Lisbeths politiske liv 5. Den vanskelige arbeidstiden

Transkript

1 Et bilag fra forbundsledelsen Nr 7/2011 NSFPolitikk Samhandlingsreformen 4 Lisbeths politiske liv 5 Rekruttering 6 Den vanskelige arbeidstiden Når arbeidstilsynet avdekker flere tusen brudd på arbeidsmiljøloven, skyldes det at arbeidsgiver unnlater å følge avtalte planer, ikke at loven er for lite fleksibel. Side 2-3

2 arbeidstid Sammensatt Selv om grunnbemanningen styrkes, vil det ved enkelte enheter fremdeles være en utfordring å få nok sykepleiere til helgene, samtidig som turnusen kun skal organiseres rundt hele stillinger. Dette gjelder særlig der det er høy aktivitet på kveld, natt og helg. Eksempelvis på legevakter og ved mottagelsesenheter i sy- Arbeidstidspolitikk er sammensatt Når arbeidstilsynet avdekker flere tusen brudd på arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser, skyldes det at arbeidsgiver unnlater å følge avtalte planer, ikke at loven er for lite fleksibel. TEKST: KIRSTEN NESGÅRD OG MAGNUS BUFLOD I kjølvannet av Adecco-saken og avsløringene av tusenvis av brudd på arbeidsmiljøloven i enkelte kommuner og helseforetak, har det fra flere hold blitt tatt til orde for at lovens regler er for strenge og rigide og ikke tilpasset dagens arbeidsliv. NSFs tillitsvalgte inngår ukentlig avtaler med arbeidsgivere om turnusplaner som fraviker arbeidsmiljølovens hovedregler. Det avtales forkortet hviletid og gjennomsnittsberegning av arbeidstid slik arbeidsmiljøloven åpner for. Turnusplanene er satt opp på bakgrunn av arbeidsgivers bemanningsplaner. Disse reflekterer ikke i tilstrekkelig grad oppgavene som skal utføres, eller fravær som følge av sykdom eller andre forhold. Dermed får man lovbrudd ved at ansatte eller vikarer arbeider doble vakter eller med forkortet hviletid, uten at det er inngått avtale om å avvike arbeidsmiljølovens regler. Bekymringsmelding I et åpent brev bekymringsmelding til sykehusets direktør beskriver tillitsvalgte og sykepleiere ved Ahus hvordan de opplever at sykepleiermangelen går utover dem som er avhengige av hjelp: Pasienter som blir sykere uten at noen merker det, feilmedisinering og bleier som ikke blir skifta. NSF er bekymret for at bemanninga er så lav at «alvorlige tilstander får utvikle seg før de oppdages». Vi får også tilbakemeldinger om at mange dyktige sykepleiere forlater yrket, og om sykepleiere som ikke makter å fortsette i full stilling fordi de blir utslitt. Arbeidstidsreglene er verneregler som skal sikre de ansatte mot uheldige belastninger. Da de første lovreglene om arbeidstid kom inn i loven, var hensikten ikke bare å verne arbeidstakeren mens han/hun var i arbeid, men også å sikre arbeidstakerens fritid. Selv om arbeidslivet utvilsomt har utviklet seg siden begynnelsen av 1900-tallet, er ulempene ved turnusarbeid og skiftarbeid fortsatt de samme; store deler av fritiden er på tidspunkt der familie og venner er på skole, jobb eller sover. 