Representantskapet. Representantskapet

Transkript

1

2 Representantskapet Medlemmer: Hilde Guldbakke (leder) Olav Øygard Bjørn Rafter Håkon Augdal Per Oskar Kjølaas Berit Sivertsen Sørvig Hans Olav Tungesvik Kristin Stang Meløe Tove Brekkås Reidun M. Kolvik Varamedlemmer: Rolf Steffensen Leif Petter Grønmo Unni Leiros Pettersen Ragnhild Hellemo Odd Bjarne Bruun Representantskapet Medlemmer: Hilde Guldbakke (leder) Olav Øygard Bjørn Rafter Håkon Augdal Per Oskar Kjølaas Berit Sivertsen Sørvig Hans Olav Tungesvik Kristin Stang Meløe Tove Brekkås Reidun M. Kolvik Varamedlemmer: Bente Skipenes Østrem (ny) Leif Petter Grønmo Rolf Steffensen Unni Leiros Pettersen Ragnhild Hellemo Representantskapet 2 12.juni ble det holdt møte i Representantskapet. Foruten fremleggelse av årsberetning og årsregnskap ble det foretatt valg av nytt styre og nytt representantskap for neste tre-års periode Advokat Hilde Guldbakke, Bodø, fortsetter som leder, med kapellan Olav Øygard fra Alta som nestleder. Det ble i møtet gitt særlige orienteringer om utbyggingsplanene, oppbygging av familieenheten, utfordringene ved sjelesorgenheten, innsamlingsarbeidet og rettssak. 2 Representantskapet er imponert over arbeidet som blir gjort. Utfordringene er mange men det er viktig å minne seg om at man er en ny organisasjon, og å holde motet oppe. Det skjer noe, går fremover. Forhold mellom ideal og virkelighvet må man finne ut av etter hvert, og virksomheten må tilpasses dette. Flere representanter fremhevet betydningen av å ha tydelige ideologier og visjoner, og det å kunne se fremover. Representantskapet er fornøyd med at dette blir diskutert både i organisasjonen, og i møter med representantskapet. Dette må være et kontinuerlig arbeid, og ikke bli borte i arbeidet med å sikre driften. Representantskapet fremhevet behovet for å se på og følge opp grupper som psykisk utviklingshemmede og barn av psykisk syke. Fra administrasjonens side gjorde man oppmerksom på at man ikke var kommet videre med det samiske og det flerkulturelle perspektivet. Representantskapet ønsker å få til forskning på innflytelsen Viken senter har på pasienter/ behandling. I løpet av møtet ble det holdt pressekonferanse vedrørende nybygg og dagslønnaksjon.

3 Styret Styret Medlemmer: Kjeld Ingebrigtsen (leder) Ester Fjellheim Ole D Mjøs Ole Johan Sandvand Roald Linaker Christel B Eriksen Aasa Utstøl (ansatt) Tor B Jørgensen ut av styret april 07 Varamedlemmer: Anne Marie Bakken Line Skum Kjell Viggo Samuelsen Egil Nyhus (ansatt) 2008 har vært et nytt krevende driftsår for Viken senter. Selv om mange grunnleggende forhold er i ferd med å komme på plass, som personell i nøkkelstillinger økt kompetanse stabilitet i personellstyrken gode rutiner i administrasjon og personell forvaltning evalueringer og tilpasninger i driften ved klinikken, gode behandlingsopplegg gode behandlingsresultater har sviktende inntekter, økte kostnader usikkerhet rundt pågående sluttoppgjør med entreprenør medført at både styre og organisasjon har hatt mesteparten av sin oppmerksomhet fokusert på økonomi og økonomiutvikling. Viken senter gikk med et stort underskudd i 2007 og går ut av 2008 med et stort underskudd. Styret Medlemmer: Kjeld Ingebrigtsen (leder) Christel B Eriksen (nestleder) Roald Linaker Odd Jarle Eidner Grete Furu Oddgeir Stenersen John Steien (ansatt) Varamedlemmer: Even Borch Ester Fjellheim Line Skum Anne Marie Bakken Marit Plener Gran Janne-Monica Kaarigstad (ansatt) Det er avholdt 7 møter og behandlet 50 saker. Det ble valgt nytt styre for stiftelsen i juni for perioden Ut som faste representanter etter lang fartstid som styrerepresentanter i både den midlertidige organisasjonen MI , og i Viken senters styre gikk Ole Danbolt Mjøs, Tor B Jørgensen og Ester Fjellheim. Nye i styret ble Roald Linaker, Bardu, Odd Jarle Eidner, Bodø og Grete Furu, Tromsø. Kjeld Ingebrigtsen, Harstad ble gjenvalgt som styreleder, og Christel Eriksen, Alta er nestleder. Hovedsaker i 2008 har vært igangsetting av familietilbudet, fokus på effekten av de interne evalueringsprosessene, på avtaleforholdene med Helse Nord, oppstart og oppfølging av rettsaken i forbindelse med sluttoppgjøret i forbindelse med byggetrinn 1, og likviditetsutfordringene som følger alle disse forholdene. Styret har satt ned en egen strategigruppe for å finne frem til mer grunnleggende løsninger

