Et bilag fra forbundsledelsen Nr 1/2013. Eli Gunhild møter Holden III 5 Flere stipendkroner 8. Praksisstudier 4. Utadvendte ambassadører

Transkript

1 Et bilag fra forbundsledelsen Nr 1/2013 Praksisstudier 4 Eli Gunhild møter Holden III 5 Flere stipendkroner 8 Utadvendte ambassadører Helsesøstrene (LaH) har jobbet med å bli mer utadvendte. Den største faglige satsingen i LaHs historie har gitt gruppen en skikkelig selvtillitsboost. Side /2013 1

2 PROSJEKT PILOT HELSESTASJON- OG SKOLEHELSETJENESTEN Helsesøster som samfunnsaktør Norsk Sykepleierforbund (NSF) har i en årrekke jobbet for offentlig godkjenning av spesialsykepleiere. Først i køen står anestesisykepleiere og helsesøstre. En av veiene mot målet for helsesøstrene, er å bli bedre samfunnsaktører. TEKST: BERIT BERG OG KRISTIN HENRIKSEN NSF og Landsgruppen av helsesøstre (LaH) startet i 2010 et prosjekt i tre norske kommuner; Sør-Varanger, Austevoll og bydel Gamle Oslo. Målet var å kartlegge, utprøve og evaluere kompetanse- og kvalitetshevende tiltak innenfor helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Det langsiktige, og overordnede målet er å oppnå en myndighetsgodkjenning av helsesøstre Fakta Hva innebærer spesialistgodkjenning for den enkelte helsesøster? Plikt og rett til faglig oppdatering Felles faglig standard mht. fagutøvelse og teamarbeid, ansvar for å utøve og utvikle faglig forsvarlig helsesøstervirksomhet Tittelbeskyttelse som spesialist. Prosjektet har kartlagt kompetansebehovet til helsesøstrene, der samfunnsaktørrollen kom dårligst ut. Det dreide seg om kjennskap til styringssystem, lovverk, kvalitet og internkontroll, kommunikasjon og påvirkning. Lokalt barneombud Dersom helsesøster skal fungere som et lokalt barneombud, må vi være tydelige samfunnsaktører, sier Astrid Grydeland Ersvik, leder av LaH. Sammen med spesialrådgiver og prosjektleder Berit Berg, har hun hatt ansvaret for prosjektet, den største faglige satsingen i LaHs historie. Prosjektet har også munnet ut i etterutdanningstilbudet «Helsesøster som samfunnsaktør», som pilotkommunene nylig testet ut. Helsesøstre fra de tre pilotkommunene er strålende fornøyd. Fra å sitte «usynlig» i en krok i kommunehuset, har helsesøstrene i Austevoll kommune blitt mer utadrettet. De er blitt synlige i lokalsamfunnet og blir følgelig mer etterspurt av både foreldre og samarbeidspartnere. Yrkesstoltheten lyser av dem. Austevoll Jeg opplever at vi gjennom prosjektet har vi fått styrke til å heve stemmen i forhold til hva vi som helsesøstre kan bidra med inn mot samhandlingsreformen i egen kommune. Tradisjonelt har gjerne ikke helsesøster hatt den høyeste røsten i tverrfaglige fora. Vi er blitt mer bevisste på vår rolle som premissleverandør for barn og unge, sier Ingunn Storebø, helsesøster i Austevoll kommune. Hun forteller at prosjektet har gjort henne tydeligere, har ført til både faglig mobilisering og tyngde. Det har rett og slett vært en selvtillitsboost, sier hun. Bydel Gamle Oslo Pilotprosjektet har beriket hel- Prosjekt pilot helsestasjon- og skolehelsetjenesten Systematisk kartlegging av helsesøstres kompetanse har avdekket at de har solid kompetanse innen deres tradisjonelle hovedvirkeområder helsestasjon og skolehelsetjenesten, men de er ikke like faglig kompetente og tydelige samfunnsaktører/premissleverandører. Videre har vi avdekket at helsesøstre har behov for økt kompetanse innen flerkulturelt arbeid. Dette tas det tak i prosjektet gjennom utvikling av et systematisk etterutdanningsprogram og modell for resertifisering. En spesialistgodkjenning for helsesøstre er viktig for å styrke pasientsikkerheten innen helsefremmende og forebyggende arbeid. 2 01/2013

