MOTMELDING III. Vinter-OL i Tromsø: Et prosjekt uten bærekraft. Til Regjeringen fra Nettverket Nei til OL

Transkript

1 MOTMELDING III Vinter-OL i Tromsø: Et prosjekt uten bærekraft Til Regjeringen fra Nettverket Nei til OL Foto: Mads Gilbert Vinterdag på Lille Blåmann, Kvaløya, Tromsø kommune, februar 2007: Uberørt natur, stillhet, dyreliv, rein luft og spektakulære opplevelser helt gratis!

2 Motmelding III er tredje versjon av Nei til OL-nettverket sin vurdering av søknaden fra Tromsø 2018 AS om OL i Tromsø Vi sendte også Regjeringen Bondevik II en Motmelding i 2004, da basert på søknaden om et vinter-ol/paralympics i 2014 fra det som het Tromsø 2014 AS. Våre kommentarer tar nå i hovedsak utgangspunkt i søknaden fra Tromsø 2018 AS og denne søknadens hovedpunkter. Motmelding III er utarbeidet av Nettverket Nei til OL, ved Ulf Hansen, Åshild Fause, Jens Ingvald Olsen, Vivi Norvik, Mads Gilbert, Grethe Hoel, Nils Aarsæther og Sølvi Bangsund. Tromsø 22. august 2007 Nettverket Nei til OL er et bredt sammensatt nettverk som ble stifta i januar 2004 av ni initiativtakere fra Tromsø. Nettverket startet som en respons på den første søknaden om et vinter-ol i Tromsø i Nettverket utarbeidet den første Motmelding basert på en kritisk analyse av søknaden fra daværende OL 2014 AS. Som kjent ble søknaden om et Tromsø-OL i 2014 forkastet av daværende regjering. De fleste i nettverket har bakgrunn i idretts- og friluftsliv i landsdelen. Nettverket er bredt politisk og yrkesmessig sammensatt og er politisk uavhengig. Nettverket arrangerer jevnlig åpne debattmøter om OL i Tromsø. All virksomhet skjer på dugnadsbasis. I tillegg til frivillige økonomiske bidrag, er det pr. august 2007 kun mottatt kr 5000,- i offentlig støtte (Troms fylkeskommune). Vår søknad om tilskott på kr ,- ble ikke imøtekommet av Finnmark og Nordland fylkeskommune, Landsdelsutvalget, Sametinget og Tromsø kommune. Nettverkets talsperson er Ulf E. Hansen (mobil: ). 2

3 INNHOLD NETTVERKET NEI TIL OL SIN VURDERING AV TROMSØ 2018 AS SØKNAD TIL REGJERINGEN OM STATSGARANTI MILJØEFFEKTER Ikke bærekraftig miljøpolitikk Manglende miljømessig bærekraft Manglende bærekraftig arealforvaltning Økte utslipp av klimagasser ØKONOMISK BÆREKRAFT Urealistisk finansiering Sosial bærekraft eller økende prispress? Urealistisk tro på nye arbeidsplasser Nasjonal og regional planforankring Innkvartering Søknadsprosessen så langt IDRETTENS ROLLE Idrettens samfunnsstatus Vær og lysforhold i perioden Urbefolkningsdimensjonen...19 KONKLUSJON Miljø Økonomi Idrett...21 SLUTTORD

4 Nettverket Nei til OL sin vurdering av Tromsø 2018 AS søknad til Regjeringen om statsgaranti Vi ønsker med denne Motmelding III å legge fram våre vurderinger av søknaden fra Tromsø 2018 AS, angående vinter-ol med etterfølgende Paralympics. Den formelle søknaden fra Tromsø 2018 AS til Idrettsstyret, og den påfølgende søknad om statsgaranti ligger til grunn for vår vurdering. 1 Videre bygger vi på informasjon vi har fått tilgang til gjennom rapporter, vurderingsmateriale og Stortingsmeldingen fra forrige søknadsrunde i Denne runden resulterte som kjent med at søknaden fra Tromsø 2014 AS ble forkastet av Regjering og Storting. I forkant av denne behandlingen overleverte vi Idrettstyret og Bondevik-regjeringen Motmelding I med kritisk analyse av denne første søknaden fra Tromsø 2014 AS. Vårt utgangspunkt er at et OL-arrangement må vurderes ut fra de idrettslige, miljø- og samfunnsmessige effekter. Vurderingene må være realistiske og faglig basert, og den nytten en kan oppnå ved et slikt arrangement må sees i forhold til totalkostnadene for prosjektet. Planene om et Tromsø-OL i 2018 representerer en svært stor offentlig ressursinnsats. Søknaden budsjetterer med en totalkostnad på 15,5 milliarder NOK, og et antatt behov for en statsgaranti på noe under 10 milliarder kr. Nøkternt vurdert er både totalkostnadene og behovet for statsgaranti basert på et altfor lavt estimat. All erfaring med avvikling av OL i nyere tid tilsier også at beløpet er satt for lavt. Det er hevdet at de milliardene som eventuelt skal brukes på OL i Tromsø er friske penger som bare kan brukes til OL-formål. Dette ser vi som en klar misforståelse: De midler som eventuelt garanteres og bevilges over statsbudsjettet er midler som vil kunne ha alternative, samfunnsmessige anvendelser. Vi forventer derfor at det stilles strenge krav til vurderingene av den samfunnsmessige nytten av et så kostnadskrevende arrangement. Vi registrerer at den første, tilbakelagte etappen i søknadsprosessen til Tromsø 2018 AS og Tromsø kommunes saksbehandling har avslørt betydelige avvik fra de krav en må kunne stille til en åpen og demokratisk saksgang, til folkevalgt kontroll og god forvaltningsskikk. Behandlingsmåten har utløst en debatt om åpenhet versus lukkede rom, om habilitet og om forvaltningen av kommunale økonomiske midler og eiendomsverdier. Vi ser med stor bekymring på den type prosess Tromsø 2018 AS har gjennomført så langt, og mener det var svært beklagelig at søknadens faktiske innhold ikke ble 1 Tromsø Søkerby for de XXIII Olympiske Vinterleker og de XII Paralympiske Vinterleker i 2018 av med vedlegg. 2 Se spesielt St.meld. nr. 7 ( ) Om det skal stilles statsgaranti i forbindelse med søknad fra Tromsø 2014 AS om å få tildelt De olympiske vinterleker og Paralympics i 2014 og TØI-rapport 726/2004: Regionale virkninger av OL i Tromsø. 4

