Vinter-OL i Tromsø et prosjekt uten bærekraft.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vinter-OL i Tromsø et prosjekt uten bærekraft."

Transkript

1 MOTMELDING II Vinter-OL i Tromsø et prosjekt uten bærekraft. Fra nettverket Nei til OL 2018 til Idrettsstyret Vinterdag på Lille Blåmann, Kvaløya, Tromsø kommune, februar 2007: Uberørt natur, stillhet, dyreliv, rein luft og spektakulære opplevelser. Gratis.

2 Motmelding II er andre versjon av Nei til OL -nettverket sin vurdering av Tromsø 2018 AS framlagte søknad til Idrettstyret. Våre kommentarer tar i all hovedsak utgangspunkt i den framlagte søknaden fra Tromsø 2018 AS og denne søknadens sju hovedpunkter. Vurderingene av det finansielle grunnlaget vil i prinsippet gjelde for alle de tre norske kandidatbyene. Motmelding II er utarbeidet av Nei til OL 2018, ved Ulf Hansen, Åshild Fause, Jens Ingvald Olsen, Vivi Norvik, Mads Gilbert, Grethe Hoel og Nils Aarsæther Tromsø 23. mars 2007 Nei til OL 2018 er et bredt sammensatt nettverk, stifta januar 2007 av ni initiativtakere fra Tromsø. Nettverket er en fortsettelse av det nettverket som utarbeidet en tilsvarende motmelding til søknaden om et OL i Tromsø i 2014 som ble sendt Idrettsstyret og Regjeringen. De fleste har bakgrunn i idretts- og friluftsliv i landsdelen. Initiativgruppa er bredt politisk og yrkesmessig sammensatt. Netteverket er politisk uavhengig og mottar ingen form for økonomisk støtte. Søknader om beskjedne beløp til drift av arbeidet (kr ,-) ble avslått av Tromsø kommune og Troms fylkeskommune. Nettverkets talsperson er Ulf E. Hansen (mobil: ). 2

3 Innholdsfortegnelse MOTIVASJON FOR Å SØKE...5 ENSIDIG FOKUS PÅ NÆRINGSUTVIKLING OG REGIONAL OG ETNISK SELVHEVDELSE?...5 IDRETTSLIG BEGRUNNELSE...5 PROSJEKTETS ØKONOMISKE, SOSIALE OG MILJØMESSIGE BÆREKRAFT...7 Manglende miljømessig bærekraft...7 Manglende bærekraftig arealforvaltning...8 En ikke bærekraftig miljøpolitikk...9 OL 2018 i Tromsø: Økt utslipp av klimagasser...10 Arbeidsplasser: Urealistiske anslag...11 Sosial bærekraft eller økende prispress?...11 RELASJONEN TIL KOMMUNAL OG REGIONAL PLANLEGGING...12 Kommunal forankring?...12 Nasjonal og regional planforankring...14 NATUR, MILJØ OG RESSURSBRUK...14 Rene leker?...14 UREALISTISK FINANSIERING...15 SAMMENFATTENDE VURDERING...16 KONKLUSJON

4 VÅR VURDERING AV SØKNADEN TIL IDRETTSSTYRET FRA TROMSØ 2018 AS Vi ønsker med denne motmeldingen å legge fram våre alternative vurderinger av søknaden fra Tromsø 2018 AS om at det skal arrangeres et vinter-ol med etterfølgende Paralympics i Tromsø i Den formelle søknaden til Idrettsstyret ligger til grunn for vår motstand 1. Våre vurderinger bygger på den informasjon vi har fått tilgang til gjennom søknaden og på rapporter, vurderingsmateriale og Stortingsmeldingen fra forrige søknadsrunde i Denne runden resulterte som kjent med at søknaden fra Tromsø 2014 AS ble forkastet. Innledningsvis vil vi bemerke at vi fortsatt ser på planene om en kompakt vinterolympiade i Tromsø som et interessant innspill. Prosjektet har både utløst begeistring, men også skepsis og motstand. At det har ført til debatt i ulike fora i Tromsø-miljøet, er noe som i seg selv må vurderes som positivt. Selv om vi er imot at dette prosjektet realiseres, har vi ikke grunn til å anta at arrangementet ikke skulle la seg gjennomføre, gitt den kompetansen som finnes i Tromsø og i Norge. Verdien av ethvert prosjekt må imidlertid vurderes ut fra prosjektets idrettslige og samfunnsmessige effekter og potensiell nytteverdi. Vurderingene må være realistiske og faglig basert, og nytten må ses i forhold til totalkostnadene for prosjektet. Planene om Tromsø-OL 2018 representerer en svært stor offentlig ressursinnsats. Realistisk sett vil det dreie seg om minimum 15 milliarder NOK kanskje opp mot 25 milliarder NOK. Dette er midler som vil måtte hentes fra øvrige offentlige budsjetter og fond. Det er en misforståelse å hevde at dette skulle være friske penger som bare kan anvendes til OL-formål. Det dreier seg om midler som helt klart vil kunne ha en alternativ, samfunnsmessig anvendelse. Vi forventer derfor at det stilles strenge krav til nøktern og dokumentert vurderingene av den samfunnsmessige nytten av et så omfattende arrangement. Vi registrerer at den første, tilbakelagte etappen i søknadsprosessen til Tromsø 2018 AS og Tromsø kommunes saksbehandling har avslørt betydelige mangler og store avvik fra en åpen og demokratisk saksgang, folkevalgt kontroll og god forvaltningsskikk. Dette har utløst en betydelig debatt om åpenhet versus lukkede rom, habilitet og forvaltningen av kommunale økonomiske midler og eiendomsverdier. Vi ser med stor bekymring på den type prosess Tromsø 2018 AS har valgt, og finner det urovekkende at søknadens faktiske innhold ikke ble presentert for offentligheten og befolkningen i Tromsø og Nord-Norge før den de facto var sendt Idrettsstyret. Spredte, planmessige lekkasjer til utvalgte medier spesielt kampanjeavisa Nordlys bidro ikke til å svekke inntrykket av en organisasjon som ønsker å unndra seg innsyn, åpen debatt og fair play i alle faser av saksgangen. Vi frykter at en tilsvarende udemokratisk strategi vil svekke folkevalgt kontroll og den nordnorske befolkningens innflytelse dersom dette gigantprosjektet blir valgt av Idrettsstyret og Regjeringen. 1 Tromsø Søkerby for de XXIII Olympiske Vinterleker og de XII Paralympiske Vinterleker i 2018 av med vedlegg. 2 Se spesielt St.meld. nr. 7 ( ) Om det skal stilles statsgaranti i forbindelse med søknad fra Tromsø 2014 AS om å få tildelt De olympiske vinterleker og Paralympics i og TØI-rapport 726/2004: Regionale virkninger av OL i Tromsø. 4