3 Fornøyde helsesøstre. Bakerst: Kjersti Møllebakken, AnnLouise Gustavsson, Ingunn Storebø, Astrid Grydeland Ersvik og Berit Berg. Foto: Kristin Henriksen. sesøstertjenesten i Gamle Oslo, og styrket meg i min lederrolle. Vi har fokus på saker, løfter blikket og er mer synlige i ulike fora enn tidligere. Dette gjør at vi blir mer etterspurt, sier AnnLouise Gustavsson, enhetsleder for helsetiltak barn og unge i bydel Gamle Oslo. Kirkenes Jeg har vært mange år i tjenesten og nærmest trodd jeg var ferdig utlært. Nå har jeg fått en massiv kompetanseheving. Jeg ser tjenesten på en mer overordnet måte. Prosjektet har gjort meg tydeligere og tryggere i rollen som leder, sier Kjersti Møllebakken, fagleder på Kirkenes helsestasjon. Hva er myndighetsgodkjenning av sykepleiespesialister? Helsepersonelloven 51 åpner for spesialistgodkjenning av andre yrkesgrupper enn leger, tannleger og optikere. Helsedirektoratet vurderer en slik ordning for sykepleiere og annet helsepersonell, der helsesøstre er en aktuell gruppe. Helsesøster er den eneste profesjonen som har en videreutdanning spesifikt rettet mot målgruppen barn og unge 0-20 år, i forhold til fagområdet helsefremmende og forebyggende arbeid. Denne spesialkompetansen bør godkjennes av myndighetene for å sikre kvaliteten på det arbeidet som utføres av helsesøstre, og som norske kommuner er forpliktet til å tilby sine barn og ungdommer og deres foreldre. Hensikten med myndighetsgodkjenning er å gi samfunnet en garanti for at en myndighetsgodkjent helsesøster innehar de kunnskaper, ferdigheter og holdninger som myndighetene til en hver tid anser som påkrevd: Sikre befolkningen rett til forsvarlige og trygge forebyggende og helsefremmende helsetjenester. Bidra til at befolkningen har tillit til helsepersonell og helsetjenesten. Gjennom kvalifikasjonskrav og kontroll med yrkesutøvelsen, gi helsemyndighetene et redskap til å sikre kvalitet på helsetjenestene. Gi arbeidsgiver et redskap til å sikre nødvendig og oppdatert kompetanse hos helsesøster. Sikre helsesøsters plikt og rett til faglig oppdatering. 01/2013 3

4 UTDANNING Karen K. Bjøro (stående, bak) møter Unios medlemsforbund for innspill til Samspillsrådet. Helt til venstre sitter leder av NSF Student, Kine Bentzen. Vil lovfeste plikt til praksisplasser Sykepleierforbundet ønsker at kommunene skal forpliktes til å ta imot studenter i sykepleiepraksis. Dette har 2. nestleder Karen Bjøro spilt inn i det nyoppnevnte Samspillsrådet. TEKST OG FOTO: KRISTIN HENRIKSEN Regjeringen la i februar i år fram stortingsmeldingen «Utdanning for velferd Samspill i Praksis», som omhandler utdanning og forskning innenfor helse- og velferdsområdet. Som et ledd i oppfølging av meldingen, har Kunnskapsdepartementet opprettet en høynivågruppe, kalt Samspillsrådet. Samspillsmeldingen skal sikre kvalitet og relevans i velferdsutdanningene for å styrke kompetansen og kvaliteten i velferdstjenestene. God dialog mellom utdanningene, forskningsinstitusjonene og arbeidslivet er nødvendig for å utvikle relevant kompetanse. Samspillsrådets sammensetning gjenspeiler dette partnerskapet. NSF representerer Unio har fått med en representant, og som hovedorganisasjonens største forbund for helsepersonell, er det NSF som representerer Unio i rådet. De andre medlemmene er ekspedisjonssjefene fra Kommunaldepartementet, Arbeidsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. I tillegger det representanter fra universitet, fylkeskommune, helseforetak, KS, LO, NAV, Spekter og studentorganisasjon. Praksisstudier: kvalitet, relevans og rammebetingelser, var temaet på det første møtet i januar. Stortingsmeldingen konkluderte med at det er behov for å se nærmere