ÅRSRAPPORT Viken senter for psykiatri og sjelesorg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ÅRSRAPPORT 2011. Viken senter for psykiatri og sjelesorg"

Transkript

1 ÅRSRAPPORT 2011 Viken senter for psykiatri og sjelesorg

2 Styret I 2011 var det 5 år siden Viken senter for psykiatri og sjelesorg mottok de første pasienter til behandling ved klinikken, og de første gjester til kurs, rekreasjon og samtaler ved den forebyggende enheten. Dette ble markert med jubileumsdag 4.november med overskriften Håp når livet brister. Fokuset var på å presentere det faglige innholdet ved institusjonen, og se på utviklingen innenfor et par sentrale felt hvor Viken senter er engasjert. Håp når livet brister Arbeid med akutte traumer og tap state of the art i lys av sommerens terrorangrep på Norge. Psykolog Renate Grønvold Bugge. Håp når livet brister Forebygging og ivaretagelse Presentasjon av arbeidet ved Kurs- og veiledningsenheten ved leder Torhild Viste. Håp når livet brister Individual og familiebehandling ved Viken senter. Presentasjon av arbeidet ved Klinikkenheten ved klinikkleder Mary Nivison. Håp når livet brister Terapi i eksistensiell gruppe. 10 års banebrytende arbeid med VITA gruppa, Modum Bad ved psykolog Gry Stålsett. Viken senter har i årene vært igjennom en meget krevende oppbyggingsfase. Parallelt med utvikling av tilbudet, faglig behandling og bygging av organisasjonen, har fullføring av bygninger og bekymringer rundt økonomi tatt mye fokus. Av den grunn er det i 2011 ekstra gledelig å få bekreftet at tilbudet er attraktivt, tilsøkningen god og virksomheten går med overskudd. I alt var 466 pasienter innlagt ved Klinikkenheten for kortere eller lengre opphold. Styret er videre tilfreds med at institusjonen i 2011 har kunnet omstille seg og levere 37 gode behandlingsplasser i samsvar med den nye driftsavtalen med Helse Nord Videre gleder styret seg over at det ved den forebyggende enheten er blitt avholdt en rekke kurs og samtaler med fokus på kommunikasjon, gode relasjoner, krisehåndtering, rekreasjon og veiledning. Tilbudet er etterspurt, og det jobbes nå aktivt med å legge en strategiplan for å styrke og sikre driften av denne del av virksomheten som ikke har noen faste driftsavtaler på samme måte som ved Klinikkenheten. De nye driftsvilkårene som kom på plass i 2010, har gitt en god plattform for driften. Viken senter har i 2011 kommet ut med et økonomisk overskudd for andre år på rad på tross av arbeid med omstilling og tilpasning. Jon H. Wien (direktør), Leif M.Vollan (vararepr.), Siv Kvernmo (vararepr.), Arve Marthinsen (leder representantskapet), Grete Furu (st.rep), Paul Dahlø (st.leder), Christel Eriksen (st.rep), Stein Wiggo Bones (st.rep), Oddgeir Stenersen (st.rep).

3

4 ansatte år 51.Hvor spørsmål jobber du og når ble du ansatt? 2.Hva var ditt første møte med Viken senter? 3. Høydepunktet gjennom disse 5 år? 4. Hvilken utfordring husker du best? 5. Hva gjør du om 5 år? Berit T. Nesholen 1. Arbeider som konsulent i administrasjonen. Ansatt 5. desember Viken senter var ikke ferdig bygd, så vi hadde kontorplass på kommunehuset på Setermoen. Vi var 8 ansatte på den tiden april 2006 flyttet vi fra kommunehuset til Viken senter. Vi gikk fra å være 8 til 40 ansatte. Det var fortsatt mye som ikke var ferdig. Vi hadde ikke vann, varme og toalett. Det var likevel en stor dag. 4. Ingenting var på plass. Vi måtte bygge opp alle systemer og rutiner fra bunnen av, siden Viken senter var en helt ny organisasjon. 5. Håper å motta 10-års diplom. Sidsel Uthaug 1. Arbeider som renholder på drift. Ansatt 15. juni Selv om ikke alle ansatte hadde oppstartsdato 3. april 2006, ble alle som var ansatt på Viken senter invitert til å møte denne dagen. Jeg møtte og var spent, også siden dette var en helt ny type jobb for meg. Jeg fikk et positivt inntrykk av det som ble presentert. 3. Bygningsarbeidet på Elvetunet pågikk helt fram til dagen før åpningen i Åpningsvekka. Vi måtte derfor vaske, rydde og gjøre i stand helt fram til siste minutt. Følelsen av å bli ferdig står som et høydepunkt. 4. Ingen visste hvordan vår arbeidsdag kom til å se ut. Vi måtte gå opp løypa fra første dag på alle områder. Vi har prøvet og feilet underveis. 5. Da er jeg i alle fall pensjonist. Gerrieke van der Maten 1. Arbeider som psykiater i traumeteamet. Ansatt 1. august Møtte 3. april 2006 som var innflytningsdagen på Viken senter, selv om jeg ikke begynte før 1. august. Jeg følte et spesielt samhold denne dagen. En spenning og glede over å etablere en ny organisasjon som Viken senter. Det var også spennende å møte mine nye kollegaer. 3. Å lykkes i pasientbehandlingen. Jeg har møtt mange flotte mennesker med stort engasjement gjennom mitt arbeid ved Viken senter. Periodene med god stemning gir energi. 4. At ikke alt ble helt som man hadde tenkt eller håpet. 5. Usikker. 4

5 Kjetil Nyhus 1. Arbeider som terapeut på familieteamet. Ansatt 15.juni Da det ble vedtatt at Viken senter skulle realiseres, og det ble gitt bevilgninger. Så ble det etter hvert utlyst stillinger og senteret fikk mediaomtale. 3. Det er mange highlights. Det største høydepunktet for meg er da familieboligene stod ferdig i Dette markerte at familieteamet kunne ta imot de første familiene til behandling. Så husker jeg godt da vi tok imot den første pasienten ved Viken senter og 5 årsmarkeringen. Det er en unik erfaring å få være med på oppstart av en helt ny organisasjon. Dette tror jeg ikke jeg vil få oppleve flere ganger. 4. Det har vært mange utfordringer. Den største har vært å utarbeide et faglig behandlingstilbud på Aurora og familieteamet. I tillegg var det mange praktiske utfordringer i begynnelsen, f.eks bord, stoler og kontor. Vi var ikke så godt forberedt som vi ønsket å være. 5. Hvis jeg fortsatt bor i Bardu, jobber jeg nok på Viken senter. Jeg vil i alle fall jobbe med mennesker. Har etter hvert skjønt at Viken senter er unik i mange sammenhenger. Janne-Monica A. Kaarigstad 1. Jobber som terapeut og sjelesørger på eksistensielt team og på Kurs- og veiledningsenheten (KoV). Ansatt Fikk telefon fra Jon Henrik Wien under en forelesning på Universitetet i Tromsø, hvor han tilbudte meg jobb i prosjekt Prep. 3. Det er flere høydepunkt. Det siste var Vikenkonferansen 2011, fordi tematikken ligger mitt hjerte nært. Programmet var banebrytende, og det er jo det vi ønsker å være på Viken senter. 4. Alle disse årene har vært fylt av utfordringer. Bl.a da Knut Nåtedal og jeg var på kurs for å bli sertifisert som Prepkursledere, visste vi allerede at vårt første kurs skulle være et par uker senere. Eneste tid til forberedelse var å bruke pauser i annet arbeid. Andre utfordrninger jeg har møtt, er kombinasjonen av å jobbe både på Klinikkenheten og på KoV og alle hattene mine. Dette er ikke en ni til firejobb, og det har vært mye reising, noe som har ført til at jeg har vært mye borte fra familien. 5. Ønsket er å jobbe på Viken senter, så får tiden vise. Eller så er jeg i utlandet et sted. 5