5 Motivasjon for å søke Ensidig fokus på næringsutvikling og regional og etnisk selvhevdelse? Søknadens åpningsformulering betoner - Vekstimpulser for landsdelen - Spektakulær folkefest - Urfolk (samer) i fokus - TV-bilder de råeste olympiske idrettsbildene verden har sett Disse ordene, hentet fra søknadens motivasjonsdel, viser etter vårt syn en klar næringspolitisk og sterkt lokalpatriotisk orientering. Det idrettspolitiske engasjementet er derimot lite betont i søknadens overordnede motivasjon. Motivasjonsdelen viser til det som omtales som en samlet befolkning i nord som angivelig stiller seg bak Tromsøs søknad. Vel har meningsmålinger vist at Troms-OL samler betydelig støtte, men det er etter vår mening misvisende å snakke om støtte fra en samlet befolkning. Det er også verd å merke seg uttalelser fra leder i Tromsø 2018 AS, Erlend Rian, som på et offentlig møte den bekreftet at meningsmålingene har vist at skepsisen/motstanden i landsdelen er større jo nærmere man kommer befolkningen i Tromsø kommune. Siden de konkrete planene til Tromsø 2018 AS først ble offentlige , er det problematisk å vise til tidligere meiningsmålinger. Folk kunne før dette tidspunkt vanskelig vite konkret hva man skulle ta stilling til. Vår vurdering er at motivasjonen for å støtte prosjektet, i likhet med støtten til Lillehammer 1994, i stor grad spiller på føleleser knyttet til selvhevdelse og patriotisme. Det kan selvsagt sees som et sympatisk trekk at denne betoning av selvhevdelse og patriotisme nå knyttes til en regional periferi (Nord-Norge) og til samene som urfolk. Men i dette tilfellet blir selvhevdelse og patriotisme noe som lett går på tomgang. Lokale media har overdrevet dette i en slik grad at det får et komikken skjær. Retorikken om arktisk magi, grensesprengende idrettsfest og mulighetenes landsdel etc. Står ikke i stil med de mer nøkterne og jordnære forestillingene folk flest har om sin landsdel. Vi mener at selvhevdelse og en positiv opplevelse av Nord-Norge er helt uavhengig av om det arrangeres et OL i Tromsø. Vi vil også i denne sammenheng påpeke den eksisterende skepsis overfor Tromsø i øvrige deler av Nord-Norge når det gjelder faren for sentralisering av makt og ressurser til denne byen. I 2007 etterlyser vi andre begrunnelser enn regional selvhevdelse som motivasjon for et arrangement som det ble hevdet skulle markere internasjonal solidaritet. Idrettslig begrunnelse Tromsø 2018 AS har begrunnet den idrettslige interessen i flog. hovedpunkter: 5

6 - Konsekvenser av landsdelens manglende idrettsanlegg for rekruttering og bredde - Et ønske om å styrke idrettens samfunnsstatus - Et ønske om å øke entusiasmen for frivillighetsarbeid - Et ønske om å vise arktiske urfolks idrettsgrener Når det gjelder behovet for idrettsanlegg i landsdelen, er vår vurdering er at de planlagde arenaer ikke vil gi et tilbud til landsdelen som helhet på grunn av den kompakte lokaliseringen. Ingen av ishallene skal for eksempel lokaliseres utenfor Tromsøs sentrumsområde, og det kan herske liten tvil om at det vil bli befolkningen i Tromsøs nærområde som får størst glede av anleggene. Hvis det er grunnlag for etterbruk, vil de mange ishallene selvsagt gi et bedre tilbud til nettopp de som sokner til Tromsø-regionen (ca mennesker, knappe 25 % av befolkningen i landsdelen). Når vi mener det bør tas forbehold om effektiv etterbruk, er det begrunnet med den store tribune- og tilskuerkapasiteten som må legges inn i forhold til selve arrangementet. Dette vil føre til feildimensjonering av de enkelte anlegg i forhold til en normal etterbruk. Vår vurdering er at de anleggene Tromsø 2018 AS har beskrevet søknaden faller mellom to stoler : På den ene siden vil anleggene være overdimensjonerte for Tromsøs egne behov. På den andre siden er avstanden til større befolkningskonsentrasjoner så stor at anleggene ikke kan videreføres som riksanlegg. At enkeltanlegg planlegges omdannet til parkeringshus kan i og for seg være en effektiv løsning, men dette er klart i strid med den uttalte idrettspolitiske målsetningen. Konsentrasjonen av alle hallene til Tromsøs sentrumsområde vil med stor sannsynlighet blokkere eller utsette en desentralisert utbygging av anlegg ellers i landsdelen i tiden fram til Tippemidler og andre offentlige tilskudd til hallbygging i Tromsø binder opp ressurser i det samlede idrettsfeltet. Det er lett å anta at dette vil få negative virkninger for dekning av behovene for utbygging andre steder i Nord-Norge. Ingen av ishallene skal flyttes fra Tromsø etter OL. Søknaden forutsetter at deler av det planlagde mediesenteret demonteres i etterkant av hovedarrangementene, for så å bli bygget opp til bruk for idrettslige formål andre steder i Nord-Norge. Dette er en tilsynelatende fornuftig plan, men det representerer en uvanlig kostnadskrevende og miljøbelastende måte å bygge hallkapasitet i Nord-Norge på. Mediesenteret skal ifølge søknaden, innredes med bl.a m 2 kontorer. Hvordan slike kontorbygg skal kunne omdannes til idrettshaller uten betydelige merkostnader er ikke sannsynliggjort i søknaden. Det er også slik at Tromsø kommune allerede har vedtatt å bygge en ishall i 2007/08 og at det er vedtatt bygd en ishall i Narvik til over 30 millioner kr. Flytting av eventuelle haller fra et OL i Tromsø vil ikke komme idretten i Nord-Norge tilgode før om 15 år! 6

7 Det er påfallende i hvor liten grad Tromsøs vinteridrettsmiljø til nå har bygd seg opp som et attraktivt vintersportssted i nasjonal og internasjonal sammenheng. Søknadens motivasjon om å styrke idrettens samfunnsmessige status framtrer som noe underlig, når en tar i betraktning de høyt lovpriste naturlige forutsetninger for vintersport i Tromsø-området som søknaden for øvrig preges av. Disse naturgitte forutsetningene har vært til stede over en lang tidsperiode. Andre, langt mindre steder enn Tromsø, har for lengst greid å utnytte sin nordlige beliggenhet og sine naturgitte forutsetninger til å etablere seg som vintersportssteder, for eksempel Narvik, Nord-Finland og Nord- Sverige. Vi stiller oss tvilende til om Tromsø-miljøet vil være i stand til å videreføre Tromsø som et nasjonalt og internasjonalt tyngdepunkt for vintersport etter et eventuelt vinter-ol. Søknaden redegjør ikke konkret for hvordan innsatsen for frivillighet kan utvikles, heller ikke for hvordan den samiske idrettsdimensjonen kan styrkes. I likhet med forarbeidene til 2014-søknaden, har vi sett påfallende lite til det frivillige engasjementet på grasrota. Det er selvsagt positivt at det er mobilisert mye gratis fagkompetanse ved utarbeidelsen og lanseringen av selve søknaden. Vår samlede vurdering av den idrettslige interessen for Tromsø 2018 er svakt underbygd. Søknaden er svært vag når det gjelder de anleggsmessige gevinstene for landsdelen som helhet. Det er mange ubesvarte spørsmål om hvorfor de sterkt vektlagte fantastiske naturforholdene i Tromsøregionen så langt ikke allerede har resultert i utviklingen av Tromsø som en mer markant vintersportsdestinasjon. Prosjektets økonomiske, sosiale og miljømessige bærekraft Manglende miljømessig bærekraft På det miljømessige området er vår vurdering at søknaden overhode ikke skaper et troverdig inntrykk og bygger på slette forundersøkelser. Det er ikke grunnlag i foreliggende søknad for påstanden om at ethvert natur- og miljøinngrep underlegges en grundig konsekvensutredning (s.5 i søknaden). Vi finner ved gjentatt og nøye gjennomlesning ikke godtgjort at slike grundige konsekvensanalyser er dokumentert verken for de ulike biotopene som blir berørt, for utslippskonsekvenser mht klimagasser eller landskapsmessige vernehensyn. De ambisiøse miljømålene er svakt underbygget, retoriske i form og uten vernefaglig dokumentasjon og framstår som slagord og miljøpolitiske floskler. Det eneste konkrete, sannsynliggjorte miljøtiltaket er at edelmetallet i medaljer og minnemynter skal være resirkulert. Påstandene om rent fossilt brensel er f.eks uten realistisk forankring i dagens virkelighet, høyst sannsynlig også i Søknaden framstår helhetlig som det motsatte av en bærekraftig miljøpolitikk. Stoltenberg-II-regjeringens strategiske mål for bærekraftig bruk og vern av biologisk mangfold er flg: Naturen skal forvaltes slik at arter som finnes naturlig sikres i levedyktige bestander, og slik at variasjonen av naturtyper og landskap opprettholdes 7