14 sykepleiere og en hjelpepleier fra sykehjem og hjemmetjeneste i hele Drammen viser sin motstand mot mer helgejobbing. Faksimile: Drammens Tidende. Økt helgearbeid ikke løsningen Fra flere hold er det hevdet at mer helgearbeid for alle er medisinen som skal løse deltidsproblemet i helsesektoren. Påstanden fremsettes uten detaljkunnskap om den enkelte arbeidsplass. Uten undersøkelse av pasienten, kan feil medisin gjøre pasienten sykere, snarere enn frisk. Deltidsutfordringene i helsesektoren er først og fremst et bemanningsproblem. Omfattende bruk av overtid/merarbeid viser at bemanningen mange steder ikke er dimensjonert i forhold til det reelle behovet. En bedre grunnbemanning vil gjøre det lettere å få turnusen til å gå opp også i helgene. Bergan sykehjem i Kristiansund har gjort noe med dette. Gjennom å øke grunnbemanningen ble sykefraværet halvert, samtidig som mange av de ansatte har fått økt stillingsbrøk. Prosjektet resulterte i betydelig reduserte kostnader knyttet til fravær. 2 NSFPolitikk 7/2011

3 kehus, hvor bemanningsbehovet ofte er det samme eller høyere på natt og helg enn på dagtid midt i uka. Det er ingen tvil om at sykepleiekompetansen trengs døgnet rundt og uken igjennom ved de fleste enheter i helsesektoren. Den kompetansen kan ikke erstattes av andre enn sykepleiere. Når NSFs landsmøte 2011 skal debattere og vedta forbundets politikk for de neste fire årene, skal flere tiltak som kan bidra til å løse bemanningsbehovet i helgene og krav om hele stillinger diskuteres. Noen eksempler på slike løsninger er: Ny eller alternativ organisering av arbeidstiden Omfordeling av kostnader innenfor vikar- og overtidsbudsjettene Opprettelse av ressurssenter/vikarpool Arbeid på tvers av flere poster/enheter/ avdelinger Ekstra helgearbeid ut over hver 3. helg, på frivillig basis mot ekstra kompensasjon Løsningen av arbeidstids- og deltidsproblematikken er sammensatt. Det som passer på en arbeidsplass, passer ikke alle andre steder. Med et bredt spekter av løsninger står vi bedre rustet både til å løse deltidsproblematikken og sikre at omfanget av helgearbeid er på et forsvarlig nivå. Vi finner løsninger Seriøse arbeidsgivere ønsker å følge lovreglene. Både Trondheim kommune og Ahus har fått medias søkelys rettet mot seg etter at Arbeidstilsynet har ført tilsyn. Begge har i ettertid inngått arbeidstidsavtaler for å rydde opp i ulovlig praksis. Tariffavtaler om arbeidstid må vedlikeholdes. Derfor bør de også forhandles sentralt og omfatte hele tariffområdet. Dette har lang praksis i andre virksomheter hvor Spekter har tariffavtaler. Eksempelvis NSB og Flytoget hvor Spekter blant annet har tariffestet at lokførerne ikke skal settes til arbeid mer enn hver «Seriøse arbeidsgivere ønsker å følge lovreglene.» 3. helg. Spekter har så langt vært avvisende til å etablere tilsvarende ordninger for sykepleiere. Det er både NSFs og arbeidsgivers ansvar å sørge for gode arbeidstidsordninger som ivaretar sykepleiernes helse og velferd. Arbeidstidsordningene må også innrettes slik at de bidrar til rekruttering og muliggjør å være i full stilling i turnus helt frem til pensjonsalderen, og bidra til inkluderende arbeidsliv. «Den gode turnus» er et virkemiddel i denne sammenheng. Økt ubekvem arbeidstid koster. NSFPolitikk 7/2011 3