6 Prep: En treningsøkt for samlivet PREP-kurs er med på å forsterke samliv som er bra fra før. Det vet Håkon og Marianne Warø. Jeg ser på det som en treningsøkt for samlivet, smiler Håkon Warø. Og Marianne Sollie Warø sier: - Med begge to i full jobb og tre unger blir det travelt. Da er det greit å stoppe opp litt og se på hvordan man gjør det. Tekst og bilder: Karin Swart-Donders. Paret har vært sammen i nesten tjueto år. Marianne jobber i politiet og Håkon i Forsvaret. Han er for tiden bataljonsjef i 2. bataljonen. Siden pendlingen ble for belastende, flyttet også Marianne og barna fra Elverum til Øverbygd sommeren Forebyggende og forsterkende PREP er er et forebyggende program som styrker samliv. Samlivssenteret ved Modum Bad i Vikersund har oversatt det opprinnelig amerikanske programmet og bearbeidet det for norske forhold. PREP-kurs går over en helg og finnes i hele landet. Også Viken senters Kurs- og veiledningsenhet arrangerer slike kurs. Marianne og Håkon Warø var med på kurset vinteren 2012 på vakre Hamn i Senja. Før hadde de deltatt to ganger på Modum Bad. Utenlandsreiser Håkon og Marianne synes de har hatt mye utbytte av kursene. Å dra på PREP betyr slett ikke at man har et ekteskapsproblem, understreker de. Det gjelder å ta vare på det man har, og lære å kommunisere på en voksen måte. Noe som faktisk er viktig for alle par. Aller mest utbytte hadde de kanskje av det andre kurset, som var spesifikt rettet mot forsvarsfolk. Der ble det diskutert aspekter med både pendling, flytting, lange arbeidsdager og belastning med utenlandsreiser. Må prioritere hverdagen Marianne: Partneren som er hjemme med barn, ofte kvinnen, må prioritere den daglige hverdagen, og kan ikke hele tiden tenke på den som er ute. Når han ringer, passer det ikke alltid. Sånne ting er helt naturlig, det prater man om under kurset. Pendleren har bare jobben å tenke på, mens partneren må styre alt hjemme. Det betyr jo ikke at jeg ikke vil prate med ham eller ikke savner ham. Ulike forventninger Også tida rett etter at noen kommer tilbake fra utenlandstjenesten kan være vanskelig, med forskjellige forventninger. Jeg har hørt folk si: Han var i veien til å begynne med. Fordi du har ditt system, dine rutiner med barn. Og så kommer han inn, som har vært i et annet system og har 6

7 PREP er en forkortelse av den amerikanske betegnelsen Prevention and Relationship Enhancement Program. På norsk: Et forebyggende program som styrker samliv. PREP ble skapt i USA rundt 1980, og blir stadig videreutviklet på bakgrunn av ny forskning. PREP er oversatt og bearbeidet for norske forhold av Samlivssenteret ved Modum Bad. hatt andre tanker, og må tilpasse seg. Men det er faktisk helt normalt. Det er betryggende å få vite det, særlig for de som ikke har så lang fartstid sammen. Nøytral grunn Par som skal på PREP-kurs, må helst ville dele litt av sine erfaringer, sier Marianne og Håkon. Uten at man skal bli for personlig, er det greit å kunne snakke med folk i samme situasjon. Marianne og Håkon forteller hva som fungerte for dem da Håkon kom tilbake fra utenlandstjenesten: Vi dro alle til Syden. Ingen der forventet at vi skulle lage middag eller vaske hus eller rydde. Vi var alle på helt nøytral grunn. Nye utfordringer Til høsten flytter Marianne og barna tilbake til Elverum, når det minste barnet begynner på skolen. Hvor Håkon jobber etter 2012, er ennå ikke klart, men han kan ikke fortsette som bataljonsjef på Skjold. Det kommer stadig nye utfordringer, og paret tror at de vil dra på et nytt PREP-kurs senere. Håkon: Det er viktig å sette av tid til hverandre i den travle hverdagen. Ekteskap er hardt arbeid, det ble vi også minnet på. Det er ingen snarveier og ingen lette løsninger på utfordringer. Marianne: Livet er ikke bare en dans på roser. Du tar med noen torner der og, men som regel så greier man å kappe dem fint! Hovedtall 2011 Driftsregnskap Driftsinntekter: Driftsinntekter Driftstilskudd og andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader: Direkte kostnader 379 Lønnskostnader m.m Avskrivning driftsmidler Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat 422 Netto finansposter Årets resultat 833 Overføringer: Overført annen egenkapital 833 Overført omstillingsmidler -500 Balanse Anleggsmidler Omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital Avsetning og forpliktelser Tilskudd Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld 995 Sum gjeld og egenkapital

8 Klinikkenheten Klinikkenheten ved Viken senter er en nasjonal behandlingsinstitusjon for psykiske lidelser, og tilbyr behandling til voksne over 18 år og til familier. Vi mottar derfor henvisninger fra hele landet. Dette er et supplerende tilbud til pasienter, som skiller seg ut fra det øvrige tilbudet og inngår i fritt sykehusvalg. Tjenestene gis på spesialisthelsetjenestenivå med døgnopphold. Dette er i tråd med de sentrale føringer som ble lagt til grunn for etableringen av Viken senter innenfor Opptrappingsplanen. Behandlingsteamene Eksistensielt team Eksistensielt team gir et behandlingstilbud til personer som sliter med blant annet eksistensielle-, relasjonelleog/eller identitetsproblemer. De kan ha hatt belastende livshendelser, komplisert sorg og tapsopplevelse, og kan lide av utbrenthet, posttraumatisk stresslidelse (PTSD), stemningslidelser (depresjon, angst) og/eller somatoforme lidelser. Pasientene bør ha god egostyrke, i form av evne til selvinnsikt, refleksjonsevne og kunne tåle et visst symptomtrykk. De skal helst ha prøvd annen psykiatrisk behandling, for eksempel poliklinisk behandling, før innleggelse. Behandlingen er intensiv gruppepsykoterapeutisk kombinert med individuelle samtaler. Hovedretningen er gruppeanalytisk-, eksistensiell- og integrativterapi. Behandlingen gis i form av gruppeterapi, kunst- og uttrykksterapi, psykoedukasjon, narrativ terapi, medikamentell behandling, fysisk aktivitet og psykoterapeutisk bruk av uteområdet/naturen. Det legges særlig vekt på struktur og grenser i terapien for å øke forutsigbarhet og fokus i behandlingen. Behandlingsmål er å øke livskvalitet og å øke pasientens opplevelse av mestring, forståelse av egen situasjon og seg selv i form av økt innsikt fremfor symptomlette. Traumeteam Traumeteamet gir utvidet kartleggings- og behandlingstilbud til mennesker som har utviklet psykiske lidelser etter overgreps- og relasjonstraumer, hovedsaklig kompleks type PTSD og dissosiative lidelser. Somatoforme lidelser, personlighetsforstyrrelser, stemningslidelser og andre angstlidelser vil også forekomme som komorbide lidelser. Pasientene behandles i alle faser av sykdomsforløpet, men denne gruppen profiterer på å ha prøvd poliklinisk behandling først, og å være i en etablert behandlingsrelasjon med en behandler lokalt. Dette er viktig i forhold til at behandling av denne gruppen er langvarig og vil fortsette etter et opphold på institusjon. Traumebehandlingen er faseorientert. Pasienter i traumeteamet behandles hovedsaklig i forhold til den første fasen. Målet med denne fasen er symptomreduksjon og stabilisering i et her-og-nå perspektiv, samt mestring av symptomene. Behandlingen gis hovedsaklig i grupper. Det legges også vekt på fysisk aktivitet, blant annet for at 8