8 og gjør det mulig å sikre det biologiske mangfoldets fortsatte utviklingsmuligheter. Norge har som mål å stanse tapet av biologisk mangfold innen De nasjonale resultatmål er i denne sammenheng bl.a. formulert slik: Et representativt utvalg av norsk natur skal vernes for kommende generasjoner. I truede naturtyper skal inngrep unngås, og i hensynskrevende naturtyper skal viktige økologiske funksjoner opprettholdes. Kulturlandskapet skal forvaltes slik at kulturhistoriske og estetiske verdier, biologisk mangfold og tilgjengelighet opprettholdes. Truede arter og ansvarsarter skal opprettholdes på eller gjenoppbygges til livskraftige nivåer. Tre enkle eksempler på OL-søknadens manglende forståelse og respekt for disse overordna miljøstrategiske: Ingen rødlistearter vil bli vesentlig påvirket. (søknadens s 6). Det er faktisk slik at vernebestemmelsene ikke tillater inngrep som truer rødlistearter (truete arter og arter som i nær fremtid kan bli truet). Vesentlig påvirket er i denne sammenheng like meningsløst irrelevant som å hevde at anleggsarbeidene ikke vesentlig vil bryte trafikkreglene. Norsk Rødliste 2006 inneholder totalt 3886 arter. Søknaden har ingen dokumentasjon på konsekvensene av et OL i Tromsø for evt rødlistearter. Transportplanene innebærer bygging av fergekai i fjæra i Sørbotn på Kvaløya for landing av ferger med tilskuere til alpinanleggene ved Lille Blåmann. Etter kartanvisningene i søknaden er dette kaianlegget som trolig også krever mudring lagt midt i eller kloss inntil naturreservatet i Mammakjosen. Naturreservatet er overhode ikke nevnt i søknaden. Dette er det ene av de to eneste naturreservat på Tromsøyas vestside. Er dette en strategi for ikke vesentlig påvirkning som følge av inngrep eller arrangement? (s.6) Alpinanleggene i Blåtind-området vil i stor grad lage landskapsendringer i det som er et av de mektigste landemerkene ved ankomsten til Tromsø fra sør. Den sovende soldat (Blåtind) har store områder med ur som er lav- og mosebevokst. Anleggsarbeidene for alpintraseene vil utvilsomt lage dype, synlige sår i fjellsiden spor som vil stå i hundreder av år. Troverdige avstandsestetiske vurderinger? (s 6) Manglende bærekraftig arealforvaltning For at kommunene skal ivareta miljøinteressene i sin arealforvaltning er det viktig med tilstrekkelig kunnskap om friluftsområder og biologisk mangfold. Slik kunnskap er ikke dokumentert i den foreliggende søknaden. Vi mener Ifølge miljømyndighetene 3 St.meld. nr. 21 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, pkt 3.1 8

9 i Troms (Fylkesmannen) er god arealplanlegging er selve nøkkelen til utvikling mot et bærekraftig samfunn (se Miljøstatus Troms, sist oppdatert av Fylkesmannen i Troms ). En ikke bærekraftig miljøpolitikk Verdenskomisjonen for utvikling og miljø (Brundlands-kommisjonen) definerer bærekraftig utvikling slik: "en utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter for å tilfredsstille sine". Dersom vi skal sikre en slik utvikling, må blant annet god bruk av areallovene innskjerpes kraftig. For fylket og kommunene betyr dette at det må utarbeides henholdsvis fylkesplaner og arealplaner med fokus på en bærekraftig utvikling. Vi stiller oss uforstående til hvordan den foreliggende søknaden fra Tromsø 2018 AS har kunnet bli en integrert del av en slik overordnet plan for langsiktig bærekraftig utvikling i Tromsø kommune og Troms. Det er landets laveste forvaltningsmyndighet, kommunene, som har fått den viktige oppgaven med å forvalte våre felles arealer til beste for oss alle. Kommunen har derfor et avgjørende ansvar for å utarbeide bærekraftige oversiktsplaner dvs. kommuneplanens areraldel (land og sjø) og dette er i denne sammenheng Tromsø kommunes viktigste oppgave. Tromsø kommunen må derfor ha: arealplaner som ivaretar områder med stor verdi mht. vern, landskap, biologisk mangfold og friluftsliv, og som bidrar til gode bo- og levemiljø. oppdaterte arealplaner. (Kommuneplanens arealdel skal revideres pr. kommunestyreperiode, dvs. hvert 4 år.) Kommunen skal også ha en aktiv styring av arealbruken og ha en bevisst holdning til saker det vurderes å innvilge dispensasjon fra arealdelen. Det kan vurderes å dispensere bare dersom det er helt spesielle grunner for dette. Fagkyndige miljømessige konsekvensanalyser av anleggsdrift, bygningsmessig konstruksjonsarbeid, arealbruk, transportbehov og vernedimensjonen (landskap, biotoper osv) er etter vår mening helt fraværende i søknaden. Det foreligger ikke godkjente arealplaner for bruk av de store områdene bygging i forkant av et OL i Tromsø vil kreve. Det foreligger ikke behandlete dispensasjonssøknader for evt bygging i strandsonen der de fleste anleggene skal lokaliseres. De svært luftige proklamasjoner om nær nullutslipp er overhodet ikke sannsynliggjort. Når det samtidig er kjent at Troms fylke generelt og Tromsø kommune spesielt har en lite imponerende miljømessig historie på flere områder, virker det ikke umiddelbart troverdig at dette gigantprosjektet vil bli gjennomført på en miljømessig forsvarlig måte. Oppsummert konstaterer ansvarlige miljømyndigheter at det ikke er noen god arealplanstatus i Troms fylke. 21 av de 25 kommunene i Troms har vedtatt og godkjent arealdelen av kommuneplanen. Av disse er det kun Lyngen, Nordreisa, 9