4 SAMHANDLINGSREFORMEN Ansvarsfraskrivelse NSF mener at Helse- og omsorgsdepartementet ikke følger opp det faktum at kommunene trenger sykepleiere. TEKST: KRISTIN HENRIKSEN I forbindelse med innføringen av samhandlingsreformen, vedtok Stortinget i sommer en ny lov om kommunale helseog omsorgstjenester. Norsk Sykepleierforbund har kommentert flere forslag til forskriftsendringer i denne sammenhengen. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) skriver i høringsnotatet at «selv om sykepleietjeneste ikke er en lovregulert oppgave for kommunen, vil det være vanskelig å tenke seg at en kommune vil kunne gi et forsvarlig tilbud uten å ha ansatte sykepleiere». NSF opplever det som en ansvarsfraskrivelse at dette ikke følges opp ved lov eller forskrift. Profesjonsnøytral NSF mener som kjent at profesjonsnøytralitet ikke er løsningen på bedre samhandling mellom tjenester eller bedre kontinuitet i pasientforløpene. Helsepersonell som er trygge på sin kompetanse er en ressurs for pasientene, i det tverrfaglige samarbeidet og for dem som trenger veiledning og undervisning. Profesjonsnøytraliteten i ny helseog omsorgstjenestelov kan ikke dekke over at kommunene vil trenge mye helsepersonell, sier forbundsleder Lisbeth Normann. Departementet planlegger en evaluering av profesjonsnøytraliteten, noe NSF gjerne bidrar til. NSFs øvrige kommentarer: Kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter. Innen 24 timer etter innleggelse skal det gjøres en vurdering av hvor lenge innleggelsen antas å vare, og om pasienten enten må skrives ut til helseog omsorgstjenester i hjemmet eller til en kommunal institusjon. 4 NSFPolitikk 7/2011 Nytt lovverk skal sikre bedre samhandling mellom kommunene og sykehusene, men ikke regulere hvor eller i hvilket omfang pasientene skal gis tilbud om behandling. Da bør det heller ikke forskriftsfestes at sykehusene kan avgjøre hvor behandlingen skal skje i kommunene. «Profesjonsnøytraliteten i ny helse- og omsorgstjenestelov kan ikke dekke over at kommunene vil trenge mye helsepersonell. Lisbeth Normann Helsepersonell som er trygge på sin kompetanse er en ressurs for pasientene, mener NSF. Illustrasjonsfoto: Ann-Elin Wang Kommunal medfinansiering. NSF mener at kommunene burde fått mer tid på seg før det innføres kommunal medfinansiering; til å øke kapasiteten eksempelvis flere sykehjemsplasser og etablering av lokal medisinsk senter og styrke kompetansen hos ansatte, blant annet ved å redusere andelen ufaglærte. Forslag om rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i Norge. NSF påpeker at rettigheter og tilgang til helsetjenester i altfor stor grad gjøres avhengig av oppholdsstatus og økonomi fremfor behovet for helsehjelp. Individuell plan, habilitering og rehabilitering. NSF er positiv til at det blir en lovfestet plikt til å oppnevne koordinator for pasienter med behov for langvarige og koordinerte helsetjenester, og at kommunene skal ha koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet. Koordinatorrollen er profesjonsnøytral, men HOD mener at leger fortrinnsvis skal ha rollen i sykehusene. Pasienter i sykehus har i ti år hatt rett til én pasientansvarlig lege (PAL). Ordningen har ikke fungert og er nå avviklet fordi pasientene har måttet forholde seg til flere leger. NSF er forundret over at departementet velger å videreføre PAL i sykehusene i ny drakt. Det er ingen tvil om at leger har det medisinskfaglige ansvaret for pasientbehandlingen, også i et samhandlingsperspektiv. Men pasienter med behov for langvarige og koordinerte helsetjenester trenger helsehjelp fra mange helseprofesjoner. Pasientens hjelpebehov og ønsker må etter vår mening være avgjørende for hvilken kompetanse koordinatoren skal ha.

