Helse- og omsorgssjef i Namsos. Helse og omsorg - tjenesterapportering Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur

Transkript

1 Namsos kommune Helse- og omsorgssjef i Namsos Saksmappe: 14/ Saksbehandler: Morten Sommer Saksframlegg Helse og omsorg - tjenesterapportering Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur Rådmannens innstilling Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur tar tjenesterapporten fra helse og omsorg til orientering Hjemmel for vedtaket er: Delegasjon fra kommunestyret til OOK, pkt 2.1

2 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Tjenesterapportering Saksopplysninger Fra politisk hold er det etterspurt økt rapportering og informasjon om tjenestetilbudet i kommunens helse og omsorgstjenester. Dette ønsker rådmannen å bidra til og framlegger derfor sak til utvalget for oppvekst, omsorg og kultur som omhandler tjenesterapportering. Når det gjelder alle deltjenestene som omfattes av kommunens helse og omsorgstjenester, foreligger det på nåværende tidspunkt ikke like god datakvalitet på rapporter fra disse, samtidig som at aktiviteten og tjenesteinnholdet er forskjellig. Rådmannen vil arbeide for at flere tjenesteindikatorer kan rapporteres forløpende til politikere, slik at det framkommer en så helhetlig tilbakemelding som mulig fra dette tjenesteområdet. Her vil folkevalgtes ønsker og behov kunne styre utformingen av tjenesterapporteringen. Den tjenesterapporten som framlegges nå inneholder følgende tjenestetilbud; 1. Fastlegeordningen 2. Samhandlingsreformen 3. Helsetjenester i hjemmet 4. Helsetjenester i institusjon, dvs Namsos helsehus 1. Fastlegeordningen Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige allmennlegetjenester, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 og 3-2 første ledd. Dette innebærer at personer som ønsker det, får tilbud om plass på fastleges liste, jf. pasient- og brukerrettighetsloven 2-1c. Kommunen skal sørge for at et tilstrekkelig antall leger deltar i fastlegeordningen. Pr utgangen av februar måned er det følgende oversikt over fastlegene i kommunen og deres pasientlister.

3 Det er pasienter som er registrert til fastlegene i kommunen, og gjennomsnittlig antall pasienter som hver lege behandler er Antallet pasienter som den enkelte fastlege behandler har legen selv innflytelse over, og fastlegene i Namsos sin listelengde har gradvis gått ned. STATUS: Det er tilgjengelig fastlege for innbyggere som ønsker å bytte og/ eller hvis det er nye innbyggere som ønsker fastlege i kommunen. 2. Samhandlingsreformen Samhandling med sykehuset er en viktig del av helse og omsorgstjenestene i kommunen, og tallene som nå presenteres gjelder pr. januar mnd. Antallet pasienter som er utskrivningsklare fra sykehuset og hvor det etterspørres kommunale helse og omsorgstjenester er økende og omfanget ved starten av året er høyt. Dette er pasienter som når sykehuset melder disse utskrivningsklare, har kommunen plikt til å tilby nødvendige og forsvarlige helse og omsorgstjenester innen 24 timer. Hvis kommunen ikke kan skaffe et nødvendig og forsvarlig tjenestetilbud og pasienten blir liggende i sykehuset, inntrer en betalingsplikt for kommunen. I 15 var dette kr ,- pr. døgn Ved utskrivning av pasient fra sykehuset vil arbeidet for oss innebære bla elektronisk eller muntlig dialog og kommunikasjon med sykehuset, med pasient/pårørende, informasjon og forberedelse til mottak av pasient i avdelinger i helsehuset eller i hjemmetjenestene som skal kjenne til at pasienten kommer, framskaffe bla hjelpemiddel og evt behov for medisinskteknisk utstyr. IRIS, (Institutt for Internasjonal samfunnsforskning) har på oppdrag fra KS evaluert Samhandlingsreformens konsekvenser for det kommunale helse og omsorgstilbudet. Hovedfunnene er en unison oppfatning om at pasienter som sykehusene melder utskrivningsklare til kommunen, ofte er sykere nå, i den forstand at de har mer alvorlige, mer behandlingskrevende og/eller komplekse sykdomstilstander, enn før samhandlingsreformen. Samtidig er det flere utskrivninger fra sykehus, og økt tempo i utskrivningsprosessene. Majoriteten av utskrivningene gjelder eldre pasienter som helse og omsorgssektoren kjenner fra før fordi de er eksisterende pasienter/brukere. Nyopererte lårhalsbrudd, sår, nevrologiske Innleggelser < 3 døgn lidelser, intravenøs antibiotikabehandling, respirasjons-problematikk, Serie