5 presentert for offentligheten og befolkningen i Tromsø før den var sendt Idrettsstyret i februar Hemmelighold og spredte, planlagte lekkasjer til utvalgte medier i de avgjørende faser av planleggingen har styrket inntrykket av Tromsø 2018 AS som en organisasjon som ønsker å unndra seg innsyn, åpen debatt og fair play. Vi frykter at en tilsvarende udemokratisk praksis vil svekke folkevalgt kontroll og befolkningens innflytelse dersom dette prosjektet videreføres med støtte av Regjeringen. 1. Miljøeffekter 1.1 Ikke bærekraftig miljøpolitikk Verdenskommisjonen for utvikling og miljø (Brundtland- kommisjonen) definerer bærekraftig utvikling slik: "en utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter for å tilfredsstille sine". Skal vi sikre en slik utvikling, må også god bruk av areallovene etterleves. For fylket og kommunene betyr dette at både fylkesplaner og kommunale planer har et klart fokus på en bærekraftig utvikling. Vi stiller oss uforstående til hvordan søknaden fra Tromsø 2018 AS har kunnet bli en integrert del av en slik overordnet plan for langsiktig bærekraftig utvikling i Tromsø kommune og i Troms fylke. Kommunene har fått den viktige oppgaven med å forvalte våre arealer til beste for oss alle. Kommunen har derfor et avgjørende ansvar for å utarbeide bærekraftige oversiktsplaner dvs. kommuneplanens arealdel (land og sjø) og dette er i denne sammenheng Tromsø kommunes viktigste oppgave. Tromsø kommune må derfor ha: en arealplan som ivaretar områder med stor verdi mht. vern, landskap, biologisk mangfold og friluftsliv, og som bidrar til gode bo- og levemiljø. arealplaner som er oppdaterte, både med hensyn til hvordan utviklingen i kommunens arealer har forløpt, og med hensyn på de nye krav som stilles i forlengelsen av en mer krevende miljø- og klimapolitisk virkelighet. Kommunen skal også ha ansvar for en aktiv styring av arealbruken og en bevisst holdning til saker det vurderes å innvilge dispensasjon fra arealdelen. Det kan vurderes å dispensere bare dersom det er helt spesielle grunner for dette. Konsekvensanalyser av anleggsdrift, bygningsmessig konstruksjonsarbeid, arealbruk, transportbehov og vernedimensjonen (landskap, biotoper osv) er helt fraværende i søknaden. De svært luftige proklamasjoner om å gjennomføre store anleggs- og transportopplegg nær nullutslipp er overhodet ikke sannsynliggjort. Tromsø kommune har nylig (juni 2007) vedtatt en overordnet arealplan for de sentrumsnære områder. 3 Det er et påfallende fravær av miljøpolitiske ambisjoner i den 3 5

6 vedtatte planen. Klimaskadelige utslipp nevnes ikke som noe problem eller utfordring i planen som er vedtatt i juni 2007, midt under den kanskje mest intense debatten om årsaker til globale klimaendringer. I den grad det settes opp konkrete miljømål, som for eksempel sammenhengende grønnstruktur (s. 11) så foreslås det en oppstykking av grønnstrukturen langs Tromsøyas høydedrag når plassering av OL-anlegg blir avgjort. Det er også påfallende at planen er utarbeidet og vedtatt flere måneder etter at Tromsø 2018 AS har oversendt søknaden til Idrettsstyret, med sine svært detaljerte og bindende arealmessige disposisjoner. Formelt er det gjennomført en kommunal planprosess. Men da det ikke er satt av alternative areal til noen planlagte OL-anlegg, med ett unntak, vil utarbeiding av konsekvensanalyser og reguleringsplaner ha liten troverdighet og en uhyre svak demokratisk forankring. Verken politikere (kommunens planutvalg) eller befolkningen har hatt mulighet for å diskutere alternative plasseringer av de anleggene som når er trumfet gjennom av det politiske flertallet etter søknaden ble sendt. Vi frykter at denne tendensen til å tilsidesette debatt og politiske medvirkning i plansammenheng vil bli kraftig forsterket hvis et kompakt-ol skal gjennomføres i Tromsø. Svært mange innspill til arealplanen ble mottatt av kommunen, men uten at dette kunne føre til mer hensiktsmessige løsninger, ettersom alle anlegg var endelig plassert, i februar 2007, før behandlingen av arealplanen, som ble foretatt fire måneder etter, i juni Det er i denne sammenheng også verd å merke seg at det allerede er en sterk og bredt organisert motstand både mot de kommende vinterlekene i Vancouver og Sochi i 2014 nettopp med utgangspunkt i de miljømessige konsekvensene. Da IOC valgte å gi lekene til Sochi, så de helt bort fra den velbegrunnete, tverrpolitiske appellen fra 47 folkelige russiske miljø- og menneskerettighetsorganisasjoner om ikke å legge lekene til disse områdene 5. De planlagte omfattende utbyggingene i Sochi-området vil få enorme miljømessige konsekvensene for natur og miljø i de sårbare biotopene og nasjonalparkene i Vest-Kaukasus og samtidig true demokratiske rettigheter for innbyggerne i området skriver de 47 organisasjonene i den velbegrunnete appellen som IOC valgte å overse fullstendig. 6 Dette viser hvor lite IOCs politisk korrekte slagord om miljøvennlige leker og hensyn til demokrati og menneskerettigheter er verd i praksis 7. Det lover ikke godt verken for miljøperspektivene eller den demokratiske prosessen ved et eventuelt OL i Tromsø i Manglende miljømessig bærekraft På det miljømessige området skaper ikke søknaden et troverdig inntrykk, og bygger etter vårt skjønn på svært slette forundersøkelser. 4 Se bl.a. og environmental protection and, more importantly, sustainability, are prime elements of Games planning and operations. Se IOCs hjemmesider på f.eks. 6

7 Det er ikke grunnlag i foreliggende søknad for påstanden om at ethvert natur- og miljøinngrep underlegges en grundig konsekvensutredning (s.5 i søknaden). Vi finner ved gjentatt og nøye gjennomlesning ikke godtgjort at slike grundige konsekvensanalyser er dokumentert verken for de ulike biotopene som blir berørt, for utslippskonsekvenser mht klimagasser eller landskapsmessige vernehensyn. De ambisiøse miljømålene er svakt underbygget, retoriske i form, uten vernefaglig dokumentasjon og framstår som slagord og miljøpolitiske floskler. Det eneste konkrete, sannsynliggjorte miljøtiltaket er at edelmetallet i medaljer og minnemynter skal være resirkulert. Påstanden om at en kun vil benytte rent fossilt brensel i dette prosjektet viser den svake miljøfaglige forankringen. Søknaden legger opp til at store tilskuermasser opptil mennesker - skal ankomme Tromsø med fly. Det er lite håp om at man i 2018 vil ha tilgang til en flyog motorteknologi som kan gi radikalt mindre utslipp av klimagasser. Flymotorene er nå så gode at det neppe er mer å hente her. Eventuelle løsninger med bruk av biodrivstoff ligger minst år frem i tiden. Det største problemet med dette er at biodrivstoff både er mindre energieffektivt, og at det klumper seg i kulden i øvre luftlag. Vi vil derfor forutsette at vi får et OL i Tromsø der hovedsakelig fly-basert logistikk for aktive, tilskuere og all tilbringertrafikk i anleggsfasen vil medføre betydelig økte utslipp av klimagasser. Tilskuere utenfor Tromsø-regionen vil i praksis ikke ha noe alternativ til fly (og like forurensende hurtigbåter), ettersom moderne banebasert transport ikke er planlagt i forbindelse med arrangementet. Her ligger den klare kontrasten til Lillehammer-OL i 1994, der store tilskuermasser kunne nå fram til Lillehammer ved bruk av en tilnærmet utslippsfri jernbane. Søknadens planforutsetning om at flertallet av tilskuerne skal fraktes til og fra Tromsø med fly, gjør at den framstår som det stikk motsatte av en bærekraftig miljøpolitikk, ikke minst fordi Arktis er spesielt sårbart for klimapåvirkninger. Arktisk magi som er en av søknadens sentrale markedsføringsgrep blir derfor stående som et selvmotsigende paradoks - nettopp i miljøperspektivet. Biologisk mangfold: Stoltenberg-II-Regjeringens strategiske mål for bærekraftig bruk og vern av biologisk mangfold er bl.a. følgende: Naturen skal forvaltes slik at arter som finnes naturlig sikres i levedyktige bestander, og slik at variasjonen av naturtyper og landskap opprettholdes og gjør det mulig å sikre det biologiske mangfoldets fortsatte utviklingsmuligheter. Norge har som mål å stanse tapet av biologisk mangfold innen De nasjonale resultatmål er i denne sammenheng bl.a. formulert slik: Et representativt utvalg av norsk natur skal vernes for kommende generasjoner. 8 St.meld. nr. 21 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, pkt

