Styret. Samarbeidspartnere. Behandling. Optimisme både ved årets inn- og utgang. Gode venner. Sjelesorgenheten/Kurs- og veiledningsenheten

Transkript

1

2 Styret 2010 representerer et nytt historisk år for Viken senter for psykiatri og sjelesorg, hvor tre viktige milepæler er nådd. Økt behandlingsaktivitet: For første gang siden oppstarten i 2006 har Viken senter nådd målene for pasientaktivitet. Alle 40 plasser har blitt fylt og det er behandlet 30 % flere pasienter i 2010 enn i Overskudd på drift: 2010 er første driftsår hvor virksomheten går med overskudd. Deler av gjeld er sanert. Egenkapitalen er positiv og likviditeten er sikret. Ny langsiktig driftsavtale: På tampen av 2010 er det inngått en ny langsiktig avtale med Helse Nord fra Den sikrer forutsigbarhet og videre drift i et tidsperspektiv på opp til 8 år (4+2+2). Helse Nord kjøper i de kommende årene 37 behandlingsplasser. Ingenting av dette hadde vært mulig uten en formidabel innsats fra Viken senters ansatte og ledere, samarbeidspartnere og gode støttespillere lokalt, regionalt og nasjonalt. Det er derfor stor grunn til å dele både gleden og takknemligheten med mange. For pasienter, gjester, ansatte og styre oppleves det som en stor tillitserklæring at brukernes behov for å kunne få jobbe med sine liv på ulike vis ved en institusjon som Viken senter støttes av så mange. For styret er det svært gledelig å kunne melde tilbake til pasienter, oppdragsgivere, samarbeidspartnere og støttespillere at Viken senter er i stand til å levere det som har vært planlagt og forventet av oss. Styret har i 2010 avholdt 8 møter, og behandlet 58 saker. Styresammensetningen har vært uforandret. Representantskapet godkjente i sitt møte 22.juni 2010 nytt forslag til reglement for styresammensetning. Dette betyr at fra neste valg (sommeren 2011), vil Bardu kommune ha én fast plass i Viken senters styre. Optimisme både ved årets inn- og utgang Styret gikk inn i 2010 med optimisme. Styret vedtok et budsjett med overskudd, og man satte fokus på å få opp aktiviteten, løse likviditetsutfordringene, vende negativ egenkapital til positiv, og sikre et godt økonomisk fundament for videre drift. Som nevnt over er alle disse målene nådd. Det har vært jobbet hardt og målrettet. Det har vært godt å oppleve at man lykkes, og at man har gode venner og samarbeidspartnere. Gode venner Institusjonen har i året som har gått mottatt en rekke gaver. Fra kart, fiskekort og fiskestenger til bruk i fysisk utfoldelse både i terapi og på fritid, til små og store pengegaver fra 100 kroner opp til 1 million kroner. Gavene har vært gitt dels til institusjonen generelt, og dels til avdelinger spesielt. Samarbeidspartnere Nord Norges Diakonistiftelse, Troms Fylke og Bardu kommune har sammen bidratt til en stor gjeldssanering på 12,5 millioner kroner. Dette har gitt stiftelsen muligheter for bedre drift, positiv egenkapital, og dermed indirekte lagt grunnlaget for å oppnå ny kontrakt. Behandling Totalt aktivitetsnivå i 2010 var døgn, en økning på vel 3300 døgn fra Dette skyldes i hovedsak vekst ved familieavdelingen, som var ny i 2009, og kartleggingsopphold ved vårt nyopprettede inntaksteam. Mange pårørende har deltatt i ulike ukesopplegg sammen med sine. Klinikken har klart målene for aktivitet, og samtidig utført et høyt kvalitetsmessig arbeid ovenfor pasientene. De tilbakemeldinger vi får er meget gode, og kan blant annet avleses i nye henvisninger fra samme behandler. Det er gledelig å se at antall henvisninger øker, med det er også slik at det gir en del ventetid. Bruken av felles inntaksteam har vært et forsøk på å møte disse utfordringene. Vi har ønsket å sikre enda bedre behandlingsutfall og lavere frafall gjennom bedrede inntaksrutiner. Samtidig inntak og behandling har vært en stor utfordring i forhold til romkapasitet og bemanning, og den har bare vært mulig ved omdisponering av behandlingspersonalet og lån av rom fra Gjestefløya ved Sjelesorgenheten. I 2011 vil dette behovet gå ned, og det må også gjøres en omstilling i forhold til redusert kjøp av våre tjenester. En familieleilighet har midlertidig vært stilt til disposisjon for skolevirksomhet, men ble i løpet av oktober frigitt slik at den totale romkapasiteten har økt. Nasjonalforeningen for folkehelsen ga i million kroner i gave til tiltak ved etablering av familieenheten, og byggingen ble dermed fullfinansiert. Anbudsprosessen med Helse Nord har gitt oss en mulighet til en grundig gjennomgang av vårt faglige tilbud, og vi kan i dag i enda større grad dokumentere og forankre dette. Vi fikk da også meget gode tilbakemeldinger på den faglige kvaliteten ved behandlingskonseptet i løpet av forhandlingene. Den nye avtalen betyr at Viken senter stort sett vil fortsette arbeidet som i dag. Det skal gis tilbud til 6 pasientgrupper, i hovedsak de samme grupper man gir tilbud til i dag. Dette organiseres i et familie- og et individualtilbud, hvor også pårørende til individualpasienter trekkes inn. Sjelesorgenheten/Kurs- og veiledningsenheten Enheten har i 2010 skiftet navn og kalles nå for Kurs- og veiledningsenheten (KoV) ved Viken senter for psykiatri og sjelesorg. Enheten vil ha en særkompetanse på sjelesorg, men navnet sier samtidig noe mer konkret om formen og