på organiseringen og innholdet i praksisstudiene samt rammebetingelsene for praksis, sier Karen Bjøro, som la frem Unio og NSFs syn på dette. Vi mener at det må lovfestes at kommunehelsetjenesten må ta imot studenter for praksis, sier Bjøro. I dag er plikten til å ta imot studenter ulik på tvers av velferdsområdet. I spesialisthelsetjenesten er for eksempel denne plikten lovfestet. Kommunehelsetjenesten skal i dag medvirke til praksis. En lovfesting må følges av forpliktende samarbeidsavtaler mellom høgskoler/universitet og den enkelte kommune/sykehus, mener Bjøro. Finansiering Unio har også spilt inn at det er behov for endringer i finansieringen av praksisstudiene. Prinsippet må være at midlene følger oppgaven, og siden det er høgskolene og universitetene som har det overordnede ansvaret for praksis, så bør nok midlene tilføres dem. Det er også viktig at midlene til praksisstudiene synliggjøres i budsjettene og regnskapene til utdanningsinstitusjonene, som da må bruke midlene til å skaffe kvalifiserte veiledere til studentene, argumenterer Bjøro. Omfattende endringer Regjeringen skriver følgende om oppfølgingen av Velferdsmeldingen: Regjeringen satser bredt på utvikling av helse- og velferdstjenestene. For et fortsatt bærekraftig system, der pasienter og brukere møter kvalitativt gode og trygge tjenester på en effektiv og omsorgsfull måte, er det nødvendig med omfattende endringer i tjenestenes organisering. Utdanningene skal være attraktive, innovative og krevende. De skal holde gjennomgående høy kvalitet og bygge på forskning og erfaringsbasert kunnskap. Helse- og velferdstjenestenes behov for kunnskap og kompetanse skal være utgangspunktet for utformingen av utdanningene. Forskningen skal være praksisnær og av høy kvalitet slik at den bidrar til kvalitetsutvikling av både utdanningene og yrkesutøvelsen. 4 01/2013

5 ELI GUNHILD MØTER HOLDEN III Frontfagsmodellen og likelønn Forbundsleder Eli Gunhild By i Sykepleierforbundet mener at det nyoppnevnte Holden III-utvalget må vurdere hvordan frontfagsmodellen skal bidra til likelønn. I møte med professor Steinar Holden på Unios tariffkonferanse, ville By vite hvilke tanker utvalgslederen gjør seg om dette. TEKST OG FOTO: KRISTIN HENRIKSEN Fortsatt er det slik at kvinners lønn er 85 prosent av menns. Likelønnskommisjonen har slått fast at hovedårsaken til dette lønnsgapet i Norge skyldes det kjønnsdelte arbeidsmarkedet og den systematisk lavere verdsetting av arbeid som hovedsakelig utføres av kvinner. Kommisjonen slo også fast at systemet for lønnsdannelse herunder frontfagsmodellen i beste fall opprettholder lønnsforskjellene. Da regjeringen før jul satte ned et utvalg som skal se nærmere på lønnsdannelsen i Norge, Holden III, var bestillingen at frontfagsmodellen skal videreføres. NSF-lederen spurte derfor Steinar Holden hvordan vi skal oppnå likelønn. Kritisk til frontfagsmodellen Hvordan tenker du deg at frontfagsmodellen, som ikke har vært i stand til å sikre norske kvinner mot strukturell diskriminering, skal kunne være en legitim modell for lønnsdannelse i framtida? En modell som sikrer oppslutning fra arbeidstakerne og deres organisasjoner, spurte By. Det er ikke frontfagsmodellen som har skylda for forskjellene mellom kvinner og menn når det gjelder lønn, sa Holden. Han mener at modellen er fleksibel og at den ikke disfavoriserer enkelte arbeidsgrupper til fordel for andre. By jublet ikke over svaret. Likelønnsutfordringer Hvorfor var du ikke enig i svaret fra Holden? Eli Gunhild By mener at frontfagsmodellen ikke tar høyde for at offentlig sektor er kvinnedominert. Her i samtale med Steinar Holden i midten og Unio-leder Anders Folkestad til