8 I truede naturtyper skal inngrep unngås, og i hensynskrevende naturtyper skal viktige økologiske funksjoner opprettholdes. Kulturlandskapet skal forvaltes slik at kulturhistoriske og estetiske verdier, biologisk mangfold og tilgjengelighet opprettholdes. Truede arter og ansvarsarter skal opprettholdes på eller gjenoppbygges til livskraftige nivåer. Den foreliggende OL-søknaden har mange eksempler på manglende forståelse og respekt for disse overordna miljøstrategiske målene: Ingen rødliste-arter vil bli vesentlig påvirket. (søknadens s 6). Det er slik at vernebestemmelsene ikke tillater inngrep som truer rødliste-arter, dvs truete arter og arter som i nær fremtid kan bli truet. Søknaden har ingen dokumentasjon på konsekvensene av et OL i Tromsø for evt rødliste-arter eller dokumentert kartlegging av slike arter i de aktuelle områdene som blir berørt. Transportplanene innebærer bygging av fergekai i fjæra i Sørbotn på Kvaløya for landing av ferger med tilskuere til alpinanleggene ved Lille Blåmann. Etter kartanvisningene i søknaden er dette kaianlegget lagt i naturreservatet i Mammakjosen. Naturreservatet er ikke nevnt i søknaden (s.6). Alpinanleggene i Blåtind-området vil medføre store landskapsendringer i det som er et av de mektigste landemerkene ved ankomsten til Tromsø fra sør. Den sovende soldat (Blåtind) har store områder med ur som er lav- og mosebevokst. Anleggsarbeidene for alpintraseene vil utvilsomt lage dype, synlige sår i fjellsiden spor som vil stå i hundreder av år. På s.6 i søknaden omtales dette som troverdige avstandsestetiske vurderinger. Da søknaden ikke har noen alternative plasseringer til anleggene, skulle de nødvendige konsekvensutredningene vært gjort i forkant av søknaden. 1.3 Manglende bærekraftig arealforvaltning For at kommunene skal ivareta miljøinteressene i sin arealforvaltning er det viktig med tilstrekkelig kunnskap om friluftsområder og biologisk mangfold. Verken kartlegging eller kunnskap om slik miljømessig arealforvaltning er dokumentert i den foreliggende søknaden. Forslaget om å plassere hoppanleggene i friområdet Grønnåsen på Tromsøya, representerer et svært alvorlig utslag av søknadens manglende forankring i planer og kommunens arealpolitiske prinsipper. Søknadens plassering av anlegget vil dele opp den gjennomgående lyssatte turløypa langs øyas høydedrag, noe som er klart i strid med det nylig vedtatte prinsippet om å bevare sammenhengende grøntområder. Et slikt naturinngrep vil forringe en viktig del av Tromsøyas friområde Tidligere søknader om bebyggelse som kan forringe dette viktige rekreasjonsområdet har gjennom årtier systematisk blitt avslått av kommunale organer på prinsipielt 8

9 grunnlag. Det hviler derfor et betydelig politisk og moralsk ansvar på Tromsø 2018 AS og kommunestyret når de åpenbart bryter, ikke bare sine egne prinsipper, men også den forutsetningen som lå til grunn for overdragelsen av dette området. Marka rundt Grønnåsen ble nemlig gitt som privat gave til Tromsø kommune i 1970, i den hensikt at det skulle tjene som rekreasjonsområde for byens befolkning. 9 Lokaliseringen av hoppanleggene viser også en konsekvens av Tromsø 2018 AS sitt systematiske hemmelighold av anleggsplasseringene. I 2014-søknaden var hoppanlegget plassert i Movika, sammen med anleggene for de øvrige nordiske skidisipliner. Først den får byens befolkning vite at hoppanleggene skal legges til friområdet Grønnåsen, og at kommunens folkevalgte og planorganene bare har å akseptere planene! Hoppfaglig er plasseringen av hoppanlegget i friområdet Grønnåsen underlig. Det er snakk om et anlegg som vil være sterkt utsatt for vind fra alle retninger. Hopptårnet vil rage 50 meter over bakken, på toppen av Tromsøya, og det må graves ut en 25 meter dyp grop i bunnen for at anlegget skal oppfylle kravene til en K125 bakke. Terrenget umuliggjør en framtidig utvidelse av bakkestørrelse i Grønnåsen. Dette vil redusere mulighetene for etterbruk som internasjonalt hoppanlegg. Plasseringen av de to store ishallene og deltakerlandsbyen er på ei nyere søppelfylling. Denne vil avgi gasser og representerer en risiko for giftutslipp. Søppelfyllinga er anlagt på leirgrunn med risiko for utglidning i sjøen. Å sikre dette arealet vil medføre ekstrautgifter til forebyggende tiltak mot utgliding som langt vil overskride de ca 20 mill NOK søknaden budsjetterer med til dette formålet. Tromsø 2018 AS sine planer vil etter våre vurderinger medføre vesentlige forringelser av bysamfunnet i generasjoner fremover, ja kanskje for all fremtid. Innplassering av tunge anlegg i rekreasjonsområder og boligområder (for eksempel seremoniarenaen) virker i tillegg konfliktskapende. Beslutningsprosessene på dette området har vært under enhver minimumsstandard for demokratisk styring, og svekker innbyggernes individuelle rettigheter og medbestemmelsesrett. Dette kan få betydning for folks rettsoppfatning og verdien av politisk deltakelse. Tromsø 2018 AS opptrer i dag som en overordnet og udemokratisk planaktør i Tromsø kommune. Anlegget for åpningsseremonien er tenkt plassert på Tromsøs friidrettsarena Valhall, som i dag ligger i et tett bebygd boligområde. Denne lokaliseringen vurderer vi som lite gjennomtenkt. Den trafikkmessige tilgjengligheten til arenaen vil være svært vanskelig, med smale kommunale veger og i bratt terreng. Løsningen som er bestemt av Tromsø 2018 AS, som kommunestyret har godtatt, er å bygge en tunnel fra bysentrum og opp til seremoniarenaen. Det er oppsiktsvekkende at det seriøst planlegges å bruke hundrevis av millioner på å bygge det som må karakteriseres som en engangs-tunnell. I norsk samferdselspolitisk sammenheng er denne planen om å bevilge rikelig med midler til en engangs-tunnel nærmest en hån mot de som strever med å finansiere tunnelløsninger i forbindelse med rassikring og andre påkrevde formål. Den planlagte tunnelen skal sprenges fra parkeringsanlegget i bysentrum og 9 Se takkebrev fra Tromsø kommune v/daværende ordfører Kåre Nordgård og finansrådmann Leif Aune til giver Frk. Ørdis Johansen datert