3 Styret i 2010: Jon H.Wien, Ester Fjellheim, Stein-Wiggo Bones, Janne-Monica Kaarigstad, Grete Furu, Christel Eriksen og styreleder Paul Dahlø. innholdet i arbeidet. Det har i 2010 vært opprettholdt høy aktivitet ved Sjelesorgenheten/KoV, men fordelt på færre personer, og med en vesentlig begrensende faktor i utlån av rom til klinikken. Nye tilbud utviklet i ble satt ut i livet. Enheten har vært avventende med nye tilsettinger etter avgang på grunn av usikker- heten rundt klinikkens utvikling. Det er gjennomført en rekke kurs og tiltak eksternt og internt ovenfor enkeltpersoner, bedrifter og organisasjoner. Av disse er det fortsatt samlivskonseptet PREP, og det årlige kurset med hovedtema innenfor religion, kultur, og psykisk helse som samler flest deltagere. Dette siste ble i år avviklet for 5 år på rad i samarbeid med RVTS, og ble holdt i Tromsø med om lag 140 deltagere, hovedsaklig mottaksansatte. Kurset synes å ha funnet sin form, og er et eksempel på de synergier som etableringen og tenkning rundt Viken senter representerer. Ekstra gledelig er det at enheten i februar i år fikk Den Norske Frimurerordenens årlige gave, som går til samfunnsnyttige formål. Gaven var på hele 1 million kroner og går til videreutvikling av enheten. Den vil fordeles over tre år. Gaven har gjort det mulig å drive et visst utviklingsarbeid uten krav om umiddelbar gevinst. Dette utviklingsarbeidet vil intensiveres i 2011, og forventes å gi gevinster i første rekke fra Bygg og anlegg Bardu kommune stilte i august 2010 en 2 år gammel brakkerigg til disposisjon som skolebygg ved Viken senter. Riggen er moderne og holder høy kvalitet. Ved å flytte riggen til Viken og integrere skolen inn i anlegget, har man fått frigitt lokaler i en familiebolig, fått økt sengekapasitet og bedre fleksibilitet i pasientbehandlingen. I det hele tatt betyr skoleløsningen med lærende og lekende barn mye positivt både for pasientbehandlingen og miljøet ved Viken senter. Troms fylkeskommune bevilget i desember egne midler til infrastrukturtiltak i forbindelse med skolen. Anlegget ved Viken senter har dermed kommet enda nærmere sin fullførelse. To glassganger og eksternt kapell gjenstår ennå. Badstua ved elva skulle vært påbegynt i 2010, men byggingen ble utsatt da foreslått utforming ikke var fullfinansiert. Den usikre økonomiske situasjonen i store deler av året har gjort at det bare i begrenset grad har vært utført vedlikeholdstiltak. Personale Arbeidet i 2010 har ikke skjedd uten omkostninger. Sykefraværet har økt. Usikkerheten rundt fremtida, høyt aktivitetskrav, anbudsprosess og slitasje gjennom 5 års oppstartsfase, har naturlig nok tært på de ansatte. Å finne gode ordninger for tilrettelegging, oppfølging og veiledning vil derfor være et viktig fokus fremover. Med kjøp av færre plasser enn institusjonen er godkjent for, må det nødvendigvis skje tilpasninger i driften. Det er påkrevet med en overgangsfase hvor organisasjonen tilpasser seg de nye forutsetningene. Det vil være viktig å finne frem til gode stimuleringstiltak og tiltak som sikrer en god balanse mellom arbeid og hvile. Ved utgangen av 2010 var det ansatt 45 kvinner og 16 menn i stiftelsen. Av disse jobbet 32 kvinner og 8 menn klinikken, 7 kvinner og 2 menn i administrasjonen, 4 kvinner og 6 menn ved drift, samt 2 kvinner ved KoV. Veien videre Viken senter kan nå begynne å snakke om at oppstartfasen er over, og en stabiliserings- og utviklingsfase ligger foran oss. Med de grunnleggende forutsetninger på plass; bygninger, personale, henvisninger og gjester, kan vi nå rette fokus mot å kvalitetssikre, evaluere og videreutvikle et godt tilbud, både av behandlingsmessig og forebyggende art vil bli et viktig omstillingsår som krever spesielle omstillingstiltak. Det er likevel med en helt annen trygghet i bunn vi går inn i dette når vi ser at det målrettede arbeidet har båret frukter. Vi vet at vi kan. Vi erfarer at arbeidet lykkes. Det som synes umulig er likevel mulig. På vegne av pasienter, gjester og ansatte: Takk til alle som har bidratt til dette! 3