9 pasientene skal lære å beherske kroppen sin på en annen måte enn tidligere. Det legges stor vekt på uttrykksterapi, da det ofte er gjennom non-verbale uttrykksmåter at de kommuniserer best. Psykoedukasjon er en meget viktig del av behandlingen hvor tema som skyld, skam og sinne tas opp i en trygg ramme. Kognitivt team Kognitivt team gir et behandlingstilbud til mennesker med en affektiv lidelse, depresjon eller angst. Det vil ofte forekomme komorbide lidelser i form av både angst og depresjon, hypomani, dystemi, panikklidelse, fobi og tvangslidelse. Pasienter kan være i ulike stadier i sykdomsforløpet, men det er ønskelig at vedkommende har en etablert behandlingsrelasjon lokalt, og har blitt adekvat medisinert før innleggelse. Behandlingsmål i Kognitivt team er å lindre symptomtrykk, gi økt innsikt, gi pasienten mestringsstrategier for å takle sin lidelse og å hjelpe med å gjenvinne kontroll over symptomene og livet. Pasienter fordeles i behandlingsgrupper i forhold til hoveddiagnosen, enten depresjonsgruppe eller angstgruppe, selv om det kan forekomme symptomer på både angst og depresjon hos den enkelte pasienten. Gruppene innlegges fortløpende, ikke samtidig. Hovedbehandlingsmetode er kognitiv-atferdsterapi i grupper. I tillegg legges det vekt på fysisk aktivitet som en vesentlig del av behandlingen, da dette er særlig viktig for mennesker med en affektivlidelse, både i forhold til kroppen og i forhold til mestring. Det legges også vekt på psykoedukasjon og kreative uttrykk. Det gis tilbud om individuelle samtaler. Familieteam Familieteamet gir behandlingstilbud til familier (par, foreldre med barn, aleneforeldre med barn, generasjonsfamilier), hvor en eller flere av de voksne (over 18 år) har alvorlige psykiske plager/lidelser som påvirker resten av familien. Individualdiagnosene i målgruppen vil blant annet omfatte stemningslidelser, tilpasningsforstyrrelser, akutte belastningslidelser, personlighetsforstyrrelser og PTSD. I mange av disse familiene vil det ofte være flere familiemedlemmer med kjente psykiske lidelser, også barn. Symptombildet kan vise seg gjennom alvorlig relasjonsproblematikk og patologiske samspillmønstre. Problemene kan være av nyere art, men har som oftest pågått over tid. Den enkelte skal helst ha fått poliklinisk behandling for sin lidelse, slik at de presenterte problemene kan ses i en familiesammenheng og forsøkes løst der. Behandlingsmålet er å styrke enkeltindividet og familiens mulighet til å fungere i dagliglivet og bli bedre rustet til å håndtere familiens belastninger. Videre målsettinger er bevisstgjøring av familiemedlemmenes roller og ansvar i forhold til hverandre, å endre på fastlåste samhandlingsmønstre og å gi den enkelte mestringsstrategier i forhold til sin lidelse/sine plager. Behandlingen gis som intensiv familieterapi tilpasset den enkelte familiens problematikk. Familiens behandlingsplan skreddersys med basis i kunnskapsbaserte, empiriske og kreative tilnærminger fra etablerte og anerkjente terapiretninger innen familieterapi og psykiatri. I dette inngår blant annet narrative, integrative, psykodynamiske og psykoedukative tilnærminger. Behandlingen er rettet 9

10 mot familien/paret som system. Ved behov tilpasses individuell oppfølging av et eller flere familiemedlemmer. Faste elementer er psykoedukasjon og fysisk aktivitet, som gis i fellesgruppe. Under behandlingen vil den enkelte familie bo i egne boliger ved Viken senter, og vi har et godt skole- og barnehagetilbud. Dette for å tilstrebe en mest mulig lik hverdag som den familien opplever hjemme. Øvrige team Team kveld/natt Team kveld/natt har hatt en relativt stabil bemanning over tid. Teamet er blitt rutinert, noe som øker teamets trygghet og evne til å håndtere de fleste situasjoner som kan oppstå. Teamet ivaretar alle pasientene utenom den vanlige terapitiden, det vil si gjennom største delen av døgnet, og gir støtte og trygghet til pasientene. Teamet er høyt kvalifisert med flere verne- og sykepleiere. Mange har deltatt på Vivat-kurset Førstehjelp ved selvmordsfare, og det er et mål at også nyansatte får tilbud om å delta på kurset. Inntaksteam Inntaksteamet kartla pasienter de første ukene i 2011, men så ble kartleggingen tilbakeført til teamene. Dette var begrunnet i det generelle behovet for å effektivisere inntak. Nedbemanning i klinikken på grunn av at Helse Nord kjøpte færre sengeplasser, samtidig som det var et større behov for kartleggingskapasitet, førte til endrede rutiner for inntak. Inntaksteamet gjorde et kvalitativt meget godt utrednings- og kartleggingsarbeid i forhold til alle pasienter som ble henvist til klinikkenheten, uansett hvilket team pasienten i utgangspunktet var tiltenkt. Til gjengjeld er kartlegging gjennomført av det enkelte teamet mer spesifikt innrettet mot det teamet kan tilby, og vi kan dermed bedre vurdere om tilbudet passer til pasientens problematikk. Vurdering av innkomne henvis- ninger ble i 2011 ivaretatt av spesialistene. Klinikkenhetens virksomhet Klinikkenheten har godkjent 40 døgnplasser fordelt på 24 plasser i individualteamene og 16 plasser på familieteam. Det er inngått kontrakt med Helse Nord om kjøp av 37 av disse i perioden På grunn av reduksjon i kjøp av sengeplasser, ble omstilling i klinikkenheten et viktig arbeid i Det ble nedsatt en arbeidsgruppe bestående av 8 personer inkludert klinikkleder, 2 teamledere, 2 tillitsvalgte, medisinskfaglig representant, representant for familieteam og personalleder. Arbeidsmøter ble gjennomført mellom april og juni. Rapporten ble ferdigstilt i oktober og behandlet i forskjellige arenaer, inkludert på styremøtet i desember er det første året klinikkenheten har hatt et fast antall liggedøgn som ramme, bestemt ut i fra kontrakten med Helse Nord. Målet var liggedøgn fordelt på de fire behandlingsteamene (Eksistensielt team 2700, Kognitivt team 2700, Traumeteam 2100 og Familieteam 5000 liggedøgn). Utfordringen var å verken over- eller underprodusere. Ved årets slutt var det totale antall liggedøgn på (tabell 1). Antall henvisninger økte i 2011 slik det har gjort de forrige årene. Antall henvisninger har faktisk doblet seg siden Geografisk kommer de fleste henvisninger fra Nord-Norge (93 %). Det var 22 % økning av henvisninger fra Troms og 32 % økning fra Finnmark. Henvisninger fra Nordland har holdt seg stabilt, og utgjør ca. en tredjedel av alle henvisninger (tabell 2). Tabell 3 viser hvordan henvisningene blir behandlet, fra de mottas til pasienten takker ja eller nei til et tilbud. Når vi ser på henvisninger som har vært vurdert, har 19 % fått avslag før kartleggingsopphold, som er en nedgang fra i fjor da 26 % ble avvist før kartleggingsopphold. Av de pasienter som kom til kartlegging, ble 9 % vurdert til å ikke ha behov for vårt tilbud, mens kun 1 % av de som Tabell 1. Produksjon i antall liggedøgn Eksistensielt team Traumeteam K-team (Aurora i 2007, 2008) Familieteam Inntaksteam Sum

11 Tabell 2. Geografisk fordeling av henvisninger Fylke Akershus Aust-Agder Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord-Trøndelag Oppland Oslo Rogaland Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Telemark Troms Vest-Agder Vestfold Østfold Totalt fikk et tilbud takket nei til dette. Antall henvisninger som kommer fra primærhelsetjenesten er fortsatt høy, og utgjør 64 %, mens 36 % av henvisningene kommer fra spesialisthelsetjenesten. Hovedandel av pasienter som blir henvist har en problematikk innen området stemningslidelser, nevrotiske og belastningsrelaterte lidelser (tabell 4). Dette gjenspeiler godt målgruppen vår. I tillegg har en god del av henvisningsdiagnoser vært innrettet mot familier og deres særskilte behov. Utfordringer fremover I året som kommer vil Klinikkenheten arbeide for å implementere anbefalingene i omstillingsrapporten. Dette innebærer ikke store endringer, men justeringer og forbedringer. Personalplanen er laget, og bemanningen er omtrent på det nivået det skal være. Dette har vært en av de store utfordringer i Videre skal det lages en kompetanseplan for flere år fremover, samt internundervisningsplan. Stabilisering av kvalifisert personale er en utfordring vi må sette fokus på. (forts neste side) Tabell 3. Henvisninger og inntak Nye henvisninger Venteliste.Ikke innkalt enda 47 (14%) 75 (19,28%) Avslag før kartlegging* 00 (52%) 62 (27%) 77 (24,50%) 89 (26,40%) 76 (19,54%) Takket nei til tilbudet/ikke møtt 15 (8%) 16 (7%) 31 (10%) 25 (7,40%) 37 (9,52%) Avslag etter kartlegging 8 (9%) 14 (6%) 15 (5%) 41 (12,20%) 31 (7,97%) Takket nei til behandling etter kartlegging (2%) 13 (4%) 2 (0,51%) Avbrutt behandling 0 (1%) 0 1 (0,30%) 0 Tok i mot tilbudet enten til kartlegging/behandling/booster 60 (31%) 138 (59%) 184 (58,50%) 121 (36%) 147 (37,79%) Ikke ferdig vurdert. Venter på mer info (5,40%) Hvem henviser? Primærhelsetjeneste (57,50%) 138 (59,50%) 211 (67%) 203 (60%) 241 (62%) Spesialisthelsetjeneste 82 (42,50%) 94 (40,50%) 103 (33%) 134 (40%) 148 (38 %) *avslag gis hovedsakelig pga manglende informasjon eller uegnet problematikk 11