10 opp til idrettsarenaen (se søknadens vedlegg). En evt. tunneltrase vil ha en høydeforskjell på omlag 50 meter. Bygging av tunnelen og store parkeringsarealer for bussene inne i fjellet bak arenaen, vil koste flere hundre millioner kroner. Dette er kostnader som ikke er med i søknadens budsjett. I tillegg dreier det seg om å båndlegge den eneste friidrettsarenaen med kunststoffdekte løpebaner som finnes i Tromsø-området, i mange år. 1.4 Økte utslipp av klimagasser Tromsø-området har et beskjedent befolkningsgrunnlag. Det bor omlag mennesker innen to timers reiseavstand til Tromsø (ikke slik styreleder i Tromsø 2018 AS har hevdet offentlig 10 ). Dette betyr at store deler av den planlagte tilskuermasse vil måtte komme utenfra regionen, i all hovedsak med flytransport. Fly og hurtigbåter representerer de mest forurensende transportformene. Det er minimale utsikter til at lufttransport kan gjøres utslippsfri i tiden fram til Med bakgrunn i tallene fra OL komiteen i Tromsø om antall potensielle tilreisende tilskuere ( ), er det beregnet at arrangementet vil føre til et utslipp av ca tonn CO 2 og tonn NO X. Dette vil være en betydelig andel av det totale norske utslipp som følge av flytrafikk i Utslippet er av en slik størrelsesorden at en sentral rådgiver i europeisk luftfartsindustri har karakterisert et OL i Tromsø som et klimamord 12. Det nye europeiske regimet for flytrafikk og utslipp av CO 2 vil fra 2010 inneholde nasjonale kvoter for CO 2. Dette betyr at - som følge av OL i Tromsø - må resten av Norge redusere flytrafikken i stor grad samme år, fordi det vil føre til ekstremt store utslipp av klimagasser. I søknaden anføres at det vil være behov for å bygge ut totalkapasiteten på flyplassene slik at hele 47 flybevegelser i timen kan avvikles på Langnes (Tromsø) og Bardufoss flyplasser. Det vil i tilfelle dreie seg om en kapasitetsutvidelse som bare vil komme til anvendelse under en kort tidsperiode. Flyfaglig ekspertise på europeisk nivå har kommet med svært kritiske innvendinger ikke bare mot miljøkonsekvensene av en slik gigantisk luftbro til Tromsø, men også reist begrunnet tvil om det overhodet lar seg gjennomføre med henvisning til flykapasitet, flyoperative og flysikkerhetsmessige faktorer. 13 Flyturisme i dagens forstand, uten restriksjoner og med et lavt prisnivå, vil mest sannsynlig være en saga blott fra I søknaden har en ikke vurdert alternative framkomstmidler for inntransport av publikum, i lys av de fremtidige miljøutfordringene. Det er for eksempel ingen planer om å framføre jernbane til Tromsø, noe som ville vært et langsiktig, og langt mer troverdig tiltak for å sikre miljøvennlig transport i den sårbare subarktiske regionen. 10 Bladet Tromsø Styreleder Petter Jansen, Avisa Tromsø s.5) 12 Rådgiver i internasjonal luftfart, Einar Sørensen, Avisa Tromsø og Ibid, Avisa Tromsø Et transportmareritt (s.29) 10

11 Det er urovekkende at nettopp nordområdenes sårbare miljøsituasjon med økende issmelting og stigende gjennomsnittstemperaturer, brukes som et argument for et prosjekt som utvilsomt vil gi en dramatisk økning i klimagassutslippene i de samme områdene. Økte utslipp må påregnes både i den langvarige produksjons- og anleggsperioden - og vil nå en topp under avviklingen av lekene. Søknaden hevder at lekene skal betjenes av nullutslipps-kjøretøy/løsninger (s 5). Dette er heller ikke dokumentert eller sannsynliggjort. Selv om arenastrukturen er kompakt, vil den føre til et betydelig transportbehov. Søknaden inneholder ingen konkrete, troverdige anvisninger på hvilke typer nullutslippskjøretøy som skal benyttes til transporten under avviklingen av lekene. Vi mener avstanden mellom arenaene er betydelig undervurdert, og det vil bli behov for langt flere enn de 1510 bussene som søknaden oppgir. Tilsvarende vil gjelde for den omfattende maskinparken som blir nødvendig i anleggsperioden. Anleggsmaskiner som drives av solenergi, rent fossilt brensel eller elektrisitet vil neppe være tilgjengelig fra Det styrker ikke søknadens miljøpolitiske troverdighet at det legges stor vekt på bruk av klimakvoter: Bruk av klimakvoter forutsettes i alle faser av arrangementet (s.3). Bruk av klimakvoter betyr som kjent at en kan slippe å redusere utslipp ved betale for miljøtiltak andre steder. Argumentasjonen blir nesten pinlig når søkerne - etter først å ha erkjent behovet for klimakvoter for å kompensere for forurensing - deretter hevder at en er på vei mot et arrangement uten utslipp og forurensing. Begrepet Clean games, som introduseres i søknaden, virker i denne sammenheng svært lite troverdig. Et så stort arrangement som i all hovedsak baserer seg på flytransport, bør neppe skryte av å ta miljøpolitiske ansvar. Arrangementet vil tvert imot trolig sette olympisk rekord i CO 2 -utslipp som følge av den omfattende flyaktiviteten. Den økte klimagass-belastningen ved å legge et OL til Tromsø står også i skarp motsetning til Regjeringspartienes annonserte mål om % reduserte klimagassutslipp innen Samlet sett vil et OL i Tromsø bidra til at det blir svært vanskelig for Norge som helhet å innfri målet om reduserte utslipp. Nytt regelverk i EU vil innføre nasjonale kvoter for CO 2 fra 2010, og trolig i Norge fra Rene leker? Søknadens formuleringer om miljømessig bærekraft undertrykker det faktum at det vil bli betydelige og skadelige inngrep i sårbar arktisk natur inngrepene vil gå ut over friluftsliv og utendørsidrett i Tromsøs nærområde anleggenes dimensjoner vil forringe livskvaliteten (solforhold, utsikt osv.) for mange innbyggere i Tromsø. byens utseende vil bli varig endret gjennom bl.a. lokalisering av to enorme haller i Ishavskatedralens umiddelbare nærhet. 11