4 på de økonomiske utfordringer virksomheten står overfor de kommende årene. Generelt Som nevnt over har Viken senter også i 2008 som i de to foregående år vært preget av å være under oppstart. Avslutningen av 2007 regnskapet så sent som i mai 2008 med omlegging av regnskapet fra lite til stort foretak medførte store overraskelser når det gjaldt pensjonskostnader. På tross av vedtak om refusjon til private i statsbudsjettet for 2009 og revidert budsjett for 2008 hersker det ennå usikkerhet om Viken senter får, og hvor mye vi får kompensert av dette, Aktiviteten har gått opp i 2008, men den har ikke økt tilstrekkelig til å finansiere utgiftene. Balansegangen mellom investering og innsparing for å sikre god pasientflyt og andre planlagte inntekter har heller ikke lykkes. Senteret har slitt med et etterslep av utbetalinger fra 2007 og frem mot sommeren 2008 da vi på grunn av mangel på leger og sykepleiere måtte ty til innleie. Vi kom sent i gang med å få opp aktiviteten i 2008 og vi avsluttet svakere enn planlagt på grunn av forsinket oppstart med bygging av familieboliger. Familietilbudet er midlertidig forsøkt tilrettelagt ved leie av rom i gjestefløya. Dette hemmer på den annen side utviklingen av sjelesorgenheten. Også denne har gått med underskudd i Familieboliger Det viktigste enkelttiltaket i 2008 for å sikre inntektene har vært å få lagt forholdende til rette for oppstart av familietilbudet. Dette vil sikre økt og stabil inntjening fremover. Bygging av 5 familieleiligheter ble igangsatt i oktober Kontrakten gikk til Holz 100 og Juno bygg. Boligene bygges over samme lest som øvrige bygg, hvor Holz 100 leverer limtrekonstruksjonene, og Juno bygg øvrige arbeider sammen med underleverandører. Eget skole/barnehagebygg er utsatt utfra anbudets størrelse. Styret arbeider med midlertidige løsninger i samarbeid med Troms fylkeskommune og Bardu kommune. Totalt gir dette 40 godkjente behandlingsplasser. Etter tilpasset oppstart av familietilbudet i midlertidige lokaler fra november 2008, forventes full drift i ferdigstilte boliger april Sluttoppgjør - byggetrinn 1 Det uavsluttede oppgjøret etter byggetrinn 1 har preget økonomien både i planleggingsfase og under gjennomføring med til dels store utlegg. Rettssaken som har vært forespeilet siden 2007 ble besluttet gjennomført våren 2008 da partene ikke kom til enighet. Mangler i byggene har hemmet virksomheten, og endelig tillysning av rettsaken har dels lammet og dels tilskyndet utbedrings-arbeidene. Uavsluttet rettssak hindrer pr i dag mulighetene til å få til annen finansiering og sikre videreutvikling. Styret jobber med å få til en utgang på sluttoppgjøret som ikke lammer videre drift, og avventer spent utfallet. Sakens omfang har gjort at det er planlagt 10 uker i retten hvorav 6 uker ble gjennomført høsten De resterende 4 avvikles i Dom er ventet i løpet av mai Likviditet Mye krefter er brukt for å arbeide med likviditetsproblematikk fra april/mai En avtale med forskudd på drift fra Helse Nord har gjort det mulig å fortsette driften som planlagt. Et av de viktigste grepene for å få bedre styring på økonomien er tilsetting av egen økonomileder fra 15.august med avvikling av flere oppgaver utført av vårt regnskapsbyrå de siste 7 årene. Leie av regnskapssystem og lønnskjøring er inntil videre beholdt. Aktivitet og inntjening En sunn drift fremover er avhengig av en reduksjon i utgifter og økning i inntekter. Erfarings-tallene fra de siste to års drift og arbeidet med budsjettet for 2009 tilsier at basisbevilgningen fra HoD/Helse Nord er for lav i forhold til faktiske utgifter ved full drift. Dette henger sammen med at inntektsgrunnlaget man forutsatte i planleggingen i ikke er justert for økte kostnader utover prisstigning. Man kan og se at forsinket byggeleveranse i første omgang, samt påfølgende problemer med å få fullført bygging av familieboliger er viktigste årsak til diskrepans mellom planlagt og faktisk fremdrift. Fra 2006 måtte man redusere opprinnelig planlagt aktivitet med ca 2500 kurdøgn årlig. Dermed oppstod et inntektstap man siden ikke har klart å fylle, eller ta igjen, med opparbeidelse av årlige underskudd som konsekvens. Det er i dag meget høye krav til belegg for å få ut hele det avsatte beløp over statsbudsjettet. På den annen side gjør dropouts og utfordringer i oppstartsfasen det vanskelig for ikke å si umulig å oppnå dette. Målt ut fra aktivitetsproblematikken vil det viktigste bidraget til økt inntekt være en optimal og stabil bemanning. Statistikkdata fra SAMDATA viser Jon H. Wien, Kjell Ingebrigtsen, Christel Eriksen, Oddgeir Stenersen, Roald Linaker, Grete Furu, Odd J. Eidner, John Steien

5 at det er institusjonene med høyest bemanning som har høyest belegg. Mens Viken senter og Modum Bad ligger på en personellfaktor på 1,3-1,4 bak hver behandlingsseng ligger DPS og de store psykiatriske sykehusene fra ca 2-2,5 til 4. Selv om disse institusjonene har bredere pasientgrunnlag, viser de individuelle forskjellene DPSene imellom en helt klar tendens. Økt bemanning = økt belegg. Ved siden av å jobbe for kontraktsforbedringer i de nærmeste årene ser det til at Viken senter må søke å få på plass fleksible bygg som sikrer god pasientflyt, mulighet for overbelegg og lignende. Og man må heller øke enn redusere på arbeidskraft. I 2008 har stillinger både i administrasjon og drift blitt holdt ledig av hensyn til kostnadene. Dette ser ut til å måtte videreføres også i Og vil ramme sterkt en bedrift som ennå ikke har hatt mulighet for et normalår i tråd med opprinnelige planer. Innsamling Det har vist seg vanskelig å nå målene for innsamlingsarbeidet i Vår nyansatte innsamlingsleder gikk på kort varsel tilbake til arbeid i egen kommune etter bare 6 måneder. Stillingen ble holdt vakant ut året for å holde driftskostnadene nede og se på nye løsninger på disse utfordringene. I rene gaver har det i 2008 likevel kommet inn kr Gledelig var det og å få signal i juni om at LI- ONS Bardu og Målselv sammen med de øvrige klubbene i nord hadde fullført innsamlingen av kr til badstue/vannterapiløsningen ved Vika. Disse midlene vil bli utbetalt ved fullføring av denne delutbyggingen, sannsynligvis mot slutten av De er dermed ikke inntatt i årets regnskap. Finanskostnader Viktigste mulighet for innsparing ser ut til å ligge i reduserte finanskostnader. Finanskrisen reduserte rentekostnadene noe på slutten av Størst effekt av dette ser ut til å komme i Et viktig tiltak for strategigruppa vil være å se på mulig gjeldsslette, refinansiering, bedre vilkår. Sjelesorgenheten Det har ikke vært enkelt for sjelesorgenheten å få stabil aktivitet så lenge rommene stadig brukes for å få aktiviteten på klinikken til å flyte. Å bygge opp et sikkert inntekstgrunnlag tar tid, og det har vært både reduksjoner og utskiftning av personale i løpet av året. Som ved klinikken er det satt i gang arbeid med å evaluere driften og erfaringene så langt. Dette arbeidet ventes ferdig frem mot sommeren Personale Som alltid er personalet vår viktigste ressurs. Det som gir grunn til optimisme er at vi i løpet av 2008 har fått på plass nøkkelpersonell, har hatt mye større grad av stabilitet, færre fravær på grunn av utdanning, kompetansen har økt, og bevisstheten om å finne løsninger og stå sammen om å finne veier ut av den vanskelig situasjonen er stor. De ansatte yter stor innsats, mens sykefraværet fremdeles er lavt 3,1 %. Kvalitet Klinikken har iverksatt en rekke tiltak for å bedre kvalitet og pasientbehandling. En arbeidsgruppe har evaluert driften i de to første årene og nytt inntaksteam er en av fruktene av dette arbeidet. Det er og veldig positivt at det har kommet i gang en jevnlig internopplæring, og at kvalitetssystemene er tatt i bruk. De ansatte har i 2008 fått opplæring i bedriftens HMS- og kvalitetsprogram. Innlegging av rutiner og implementering av disse i bedriften følges kontinuerlig opp av egen kvalitetskonsulent. FOU Det er beklagelig at den forsøksvise starten med en egen FOU avdeling har måttet bli satt på vent, da Professor Toralf Hasvold som hadde 20% stilling gikk inn i lederstilling ved UNN, og vår gode veileder Knut Ivar Iversen gikk over i full privatpraksis. Det har særlig gått utover arbeidet med å få til en felles kompetanseplan, og bearbeiding av data ifm allerede gjennomført behandling. Fra nyttår har terapeut dr.philos Peter Donders gått inn i 40% stilling i ett år for å sørge for å videreføre disse ufordringene. Det er styrets klare mål å få økt innsatsen på dette feltet fremover og sikre Viken senters videre utvikling. Det er ekstra gledelig at psykiater Knut Ivar Iversen i løpet av året har fullført og fått godkjent sin doktorgrad om Coercion in the delivery of mental health services in Norway Disputasen ble gjennomført i Tromsø 18.juni i Vi gratulerer og ser frem til at dette blir en naturlig del av fortsettelsen med å utvikle Viken senter 5