venstre. Frontfagsmodellen tar ikke høyde for at offentlig sektor er så kvinnedominert. Det vil ta hundre år og vel så det for å oppnå likelønn dersom man skal forholde seg til de rammene som ligger i dagens fortolkning av frontfaget. Dersom Holden III ikke sier noe om hvordan det er mulig å følge frontfaget samtidig som en kan nærme seg likelønn, vil ikke frontfagsmodellen ha nødvendig legitimitet. Vi kan ikke ha en modell for lønnsdannelse i dette landet som ikke gjør det mulig å løse likelønnsutfordringene, sier By. Frontfagsmodellen Holden III Har Ledes lang tradisjon av professor i Norge. Steinar Holden. Konkurranseutsatte Utgangspunktet er at næringer frontfags- har tarifforhandlinger modellen skal videreføres. først, og legger føringer Består for blant de annet oppgjørene av eksperter der virksomhetene organisasjonene ikke er konkurranseutsatt. i arbeidslivet, fra deriblant Unio. Skal se på erfaringer med lønnsdannelsen gjennom de 12 årene som er gått siden handlingsregelen og inflasjonsmålet for pengepolitikken ble innført. Skal drøfte makroøkonomiske utviklingstrekk som kan skape utfordringer for norsk økonomi og lønnsdannelsen framover. 01/2013 5

6 VIKARBYRÅDIREKTIVET Innleide sikres lønns- og arbeidsvilkår Vikarbyrådirektivet (Europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/104/EF om vikararbeid) ble vedtatt i 2008, og fristen for EU-landene til å gjennomføre direktivet var 5. desember Stortinget vedtok 12. juni 2012 lovendringer for å gjennomføre direktivet i Norge. TEKST: OSKAR NILSSEN, ADVOKAT Det ble vedtatt endringer i arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven, samt en mindre endring i ferieloven. Lovendringene innebærer i hovedsak at innleide arbeidstakere skal sikres lønns- og arbeidsvilkår som om de er direkte ansatt i innleievirksomheten. Likebehandling Likebehandlingen skal etter loven skje med hensyn til arbeidstid, overtid, pauser og hvileperioder, ferie, fridager, lønn og utgiftsdekning. Det er bemanningsforetaket (utleier) som skal sørge for at de utleide får den likebehandling de har krav på. Det innføres samtidig en plikt for innleier til å gi de opplysninger som er nødvendige for at bemanningsbyrået skal kunne oppfylle kravet om likebehandling, jfr. arbeidsmiljøloven ny b første ledd. I tillegg til den likebehandlingen som skal skje etter loven, er det blant annet i tariffområdet KS og staten, avtalt at den innleide skal sikres lønns- og arbeidsvilkår i samsvar med hovedtariffavtalens fellesbestemmelser og lønnsbestemmelser. Hvilke lønns- og arbeidsvilkår den innleide har krav på, vil avhenge av hva arbeidstaker ville fått ved ansettelse hos innleier. Når dette skal fastsettes, vil lover/forskrifter, tariffavtaler, retningslinjer i den enkelte virksomhet måtte legges til grunn. Arbeidstid Et sentralt punkt i forbindelse med innleie vil ofte være arbeidstiden. Den innleide skal etter arbeidsmiljøloven a første ledd, bokstav a, likebehandles med hensyn til arbeidstidens lengde og plassering. Dette innebærer at den innleide samlet sett ikke skal ha lengre arbeidstid enn det vedkommende ville fått ved ansettelse hos innleier. Videre vil likebehandling av arbeidstidens plassering bety at innleid arbeidstaker skal ha de samme vilkårene når det gjelder tidspunktet for utførelsen av arbeidet som vedkommende ville hatt dersom han eller hun var ansatt direkte hos innleier. Prinsippet om likebehandling vil også medføre at de arbeidstidsordningene som måtte være avtalt i den enkelte virksomhet, gjennomsnittsberegning av arbeidstiden, forkortet hviletid med videre, også vil gjelde for den innleide i den utstrekning den innleide vil blitt omfattet av arbeidstidsordningene ved direkte ansettelse i virksomheten. Kravet til likebehandling omfatter ikke innleievirksomhetens pensjonsordning. Tillitsvalgte Når tillitsvalgte hos innleier ber om det, skal innleier dokumentere hvilke lønns- og arbeidsvilkår som er avtalt mellom innleid arbeidstaker og dennes arbeidsgiver. Det er kun lokale tillitsvalgte, det vil si tillitsvalgte som er ansatt i innleievirksomheten, som har innsynsrett etter bestemmelsen. Mer om vikarbyrådirektivet finner du på Arbeidsdepartementets hjemmeside. 6 01/2013