4 Representantskapet Representantskapet har avholdt ett møte i Foruten fremleggelse av årsberetning og årsregnskap, ble vedtektsendringer, representantskapets fremtidige rolle, og neste års valg diskutert. Representantskapet konstituerte seg med gjenvalg av advokat Hilde Guldbakke som leder og sokneprest Olav Øygard som nestleder. Representantskapet ga utrykk for at de var imponert over hvilke tilbud som hadde vært mulig å få til i den krevende oppstartsfasen Viken senter har vært inne i. De uttrykte stor glede over at styre, ansatte og støttespillere hadde nådd frem til driftsvilkår som gjorde at Viken senters drift kunne fortsette. Representantskapet la vekt på at det ville være viktig å fokusere på å forsterke det økonomiske fundament, og var villig til å gjøre de tiltak som var nødvendig fra Representantskapets side. Samtidig påpekte de det avgjørende i at det faglige tilbudet fikk stabiliseres og videreutvikles i tråd med intensjonene ved opprettelsen. I de reviderte vedtektene er Bardu kommune gitt mulighet til å oppnevne et fast medlem til Viken senters styre. Øvrige endringer dreier Representantskapets medlemmer: Berit Sivertsen Sørvig, Bodø Olav Øygard, Alta Håkon Augdal, Tromsø Per Oskar Kjølaas, Tromsø Hilde Guldbakke, Bodø Hans Olav Tungesvik, Skånevik Kristin Stang Meløe, Tromsø Tove Brekkås, Gratangen Bjørn Rafter, Tromsø Reidun Mæsel Kolvik, Inndyr Vararepresentanter: Rolf Steffensen, Hamarøy Leif Petter Grønmo, Karasjok Unni Leiros Pettersen, Liland Ragnhild Hellemo, Senjahopen Bente Skipenes Østrem, Brøstadbotn seg om språklige tilpasninger til dette. Representantskapet vil gjøre spørsmålet om sin fremtidige rolle til gjenstand for en bredere utredning, og vil komme tilbake til dette. 4

5 Hovedtall 2010 Driftsregnskap (1000) Driftsinntekter: Driftsinntekter Driftstilskudd og andre driftsinntekter 926 Sum driftsinntekter Driftskostnader: Varekostnader 408 Lønnskostnader m.m Avskrivning driftsmidler Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Netto finansposter Årets resultat Overføringer: Overført annen egenkapital 388 Overført omstillingsmidler 500 Balanse Anleggsmidler Omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital Avsetning og forpliktelser Tilskudd Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sum gjeld og egenkapital

6 Klinikken Klinikken ved Viken senter er en nasjonal behandlingsinstitusjon for psykiske lidelser, og tilbyr behandling til voksne over 18 år og til familier. Vi mottar derfor henvisninger fra hele landet. Dette er et supplerende og alternativt tilbud til pasienter, som skiller seg ut fra det øvrige tilbudet og inngår i fritt sykehusvalg. Tjenestene gis på spesialisthelsetjenestenivå med døgnopphold. Dette er i tråd med de sentrale føringer som ble lagt til grunn for etableringen av Viken senter innenfor Opptrappingsplanen. Klinikken er i 2010 for første gang i full drift, og det legges nå til rette for at driften skal stabiliseres, evalueres og videreutvikles. Behandlingsteamene Eksistensielt team Eksistensielt team gir et behandlingstilbud til personer som sliter med blant annet eksistensielle-, relasjonelle- og/eller identitetstema. De kan ha hatt belastende livshendelser, komplisert sorg og tapsopplevelse, og kan lide av utbrenthet, stemningslidelser (depresjon, angst) og/eller somatoforme lidelser. Pasientene bør ha god egostyrke, i form av evne til selvinnsikt, refleksjonsevne og kunne tåle et visst symptomtrykk. De skal helst ha prøvd annen psykiatrisk behandling, for eksempel poliklinisk behandling, før innleggelse. Behandlingen er intensiv gruppepsykoterapeutisk kombinert med individuelle samtaler. Hovedretningen er gruppeanalytisk- og eksistensiell terapi. Behandlingen gis i form av gruppeterapi, kunst- og uttrykksterapi, psykoedukasjon, narrativ terapi, medikamentell behandling, fysisk aktivitet og psykoterapeutisk bruk av uteområdet/naturen. Det legges særlig vekt på struktur og grenser i terapien for å øke forutsigbarhet og fokus i behandlingen. Behandlingsmål er å redusere symptomtrykk, øke livskvalitet og å øke pasientens opplevelse av mestring, forståelse av egen situasjon og seg selv i form av økt innsikt. Traumeteam Traumeteamet gir utvidet kartleggings- og behandlingstilbud til mennesker som har utviklet psykiske lidelser etter overgreps- og relasjonstraumer. Dette kan for eksempel være posttraumatisk stresslidelse (PTSD), oftest kompleks PTSD, dissosiative lidelser, somatoforme lidelser og personlighetsforstyrrelser, men også stemningslidelser og andre angstli- 6

