Spesialundervisning nokre erfaringar frå arbe med kommunar i nettverk

Transkript

1 Konferanse/ fagdag: Spesialpedagogen si rolle i ein inkluderande skule og barnehage Spesialundervisning nokre erfaringar frå arbe med kommunar i nettverk 1. oktober 2009 Høgskulen i Volda v / Jørn Thomassen, KS

2 Effektiviseringsnettverka Eit tilbod til kommunane om å delta i nettverk med andre kommunar der formålet er: God samanheng mellom ressursbruk og kvalitet Betre grunnlag for å ta avgjerder og tydelege mål Auka brukarfokus i tenesteutviklinga Styrka grunnlag for politiske prioriteringar ASSS-nettverka er fagnettverk der dei 10 største byane deltek Dei fleste tenesteområde er dekt, mellom andre grunnskule (Altså skuleeigarperspektiv.)

3 Typisk graf frå nettverksarbeidet - tenesteprofilar Status tjeneste. Snitt land KOSTRA og NP = 100. Snitt tilfredshet nettverk = PC pr. elevutgift pr. Materiell Lærerårsverk pr. Andel Poeng Lesing 5. Regning 5Engelsk 5 Lesing 8Regning 8Engelsk 8 Elevtilfredshetilfredshet 7. tilfredshet b. trinn u.trinn Elev- Foreldre- Medarbeider Medarbeider elev elev pr. elev spes.uv. trinn 10. trinn Selbu Snitt land/nettverk Høyest nettverk Status tjeneste. Snitt land KOSTRA og NP = 100. Snitt tilfredshet nettverk = ressurser Målt kvalitet Opplevd kvalitet PC pr. elevutgift pr. Materiell Lærerårsverk pr. Andel Poeng Lesing 5. Regning 5Engelsk 5Lesing 8Regning 8Engelsk 8 Elevtilfredshetilfredshet 7. tilfredshet b. trinn u.trinn Elev- Foreldre- Medarbeider Medarbeider elev elev pr. elev spes.uv. trinn 10. trinn Skaun Snitt land/nettverk Høyest nettverk

4 Døme frå storbyar % 90 % % 70 % % 50 % % 0 30 % 20 % 10 % 0 % 0106 Fredrikstad Personer 16+ etter utdanningsnivå og bostedskommune % 41 % 43 % 38 % 23 % 28 % 24 % 32 % 32 % 33 % 32 % 34 % 32 % 40 % 43 % Fredrikstad Bærum Oslo Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger Bergen Trondheim Tromsø 37 % 23 % 31 % 37 % 30 % 34 % 31 % 30 % 28 % 33 % 0219 Bærum 0301 Oslo kommune 0602 Drammen 1001 Kristiansand 8. trinn Snitt ASSS 1102 Sandnes % 37 % 38 % 38 % 36 % 1103 Stavanger 1201 Bergen 1601 Trondheim 1902 Tromsø Grunnskolenivå eller annet Videregåendeskole-nivå Universitets- og høgskolenivå

5 Mest vanlige indikatorar for spesialundervisning Andel elevar i grunnskolen som får spesialundervisning, i prosent Årstimar pr. elev med spesialundervisning Timar spesialundervisning i prosent av tal på lærartimar totalt

6 Kva påverkar kor mange elevar som får spesialundervisning? Faktisk behov? Grad av tilpassa opplæring i ordinær undervisning? Generell ressurstilgang? Trendar og kulturforskjellar? PPT? Ulik lovtolking?

7 Utviklinga i ein kommune kva skjedde i Fræna? 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % 1992/ /94 Andel elever med spesialundervisning og timer per elev som får spesialundervisning - Fræna kommune 1994/ / / / / / /01 Andel elever med spesialundervisning 2001/ / / / / /07 Timer per elev med spesialunderv 2007/

8 Frå St.meld. 30 Kultur for læring, kap. 8 (april 2004) 8.1 Utfordringer:.. Selv om tilstandsrapportene fra fylkesmennene viser at tilpasset opplæring er et vesentlig satsingsområde i en rekke fylkeskommuner, kommuner og skoler, er det i skolen sett under ett fortsatt et stort potensial for forbedring. finnes store lokale kulturforskjeller og ulike oppfatninger av hvordan opplæringen skal skje.

