NSFPolitikk. Profesjonskampen. Lisbeth og Facebook 5 Ny studentleder 6 ICN-kongressen 7

Transkript

1 Et bilag fra forbundsledelsen Nr 1/2011 NSFPolitikk Lisbeth og Facebook 5 Ny studentleder 6 ICN-kongressen 7 Profesjonskampen To nye lover er i anmarsj; helse- og omsorgslov og folkehelselov. Felles for begge er at de er profesjonsnøytrale. Kun leger er nevnt spesifikt. Dette bekymrer NSF som jobber hardt for å bevare «sykepleier»-tittelen. Side 2 3

2 HELSELOVGIVNING Kritisk til nye lovforslag NSF er ikke fornøyd med at regjeringens to nye lovforslag; kommunale helseog omsorgstjenester og folkehelselov, er fullstendig blottet for sykepleieprofesjoner. TEKST: KRISTIN HENRIKSEN FOTO: ANN-ELIN WANG Bortsett fra legene, så er Helse- og omsorgsdepartementets (HOD) to nye lovforslag; kommunale helse- og omsorgstjener (helse- og omsorgslov) og folkehelselov profesjonsnøytrale. Dette liker ikke forbundsleder Lisbeth Normann i Norsk Sykepleierforbund. Det er både overraskende og oppsiktsvekkende at man ikke stiller konkrete krav til fagkompetanse når man vet hvor lite tilfredsstillende behandling enkelte pasientgrupper får i dag. Det er særlig pleiebehovet mange ikke får dekket, og det gjelder spesielt de sykeste gamle, sier Lisbeth Normann. NSF er redd for at kommunene i økonomiske pressede situasjoner velger bort kompetanse i helsevesenet. Da er jeg redd pasientene ikke vil få et godt nok tilbud, sier NSF-lederen. Forskjeller i pasienttilbudet Dersom det ikke stilles krav til kommunene om organisering og faglig kompetanse i tjenestene vil dette kunne føre til store forskjeller i pasienttilbudet i de ulike kommunene. Dette vil igjen kunne gi store sosiale forskjeller i helsetilbudet, sier Normann. NSF arbeider med grundige høringssvar til begge lovforslagene, men mener Lisbeth Normann er alt annet enn fornøyd med de nye lovforslagene på helseområdet. Det er spesielt at sykepleiekompetanse er fraværende NSF reagerer på, og hun håper sykepleierne er innlemmet i loven når den til slutt vedtas i Stortinget. at det er mangelen på profesjonsbeskrivelser som er det mest graverende. Tre blir to De nye lovene vil erstatte dagens tre lover; sosialtjenestelov, kommunehelsetjenestelov og folkehelselov. Sammen med forslag til ny helse- og omsorgsplan, skal de blant annet bidra til å sette Samhandlingsreformen ut i livet. HOD ønsker en mer sammenhengende helsetjeneste, økt fokus på forebyggende arbeid og bedre helsetjenester «der folk bor». 2 NSFPolitikk NSFPolitikk1/2011

3 Helsesøstrene reagerer Landsgruppen av helsesøstre NSF (LaH) er også bekymret for profesjonsnøytraliteten i de nye lovene. Vi er fornøyd med at forslaget til helseog omsorgslov spesifikt omtaler helsestasjon- og skolehelsetjenesten. Men vi er i tvil om Samhandlingsreformens intensjon om å redusere sosiale helseforskjeller, og sikre befolkningen et likeverdig helsetjenestetilbud innfris med dette lovforslaget, sier leder for LaH, Astrid Grydeland Ersvik. Helsesøstrenes mening er spilt inn i det samlede høringssvaret til NSF. Dersom de politiske intensjonene for utvikling av folkehelsearbeid, helsefremmede og forebyggende arbeid skal lykkes, er helsesøstrenes kompetanse viktigere enn noen gang, sier Grydeland Ersvik. LaHs største bekymring med forslaget til ny helse- og omsorgslov er, i likhet med resten av NSF, den foreslåtte profesjonsnøytraliteten. Et godt tverrfaglig system består av kompetente enkeltprofesjoner. Her ser man ut til å tro at det ikke er nødvendig å sikre fagspesifikk kompetanse gjennom lover og forskrifter. Etter vår mening er ikke brukerne tjent med at det faglige svekkes, sier Grydeland Ersvik. Leder for helsesøstrene i NSF, Astrid Grydeland Ersvik, tviler på om man med lovforslaget vil kunne redusere sosiale helseforskjeller. Helse- og omsorgsloven er