7 STATSBUDSJETTET 2014 Krever lovfestet rett til hele stillinger Retten til heltid må lovfestes, og det må satses langt mer på rekruttering, fagutdanning og bedre lønns- og arbeidsforhold. Dette mener Norsk Sykepleierforbund (NSF) i sine krav til statsbudsjettet for tekst: TONE STIDAHL I et brev til helse- og omsorgsministeren, arbeidsministeren og barne-, likestillings- og inkluderingsministeren går NSF gjennom sine synspunkter og krav. Forbundet peker blant annet på at mangelen på kompetanse og personell i stor grad har blitt løst gjennom import av helsepersonell fra utlandet. NSF mener dette er en svært korttenkt løsning, og at Norge på denne måten bidrar til å tømme fattige land for helsepersonell. For å rekruttere nok kompetanse, mener forbundet det heller må satses på rekruttering og fagutdanning. Arbeidsgiver må i større grad etablere og utlyse hele og faste stillinger, sørge for god bemanning og bedre lønns- og arbeidsforhold, slik at unge også i fremtiden vil velge utdanning og yrke innen helseog omsorgstjenesten. NSF mener at det i 2014 må utarbeides en plan for hvordan det offentlige skal dekke behovet for spesialsykepleiere, og at det settes av tilstrekkelige ressurser til å gjennomføre videreutdanninger av god kvalitet, inkludert gode praksisstudier. Sykepleiere som tar spesialutdanning, bør få full lønn under utdanningen. NSF ber om at offentlig sektor sikres budsjetter og rammer for lønnsoppgjørene som gjør det mulig å løse likelønnsutfordringene. Rett til hele stillinger NSF krever at retten til heltid må lovfestes, og at arbeidet i helsesektoren organiseres rundt hele stillinger, uten at ansatte påtvinges økt helgebelastning. Forbundet mener også at det må iverksettes forskning på hvordan manglende likestilling i samfunn, arbeidsliv og familie påvirker kvinners arbeidshelse og sykefravær. NSF understreker behovet for en nasjonal satsing på IKT og ehelse, og krever blant annet at det settes av tilstrekkelige ressurser til å tilrettelegge for en god og rasjonell bruk av elektronisk pasientjournal. Helsestasjon Forbundet er også opptatt av helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og viser til at flere stortingsmeldinger har avdekket at det er svært viktig å styrke «Sykepleiere som tar spesialutdanning, bør få full lønn under utdanningen.» Forbundsleder Eli Gunhild By denne tjenesten. Dette vil forebygge psykiske lidelser, rus og kostholdsproblemer, og utjevne sosiale ulikheter innen helse. NSF mener at det bør etableres en forpliktende opptrappingsplan for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, med øremerkede midler. Som en del av denne planen mener Sykepleierforbundet at det bør settes av 200 milli-oner kroner til formålet i Eli Gunhild By har flere krav til helseminister Jonas Gahr Støre for statsbudsjettet Foto: Marianne Otterdahl-Jensen. Jordmortjenesten Jordmortjenesten må gis rammebetingelser til å følge opp forutsetningene for en helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg, i tråd med intensjonene i stortingsmelding nr. 12 «En gledelig begivenhet» og i stortingsmelding nr. 47 «Samhandlingsreformen». 01/2013 7

