Styret. Vara: Even Borch Ester Fjellheim Line Skum Anne Marie Bakken Marit Plener Gran Janne Monica Kaarigstad (ansatt)

Transkript

1

2 Styret Generelt Det ble i 2009 avholdt 12 møter og behandlet 67 saker i styret ved Viken senter. Etter avtale med Bardu kommune ble det i juni foretatt endringer i styret. Stein Viggo Bones gikk inn i styret og Paul Dahlø overtok i september som styreleder. Økonomi, oppstart, likviditet, rettssak og forlik I 2009 har hovedfokuset vært arbeidet med de økonomiske utfordringene. Store driftsunderskudd i 2007 og 2008 har tynget bedriften. Normale oppstartsutfordringer har blitt forsterket gjennom mange feil og mangler på byggene, noe som resulterte i en rettssak høsten Etter tingrettens dom i juli 2009, vedtok styret å anke saken. Ved inngangen til 2010 ble det inngått et forlik. Dermed er en stor usikkerhet og risikofaktor ryddet av veien. Gjennom likviditetsmessig støtte fra Bardu kommune, velvilje fra Helse Nord, stram økonomistyring, og stå-på vilje fra de ansatte har bedriften klart å komme gjennom driftsåret med et budsjettmessig underskudd på om lag 1,6 mill., 1 mill mindre enn budsjettert. Familieboligene ferdigstilt Den viktigste faktoren for å få økonomien på plass, er ferdigstillelsen av familieboligene våren 2009, som betyr økning av behandlingskapasiteten med 40%. Viken senter kan nå ta imot ulike familiestørrelser og tilby totalt 16 behandlingsplasser. Det betyr til enhver tid et Medlemmer: Kjeld Ingebrigtsen, leder tom 26. juni 2009 Paul Dahlø, leder fom 15. september 2009 Christel Eriksen, nestleder Oddgeir Stenersen Roald Linaker Grete Furu Odd Jarle Eidner, tom 9. juni 2009 Stein Wiggo Bones, fom 9. juni 2009 John Steien, (ansatt) Vara: Even Borch Ester Fjellheim Line Skum Anne Marie Bakken Marit Plener Gran Janne Monica Kaarigstad (ansatt) tilbud for 4 til 5 familier. Den offisielle markering av åpningen av familietilbudet ble foretatt av stortingsrepresentant for Troms, Bendiks Harald Arnesen (AP), tirsdag 25.august under stor festivitas. Helse Nord er bestiller av de 40 behandlingsplassene ved Viken senter, og Troms fylkeskommune er ansvarlig for skoledriften knyttet til behandlingstilbudet for familier. Bardu kommune er vertskommune, og en meget viktig bidragsyter ifm etablering og drift. Styret i Bak: Stein W. Bones, Roald Linaker, Oddgeir Stenersen, John Steien og Jon H. Wien. Foran: Paul Dahlø, Grete Furu, Christel Eriksen og Esther Fjellheim.

3 Romkapasitet hele institusjonen Kravet om 100% belegg i alle måneder utenom ferie, innebærer at institusjonen må ha et aktivitetsnivå og en romkapasitet som kan kompensere for drop-outs og sesongmessige svingninger. I 2009 er dette blitt løst ved å utnytte ledig kapasitet i Sjelesorgenhetens lokaler. Aktivitetsnivå behandling Det er gledelig at det totale aktivitetsnivået har økt fra 6200 døgn i 2008 til om lag døgn i 2009, dvs en økning på ca 65 %, selv om dette er noe lavere enn målet for 2009 som var døgn. Aktivitetsøkningen kan forklares med at familieavdelingen åpnet i mai 2009, og at individualteamene ved utgangen av året lå på et tilnærmet optimalt aktivitetsnivå. I 2010 kan Viken senter for første gang siden oppstart stabilisere driften på et forventet aktivitetsnivå for kurdøgn og har budsjettert med døgn på årsbasis, dvs en økning på ca 120 % fra Det er gledelig at samarbeidet om skole og barnhagetilbudet med Troms fylkeskommune og Bardu kommune er godt og fleksibelt, og at det har vært mulig å finne løsninger etter hvert som situasjonen har krevd det. Etablering av inntaksteamet synes allerede nå å bære frukter i form av bedre foreberedt behandling og lavere frafallsprosent. Sjelesorgenheten har som klinikken økt sitt aktivitetsnivå fra 2008 til Enheten viser kreativitet og stor evne til å tilpasse tilbud etter etterspørsel. Enheten tilbyr samtaler, veiledning og kurs over et stort felt innen forebyggende virksomhet. Nye samarbeidspartnere i 2009 er blant annet RVTS og LEVE. Fokus på samlivsområdet er sterkt, og Forsvaret er en stor bruker. Etterspørselen etter enhetens tilbud øker, og det er i løpet av året lagt planer for en gradvis opptrapping og utvidelse av tilbudet de neste tre år. Personale Sykefraværet har vært lavt i 2009 med 3 %. Selv med et lavt sykefravær er det viktig for Viken senter å ha fokus på faktorer som påvirker arbeidsmiljøet, herunder turnover problematikken. Bedriften har på tampen av 2009 blitt medlem av bedriftshelsetjenestetilbudet til Hjelp 24, og vil i i samarbeid med Hjelp24 se nærmere på disse faktorene. Ved utgangen av 2009 hadde stiftelsen Viken senter en kjønnsfordeling på 46 kvinner og 16 menn, det vil si ca 75 % kvinner og 25 % menn. Av disse arbeidet åtte menn og 33 kvinner i klinikken, to menn og seks kvinner i administrasjonen og seks menn og fem kvinner i driftsenheten. Av de totalt 62 ansatte, jobbet 16 ansatte deltid, hvorav fire av disse var menn. Det er flest deltidsansatte i klinikken (11 ansatte hvorav to menn). Den høyest lønte yrkesgruppen består av likt antall kvinner og menn. Disse har tilnærmet lik lønn. Viken senters ledergruppe består av to menn og fire kvinner. Mellomledernivået består av fire kvinner og to menn. Viken senter har på dette grunnlag pr. i dag ingen vedtatt policy i forhold til planlagte og gjennomførte tiltak som fremmer likestilling på grunnlag av kjønn, etnisitet og nedsatt funksjonsevne. Langsiktighet og finansiell status De tidligere års underskudd har ført til en negativ egenkapital. Når det likevel har vært grunnlag for videre drift, beror det på at statens tilskudd til investeringer står oppført med positivt beløp i egenkapitalen, og ikke er lån. Viken senter har ikke grunnlag for framtidig drift om en ikke kan endre situasjonen slik at det blir positiv egenkapital. zdet er også et klart signal fra Helse Nord om at dette er et krav for å inngå ny driftsavtale fra Etter styrets vurdering kan ikke positiv egenkapital oppnås uten ved radikale grep. Dette vil nå bli gjort i et samarbeid med Bardu kommune, Nord-Norges Diakonistiftelse og Troms fylkeskommune. Veien videre Viken senter har vært gjennom en smertefull oppstartsfase, med store svingninger. De fleste lokaliteter er nå på plass, og vi har meget godt kvalifisert stab. Rekrutteringen har vært god. Det faglige tilbudet er godt tilpasset og under videreutvikling. Pasienttilstrømningen er god. For første gang siden oppstart, er full drift av 40 plasser innen rekkevidde. Kostnadene er under kontroll. Styret har i 2010 for første gang siden oppstart, vedtatt et budsjett med overskudd. I tillegg ser man på muligheter for å få tilført ny kapital. Avslutningen av rettsaken har vært en viktig faktor for å redusere risiko og få kontroll med driftsforutsetningene. Hovedfokuset i hele virksomheten er å få aktivitetsnivået opp på forventet nivå, og finne muligheter til å håndtere likviditetsmessige svingninger. Styret kan ved inngangen til 2010 se fruktene av lang tids arbeid med dette, og går inn i 2010 med ny optimisme. Samtidig som styret ser at våren 2010 blir et helt avgjørende år når det gjelder å sikre et godt økonomisk fundament for videre drift. 3