utformet slik at den harmonerer med regelverket i spesialisthelsetjenesten, blant annet brukes det funksjonskrav i stedet for organisatoriske krav og profesjonsangivelser. HOD ønsker med dette å tydeliggjøre kommunenes overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenestene, uten at kommunene samtidig pålegges bestemte måter å organisere tjenestene på, eller bruk av bestemte profesjonsgrupper. Forbundslederen i NSF mener at den fagspesifikke kompetansen som utøves av andre enn leger må sikres gjennom et tydelig lovverk, og er kritisk til at forskrift om lovbestemt sykepleietjeneste i kommunens helsetjeneste ikke er tenkt videreført. Folkehelselov Når det gjelder forslag til ny folkehelselov er også her sykepleietjenesten utelatt til fordel for en profesjonsnøytral beskrivelse. Sykepleiekompetanse er ikke bare utydeliggjort, den er helt fraværende. Vi frykter at dette betyr en nedtoning av behovet for høy faglig kompetanse for sykepleie og andre helsefag, og en forringelse av tjenestetilbudet til kommunenes innbyggere, sier Normann. Normann påpeker at loven må tydeliggjøre behovet for fagspesifikk kompetanse dersom man ønsker at de tverrfaglige teamene skal fungere slik lovforslaget legger opp til. NSFPolitikk 1/2011 3

4 KVALITETSINDIKATORER Målbar kvalitet i sykepleietjenesten I dagens helsetjeneste blir sykepleie ofte sett på mer som en kostnad enn noe som kan knyttes til verdiskapning. En av grunnene er at det nesten ikke finnes nasjonale indikatorer som knyttes til resultatet av det arbeidet sykepleierne utfører. NSF arbeider derfor med å styrke bruken av kvalitetsindikatorer i helsetjenesten. TEKST: KRISTIN HENRIKSEN FOTO: NSF-STUDENT Både internasjonalt og nasjonalt er det en økende oppmerksomhet på kvalitetsindikatorer i helsetjenesten. Norsk Sykepleierforbund har gjennom flere Når dagens studenter blir morgendagens sykepleiere, vil det være fordelaktig for både disse studentene, pasientene og samfunnet dersom det innføres sykepleiesensitive indikatorer, mener Norsk Sykepleierforbund. tiår jobbet med kvalitet og kvalitetsforbedring i sykepleietjenesten, og har flere prosjekt gående i forhold til dette. Et prosjekt med Sykepleiernes Samarbeid i Norden (SNN) har blant annet munnet ut i anbefalinger om felles kvalitetsindikatorer innen områdene ernæring, smerter, trykksår, pasientfall og bemanning. Definisjonen En kvalitetsindikator er et «indirekte mål på kvalitet innen et område» og er en av flere metoder som benyttes for å overvåke og dokumentere kvalitet i helsetjenesten. Med stadige krav til å redusere utgifter, opplever mange i sykepleietjenesten et økende antall pasienter per ansatt, og at tiden til fagutvikling og forskning reduseres. Samtidig etterspør ansatte kvalitetskrav til det arbeidet de skal utføre og hvilke muligheter de har til å oppfylle disse kravene. Befolkningen krever også informasjon om hvilken helsetjeneste de får og hvilken kvalitet de kan forvente. Undersøkelser i kommunehelsetjenesten har vist at uklarheter rundt kvalitet medfører at det ikke er definerte bemanningskrav og ikke spesifisert hvilken kompetanse som kreves for å arbeide i helse- og omsorgstjenesten. Alvorlig Disse observasjonene er det grunn til å ta alvorlig. Spesielt siden det i dag er problemer med å rekruttere kvalifisert helsepersonell til denne sektoren, samtidig som et økende antall eldre, både syke og friske, har behov for tjenestene våre, sier forbundsleder Lisbeth Normann. Hun mener dette er spesielt alvorlig siden et «helhetlige pasientforløp» i større grad vil bli felles referanse innen helse- og omsorgstjenesten, og at kommunene i fremtiden skal utføre mer av den tjenesten sykehusene har ansvaret for i dag. Det finnes heller ikke nasjonale, regionale eller lokale felles indikatorer i spesialisthelsetjenesten, og