6 til en kompetansebedrift med høyt faglig nivå på drift og behandling. Kultur, kurs og møteaktivitet Det er og grunn til å fremheve en rekke kulturarrangement som har funnet sted dette året. Oppfinnsomme og kreative medarbeidere har sørget for å åpne Viken senter ut mot lokalmiljøet, skaffe ekstra inntekter, og gi pasienter, ansatte og lokalbefolkning humor, glede og gode kulturelle opplevelser med på veien. Markeringen september i samarbeid med historielaget til minne om Hans Nilsen Hauges besøk i bygda og på Viken 1803 ble en milepæl med avduking av egen minnestein på Vikhaugen. Revyarrangement i februar med 250 besøkende i torget var et annet høydepunkt. Opptreden av våre egne søstrene Vikbekken viser talent og entusiasme som smitter. Videre har Viken senter ved sjelesorgenheten stått for gjennomføring av den 3.årlige Vikenkonferansen oktober. Programmet er utviklet i samarbeid med UDI Region Nord og tematikken dreier seg om Religion, Kultur og Psykisk helse. I år var hovedfokuset Familien -integrering, mestring om samhandling. Og sjelesorgenheten hadde stor sjelesorgkonferanse i november med hovedtema Sjelesorg i vår tid. Med nestor og tidligere sykehusprest ved Modum Bad Per Frick Høydahl. Klinikken har blant annet hatt åpen konferanse med internasjonalt kjente Suzette Boon i august med hovedtema traumebehandling. Disse tiltakene viser at det er mye entusiasme og vilje i organisasjonen til å skape Viken senter til et godt sted å være og en viktig arena for utvikling, forebyggende arbeid og behandling. Antall besøk i 2008: 1. halvår / 2. halvår / Totalt Bedriftsinterne konferanser Omvisning/besøk Åpent kurs/foredrag Politiske møter/arb.taker.org Kulturkvelder Styre- og repr.skapsmøte Annet Totalt færre besøk i forhold til Antall besøkende i 2008: Bedriftsinterne konferanser Omvisning/besøk Åpent kurs/foredrag Politiske møter/arb.taker org Kulturkvelder Styre- og repr.skapsmøte Annet Totalt flere besøkende i forhold til Veien videre Mange grunnleggende rutiner i personalforvaltningen har altså kommet på plass dette året og det er mye større ro i organisasjonen. At vi også får mange gode tilbakemeldinger fra pasientene gjør at vi føler oss trygg på å være på rett vei med vårt behandlingskonsept. Med ferdigstillelsen av 4 familieboliger i april 2009 vil et vesentlig element i fremtidig drift være på plass. Når viktige avklaringer kommer når det gjelder økonomien, og den bedres slik at den gir rom for ytterligere to boliger og skole/barnehage, optimal personalstyrke og et oppegående FOU-tilbud på stedet vil Viken senter ha den fleksibilitet og kapasitet som kreves for god fremtidig drift. Dette blir hovedprioriteter for Viken senters styre fremover. Viken senter har ved en rekke anledninger under opprettelsesprosessen gått igjennom vanskelige og til dels uforutsette prosesser. Dette har vi gjort sammen med gode støttespillere. Vi opplever at vi fortsatt har disse og vil særlig fremheve Bardu kommune. På tampen av 2008 er det på ny opprettet dialog med kommunen gjennom styrets strategigruppe, og den kontakten gir godt håp om å finne løsninger på de store og alvorlige utfordringene som ligger foran. Sammen med en god stab og dyktige medarbeidere, en organisasjon i konsolidering og utvikling, et sted med vekst og nyplanting ser styre, på tross av de store økonomiske utfordringene med optimisme på fremtida. 66

7 7 7

8 Alt for Viken Det er 24.januar 2008, det er biler overalt, minusgrader og kaldvind kryper langs bakken og stjernehimmelen ligger som et barneteppe over Viken. Midt på den svarteste vinteren høres høylytt latter fra Viken senter. Ellen Spets, Viken senter Det var fra starten av tanker om å drive kulturarrangement på Viken senter. Så, i 2008 åpnet senteret dørene og informasjonsleder Gunnar Sæbø kunne ønske velkommen. Revyen Alt for Viken ble det første kulturarrangementet og samlet 250 publikummere i salen. Både pasienter, ansatte, folk fra bygda og lokalpressen fant veien til Vikens første kulturkveld. Alt for Viken beskriver meget godt det engasjementet og interessen det har vært rundt arrangementene. Artistene/aktørene vi har vært i kontakt med har vist enorm velvilje. For våre pasienter håper vi kulturarrangementene har vært et avbrekk i behandlingshverdagen. Viken senter har blitt et sted der man kan le, lytte og nyte kulturelle opplevelser. I løpet av 2008 har det vært arrangert følgende kulturkvelder: Alt for Viken Revyforestilling med UL Freidg, UL Daggry og UL Bardujord. En herlig forestilling, med alt en revy skal inneholde; humor, selvironi og musikk. Kor for Viken ja kor for ikkje! Korkveld med Freidg Mannskor, Bardu Korforening, Bardu Barokk og Menighetens Barnekor. Hippe greier kultur e kult Kulturinnslag for unge og gamle, presentert av barn/ungdom fra 8-18 år. Dans Finnsnes, Dans Bardu, Julie & Dina, The Gymnastic Stars og Tom Andersen. Akrobatikk, Hip Hop, musikk og sang. Konsert med Per Husby Trioen Anne Lande (sang), Per Husby (piano) og Konrad Kaspersen (bass) underholdt på Viken senter i april. De tok utgangspunkt i to 88