4 Representantskapet Foruten fremleggelse av årsberetning og årsregnskap ble det orientert om den utfordrende økonomiske situasjonen. I tillegg ble det gitt omvisning i de nye familieboligene. Representantskapet konstituerte seg med gjenvalg på advokat Hilde Guldbakke, Bodø, som leder og sokneprest Olav Øygard, Alta, som nestleder. Representantskapet ble presentert for styrets tiltak for å møte den alvorlige økonomiske situasjonen, samt at styret stilte sine plasser til disposisjon for å få til en endret styresammensetning. Representantskapet bifalt styrets anbefaling om at Bardu kommune ble representert i styret, samt at det så snart som mulig skulle engasjeres en arbeidende styreleder. Som ny arbeidende styreleder ble valgt Paul Dahlø, og som nytt styremedlem anbefalt av Bardu kommune, ble valgt Stein Viggo Bones. Kjeld Ingebrigtsen og Odd Jarle Eidner gikk ut av styret. Mangeårig styreleder Kjeld Ingebrigtsen ble takket for sin store innsats for etableringen av Viken senter. Som Daglig leder i NND var han en nøkkelperson da spørsmålene om en Modum Bad modell i nord ble diskutert på 90- tallet, og han har siden hatt en sentral rolle i oppfølgingen. Da nåværende direktør ved Viken senter, Jon Henrik Karstad Wien, og andre interessenter kom med ulike ideer i denne perioden var han en inspirerende og utfordrende samtalepartner og støttespiller. Gjennom NND bidro han til at det ble det gitt økonomisk støtte til utredninger og prosjektarbeid, og han deltok aktivt i all møte- og reisevirksomhet etter hvert som planene tok Medlemmer: Berit Sivertsen Sørvig, Bodø Olav Øygard, Alta Håkon Augdal, Tromsø Per Oskar Kjølaas, Tromsø Hilde Guldbakke, Bodø Hans Olav Tungesvik, Skånevik Kristin Stang Meløe, Tromsø Tove Brekkås, Gratangen Bjørn Rafter, Tromsø Reidun Mæsel Kolvik, Inndyr Vararepresentanter: Rolf Steffensen, Hamarøy Leif Petter Grønmo, Karasjok Unni Leiros Pettersen, Liland Ragnhild Hellemo, Senjahopen Bente Skipenes Østrem, Brøstadbotn Representantskapet avholdt to møter i form. Han ble styreleder i den første Midlertidige Interesseorganisasjon (MI) , og fortsatte som styreleder i den nye stiftelsen Viken senter for psykiatri og sjelesorg som videreførte MIs arbeid fra 2002 og frem til sommeren Fra sin posisjon som daglig leder av NND har han med sitt gode humør og brede kompetanse, vært en uvurderlig kontinuitetsbærer, inspirerende pådriver og aktiv leder for direktør og styre i de mange prosesseer som til sist munnet ut i oppbygging og drift. Det var med stor ydmykhet og takknemlighet at Representantskapet takket han for hans mangeårige engasjement og utholdenhet! 4 4

5 5

6 Livet e ei reise 2009 ble nok et år med kulturelle innslag, ikke like mange arrangementer som året før. Det ble arrangert to store kulturkvelder. I tillegg hadde Viken senter besøk av Ola Bremnes ifm åpningen av familieboligene samt musikere fra Musikkskolen i Midt-Troms som underholdt med konserten Music for a while. Av Bente Kroken / Ellen Spets Tradisjon tro åpnet kulturåret 2009 med revyen Alt for Viken II. Nok en gang stilte bygdas revylag opp for å bidrag til liv og latter på Viken senter. Revylagenes positive holdning gjør dette mulig. Dette arrangementet er det som trekker mest folk, og er ett innslag både pasienter og bygdefolk setter pris på. Ved alt for Viken II var det 320 publikummere på Torget. Viken senter takker bygdas revylag, UL Daggry, UL Freidig, UL Bardujord, UL Viking for fantastisk engasjement. Året ble avsluttet med julekonsert på Torget. Et vakker konsert med artister fra Troms, Trine Strand fra Malangen, Erik Bjørkeng fra Målselv, Sigrid Sørgaard og ungdomsgruppa No offence fra Bardu. 150 i salen. Årets mest spennende arrangement ble Livet e ei reise, et av arrangementene i forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse. Hele Bardu Ungdomsskole ble invitert til seminar på Viken senter, et ungdomsseminar der ungdom, psykisk helse og mestring i en tidlig livsfase var i fokus. Vi ønsket å gi ungdommen et foredrag på deres premisser, der man snakket ungdommens språk. Foredragsholder var Francois El-safadi, fra New Page. Han tok opp temaer som vennskap, det å være positiv, det å være utenfor, det å lykkes og selvfølelse/ selvtillit. Han engasjerte ungdommen fra første stund, og han ga anledning til å snakke om temaer som mange hadde opplevd som tabubelagt. Ungdommene var engasjert og aktive fra første stund og foredragsholderen var meget fornøyd med opplegget og deltakerne. Det var en glede for Viken senter å høre ungdommen uttale at det ble en dag med ettertanke, nye tanker/impulser, og snakke om livet og noen av livets overgangsfaser. Regina Alexandrova går Norge på langs. Parodiert av Silje Krogstad, UL Daggry. 6

7 Oppdater profilen min... Husmor på Facebook, parodiert av Kristian Hanstad, UL Bardujord. Fjellklatring Brester må det være i fjellet Dersom du skal kome opp. Sprekker for fingertuppar og skor Boltar og krokar Hylle for hammar Hald for reip. Aldri kjem du eit steg vidare I lytefritt fjell. Arvid Hanssen 7