dermed ingen direkte kobling mellom bemanning, kompetanse og pasientresultater. Verdiskaping Ved å måle kvalitet ved hjelp av indikatorer kan sykepleie knyttes til verdiskapning i form av helsegevinst for pasientene, og samtidig være en faktor som beskytter pasienter mot skade eller komplikasjoner, sier Normann. For NSF vil arbeidet med kvalitetsindikatorer være viktig redskap overfor politikere og beslutningstakere i både kommune- og spesialisthelsetjenesten i diskusjoner om kvalitet, bemanning og kompetanse. Med Samhandlingsreformen vil NSF ha en mulighet til å være pådriver i arbeidet med å legge til rette for et kvalitativt og kostnadseffektiv helsevesen, mener NSF-lederen. 4 NSFPolitikk 1/2011

5 LISBETH MØTER MEDLEMMER PÅ FACEBOOK «Hvorfor bruker NSF ressurser i Afrika?» NSF er aktive på sosiale medier. Like før jul stilte derfor forbundsleder Lisbeth Normann opp til nettmøte med medlemmer på Facebook. Spørsmålene varierte fra likelønn og til NSFs bistandsengasjement. TEKST OG FOTO: KRISTIN HENRIKSEN NSF er til stede for medlemmene, og når undersøkelser viser at 60 prosent av sykepleierne er aktive på Facebook, bør også vi som forbund være tilgjengelig på dette mediet, sier Lisbeth Normann, mens hun hamrer på tastaturet for å besvare medlemmene ute i cyberspace. Ett av spørsmålene hun fikk var om ikke Norsk Sykepleierforbund som arbeidstakerorganisasjon biter over for mye når vi engasjerer oss i andre ting enn lønnsforhandlinger og konflikter: Hvorfor Afrika? «Det er vel og bra å drive veldedighet i Afrika, hjelpe sykepleierorganisasjoner i andre land, bli Miljøfyrtårn og så videre. Men medlemmer flest er med for å ha en sterk organisasjon i ryggen i lønnsforhandlinger og konflikter» skriver blant annet Therese Heggedal. Jeg synes det er veldig fint at medlemmene gjennom slike spørsmål viser at de faktisk følger med på, og har mening om, hva vi bruker tid og ressurser på. Våre prosjekter i Afrika er finansiert gjennom Norad, og vi bidrar med viktig kompetanse til organisasjonsutvikling i land der både sykepleiere og innbyggere har det langt verre enn oss. Bistandsprosjektene er vedtatt av landsmøtet og sånn sett bestemt av medlemmene. En så stor organisasjon som NSF må gå foran på flere områder i samfunnet og vise at vi tar ansvar, sier Normann. «Takk for flott svar på spørsmålet. Er stolt av NSF sitt engasjement rundt om i verden. Vi lever i et fantastisk godt land med Lisbeth Normann satte pris på den direkte kontakten hun fikk med medlemmene da hun svarte på spørsmål på Facebook. demokratiske rettigheter og muligheter», skriver Marianne Sulesund i en kommentar. Nye muligheter Facebook gir oss en unik mulighet til å lufte spørsmål og ta pulsen på medlemmene, sier Normann videre. Flere av de som sendte spørsmål til forbundslederen, ønsket svar på et spesifikt forhandlingsspørsmål, slik som Svein Erik Nilsson: «Skal i mekling på grunn av brudd i kapittel sykepleiere i Skedsmo kommune. Har du noen gode likelønnsargumenter jeg kan ta med i siste liten?» Det var et morsomt spørsmål å få, og jeg likte å kunne bistå der og da, sier NSF-lederen. Svaret hennes lød som følger: «Sykepleierkompetanse er en mangelvare i kommunene. Pasientenes sammensatte behov og fremtidige utfordringer med Samhandlingsreformen gjør det helt nødvendig å beholde og rekruttere sykepleiere. Hvis ikke lønnsnivået heves slik at den kvinnedominerte offentlige sektoren blir verdsatt, vil ikke kommunene lykkes med å rekruttere og beholde sykepleiere. Pasientene vil få et faglig dårligere tilbud og utviklingen i helsetjenesten stopper opp.» «Sykepleier»-tittelen Elin Amundsen er bekymret over faget siden sykepleiere ofte unnlater å bruke tittelen «sykepleier» når de eksempelvis underskriver rapporter: «Jeg oppfordrer forbundet til å ta tak i dette før alt