7 De fire dimensjoner. delser. Disse diagnosene vil også forekomme som komorbide lidelser. Pasientene behandles i alle faser av sykdomsforløpet, men denne gruppen profiterer på å ha prøvd poliklinisk behandling først, og å være i en etablert behandlingsrelasjon med en behandler lokalt. Dette er viktig i forhold til at behandling av denne gruppen er langvarig og vil fortsette etter et opphold på institusjon. Traumebehandlingen er faseorientert, hvor pasientene behandles hovedsaklig i forhold til den første fasen. Målet med denne fasen er symptomreduksjon og stabilisering i et her-ognå perspektiv, samt mestring av symptomene. Behandlingen gis både i grupper og individuelt. Det legges også vekt på fysisk aktivitet, blant annet for at pasientene skal lære å beherske kroppen sin på en annen måte enn tidligere. Det legges stor vekt på uttrykksterapi, da det ofte er gjennom non-verbale uttrykksmåter at de kommuniserer best. Psykoedukasjon er en meget viktig del av behandlingen hvor tema som skyld, skam og sinne tas opp i en trygg ramme. Kognitivt team Kognitivt team gir et behandlingstilbud til mennesker med en affektiv lidelse, depresjon, angst eller bipolar lidelse. Det vil ofte forekomme komorbide lidelser i form av både angst og depresjon, hypomani, dystemi, panikklidelse, fobi og tvangslidelse. Pasienter kan være i ulike stadier i sykdomsforløpet, men det er ønskelig at vedkommende har en etablert behandlingsrelasjon lokalt, og har blitt adekvat medisinert før innleggelse. Behandlingsmål i Kognitivt team er å lindre symptomtrykk, gi økt innsikt, gi pasienten mestringsstrategier for å takle sin lidelse og å hjelpe med å gjenvinne kontroll over symptomene og livet. Pasienter fordeles i behandlingsgrupper i forhold til hoveddiagnosen: Depresjonsgruppe, angstgruppe og bipolar gruppe. Gruppene Tverrfaglig behandlingsteam. 7

8 innlegges fortløpende, ikke samtidig. Hovedbehandlingsmetode er kognitiv-atferdsterapi i grupper. I tillegg legges det vekt på fysisk aktivitet som en vesentlig del av behandlingen, da dette er særlig viktig for mennesker med affektive lidelse, både i forhold til kroppen og i forhold til mestring. Det legges også vekt på psykoedukasjon og kreative uttrykk. Det gis tilbud om individuelle samtaler. Det brukes en psykoedukativ tilnærming med et strukturert opplegg i forhold til behandling av bipolargruppen. Familieteam Familieteamet gir behandlingstilbud til familier (par, foreldre med barn, aleneforeldre med barn, generasjonsfamilier), hvor en eller flere av de voksne (over 18 år) har alvorlige psykiske plager/lidelser som påvirker resten av familien. Individualdiagnosene i målgruppen vil blant annet omfatte stemningslidelser, tilpasningsforstyrrelser, akutte belastningslidelser, personlighetsforstyrrelser og posttraumatiske stresslidelser. I mange av disse familiene vil det ofte være flere familiemedlemmer med kjente psykiske lidelser, også barn. Symptombildet kan vise seg gjennom alvorlig relasjonsproblematikk og patologiske samspillmønstre. Problemene kan være av nyere art, men har som oftest pågått over tid. Den enkelte skal ha fått poliklinisk behandling for sin lidelse, slik at de presenterte problemene kan ses i en familiesammenheng og forsøkes løst der. Behandlingsmålet er å styrke enkeltindividet og familiens mulighet til å fungere i dagliglivet og bli bedre rustet til å håndtere familiens belastninger. Videre målsettinger er bevisstgjøring av familiemedlemmenes roller og ansvar i forhold til hverandre, å endre på fastlåste samhandlingsmønstre og å gi den enkelte mestringsstrategier i forhold til sin lidelse/sine plager. Behandlingen gis som intensiv familieterapi spesialtilpasset den enkelte familie. Familiens behandlingsplan skreddersys med basis i kunnskapsbaserte, empiriske og kreative tilnærminger fra etablerte og anerkjente terapiretninger innen familieterapi og psykiatri. I dette inngår blant annet narrative, integrative, psykodynamiske og psykoedukative tilnærminger. Behandlingen er rettet mot familien/paret som system. Ved behov tilpasses individuell oppfølging av et eller flere familiemedlemmer. Faste elementer er psykoedukasjon og fysisk aktivitet som gis i fellesgruppe. Under behandlingen vil den enkelte familie bo i egne boliger ved Viken senter, og vi har et godt skole- og barnehagetilbud. Dette for å tilstrebe en mest mulig lik hverdag som den familien opplever hjemme. 8