10 Harstad og Tromsø som har en overordnet arealplan vedtatt etter Imidlertid gjelder Tromsøs arealplan bare sentrumsnære områder. 17 kommuner i Troms har en kommuneplan av eldre dato som ikke er oppdatert for å takle dagens utfordringer 4. I Troms fylke er det mange dispensasjonssaker, og antallet øker fra år til år. Kommunene i Troms dispenserer både for oppføring av hytter i strandsonen og langs verdifulle vassdrag, i randsonen til verna områder og i viktige friluftsområder. Særlig utbredt er dette i Tromsø, Harstad, Lenvik, Karlsøy, Balsfjord og Nordreisa (1). Tromsø kommune lå på topp i Troms i antall dispensasjonssaker for fradeling eller nybygging av hus eller hytte i strandsonen på høring hos Fylkesmannen i perioden I tillegg til en foruroligende og stor økning av dispensasjonssaker, er det også en økning av antall Troms-kommunenes reguleringsplaner som bryter med kommunens arealplan. Vi frykter at denne miljøfiendtlige praksis vil bli kraftig forsterket av OL-prosjektet, tross alle fagre formuleringer i søknaden. Mange Troms-kommuner, ikke minst Tromsø, bruker i liten grad egne langsiktige arealplaner for å styre arealutnyttelsen. Vi frykter at denne tendensen vil bli kraftig forsterket hvis og når et kompakt-ol skal gjennomføres i Tromsø. OL 2018 i Tromsø: Økt utslipp av klimagasser Et annet grunnleggende problem er følgende: Tromsø-området har et beskjedent befolkningsgrunnlag. Det finnes ca mennesker i området med opptil 2 timers reiseavstand fra Tromsø (og ikke mennesker, styreleder i Tromsø 2018 AS hevdet offentlig). Dette betyr at store deler av den planlagte tilskuermasse vil måtte komme utenfra regionen, i all hovedsak med flytransport. Flytransport er sammen med den mest forurensende transportform, samtidig som det er minimale utsikter til at lufttransport i tiden fram til 2018 kan gjøres utslippsfri. I søknaden har en ikke vurdert alternative framkomstmidler for besøkende utenfor regionen - det er for eksempel ingen planer om å framføre jernbane til Tromsø, noe som ville vært et betydelig og langt mer troverdig tiltak for gjennomføre et miljøvennlig OL i vår sårbare subarktiske region. Vi finner det urovekkende at nettopp nordområdenes sårbare miljøsituasjon med økende is-smelting og stigende gjennomsnittstemperaturer, brukes som et argument for et prosjekt som utvilsomt vil gi en dramatisk økning i klimagassutslippene i de samme områdene både i en langvarig produksjons- og anleggsperiode - og under avviklingen av lekene. Søknaden hevder at lekene skal betjenes av nullutslipps-kjøretøy/løsninger (s 5). Dette er ikke dokumentert eller sannsynliggjort. Arenastrukturen vil gi et betydelig transportbehov. Søknaden inneholder ingen konkrete, troverdige anvisninger på hvilke typer nullutslippskjøretøy som skal benyttes til transporten under lekene. Vi mener avstanden mellom arenaene er betydelig undervurdert, og det vil bli behov for anslagsvis 1250 busser i tillegg til fergetrafikk. Tilsvarende vil gjelde for den omfattende maskinparken som blir nødvendig i anleggsperioden. Anleggsmaskiner som drives av solenergi, rent fossilt brensel eller elektrisitet vil neppe være tilgjengelig fra Se Miljøstatus i Troms, sist oppdatert av Fylkesmannen i Troms

11 I søknaden anføres at det vil være behov for å bygge ut totalkapasiteten slik nærmere 50 flybevegelser i timen kan avvikles på de Langnes og Bardufoss flyplass. Det styrker heller ikke søknadens miljøpolitiske troverdighet at det legges stor vekt på bruk av klimakvoter: Bruk av klimakvoter forutsettes i alle faser av arrangementet (s.3). Bruk av klimakvoter betyr som kjent at en kan slippe unna rensetiltak og reduserte utslipp, ved betale for miljøtiltak andre steder. Bløffen blir nesten pinlig når søkerne - etter først å ha erkjent behovet for klimakvoter for å kompensere for forurensing deretter hevder at en er på vei mot et arrangement uten utslipp og forurensing. Begrepet Clean games virker i denne sammenheng svært lite troverdig. Et så stort arrangement som i all hovedsak baserer seg på flytransport, bør neppe skryte av å ta miljøpolitiske ansvar. Satt på spissen: Arrangementet vil trolig sette olympisk rekord i CO 2 -utslipp som følge av omfattende flyaktivitet. Den økte klimagass-belastningen ved å legge et OL til Tromsø står i skarp motsetning til regjeringspartiene (spesielt SP og SV) sine høylydt annonserte mål om 40 % redusert utslipp av CO 2. Arbeidsplasser: Urealistiske anslag I søknaden refereres det til en ECON-rapport bestilt av Tromsø 2018 AS om ringvirkninger av Tromsø-OL, levert i februar Rapporten angir en vekst på arbeidsplasser fram til 2018 som følge av forberedelsene til arrangementet, av disse antas over 4000 arbeidsplasser å bli varige. Tallene er oppgitt uten forbehold. Det høye anslaget kan skyldes at rapporten også spår en vekst i reiselivsnæringen på rundt 70 % i Tromsø-regionen. Dette er et meget høyt anslag, og i skarp motsetning til rapporten fra Transportøkonomisk institutt som opererer en med en maksimal vekst i næringen på 30 % etter et vinter-ol i Tromsø (TØI-rapport 726/2004). Vår vurdering er at det helt klart vil bli behov for omfattende arbeidsinnsats i anleggsperioden og i arrangementsfasen. Med dagens anbudsregler (EØS) er det imidlertid høyst usikkert hvilke firma i inn og utland som vil vinne kontraktene, og hvilken arbeidskraft disse firma eventuelt vil benytte. Dersom en får samme utvikling som i Hammerfest, vil 80 % av arbeidskraften i anleggsperioden hentes utenfor regionen. Hammerfest kommune har knapt fått noen netto befolkningsvekst, selv om opptil 3500 arbeidere har vært knyttet til realiseringen av Snøhvitprosjektet. Sosial bærekraft eller økende prispress? Søknaden viser til effekter som begeistring, stolthet og solidaritet vil få i form av sosial bærekraft og til at livskvaliteten skal øke i hele Nord-Norge. Vi registrerer igjen store ord, men et fravær av refleksjon over forhold som påvirker levekår - i dette tilfellet i Tromsø - som er et ganske ekstremt pressområde allerede. Vi forventet at søknaden signaliserte at levekårsutfordringer er radikalt forskjellige i stagnasjonsområder og i pressområder. Den store konsentrasjonen om bygge- og driftsaktiviteter i Tromsø-området har en rekke ulemper: Stor prisvekst på boliger i Tromsø sentrum kombinert med befolkningsreduksjon utenfor sentrumsområdet i bykommunen Tromsø, og i nesten alle øvrige nordnorske kommuner. 11

12 For pressområdet Tromsø er det særlig boligpriser og mulighetene for omfattende, kontinuerlig boligspekulasjon som bør begrense lovnadene om økt livskvalitet i hele Nord-Norge som følge av et Tromsø-OL. Det beregnet at økningen i boligpriser, og den omfattende, uproduktive veksten i eiendomsforvaltning som dette medfører, muligens vil avta og ligge på et mer normalt nivå fra 2008 av i landet som helhet. Det samme vil imidlertid ikke skje i Tromsø dersom byen utpekes som et sted der det i følge søknaden forventes over nye arbeidsplasser i løpet av få år. Da vil prisspiralen på boliger bare peke oppover, og muligheten for spekulasjonsdrevet fortjeneste, som allerede i dag er et problem, vil kunne bli enda større. For byens boligeiere vil en slik utvikling oppleves som positiv, med vedvarende sterk verdiøkning fram til 2018, samt høye priser på privat utleie i arrangementsperioden. For byens leietakere og unge førstegangsetablerere vil det samme forhold imidlertid virke sterkt negativt. Som utdannings- og universitetsby med mange unge i etableringsfasen vil dette være en klart negativ langsiktig utvikling. Utgangsposisjonen for henholdsvis eiere og leiere/førstegangsetablere er allerede sterkt vridd i eieres favør. Etablerte huseiere har i dag god råd. Ved utleie kan eier ta leiepriser som reflekterer husets økte markedsverdi. Den prisoppgangen på boliger som 2018-arrangementet vil medføre, vil uten tvil bidra til å forsterke forkjeller i levekår i bysamfunnet Tromsø. Det blir et mer tydelig klassedelt bysamfunn med en velstående middelklasse som i kraft av å disponere boligeiendom kan leve høyt på lavinntektgruppers bekostning. Søknaden har heller ingen problematisering av hvilke grupper som vil ha råd til å foreta flyreise til Tromsø, betale høye overnattingspriser og finansiere sine billettkjøp: Igjen vil dette være et arrangement som åpenbart begunstiger økonomisk velbeslåtte. Relasjonen til kommunal og regional planlegging Har Tromsø 2018 AS blitt overordnet planaktør i Tromsø kommune? Kommunal forankring? Tromsø kommunes folkevalgte representanter tok stilling til søknaden om et evt vinter-ol i Tromsø på kommunestyremøte den 28. februar 2007, 9 dager etter av søknaden ble levert til Idrettsforbundet. I saksframlegget til kommunestyret opplyste kommunenes administrasjon feilaktig i saksframlegget til kommunestyremøtet dd dd dd, sak xx/yy at det er inngått intensjonsavtaler med aktuelle grunneiere. Kommuneledelsen har innrømmet at dette var feil 5, og måtte beriktige desinformasjonen i eget brev til alle kommunestyrerepresentanter. Denne alvorlige feilen i et helt sentralt spørsmål i saksframlegget forsterker vårt klare inntrykk av at kommunen hele tiden er på etterskudd. Så vel administrasjon som kommunestyrets flertall begrenser sin virksomhet til sandpåstrøing på de arealmessige ønskemål som Tromsø 2018 AS allerede har avgjort. Søknadens arenaplassering mv. representerer lokalisering og 5 Bladet Tromsø