8 Klinikken 8 Klinikkens største utfordringer i 2009 har vært opprettelse av et inntaksteam og full drift i familieteamet, i tillegg til økte produksjonskrav. Det ble satt ned en arbeidsgruppe for å utrede fordeler og ulemper med opprettelse av et eget inntaksteam som skulle ta seg av alle henvisninger og kartlegginger av alle pasienter i forbindelse med inntak til klinikken. Den 25. mars 2009 ble rapport overlevert. Etter gjennomgang av rapporten, ble det konkludert med at et inntaksteam skulle opprettes og bemannes ved omdisponering av personale og bruk av midlertidig ledige lønnsmidler fra klinikken. Evaluering av teamets virksomhet gjennomføres i løpet av Inntaksteamet er bemannet av en psykiater (rotasjon mellom 2 psykiatere med arbeidsplassering i eksistensielt team), en sykepleier med videre utdanning i psykisk helse (rotasjon planlagt etter behov) og en psykolog som ble rekruttert utenfra. Teamet kom i gang i mai, men var i full drift fra september/oktober. Inntaksteamet vurderer alle henvisninger som kommer inn til klinikken. Avslag ved mottak gis enten på grunn av manglende opplysninger i henvisningen eller at vedkommende har en problematikk som ikke vil profitere på behandlingen som tilbys. Andre får tilbud om et kartleggingsopphold. Kartleggingen består av diverse vurderings- og utredningsmetoder hvor blant annet vedkommendes problematikk, motivasjon, somatisk tilstand og medisinbehov redegjøres. I tillegg får den henviste anledning til å vurdere hvorvidt Viken senter er et sted som passer deres behov. Inntaksteamet er et kvalitativt løft som gjør at alle henvisninger blir vurdert under ett. Det gjøres grundig og systematisk arbeid som inkluderer å ta kontakt med henviseren der det er nødvendig for å få en mest mulig bred vurdering. 3 fagpersoner fra Viken senter deltok i løpet av 2009 på kurs i vurdering av retten til nødvendig helsehjelp (RNH) i regi av Helse Nord. Vurdering av RNH og fastsetting av behandlingsfrist, foretas på alle henvisninger der det ikke er utført vurdering fra før. I august åpnet familieboligene på Viken senter. Før disse ble ferdigstilt, benyttet familieteamet ledige rom i institusjonen til behandling av familier. I første omgang stort sett til par og enkelte multigenerasjonsfamilier. Det var svært få familier med små barn som ble tatt i mot før boligene var bygget, da de ledige rommene var uegnet til slik bruk. Nå har familieteamet 5 velutstyrte og funksjonelle leiligheter til rådighet. Familieteamet har utarbeidet et solid og faglig velfungerende behandlingstilbud til par, enslige forsørgere med barn og familier der en eller flere av de voksne har en psykisk lidelse som påvirker hele familien. I tillegg til oppretting av ett nytt team og endelig full drift av et annet team, har klinikken arbeidet hardt for å oppnå sine produksjonskrav. Som det vises i tabell 1, har produksjon (antall liggedøgn) mer en fordoblet seg siden 2007, til tross for de mange oppstartsproblemer og utfordringer. Alle teamene har vist en imponerende økning i antall liggedøgn og dette selv om det er mange som tar langsgående videre- og spesialistutdanninger som medfører fravær. Klinikken får fortsatt de aller fleste henvisninger fra fylkene i Nord-Norge (tabell 2), selv om henvisninger fra Finnmark har avtatt noe (fra 25% i 2008 til 18% i 2009). Til gjengjeld har henvisninger utenfor Nord-Norge hatt en beskjeden økning fra 3,4% i 2008 til 7,3% i På nyåret 2010 ble Viken senter med i

9 ordningen fritt sykehusvalg, som vil kunne medvirke til en økning i henvisninger fra andre deler av landet. Selv om antall henvisninger har økt kraftig de siste 3 år (35,3% fra 2008 til 2009 og hele 62,7% siden 2007), har forbedrede inntaksrutiner redusert antall pasienter som får avslag før et kartleggingsopphold (tabell 3). Antall pasienter som får avslag før kartlegging og antall som tar i mot et tilbud, har stabilisert seg de 2 siste år, til rundt henholdsvis 25% og 58%. Det er fortsatt flere som blir henvist av primærhelsetjenesten enn fra spesialisthelsetjenesten, og tallet har økt. Dette er et forhold som vi ønsker å analysere videre da vi anser det best at pasienter som kommer til oss har prøvd behandling lokalt først. I tillegg er det mest hensiktsmessig at pasienter som har vært gjennom et behandlingsopplegg hos oss, blir utskrevet til et etablert forhold til en behandler som kan følge opp pasienten i sitt nærmiljø. Oppfølging av pasienter er en integrert og viktig del av behandlingen, enten det er etter et kartleggingsopphold, gjennomført hovedbehandling, 1 eller 2 boosteropphold eller etter siste utskriving. Hovedandel av pasienter som blir henvist har en problematikk innen området stemningslidelser, nevrotiske og belastningsrelaterte lidelser (tabell 4). Dette gjenspeiler godt målgruppen vår. I tillegg har en god del av henvisningsdiagnoser vært innrettet mot familier og deres særskilte behov. I 2009 fortsatte 2 ansatte sin utdanning i gruppeanalyse i regi av Institutt for gruppeanalyse (IGA), mens klinikklederen startet utdanning innen organisasjonsanalyse og ledelse i regi av IGA. En vernepleier og 2 sykepleiere tar videre utdanning innen psykisk helsearbeid, 3 psykologer er under spesialisering, en psykiater tar utdanning innen psykodynamisk psykoterapi, 1 ansatt fullførte familieterapiutdanning, mens en annen startet sin utdanning innen familieterapi og 4 ansatte startet desentralisert utdanning i kognitiv terapi. Samtidig utdanning av personalet og behandling av flere pasienter, er en stadig utfordring klinikken står ovenfor. Denne utfordringen synliggjør sårbarheten i klinikkens struktur, som består av 4 selvstendige behandlingsteam, ett inntaksteam og ett kveld/natt team. Dette fordre til større samarbeid mellom teamene, og bruk av kompetanse på tvers av teamene. Som et ledd i stadig kompetanseheving, er det ukentlig internundervisning for hele senteret med temaer innenfor psykopatologi og behandling, samt helselover. Lege- og psykologgruppen har videreført utdanningsprogrammet opprinnelig beregnet for leger under spesialisering og dette er et ukentlig tiltak. Klinikken er en utdanningsinstitusjon for flere faggrupper, blant annet leger under spesialisering, psykologistudenter i hovedpraksis og sykepleiere i videre utdanning. Det er et ønske å bidra til utdanning av flere faggrupper, også studenter og forskere som ønsker å lage prosjekter rundt klinikkens behandlingstilbud. Klinikken besitter en betydelig kompetanse i form av flere legespesialister, mange psykologer og etter hvert flere sykepleiere/vernepleier med videreutdanning i psykisk helsearbeid, i tillegg til 3 ansatte med forskningskompetanse (dr. grader). Det krever et kontinuerlig fokus for å nyttiggjøre seg av den store tverrfaglige kompetansen klinikken besitter. Det er utarbeidet en utdanningsoversikt som vil være rettledende for den videre prioriteringen av fagutviklingsmidlene. Det har etter hvert utviklet seg et betydelig behov for ekstern veiledning, og dette vil bli prioritert fremfor oppstart av nye utdanninger. 9