blir en eneste stor «helsearbeidergruppe» hvor ingen kan se at det er skrevet eller vurdert av en sykepleier.» At vår profesjon blir usynliggjort, opptar både meg og resten av NSF, forteller Normann. Elin fikk derfor følgende svar: «Dette er jeg helt enig med deg i. Det er veldig viktig at særlig sykepleierledere er bevisste på bruk av sykepleier i tittel, slik at vi unngår nøytrale titler som «enhetsleder». Vi jobber mot en villet politikk fra myndighetene som legger opp til profesjonsnøytralitet, som i den nye helse- og omsorgsloven.» Dette var spennende. Takk til alle som sendte inn spørsmål. Det var morsomt og interessant på en så direkte måte å få et innblikk i hva medlemmene er opptatt av, sa NSF-lederen etter at hun hadde logget seg av Facebook. Les spørsmålene og svarene på facebook.com/sykepleierforbundetn hun NSFPolitikk 1/2011 5

6 NSF STUDENT Studentleder med bratt læringskurve Etter å ha vært nestleder i et halvt år, rykker Kristine Katrud (25) oppover i hierarkiet og er nå leder av alle studentmedlemmene i NSF. TEKST OG FOTO: KRISTIN HENRIKSEN I juni ble hun valgt som nestleder av landets nest største studentorganisasjon, og nå leder hun den. Katrud overtar som studentleder fordi den sittende lederen, Bård Nylund, takker av etter halvannet år og tiltrer ledervervet i LLH - Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Bård har gjort en kjempebra jobb og jeg har lært mye av ham, sier Katrud. «Alle» er medlem For Kristine Katrud har læringskurven vært bratt, men det er en heltent studentleder som tar fatt på nye og spennende oppgaver som øverste representant for nesten alle sykepleierstudentene i landet. Med sine medlemmer er NSF Student landets nest største studentorganisasjon. 88,2 prosent av alle sykepleierstudentene er medlem. Dette er spesielt både i norsk, nordisk og europeisk målestokk og gir oss en unik posisjon til å være med og påvirke, sier Katrud. Det er også positivt at studentorganisasjonen er en integrert del av Norsk Sykepleierforbund. Siden vi er en del av NSF får vi tilgang til mye kunnskap, og en del åpne dører som ellers ville ha vært lukket, sier hun. Hvorfor melder nesten alle studentene seg inn i NSF? Det er nok flere grunner. Én handler om yrkesidentiteten. I motsetning til andre utdanninger, vet alle at de skal bli Kristine Katrud vil det neste året regjere kontoret til NSF Student. 1. januar tok hun over vervet etter Bård Nylund, som trakk seg til fordel for en annen jobb. sykepleiere og søker seg mot NSF. Forbundet er også veldig synlig overfor studentene og vi hører mye positivt om NSF når vi er i praksis. En annen viktig årsak til at vi rekrutterer medlemmer er medlemsfordelene, sier Katrud. Krevende tid Hun tror det neste halve året frem til neste valg vil bli både utfordrende og spennende. Jeg gleder meg og er heldig som både får være nestleder og leder i løpet av min periode som studentrepresentant, sier hun. For i motsetning til sin forgjenger som tidlig bestemte seg for å stille til gjenvalg etter ett friår fra studiene, er ikke Katrud sikker på om hun vil gå på et nytt år. Dette halvåret har gitt meg mye, og det neste vil sikkert også gjøre det. Men jeg gleder meg virkelig til å bli sykepleier og tror jeg både vil bli en bra sykepleier og at jeg vil trives i yrket. Før hun kommer så langt, er det mye hun skal utrette som leder i NSF Student. Det er mange utfordringer å ta fatt på. Da jeg først engasjerte meg i studentpolitikken var det fordi jeg så at sykepleierutdanningene var så forskjellige på de ulike høgskolene, til tross for at rammeplanen er den samme. Dette er urettferdig, og som tillitsvalgt vil har jeg mulighet til å si min mening om dette. Noe av det viktigste NSF Student gjør er å si i fra til myndigheter og utdanninger om hvordan studentene har det og hva de ønsker. Det er studentene som kjenner på kroppen hvordan studiet er, hva som er bra og hva som er dårlig, og dette må vi i NSF Student formidle videre. 6 NSFPolitikk 1/2011