9 av sine favorittområder Alf Prøysen og Bossa Nova. Forestillingen fra Prøysenland til Copacabana ble en musikalsk opplevelse. GT - Sara Gerd Toreid, bedre kjent som GT- Sara, er Norges eldste stand-up komiker. Hun besøkte Viken senter i mai Med sine 84 år, sjarmerende vesen og umiskjennelige hedmarksdialekt var hun en opplevelse. Konsert med Ola Bremnes I forbindelse med Hans Nielsen-Hauge dagene holdt Ola Bremnes konsert på Viken senter. Ola Bremnes, sammen med Terje Nohr Olsen og Knut Erik Sundquist, trollbandt publikum. Publikum fikk servert både kjente og ukjente perler fra den eldste i Bremnesflokken. Julekonsert Året ble avsluttet med en svært hyggelig julekonsert. I 2008 var det mer eller mindre lokale krefter som bar arrangementene. Lena Jinnegren, Freidig Mannskor samt Randi Walle Moan og jentekoret ga publikum den gode julestemningen. Det var et fornøyd publikum som ruslet hjem etter fellesnummeret deilig er jorden. 9

10 Klinikken Klinikken har i 2008 hatt et utfordrende år. Det ble etablert og reetablert to team, mens ett team opplevde betydelige endringer i personalgruppen, noe som igjen medførte en revurdering av behandlingskonseptet. Det har vært lagt vekt på å ansette flere fagpersoner med erfaring og kompetanse innen psykisk helsevern, samt å legge til rette for at ansatte som ikke har denne kompetansen får anledning til å skaffe den. Videreutdanning av fagpersoner har osgå vært vektlagt samtidig som produksjonskravene for klinikken har økt. Utdanning av personalet og behandling av flere pasienter en utfordring klinikken vil stå opp i også i årene fremover. Denne utfordringen synliggjør tydelig sårbarheten i klinikken og dens fire selvstendige behandlingsteam. Strukturen vil i fremtiden utfordre oss til større samarbeid mellom teamene og til bruk av kompetanse på tvers av teamene. Våren 2008 ble det nedsatt en arbeidsgruppe bestående av klinikkleder og representanter fra de forskjellige teamene. Arbeidsgruppens mandat var å evaluere behandlingsmodellen som har vært brukt siden juni Modellen hadde skaffet oss verdifulle erfaringer, og mye tilsa at tiden nå var inne for en evaluering. En viktig del av mandatet var å analysere : - behandlingsmodellens sårbarhet, dvs. teamstrukturen - bruk av fagkompetansen i klinikken, inkludert bruk av team kveld/natt - behandlingsforløpet med forvern, behandling og 2 boosteropphold. Arbeidsgruppens arbeid avstedkom blant annet en ny arbeidsgruppe som i sin tur skulle utrede og lage en modell for et inntaksteam. Med et inntaksteam vil forvernet flyttes fra de fire behandlingsteamene og over til et team som er spesialisert på utredning og kartlegging av henviste pasienter, samt vurdering av rett til nødvendig helsehjelp (RNH). Arbeidsgruppen for inntaksteam avslutter sitt arbeid våren Klinikken har i 2008 arbeidet med forbedring av flere områder. Blant annet: - tydeliggjøring av organisasjonslinjer og tjenestelinjer - utarbeiding av flere felles rutiner, bl.a opp- læring i og bruk av Àjour HMS - et elektronisk dataverktøy lover, rutiner og regler innenfor HMS-området - inntak- og henvisningsrutiner, herunder forbedret presisjon ved vurdering av retten til nødvendig helsehjelp og ved første vurdering av henvisninger. Klinikken har etterspurt opplæring i vurdering av RNH, og dette vil bli gitt i regi av helseforetak UNN våren Et annet satsningsområde er kvalitetssikring, gitt i form av intern og ekstern veiledning, og som internundervisning med temaer som psykopatologi og behandling, helselover, PsykBase (EPJ/PAS) og HMS. Klinikken er en utdanningsinstitusjon for flere faggrupper. Blant annet for leger under spesialisering, psykologistudenter i hovedpraksis og sykepleiere i videreutdanning. Det er et ønske fra klinikkens side å fortsette med dette, samt å bidra til utdanning av flere faggrupper, også studenter og forskere som ønsker å lage prosjekter rundt klinikkens behandlingstilbud. En av de største utfordringene i framtiden vil likevel være å øke produksjonen (antall dager x antall pasienter), samtidig som man utdanner fagpersonale, samtidig som man tilbyr pasienter et godt og tilrettelagt behandlingstilbud tilpasset det enkelte teams behandlingsmodell og kapasitet. Oppstart av et inntaksteam vil også kreve store omstillinger, men vil samtidig gi et betydelig løft av kvaliteten på kartlegging, diagnostikk og planlegging av behandlingen. Det vil kreve et kontinuerlig fokus for å nyttiggjøre seg den store tverrfaglige kompetansen klinikken besitter. En kompetanseplan vil bli fullført i løpet av våren Denne vil være rettledende for hvordan den nåværende kompetansen kan brukes og vil også vise hvor fagutviklingsmidler bør prioriteres. Et område som i 2009 vil bli viet oppmerksomhet er styrking av og bruk av team kveld/natt. Dette teamet ivaretar alle pasientene utenom den vanlige terapitiden. Teamet har slitt noe med å bygge opp en stabil personalgruppe, noe som igjen har ført til større bruk av dagpersonalet for å dekke opp ledige vakter. I enkelttilfeller har det også vært nødvendig å bruke eksterne firmaer for å fylle vakanser. Teamet består ved slutten av 2008 hovedsaklig av sykepleiere, noe som gjør det til et meget kompetent team. Det er et pågående diskusjonstema hvordan dette teamet bør utnyttes. Deres oppgaver har stort sett bestått av observasjon og omsorg, men miljøterapi som en innfallsvinkel vil komme på dagsordenen. 10