12 Personalet og kompetanseutvikling I 2011 var det 1 ansatt som fortsatte sin videreutdanning i gruppeanalyse i regi av Institutt for gruppeanalyse (IGA), mens 1 begynte på annen gruppeutdanning. Klinikkleder fortsatte sin utdanning innen organisasjonsanalyse og ledelse (GOL) i regi av IGA. To sykepleiere fullførte videreutdanning innen psykisk helsearbeid, mens 1 psykolog startet sin spesialisering. Videre har ansatte tatt utdanning i familieterapi og kognitiv terapi. Det er flere som tar utdanninger, men det er allikevel en dreining mot veiledning, både fag- og prosessveiledning. Ordningene med ukentlig internundervisning og ukentlig psykiater- og psykologundervisning ble videreført i 2011, med temaer innenfor psykopatologi og behandling. Klinikkenheten er en utdanningsinstitusjon for leger under spesialisering, psykologistudenter i hovedpraksis og sykepleiere under videreutdanning i psykisk helsearbeid. Vi har i 2011 hatt flere psykologistudenter ved vår institusjon. Tabell 4. Henvisningsdiagnoser (hoveddiagnose) Affektive lidelser (stemningslidelser) F30-39 inkl depresjon og bipolar lidelse Nevrotiske, belastningsrelaterte og somatoforme lidelser F40-48 inkl angst, fobier, PTSD Atferdssyndromer forbundet med fysiologiske forstyrrelser/faktorer F Personlighets- og adferdsforstyrrelser hos voksne F Z-diagnoser særlig tilpasset familieproblematikk Andre diagnoser Henvisninger uten diagnoser 0 8 Sum

13 13

14 Med en drøm om forskning... - Hva er det med behandlingen, miljøet, naturen og arkitekturen som gjør at pasienter får endringer i livet sitt? Det vil klinikkleder Mary Nivison etterprøve. Tekst og bilder: Karin Swart-Donders. Hvordan har Mary Nivison opplevd fire år som klinikkleder? Nivison begynte i 2007 som klinikkleder ved Viken senter. Da hadde hun allerede et langt arbeidsliv bak seg. Hun vokste opp i USA, så ble det åtte år som forsker i Bergen, før hun satte kurs nordover i Hun jobbet som psykolog i Barne- og Ungdomspsykiatrien i Nord-Norge, og var sjefpsykolog på de psykiatriske avdelinger ved Åsgård i ti år. Som klinikkleder på Viken senter har Nivison ansvar for både personale, økonomi og det faglige innholdet i tilbudet. Hun føler selv at fagansvaret er det viktigste og mest givende. Hender det at det oppstår konflikter mellom dine forskjellige ansvarsområder? - Helt klart. Det er et behov for videreutdanning og veiledning. Jeg skulle også gjerne hatt flere som jobber i klinikken. Vi er så sårbare etter en nedbemanningssituasjon. Mange ansatte i klinikken ønsker å virkelig gi mye til pasientene, og det er vanskelig å redusere behandlingstilbudet. Men jeg må forholde meg til de økonomiske rammene. Du er nesten ferdig med en utdanning i organisasjonsanalyse og ledelse ved IGA (Institutt for Gruppeanalyse) i Oslo. Hva er det viktigste du har lært der? - Man lærer å forstå dynamiske prosesser i en organisasjon. Reaksjoner har å gjøre med forskjellige behov i organisasjonen. Det er viktig å kunne se det, og ikke la seg gå i motforsvar. Heller gå inn og forstå, være med å hjelpe team og ansatte i gode konstruktive prosesser. Utdannelsen har vært utrolig bra for meg. Jeg har lært mye om mine grenser og mine måter å takle de forskjellige reaksjoner på. Lært å være en robust leder i en komplisert organisasjon som Viken er, når høyt kompetente individualister jobber i tverrfaglige team. Det er en stor økning i antall henvisninger fra 2010 til Hva er grunnen? - Etter fem års drift så er det mange pasienter som har vært innom. De sier det videre til folk. Fastleger som har henvist til oss er vant til å tenke Viken senter. God behandling og fornøyde pasienter er den beste markedsføring. Hvordan ser du tilbake på fem år på Viken senter? - Da jeg deltok på femårsmarkeringen i november, ble jeg slått av hva vi har fått til i løpet av så kort tid. Når jeg ser bilder av byggeprosessen for seks år siden og til nå - bygningene og alt som er inne i bygningene - synes jeg det er ganske fantastisk. Ikke alle trodde vi ville klare oss her 14

15 oppe. Men vi har prøvd ut forskjellige ting, bygget opp konseptene, endret på disse og så har vi landet på noen viktige strukturer og behandlingsmodeller. Vi venner oss til tanken på å bruke ressurser fra de ulike teamene fleksibelt, slik at vi blir mindre sårbare. Så vil vi sette fokus på teamlederne. Når vi sammen kan se teamene som en del av en hel klinikk, vil vi også gjøre oss mer robuste. Når vi har ledige stillinger, får vi som oftest søkere. Og så har vi en kjerne stabile fagfolk. Flotte mennesker. Jeg syns det er utrolig spennende å jobbe her. For meg var det veldig allright å gjenoppdage hva vi egentlig har fått til, her oppe i dalen i Nord-Norge. Hvordan ser du for deg framtiden? Jeg håper at vi får lov til å stabilisere oss. Og så håper jeg - dette brenner jeg for, jeg er jo forsker selv, ikke bare kliniker - at vi kan fokusere mer på å etterprøve hva vi får til. Hva er det med behandlingen, miljøet, naturen og arkitekturen her, som fører til at mennesker opplever at livet deres blir endret? Gå tilbake til de som har vært innlagt de første fem år, har de fått varige endringer i livet sitt? Jeg håper vi har noen svar når vi feirer 10-års drift. 15