12 I tillegg til dette vil redusert framkommelighet, anleggsstøy, omfattende anleggstransport samt behov for å innkvartere utenbys arbeidskraft skape vansker for den alminnelige Tromsø-beboer gjennom hele den mangeårige anleggsperioden. Prisen for det kompakte konseptet som er valgt, er etter vår mening en forringet by. 2. Økonomisk bærekraft 2.1 Urealistisk finansiering OL 2018-søknaden opererer med et behov for 9.3 milliarder kr i statstilskudd (s.7). Dette er en åpenbar underbudsjettering. Sikkerhetsrelaterte utgifter (politi og forsvar) er ført opp, men uten budsjettanslag. Det er ikke mulig å se om utgifter knyttet til demontering, flytting og ombygginger er tatt med i budsjettet. Vi finner der påfallende at søknadens anslåtte behov for statstøtte til et Tromsø-OL i 2018 er lavere enn beløpet i 2014-søknaden. Anslaget for statsstøtte var da mill NOK. 14 Dette anslaget ble beskrevet på en svært lite flatterende måte i stortingsmeldingen som vurderte Tromsø-2014-søknaden: Mangelfull informasjon om bakgrunnen for kostnadsanslagene vanskeliggjør en fullverdig vurdering av søknaden. Søknaden fra Tromsø 2014 AS med vedlegg tilfredsstiller ikke kravene til dokumentasjon i henhold til kvalitetssikringsregimet. 15 Vi kan ikke se at søknaden på noen områder sannsynliggjør at 4 års pris- og kostnadsutvikling skal gjøre det billigere å arrangere et vinter-ol i 2018 sammenliknet med Budsjettene for sommer-ol 2012 i London har allerede slått kraftige sprekker. De forventede kostnadene er nå helt oppe i 110 milliarder kroner, nesten fire ganger større enn det opprinnelige budsjettet, ifølge den britiske kulturminister Tessa Jowell. 16 Russland beregner å bruke mrd NOK på vinter- OL i Sochi OL-prosjektene er kjent som notoriske budsjettsprengere og beheftet med mer enn alminnelig høy risiko. 17 Det vil både politisk og formelt, i forhold til IOC, være umulig å stoppe overforbruk som følge av dårlig planlegging. Erfaringer fra Lillehammer 1994, Athen 2006 og nå senest London OL viser den store risikoen for Regjeringen å vedta en realistisk sett ubegrenset kreditt til OL-selskapet og IOC. Den norske stats pensjonsfond utland - eller skattyterne - må derfor antas å få en betydelig belastning når utgiftene, inkludert de forventede overskridelsene skal dekkes. Søknaden forut for Lillehammer-OL i 1994 hadde budsjettert med under 2 mrd kr, noe som langt fra reflekterte reelle utgifter. Disse viste seg å bli over 7 mrd kr. 14 St.meld. nr. 7 ( ) Om det skal stilles statsgaranti i forbindelse med søknad fra Tromsø 2014 AS om å få tildelt De olympiske vinterleker og Paralympics i 2014, s Ibid, s St.meld. nr. 7 ( ) s

13 Uavhengige økonomer har anslått at de sannsynlige utgifter til et vinter-ol i 2018 vil bli om lag 25 milliarder NOK, uansett valg av søkerby. 18 Tromsø kommune ønsker for sin egen del å gardere seg mot overskridelser. I saksframlegget til kommunestyrets behandling av Tromsø 2018, forutsettes det at Tromsø kommune ikke skal belastes økonomisk ved arrangementet. 19 Lokalt vil nok dette vedtaket oppleves som betryggende. Det framstilles som om Statsbudsjettet og Pensjonsfondet skal ta alle økonomiske løft, inkludert all økonomisk risiko, mens Tromsø kommune ikke skal måtte yte noe som helst. Tross dette stiller kommunen betydelig plankapasitet og flere hundre tusen m 2 byggegrunn vederlagsfritt til disposisjon for et OL. Disse arealer kunne kommunen hatt svært store alternativinntekter på. Dette betyr også at budsjettet i OL-søknaden blir kunstig lavt og ikke synliggjør de reelle samfunnsmessige kostnadene. Troms Fylkeskommune stiller også arealer gratis til disposisjon. Planene for deltakerlandsbyen er utformet på en uvanlig måte: Bygging av deltakerlandsbyen på den kommunale eiendommen på fyllinga i Tromsdalen for ca 6000 deltakere, er ikke tatt inn i investeringsbudsjettet til Tromsø 2018 AS. Dette er heller ikke tatt med i søknaden om statsgaranti på 9,3 mrd kr. 20 Deltakerlandsbyen skal bygges i privat regi på reint forretningsmessig grunnlag, og er beregnet å koste 2,1 mrd.kr. En privat eiendomsaktør i Tromsø har allerede oppnådd å få en intensjonsavtale om å etablere et eierselskap, finansiering og salgsstrategi. 21 Det er klart i strid med IOC s charter å utelate investeringskostnader på 2,1 mrd.kr i statsgarantisøknaden. 22 Mye kan sies om denne framgangsmåten både juridisk og politisk, men at Tromsø 2018 AS regner med å kunne nullstille utgifter til en større deltakerlandsby, er i beste fall naivt. 2.2 Sosial bærekraft eller økende prispress? Søknaden viser til hvilke effekter som begeistring, stolthet og solidaritet vil gi i form av sosial bærekraft, og til at livskvaliteten skal øke i hele Nord-Norge. Vi registrerer store ord, men et fravær av refleksjon over forhold som påvirker de faktiske levekår i Tromsø, som allerede er et utpreget ekspansjons- og pressområde. Levekårsutfordringene er radikalt forskjellige i stagnasjonsområder og i pressområder. Den pågående ekspansjonen i bygge- og driftsaktiviteter i Tromsøområdet har allerede skapt en rekke sosiale ulemper: Det er stor prisvekst på boliger i Tromsø sentrum kombinert med befolkningsreduksjon utenfor sentrumsområdet i bykommunen Tromsø, med lav byggeaktivitet og reduksjon i folketallet nesten alle øvrige nordnorske kommuner. 18 Professor Arne Hervik, Høgskolen i Molde. 19 Se sakspapirer til kommunestyremøtet Kun leiekostnader til utbygger (ikke Tromsø 2018 AS) er utgiftsført, ikke investeringskostnader på 2,1 mrd NOK Se budsjettpost C2, søknadens s Intensjonsavtale mellom Tromsø 2018 AS og siv.øk. Inge Falch Olsen AS 22 Se s. 1 i oversendingsbrev av fra Tromsø 2018 AS til Norges Idrettsforbund og olympiske komite om statsgaranti 13