11 Viken senter - henvisninger og inntak Nye henvisninger 93 Avslag ved inntak 00 (52%) 62 (27%) Takket nei til tilbudet / ikke møtt 15 (8%) 16 (7%) Avslag etter forvern 8 (9%) (6%) Avbrutt behandling (1%) Inntak forvern/behandling/booster 60 (31%) 138 (59%) Hvem henviser? Primærhelsetjeneste (57.5%) 8 (59.5%) Spesialisthelsetjeneste 82 (42.5%) 94 (40.5%) Total 9 Geografisk fordeling av henvisninger Finnmark 9 58 Troms Nordland Nord-Trøndelag 0 Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane 1 0 Oslo 0 Rogaland 0 Hedmark 0 Totalt 9 Eksistensielt team Eksistensielt team gir behandlingstilbud til mennesker med eksistensielle, relasjons- og identitetsproblemer. Pasientene kan ha hatt belastende livshendelser som fører til komplisert sorg og tapsopplevelse, eller de kan lide av stemningslidelser, depresjon, angst og somatoforme lidelser. Pasientene på dette teamet er ofte tidligere velfungerende mennesker og de har gjerne god selvinnsikt og refleksjonsevne. Hovedvekten av behandlingen gis sim intensiv korttidsterapi, basert på eksistensiell dynamisk tenkning med hovedtyngde på gruppebehandling. Under hele terapiprosessen vektlegges pasientens aktive ansvar, og behandlingen preges av en fast og forutsigbar struktur. Det er ønskelig at de som henvises har forsøkt behandling i spesialisthelsetjenesten lokalt før innleggelse. Hva er unikt for Eksistensielt team? Eksistensielt team fokuserer på temaer som ofte er formulert som paradokser: frihetvalgbegrensning, mening-meningsløshet, livdød, alenehet-tilhørighet. Disse paradokser utspiller seg i ulike dimensjoner ved å være mennesker: fysiske, psykiske, sosiale og åndelige/spirituelle. Det fokuseres på alle disse fire dimensjoner gjennom et intensivt ukeprogram som bl.a inneholder gruppepsykoterapi, individuell samtaleterapi, psykoedukasjon og narrativ/kreative og kroppslige tilnærminger. Teamet jobber ut fra en gruppedynamisk tenkning; terapi i gruppen - av individet - gjennom gruppen. Terapien foregår i grupper, hvor pasienten utfordres til å utforske og sette ord på følelser, opplevelser og tanker, og gjennom det forstå seg selv og andre bedre. Livet, eller eksistensen, leves i relasjon til andre og det er derfor i relasjon til andre at også det som gjør oss syke kan oppdages, undersøkes og bearbeides. Sammensetning av teamet / profesjoner I 2008 har teamets psykiater vært ute i overlegepermisjon (1.aug-31.des). Det ble høsten 2008 ansatt en psykiater og en psykolog, begge med plassering i Eksistensielt team. Teamet består i tillegg av to sykepleiere med videreutdanning i psykisk helsearbeid hvorav en har grunnkurs i kognitiv terapi, en sjelesørger/terapeut i 50% stilling, en terapeut med psykologutdannelse fra Nederland med spesialisering innen religionspsykologi, en teolog/ terapeut samt en samfunnsviter/terapeut. Hvordan har 2008 vært for teamet - faglig sett? Teamet har hatt stor nytte av faglig veiledning 11 11

12 med psykiater Arne Austad, som gjennom sitt arbeid på Modum Bads Vita-avdeling er godt kjent med den eksistensielle tilnærming. Utdanningsprosjektet for psykiatere i Nord Norge la i 2008 sitt møte til Viken senter og Eksistrensielt teamm la her frem sin behandlingsmodell, noe som var nyttig også for teamet. Et teammedlem er fortsatt under utdanning i regi av Institutt for gruppeanalyse (IGA), og et medlem har vært på selvmordsforebyggende kurs. Seks stykker fra teamet har avslutte de to første årene i Integrativ terapi - en terapiform som har vært en viktig grunnpilar i behandlingen. Et teammedlem har blitt ferdig med sin mastergrad i voksenpedagogikk innen flerkulturell forståelse, mens et teammedlem har vært på en internasjonal kongress i London om eksistensiell terapi og presentert teamet og Viken senter på stand (utdrag fra standen kan ses på årsrapportens side 26). Til sammen har dette brakt verdifull inspirasjon og faglig påfyll inn i teamet. Teamet har gjennomført evaluering av behandlingen med bruk av spørreskjemaer og ved bruk av fokusgruppe. Venteliste og pågang Det har vært bra tilstrømning av henvisninger til Eksistensielt team - i snitt ca 1-2 pr uke. Ventetiden har variert noe - alt mellom 2 og 9 måneder avhengig av logistikkmessige forhold rundt det å få gitt behandling og booster på riktig tidspunkt. Eksistensielt team kurdøgn tertial tertial tertial SUM Utfordringer fremover Utfordringene i det Eksistensielle teamet ligger hovedsaklig i å videreutvikle behandlingsmodellen, spesielt i forhold til booster. Til dette er evaluering av behandlingstilbudet og analyse av drop-outs (pasienter som ikke møter til avtalt opphold eller avslutter pågående opphold) viktige redskaper. Det er i tillegg flere utfordringer fremover i forhold til å bidra til utvikling av organisasjonsmodellen for hele klinikken hvor det planlegges blant annet et inntaksteam og mer samarbeid på tvers av teamene. Traumeteamet Traumeteamet gir behandlingstilbud til mennesker som har utviklet psykiske lidelser etter overgreps- og relasjonstraumer. Dette kan være for eksempel posttraumatisk stresslidelse, dissosiative lidelser, somatoforme lidelser eller personlighetsforstyrrelser, men kan også være stemningslidelser eller angstlidelser. Behandlingsopplegget følger et fast ukeprogram som blant annet inneholder psykoedukasjon/ samtalegruppe, uttrykksterapi, individuelle samtaler og fysisk aktivitet. Traumeteamet jobber faseorientert, dvs at traumebehandlingen er bygd opp omkring 3 faser. Førstefasearbeid fokuserer på stabilisering og symptomreduksjon, er her-og-nå orientert, der pasienten gis hjelp til å få en bedre livskvalitet i sin hverdag. Andrefasearbeid fokuserer på bearbeiding av tidligere traumer og er fortidsorientert. Tredjefasearbeid fokuserer på rehabilitering og integrering og er framtidsorientert. Behandlingstilbudet er hovedsakelig rettet mot førstefasearbeid. Traumeteamet tilstreber et tett samarbeid med det lokale behandlingsapparatet både i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten tilhørende pasientens bosted. Hva er unikt for T-teamet? Det er den faseorienterte behandlingsfilosofien som er spesielt for arbeid med traumer. Behandlingsopplegget er veldig strukturert og temabasert. Temaer omhandler trygghet, mestring, følelser, grensesetting, medfølelse, egenomsorg, søvnhygiene og avskjed. Sammensetningen av teamet profesjoner Personalmessig har teamet hatt store utfordringer i Det har bestått av en konstituert overlege, en psykolog, og en sykepleier gjennom hele året. Det har ellers bestått av en sjelesørger, en vernepleier, en sykepleier med videreutdanning i psykisk helsearbeid, en kunst- og uttryksterapeut, en psykologi- 12