5 FORBUNDSLEDEREN TAKKER FOR SEG Hilser til Lisbeth Normann Uten Lisbeth og Sykepleierforbundet ville ikke spørsmålet om likelønn vært så sentralt i de senere lønnsoppgjørene, er Kunnskapsminister Kristin Halvorsens ord til avtroppende forbundsleder Lisbeth Normann. Se hva andre mener om NSF-lederen. TEKST: KRISTIN HENRIKSEN Lisbeth Normann flankert av nestleder Unni Hembre og 2. nestleder Jan-Erik Nilsen etter valget på landsmøtet i Jeg kjenner Lisbeth Normann som en tøff, men profesjonell og ryddig leder for norske sykepleiere. Hun har vært en aktiv talsperson for profesjonens kompetanse og verdi i helsevesenet. Men fremfor alt har hun evnet å sette likelønn på dagsorden. Uten Lisbeth og Sykepleierforbundet, ville ikke spørsmålet om likelønn vært så sentralt i de senere lønnsoppgjørene. Viljen til å prioritere likelønn og holde fast ved det over tid, har gjort henne til en tydelig leder av forbundet. Kristin Halvorsen, kunnskapsminister og leder Sosialistisk Venstreparti. Lisbeth har vært uredd, og tatt tøffe kamper både med politiske miljøer og deler av fagbevegelsen. Jeg opplever også at hun har stått oppreist for en viktig utvikling innenfor helse- og omsorgssektoren: Nemlig økt krav om mer kvalitet og kompetanse hos de ansatte. Erna Solberg, leder av Høyre. Jeg opplevde Lisbeth Normann som veldig ryddig å forholde seg til og samarbeide med. Hun var veldig tydelig på vegne av sin organisasjon. Sylvia Brustad, helse- og omsorgsminister Jeg har samarbeidet godt med Lisbeth Normann. Både på organisasjons- og aktørnivå tåler vi konfrontasjonene og konfliktene fordi vi har respekt for hverandres posisjoner. Spekter og NSF har felles mål om at spesialisthelsetjenesten skal ha høy kvalitet, med kompetente medarbeidere som trives og utvikles, men av og til er vi uenige om virkemidlene. Anne-Kari Bratten, viseadministrerende direktør, Spekter. Eg kjenner Lisbeth som levande, engasjert og meiningssterk enten ho har vore i rolla som forbundsleiar eller i rolla som nestleiar i Unio. Som leiar har ho lagt vekt på å ivareta det faglege og profesjonelle sjukepleiefaget, og samstundes stå sterkt på den klassiske oppgåva som fagforeining ivareta medlemsinteresser i vid forstand. Anders Folkestad, Unio-leder. Lisbeth har vært en tydelig leder for sykepleierne. Hun har i alle sammenhenger fått frem betydningen av sykepleie som fag og kompetanse som en avgjørende betydning for kvalitet i tjenestene. Vi har alltid kunnet stole på at det som kommer fra NSF under Lisbeth sin ledelse er kunnskapsbasert, og dermed har forbundet under hennes ledelse vært en viktig premissleverandør for politikken. Bent Høie, Høyre, leder Stortingets Helse- og omsorgskomitè. Jeg hadde et godt samarbeid med Lisbeth som var preget av gjensidig respekt for hverandre. Mange opplever henne kanskje som litt sint, men det var lett å se engasjementet og humoren bak det strenge uttrykket. Faglig er hun veldig ordentlig og skikkelig, og hun forstår politikk godt. Det vil være et savn for norske sykepleiere at hun blir borte. Bjarne Håkon Hanssen, helse- og omsorgsminister NSFPolitikk 7/2011 5

6 REKRUTTERING Må finne maskuliniteten i faget Skal samfunnet greie å løse oppgavene i helsesktoren fremover, er vi avhengig av at flere menn velger sykepleieryrket. TEKST OG FOTO: SIGNY SVENDSEN I dag faller for mange av under utdanning, og ferdig utdannede hopper av. Hva skal til for å rekruttere og beholde menn, er et avgjørende spørsmål. På psykiatrisk sengeavdeling, PSA, ved Sørlandet sykehus Kristiansand jobber Edgar Sundbø og Geir Høgdal som henholdsvis assisterende avdelingsleder og enhetsleder. De er begge utdannet som psykiatrisk sykepleiere, og har som ledere et mål om å ha en tilnærmet 50/50 fordeling av kvinner og menn i sin avdeling. De mener dette er til beste