9 Tabell 1. Produksjon i antall liggedøgn Sum Eksistensielt team Traumeteam K-team Familieteam Inntaksteam Sum Kveld/natt-team Gjennom store deler av 2010 har kveld/natt teamet klart å beholde en stabil bemanning. Dette har ført til redusert bruk av dagpersonalet og tilkallingsvikarer for å dekke opp ledige vakter. Det har derfor ikke vært nødvendig å bruke eksterne firmaer. Teamet ivaretar alle pasientene utenom den vanlige terapitiden, det vil si gjennom største delen av døgnet. Teamet er høyt kvalifisert med flere verne- og sykepleiere. Mange har deltatt på Vivat-kurs Førstehjelp ved selvmordsfare, og teamet er opptatt av å utvikle seg i forhold til oppgavene de ivaretar. Kveld/natt personalet er blitt rutinerte, og klarer å håndtere de fleste situasjoner som oppstår på en god og omsorgsfull måte, noe som reflekteres i de gode tilbakemeldinger de får. De har tilpasset seg økning i antall pasienter de skal ivareta uten at dette har ført til økt krav til bemanning. Klinikkens virksomhet Klinikken har godkjent 40 døgnplasser fordelt på 24 plasser på individualavdelingen og 16 plasser på familieavdelingen. Det er inngått kontrakt med Helse Nord om kjøp av 37 av disse i perioden De ansatte ved klinikken har i 2010 utvist en bemerkelsesverdig innsatsvilje, som har gitt resultater i form av at produksjonskravet ble nådd for første gang siden oppstarten i Alle teamene har vist en imponerende økning i antall liggedøgn (tabell 1). Totalt ble det produsert liggedøgn, en økning på 3132 døgn som utgjør hele ca 30 % sammenlignet med Dette skyldes i hovedsak 3 forhold: Vekst ved familieavdelingen som var ny i 2009, inntak av pårørende til tilrettelagte opphold og inntak til kartleggingsopphold ved det nyopprettete inntaksteamet, et prøveprosjekt i Familieavdelingen har tidligere hatt få henvisninger, og familieboligene ble åpnet først i august Dette har tilsammen ført til at familieteamet har hatt en periode med lav produksjon. Gjennom et målrettet markedsføringstiltak og en generell økning i kjennskap til familiebehandling ved Viken senter blant henvisere og potensielle brukere, har det vært en formidabel økning i familier som har fått behandling ved familieavdelingen. En familieleilighet ble midlertidig stilt til disposisjon for skolevirksomhet, men ble i løpet av oktober frigitt slik at den totale romkapasiteten har økt. Klinikken anser de pårørende til pasienter som en viktig ressurs som kan inkluderes i pasientens behandling på en god og hensiktsmessig måte. Det ble i 2010 utviklet systematiske og gjennomførte ukesopplegg i hvert av de individuelle team, hvor pasientens pårørende ble invitert til å delta. Dette har vært et viktig tilbud for pårørende så vel som for pasientene, og evalueringer bekrefter dette. Antall henvisninger har økt, men det gir også en del ventetid. Bruken av et felles inntaksteam har vært et forsøk på å møte utfordringene forbundet med prioritering av pasienter i forhold til deres rett til nødvendig helsehjelp og en voksende venteliste. Vi har ønsket å sikre enda bedre behandlingsutfall og lavere frafall gjennom bedrede inntaksrutiner, men dobbeltkjøring med samtidig inntak og behandling har vært en stor utfordring i forhold til romkapasitet og bemanning. Felles inntak har bare vært Tabell 2. Geografisk fordeling av henvisninger Fylke Akershus Aust-Agder Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord-Trøndelag Oppland Oslo Rogaland Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Telemark Troms Vest-Agder Vestfold Østfold Totalt