13 student og en fysioterapeut deler av året. Pr var likevel de fleste stillingene i teamet besatt. Hvordan har 2008 vært for teamet - faglig sett? Det viktigste utfordringen i 2008 har vært å videreutvikle behandlingstilbudet, da særlig innholdet i behandlingsopplegget. I denne forbindelse har veiledning og undervisning av psykolog/psykoterapeut Suzette Boon vært en viktig faktor. Hun var på Viken i to dager i august og delte sin store kunnskap og erfaring med mange tilhørere. I tillegg har flere teammedlemmer deltatt på kurs om førstehjelp ved selvmordsfare. Psykologen i teamet har startet på en to-årig traumeutdanning i Oslo. Konst. overlege har avsluttet en 3-årig traumeutdanning i regi av Modum Bad i Vernepleieren startet i 2008 i videreutdanning i psykisk helsearbeid. I tillegg har teamet fått gode tilbakemeldinger fra pasienter etter avsluttet behandling, noe som kan indikere faglig kvalitet. Venteliste og pågang I begynnelsen av 2008 var det lite henvisninger, men dette endret seg merkbart i perioden fra mai. Siden har det vert en jevn strøm av henvisninger, noe som har ført til forholdsvis lange ventelister, alt fra 6 til 9 måneder for både forverns- og behandlingsopphold. Traumeteamet kurdøgn tertial tertial 3. tertial SUM Utfordringer framover Den største utfordringen i traumeteamet vil være å utvikle samarbeid med forskjellige instanser. For å utvikle det faglige tilbudet i traumeteamet (innhold i det strukturerte temabaserte opplegget, tilgang til ferdiglagede manualer), kreves det et formalisert samarbeid med europeisk ekspertise så vel som traumeavdelingen på Modum Bad, som har lang erfaring med denne type behandling. Ressurssenter om vold og traumatisk stress og selv mordsforebygging (RVTS) er også en instans det er ønskelig å utvikle samarbeid med. Traumeteamet har også en utfordring i å bedre samarbeidet med de behandlingsinstanser som skal følge opp pasienter etter avsluttet behandling. Behandlingen er kostbar og kontraindisert dersom pasienten ikke følges opp under og etter avsluttet behandling. Dette innebærer at pasienter som tas i mot av teamet, allerede bør være i behandling hos spesialisthelsetjenesten. Det innebærer også et større veiledningsansvar i forhold til behandlerne på DPS. Teamet bør også øke den interne diagnostiske kompetansen og gi flere i teamet anledning til å ta utdanning i traumebehandling. K-teamet K-teamet gir behandlingstilbud til mennesker med hele spekteret av stemningslidelser. Teamet jobber fortrinnsvis med pasienter som har angst og depresjonsproblematikk, og har i 2008 etablert et eget tilbud for pasienter med bipolare lidelser. Teamets tre hovedelementer er de tre K-ene: Kognitiv terapi, kreativ gruppe og kroppsorienterte aktiviteter. Kreativ gruppe bygger på integrativ terapi - en helhetlig terapeutisk retning som omfatter psykoterapi og kroppsterapi, hvor Det hele mennesket er i fokus. Fysisk aktivitet skal gi økt utholdenhet og økt kroppsbevissthet, samtidig som det fokuseres på å øke kunnskapen om viktigheten av fysisk aktivitet og gode naturopplevelser. I kognitiv terapi tenker man at mennesker unngår situasjoner man ikke mestrer. Mye av behandlingen går derfor ut på å eksponere seg for nettopp disse situasjonene, såkalt eksponeringstrening. Pasientens egne selvoppfatninger danner grunnlaget for sykdomsbildet og blir dermed nøkkelen til bedring og endring. Hva er unikt for K-teamet? Pasienter i K-teamet må jobbe mye med teori om hvordan egne forestillinger påvirker følelser og handlinger. Kognitiv tilnærming baserer seg i hovedsak på å prøve ut nye måter å forholde seg til verden på gjennom konkrete øvelser. Dette kan for eksempel være å utfordre sin egen angst for å være sammen med andre, reise med offentlige transportmidler, gå på shoppingsenter, ta ordet i en forsamling, osv. Pasientene skal også jobbe med sine tanker og følelser omkring hvordan problemene påvirker dem. Gjennom bevisstgjøring og bearbeiding oppfordres de til å utfordre angsten, eller handlingsvegring skapt av depresjonen. Eksponeringsturer er viktig trening både for pasienter med ulike typer angstlidelser og for pasienter som blir fanget av nedsatt livsutfoldelse på grunn av depresjon. Pasientene har mye undervisning og får i oppdrag å jobbe med ulike personlige tema for å finne alternative mestringsstrategier. De får lekser både på permisjoner og under opphold for å trene på nye ferdigheter. Det vektlegges også fysisk trening og faste turdager som en viktig del av pasientbehandlingen. Hvordan har 2008 vært for teamet - faglig sett? Teamet ble formelt opprettet høsten Før dette var teamet en del av det sammenslåtte Team Aurora, som besto av tidligere medlemmer fra familieteamet og interpersonlig team$. Etter tilsetting av psykiater som besatt spesialkompetanse i kognitiv terapi, valgte man å satse på kognitiv tilnærming som hovedelement i gruppepsykoterapien. Det var ønskelig å supplere med andre tilnærminger slik som integrativ terapi og vektlegging av 13