4 blodtransfusjon, kreftbehandling, palliasjon (lindre og redusere symptomer hos alvorlig syke og døende pasienter) og økt multimorbiditet (flere sykdommer samtidig) er alle eksempler på nye utfordringer. Pasienter som tidligere ville ligget på sykehus til den medisinske behandlingen var avsluttet, meldes nå utskrivningsklare så snart man ser at behandlingen virker og pasienten er i bedring. De medisinske kostnadene har økt betraktelig i kommunene og bekrefter oppfatningen om at sykehusene skriver ut sykere pasienter. Omfanget av pasienter som behandles i sykehus sammenholdt med rask utskrivning har for helse og omsorgstjenestene sin del i begynnelsen av året ført til at kommunen i januar mnd også har pasienter liggende som utskrivningsklare. Dog i et omfang som Antall overliggerdøgn i sykehus ikke avviker mye fra tidligere år. STATUS: Serie Samhandling med spesialisthelsetjenesten utfordrer oss med; o Overliggerdøgn i Sykehuset Namsos o Manglende tilbud om langtids- opphold i Namsos helsehus 3. Helsetjenester i hjemmet Innbyggere i kommunen som blir pasienter i sykehuset, innlegges i økende grad fra bo og velferdssentrene. Dette ser ut til å videreføres ved inngangen i dette året. Innlagt fra Helsehus kort Helsehuslangt bo og v-senter Egen bolig Totalt Dette har sammenheng

5 med økende alder og at det oppstår flere sykdommer samtidig hos de innbyggerne som bor i sentrene. Helsepersonellet som gir tjenester i bo og velferdssentrene er de samme som også foretar hjemmebesøk til innbyggere i sine private boliger. At pasienter utskrives fra sykehus med økte behov for videre behandling og omsorg innebærer at kompetansen i hjemmetjenesten må være til stede, slik at det er trygt for pasienter å skrives ut til hjemmet eller tilbake til opphold i bo og Tildelte tjenester velferdssenter Når pasientene skal utskrives fra sykehuset, vil det for de aller fleste være aktuelt å reise tilbake til sitt eget hjem. Utskrivning til hjemmet vil for flere pasienter innebære økte behov for helse og omsorgstjenester, som er med på å forsterke presset i hjemmetjenestene. Utviklingen i hjemmetjenestene har høy oppmerksomhet, og det er her nødvendig hele tiden å vurdere forsvarligheten i tjenestetilbudet mot de tildelte ressurser som er tilgjengelige innenfor budsjettets rammer. Oppfølging av hjemmeboende med omfattende hjelpebehov, alvorlig syke og døende pasienter samt demenssyke med fare for å utsette seg eller andre for fare, er pasientgrupper som prioriteres med bruk av ekstra ressurser i hjemmetjenestene når dette er nødvendig. Strategien som er valgt innebærer å prioritere styrking av hjemmetjenestene, for å kunne medvirke til at pasienter kan bo hjemme lengre. Dette skal føre til at flere pasienter får nødvendig og forsvarlig helsehjelp i eget hjem, samtidig som at etterspørsel etter opphold i kommunenes heldøgns omsorgstilbud, bo og velferdssenter og helsehus skal reduseres. STATUS: Helsetjenestene i hjemmet utfordrer oss med: o Økte behov for tjenester i bo og velferdssentrene o Sikre kompetanse i tjenestene til hjemmeboende o Gjennomføre innovasjonstiltak som innebærer økt oppmerksomhet på mestring, hverdagsrehabilitering og etablering av primærhelseteam rundt utsatte pasienter.

6 4. Helsetjenester i institusjon, Namsos helsehus Tjenestetilbudet i Namsos helsehus har kapasitet til 9 pasienter, fordelt over følgende avdelinger; Korttidsavdeling 14 Langtidsavdeling 42 Demensavdeling 24 Avd psykisk helse 1 Innleggelser i helsehuset i begynnelsen av året har hatt følgende utvikling KØHD Innleggelser Namsos helsehus Korttidsavd Korttidsopp hold Korttidsopp hold Langtidsavd Demensavd Avd SUM jan feb Det er i inngangen av året en økt utfordring med kapasitet i langtidstilbudet i Namsos helsehus, som innebærer at pasienter blir liggende lenge i korttidsavdelingen å vente på langtidsplass. Tallene for de to første månedene i fjor var at det var 94 innleggelser mot 79 i år. Det har også tidligere vært perioder hvor tilgangen til langtidsplasser har vært mindre, men det kan registreres nå at situasjonen har lengre varighet enn hva som er vanlig. Det er flere årsaker til at tilgangen til langtidsplasser i institusjonstilbudet i kommunen varierer, så dette må påregnes å variere. Ett av de forholdene som vil påvirke dette er bla antallet pasienter som dør i helsehuset. Det kan for ordens skyld vises til at i 15 var dette antallet svært lavt i forhold til det som er vanlig, og under halvparten av antallet som døde i 14. Når det er sagt så har kapasiteten i helsehuset stor oppmerksomhet, og det følges kontinuerlig mht å vurdere tiltak. Det er dialog om dette med sykehuset, som klart gir uttrykk for at kommunen bør øke antallet plasser i helsehuset, og da med blikk på antallet pasienter som ligger utskrivningsklar i sykehuset. På nåværende tidspunkt foreligger det ingen konkrete forslag til tiltak, men administrasjonen vil så snart det er konkrete tiltak som besluttes, legge dette fram til politisk behandling. Avslutningsvis kan kommenteres at det har vært en akutt situasjon med smitte av et virus som forårsaker «omgangssyke», og av hensyn til å begrense risiko for pasientene i helsehuset, har kommuneoverlegen besluttet stengning og inntaksstopp en periode til dette er under kontroll.

7 STATUS. Helsetjenestene i helsehuset utfordrer oss med: o Tilbudet om langtidsopphold i helsehuset er for lav en periode nå.