10 10 I 2009 har kveld/natt teamet fått en stabil bemanning, noe som har ført til redusert bruk av dagpersonalet for å dekke opp ledige vakter, tilkallingsvikarer og eksterne firmaer (i.e. Nurse Partner). Dette teamet ivaretar alle pasientene utenom den vanlige terapitiden, og er høyt kvalifisert med flere sykepleiere. Deres hovedoppgaver er observasjon og omsorg, men det diskuteres også behov for en miljøterapeutisk innfallsvinkel. Eksistensielt team Eksistensielt team gir behandlingstilbud til mennesker med eksistensielle, relasjons- og identitetsproblemer. De kan ha hatt belastende livshendelser som fører til komplisert sorg og tapsopplevelse, eller de lider av stemningslidelser, depresjon, angst og somatoforme lidelser. Pasientene er ofte tidligere velfungerende mennesker, og de bør ha god selvinnsikt/refleksjonsevne. Hovedvekten i behandlingen er intensiv korttidsterapi, basert på eksistensiell dynamisk tenkning med hovedtyngden på gruppebehandling. Under hele terapiprosessen vektlegges pasientens aktive ansvar og behandlingen preges av en fast og forutsigbar struktur. Det er ønskelig at de som er henvist har forsøkt behandling i spesialisthelsetjenesten lokalt før innleggelse. Eksistensielt team fokuserer på temaer som ofte er formulert som paradokser: frihet-valgbegrensning, mening-meningsløshet, liv-død, alenehet-tilhørighet. Disse paradokser utspiller seg i ulike dimensjoner ved det å være mennesker: fysiske, psykiske, sosiale og åndelige /spirituelle. Det fokuseres på alle disse fire dimensjoner gjennom et intensivt ukeprogram som bl.a inneholder gruppepsykoterapi, individuell samtaleterapi, psykoedukasjon og narrativ/kreative og kroppslige tilnærminger. Teamet jobber ut fra en gruppedynamisk tenkning: terapi i gruppen, av individet, gjennom gruppen. Terapien foregår i grupper, hvor pasienten utfordres til å utforske og sette ord på følelser, opplevelser og tanker, og gjennom det forstå seg selv og andre bedre. Livet, eller eksistensen, leves i relasjon til andre og det er derfor i relasjon til andre at også det som gjør oss syke kan oppdages, undersøkes og bearbeides. Sammensetningen av teamet profesjoner Teamet har 2 psykiatere som jobber vekselvis i eksistensielt team og i inntaksteamet. En av de 2 sykepleierne med videreutdanning i psykisk helsearbeid sluttet i høst, og den andre har vært tilknyttet inntaksteamet over sommeren. En vernepleier ble tilsluttet teamet i oktober. Øvrige personale er en terapeut med psykolog-utdannelse fra Nederland med spesialisering innen religionspsykologi, en teolog/terapeut og en samfunnsviter/terapeut med veilederkompetanse innen voksenpedagogikk samt en psykolog. Psykologen gikk ut i permisjon for å fullføre nødvendig praksis mot spesialisering. Samtidig ble det ansatt en psykolog i vikariatet. I tillegg er det tilknyttet en sjelesørger til teamet. Ventelister pågang Det har vært bra tilstrømning av henvisninger til Eksistensielt team, i snitt ca 1-2 pr uke. Ventetiden har variert litt, alt mellom 2-9 måneder pga logistikken i forhold til å få til behandling og booster på riktig tidspunkt. Siden seinhøst har teamet tatt inn 9 pasienter istedenfor 8.

11 Traumeteamet Traumeteamet gir behandlingstilbud til mennesker som har utviklet psykiske lidelser etter overgreps- og relasjonstraumer. Dette kan være for eksempel posttraumatisk stresslidelse, dissosiative lidelser, somatoforme lidelser eller personlighetsforstyrrelser, men kan også være stemningslidelser eller angstlidelser. Behandlingsopplegget følger et fast ukeprogram som blant annet inneholder psykoedukasjon/samtalegruppe, uttrykksterapi, individuelle samtaler og fysisk aktivitet. Traumeteamet jobber faseorientert, dvs at traumebehandlingen er bygd opp omkring 3 faser. Førstefasearbeid fokuserer på stabilisering og symptomreduksjon, er her-og-nå orientert, der pasienten gis hjelp til å få en bedre livskvalitet i sin hverdag. Andrefasearbeid fokuserer på bearbeiding av tidligere traumer og er fortidsorientert. Tredjefasearbeid fokuserer på rehabilitering og integrering og er framtidsorientert. Behandlingstilbudet er hovedsakelig rettet mot førstefasearbeid. Traumeteamet tilstreber et tett samarbeid med det lokale behandlingsapparatet både i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten tilhørende pasientens bosted. Det er den faseorienterte behandlingsfilosofien som er spesielt for arbeid med traumer. Behandlingsopplegget er veldig strukturert og temabasert. Temaer omhandler: trygghet, mestring, følelser, grensesetting, medfølelse, egenomsorg, søvnhygiene og avskjed. Traumeteamet har en utfordring i forhold til større samarbeid med behandlingsinstanser som skal følge opp pasienter etter avsluttet behandling. Behandlingen er kostbar og kontraindisert dersom pasienten ikke følges opp under og etter avsluttet behandling. Dette innebærer at pasienter teamet tar imot allerede bør være i behandling hos spesialisthelsetjenesten når de kommer hit. Det innebærer også et større veiledningsansvar i forhold til behandlerne på DPS. Sammensetningen av teamet profesjoner Personalmessig, har teamet hatt utfordringer i Konstituert overlege gikk ut i permisjon et halvt år for å fullføre spesialistpraksisen sin på UNN. En turnuslege bidro medisinsk i teamet. Øvrig personale er en psykolog, en sykepleier under videreutdanning, en kunst- og uttrykksterapeut, samt en psykolog i et halvt år. Det er tilknyttet en sjelesørger til teamet. Ventelister - pågang Tilgangen til henvisninger har vært relativt bra, noe som har ført til en ventetid fra 6 til 9 måneder. K-teamet K-teamet gir behandlingstilbud til mennesker med hele spekteret av stemningslidelser inkludert bipolare lidelser. Teamet jobber fortrinnsvis med pasienter som har angst og depresjonsproblematikk, og har etablert et eget tilbud for pasienter med bipolare lidelser. Teamets tre hovedelementer er de tre K-ene: Kognitiv terapi, Kreativ gruppe og Kroppsorienterte aktiviteter. Kreativ gruppe bygger på integrativ terapi, som er en helhetlig tera- 11

12 peutisk retning, og omfatter psykoterapi og kroppsterapi, hvor Det hele mennesket er i fokus. Fysisk aktivitet skal gi økt utholdenhet og økt kroppsbevissthet, samtidig som det fokuseres på å øke kunnskapen om viktigheten av fysisk aktivitet og gode naturopplevelser. I kognitiv terapi tenker man at mennesker unngår situasjoner man ikke mestrer. Mye av behandlingen går derfor ut på å eksponere seg for nettopp disse situasjonene, såkalt eksponeringstrening. Pasientens egne selvoppfatninger danner grunnlaget for sykdomsbildet, og blir dermed nøkkelen til bedring og endring. Pasienter i K-teamet må jobbe mye med teori, om hvordan egne forestillinger påvirker deres følelser og handlinger. Kognitiv tilnærming baserer seg i hovedsak på å prøve ut nye måter å forholde seg til verden på gjennom konkrete øvelser. Dette kan for eksempel være å utfordre sin egen angst for å være sammen med andre, reise med offentlige transportmidler, gå på shoppingsenter, ta ordet i en forsamling, osv. Pasientene skal jobbe med sine tanker og følelser omkring hvordan problemene påvirker dem. Gjennom bevisstgjøring og bearbeiding oppfordres de til å utfordre angsten eller handlingsvegringen skapt av depresjonen. Eksponeringsturer er viktig trening både for pasienter med ulike typer angstlidelser og for pasienter som blir fanget av nedsatt livsutfoldelse på grunn av depresjon. Pasientene har mye undervisning, og får i oppdrag å jobbe med ulike personlige tema for å finne alternative mestringsstrategier. De får lekser både på permisjoner og under opphold for å trene på nye ferdigheter. Det vektlegges også fysisk trening og faste turdager som en viktig del av pasientbehandlingen. Teamet har hatt mange ansatte i vikariater. Det er en utfordring å få flere fast ansatte i teamet, noe som vil virke positivt på teamets utvikling. Sammensetning av teamet - profesjoner Teamet består av en psykiater med spesialkompetanse innen kognitiv terapi, to sykepleiere med videre utdanning i psykisk helsearbeid hvorav en med spesial kompetanse innen Gestaltterapi, en sykepleier og en barnevernpedagog med kompetanse innen integrativ terapi. Psykologstillingen ble midlertidig besatt i høst med en psykologspesialist. Det deles en sjelesørger mellom K-teamet og familieteamet. En psykologistudent i hovedpraksis har vært tilknyttet teamet i hele høst. Ventelister - pågang Teamet setter sammen pasientgrupper som har lik type problematikk, det vil si en angstgruppe, en depresjonsgruppe og en bipolargruppe. Dette medfører logistikkmessige utfordringer og ujevne ventelister. Noen som blir henvist pga depresjon, kan komme til å vente lenger dersom denne pasientgruppen er 12