9 8.2 Tilpassa opplæring for alle Etter departementets vurdering skyldes mangelen på tilpasset opplæring og de store variasjonene i bruk av spesialundervisning i hovedsak: for liten innsikt i resultatene av opplæringen at enkelte skoleledere i for liten grad utnytter den samlede kompetansen på skolen til å organisere opplæringen ut fra elevenes behov for lav kompetanse blant en del skoleeiere, skoleledere og lærere om lærevansker og metoder som er utviklet for opplæring av elever med ulike lærevansker lite kunnskap om forebygging og håndtering av atferdsvansker

10 8.2 for liten bruk av systemrettede tiltak for lite kompetanseutvikling på dette området i mange kommuner for liten kunnskap om hvordan tilpasset opplæring bør gjennomføres manglende kunnskap om regelverket og handlingsrommet innenfor regelverket modeller for tildeling av ressurser til skolene.

11 Fra Midtlyng-utvalget (sommer 2009) Ulik forståelse og praktisering av regelverket: Regelverket forstås og praktiseres ulikt fra kommune til kommune, fra skole til skole og innad på samme skole. Dette bidrar til store variasjoner i kvaliteten på opplæringen. Problemet er ikke nødvendigvis regelverket i seg selv, men heller måten det etterleves på. Forhold knyttet til den spesialpedagogiske innsatsen: Praktiseringen av spesialundervisning gjør at begrepet har fått et uklart innhold, at den spesialpedagogiske innsatsen kommer for sent og at sammenhengen fra kartlegging/utredning og konkret pedagogisk handling ikke blir ivaretatt godt nok.

12 Påstandar med grunnlag i erfaringar frå nettverksarbeidet Terskelen for når det vert sett i verk spesialundervisning er i stor grad eit spørsmål om kultur og trendar. Kommunane veit lite om i kva grad spesialundervisninga verkar, om elevane når avklarte læringsmål (Opplæringslova krev no årlege rapportar om tilstanden i skulen i ein kommune, desse skal mellom anna seie noko om læringsutbytte, vel også for elevar som får spesialundervisning.)

13 Tal frå storbyane 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Kva har Drammen funne ut? Kva har skjedd i Tromsø? Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning i prosent FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ Andel elever 5,1 5,8 6,2 3,8 4,1 4,9 5,5 5,9 6,5 7,0 6,4 6,1 5,1 4,9 6,1 6,9 6,8 6,6 4,5 4,5 5,1 5,3 5,1 5,6 3,7 3,9 4,7 4,5 5,7 6,8

14 Kommentarar til utviklinga i dei 10 største byane Andel elever med spesialundervisning har steget (lik trend med landet ellers). Hovedtrenden kommuner som har lagt lavt, har økt sine andeler kommuner med høyeste andeler har gått noe ned. Kommunene melder i de fleste tilfeller om klare og uttalte målsettinger om å redusere sine andeler, men utviklingen har altså likevel gått motsatt vei. Forklaringene på dette spriker. Noen mener at større fokus på resultater har ført til sterkere behov for ekstra støtte Forskjellene innad i nettverket tyder på at det her ikke bare er faktiske behov som styrer, men også til en viss grad kulturforskjeller og trender. Tromsø har eksempelvis økt sin andel elever med spesialundervisning med 50% fra 2006 til 2008 (4,5% til 6,8%), mens Drammen har redusert sin andel med ca 13% (7% til 6,1%). Kommunene ble utfordret på i hvor stor grad de hadde kunnskaper om effekten av spesialundervisningen. Ingen av kommunene oppgir at de har en samlet oversikt over tilstanden på dette området. Det vises til de lovpålagte halvårsrapportene en lager for hver enkelt elev som mottar spesialundervisning.

15 Årstimer pr. elev med spesialundervisning FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ Årstimer pr. elev

16 8,0 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning i prosent ,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0, FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ Andel elever 5,1 5,8 6,2 3,8 4,1 4,9 5,5 5,9 6,5 7,0 6,4 6,1 5,1 4,9 6,1 6,9 6,8 6,6 4,5 4,5 5,1 5,3 5,1 5,6 3,7 3,9 4,7 4,5 5,7 6,8 Årstimer pr. elev med spesialundervisning FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ Årstimer pr. elev

17 Eit typisk bilde ein ofte ser er at når del elevar med spesialundervisning er høgt blir gjennomsnittleg timetal per elev lågt. Denne tendensen gjeld tydeleg for Fredrikstad, Bærum og Tromsø, og i noko grad også for dei andre byane

18 Timer spesialundervisning i prosent av antall lærertimer totalt FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ Timer i % 16,7 15,0 13,4 13,0 12,3 12,5 8,7 8,9 10,6 11,9 17,0 16,8 16,9 16,8 12,9 13,3 9,9 10,6 19,1 17,3