13 arealdisponering som ikke har vært forelagt kommunens planutvalg for vurdering i forhold til kommunens overordnede arealpolitikk. Uformell klarering av lokaliseringer gjennom kontakt med kommunens administrative og politiske toppledelse har uten tvil funnet sted, men dette er selvsagt ikke forsvarlig saksbehandling etter Plan og bygningsloven. Begrunnelsen fra Tromsø 2018 AS s side for hvorfor de har praktisert hemmelighold og forkjøp er at har vært nødvendig for å sikre seg mot innsyn fra konkurrenter. Vårt inntrykk er imidlertid at Tromsø 2018 AS gjennom hele prosessen har villet hindre demokratisk innsyn og åpen debatt. I søknaden av 19. februar skriver Tromsø 2018 AS: OL forankres i kommuneplanen som er planlagt behandlet politisk våren Det legges dermed også her opp til en omvendt tidsrekkefølge: Tromsø 2018 AS har allerede bestemt plassering av anleggene, og viser til at dette er gjort i overensstemmelse med en plan som ikke er behandlet av kommunens politiske organer på søknadstidspunktet! Denne praksisen betyr en markant og bevisst tilsidesetting av de bredere samfunnsmessige hensyn som nettopp offentlighet, innsyn og lokalt kommunalt demokrati og åpen saksgang skal ivareta. Kommunestyret vil nå være henvist til å ta Tromsø 2018 AS sin arealdisponering til etterretning og vedta en kommuneplan i samsvar med instruks fra Tromsø 2018 AS. Dette kan synes som en svært negativ vurdering, men vi bygger den bygger på en helt åpen påberopelse av kommunal vedtakskompetanse fra Tromsø 2018 AS sin side når de i søknaden fastslår følgende: Alle de arenakonseptene som presenteres i denne søknaden blir nå tatt inn i kommuneplanens arealdel. Dette vurderer vi som uttrykk for en manglende forståelse og respekt for demokratiske prinsipper i planprosesser. Forslaget om å plassere hoppanleggene i friområdet Grønnåsen på toppen av Tromsøya representerer et annet og svært alvorlig utslag av søknadens manglende forankring i planer og kommunens arealpolitiske prinsipper. Søknadens plassering av anlegget her vil ødelegge den gjennomgående lysløypa langs Tromsøyas høydedrag og en viktig del av Tromsøyas grønne lommer. Tidligere søknader om bebyggelse som kan forringe dette området som rekreasjonsområde har gjennom årtier systematisk blitt avslått av kommunale organer på prinsipielt grunnlag. Det påhviler derfor Tromsø 2018 AS og kommunestyret et betydelig politisk og moralsk ansvar når de nå også klart bryter den forutsetningen som lå til grunn for overdragelsen av det aktuelle området. Området ble gitt som gave til Tromsø kommune i 1970, som rekreasjonsområde for byens befolkning 6. Lokaliseringen av hoppanleggene viser de negative konsekvensen av Tromsø 2018 AS sitt systematiske hemmelighold. I 2014-søknaden var hoppanlegget plassert sammen med øvrige skidisipliner i Movika. Først får byens befolkning vite at hoppanleggene skal legges til friområdet Grønnåsen, og at kommunens folkevalgte og planorganene bare må akseptere planene. 6 Se takkebrev fra Tromsø kommune v/daværende ordfører Kåre Nordgård og finansrådmann Leif Aune til giver Frk. Ørdis Johansen datert

14 Hoppfaglig er også plasseringen av hoppanlegget i Grønnåsen underlig. Det vil bli et anlegg som vil være sterkt utsatt for vind fra alle retninger. En K-125-bakke i Grønnåsen krever svært stor oppbygging av kul og overrenn, samt utgraving i bunn. En eventuell framtidig utvidelse av bakkestørrelse vil være så godt som umulig i Grønnåsen. På direkte spørsmål om mulige omlokaliseringer av anlegg i forhold til innsendt søknad av har daglig leder i Tromsø 2018 AS, Erlend Rian, svart at endringer er mulige (møte i Tromsø ). Vi håper Rian har rett, og at Idrettstyret, av hensyn til friluftslivet og det lokaldemokratiet vil bekrefte dette i et eventuelt valg av Tromsø som søkerby. Nasjonal og regional planforankring Det hevdes i søknaden at Tromsø-OL er egnet som katalysator i Regjeringens nordområdestrategi (s.4). Oss bekjent opererer ikke Regjeringen med noen katalysator i sin nordområdestrategi. På listen over de aktuelle tiltak som inngår i Regjeringens dokumenter finnes ikke en evt vinterolympiade i Tromsø. Det ville også vært oppsiktsvekkende om en slik referanse til et Tromsø-OL hadde vært inkludert, siden spørsmålet om arrangørby for OL 2018 ikke kan avgjøres av den norske regjering. Saksforholdet avgjøres som kjent av et ikke folkevalgt, lukket og udemokratisk internasjonalt organ (IOC) i Valget av arrangørland kan vanskelig sees som et vesentlig nasjonalt styrt, strategisk element i Regjeringens pågående nordområdesatsing. Natur, miljø og ressursbruk Prisen for det kompakte konseptet er en forringet by. Rene leker? Søknadens mange positive formuleringer av typen Clean games osv. prøver å skjule det faktum at - det vil bli betydelige og skadelige inngrep i sårbar arktisk natur - inngrepene vil til dels gå direkte ut over muligheten for friluftsliv og utendørsidrett i Tromsøs nærområde - anleggenes dimensjoner vil forringe livskvaliteten for beboere som får dårligere utsikt og lysforhold. - byens framtredelsesform vil bli sterkt forringet gjennom lokalisering av to enorme haller av typen Vikingskipet i Ishavskatedralens umiddelbare nærhet. - redusert framkommelighet, anleggsstøy og et stort behov for å innkvartere utenlandsk arbeidskraft vil skape vansker for den alminnelige Tromsøbeboer over en svært lang anleggsperiode Et eksempel: Anlegget for åpningsseremonien nå tenkt plassert på Tromsøs friidrettsarena Valhall. Dette vurderer vi som særdeles lite gjennomtenkt. For det første er den trafikkmessige tilgjengligheten til dette området svært problematisk. Det 14