7 INTERNASJONALT NSF sterkt representert på ICN Norsk Sykepleierforbund har fått akseptert flere innlegg (abstract) på kongressen til International Council of Nurses (ICN) på Malta i mai. Forbundet er blant annet bedt om å holde et av hovedinnleggene i sesjonen om internasjonal klassifisering av sykepleiepraksis. Under ICN-kongressen på Malta vil Kathryn Mølstad (innfelt under) legge frem en studie som omhandler legemiddelhåndtering hos eldre pasienter som bor hjemme. TEKST: KRISTIN HENRIKSEN FOTO: ANN-ELIN WANG Det er klart det er en ære å bli spurt om å være innleder på en av hovedsesjonene, sier seniorrådgiver Kathryn Mølstad ved fagpolitisk avdeling i NSF. Hun skal holde et foredrag rundt temaet ehelse-politikk og praksis med henblikk på internasjonal klassifisering av sykepleiepraksis (International Classification for Nursing Practice ICPN). ICN-kongressen er et av de største faglige arrangementene for sykepleiere med over 5000 deltakere på fjorårets kongress som var i Durban i Sør-Afrika. Det har alltid vært representanter fra Norge, men det er første gang NSF er representert med flere abstract. Mølstads skal i en annen sesjon også snakke om legemiddelhåndtering hos hjemmeboende eldre og bruk av ICPN. Dette innlegget har tittelen: «Integrating evidence into nursing practice using a standard nursing terminology». I studien har Mølstad og medarbeidere laget et kartleggingsinstrument der man har sett på risikoområder i forhold til medisinering av hjemmeboende eldre. For NSF er det viktig at Norge er representert med innlegg og abstracts i internasjonal sammenheng. Mange av våre medlemmer får ikke midler til å reise på slike konferanser, og da er det ekstra viktig at NSF påtar seg rollen med å sette norske sykepleieres faglige bidrag på den internasjonale agendaen. Samtidig er slike internasjonale konferanser en viktig arena for å skape nettverk og til å holde organisasjonen oppdatert på faglige nyheter, sier forbundsleder Lisbeth Normann. Tre abstract fra NSF er antatt, i tillegg til Mølstads hovedinnlegg. Tre er fortsatt til vurdering. Likelønn Et av de allerede godkjente er «Increasing the value of Nurses» som handler om likelønn. Her har NSF tatt utgangspunkt i den historiske lønnsforskjellen mellom kvinner og menn i Norge. Kvinner tjener 85 øre for hver krone menn tjener, og for kvinner med høyere utdanning som sykepleiere er ulikheten enda større; 79 øre. Siden 2008 har NSF frontet likelønnssaken og satt temaet på den politiske dagsordenen. NSF hadde stor del av æren for at likelønn ble et hovedtema under stortingsvalget i 2009 og streiken i offentlig sektor i Under ICN-kongressen vil NSF dele strategien rundt likelønnskampen, inkludert mediekampanjer, der hele organisasjonen bidro til politisk press og offentlig debatt. Sosial dumping Det foreløpig siste antatte abstractet omhandler NSFs arbeid med det zambiske sykepleierforbundet Zuno. Først med prosjekter for å støtte hiv-positive sykepleiere «Caring for care-givers» og i den senere tid Zunos kamp for å bli godkjent som fagforbund med forhandlingsrett. Et av abstractene som er på vent, er: «Sosial dumping i det norske helsevesenet». Etter EU-utvidelsen i 2004 er det blitt rapportert flere tilfeller av uakseptable arbeids- og lønnsforhold blant sykepleiere, særlig for utenlandske statsborgere som ikke er utdannet i Norge. Det er spesielt hos private aktører man ser at sykepleieres lønns- og arbeidsvilkår presses. NSF har derfor satt i gang et prosjekt for å forebygge sosial dumping. Her ønsker vi i første omgang å avdekke omganget av sosial dumping for deretter å arbeid mot dette. De to andre abstractene som er til vurdering omhandler yrkesskadeerstatning NSFs forslag om at den store «kvinnesykdommen» muskel- og skjelettplager inkluderes i ordningen, og rekruttering av studentmedlemmer. NSFPolitikk 1/2011 7