16 Kurs- og veiledningsenheten Årsmelding 2011 for Kurs- og veiledningsenheten ved Viken senter for psykiatri og sjelesorg Virksomhet Enheten arbeidet i 2011 etter samme mønster som tidligere år, men med redusert stab. Ved nyttår var det kun 3 personer tilsatt ved enheten i til sammen 130 % stilling, fordelt på to 60 % og en 10 % stilling. Fra 1. mars gikk leder KoV over til å arbeide 100 % ved enheten. I september 2012 tiltrådte Anne Kristin Sagmo i 100 % stilling som kunde- og markedsføringsansvarlig, så ved utgangen av 2011 var det tilsatt fire personer i til sammen 270 % stilling. To personer var for øvrig tilknyttet enheten i deltids- /vikariatstillinger over en periode på tre måneder hver vårhalvåret Fra 1. mars av ble rommene ved Gjestefløya fristilt i forhold til Klinikkenheten. Denne endringen fikk KoV først vite om i november. Da enheten på dette tidspunktet ikke hadde tilsatt en kunde- og markedsføringsansvarlig, var dette et vanskelig tidspunkt å starte opp igjen markedsføringen av botilbudet. Lav bemanning og liten grad markedsføring av overnattingstilbudet i 2010, gjorde at enheten fikk en nedgang på beleggsprosent med 37 % for Følgende arbeidsoppgaver ble prioritert i 2011: 1) Utviklingsarbeid av enheten ved at det ble startet med utforming av Strategiplan, samt utarbeidet flere søknader om utviklingsstøtte til aktuelle fagtilbud. 2) Gjennomføring av planlagt kursprogram, inkludert den sjette nasjonale Vikenkonferansen oktober med tema: I møte med flyktninger tro og tradisjoner nøkler til forståelse. Konferansen hadde 130 deltakere fra hele landet, og var et samarbeid med RVTS Nord, UNN. 3) Samarbeid med Institutt for sjelesorg, på Modum Bad om kurset Litteratur og sjelesorg, mai. 4) Utvikling og gjennomføring av ulike kurskonsept, deriblant gjennomføring av samlivskurset PREP for ulike avdelinger innen Forsvaret, samt to som var åpne for alle. 5) Veiledning for enkeltpersoner og grupper, og ulikt samtaletilbud for enkeltpersoner og par. Dette var enten poliklinisk eller individuelt ved rekreasjonsopphold på Gjestefløya. Høsten 2012 fikk et sterkt fokus på tilbud i tilknytning til oppfølging for hjelpere etter 22. juli. 6) Foredrag og fagdager på Viken senter eller eksternt, på oppdrag fra ulike arbeidssteder, bedrifter og grupper. 7) Familiesamling for etterlatte etter selvmord oktober på Viken senter i samarbeid med LEVE Nordland, Troms og Finnmark, samt RVTS Nord. Samlingen hadde 17 deltakere og 11 ledere, 5 av disse fra Viken senter 8) Kontakt med Forsvaret opp mot Veteranmeldingen. Ansatte deltok på flere kurs og samlinger i november angående satsingen på veteraner og deres familier. Viken senter ved KoV kan tilby flere tiltak som det er ønskelig at samfunnet har merkunnskap om. Økonomi KoV hadde samlet inntekt på kr i De største inntektene kommer fra kursvirksomhet og konferanser, utleie av rom og tilskudd. Totale drifts- og finanskostnader i 2011 var kr Resultatet for 2011 viste et underskudd på kr ,-. Styret har gitt sin tilslutning til at hovedfokus for KoV i 2010 og 2011 er å drive utviklingsarbeid for en mer stabil drift, samt bli en bedre utviklet arbeidsplass for enhetens ansatte. Målet er få ferdig den nye strategiplanen og en handlingsplan i løpet av våren Fokuset er avklaring og tydeliggjøring både innad og utad om hva KoV skal drive med i fremtiden, som utøvende enhet innen formålet til stiftelsen Viken senter, og å få en drift i balanse (hva med overskudd?). Det ble i 2011 utarbeidet egne brosjyrer for overnattingstilbudet ved Gjestefløya. Å øke antall overnattingsgjester er en prioritert målsetting for Ved utgangen av året ble det vedtatt å gå til innkjøp av programvare for opprettelse og håndtering av et kunderegister for å profesjonalisere kundekontakten mellom stiftelsen og dens kunder. For øvrig er det et uttalt mål å arbeide for å ansette flere fagansatte for å dekke etterspørsel etter fagoppdrag, og for at fagtilbudet ikke skal være for sårbart og for mye knyttet opp til enkeltpersoner. 16

17 De ansatte på Kurs- og veiledningsenheten: Torhild Viste, Anne Kristin Sagmo, Janne-Monica Kaarigstad. Samtaler: Alle typer direktebetalte samtaler 75,5 139, * Rekreasjonsgjester (antall, (m/ tilbud om inntil 3 samtaler) 7 Gjestefløya (døgn): Intern utleie Ekstern utleie Sum Prosentvis belegg (40 uker) 41% 48% 63,6% 26,8% Kommentar til statistikken over samtaler: *Til forskjell fra tidligere år er samtalene for 2011 registrert pr gang uavhengig om de varte 60, 90 eller 120 min. Sammenlignbart tall er antakelig nærmere 80. I tillegg kommer ikke-betalte samtaler og samtaler med rekreasjonsgjester. 17

18 Viken senter - modige valg Refleksjoner etter deltakelse på Vikenkonferansen I møte med flyktninger tro og tradisjoner nøkler til forståelse I mitt arbeid med flyktninger og innvandrere, møter jeg stadig på mennesker som opplever seg oversett i møte med hjelpeapparatet. Ikke fordi de ikke får penger og tiltak de har krav på, men fordi deres religiøse tro og grunnleggende identitet ikke blir gitt plass. I møte med saksbehandlere, helsearbeidere, hjelpe- og behandlerapparat, opplever de flakkende blikk og henvisning til at det ikke vedkommer saken, er en privatsak, ligger utenfor fagfeltet deres, er en diagnose... Religiøs tro hører ikke hjemme i samtalene. Dette kan klienten, pasienten, brukeren oppleve som at det er de som ikke hører hjemme i samtalen - for det troende mennesket skiller ikke mellom seg selv som pasient, klient, bruker og seg selv som troende, religiøs. I mitt arbeid som veileder for de som jobber med integrering av flyktninger og innvandrere, opplever jeg også stor frustrasjon. De blir forvirret og distrahert av all denne religiøsiteten, de vil gjerne hjelpe (gjøre jobben sin), men opplever det som vanskelig når Gud entrer samtalen. I helsesektoren opplever jeg den samme opplevelsen av hjelpeløshet - dette øker frustrasjons- og irritasjonsnivået. I psykiatrien opplever enkelte flyktninger at religiøs identitet mer blir sett på som en diagnose, et traume, et tankefengsel - enn en ressurs for pasienten. Derfor har jeg også alt for ofte hørt historier om flyktninger i stor sjelelig nød som er blitt avvist av psykiatrien med beskjed om at det er for diffust, komplisert, tar for lang tid, religion er ikke vårt domene osv. Viken senter for psykiatri og sjelesorg har de siste årene reist seg opp og skilt seg ut gjennom modig å ta dem som jobber med flyktninger til daglig, på alvor. Dermed tar de også flyktninger i Norge på alvor. Å være flyktning er i perioder som å ha gått vill, være fortapt, være grunnleggene ensom. Dette kan gi en eksistensiell angst som krever mer enn penger og NAV-tiltak for å komme ut av. Det trengs profesjoner og profesjonelle som ser hele mennesket, som modig står i møtet med annerledeshet og godtar virkelighetsopplevelser som ligger utenfor majoritetens vedtatte normer. Viken senterets vilje til å sette på dagsorden religiøs identitet som ressurs - ikke diagnose eller tvangstrøye - for flyktninger i sjelelige krise, er strålende! 18

19 Viken senters tema på konferansen 2011 tiltrakk seg hundrevis av fagfolk på tvers av faglige skillelinjer. Innfallsvinklene på foredragene opplevdes som høyst relevante av praktikerne i integreringsfeltet - endelig en matnyttig konferanse om religion, religiøs identitet og utfordringene i arbeidet med flyktninger i en sårbar livssituasjon. Forelesere med stor spredning i faglig bakgrunn og praksis sørget for å dekke fagfeltet på en unikt grundig måte. Fokus på flyktningers livssituasjon stod sentralt. Fokus på de som jobber med flyktningene var også sentralt gjennom konkrete innspill, praktiske råd og man delte raust av sine erfaringer. Det var en genuin respekt for de faglig vanskelige og personlig tøffe utfordringene de som jobber med flyktninger møter. Viken senter trengs med sitt modige valg: Å åpne seg for omverdenen - hele regionen og hele landet - og reise problemstillinger andre institusjoner skyr fordi det ikke finnes enkle svar og kvikke løsninger. Ved å vise tverrfaglig styrke - sjelesorg og psykiatri sammen, viser senteret svaret på dagens utfordringer og veien videre. Vikenkonferansen har allerede etablert seg som et faglig anker og tverrfaglig møtepunkt for oss utenfor. Det kan bli en utfordring for senteret å styrke den tverrfaglige respekten og samarbeidet. Forskjellig faglig ståsted er slitsomt og krever mye. Det er mitt og andres håp at senteret velger å utvikle dette aspektet videre, åpne armene i en indre aksept av at mangfold også er viktig i en institusjon, ikke bare i politiske festtaler. Å favne mangfold handler om å åpne seg for det og de nye. Tverrfaglig samarbeid er vanskelig, morsomt, krevende, inspirerende og irriterende. Flere og flere forskningsrapporter viser oss nå at religiøs identitet må taes på alvor, fordi det er en essensiell faktor for store grupper av mennesker i en sårbar livssituasjon. Et reelt samarbeid mellom fagmiljøene sjelesorg og psykiatri er utfordrende - og samtidig svaret! Viken senter har en unik mulighet for nybrottsarbeid på dette feltet. Vi utenfra venter i spenning og gleder oss! Vennlig hilsen Kjersti Børsum, Daglig leder Inspirert AS. Veiledningstjeneste for flerkulturell kommunikasjon og konflikthåndtering. 19