14 For pressområdet Tromsø er det særlig boligpriser og mulighetene for omfattende, kontinuerlig boligspekulasjon som bør begrense lovnadene om økt livskvalitet i hele Nord-Norge ved et Tromsø-OL. Det er beregnet at økningen i boligpriser, og den omfattende veksten i lite produktiv eiendomsmegling som dette medfører, muligens vil avta og ligge på et mer normalt nivå i landet som helhet fra Det samme vil imidlertid ikke skje i Tromsø dersom byen forespeiles et OL med over nye arbeidsplasser i løpet av få år. Prisspiralen på boliger vil da stadig peke oppover, og muligheten for spekulasjonsdrevet fortjeneste vil bli enda større. For byens boligeiere vil imidlertid fortsatt sterk prisvekst oppleves positivt. De kan påregne vedvarende sterk verdiøkning fram til 2018, og høye priser på privat utleie i arrangementsperioden. For byens leietakere og unge førstegangsetablerere vil det samme forhold imidlertid virke sterkt negativt. Som utdannings- og universitetsby med mange unge i etableringsfasen vil dette være en klart negativ sosial utvikling. Utgangsposisjonen for henholdsvis eiere og leiere/førstegangsetablere er allerede i dag sterkt vridd i eieres favør. Etablerte huseiere i Tromsø har i dag god råd. Ved utleie kan eier ta leiepriser som reflekterer husets stadig økende markedsverdi. Den prisoppgangen på boliger som 2018-arrangementet vil medføre, vil bidra til å forsterke forskjeller i levekår i bysamfunnet Tromsø. Søknaden har heller ingen problematisering av hvilke grupper som vil ha råd til å foreta flyreise til Tromsø, betale høye overnattingspriser og finansiere sine billettkjøp. Dette vil være et arrangement som åpenbart begunstiger økonomisk velbeslåtte personer. At Staten skal bruke pensjonsfond/skatteinntekter i stort omfang for å tilrettelegge opplevelser for de mer velstående blant oss, blir neppe enkelt å forsvare politisk. 2.3 Kommunal forankring Etter at Regjeringen og senere Stortinget gjorde vedtak om ikke stille statsgaranti for søknad om vinter OL i Tromsø 2014, gjorde Tromsø kommunestyre vedtak om at Tromsø skulle være kandidatby for vinter-ol i Utarbeiding av søknaden ble videreført av selskapet Tromsø 2018 AS, hvor Tromsø kommune har alle A- aksjene, og ordfører er generalforsamling. Fire lokale selskaper, bl.a Troms fylkeskommune, har B- aksjer. Styret i Tromsø 2018 AS har hatt svært vide fullmakter under utarbeidelse av søknaden. Søknaden ble faktisk sendt Idrettsstyret før noen folkevalgte organer i Tromsø kommune eller Troms fylkeskommune fikk behandle den. Ingen folkevalgte kommunale organer realitetsbehandlet således OLsøknaden før den forelå ferdig Planutvalget, som er Tromsø kommunes politiske fagorgan for arealbruk, bygge- og plansaker, har aldri behandlet OL-anleggene. Tromsø kommunes folkevalgte representanter tok stilling til søknaden om vinter-ol i Tromsø på kommunestyremøte , 9 dager etter søknaden var levert Idrettsforbundet ble kommunens arealdel for bynære områder vedtatt i kommunestyret. Her var arealene for OL-anleggene avmerket. I merknadsbehandlingen av planen skriver Rådmannen:..lokalisering av haller har gjennomgått en prosess før søknaden ble 14

15 ferdigstilt. Så langt vi kjenner til, vil dette også være endelig lokalisering. Dette skrives som kommentar til Rød Valgallianses forslag om alternative anleggsplasseringer 23 I saksframlegget til kommunestyret opplyste kommunens administrasjon feilaktig at det er inngått intensjonsavtaler med aktuelle grunneiere. 24 Kommuneledelsen har innrømmet at dette var feil, og måtte beriktige desinformasjonen i eget brev til alle kommunestyrerepresentanter. 25 En slik alvorlig feil i et helt sentralt spørsmål i saksframlegget, forsterker vårt klare inntrykk av en kommuneledelse som hele tiden er på etterskudd. Etter vårt skjønn begrenser så vel administrasjon som kommunestyrets flertall sin virksomhet til sandpåstrøing på de arealmessige ønskemål som Tromsø 2018 AS allerede har avgjort. Uformell klarering av lokaliseringer gjennom kontakt med kommunens administrative og politiske toppledelse har uten tvil funnet sted. Dette er ikke forsvarlig saksbehandling etter Plan- og bygningsloven. Begrunnelsen fra Tromsø 2018 AS side for hvorfor de har praktisert hemmelighold og forkjøp, er at det har vært nødvendig for å sikre seg mot innsyn fra konkurrenter. Vårt inntrykk er imidlertid at Tromsø 2018 AS gjennom hele prosessen har til hensikt å hindre demokratisk innsyn og åpen debatt. Plan- og søknadsprosessen i denne saken er preget av en markant og forsettlig tilsidesetting av brede samfunnsmessige hensyn som offentlighet, innsyn, lokalt kommunalt demokrati og åpen saksgang. Kommunestyret er nå henvist til å ta Tromsø 2018 AS sin arealdisponering til etterretning, for så å vedta en kommuneplan i samsvar med instruks fra Tromsø 2018 AS. Vi finner dette i klartekst i form av en åpen påberopelse av kommunal vedtakskompetanse fra Tromsø 2018 AS sin side når selskapet i søknaden fastslår at: Alle de arenakonseptene som presenteres i denne søknaden blir nå tatt inn i kommuneplanens arealdel. Dette er korrekt, i den forstand at det skjedde gjennom behandlingen av arealplanen for Tromsø fire måneder senere, men det er et uttrykk for en manglende forståelse for, og respekt for, demokratiske prinsipper i planprosesser. 2.4 Urealistisk tro på nye arbeidsplasser Søknaden refererer til en ECON- rapport bestilt av Tromsø 2018 AS om ringvirkninger av Tromsø-OL, levert i februar Rapporten angir en vekst på arbeidsplasser fram til 2018 som følge av forberedelsene til arrangementet, mens 4000 av disse antas å bli varige. Tallene er oppgitt uten forbehold. Det høye anslaget kan skyldes at rapporten spår en vekst i reiselivsnæringen på rundt 70 % i Tromsø-regionen. Dette er et meget høyt anslag, og i skarp motsetning til anslaget i rapporten fra Transportøkonomisk institutt som opererer en med en maksimal vekst i 23 Merknad 93, side i vedlegg til kommuneplan, Tromsø kommunestyre. Oppsummering av merknader med kommentarer, 29. mai Møte i Tromsø kommunestyre , sak 39/ Bladet Tromsø