13 Fra torget, Elvetunet. inne til behandling. Samtidig, hvis en gruppe mangler pasienter med en bestemt diagnose, vil en som blir henvist for akkurat den problematikken kunne få behandling på veldig kort varsel. Det har vært jevn og god tilgang til pasienter til K-teamet. Familieteamet Familieteamet gir behandlingstilbud til par og familier med samlivsvansker og relasjonsproblematikk, fortrinnsvis i forbindelse med angst og depresjon. Det tas utgangspunkt i de voksnes vansker, da vi er forankret i psykisk helsevern for voksne. Foreldrene må kunne fungere som foreldre parallelt med å delta i intensiv terapi. Et særlig fokus i behandlingen er effekten av å leve med en psykisk lidelse i familien. Behandlingsopplegget er basert på et mangfold av terapeutiske teknikker innen parterapi og familieterapi, og vil være spesialtilpasset den enkelte familie. Det legges vekt på ansvarliggjøring og styrking av familienes egne ressurser til mestring. I tillegg inngår undervisning, fysisk aktivitet og tilbud om sjelesorg som sentrale elementer. Under behandlingen vil den enkelte familie bo i egne boliger ved Viken senter, og vi har et godt skoleog barnehagetilbud. Dette for å tilstrebe en mest mulig lik hverdag som den familien opplever hjemme. I de andre teamene bygger man behandlingsopplegget opp rundt en gruppe, med felles behandling innad i gruppa, mens i familieteamet må hver enkelt familie behandles individuelt. Dette betyr blant annet at familieteamet kan ta inn familier fortløpende. I den individuelle behandlingen er løpet mer satt. I tillegg er familieteamet opptatt av den systemiske tankegangen, det vil si at alle i en familie påvirker hverandre. Det har vært et krevende år for teamet, og det er først i høst at familieteamet virkelig har blitt et fullverdig team som behandler sin målgruppe i egne lokaler. Utfordringen har vært, og kommer til å være, å bli kjent for henvisere og den øvrige befolkningen. Pasienttilstrømningen og dermed mulige produksjonstall, er sårbart i og med at frafall av en familie av forskjellige grunner betyr frafall av flere personer samtidig. I tillegg kan ikke familieteamet ta inn flere familier enn det er boliger til, noe som gjør teamet sårbar for dropouts. Sammensetning av teamet profesjoner Teamet består av en sosionom/familieterapeut, sykepleier/familieterapeut, klinisk pedagog, en idrettspedagog og to psykologer under spesialisering, hvor en venter på godkjenning som spesialist innen klinisk psykologi med fordypning i barne- og ungdomspsykologi. En sjelesørger deles med K-teamet. Det har vært en psykologistudent i hovedpraksis tilknyttet teamet i hele høst. Teamet har ikke egen lege, men får legetjenester fra de øvrige legene ansatt i klinikken. Ventelister/pågang Dette er et relativt nytt tilbud og er derfor ikke godt kjent ennå. Det har ikke vært nevneverdig venteliste til familiebehandling. 13

14 2009 Driftsregnskap sykehusenheten 14

15 2009 Driftsregnskap sjelesorgenheten 15

16 Sjelesorgenheten Personalet: Leder for Sjelesorgenheten er også ansatt som sjelesørger på klinikken (plassert inn i Adm). Leder er faglig koordinator for sjelesørgerne på Klinikken og er i ledergruppen for stiftelsen. Øvrige ansatte i 2009 var førstekonsulent i 100 % stilling. Fagansatt I var tilsatt 60 % på Sjelesorgenheten siste del av året, 50 % før det. Fagansatt II var tilsatt i 50 % stilling ved enheten, men avsluttet sitt arbeidsforhold 31. mars. Fagansatt III, ansatt i 20 % stilling, var i permisjon fra stillingen frem til hun avsluttet sitt arbeidsforhold i juni Det toårige engasjementet som prest og psykomotorisk fysioterapeut med eget kontor i Tromsø (40 % stilling) ble avsluttet Totalt var det 2,5 årsverk pr Innleiing av ekstra arbeidskraft: Det ble leid inn kursledere til PREP-kurs, egen kokk til enkelte arrangementer, ansatte fra klinikken til enkeltoppdrag som forelesninger på Vikenkonferansen, andre fagdager/kurs og noen samtaler. Ansatte fra administrasjonen ble innleid til gjennomføring av Vikenkonferansen. Direktøren har også tatt oppdrag på vegne av Sjelesorgenheten. Virksomhet: Hovedfokus ved enheten i 2009 har vært å utvikle og gjennomføre faglige oppdrag for eksterne oppdragsgivere, opprette samarbeid med andre aktører innen enhetens fagfelt med tanke på enhetens framtidsplaner, være tilgjengelig for å ta imot samtale-/veiledningsoppdrag, samt gjennomføre egne planlagte arrangementer. I løpet av første halvår 2009 nedsatte styret for Viken senter en arbeidsgruppe som skulle evaluere enhetens arbeid. De skulle spesielt se på ordningen med å ha sjelesørgere ansatt 50 % på Sjelesorgenheten og 50 % på Klinikken. De skulle dessuten se på en mulig videreutvikling av enhetens tilbud. Arbeidsgruppen laget en rapport fra arbeidsgruppens 6 møter og jobbet frem en langtidsplan for tre år. Rapporten ble lagt fram høsten 2009, og langtidsplanen ble presentert for styret oktober Langtidsplanen beskriver hvordan enheten ønsker å videreutvikle enhetens tilbud. Virksomhet 2009: Fagdager/kurs/stabsopphold: Ti fagdager/kurs for ulike virksomheter/grupper / staber ble gjennomført enten på Viken senter (6) eller andre steder (4). Deltakelse på kurs/fagdager i regi av andre: Ansatte deltok på et kurs i Bodø i regi av Sør- Hålogaland bispedømme i januar, på arbeidsveilederkonferansen for bispedømmene og Kirkelig Utdanningssenter i Nord i Saltstraumen og på novemberkonferansen til RVTS i Tromsø. Kurs/seminarer/konferanser: Et todagers sjelesorgseminar ble arrangert på Viken senter i mai, i samarbeid med Institutt for sjelesorg. Tittel: Utstøtelse og psykisk press hva skaper avstand i ulike fellesskap? Det var 23 betalende deltakere, dessuten deltok ansatte og pasienter. Vikenkonferansen ble arrangert for fjerde året på rad i Narvik i oktober, denne gang i samarbeid med IMDI Nord. Tittel: Enslige mindreårige og unge flyktninger integrering, mestring og samhandling. Det var 138 deltakere på konferansen. Lenvikprosjektet - første fagdag 2009 med deltakere fra 11 forskjellige land. 16