10 Tabell 3. Henvisninger og inntak Nye henvisninger Venteliste.Ikke innkalt enda 47 (14 %) Avslag før kartlegging* 00 (52%) 62 (27%) 77 (24,5%) 89 (26,4%) Takket nei til tilbudet/ikke møtt 5 (8%) 16 (7%) 31 (10%) 25 (7,4%) Avslag etter kartlegging 8 (9%) 14 (6%) 15 (5%) 41 (12,2%) Takket nei til behandling e. kartlegging (2%) 3 (4%) Avbrutt behandling 0 (1%) 0 (0,3%) Tatt i mot tilbudet enten til kartlegging/behandling/booster 60 (31%) 138 (59%) 184 (58,5%) 121 (36%) Hvem henviser? Primærhelsetjeneste (57,5%) 138 (59,5%) 211 (67%) 203 (60%) Spesialisthelsetjeneste 82 (42,5%) 94 (40,5%) 103 (33%) 134 (40%) *avslag gis hovedsakelig pga manglende informasjon eller uegnet problematikk mulig ved omdisponering av behandlingspersonalet og lån av rom fra Gjestefløya ved KoV. Klinikken får fortsatt de aller fleste henvisninger fra fylkene i Nord Norge (tabell 2). Hele 95 % av henvisninger kommer fra Nord-Norge. Dette har holdt seg stabilt over tid, til tross for at klinikken ble en del av fritt sykehusvalg i begynnelsen av Henvisninger har blitt mottatt fra 11 fylker utenom Nord Norge, men antallet er lite. Innad i Nord-Norge, har henvisningsraten fra Troms gått noe ned, mens raten fra Finnmark og Nordland har økt med 4 % hver. Tabell 3 viser hvordan henvisningene blir behandlet fra de mottas til pasienten takker ja eller nei til et tilbud. Når vi ser på henvisninger som har vært vurdert, har 26 % fått avslag før kartleggingsopphold. Dette skyldes som oftest at henvisningen var ufullstendig, at problematikken krevde et annet behandlingstilbud enn klinikken gir, eller at problematikken ikke krevde behandling på spesialisthelsetjenestenivå. Av de pasienter som får tilbud om et kartleggingsopphold, takker 7 % nei. 12 % vurderes etter et kartleggingsopphold til ikke å ha behov for vårt behandlingstilbud. 36 % tar i mot et behandlingstilbud, mens 4 % takker nei til tilbudet etter kartleggingsoppholdet. Vi får fortsatt 60 % av henvisningene fra primærhelsetjenesten. Hovedandel av pasienter som blir henvist har en problematikk innen området stemningslidelser, nevrotiske og belastningsrelaterte lidelser (tabell 4). Dette gjenspeiler godt målgruppen vår. I tillegg har en god del av henvisningsdiagnoser vært innrettet mot familier og deres særskilte behov. Utfordringer fremover I 2011 vil klinikken måtte gå inn i en omstillingsprosess i forhold til redusert kjøp av våre tjenester, fra 40 sengeplasser til 37. Dette vil Tabell 4. Henvisningsdiagnoser (hoveddiagnose) Affektive lidelser (stemningslidelser) F30-39 inkl depresjon og bipolar lidelse Nevrotiske, belastningsrelaterte og somatoforme lidelser F40-48 inkl angst, fobier, PTSD Atferdssyndromer forbundet med fysiologiske forstyrrelser/faktorer F Personlighets- og adferdsforstyrrelser hos voksne F Z-diagnoser særlig tilpasset familieproblematikk Andre diagnoser Henvisninger uten diagnoser 0 Sum

11 Behandlingstilbud. være et krevende og vanskelig arbeid, men også en nødvendig prosess som vil gi klinikken en mulighet for å vurdere virksomheten. Det vil bli nedsatt en arbeidsgruppe som avsetter tid til å jobbe intensivt med omstilling. En annen utfordring er forbundet med kartleggingsarbeid og inntaksrutiner. Opprettholdelse av inntaksteamet ble for krevende, og inntak går tilbake til det enkelte teamet i Utfordringen blir å overføre verdifull kunnskap som ble høstet under særskilt kartleggingsarbeid til teamene, utarbeidelse av nye rutiner som ivaretar kunnskapen og tilpasning av fortløpende inntak og behandling. Personalet og kompetanseutvikling I 2010 var det 5 ansatte under utdanning i gruppeanalyse i regi av Institutt for gruppeanalyse (IGA). To avsluttet en 3-årig utdanning, mens 1 startet opp, og 1 fortsatte videreutdanning i IGA. Klinikkleder fortsatte sin utdanning innen organisasjonsanalyse og ledelse i regi av IGA. To sykepleiere har fortsatt sin videreutdanning innen psykisk helsearbeid, mens to psykologer fullførte sin spesialisering. En psykologspesialist har tatt utdanning innen psykodynamisk psykoterapi, og en psykolog og en psykiater tok utdanning innen traumebehandling. Videre har ansatte tatt utdanning i familieterapi og kognitiv terapi. Det er stadig en utfordring å balansere kompetanseheving av personalet opp mot riktig bemanning i klinikken når vi nå har hatt et helt år med full drift av 40 behandlingsplasser. Ordningene med ukentlig internundervisning og ukentlig psykiater- og psykologundervisning er videreført med temaer innenfor psykopatologi, behandling og lovverk. Klinikken er utdanningsinstitusjon for leger under spesialisering, psykologistudenter i hovedpraksis og sykepleiere under videreutdanning i psykisk helsearbeid. Vi har i 2010 hatt flere psykologistudenter ved vår institusjon. Klinikken besitter betydelig kompetanse i form av 4 legespesialister, 3 psykologspesialister og flere psykologer. De fleste sykepleiere tilsatt i terapeutstillinger har videreutdanning i psykisk helsearbeid, og flere ansatte er utdannet familieterapeuter. I tillegg har tre ansatte forskningskompetanse (dr.grad). Ut over dette finnes det en betydelig tverrfaglig kompetanse i klinikken. Kompetanseutvikling står sentralt i arbeidet framover, dog vil fokus rette seg mer mot veiledning av behandlingsteamene. 11