for arbeidsmiljøet og for pasientene. Så langt har de lykkes med dette, og mener en bevisst holdning og systematisk jobbing har ført til at de har nådd målet. Geir Høgdal og Edgar Sundbø har som ledere en bevisst strategi på å rekruttere menn til sykepleien. De ønsker at flere menn vil oppdage mulighetene utdannelsen og kompetansen gir. Enklere i psykiatrien Det er nok enklere å rekruttere menn til psykiatrien enn til somatikken og eldreomsorgen, men jeg mener likevel noen av grepene vi tar i bruk også kan benyttes andre steder, sier Sundbø, og forklarer: Da jeg var ferdig i Forsvaret tok jeg sommerjobb her på avdelingen. Etter min første sommerjobb fortsatte jeg å ta vakter samtidig som jeg tok sykepleien. Jeg hadde som mange andre famlet litt med tanke på hva jeg skulle bli. Men etter mitt første møte med en psykiatrisk post kombinert med gode muligheter for å ta vakter, var valget enkelt. Etter fullført sykepleierutdanning visste jeg at jeg var sikret full jobb. Høgdal har tilsvarende historie, og mener andre deler av helsesektoren bør tenke tilsvarende. Vi satser bevisst på de unge som kommer inn her som ekstravakter eller sykepleiestudenter, oppfordrer dem vi tror er egnede kandidater til å gå videre og gir dem fremtidsmuligheter. Det er viktig med tanke på å rekruttere menn at de vet de er sikret jobb med gode betingelser. Om ikke, forsvinner de gjerne til andre jobber, mener han. Miljø for menn For både Sundbø og Høgdal har det vært avgjørende at de ikke har vært alene som menn på avdelingen, men at arbeidsmiljøet har bestått av en gruppe menn. Jeg vil anbefale ledelsen ved de ulike institusjonene å ha en bevisst rekrutteringspolitikk der de aktivt leter etter menn, ansetter flere menn samtidig og legger til rette for at disse skal kunne trives og utvikles. Da er det lettere å skape et miljø for menn, sier Sundbø. Med flere menn på sykehjem vil det være lettere å håndtere aggressive pasienter, og situasjonen vil oppleves som tryggere. Ta vare på studentene Det å finne et miljø underveis i studiene, er avgjørende for om man gjør seg ferdig eller hopper av underveis. Sundbø mener NSF Student har en jobb å gjøre her, for å skape samhold guttene imellom. Vi hadde mange mannlige forelesere, noe som var viktig for å medvirke til å gi sykepleien en mannlig identitet. Vi må finne vår rolle og definere hva sykepleie er for oss, skyter Høgdal inn. Sundbø har brukt utdannelsen sin blant annet i Libanon, og mener mer fokus på mulighetene som ligger i sykepleiefaget kunne ha ført flere menn inn i yrket. rekrutteringsråd Oppfordre menn til å søke utlyste stillinger Ikke lys ut en og en stilling, men sørg for å ansette flere menn samtidig slik at de sammen kan bli en del av et større arbeidsmiljø Gi mannlige sykepleiere mulighet for å skape egne arbeidsoppgaver Etabler kun heltidsstillinger Tydeliggjør hva mannlige sykepleiere kan tilføre arbeidsmiljøet Gi rom for å la ansatte definere sin maskuline identitet Sørg for tilbud om faglig oppdatering og videreutdanning Vi er nok litt for tradisjonelle i hvordan vi fremstiller yrket vårt, mener han. 100 prosent Det er selvsagt slik at man i faser av livet må kunne søke seg til lavere stillingsbrøk, men i utgangspunktet bør alle sykepleierstillinger være hele stillinger. Om ikke, klarer vi ikke å gi yrket den statusen det både behøver og fortjener, understreker Høgdal. Selv om lønna har kommet seg siden vi utdannet oss, må vi også kunne lokke med andre goder. Færre helgevakter, gode turnuser og mulighet for faglig påfyll og videreutdanning, er eksempler på goder som må være til stede skal man fremstå som attraktive. 6 NSFPolitikk 7/2011