17 Et 4 dager langt sjelesorgkurs over to ulike helger ble arrangert for en menighet i løpet av høsten (ca 40 deltakere). Et Enneagramkurs ble planlagt avholdt i Tromsø, men ble dessverre avlyst pga sykdom. Andre arrangementer på Viken senter: Trivselsdager for seniorer ble arrangert i samarbeid med Vikbekken oppgangssag v/stein Østvik og Wiigen gård v/johnny Haugland i juni (mer enn 50 besøkende). Kursuke for psykisk utviklingshemmede ungdommer i september ble gjennomført på oppdrag fra Nord-Norges Diakonistiftelse (17 gjester, inkludert ledere og ledsagere). En åpen sorgkveld i januar var oppstart for en sorggruppe som siden ble dannet og ledet gjennom tolv samlinger fra mars til september. Det ble tillyst ny sorggruppe fra november, men oppstart er utsatt til det melder seg nok deltakere. Familiesamling for etterlatte etter selvmord ble gjennomført i oktober i regi av LEVE Troms, Nordland og Finnmark, og i samarbeid med RVTS i Tromsø (17 deltakere fra Nordland, Troms og Finnmark, samt ledere fra LEVE og RVTS deltok). Retreater: Enheten arrangerte to retreater, ett retreat på bestilling utenfra og ett åpent retreat med tema kropp (10 deltakere til sammen). Ett retreat ble avlyst pga manglende påmelding. Rekreasjonsuker: To rekreasjonsuker ble annonsert, men ikke avholdt pga manglende påmelding, likevel var det i rekreasjonsgjester over 48 døgn på enheten. Alle fikk tilbud om samtaler. PREP-kurs (samlivskurs): Åpne PREP-kurs: Det ble gjennomført ett kurs med 6 deltakerpar på Tjeldsundbrua kro og hotell to åpne kurs ble avlyst pga manglende påmelding, ett av disse i Bodø. Ett kurs ble utsatt til januar 2010 pga avtalen med klinikken om leie av Gjestefløya. PREP-kurs for Forsvarsansatte: Det ble gjennomført tre kurs på Rundhaug gjestegård og ett kurs i Finland, med til sammen 18 deltakerpar. Ett PREP-kurs ble gjennomført som et PREP2-kurs/fordypningskurs for deltakere som allerede hadde et PREP-kurs. Tidligere leder for FUE-prosjektet deltok på dette. Endring av enhetens program høsten 2009: Høsten 2009 ble det inngått intern avtale med klinikken om leie av alle da ikke-bestilte rom ved Gjestefløya ut året. Dette gjorde at høstens rekreasjonsopphold og ett åpent PREPkurs på Viken senter ble avlyst. Enkeltoppdrag og informasjonsoppdrag: Enhetens ansatte tok på seg ulike foredrag og informasjonsoppdrag i løpet av året. Enheten blir ofte bedt om å informere om virksomheten ved hele Viken senter på sine oppdrag. Gudstjenester/kirkelige handlinger for prostier: Ansatte hadde i 2009 åtte gudstjenester for Indre Troms- og Senja prostier. Pågående prosjekt: I 2009 startet et flyktningeprosjekt i regi av Lenvik menighet og Lenvik kommune. Sjelesorgenheten hadde i 2009 faglig ansvar for to fagdager og gjennomføring av 12 samtalegruppesamlinger for 9 bosatte flyktningekvinner fra juni til oktober, samt innledende arbeid til oppstart av en tilsvarende mannsgruppe fra januar Løkta interkommunal kvalitetsutviklingsenhet for helse- og omsorgstjenesten i Indre Troms har engasjert enheten til å holde 4 fagdager for ansatte i helsesektoren i løpet av høsten 2009 og våren PR/informasjon Informasjon om våre aktiviteter og tilbud legges fortløpende ut på Viken senters hjemmeside og internt på intranettet. Det trykkes også opp program som deles ut til gjester og besøkende. Ansatte tar med seg info-materiell når de er ute på oppdrag og reiser. Det ble ikke gjennomført egne markedsføringsreiser i Nord- Troms eller Finnmark. Sjelesorgenheten har informert om Viken senter til de fleste gruppene som har vært hos oss på kurs, møter og besøk. Det er også annonsert om rekreasjon, retreat og kurs i aviser, og det er sendt invitasjoner via e-post og brev til aktuelle målgrupper. Utforming av adresselister til interesserte mottakere ble ikke gjennomført i 2009, men dette er noe enheten vil jobbe for i Sjelesorgenheten er medlem i NM Hotels, Nor- 17

18 ske misjonshotell og gjestehus, og får gjennom medlemskapet PR for retreater og kurs i annonser, gjestehuskatalogen og internettsiden retreater.no. Kompetanseutvikling Kompetanseutvikling skjer både internt på Sjelesorgenheten, og ved andre enheter for ansatte som jobber på to enheter. Målet er å ha god nok kompetanse til å gi et faglig godt tilbud i henhold til enhetens program og det enheten markedsføres som. En ansatt startet utvidet PKU-utdannelse ved Modum Bad høsten Denne avsluttes våren En ansatt går i regi av klinikken 3.året i gruppepsykoterapi i institusjoner. Denne utdanningen avsluttes våren En ansatt har fortsatt sin videreutdanning innen åndelig veiledning. Leder har hatt noen lederveiledningstimer gjennom året. En av de ansatte deltok på eget retreat i løpet av året. Enheten hadde våren 2009 ekstern veileder for staben. Veiledningen ble stanset pga økonomisituasjonen og endringer i personalgruppen. Enheten vil vurdere de ansattes behov for veiledning på nytt i det nye året. Økonomi Sjelesorgenheten hadde samlet inntekt på kr i De største inntektene kommer fra kursvirksomhet og konferanser, utleie av rom og tilskudd. Inntektene lå kr under budsjettet. Totale drifts- og finanskostnader er kr Resultatet for 2009 ble et overskudd på kr Overskuddet skyldtes i hovedsak en reduksjon i avskrivning av bygninger. At enhetens regnskap for øvrig gikk i balanse, kom av at enhetens ansatte utførte oppdragene med lav bemanning/reduserte personalkostnader og avtalen om utleie av Gjestefløya til klinikken (til redusert pris). Framtidsutsikter for Sjelesorgenheten 2010: Sjelesorgenheten gjennomførte i 2009 en revurdering av enhetens arbeidsområder i samarbeid med en nedsatt arbeidsgruppe. Det ble utarbeidet en langtidsplan og strategi på hva enheten skal jobbe med og tilby framover, hvilke målgrupper man skal rette tilbudet mot og hvilken kompetanse enheten trenger. Denne ble presentert for stiftelsens styre 14. oktober 2009 som en treårig plan. Budsjett for denne planen ble lagt frem for styret 17. desember 2009, men saken ble utsatt pga behov for avklaring rundt klinikkens avtale med Helse Nord og dens behov for sengeplasser. Sjelesorgenheten vil av denne grunn i løpet av 2010 prioritere utleie av Gjestefløya til klinikken, og utsetter langtidsplanen til å gjelde fra 2011 til Deler av langtidsplanen som retter seg mot bedriftsmarkedet planlegges likevel gjennomført. Planen betinger at fagstaben utvides med noe større kompetanse og bemanning, noe enheten vil jobbe med i En nyansettelse som var planlagt i siste halvdel av 2009, ble ikke gjennomført av økonomiske årsaker. Utlysning ble også avventet pga arbeidet med ny langtidsplan. Enheten ønsker også å knytte til seg flere frivillige vertinner/verter i forbindelse med rekreasjonsopphold. I forbindelse med langtidsplanen er det inngått intensjonsavtaler med eksterne aktører innen 18