20 De ansatte mottar 5-årsdiplom, desember Forsidebilde: De ansatte samlet i glassgangen. Styret s.2 Prep-kurs s.6 Klinikkenheten s.8 Kurs- og veiledningsenheten s.16 Presseklipp s.14 Viken senter, Altevannsveien, 9360 Bardu tlf: fax: Grafisk design/foto: Egil Nyhus, Viken senter. (C) Viken senter Forsidebilde: De ansatte på Viken senter i den nye glassgangen som binder sammen Elvetunet og Midttunet. 20

Styret. Samarbeidspartnere. Behandling. Optimisme både ved årets inn- og utgang. Gode venner. Sjelesorgenheten/Kurs- og veiledningsenheten

Styret. Samarbeidspartnere. Behandling. Optimisme både ved årets inn- og utgang. Gode venner. Sjelesorgenheten/Kurs- og veiledningsenheten Styret 2010 representerer et nytt historisk år for Viken senter for psykiatri og sjelesorg, hvor tre viktige milepæler er nådd. Økt behandlingsaktivitet: For første gang siden oppstarten i 2006 har Viken

Detaljer

Henvisningsrutiner til Viken senter for psykiatri og sjelesorg.

Henvisningsrutiner til Viken senter for psykiatri og sjelesorg. Henvisningsrutiner til Viken senter for psykiatri og sjelesorg. Helse Nord RHF har inngått ny avtale med Viken senter for psykiatri og sjelesorg gjeldende fra 1.1.2011 til 31.12.2014, med mulighet for

Detaljer

HVEM - HVA - HVORdan. Angstlidelser

HVEM - HVA - HVORdan. Angstlidelser HVEM - HVA - HVORdan Angstlidelser Hvem kan ha nytte av Angstavdelingens tilbud? Angstavdelingen henvender seg først og fremst til personer med følgende lidelser: Panikklidelse/Agorafobi Sosial fobi Tvangslidelse

Detaljer

Viken senter. Viken senter. for psykiatri og sjelesorg. Spor av himmel, smak av jord Albmi vuhtto, eanan maaisto Heijastus taivhaasta, maku maasta

Viken senter. Viken senter. for psykiatri og sjelesorg. Spor av himmel, smak av jord Albmi vuhtto, eanan maaisto Heijastus taivhaasta, maku maasta Senter for psykiatri og sjelesorg Psykiatreja ja sieludikšun guovddáš Psykiatrian ja sielunhoion keskus Viken senter for psykiatri og sjelesorg Viken senter Spor av himmel, smak av jord Albmi vuhtto, eanan

Detaljer

HVEM - HVA - HVORdan. Familieavdelingen

HVEM - HVA - HVORdan. Familieavdelingen HVEM - HVA - HVORdan Familieavdelingen Hvem kan ha nytte av Familieavdelingens tilbud? Pasientene ved Familieavdelingen står overfor varierte utfordringer i livet og opplever ulik grad av psykisk belastning.

Detaljer

Traumebehandling i nord. Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord

Traumebehandling i nord. Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord Traumebehandling i nord Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord Regionalt ressurssenter om vold traumatisk stress og selvmordsforebygging, region nord Etablert i 2006 Et av fem sentre i Norge Administrativt

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Funksjonsbeskrivelse s. 3 2. Personale s. 4 3. Aktivitet s. 4 4. Kompetanseutvikling s. 7 5. Informasjon, undervisning og veiledning

Detaljer

Saksbehandler: Klinikksjef Klinikk Helsevern og Rus Inger Lise Balandin. Evaluering av Ungdomspsykiatrisk avdeling (UPA) i Karasjok

Saksbehandler: Klinikksjef Klinikk Helsevern og Rus Inger Lise Balandin. Evaluering av Ungdomspsykiatrisk avdeling (UPA) i Karasjok Administrasjonen Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011 Møtedato: 8. desember 2011 Saksbehandler: Klinikksjef Klinikk Helsevern og Rus Inger Lise Balandin Sak nr: 67/2011 Navn på sak: Evaluering

Detaljer

Virker PREP? PREP-kommunikasjonskurs investerer dere samtidig i oppveksten til barna deres.

Virker PREP? PREP-kommunikasjonskurs investerer dere samtidig i oppveksten til barna deres. På et PREP kommunikasjonskurs er det både humor og alvor. Det handler om kjærlighet, forventninger, glede, moro og vennskap, men aller mest om god kommunikasjon. Målet er at par skal lære å kjenne igjen

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11

Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11 Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11 Håkon Stenmark Psykolog, Spesialist i klinisk psykologi Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Funn

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Status HNT HF med utg. pkt i HPH mandatet

Status HNT HF med utg. pkt i HPH mandatet Status HNT HF med utg. pkt i HPH mandatet Arne Okkenhaug Rådgiver forskning og fagutviklingsenheten HNT HF, Psyk. klinikk, Sykehuset Levanger 24.10.14 Jæren DPS Forslag til agenda fra NT Dere velger «fordypning»:

Detaljer

Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF

Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF for perioden 01.01.2016 31.12.2016 I denne perioden gjelder følgende ramme for Furukollen Psykiatriske Senter AS Fagområde: PHV,

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

Avdeling for spiseforstyrrelser er en del av Modum Bad klinikken som er en landsdekkende institusjon for behandling av psykiske lidelser.

Avdeling for spiseforstyrrelser er en del av Modum Bad klinikken som er en landsdekkende institusjon for behandling av psykiske lidelser. Modum Bad november 2007 Avdeling for spiseforstyrrelser er en del av Modum Bad klinikken som er en landsdekkende institusjon for behandling av psykiske lidelser. Modum Bad klinikken består av seks avdelinger:

Detaljer

Viken senter for psykiatri og sjelesorg Psykiatreja ja sieludikšun guovddáš Psykiatrian ja sielunhoion keskus. Årsrapport 2012. www.vikensenter.

Viken senter for psykiatri og sjelesorg Psykiatreja ja sieludikšun guovddáš Psykiatrian ja sielunhoion keskus. Årsrapport 2012. www.vikensenter. Viken senter for psykiatri og sjelesorg Psykiatreja ja sieludikšun guovddáš Psykiatrian ja sielunhoion keskus Årsrapport 2012 www.vikensenter.no Innhold Styret 3 Styret 4 Muligheter og utfordringer hvilken

Detaljer

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 31.12 31.12 31.12 31.12

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med en ekspartner etter et samlivsbrudd - til beste for barna

For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med en ekspartner etter et samlivsbrudd - til beste for barna For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med en ekspartner etter et samlivsbrudd - til beste for barna Fortsatt Foreldre Synes du samarbeidet med en ekspartner om felles barn er utfordrende?

Detaljer

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 %

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 % Oppsummeringstabell 1 Omfang av Den offentlige tannhelsetjenesten for de prioriterte gruppene og den øvrige voksne Andel personer under tilsyn og andel personer undersøkt/behandlet (prosent) Landsgjennomsnitt

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

Senter for psykisk helse, Sør-Troms

Senter for psykisk helse, Sør-Troms Senter for psykisk helse, Sør-Troms Ansatte ved Ambulant team, Sør Troms Ervik med Grytøy og Senja i bakgrunnen Et tverrfaglig team Sykepleiere Vernepleiere Klinisk sosionom Barnevernspedagog Psykolog

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP. "Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP. Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically. David Malan, 1980 Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP "Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980 Forkurs og videreutdanning i ISTDP Trondheim høsten 2014

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

Viken senter for psykiatri og sjelesorg Psykiatreja ja sieludikšun guovddáš Psykiatrian ja sielunhoion keskus. Årsrapport 2014. www.vikensenter.