19 Nokre bilde frå omliggjande kommunar sjustjerna

20 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 7, , , ,3 168 Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Gj.snitt Møre og Romsdal 5,0 158 Andel elever som får spesialundervisning i forhold til alle elever i vanlig grunnskole, prosent Årstimer pr elev med spesialundervisning 7, , ,5 7,0 Gj.snitt landet utenom Oslo

21 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 7,7 17,2 8,4 12,3 3,1 2,3 8,1 7,8 Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Gj.snitt Møre og Romsdal 5,0 13,7 Andel elever som får spesialundervisning i forhold til alle elever i vanlig grunnskole, prosent 7,6 16,2 Timer spesialundervisning i prosent av antall lærertimer totalt 5,3 13,2 6,5 15,1 7,0 15,9 Gj.snitt landet utenom Oslo

22 , , , ,3 5, , , ,5 Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Gj.snitt Møre og Romsdal Netto driftsutgifter til grunnskole pr elev, Andel elever som får spesialundervisning i forhold til alle elever i vanlig grunnskole, prosent ,0 Gj.snitt landet utenom Oslo 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0

23 Snitt nasjonale prøvar 2008 alle kompetansar 5. og 8. trinn 2,5 3,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Personer 16+ etter utdanningsnivå og bostedskommune % 13 % 15 % Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta M&R Nasjonalt 50 % 35 % 1511 Vanylven 45 % 42 % 37 % 1514 Sande (M. og R.) 48 % 1515 Herøy (M. og R.) 24 % NP 5. NP % 30 % 1516 Ulstein 16 % 47 % 36 % 1517 Hareid 31 % 42 % 27 % 1519 Volda 20 % 25 % 47 % 41 % 33 % 34 % 1520 Ørsta 0 Hele landet 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Grunnskolenivå eller annet Videregåendeskole-nivå Universitets- og høgskolenivå

24 Eksempel på oppgåve brukt på nettverksarenaen

25 Eksempler på avvik ved tilsyn i N-T og M&R i 2008 Nord-Trøndelag:..sakkyndige vurderinger som er uklare, særlig med hensyn til hvilke mål som er realistiske vedtak som er uklare, særlig med hensyn til mål IOP er som er utydelige når det gjelder målbare mål Møre og Romsdal: mangelfulle vedtak ikke gode nok system i forhold til spesialundervisning og tilpassa opplæring. Ikke lovmessig PPT (for detaljer, se rapportene )

26 Gruppeoppgave Oppgave 3 (Spesialundervisning hvordan kan vi vite om elevene når målene?): Kommunevis A) Bruk medbrakte halvårsrapporter og avgjør i hvilken grad disse elevene har oppnådd målene som er satt for dem. Prøv ut følgende metode: Med utgangspunkt i skjemaet under (lag ev. egne skjemaer på et ark) settes en score for måloppnåelse for hver elev på en skala fra 1 til 5, der 1 er svært lav grad av måloppnåelse og 5 svært høy. Med en skala fra 1 til 5 kan en eksempelvis si at avklarte mål er nådd for alle med snittscore på minst 4. Andel spesialundervisningselever som har oppnådd avklarte mål er: % B) Hvordan gikk det? Hva var utfordringen med denne metoden? C) Har dere forslag til andre måter å avgjøre hvor stor andel spesialundervisningselever som oppnår avklarte mål? D) Hva må det jobbes videre med i egen kommune for å få bedre kunnskap om i hvor stor grad spesialundervisningen har tilsiktet effekt?

27 Eksempel på metode II Mål nr. Målformuleringen fra IOP Beskrivelse av hva en har oppnådd Score Snittscore 3,5

28 Ser det ut til at spesialundervisninga virkar? Antall elever med spesialundervisning fordelt på klassetrinn Serie Serie Serie3 2008

29 Kva tenkjer de no? Kva blir viktig i samspelet mellom kommunenivå og spesialpedagogane? Kva bør kommunenivå vite om spesialpedagogen sitt arbeid? Kva bør spesialpedagogen vite om kommunenivå? Kva med samspelet med dei andre aktørane? Brukar elev/ foreldre Rektor Klasse-/ faglærar Elevassistent PPT

30 Noen tall fra fersk KS-rapport Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.til 7.årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.til 10.årstrinn 15 15,1 15, ,8 13,4 13,5 13,5 13,3 13,

31 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent Timer spesialundervisning i prosent av antall lærertimer totalt 13,5 13,7 14,2 5,7 5,7 5,9 15 6,3 15,