15 ligger midt i et boligområde med smale kommunale veger i et relativt bratt terreng. Løsningen med det som må karakteriseres som en engangs-tunnell sprengt fra tunnellanlegget i bysentrum og opp til idrettsarenaen (se søknadens vedlegg). Denne løsningen er fantasifull, men er dessverre et uttrykk for en totalt uforsvarlig omgang med samfunnets midler. En evt tunneltrase vil ha en høydeforskjell på omlag 50 meter. Bygging av tunnelen og store parkeringsarealer for bussene i fjellet bak Valhall vil koste flere hundre millioner kroner, kostnader som ikke er med i søknadens budsjett. I tillegg dreier det seg om å båndlegge i en årrekke den eneste friidrettsarenaen med kunststoffdekte løpebaner som finnes i Tromsø-området. Skal Tromsø 2018 AS unngå å føre til vesentlige forringelser i kvaliteter ved bysamfunnet, må det kompakte konseptet modifiseres. Innplassering av tunge anlegg i rekreasjonsområder og boligområder virker i tillegg konfliktskapende. Beslutningsprosessene på dette området er dessuten under selv minimumsstandard for demokratisk styring og svekker klart innbyggernes individuelle rettigheter og rett til medbestemmelse. Dette kan få betydning for folks rettsoppfatning og verdien av politisk deltakelse: En snever elite tar de facto noen av byens viktigste arealmessige beslutninger, med passiv post hoc kommunal sandpåstrøing som demokratiets eneste oppgave. Urealistisk finansiering Prosjektet opererer med et behov for 9.3 milliarder kr i statstilskudd (søknaden s.7). Allerede her er det opplagt tale om en klar underbudsjettering. Sikkerhetsrelaterte utgifter (politi og forsvar) er ført opp uten noe budsjettanslag. Det er ikke mulig å se om utgifter knyttet til demontering, flytting og ombygginger er tatt med i budsjettet. Denne typen arrangement er notoriske budsjettsprengere. Det vil være politisk umulig å stoppe overforbruk som følge av dårlig planlegging, noe som i sin tur vil kunne svekke aktørenes innsats i økonomistyring. Erfaringer fra Lillehammer 1994, Athen 2006 og nå senest London OL der arrangementet vil sprenge alle budsjett med en firedobling av utgiftene til ca 110 mrd kr NOK i forhold til søknadens totalbudsjett for 2 år siden - viser den store risikoen for det offentlige ved å vedta en i praksis ubegrenset kreditt. Den norske stats pensjonsfond utland må antas å få en betydelig belastning når overskridelsene skal dekkes. Søknaden forut for Lillehammer-OL i 1994 hadde budsjettert med under 2 mrd kr, som langt fra reflekterte reelle utgifter. Disse viste seg å bli over 7 mrd kr. Uavhengige økonomer har anslått at de sannsynlige utgifter til et vinter-ol i 2018 vil bli om lag 25 milliarder NOK, uansett valg av søkerby 7. Tromsø kommune ønsker imidlertid for sin egen del å gardere seg mot overskridelser. I saksframlegget til kommunestyrets behandling av Tromsø 2018, forutsettes det at Tromsø kommune ikke skal belastes økonomisk ved arrangementet 8. Likevel stiller kommunen flere hundre tusen kvm byggegrunn vederlagsfritt til disposisjon for et evt OL, arealer som kommunen kunne hatt svært store alternativinntekter på. Dette betyr også at budsjettet i OL-søknaden blir kunstig lavt og ikke synliggjør de reelle 7 Professor Arne Hervik, Høgskolen i Molde. 8 Se sakspapirer til kommunestyremøtet

16 samfunnsmessige kostnadene. Troms Fylkeskommune stiller også arealer «gratis» til disposisjon. Sammenfattende vurdering Nord-Norge fortjener en helhetlig og framtidsrettet satsing Det er anført i søknaden at en vinterolympiade i Tromsø vil gi hele Nord-Norge et næringsmessig og kulturelt løft. Vi mener å ha påvist at de langsiktige positive effektene er svært usikre, og at de eventuelt vil bli konsentrert til Tromsøs nærområde. De samfunnsmessige økonomiske og miljømessige kostnadene forbundet med et slikt kortsiktig og sikker spektakulært arrangement er for store til å kunne forsvares. Vi vil også påpeke at Nord-Norge allerede i dag i stor utstrekning har den kulturelle og identitetsmessige vitaliteten som et evt vinter-ol er ment å styrke. Det lett å peke på tiltak som formidler Nord-Norges kulturelle og næringsmessige særpreg langt mer treffsikre og kostnadseffektivt enn en vinterolympiade. Vi foreslår at det blir igangsatt et omfattende utviklingsarbeid for å sette hele Nord-Norges situasjon og framtid på den rikspolitiske, nordområdemessige og internasjonale dagsorden istedenfor å fortsette arbeidet med å gi søknaden til Tromsø 2018 AS støtte. Vi finner derfor ikke vesentlige nye momenter i søknaden fra Tromsø OL 2018 AS som skulle tilsi at den forrige Regjeringens hovedkonklusjon for å forkaste søknaden fra Tromsø 2014 AS ikke fortsatt er gyldig: Statlige utgifter i det omfang som kreves for å arrangere et OL i Tromsø vil fortrenge en rekke andre viktige statlige oppgaver i regionen og samfunnet for øvrig. Etter Regjeringens vurdering vil ikke ressursbruken knyttet til et slikt arrangement stå i rimelig forhold til de samfunnsmessige virkningene. Konklusjon Vi mener å ha påvist vesentlige svakheter ved konseptet vinterolympiade i Tromsø Disse svakhetene er særlig knyttet til miljø- og klimapolitikk, uakseptable belastninger på Tromsøs nærområde, dårlig begrunnede effekter for den nordnorske landsdelen, og en uforsvarlig bruk av svært store offentlige midler. Det står ingen samlet befolkning bak søknaden, verken i Tromsø eller i Nord-Norge for øvrig. Med et framtidsretta, bærekraftig perspektiv på Nord-Norges utviklingsmuligheter, og en samlet vurdering av idrettens interesser og samfunnsmessige ansvar, vil vi ikke tilrå at Norge søker om vinter-ol i Tromsø i

MOTMELDING III. Vinter-OL i Tromsø: Et prosjekt uten bærekraft. Til Regjeringen fra Nettverket Nei til OL

MOTMELDING III. Vinter-OL i Tromsø: Et prosjekt uten bærekraft. Til Regjeringen fra Nettverket Nei til OL MOTMELDING III Vinter-OL i Tromsø: Et prosjekt uten bærekraft Til Regjeringen fra Nettverket Nei til OL Foto: Mads Gilbert Vinterdag på Lille Blåmann, Kvaløya, Tromsø kommune, februar 2007: Uberørt natur,

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 54/99 Arkivsaksnr.: 10/1521 Dato: 13.10.2011

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 54/99 Arkivsaksnr.: 10/1521 Dato: 13.10.2011 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 54/99 Arkivsaksnr.: 10/1521 Dato: 13.10.2011 BEHANDLING SØKNAD OM DISPENSASJON REGULERINGSPLAN BÅTHÅJEN Rådmannens innstilling: 1. Formannskapet

Detaljer

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Pland-id:

Detaljer

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 1860 Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 Vedtatt i kommunestyre sak 102/12, den 18.12.2012 Datert 26.11.2012 Plan og teknikk Innhold Innledning...3 Vestvågøy kommunes plansystem - status...3 Befolkningsutvikling...4

Detaljer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for byggesak og private planer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for byggesak og private planer BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for byggesak og private planer Fagnotat Saksnr.: 200917089/11 Saksbeh.: STSY Emnekode: NYBY-5210 Til: Byrådsavdeling for byutvikling, næring og klima Kopi

Detaljer

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planarbeidet... - 3-1.3 Planprogram... - 3-2. DAGENS SITUASJON... - 4-2.1 Beliggenhet... -

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Hvilken mulighet gir et OL i 2018 for Nord-Norge? Finnmarkonferansen 2007i Alta