12 Kurs- og veiledningsenheten Enheten skiftet i juni 2010 navn, og kalles nå for Kurs- og veiledningsenheten (KoV) ved Viken senter for psykiatri og sjelesorg. Enheten skal fortsatt være en sjelesorgenhet ved stiftelsen og ha en særkompetanse innen sjelesorgfaget, men navnet sier samtidig noe mer konkret om form og innhold i tilbudene. Det har i 2010 vært opprettholdt høy aktivitet ved Sjelesorgenheten/KoV, men fordelt på færre personer, og med en vesentlig begrensende faktor i utlån av rom til klinikken. Nye tilbud utviklet i ble satt ut i livet, eller forsøkt satt ut i livet. Det er gjennomført en rekke kurs og tiltak eksternt og internt ovenfor enkeltpersoner, bedrifter og organisasjoner. Av disse er det fortsatt samlivskonseptet PREP og den årlige nasjonale Vikenkonferansen, med hovedtema innenfor religion, kultur og psykisk helse som samler flest deltakere. Dette siste ble i år avviklet for 5. år på rad i samarbeid med RVTS Nord, og ble holdt i Tromsø med 140 deltakere som arbeider med flyktninger på mottak eller i bosettingssituasjon. Konferansen synes å ha funnet sin form, og er et eksempel på de synergier som etablering og tenkning rundt Viken senter representerer. Enheten har vært avventende med nye tilsettinger etter avgang på grunn av usikkerheten rundt klinikkens utvikling. Ekstra gledelig var det at enheten i februar fikk Den Norske Frimurerordenens årlige gave som går til samfunnsnyttige formål. Gaven var på hele 1 million kroner, og går til videreutvikling av enheten. Det er laget et eget 3-årig budsjett for gaven, og pengene brukes innen tre formål: Utviklingsarbeid av tilbud ved enheten (inkludert nyansettelses-arbeid), markedsføring og kompetansehevende tiltak. Gaven har gjort det mulig å drive et visst utviklingsarbeid uten krav om umiddelbar gevinst. Dette utviklingsarbeidet vil intensiveres i 2011, og forventes i første rekke å gi gevinster fra Utviklingsarbeid Enheten definerer sitt fagområde til relasjonskompetanse, og henvender seg til kunder innen helse- og sosialsektoren i kommuner og fylker, skolesektor, flyktningemottak, forsvaret, menigheter og frivillige organisasjoner, samt enkeltpersoner, par og familier. Enheten ønsker i tiden framover å styrke sitt tilbud og engasjement innen: 1) Veiledning og fagdager for arbeidstakere, ledere og tillitsvalgte (individuelt eller i gruppe) i temaet relasjonsarbeid i arbeidshverdagen. Primær målgruppe er ansatte innen helse-, sosial-, eller skolesektoren i kommunene i Nordland, Troms og Finnmark, samt Forsvaret og flyktningemottak. 2) Utvikle tilbud til veteraner i Forsvaret, inkludert deres familier. Dette krever samarbeid med flere aktører i regionen. 3) Tilby førstehjelpskurs ved selvmordsfare (VIVAT-kurs), og utdanne egne kursledere i samarbeid med VIVAT-ledelsen i Tromsø. 4) Tilbud til privatpersoner knyttet til å takle tung sorg eller kriser i familien. Dette i form av samtaler/veiledning, samtalegrupper, kurs for sorggruppe-ledere i regionen, samt familiehelger for etterlatte etter selvmord sammen med organisasjonen LEVE. 12