14 fysisk aktivitet ut i fra reell kompetanse hos teammedlemmene. Valg av betegnelsen K- team understreker at teamet har en eklektisk tilnærming hvor det tas i bruk flere metoder. Det har vært viktig for teamet å bli kjent med hverandre og gjøre seg noen erfaringer med behandlingskonseptet. Det ble satt av tre teambuildingdager i høst. De nye har deltatt på kurs og opplæring i Àjour og journalsystemet PsykBase. Sammensetning av teamet / profesjoner Siden opprettelsen av teamet i høst, har teamet bestått av en psykiater, tre sykepleiere med videreutdanning i psykisk helsearbeid hvorav en med spesialkompetanse innen gestaltterapi, en barnevernpedagog med kompetanse innen integrativ terapi. I løpet av høsten ble det ansatt en sjelesørger med lang erfaring fra parkommunikasjon og samlivskurs. Psykologstillingen står foreløpig ledig, og teamet er i en sårbar oppbyggingsfase hvor bl.a flere av de ansatte er vikarer. Ventelister og pågang Tamet har per i dag veldig korte ventelister. Tiden fra pasienter har blitt henvist og til de kommer inn i et behandlingsopplegg varierer fra mellom 6 til 12 måneder. Dette henger blant annet sammen med et ønske om å sette sammen grupper med liknende problematikk, for eksempel en angstgruppe, depresjonsgruppe og en bipolargruppe. K-teamet får i snitt to-tre henvisninger i uken. Sammenslått team Aurora 1. og 2. tertial kurdøgn tertial tertial tertial SUM Utfordringer fremover Den største utfordringen ligger i å utdanne flere i personalgruppen innen kognitiv terapi samtidig som pasienter skal behandles. Fire av teamets medlemmer starter opp kognitiv utdanning i landsdelen til våren. Det er også en utfordring å utvikle behandlingskonseptet videre og finne egnete evalueringsinstrumenter, blant annet behandlingstilfredshet. Internt i teamet er det et godt stykke igjen før man kan lande på en tilfredsstillende struktur på arbeidsoppgaver som veiledning, fordeling av oppgaver og ansvarsområder, og tidsbruk til personalmøter, behandlingsmøter og eksterne møter. Samarbeid mellom teamene i klinikken og samarbeid med pasientenes øvrige eksterne samarbeidspartnere er også utfordringer som teamet vil møte i Det vil også være en utfordring i å sikre et forsvarlig og kvalitativt godt tilbud til pasientene ut fra den bemanning teamet til enhver tid har, samtidig som man sikrer personalet en tilfredsstillende fagutvikling. Familieteamet Familieteamet gir et behandlingstilbud til par og familier med samlivsvansker og relasjonsproblematikk, fortrinnsvis i forbindelse med angst og depresjon. Det tas utgangspunkt i de voksnes vansker, da teamet i likhet med de andre teamene er forankret i psykisk helsevern for voksne. Foreldrene må kunne fungere som foreldre parallelt med å delta i intensiv terapi. Et særlig fokus i behandlingen er effekten av å leve med en psykisk lidelse i familien. Behandlingsopplegget er basert på et mangfold av terapeutiske teknikker innen parterapi og familieterapi og vil være spesialtilpasset den enkelte familie. Det legges vekt på ansvarliggjøring og styrking av familienes egne ressurser til mestring. I tillegg inngår undervisning, fysisk aktivitet og tilbud om sjelesorg som sentrale elementer. Under behandlingen vil den enkelte familie bo i egne boliger ved Viken senter og et skole- og barnehagetilbud er under utredning. Dette gjøres for å tilstrebe en hverdag som er mest mulig lik den familien opplever hjemme

15 Hva er unikt for familieteamet? I de andre teamene bygger man behandlingsopplegget opp rundt en gruppe, med felles behandling innad i gruppa. I familieteamet må hver enkelt familie behandles individuelt. Dette betyr blant annet at familieteamet kan ta inn familier fortløpende. I den individuelle behandlingen er løpet mer satt. I tillegg er familieteamet opptatt av å tenke systemisk, dvs. at vi ser en familie som en helhet der alle medlemmene påvirker hverandre. v Hvordan har 2008 vært for teamet - faglig sett? Det har vært et krevende år for teamet. Familieteamet ble først etablert høsten 2006, men på grunn av at byggingen av familieboliger ble utsatt, ble teamet slått sammen med et annet team for så å reetableres høsten På grunn av at familieboligene ikke blir ferdigstilt før våren 2009, ble det besluttet at man midlertidig skulle gi tilbud til par uten barn. Teamet har derfor brukt høsten til å få etablere ferdig et behandlingsopplegg slik at de første familiene kunne tas i mot i november. Teamet har hatt en teambuilding-tur, og har etablert seg som en samkjørt gruppe. De har laget fyldige og detaljerte forvernsmaler og behandlingsplaner. Sammensetning av teamet / profesjoner Teamet består i dag av en psykolog, en sosionom/familieterapeut, en sykepleier/familieterapeut, en klinisk pedagog, en idrettspedagog og en sjelesørger/familieterapeut i 50% stilling. Det ansettes en psykologspesialist med fordypning innen barne- og ungdomspsykologi i løpet av Teamet har ikke egen lege, men får legetjenester fra de øvrige legene ansatt i klinikken. Ventelister og pågang Familieteamet representerer et nytt tilbud fra og med 1. november 2008, og er derfor ikke godt kjent i markedet. For å imøtekomme dette er det høsten 2008 satt i gang ulike tiltak. Særlig har dette dreid seg om informasjonsbrev til alle legekontorer, familievernkontorer og DPSene i landsdelen, senere også til øvrige landsdeler. Familieteamet kurdøgn tertial tertial tertial SUM Utfordringer fremover En utfordring vil som tidligere nevnt være å bli kjent blant henvisere og det øvrige behandlingsapparatet, slik at antallet henvisninger øker. Det er også flere utfordringer knyttet til et utvidet tilbud til familier med barn, blant opprettelse og initiering av et godt skole og barnehagetilbud. I tillegg kan ikke familieteamet ta inn flere familier enn det er boliger til, noe som gjør teamet sårbar for dropouts. Henvisningsdiagnoser (hoveddiagnose) Affektive lidelser (stemningslidelser) 81 Nevrotiske, belastningsrelaterte og somatoforme lidelser 93 Atferdssyndromer 5 Personlighets- og adferdsforstyrrelser 14 SUM

16 16 Utarbeidet den Side 1 av

17 17 Utarbeidet den Side 1 av 1

18 Sjelesorgenheten Personalet Leder for Sjelesorgenheten er Torhild Viste som også er ansatt som sjelesørger på Klinikken/hele Viken senter (plassert inn i Administrasjonsenheten etter sommeren 08). Leder er faglig koordinator for sjelesørgerne på Klinikken og deltar i lederteamet. Øvrige ansatte er Janne-Monica Kaarigstad og Knut Nåtedal som er tilsatt 50 % på Sjelesorgenheten og 50 % på Klinikken. Mirian Tode ble ansatt i 20 % stilling på Sjelesorgenheten 18.februar og 50 % som sjelesørger på Klinikken. 1.august fikk hun ett års permisjon fra stillingen på Sjelesorgenheten og gikk over i 50 % vikariat som terapeut ved Klinikken. 1.januar ble prest og psykomotorisk fysioterapeut, Kari Nedgård, ansatt i en toårig 40 % stilling. Kari Nedgård har eget samtalerom i Tromsø og tilbyr samtaler og psykomotorisk fysioterapi der, for øvrig arbeider hun med å bygge opp et retreat-tilbud ved senteret og tilbyr åndelig veiledningssamtaler. Førstekonsulent i 100 % stilling, Linda Bakketun sluttet i sin førstekonsulentstilling den 31. juli. Enheten var uten førstekonsulent til 1.desember, da Hilde E. Grønaas tiltrådte stillingen. Totalt var det 2,9 årsverk pr I tillegg ble det leid inn kursledere til PREPkurs og ansatte fra Klinikken har vært leid inn til enkelte oppdrag som gruppeveileding og til å ha foredrag ved enkelte fagdager eller kurs. Direktøren har også tatt oppdrag på vegne av Sjelesorgenheten. Virksomhet Hovedtyngden av virksomheten ved enheten i 2008 har vært innledende samtaler med ulike organisasjoner og bedrifter om framtidig samarbeid, utarbeiding og gjennomføring av eksterne oppdrag, samt egne arrangement. Sjelesorgenheten hadde i 2008 underskrevne avtaler med 8 virksomheter om gjennomføring av PREP-kurs, gruppeveiledning for personalgrupper, arbeidsveiledning for ansatte, kurs- og rekreasjonsopphold og vikaroppdrag for prester. Ansatte har reist ut på informasjons- og/eller faglige oppdrag, og har hatt møter med ulike instanser der vi informerte om Viken senter og diskuterte mulig framtidig samarbeid. Seks virksomheter/grupper var på kurs/fagdager på Viken senter der enhetens ansatte hadde hele eller deler av det faglige innholdet. To fagdager/kurs ble også gjennomført i Bodø og på Helgeland. Enhetens ansatte tok ansvar for 15 gudstjenester / begravelser i 2008 og deltok i og/eller arrangerte to kurs/ konferanser eksternt (Tromsø og Narvik) og på to kurs/konferanser på Viken senter Avtaler med bedrifter: 5 8 Samtaler: Individuelle 8,5 50 Parsamtaler - 5 Telefonsamtaler - 2 Bedriftsbetalte (veiledning) 9 18,5 Psykomotorisk fysioterapi - 24 Rekreasjon (indiv og par) Retreat 8 14 Ubetalte samtaler/ skriftemål e.l 0 Sum timer 8,5 154,5 Klinikkens sjelesorgsamtaler: Gjestefløya: Intern utleie Ekstern utleie Sum % belegg 5 % 40,95 % Viken senter v/klinikken har faste tidebønner hver morgen mandag fredag, og gudstjeneste hver fredag. I tillegg til dette setter Sjelesorgenheten opp ekstra tidebønner og gudstjenester i forbindelse med rekreasjonsopphold, retreat og noen kurs. Alle tidebønner og gudstjenester er åpne for både pasienter, gjester og ansatte. 18