Hvilken mulighet gir et OL i 2018 for Nord-Norge? Finnmarkonferansen 2007i Alta Erlend Rian, spesialrådgiver Tromsø 2018 AS: Hvilken mulighet gir et OL i 2018 for Nord-Norge? Finnmarkonferansen 2007i Alta Visjonen Sammen skal vi skape en grensesprengende idrettsfest, og gi verden

Detaljer

Vedlegg 12, side 1. Rogaland Fylkeskommune, saksutredning datert. Tema/Formål/ område

Vedlegg 12, side 1. Rogaland Fylkeskommune, saksutredning datert. Tema/Formål/ område Vedlegg 12, side 1 Oversikt over innsigelser og faglige råd og merknader fra Fylkesmannen i Rogaland og Rogaland fylkeskommune Både Fylkesmannen og Fylkeskommunen har mye positivt å si om Rennesøy kommunes

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon - deling av eiendom - GB 38/139 - Lastadveien

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon - deling av eiendom - GB 38/139 - Lastadveien Søgne kommune Arkiv: 38/139 Saksmappe: 2015/1081-1684/2016 Saksbehandler: Mette Erklev Dato: 14.01.2016 Saksframlegg Søknad om dispensasjon - deling av eiendom - GB 38/139 - Lastadveien Utv.saksnr Utvalg

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tryggve Solfjell Arkiv: GNR 11/14 Arkivsaksnr.: 11/315 SØKNAD OM DISPANSASJON FRA AREALPLAN - NY BEHANDLING 11/14

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tryggve Solfjell Arkiv: GNR 11/14 Arkivsaksnr.: 11/315 SØKNAD OM DISPANSASJON FRA AREALPLAN - NY BEHANDLING 11/14 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tryggve Solfjell Arkiv: GNR 11/14 Arkivsaksnr.: 11/315 SØKNAD OM DISPANSASJON FRA AREALPLAN - NY BEHANDLING 11/14 Rådmannens innstilling: Formannskapet avslår klage datert 6.5.2013,

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Arealplanlegging og miljø nasjonale føringer. Ekspedisjonssjef Tom Hoel. Kommuneplankonferansen i Hordaland 2006

Arealplanlegging og miljø nasjonale føringer. Ekspedisjonssjef Tom Hoel. Kommuneplankonferansen i Hordaland 2006 Arealplanlegging og miljø nasjonale føringer Ekspedisjonssjef Tom Hoel Arealpolitiske prioriteringer Arealpolitikken som del av miljøvernpolitikken St. meld nr 21 (2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk

Detaljer

ENDRING AV DEL AV RETNINGSLINJENE FOR HYTTER I KOMMUNEPLANENS AREALDEL KOMMUNE

ENDRING AV DEL AV RETNINGSLINJENE FOR HYTTER I KOMMUNEPLANENS AREALDEL KOMMUNE ENDRING AV DEL AV RETNINGSLINJENE FOR HYTTER I KOMMUNEPLANENS AREALDEL KOMMUNE Gran kommune foreslår endring av kommuneplanens arealdel sine retningslinjer for eksisterende fritidsboligeiendommer i LNF

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

Fjellandsbyer i Norge

Fjellandsbyer i Norge Fjellandsbyer i Norge Blir fjellet grønnere med byer? Ståle Undheim styremedlem i Forum For Fysisk Planlegging Fjellet er ressurs for mange Reiseliv og turisme: - den tredje største næringa i verden, etter

Detaljer

Uttalelse til kommuneplan for Vennesla 2011 2023

Uttalelse til kommuneplan for Vennesla 2011 2023 Vennesla kommune Postboks 25 4701 Vennesla Uttalelse til kommuneplan for Vennesla 2011 2023 Norges Naturvernforbund ble dannet i 1916. Det er en landsomfattende miljøorganisasjon med ca 19700 medlemmer.

Detaljer

VEFSN KOMMUNE KJØP SKJERVENGAN LEIR. Rådmannens forslag til vedtak: Alternativ 1

VEFSN KOMMUNE KJØP SKJERVENGAN LEIR. Rådmannens forslag til vedtak: Alternativ 1 VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Trond Kaggerud Tlf: 75 10 10 27 Arkiv: 611 Arkivsaksnr.: 12/1192-1 KJØP SKJERVENGAN LEIR Rådmannens forslag til vedtak: Alternativ 1 1. Vefsn kommune benytter seg av sin forkjøpsrett

Detaljer

DET KOGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT í- è

DET KOGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT í- è l DET KOGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT í- è Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 200703860 09/709 1 L MAR2011, Nord-Norsk Vindkraft AS - Sleneset vindkraftverk i Lurøy kommune - klage Innledning Norges

Detaljer

GBNR. 21/304 - BEHANDLING AV KLAGE PÅ TILLATELSE

GBNR. 21/304 - BEHANDLING AV KLAGE PÅ TILLATELSE GBNR. 21/304 - BEHANDLING AV KLAGE PÅ TILLATELSE Sakstittel: Gbnr 21/304 - Flytebrygge Tiltakshaver: Leif Inge Christensen Befaring: Nei Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknikk og miljø

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 03.11.2011

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 03.11.2011 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: V10 2010/426-33 26.10.2011 Harald Nøding Østvik Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 03.11.2011 Utsendte vedlegg Ikke

Detaljer

Åfjord kommune Servicetorget

Åfjord kommune Servicetorget Åfjord kommune Servicetorget Sør - Trøndelag Fylkeskommune Postboks 2350 Sluppen 7004 TRONDHEIM Deres ref. Vår ref. Dato 201515340-1 3580/2016 // 8SBA 02.02.2016 Åfjord kommune - Høringssvar til Trøndelagsutredningen

Detaljer

Porsanger kommune. Planutvalget. Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Ordførers kontor, Rådhuset Dato: 20.03.2014 Tid: 09:00

Porsanger kommune. Planutvalget. Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Ordførers kontor, Rådhuset Dato: 20.03.2014 Tid: 09:00 Porsanger kommune Møteinnkalling Planutvalget Utvalg: Møtested: Ordførers kontor, Rådhuset Dato: 20.03.2014 Tid: 09:00 Forfall meldes til offentlig servicekontor på telefon 78 46 00 00, eller pr e-post:

Detaljer

Sak nr. 8 a. Innkomne forslag. Oslo Idrettskrets 37. ordinære ting på Quality Hotell 33. kretsting i Oslo. Lørdag 2. juni 2012

Sak nr. 8 a. Innkomne forslag. Oslo Idrettskrets 37. ordinære ting på Quality Hotell 33. kretsting i Oslo. Lørdag 2. juni 2012 Sak nr. 8 a Innkomne forslag Oslo Idrettskrets 37. ordinære ting på Quality Hotell 33 2012 kretsting i Oslo Lørdag 2. juni 2012 Sak nr. 8 a) Innkomne forslag Det har kommet inn ni forslag fra to forslagsstillere.

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN Delutredning FRILUFTSLIV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER Byutviklingssjefen/ Datert november 2010 KONSEKVENSUTREDNING FRILUFTSLIV VURDERING AV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER NOV2010.