Viken senter for psykiatri og sjelesorg Psykiatreja ja sieludikšun guovddáš Psykiatrian ja sielunhoion keskus. Årsrapport 2014. www.vikensenter. Viken senter for psykiatri og sjelesorg Psykiatreja ja sieludikšun guovddáš Psykiatrian ja sielunhoion keskus Årsrapport 2014 www.vikensenter.no Innhold Regnskap Styret og Representantskapet Hovedtall

Detaljer

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Pasientene som ikke trenger asylet- hva kan DPS tilby? Ragnhild Aarrestad DPS Øvre Telemark psykiatrisk poliklinikk, Seljord Føringer for offentlig helsetjeneste

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010 Lars Helge Myrset Etikkprosjektet i Stavanger kommune Pilotprosjekt ved Bergåstjern og Tasta sykehjem. Kartlegging. Spørreundersøkelse h 2008 og v 2010. Har

Detaljer

Bergfløtt Behandlingssenter

Bergfløtt Behandlingssenter Bergfløtt Behandlingssenter Innhold 3 Bergfløtt Behandlingssenter Målgruppe Psykoselidelse/schizofreni Tjenester på ulike nivå Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende 5 Bergfløtt døgnavdeling Behandling

Detaljer

For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med ekspartner etter samlivsbrudd - til beste for barna

For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med ekspartner etter samlivsbrudd - til beste for barna For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med ekspartner etter samlivsbrudd - til beste for barna Fortsatt Foreldre passer for deg som ønsker: faglige innspill og støtte til å skape et GODT

Detaljer

Sammenslåing av avklarings- og oppfølgingstiltak overgangsregler og gjennomføringsplan

Sammenslåing av avklarings- og oppfølgingstiltak overgangsregler og gjennomføringsplan ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/TJENESTEAVDELINGEN Attføringsbedriftene i NHO ASVL VIRKE Deres ref.: Vår ref. 14/1820/008/ - 11. februar 2015 Saksbehandler: Nina Strømmen Sammenslåing av avklarings- og

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011 Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011 Forankringen i planverket Omsorgsplan 2015 (2007-2015) 12 000 heldøgns omsorgsplasser Demensplan

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Fremtidige utfordringer

Fremtidige utfordringer Fremtidige utfordringer Helse- og omsorgssektoren står overfor store fremtidige utfordringer; Antall eldre øker Det er mange yngre tjenestebrukere med helsemessige og sosiale problemer. Hvordan kan vi

Detaljer

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Mål for kvalitet i opplæringen 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i

Detaljer

Depresjon BOKMÅL. Depression

Depresjon BOKMÅL. Depression Depresjon BOKMÅL Depression Depresjon Hva er depresjon? Alle vil fra tid til annen føle seg triste og ensomme. Vi sørger når vi mister noen vi er glade i. Livet går opp og ned og slike følelser er naturlige.

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv TELEMARK FYLKESKOMMUNE Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv Krise i Europa -Europa- Norge Telemark: Alt er relativt! Vekst i HELE Telemark! Ÿ Mine konklusjoner: Uforløst potensial.

Detaljer

Behov for samordnet behandlingstiltak for familier der det har skjedd vold i nære relasjoner

Behov for samordnet behandlingstiltak for familier der det har skjedd vold i nære relasjoner Behov for samordnet behandlingstiltak for familier der det har skjedd vold i nære relasjoner v/ Mette Madsen, leder for Lister barnevern og Siri Fyllingen Johnsen, Familiekonsulent/ avd. leder ved Kvinesdal

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013):

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013): SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/6051-1 Arkiv: X31 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: ETT POLITI - RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER HØRINGSUTTALELSE ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Formannskapet

Detaljer

Firda fys-med senter. Brukerundersøkelse. Januar 2013

Firda fys-med senter. Brukerundersøkelse. Januar 2013 Firda fys-med senter Brukerundersøkelse Januar 2013 Om undersøkelsen Målgruppe: Brukere av Firda fys-med senter som har mottatt behandling/rehabilitering for blant annet plager med nakken Metode: Web-undersøkelse.

Detaljer

Godkjenningsordningen for bedriftshelsetjenester

Godkjenningsordningen for bedriftshelsetjenester Godkjenningsordningen for bedriftshelsetjenester Status og erfaringer ARV-konferanse i Bergen 4. november 2014 Innhold Status/tall Oppfølgingsmøtene innhold og dokumentasjon Erfaringer så langt Krav til

Detaljer

Om tabellene. April 2014

Om tabellene. April 2014 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden

Detaljer

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13)

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Oslo universitetssykehus HF Klinikk psykisk helse og avhengighet Seksjon personlighetspsykiatri Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Tlf. ekspedisjon: 22 11 83 75 Org.nr:

Detaljer

stor takk også til alle dere som var villige til å dele deres personlige klienterfaringer fra psykoterapi. Oslo, september 2008 Elisabeth Arnet

stor takk også til alle dere som var villige til å dele deres personlige klienterfaringer fra psykoterapi. Oslo, september 2008 Elisabeth Arnet FORORD Denne boka er en bruksbok for deg som ønsker å begynne i behandling for psykiske plager og problemer, eller for deg som står i en livskrise av et eller annet slag. Terapi hva passer for meg? er

Detaljer

2. Skolesamling etter Utøya

2. Skolesamling etter Utøya 2. Skolesamling etter Utøya Råd som er gitt unge overlevende (og etterlatte) og deres pårørende Gardermoen 27.03.12 Kari Dyregrov, dr. philos Senter for Krisepsykologi / Folkehelseinstituttet www.krisepsyk.no,

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Psykisk helse- og rusklinikken Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Høringsinnstanser: Brukerutvalget Nlsh Avdelingslederne i PHR Vernetjenesten I "Regional

Detaljer

Egenstyrte innleggelser en evaluering etter 3 års drift ved DPS Strømme

Egenstyrte innleggelser en evaluering etter 3 års drift ved DPS Strømme Egenstyrte innleggelser en evaluering etter 3 års drift ved DPS Strømme Henrik von Kirchbach Enhetsleder, døgnenheten Kort om selve ordningen Brukeren vurderer selv behov for innleggelse. Brukerne slipper

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

- vi er en del av et liv som overgår all forstand, og vårt høyeste oppdrag er vårt daglige liv -

- vi er en del av et liv som overgår all forstand, og vårt høyeste oppdrag er vårt daglige liv - - vi er en del av et liv som overgår all forstand, og vårt høyeste oppdrag er vårt daglige liv - Møte veggen Definisjoner Utbrenthet er en tilstand preget av redusert omtanke for mennesker en arbeider

Detaljer

Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne

Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne Bakgrunn for prosjektet: Modum Bad, Samlivssenteret, satte våren 2002 etter oppdrag

Detaljer

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger.

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. Av Familieterapeut Ann-Rita Gjertzen Psykolog Marina Olsen ved Akutt-teamet Psykiatrisk senter for Tromsø og Omegn

Detaljer

Stiftelsen Fossumkollektivet

Stiftelsen Fossumkollektivet Stiftelsen Fossumkollektivet er et bo- og behandlingstilbud for unge rusmiddelavhengige fra hele landet. Målgruppa er unge voksne med rusmiddelrelaterte problemer/avhengighet og med samtidig rus og psykiske

Detaljer

Den 3. Nordiske Miljøterapikonferansen om spiseforstyrrelser 24-25. 25. april 2014 Hvem bestemmer hva?