19 Gudstjenester hele Viken senter (2007) Antall gudstjenester: 8 - (42) Antall deltakere: - (238) Gudstjenester m/nattverd: 13 - (16) Antall delt. gudstj m/nattverd: 89 Antall nattverdgjester: 72 - (87) Antall dåp: - (0) Antall skriftemål: - (4) Antall soknebud: - (4) Antall gudstj. søn/helligdgr: 1 Antall deltakere: 8 Antall gudstjenester hverdager: 47 Antall deltakere: 93 Prosjektet FUE samliv på distanse ble sluttført i Dette ble startet i 2006 i samarbeid med Hærens Styrker (HSTY), Bardu kommune og Viken senter. Prosjektet hadde som mål å gi oppfølging av 8 par/familier hvor en eller begge foreldre ble sendt ut i internasjonale operasjoner gjennom HSTY. Prosjektet ble endret da HSTY trakk seg ut før avtalt slutt. Sjelesorgenheten valgte å fullføre oppfølgingen for ett par i målgruppen, dvs 3 samlinger a 2,5 time med to veiledere i løpet av Erfaringene fra dette prosjektet ønsker Sjelesorgenheten å bruke videre i utforming av tilbud til Forsvaret og andre aktuelle instanser. Dessuten er erfaringen viktig i forbindelse med samlivskursene Sjelesorgenheten avholder for Forsvarsansatte. Prosjekter forberedt, men ikke gjennomført pr 2008: Trivelsdager for seniorer, velværehelg og sorggruppe, alle planlagt startet eller gjennomført høsten Virksomhet 2008 Vårhalvåret: Fagdag for en bedrift Gruppeveiledning og fagdag for en virksomhet (avsluttet i februar 08) Dagsseminaret Mot og mestring gode steg i møte med seksuelle overgrep, arr. var KUN og Kirkevergen i Tromsø, i samarbeid med Sør- og Nord-Hålogaland bispedømme og Kirkens Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep i Oslo. Fagdag for en organisasjon i Bodø Tre gudstjenester for Indre Troms prosti, én gudstjeneste i Bodø Fagdager for studenter fra KUN og Praktisk Teologisk seminar Retreat med 2 deltakere Fagdag for et prosti Veiledning for prestestudent fra KUN i 4 uker PREP-kurs: Planlagte kurs vår: 5 Gjennomførte kurs: 3 Ett åpent kurs med 8 deltakerpar på Viken Senter To kurs for forsvaret med til sammen 16 deltakerpar på Rundhaug gjestegård. To forsvars kurs ble avlyst pga for få påmeldte. Rekreasjon: Planlagte uker vår: 5, gjennomførte uker: 3. 7 gjester, 46 dagers opphold. Høsthalvåret: Samarbeid med hele Viken senter om Hans Nielsen Hauge-seminar Retreat med 3 deltakere Vikenkonferansen, opprinnelig i samarbeid med UDI Region Nord Innvandrerungdom inte grering, mestring og samhandling, 75 deltakere Sjelesorgseminaret Sjelesorg i vår tid, 43 deltakere Fagdag for et arbeidsfellesskap Besøk fra en menighet Prostidager i Sør-Hålogaland 8 gudstjenester og 2 begravelser for Indre Troms og Senja prostier PREP-kurs: Planlagte kurs høst: 3, gjennomførte kurs: 2 Ett åpent kurs med 5 deltakerpar på Tjeldsundbrua kro og hotell. Ett for Forsvaret med 7 deltakerpar på Rundhaug gjestegård. Ett forsvarskurs ble avlyst pga for få påmeldte Rekreasjon: Planlagte uker høst: 6, gjennomførte uker: 3. Rekreasjonopphold utenom planlagte: 3. 6 gjester, 32 dagers opphold. 19

20 PR / informasjon Informasjon om våre aktiviteter og tilbud legges fortløpende ut på Viken senters hjemmeside og internt på intranettet, samt at det trykkes opp program som deles ut til gjester og besøkende. De ansatte ved enheten tar også med seg dette materialet når de er ute på oppdrag og reiser. Sjelesorgenheten har informert om Viken senter til de fleste gruppene som har vært hos oss på kurs, møter og besøk. Enheten ønsket å gjøre noe for å nå ut over Troms sine grenser og tre ansatte reiste i februar til Bodø på en markedsføringstur. Under denne reisen ble det gjennomført en gudstjeneste med temasamling i Domkirken, møter med bl.a. Sør-Hålogaland bispedømme, Kirkelig fellesråd i Bodø og Luftforsvaret, dessuten en fagdag for en organisasjon. Det er ønskelig at neste markedsføringsreise blir til Nord-Troms og/eller Finnmark, samtidig som enheten ønsker å opprettholde kontakten med Nordland. I 2009 tilbyr enheten bl.a. et åpent PREP-kurs også i Bodø og enheten har avtale med PREP-kursledere bosatt i Bodø om gjennomføring av kurs i Nordland. Det er annonsert om rekreasjon, retreat og kurs 20 20