13 5) På ny starte arbeidet med å markedsføre muligheten for å bo på Viken senters Gjestefløy, kvalitetssikre tilbudet og gjøre det enda mer attraktivt, også dette i samarbeid med lokale og regionale aktører. 6) PREP-kurs til Forsvaret etter avtale, samt to åpne PREP-kurs pr år. 7) Vikenkonferansen for 6.gang, veiledning og samtaler (individuell/par og i gruppe), rekreasjonsuker med mulighet for tre samtaler pr uke, og mulighet for å bestille foredrag eller fagdager fra Viken senters fagansatte. Personalet Fram til november 2010 var det tre faste ansatte ved enheten i til sammen 210 % stilling. Pr 1.januar 2011 var det kun ansatt 120 % fordelt på leder i 50 %, fagansatt i 60 %, økonomikonsulent i 10 % stilling. Samtidig pågikk det ansettelsesarbeid til en 100 % reformulert stilling innen kunde- og markedsføring, samt en ny fag- og utviklingsstilling. Mål for 2011 er at staben skal bestå av: 100 % leder, 100 % kunde- og markedsførings- ansvarlig, 160 % fagstilling, samt 10 % økonomikonsulentstilling. I tillegg er det behov for å utdanne flere PREP-kursledere. I tillegg til de fast ansatte, baserer driften ved enheten seg på innleie av ekstra arbeidskraft til særskilte arrangement/kurs eller samtalerekker. Enheten vektlegger veiledning for sine ansatte, mulighet til å delta på et retreat pr år, samt kompetanseheving i den grad dette er økonomisk mulig. Økonomi KoV hadde samlet inntekt på kr ,- i De største inntektene kommer fra kursvirksomhet og konferanser, utleie av rom og tilskudd. Av milliongaven fra Den Norske Frimurerorden ble kr ,- brukt i Totale drifts- og finanskostnader var på kr ,-. Resultatet for 2010 viste et overskudd på kr 3 666,-. Etter 2010 har KOV en positiv egenkapital med kr ,- Samtaler på KoV Individuelle (a 60min) ,5 Parsamtaler (a 60min) 5 12,5 7,5 Telefonsamtaler Bedriftsbetalte (veiledning) 18, Direkte betalte samtaler 75,5 139,5 58 Psykomotorisk fysioterapi Rekreasjon (indiv og par) Retreat Ubetalte samtaler Sum samtaler 54,5 213,5 118 Rekreasjonsgjester (antall) Gjestefløya (døgn) Intern utleie Ekstern utleie Sum Prosentvis belegg 40,95 % 48 % 63,6% Gudstjenestestatistikk Viken senter Antall gudstjenester: Antall deltakere: Gudstjenester m/nattverd: Antall delt. gudstj m/nattverd: Antall nattverdgjester, ekskl. soknebud: Antall dåp: Antall skriftemål: Antall soknebud: Antall gudstj. søn-/helligdager: Antall deltakere: Antall gudstjenester hverdager: Antall deltakere: Til info: De fleste tidebønner og gudstjenester er åpne for alle. Klinikken har et fast tilbud om gudstjenester og tidebønner, de resterende gudstjenester og tidebønner tilbyr KoV i forbindelse med arrangementer ved enheten. 13

14 Presseklipp 14

15 15

16 like unik (G. Stenersen) ingen har tenkt dine tanka før ingen vandre veian som du gjør ingen leve samme liv som du ingen sanse samme nu ingen ser det samme lyset som du ser ingen eie dine drømma mer vi e alle helt unik og likevel så skjebnelik i underet vi kom i fra og det at vi må dra ingen har et hjerte helt som dett ingen røre like lett ved mett ingen kjærtegn gjør mæ mere kjær og mere gla førr å være her ingen smil kan fjerne tvil så totalt og ingen tåra kjennes mere galt vi e alle spesiell små lysglimt mella gry og kveld me tru og håp og kjærlighet mot natt og evighet ingen unngår spor i andres liv ingen ugjør sine tidsførrdriv ingen kan erstatte den du e førr den som elske det du fikk gje ingen andre kan førrandre verden mer enn den som e der når mirakle skjer vi e alle kvær sin drøm men virvles rundt i samme strøm spor av himmel, ånd og ord men mest en smak av jord KULTURÅRET februar: Revykveld med revylagene fra bygda. 3. juni: Konsert med Tore Ljøkjel 12. september: Korkonsert med Hålogalandskoret 9. desember: Julekonsert med Ola Bremnes, Freidig mannskor og Geir Stenersen Styret s.2 Representantskapet s.4 Hovedtall s.5 Klinikken s.6 Kurs- og veiledningsenheten s.12 Presseklipp s.14 Viken senter, Altevannsveien, 9360 Bardu tlf: fax: post@vikensenter.no Grafisk design/foto: Egil Nyhus, Viken senter. (C) Viken senter