7 statsbudsjettet NSF savner omstillingsmidler Forbundsleder Lisbeth Normann mener det er bra at regjeringen gjennom statsbudsjettet foreslår å styrke sykehusene med 1,4 milliarder kroner. Hun mener det også behøves friske midler til omstillingstiltak ved sykehusene. TEKST OG FOTO: KRISTIN HENRIKSEN Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen sier at bevilgningen gis for å få lavere ventetider og bedre behandling. Men leder for sykepleierne, Lisbeth Normann, savner omstillingsmidler til sykehusene i forbindelse med de store omstillingene i spesialisthelsetjenesten. Det er et omfattende omstillingsarbeid som gjennomføres for å oppfylle kravene til bedre samordning og ressursbruk i hovedstadsområdet. Dessuten også å organisere et framtidsrettet tilbud til befolkningen innenfor bærekraftige rammer, kommenterer Normann. Hele og faste stillinger Helseforetakene skal føre en ansvarlig arbeidsgiverpolitikk for alle ansatte. Helseforetakene må følge arbeidsmiljølovens bestemmelser om at faste stillinger skal være hovedregelen og at midlertidige stillinger og vikariater skal begrenses til et minimum, slår NSF-lederen fast. Det er stilt krav om å redusere andelen deltid med minst 20 prosent i løpet av Regionale helseforetak rapporterer månedlig på dette styringskravet og rapporteringen hittil i 2011 indikerer at andelen deltid er uendret eller svakt redusert, ifølge budsjettet. nye og særskilte tiltak mot sosial dumping rettet mot offentlig sektor generelt og spesielt helse- og omsorgssektoren, sier Normann. Samhandlingsreformen Budsjettet inneholdt få overraskelser for Syklepleierforbundet. I forbindelse med samhandlingsreformen overføres det 5,6 milliarder kroner til kommunene, og regjeringen iverksetter kommunal medfinansiering, noe som er signalisert tidligere. De stramme budsjettene for både primær- og spesialisthelsetjeneste særlig med tanke på samhandlingsreformen gjør oss svært bekymret for arbeidsmiljøet til de ansatte i helsevesenet. Og for handlingsrommet for å følge opp avtalen om et inkluderende arbeidsliv. Det er allerede i dag et misforhold mellom oppgaver og ressurser, et høyt sykefravær og altfor mange sykepleiere som arbeider redusert, går av med tidlig pensjon eller forlater yrket, sier Normann. Savner kompetanseutviklingsplaner NSF-lederen savner også satsing på kompetanseutvikling i forbindelse med samhandlingsreformen. NSF ser den manglende satsingen på kompetanse og kompetanseutvikling i forbindelse med samhandlingsreformen i sammenheng med den verdsettingsdiskrimineringen som kvinnedominerte utdanningsgrupper utsettes for. Heller ikke i dette budsjettet var regjeringen villig til å prioritere likelønn. Profesjonsnøytralitet og manglende mål for rekruttering og utvikling av ansatte med minst treårig høgskoleutdanning, og uvillighet til å bruke lønn for å rekruttere til sykepleieryrket, må ses som uttrykk for diskriminering av disse yrkene, sier hun. Hun viser til en fersk undersøkelse fra Telemarksforskning som dokumenterer at kompetanse koster, men lønner seg. Eldreomsorg At regjeringen vil bygge 1500 nye heldøgns omsorgsplasser i omsorgsboliger og sykehjem til neste år og gi tilskudd til nye innen 2015, er helt nødvendig, mener NSF. Normann påpeker at det er sykehjemsplasser og ikke omsorgsboliger det er størst behov for. Det er ingen tvil om at vi trenger flere sykehjemsplasser, men nye plasser uten kvalifisert helsepersonell til å ta seg av de syke og gamle er like viktig. I tillegg til styrket kompetanse, er det viktig at regjeringen også ruster opp hjemmesykepleien, tilføyer Normann Sosial dumping NSF mener det er positivt at regjeringen i arbeidet med å bekjempe sosial dumping foreslår å videreføre satsingen med økt tilsyn rettet mot bemanningsbransjen. Dessuten også at helsesektoren er en av de bransjene som skal prioriteres i denne sammenheng. NSF mener at både bekymringsmeldinger fra våre tillitsvalgte, streiken mot NHO Service i 2010 og Adecco-saken tidligere i år, har dokumentert tilfeller av sosial dumping i offentlig sektor og helse- og omsorgssektoren. Spesielt innenfor offentlige tjenester må det være nulltoleranse for sosial dumping. Derfor er det behov for å iverksette Lisbeth Normann var et ettertraktet intervjuobjekt i vandrehallen på Stortinget da statsbudsjettet ble lagt frem 6. oktober. Her er det NRKs Lisbeth Skei som intervjuer forbundslederen. NSFPolitikk 7/2011 7