16 næringen på 30 % etter et vinter-ol i Tromsø. 26 ECON-rapporten er dessuten klart mangelfull fordi den konsekvent har utelatt erfaringsmaterialet og forskningen vedr. de (fraværende) varige ettervirkningene viktig norsk OL-prosjekt nemlig OL på Lillehammer, mens langt mindre relevante erfaringer fra finsk Julenisseland I Rovaniemi er gitt bred plass. Det vil bli behov for omfattende arbeidsinnsats i anleggsperioden og i arrangementsfasen. Med dagens anbudsregler (EØS) er det imidlertid høyst usikkert hvilke firma i inn- og utland som vil vinne kontraktene, og hvilken arbeidskraft disse firma eventuelt vil benytte. Dersom en får samme utvikling som i Hammerfest, vil 80 % av arbeidskraften i anleggsperioden hentes utenfor regionen. Hammerfest kommune har knapt fått noen netto befolkningsvekst, selv om opptil 3500 arbeidere har vært knyttet til realiseringen av Snøhvitprosjektet. 2.5 Nasjonal og regional planforankring Det hevdes i søknaden at Tromsø-OL er egnet som katalysator i Regjeringens nordområdestrategi (s.4). Oss bekjent opererer ikke Regjeringen med noen katalysator i sin nordområdestrategi. På listen over de aktuelle tiltak som inngår i Regjeringens dokumenter finnes ikke en evt. vinterolympiade i Tromsø. Det ville også vært oppsiktsvekkende om en slik referanse til et Tromsø-OL hadde vært inkludert, fordi spørsmålet om arrangørby for OL 2018 faktisk ikke avgjøres av den norske Regjering. Dette avgjøres som kjent i 2011 av IOC som er et ikkefolkevalgt, lukket og udemokratisk internasjonalt organ. Valget av arrangørland kan vanskelig sees som et nasjonalt styrt element i Regjeringens pågående nordområdesatsing. 2.6 Innkvartering Dette punktet er i likhet med logistikkutfordringene undergitt en bred og kritisk gjennomgang i Martinsenutvalget. 27 Innkvarteringen av de forventede tilskuermasser og frivillige, deltagere, mediepersonale og tekniske staber representerer et betydelig problem i en by med begrenset hotellkapasitet. Det er en sterk kontrast mellom tallet på hotellsenger i dag (ca 2000) og et forventet publikumsinnrykk utenfra på kanskje personer. Selv om mange av disse vil være til stede bare under en del av arrangementet, opererer en i søknaden med et behov for ca overnattingsplasser i Tromsø-området. Utover de eksisterende ca sengeplasser, skal hovedtyngden av de resterende ca fremskaffes gjennom bl.a senger i privat innkvartering. Dette tallet er fremkommet gjennom en markedsundersøkelse i Tromsø-området der svarpersonene ble forespeilet en viss sum for å innkvartere tilreisende tilskuere. 26 TØI-rapport 726/

17 Dersom interesserte huseiere i Tromsø i gjennomsnitt innkvarterer 3 4 gjester hver, vil det måtte bety at minst hus/leiligheter blir tatt i bruk. Det er grunn til å vurdere hvilke problemer for interntransport dette vil medføre. Publikum må fraktes pr. buss fra flyplassene til ca overnattingssteder, for senere å fraktes med buss til en terminal i Tromsø sentrum, for omlasting til nye busser til ulike arenaer. Selv om det framskaffes et stort antall ekstra busser og sjåfører, vil Tromsø sentrum ikke ha plass til en bussterminal som kan betjene behovet for omstigning for eksempel fra/til 500 busser samtidig, heller ikke et gatenett som kan sørge for at trafikken inn og ut av en slik terminal kan foregå uten store køproblemer. Når det i tillegg er høyst usikre værforhold, med mulighet for store nedbørsmengder, vil selv et godt dimensjonert transportopplegg få betydelige funksjonsproblemer. 2.7 Søknadsprosessen så langt Nord-Norge fortjener en helhetlig og framtidsrettet satsing. Det er anført i søknaden at en vinterolympiade i Tromsø vil gi hele Nord-Norge et næringsmessig og kulturelt løft. Vi mener å ha påvist at de langsiktige positive effektene er svært usikre. De samfunnsmessige, økonomiske og miljømessige kostnadene forbundet med et slikt kortsiktig arrangement er for store til å kunne forsvares. Vi vil også påpeke at Nord-Norge allerede i dag i stor utstrekning har den kulturelle og identitetsmessige vitaliteten som et evt. vinter-ol er ment å skape. Vi mener det finnes atskillige tiltak som formidler Nord-Norges kulturelle og næringsmessige særpreg mye mer treffsikkert og ikke minst, mer kostnadseffektivt enn et vinter-ol. Det bør igangsettes et omfattende utviklingsarbeid for å sette hele Nord-Norges framtid på den rikspolitiske, nordområdemessige og internasjonale dagsorden, isteden for å fortsette arbeidet med søknaden til Tromsø 2018 AS. Vi finner ingen nye momenter i denne søknaden som skulle tilsi at den forrige Regjeringens hovedkonklusjon om å forkaste søknaden fra Tromsø 2014 AS ikke fortsatt er like gyldig: Statlige utgifter i det omfang som kreves for å arrangere et OL i Tromsø vil fortrenge en rekke andre viktige statlige oppgaver i regionen og samfunnet for øvrig. Etter Regjeringens vurdering vil ikke ressursbruken knyttet til et slikt arrangement stå i rimelig forhold til de samfunnsmessige virkningene Idrettens rolle 3.1 Idrettens samfunnsstatus Når det gjelder behovet for idrettsanlegg i landsdelen, vil de planlagte arenaer ikke gi et tilbud til landsdelen som helhet. Dette på grunn av den kompakte lokaliseringen. Ingen av ishallene skal plasseres utenfor Tromsøs sentrumsområde. Vi snakker om permanente haller, totalt 8 stk, innenfor en radius av 11 km fra Tromsø sentrum. 28 St.meld. nr. 7 ( ) Om det skal stilles statsgaranti i forbindelse med søknad fra Tromsø 2014 AS om å få tildelt De olympiske vinterleker og Paralympics i 2014, s 48 17

18 Når vi mener det bør tas forbehold om effektiv etterbruk, er det begrunnet med den store tribune- og tilskuerkapasiteten som selve OL-arrangementet krever. Dette vil føre til en betydelig feildimensjonering av anleggene i forhold til en normal etterbruk. Vår vurdering er at de anleggene Tromsø 2018 AS har beskrevet i søknaden er fullstendig urealistiske i forhold til etterbruk. På den ene siden vil anleggene være overdimensjonerte for Tromsøs egne behov. På den andre siden er avstanden til større befolkningskonsentrasjoner så stor at anleggene ikke kan videreføres som riksanlegg. At enkeltanlegg planlegges omdannet til parkeringshus kan i og for seg være en effektiv løsning, men dette er klart i strid med den uttalte idrettspolitiske målsetningen. Konsentrasjonen av alle hallene til Tromsøs sentrumsområde vil blokkere eller utsette en desentralisert utbygging av anlegg ellers i landsdelen i tiden fram til Tippemidler i et omfang på 600 mill NOK og andre offentlige tilskudd til hallbygging i Tromsø binder store ressurser i det samlede idrettsfeltet. Dette vil få negative virkninger for utbygging av idrettsanlegg andre steder i Nord-Norge, et behov som for øvrig er markant i de to nordligste fylkene. Ingen av ishallene skal flyttes fra Tromsø etter OL. Søknaden forutsetter at deler av det planlagte mediesenteret demonteres i etterkant av hovedarrangementene, for bruk for idrettslige formål andre steder i Nord-Norge. Dette innebærer en uvanlig kostnadskrevende og miljøbelastende måte å bygge hallkapasitet i Nord-Norge på. Mediesenteret skal ifølge søknaden, innredes med bl.a m 2 kontorer. Hvordan slike kontorbygg skal kunne omdannes til idrettshaller uten betydelige merkostnader er ikke sannsynliggjort i søknaden. Det er også slik at Tromsø kommune allerede har vedtatt å bygge en ishall i 2007/08 og at det er vedtatt bygd en ishall i Narvik til over 30 millioner kr. Flytting av eventuelle haller fra et OL i Tromsø vil derimot ikke komme idretten i Nord-Norge tilgode før om 15 år. 3.2 Vær og lysforhold i perioden Søknaden refererer til lysmålinger som bare er utført av NRK. De bekrefter tilstrekkelig dagslys for TV- produksjon. Søknaden er likevel snar og ta forbehold om å legge øvelser til kveldstid slik at bruk av kunstig belysning er legitimert. Dette er igjen kilde til en formidabel bruk av energi. Statistiske meteorologiske data 29 taler neppe til Tromsøs fordel: gjennomsnittlig antall soltimer for februar er 32 timer, mens tilsvarende for Oslo er 76 timer gjennomsnittlig skydekke er 5,4 (0 = klarvær, 8 = overskyet). forventet antall dager med helt overskyet vær i perioden er 18 dager. 29 Tallene er hentet fra søknadens s 9, samt og perioden som omtales er 16.februar- 25.mars. 18