8 STIPEND Utgiver: Norsk Sykepleierforbund Ansvarlig redaktør: Eli Gunhild By Redaktør: Kristin Henriksen Redaksjonen: Berit Berg, Kirsten Aunaas, Kari Tangen, Kristin Simonsen Holter og Arvid Libak Layout: Hilde Rebård Evensen og Monica Hilsen, Sykepleien Trykk: Color Print A/S Har du tips, ros, spørsmål eller kritikk? Send en e-post til STYREMEDLEMMET 2,4 millioner ekstra stipendkroner NAVN: Kai Øivind Brenden ALDER: 36 STILLING: Foretakstillitsvalgt Akershus universitetssykehus (Ahus) POSISJON I NSF: Nestleder i Akershus og forbundsstyremedlem tekst: LISE FÆREVAAG NSF har tre typer stipend for medlemmer. Stipendene har svært mange søkere og særlig NSFs kurs- og konferansestøtte og videreutdanning- og mastergradstipendene er populære. Dessverre har vi hatt langt flere søkere enn vi har hatt midler til å dele ut. Dette er det nå tatt konsekvensen av og stipendmidlene er økt med totalt kr 2,4 millioner kroner fra i år. NSF har nå kr 7,6 millioner i stipendmidler. Kurs- og konferansestøtte har tildeling fem ganger i året, og hver tildeling er for de to-tre påfølgende månedene. Støtten er ment som et tilskudd til et ønsket fagarrangement, og hver søker kan maks få 3000 kroner. Vi ser en økende tendens til at sykepleiere reiser på internasjonale kongresser og konferanser med faglige presentasjoner. Dette synes NSF er flott og viser det ved å gi støtte på inntil 6000 kroner for slik deltagelse. Videreutdanning har alltid blitt prioritert i NSFs stipendsatsning. Nå kan de som tar relevante videreutdanninger på 60 studiepoeng eller mer søke stipend. De som tar lengst utdanning/ mastergrad får mest. Stipendet gis som en engangsstønad, og er å regne som et tilskudd, ikke erstatning for lønn. I fjor hadde NSF over 2000 relevante søkere til stipendet, så sykepleiere er ivrige studenter. I 2013 er potten for tildeling doblet, så nå vil flere medlemmer få stipend til sin utdanning. NSFs forskerstipend er for sykepleiere i forskerutdanning. NSF har tradisjon for å bidra økonomisk til at fag og forskning innen sykepleie utvikler seg i Norge. Mange av de som nå er anerkjente forskere innen faget har tidlig i sin utdanning blitt støttet av NSF. Nå støttes primært forskning som er i tråd med gitte strategiske satsningsområder. Søker må ha tilknytning til et forskningsmiljø, og ha kompetente veiledere. Les mer om stipendet og kriterier på medlemskap/fordeler/stipend. AKKURAT NÅ BRENNER JEG FOR: Jeg er særlig opptatt av kvalitet- og pasientsikkerhetsmeldingen. Dette sett i lys av prosessene i hovedstadsområdet med endringer i sykehusene, og samhandlingsreformen med store konsekvenser for både kommuner og sykehus. Det skrives om at kvalitet og pasientsikkerhet skal være i fokus. Jeg er usikker på om våre medlemmer opplever dette som et fokusområde i de pågående omstillingene. Økonomi oppleves derimot veldig tydelig kommunisert som viktig. Omstillingene i helsevesenet er ment å bidra til mer kompetanse og kvalitet, samtidig fremmes stadig mer profesjonsnøytralitet i lovverket og i organiseringen av helsetjenesten. Dette kan være en trussel, men kanskje innebærer det også muligheter for sykepleietjenesten. I hverdagen er det særlig situasjonen i hovedstadsområdet og da spesielt Ahus som opptar meg. Kravet fra Helse- og omsorgsdepartementet og Helse Sør-Øst er fortsatt økt effektivitet og store økonomiske innsparinger. Få er uenige om at helsetjenester skal være effektive men spørsmålet er hvordan man på en konstruktiv og god måte skal effektivisere omsorg. Det er nødvendig at fagene gis sin rettmessige plass og blir tatt på alvor igjen i slike prosesser! Kontaktinfo: TELEFON: E-POST: kai.oivind.brenden@ahus.no FORBUNDSSTYREMEDLEM: siden november /2013