19 Statistikk Sjelesorgenheten Samtaler: Individuelle (a 60min) Parsamtaler (a 60min) 5 12,5 Telefonsamtaler (à 30min) 2 4 Bedriftsbetalte (veiledning) 18,5 52 Psykomotorisk fysioterapi Rekreasjon (indiv og par) Retreat 4 20 Ubetalte samtaler/skriftemål e.l Sum timer 154,5 213,5 Gjestefløya (døgn): Intern utleie Ekstern utleie Sum Prosentbelegg 40,95% 48% Gudstjenestestatistikk hele Viken senter Antall gudstjenester: Antall deltakere: 282 Gudstjenester m/nattverd: Antall delt. gudstj m/nattverd: Antall nattverdgjester, ekskl. soknebud: Antall dåp: 1 0 Antall skriftemål: 1 1 Antall soknebud: 2 Antall gudstj. søn-/helligdager: 1 3 Antall deltakere: 8 19 Antall gudstjenester hverdager: Antall deltakere: Med noen unntak er alle tidebønner og gudstjenester åpne for både pasienter, gjester og ansatte. Klinikken har et fast tilbud om gudstjenester og tidebønner, de resterende gudstjenester og tidebønner tilbyr Sjelesorgenheten i forbindelse med arrangement ved enheten. guiding og opplevelsestilbud i Bardu, i første omgang Villmarkstur DA og Istind Guidan. I løpet av 2010 vil man i samarbeid med disse og andre utvikle rekreasjonstilbudet ved enheten. For øvrig vil det arbeides videre med gode administrative og økonomiske strukturer, herunder god intern kommunikasjon, gode personalrutiner og utarbeiding av stillingsbeskrivelser. Enheten vil også bidra til god PR og innsamling for Viken senter på sine oppdrag. Det er også viktig å arbeide videre med bygg og interiør, og enheten ønsker å være med som pådriver for at kapellet kan bli innviet og ferdig innredet/utsmykket. I tillegg til ulike fagdager/kurs på Viken senter og andre steder, vil enheten i 2010 tilby rekreasjonsdager/uker for enkeltpersoner/ grupper, to retreat, to åpne PREP-kurs, mulighet for individuelle samtaler og parsamtaler, samt veiledning. Enheten ønsker også å starte en ny sorggrupper og/eller selvutviklingsgruppe så snart det er nok aktuelle deltakere. 19

20 Tid for praksis... Siden oppstart har Viken senter hatt flere studenter som har gjennomført praksisperiode hos oss. Elin Stenmo og Ane Bjøru Fjeldsæter har hatt sin hovedpraksis som psykologstudenter ved Viken siden august De forteller her om sin egen opplevelse av oppholdet. To glade studenter på toppen av Rubben. 20 Nå har seks måneder gått siden vi to psykologpraktikantene ankom Bardu. Håpefulle og spente på hvordan vår hovedpraksis ville bli, spaserte vi en tidlig høstdag med solen skinnende i ansiktet ned mot Viken senter. Da vi kom inn i resepsjonen ble vi møtt av en smilende Ellen som ønsket oss velkommen. Vi kjente oss raskt velkomne, og hadde allerede da følelsen av at dette ville bli en minnerik praksistid. Kvelden før hadde vi flyttet inn i det som viste seg å bli det nye Viken-kollektivet på Lunde, ti kilometer videre inn i dalen. Skal vi først flytte til landet, så skal vi gjøre det ordentlig, tenkte vi. Og det har vi virkelig vært fornøyd med. Selv om fjell var de eneste naboene vi hadde da vi bar våre eiendeler inn i huset, viste det seg at det ville bli et folksomt sted. I løpet av høsten fikk vi samlet sammen ansatte fra alle seks teamene. Det skal vel også nevnes at vi to studentene dekte over flere team i perioder. Denne praksistiden har vært både innholdsrik, lærerik og spennende. Praksistiden startet ved at vi fikk en dag ved hvert team, der vi ble fortalt hva de ulike teamene drev med. Deretter ble en av oss plassert ved familieteamet og den andre ved k-teamet. I tillegg har vi hatt praksis ved det nyoppstartede inntaksteamet og tatt noen ekstravakter på kveld/natt, for å få pengene til å strekke til. Dette har gjort at vi har fått et bredt inntrykk av Viken senter og hvordan de ulike teamene jobber. Vi har begge også fått muligheten til å selv regulere hvor stort ansvar og hvilke arbeidsoppgaver vi skulle ha. Inntrykkene vi sitter igjen med etter seks måneders praksis som psykologpraktikanter er mange. Elin har avsluttet praksisperioden mens jeg Ane er den studenten som aldri sluttet i praksis. Det som gjorde Viken senter til en praksisplass jeg ikke ville forlate er variasjonen i oppgavene jeg har hatt. Jeg har fått prøve meg på mye men samtidig velge hvilke oppgaver jeg trives med. Blandingen av faglig autonomi og samarbeid med teamet er også noe jeg har satt stor pris på både i løpet av praksistida og etter at jeg har blitt ansatt. Det som imidlertid setter mest preg på et ungt og påvirkelig sinn er møtene med mennesker, både pasienter og kolleger. Jeg vil på vegne av Elin og meg takke alle de flotte fagpersonene vi har blitt kjent med og inspirert av i løpet av praksistida. Jeg ser derfor med glede fram til å fortsette å arbeide ved Viken senter. Ane Bjøru Fjeldsæter og Elin Stenmo