19 forventet antall dager med nedbør for perioden er 21 døgn. I februar 2006 hadde Tromsø 20 nedbørsdøgn. forventet antall klarværsdager for perioden er 5. OL er et idrettsarrangement for topputøvere, som forventer og krever maksimale forhold. Med Tromsøs ustabile kystklima vinterstid, er det respektløst å tilby slike forhold til verdens beste idrettsutøvere. 3.3 Styrket frivillig arbeid? Søknaden redegjør ikke hvordan innsatsen for frivillig innsats og dugnadsarbeid kan utvikles. I likhet med forarbeidene til 2014-søknaden, har vi sett påfallende lite til det frivillige engasjementet på grasrota. Det er selvsagt positivt at det er mobilisert mye gratis fagkompetanse ved utarbeidelsen og lanseringen av selve søknaden. Våren 2007 ble det kjent at flere av styremedlemmene i Tromsø 2018 AS, bla. Bjørge Stensbøl og Arne Myhrvold, hadde mottatt til sammen NOK som konsulenthonorar for Hvor mye som er mottatt for 2007 er foreløpig ikke kjent. Kontrollutvalget i Tromsø kommune behandlet disse utbetalingene i sak 45/07 ( ). Vedtaket er enstemmig. Pkt 2 lyder:.. kontrollutvalget konstaterer at utbetaling av ekstra godtgjørelse til noen styremedlemmer i Tromsø 2018 AS i dette tilfellet ikke er i samsvar med Tromsø kommunes vedtatte retningslinjer for eierskap i kommunens selskap og foretak. Kommunestyret behandlet denne saken , men etter forslag fra AP ble kontrollutvalgets konklusjon avvist. Dette er en svært uvanlig avgjørelse av et kommunestyre. Vår klare vurdering er at den idrettslige interessen for Tromsø 2018 er svakt underbygd. Søknaden er svært vag når det gjelder de anleggsmessige gevinstene for landsdelen som helhet. 3.4 Urbefolkningsdimensjonen Tromsø 2018 redegjør ikke for hvordan den samiske idrettsdimensjonen skal styrkes. Dette til tross for at Sametinget i 2004 bevilget kr til Tromsø 2014 AS. I den samiske offentlighet har det vært beskjeden debatt om betydningen av et evt Tromsø-OL i Sametingsrådet sier i en uttalelse av at "et vinter-ol i nord kan bety mye for den samiske samfunns- og identitetsbygging" og "..ser det som naturlig at samene er med som vertskap for dette arrangementet. Søknaden redegjør ikke hvordan den samiske idrettsdimensjonen skal styrkes. Det er oppsiktvekkende at Tromsø 2018 AS ikke har vært i stand til å konkretisere hvordan urfolksdimensjonen skal ivaretas. Sametinget har fra Tromsø 2018 AS mottatt søknad om støtte på kr for , en søknad som pr ikke er behandlet. 19

20 3.5 Lokal motstand mot OL Det idrettspolitiske engasjementet er lite vektlagt i søknadens overordnede motivasjon. Motivasjonsdelen viser til det som omtales som en samlet befolkning i nord som stiller seg bak Tromsøs søknad. Muligens har meningsmålinger vist at Tromsø-OL samler støtte, men det er misvisende å snakke om støtte fra en samlet befolkning. Det er verd å merke seg uttalelser fra avgåtte daglig leder i Tromsø 2018 AS, Erlend Rian, som på et åpent debattmøte bekreftet at meningsmålingene har vist at skepsisen og motstanden i landsdelen er større jo nærmere man kommer Tromsø. Siden de konkrete planene til Tromsø 2018 AS først ble offentlige , er det problematisk å vise til tidligere meningsmålinger. Før dette tidspunkt kunne folk vanskelig vite konkret hva man skulle ta stilling til. Heller ikke i dag, etter at idrettsstyret har stemt for Tromsø, og Tromsø kommune har stilt seg bak planene, har Tromsø 2018 AS forsøkt å skape et realistisk bilde av hva prosjektet faktisk vil bety for byens innbyggere. Den lokale motstanden mot arrangementet er voksende. Dette har vært kjent i pressemiljøet i Tromsø lenge. Lokal media har vært tilbakeholden med å gi denne motstanden oppmerksomhet, men den sisten tiden har det tvunget seg frem. En statsgaranti fra Regjeringen vil måtte forsvare også en økende skepsis fra resten av nasjonen. Nasjonale media vil trolig ikke være like positiv og like lite ukritisk som lokalpressen i Tromsø. Et OL i Tromsø vil ikke bare påvirke oss som bor her, fordi omprioriteringer i bruk av offentlige midler vil måtte gjøres også i resten av landet. Vår vurdering er at motivasjonen for å støtte prosjektet i stor grad spiller på følelser knyttet til selvhevdelse og patriotisme. Lokale media har overdrevet dette i en slik grad at det får et komikkens skjær. Retorikken om arktisk magi, grensesprengende idrettsfest og mulighetenes landsdel osv. står ikke i stil med de mer nøkterne og jordnære forestillingene folk flest har om sin landsdel. Vi mener at selvhevdelse og en positiv opplevelse av Nord-Norge er helt uavhengig av om det arrangeres OL i Tromsø. Vil i denne sammenheng også minne om den utbredte skepsis i andre deler av Nord Norge når det gjelder en ytterligere sentralisering av makt og ressurser til byen Tromsø. I 2007 etterlyser vi andre begrunnelser enn regional selvhevdelse som motivasjon for et arrangement som også hevdes å skulle markere internasjonal solidaritet. Konklusjon 1. Miljø OL i Tromsø vil ikke kunne arrangeres ut fra dagens behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine. Søknaden bryter med Brundtlandkommisjonens mål om en bærekraftig utvikling. Tromsø kommunes håndtering av arealplaner i samband med Tromsø OL er uakseptable. Det samme er Tromsø 2018 AS` metoder for å styre planprosessene. 20