8 NYTT FRA Unni Hembre gjenvalgt som president Unni Hembre er gjenvalgt som president i European Federation of Nurses Associations (EFN) for 2 nye år. Gjenvalgt president i EFN sammen med organisasjonens generalsekretær, Paul de Raeve. Dette ble klart på EFNs generalforsamling i Warszawa, Polen, 7. oktober Selv om NSF nestleder, Unni Hembre, ikke stiller til gjenvalg som nestleder i NSF denne høsten, var hun sterkt ønsket som president i EFN. Forbundsstyret i NSF har gitt sin klare støtte til Hembre, for at hun kunne fortsette sitt verv i EFN som president. De ser på dette som meget positivt for ny forbundsledelse at NSF sitter på et av de viktigste vervene i internasjonal politikk, hva gjelder sykepleierne og sykepleierfagets fremtid i Europa. Utgiver: Norsk Sykepleierforbund Ansvarlig redaktør: Lisbeth Normann Redaktør: Kristin Henriksen Redaksjonen: Berit Berg, Kirsten Aunaas, Kari Tangen, Kristin Simonsen Holter, Arvid Libak og Anne Berit Rafoss. Layout: Bjørg Nordstrand, Sykepleien Trykk: Stibo Har du tips, ros, spørsmål eller kritikk? Send en e-post til kristin.henriksen@sykepleierforbundet.no FYLKESLEDEREN Foto: NSF Elektronisk meldingsutveksling i kommunen Alle kommuner skal samhandle elektronisk med fastlegene, spesialisthelsetjenesten og offentlige etater. I den forbindelse har Helsedirektoratet gitt ut veiviseren «Hvordan komme i gang med elektronisk meldingsutveksling i kommunen». Her får du informasjon om hvilke forutsetninger som skal være på plass når kommunen tar i bruk elektronisk meldingsutveksling i samhandlingen med andre aktører: hvordan kommunen kan komme i gang med elektronisk meldingsutveksling hva kommunen må ha på plass hvor de kan finne mer informasjon Gå inn på og finn ut mer. Lisbeth Normann signerte Adeccoavtalen I oktober signerte Lisbeth Normann Adecco-avtalen. Den sikret NSF-medlemmer, som tidligere jobbet i Adecco-drevne sykehjem, betydelige etterbetaliner. Vi er glade for at vi nå kan sette et foreløpig punktum for Adeccosaken. Avtalen innebærer at det økonomiske etteroppgjøret for våre medlemmer på Ammerudlunden og Midtåsen sykehjem i Oslo og Greverud sykehjem i Oppegård er løst, sa forbundsleder Lisbeth Normann. Navn: Anne Britt Jansen Alder: 53 Fylke: Vest-Agder Antall medlemmer: 3411 NÅ ARBEIDER VI MED: Det å være tiknyttet en så stor organisasjon som NSF gir både motivasjon og engasjement til å stå på også når det stormer. Vi har vært gjennom en spennende valgkamp der tillitsvalgte har vært synlige både i media og i møte med lokale politikere. Utfordringer knyttet til samhandlingsreformen og eldrebølgen har vært og er et viktig tema. Der blir en minnet på hvor viktig det er at vi som tillitsvalgte og som organisasjon fremstår med et tydelig budskap og gjennom det er tydelige samfunnsaktører. Vi arbeider kontinuerlig for en verdig eldreomsorg med tilstrekkelig bemanning og riktig kompetanse. Som lokalpolitiker kan jeg også bruke min kompetanse til å påvirke de politikere som sitter med ansvar for helsetjenesten i min kommune på nært hold. Retten til ikke å måtte arbeide mer enn hver tredje helg har fått stort fokus de siste dagene og vi her i Vest-Agder er klare til kamp! Kontaktinfo: Telefon: Mobil: E-post: annebritt.jansen@sykepleierforbundet.no Besøksadresse: Dronningensgate 12, Kristiansand 8 NSFPolitikk 7/2011