Den 3. Nordiske Miljøterapikonferansen om spiseforstyrrelser 24-25. 25. april 2014 Hvem bestemmer hva? Den 3. Nordiske Miljøterapikonferansen om spiseforstyrrelser 24-25. 25. april 2014 Hvem bestemmer hva? Hvordan sikre rød tråd i behandling i en døgninstitusjon med et multifaglig miljø? Hvem bestemmer

Detaljer

Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013

Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013 Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013 Organisasjonskart Klinikksjef Stab ABUP DPS Lister DPS Aust- Agder Psykiatris k Avdeling (PSA) DPS Solvang ARA PST DPS Strømme Barns beste

Detaljer

19.01.2011 09:40 QuestBack eksport - Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet

19.01.2011 09:40 QuestBack eksport - Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet Publisert fra 10.11.2010 til 05.01.2011 513 respondenter (513 unike) 1. Mann / Kvinne 1 Mann 89,1 % 457 2 Kvinne 10,9 % 56 1 2. Alder 1 Under 20 0,8 % 4 2 20-25 37,4

Detaljer

Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon

Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon Kommunal Kompetanse inviterer til Kurslederopplæring for Kurs i mestring av depresjon For hvem Bakgrunn for kurset Kursets mål Sykepleiere, ergoterapeuter, sosionomer, psykologer, leger, fysioterapeuter

Detaljer

Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten Fylkesvis 2002. Tannleger Antall årsverk og antall personer per tannlegeårsverk

Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten Fylkesvis 2002. Tannleger Antall årsverk og antall personer per tannlegeårsverk Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten svis 2002 Tannleger årsverk og antall Årsverk, tannleger, Den offentlige tannhelsetjenesten Årsverk, tannleger, privatpraktiserende Årsverk,

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Manuellterapeut Gustav S. Bjørke 1. Unngåelse Anamnese: - Ofte definert debut - Mye utredning, sparsomme

Detaljer

www.koa-as.no Psykisk Helse

www.koa-as.no Psykisk Helse www.koa-as.no Psykisk Helse KOA Psykisk Helse AS gir et landsdekkende rehabiliterings- og behandlingstilbud for unge og voksne med psykiske vansker og/eller rusproblemer. I møte med pasientens hverdagslige

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP "Freud discovered the unconscious; Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980 Forkurs og videreutdanning i ISTDP Oppstart: Høsten 2014

Detaljer

Arkitektbransjen Konjunkturrapport Februar 2015

Arkitektbransjen Konjunkturrapport Februar 2015 Strukturendringer i «byggesaksfeltet» Hva er endringene i SAK og Byggesak? Verktøy fra Arkitektbedriftene- AY, Maks Hva er det fortsatt usikkerhet rundt? Arkitektbransjen Konjunkturrapport Februar 2015

Detaljer

Sandefjord kommune Lærings- og mestringssenteret. Lyst på livet. prosjektleder Trulte Konsmo

Sandefjord kommune Lærings- og mestringssenteret. Lyst på livet. prosjektleder Trulte Konsmo Sandefjord kommune Lærings- og mestringssenteret Lyst på livet prosjektleder Trulte Konsmo Livscafé - av og for pensjonister Grupper på 8-12 pensjonister/ andre arbeider med å utvikle gode vaner og livsglede.

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Årsmelding 2012. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland.

Årsmelding 2012. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland. JobbResept mener: At alle mennesker har rett til å forsøke seg i arbeid, og at individuell tilrettelegging og oppfølging vil føre til økte

Detaljer

Tilbakemelding angående DPS Skien fra fastlege kolleger i Skien, Siljan og Nome:

Tilbakemelding angående DPS Skien fra fastlege kolleger i Skien, Siljan og Nome: Tilbakemelding angående DPS Skien fra fastlege kolleger i Skien, Siljan og Nome: Positive tilbakemeldinger: Det er flott at DPS Skien har begynt å sende ut inntaksnotat til fastlegene. Det oppleves slik

Detaljer

Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på!

Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på! Velkommen til høstens/vinterens kurs i Oslo Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på! For mange er kurs i IKS en viktig

Detaljer

Hvordan skape gode rammer for behandling av alvorlige spiseforstyrrelser? - erfaringer fra døgnbehandling

Hvordan skape gode rammer for behandling av alvorlige spiseforstyrrelser? - erfaringer fra døgnbehandling Hvordan skape gode rammer for behandling av alvorlige spiseforstyrrelser? - erfaringer fra døgnbehandling Psyk.sykepleier Sigurd Bratland, Psyk.sykepleier Ivan Samdal, Psykologspesialist Henrik Lundh HELSE

Detaljer

Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat

Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler -BUP I skolene Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat Bakgrunnen for prosjektet De videregående skolene Flere suicid ved videregående skoler i Nord-Trøndelag,

Detaljer

Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov»

Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov» Helsedirektoratet postmottak@helsedir.no Oslo, 30. september 2013 Vår ref: 1137-TLH/ste Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens

Detaljer

PSYKISK HELSE, KULTUR OG MIGRASJON

PSYKISK HELSE, KULTUR OG MIGRASJON PSYKISK HELSE, KULTUR OG MIGRASJON Drammen, 19. april 2015. Etterutdanningskurs for tospråklige lærere som underviser i samfunnskunnskap Modul 1 og 2 Nasrettin Sønmez, psykologspesialist Innholdet i foredraget

Detaljer

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten Behandling av cannabisavhengighet i spesialisthelsetjenesten Ut av tåka 15.02.2011 Ved psykologspesialist Helga Tveit, SSHF, avd for Rus og Avhengighetsbehandling (ARA) Kristiansand TSB en av flere aktører

Detaljer

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først passe på å finne ham der

Detaljer

Roller, ansvar og samhandling. Konferanse i Mo i Rana 16. og 17.september 2014 Rådgiver Are Eriksen

Roller, ansvar og samhandling. Konferanse i Mo i Rana 16. og 17.september 2014 Rådgiver Are Eriksen Roller, ansvar og samhandling Konferanse i Mo i Rana 16. og 17.september 2014 Rådgiver Are Eriksen 1 Oppdraget: Fortelle om modellen for samhandling i Midt-Troms og Indre Sør-Troms, mellom kommunene og

Detaljer

Du vil selvfølgelig det beste for ditt barn...

Du vil selvfølgelig det beste for ditt barn... Du vil selvfølgelig det beste for ditt barn......det vil vi også! INFORMASJON OM TROSOPPLÆRING TIL FORELDRE MED HØRSELSHEMMEDE / DØVE BARN Du har et hørselshemmet barn og vil vite hva som er det beste

Detaljer

Mangfold og inkludering som strategi i planlegging og samfunnsutviklingsarbeid

Mangfold og inkludering som strategi i planlegging og samfunnsutviklingsarbeid Mangfold og inkludering som strategi i planlegging og samfunnsutviklingsarbeid Dialogmøte om mangfold og inkludering i, Ålesund 13. november 2014 Marianne Solbakken, Distriktssenteret Identitet og tilhørighet

Detaljer

08.10.2012 13:06 QuestBack eksport - Fagforbundet og FBI ser på helse-norge

08.10.2012 13:06 QuestBack eksport - Fagforbundet og FBI ser på helse-norge Fagforbundet og FBI ser på helse-norge Publisert fra 16.02.2012 til 13.03.2012 847 respondenter (832 unike) Filter: Hjemmebasserte "Hvor jobber du?" = "Hjemmebaserte tjenester" 1. Alder 1 Under 20 år 0,1

Detaljer

Velkommen til post III

Velkommen til post III Velkommen til post III Post III er en del av Østmarka psykiatriske sykehus. De som legges inn ved post III har varierende psykiske problemer, ofte med mistanke om en psykotisk lidelse. Vi som arbeider

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Vil du bli internkonsulent/prosessveileder?

Vil du bli internkonsulent/prosessveileder? Vil du bli internkonsulent/prosessveileder? Internkonsulenter skal ha funksjon som prosessveiledere overfor linjen i forbindelse med gjennonføring av arbeidspolitiske verksted. Bakgrunn Den nye arbeidsgiverpolitikken

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre. Psykologer som hjelper flyktninger 09.11.15 Hanne Rosten hanne.rosten@bufetat.no Tlf 46616009 Leder Enhet for psykologressurser, Bufetat region

Detaljer

SOS-CHAT www.kirkens-sos.no. Ann-Kristin Fauske Mathisen daglig leder Kirkens SOS i Hedmark og Oppland 17.desember 2013

SOS-CHAT www.kirkens-sos.no. Ann-Kristin Fauske Mathisen daglig leder Kirkens SOS i Hedmark og Oppland 17.desember 2013 SOS-CHAT www.kirkens-sos.no Ann-Kristin Fauske Mathisen daglig leder Kirkens SOS i Hedmark og Oppland 17.desember 2013 Kirkens SOS Norges største døgnåpne krisetjeneste på telefon og internett. 400 og

Detaljer