21 Driftsenheten Driftsenheten ved Viken senter har siden oppstarten i 2006 hatt mange tidkrevende og økonomisk krevende utfordringer. Ansvaret for bygg og materiell, innkjøring av tekniske anlegg, drift av ventilasjon, basseng, renhold og kjøkken ligger hos driftsenheten. Dette skal håndteres sammen med daglige gjøremål som for eksempel koordinering av innkjøp, henting og bringing - både av gods og personer, pasienter og ansatte. Tekst/foto: Egil Nyhus. Som om ikke dette er nok, så har også et helt nytt tun sett dagens lys i løpet av Tun C, senere døpt til Øvertunet, ble overtatt og tatt i bruk i mai Her har det vært, og er fortsatt oppstartsutfordringer noe som ikke er uvanlig med nye bygg. Dette kombinert med krav om inntjening fra første dag, har medført store utfordringer for enheten. Utfordringer som er taklet på en fin måte av både drift og familieteamet og ikke minst av beboerne. Øvertunet ble formelt åpnet i august 2009 (se forsidebilde). Tunet rommer til sammen fem boenheter: To hybelleiligheter, to store leiligheter og en leilighet tilpasset for bruk av rullestol. Med dette så har familieteamet blitt utrustet til å handtere sin egen strøm av pasienter. Dette betyr blant annet at Viken senter nå leverer de 40 sengeplassene som opprinnelig var planlagt. Øvertunet var også tenkt å skulle ha et fellesbygg og en skole, men dette er utsatt av økonomiske hensyn. En av leilighetene brukes derfor til skole og fellesbygg i dag, mens det fortløpende vurderes finansiering av et nybygg eller en midlertidig løsning. Et eget skolebygg vil ruste skolen til å optimalisere sin jobb ytterligere, noe Viken senter håper igjen vil virke inn på familieteamets resultater. Driftsleder Sverre Wilhelmsen nevner imidlertid avslutning av rettssaken mot Storegga som et av de viktigste elementene fra 2009: - At rettssaken er over, er veldig positivt i den forstand at vi nå kan se framover og fokusere på framtidsrettede og mer positive arbeidsoppgaver. Rettstvisten endte med forlik, og i etterkant av et forlik er det kanskje naturlig å tenke: Kunne vi kommet bedre ut av det enn vi gjorde?. Konklusjonen er likevel den at begge parter sier seg fornøyd med forliket, selv om Viken senter nå selv blir ansvarlig for å utbedre feil og mangler som ikke ble rettet av totalentreprenøren før og under rettstvisten - som vi mente skulle vært utbedret. - Etter oppføringen av Øvertunet omfatter bygningsmassen ved Viken senter nå drøye 4000 m2 areal. Med et slikt omfang ligger det også en og annen utfordring på området energisparing. Som et ledd i dette, prosjekterte vi fra dag én inn vann- til vann varmepumpe for å redusere energibruken til oppvarming av byggene, og ikke minst til et energikrevende badeanlegg. En del forhold relatert til tvisten med totalentreprenøren har gjort sitt til at varmepumpa ikke er satt i drift. Vi jobber i disse dager intenst med dette, og håper å få nyttiggjort oss effekten av pumpa i løpet av våren. - Lions Club stilte i kr til disposisjon for å få bygget en badstue ved elvebredden. Etter at mange andre tidkrevende forhold er avsluttet, er nå prosessen med etableringen av dette anlegget i gang. Vi håper og tror at badstua med tilhørende installasjoner er på plass i løpet av høsten. Avslutningsvis vil Wilhelmsen påpeke at den stramme økonomien gjør at driftsenheten ikke kan sette av nødvendige midler til vedlikehold og investeringer. Han fremhever de ansatte for en fantastisk innsats i denne sammenhengen. - Velvilje og evne til å se løsninger ut fra den økonomiske situasjonen, gjør at hjulene går rundt, og at vi får gjort det som forventes av oss. 21

22 Skolen - en allsidig læringsarena Barna i de familiene som får familiebehandling ved Viken senter går på egen skole. Troms fylkeskommune er gjennom SMI-skolen ansvarlig for opplæringen, og to lærerne er ansatt ved SMI-skolen med tjenestested Viken senter. 22 Tekst: Bente og Line Kroken, Viken senter Skolen har i skoleåret 2009/10 holdt til i midlertidige lokaler i Kongsgården. De oppfyller full skoleuke med den fag- og timefordeling som gjelder på de enkelte trinn. Barna inngår og deltar i familiebehandlinga noen ganger i deler av skoletida. Gruppene er små og spenner over flere alderstrinn. Skolen har et tverrfaglig samarbeid med familieteamet og andre aktuelle instanser. Vi tok oss en prat med lærerne ved skolen, Anton Heggås og Toralf Heimdal. Skoletilbudet ved Viken senter startet opp i mai Hvordan vil dere beskrive denne tiden? Vi har hatt til sammen 18 elever. Disse har vært her i varierende lengde, men de fleste har vært her i uker. Det har vært interessante måneder. Vi samarbeider nært med barnas hjemmeskole. Vi innhenter planer for perioden og gir undervisning og veiledning i tråd med disse. Dersom hjemmeskolen bruker nettbaserte læringsplattformer (Fronter eller lignende), så henter elevene selv ut planer og oppgaver som de skal arbeide med. I og med at det som oftest er få elever samtidig, får de god oppfølging og mulighet til å konsentrere seg. Elevene gir faktisk uttrykk for at det får gjort mer i timene her enn på hjemmeskolen. Det synes vi er veldig bra. Er det noe spesielt eller annerledes ved skolen på Viken senter? Vi har vært bevisst på å gi elevene opplevelser, spesielt naturopplevelser. Vi tenker at det er gode verdier å ta med seg videre i livet. I og med at vi har få elever, kan vi gjøre ting som store skoler ikke har anledning til, fordi dettekrever for mye organisering og logistikk. Det har vært en fantastisk høst og forvinter med skøyteis stort sett over alt. Like ved Viken senter har vi et tjern vi flittig har benyttet til skøytegåing. En av gangene vi var der, begynte det å strømme vann inn. Tjernet ligger like ved Barduelva, og en av elevene mente at det var floa som var på tur inn. Det var imdlertid Statkraft som kjørte ut vann fra magasinene. Vi måtte ta en omvei gjennom skogen for å komme oss ut på isen igjen. Til slutt måtte vi gå meter gjennom 30 cm med overvann. Spennende og litt skummelt, men det gikk bra. VI har også brukt sideelvene til Barduelva. En dag gikk vi sju kilometer på ei elv med irrgrønn is. Det var fantastisk! Vi har også gått en del turer på ski. Disse turene har vært tatt i området rundt Viken senter og vi har vært i skiløypa på Setermoen. Vi har vært så heldige å få være med et jaktlag på elgjakt ikke så langt fra skolen. Da etablerte vi oss ved en utkikkspost, og fra den observerte vi tre elger. Jegerne stilte seg inn på elgen, og skjøt en årskalv. Vi fikk være med på å frakte den til gårds, flå og vomme den ut. Det var en stor opplevelse for elevene. Vi har gjort det til en tradisjon å legge inn to turer for hver elevgruppe til Barduhallen for å drive miniatyrskyting. Toralf er aktiv skytter, så han har hatt instruksjon med elevene. En svært populært aktivitet, og et par/tre store talenter er oppdaget. Anton er godkjent instruktør i fluekasting gjennom Norges Jeger- og fiskeforbund, og det har vi også benyttet oss av. De to første elevgruppene fikk derfor lære å kaste med flue. Fisketur fikk de også, rett nedenfor Viken, uten at det ble noe fisk. I en del av timene i kunst og håndverk har alle elever lært å binde fluer. Noen av dem ble svært flinke. Alle bandt sine egne fluer, både for å fiske i sjøen med og til ferskvann. Utstyret har vi lånt av Salangsdalen Jeger og Fiskeriforening. Ikke langt fra skolen ligger det en liten topp som vi kaller Sukkertoppen. Vi har merket en rute opp dit og etablert en flott utkikksplass mot skolen og nedover Bardudalen. Det er fast innslag å lage lunsj ute. En dag vi satt og koste oss der spurte en elev: Har vi egentlig skole nå? Ja, svarte vi, har du ikke lært noen ting på denne turen, eller? Jo, jeg har lært en masse. Blant annet hvordan man kan lage laps-