8 NYHETER PÅ NETT Redd for pasientsikkerheten på sykehjem Det er meget alvorlig og kritikkverdig at eldre på sykehjem ikke er sikret rett medisinering, og at feil oppstår i altfor stor grad. Nå må regjeringen ta spørsmålet om kompetent bemanning på alvor slik at de eldre som i dag har sykehjemsplass får forsvarlig hjelp og at fremtidens sykehjem sikres riktig kompetanse. Dette sier forbundsleder Lisbeth Normann i Norsk Sykepleierforbund i en kommentar til Helsetilsynets avdekning av feilmedisinering på norske sykehjem. Helsetilsynet har de siste to årene har tilsyn i 62 sykehjem, og funnene er nedslående. Det ble påvist avvik ved hele 51 av tilsynene, og det er legemiddelhåndteringen som får kritikk. Det betyr faktisk at liv og helse kan stå på spill, sier Normann. Unio avviser angrep på bruttopensjon NRK meldte onsdag at statsministeren ønsker reforhandlinger av pensjonsavtalen fra Unio avviser forslaget. LO Stat gjør det samme. I tariffoppgjøret 2009 fikk Unio og de andre arbeidstakerorganisasjonene gjennomslag for å videreføre offentlig tjenestepensjon som bruttoordning. Dette sikrer 66 prosent av sluttlønn i pensjon når du er 67 år og har 30 års opptjeningstid. Arbeidstakerorganisasjonenes krav om å kombinere arbeid og pensjon uten avkorting vant derimot ikke fram. Regjeringen var ikke villig til å forhandle om konkrete løsninger innenfor en offentlig tjenestepensjonsmodell som garanterer 66 av sluttlønn. «Høyre- og Frpvelgere vil ha offentlig eldreomsorg» En undersøkelse viser at et flertall av de som stemmer på Høyre og Fremskrittspartiet ønsker at det offentlige skal drive eldreomsorgen. Klassekampen omtaler at et stort flertall av de spurte i en undersøkelse (72 prosent), ønsker at det offentlige skal drive eldreomsorgen. Også blant dem som oppgir at de stemmer på Høyre og Frp oppgir et flertall at de er for offentlig omsorg. Utgiver: Norsk Sykepleierforbund Ansvarlig redaktør: Lisbeth Normann Redaktør: Kristin Henriksen Redaksjonen: Berit Berg, Kirsten Aunaas, Kari Tangen, Kristin Simonsen Holter og Arvid Libak Layout: Hege Holt, Sykepleien Trykk: Stibo Har du tips, ros, spørsmål eller konstruktiv kritikk? Send en e-post til kristin.henriksen@sykepleierforbundet.no FYLKESLEDEREN Foto: NSF Navn: Bente Irene Aaland Alder: 51 Fylke: Hedmark Antall medlemmer: 3720 Nå arbeider vi med: Det er valgår i organisasjonen og dette innebærer en del veiledning av de tillitsvalgte. Innen 1. mars må vi ha tillitsvalgte og hovedtillitsvalgte på plass. Vi ønsker selvfølgelig at mange sier ja til gjenvalg, men for nyvalgte planlegger vi tillitsvalgtopplæring. Dette er både viktig, morsomt og inspirerende å arbeide med. Det skal også velges tillitsvalgte på fylkesnivå og delegater til landsmøtet i november. Styrene i de regionale og lokale helseforetakene skal ha nye ansatterepresentanter. Det er svært viktig å få valgt flest mulig sykepleiere til disse vervene. Vi er den største yrkesgruppen og er involvert i det meste som skjer i et sykehus. Klart vi skal ha styreplasser! På landsmøtet i november er det også flere valg, blant annet forbundsstyre med forbundsledelse samt medlemmer til Rådet for sykepleieetikk og nominasjonskomiteen. Vår jobb er å finne dyktige kandidater til disse vervene. Og sist, men ikke minst, så planlegger vi aktiviteter rundt høstens kommunevalg. Vi vil være med å påvirke det som skjer her, for å sikre pasienter og brukere det beste tjenestetilbudet. Godt valg! Kontaktinfo: Tlf.dir.: Mobil: Sentralbord: Epost: bente.aaland@sykepleierforbundet.no Besøksadresse: Kirkeveien 58, 2409 Elverum 8 NSFPolitikk 1/2011