Detaljer

Klage på avslag - tilbygg til hytte, Godøy, Saltstraumen

Klage på avslag - tilbygg til hytte, Godøy, Saltstraumen Byggesakskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2009 62103/2009 2009/4870 76/38 Saksnummer Utvalg Møtedato 09/152 Planutvalget 24.11.2009 Klage på avslag - tilbygg til hytte, Godøy,

Detaljer

Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten

Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Ivar Lillenes Nes 7632 Åsenfjord Deres ref: Vår ref: TSI 2008/8470 Dato: 29.01.2009 Sakstype: Delegert byggesak Eiendom: 245/2// Saksnr:

Detaljer

Deres ref.: Vårdato: 28.04.2011

Deres ref.: Vårdato: 28.04.2011 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Saksbehandler: Trine Wold Johnsen Tlf. direkte: 74 16 80 38 E-post: tjo@fmnt.no Deres ref.: Vårdato: 28.04.2011 Vår ref.: 2011/1566 Arkivnr: 423.1 Lilli Kristine Gjulem og

Detaljer

Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no

Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no S i d e 1 Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no 14 januar 2014 Alta kommune v/rådmann Bjørn-Atle Hansen Søknad om tilskudd fra Alta kommune Denne søknaden omhandler vårt

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 78496300 eller e-post: seko@gamvik.kommune.no Varamedlemmer innkalles særskilt ved forfall.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 78496300 eller e-post: seko@gamvik.kommune.no Varamedlemmer innkalles særskilt ved forfall. Gamvik kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Samfunnshuset, Restauranten Møtedato: 13.03.2013 Tid: 11:00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf. 78496300 eller e-post: seko@gamvik.kommune.no

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Innsigelse til kommunedelplan for kystsonen i Spind - Farsund kommune

Innsigelse til kommunedelplan for kystsonen i Spind - Farsund kommune Statsråden Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Deres ref Vår ref Dato 2008/4257 15/4200-11 20.05.2016 Innsigelse til kommunedelplan for kystsonen i Spind - Farsund kommune

Detaljer

FYLKESPLAN FOR VINDKRAFT

FYLKESPLAN FOR VINDKRAFT FYLKESPLAN FOR VINDKRAFT Tidlig høsten 2011: Østfold Fylkeskommune starter arbeidet med planprogram for vindkraft i fylket. April 2012: Fylkesplanen for vindkraft slippes ut for høring. Vestfjella er ikke

Detaljer

Vedtak i klagesak som gjelder dispensasjon til fradeling på gbnr. 28/1 i Fauskanger, Askøy kommune

Vedtak i klagesak som gjelder dispensasjon til fradeling på gbnr. 28/1 i Fauskanger, Askøy kommune Saksbehandler: Jorunn Fosse Fidjestøl Vår dato Vår referanse Telefon: 57643156 31.08.2015 2015/1489-423.1 E-post: fmsfjfi@fylkesmannen.no Deres dato Deres referanse Mottakere etter liste Vedtak i klagesak

Detaljer

Klage over vedtatt reguleringsplan for Bunnpristomta, 3/116 i Levanger kommune - kommunens vedtak stadfestes

Klage over vedtatt reguleringsplan for Bunnpristomta, 3/116 i Levanger kommune - kommunens vedtak stadfestes Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Saksbehandler: Wenche Sjaastad Johnsson Tlf. direkte: 74 16 80 51 E-post: wjo@fmnt.no Deres ref.: Vår dato: 17.03.2010 Vår ref.: 2010/1413 Arkivnr: 421.4 Beboere i Tors veg

Detaljer

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE Kommunale, regionale planmyndigheter, naboer og berørte, lag og organisasjoner, Lillehammer: 28.2.2013 Vår saksbehandler: Erik Sollien Vår ref. p.12085 Deres ref.: VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN

Detaljer

Implementering av SPR I kystsoneplan. Kystsonettverkets samling 09.12.2013 Torstein Kiil Vestfold fylkeskommune

Implementering av SPR I kystsoneplan. Kystsonettverkets samling 09.12.2013 Torstein Kiil Vestfold fylkeskommune Implementering av SPR I kystsoneplan Kystsonettverkets samling 09.12.2013 Torstein Kiil Vestfold fylkeskommune Veileder om fastsetting av byggegrense i 100-metersbeltet i Vestfold Veilederen inngår i revisjon

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1534 /13093/15-PLNID 0000. Telefon: 77 79 04 55

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1534 /13093/15-PLNID 0000. Telefon: 77 79 04 55 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1534 /13093/15-PLNID 0000 Hareide Per Roy Fossum Gaby Kern Else Minde Karlstrøm m/flere 13.03.2015 Telefon: 77 79 04 55 Saken skal behandles i

Detaljer

Dovrefjell nasjonalparkstyre Møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre 05.03.2013. Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr.

Dovrefjell nasjonalparkstyre Møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre 05.03.2013. Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr. Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr.: 2013/1285 Tilråding Nesset kommune Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - Søknad om dispensasjon fra vernebestemmelsene i Eikesdalsvatnet landskaps-vernområde

Detaljer

Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering for Gretnes/Sundløkka

Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering for Gretnes/Sundløkka Fredrikstad kommune Postboks 1405 1602 FREDRIKSTAD Miljøvernavdelingen Deres ref.: 12/8226 Vår ref.: 2010/594 421.4 CHJ Vår dato: 27.08.2015 Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for oppføring av gangvei på GB 11/9 - Langenesveien 502

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for oppføring av gangvei på GB 11/9 - Langenesveien 502 Søgne kommune Arkiv: 11/9 Saksmappe: 2015/987-34938/2015 Saksbehandler: Anne Marit Tønnesland Dato: 18.09.2015 Saksframlegg Søknad om dispensasjon for oppføring av gangvei på GB 11/9 - Langenesveien 502

Detaljer

NY BRUK AV GAMLE BYGG PLAN- OG BYGNINGSLOV. Fagdirektør Svein Kornerud Fylkesmannen i Hordaland

NY BRUK AV GAMLE BYGG PLAN- OG BYGNINGSLOV. Fagdirektør Svein Kornerud Fylkesmannen i Hordaland NY BRUK AV GAMLE BYGG PLAN- OG BYGNINGSLOV Fagdirektør Svein Kornerud Fylkesmannen i Hordaland 1 Landbruksbygg og kulturlandskap: Nye landbruksbygg og kulturlandskap - Bedre landskapstilpassing - Bedre

Detaljer

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017. PROSJEKTPLAN Prosjekt Ung medvirkning og innflytelse Hensikt Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Detaljer

Bærekraftig reiseliv, bærekraftig hyttepolitikk eller berre kraftig hyttebygging?

Bærekraftig reiseliv, bærekraftig hyttepolitikk eller berre kraftig hyttebygging? Bærekraftig reiseliv, bærekraftig hyttepolitikk eller berre kraftig hyttebygging? Presentasjon på Kommuneplankonferansen 2012 Kommuneplanlegging som ekstremsport Kommuneplanlegging som ekstremsport Voss

Detaljer

FLÅ KOMMUNE KOMMUNEPLAN 1999-2010 AREALDEL AV KOMMUNEPLAN FOR FLÅ. Bestemmelser og retningslinjer

FLÅ KOMMUNE KOMMUNEPLAN 1999-2010 AREALDEL AV KOMMUNEPLAN FOR FLÅ. Bestemmelser og retningslinjer FLÅ KOMMUNE KOMMUNEPLAN 1999-2010 AREALDEL AV KOMMUNEPLAN FOR FLÅ Bestemmelser og retningslinjer Feb. 99 (revidert i hht. kommunestyrets vedtak i sak 0048/99) Planutvalget/teknisk styre, februar -99 Bestemmelser

Detaljer

MILJØVERNDEPARTEMENTETS HYTTEVEILEDER - ERFARINGER FRA HEDMARK

MILJØVERNDEPARTEMENTETS HYTTEVEILEDER - ERFARINGER FRA HEDMARK MILJØVERNDEPARTEMENTETS HYTTEVEILEDER - ERFARINGER FRA HEDMARK Wilhelm Murray Seniorrådgiver, Hedmark fylkeskommune NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING FAGSEMINAR 13 OG 14 NOVEMBER 2006 En enkelt hytte i fjellheimen

Detaljer

Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015

Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015 Fræna kommune Arkiv: X31 Arkivsaksnr: 2015/2722-2 Sakshandsamar: Geir Tore Vestad Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015 Møre og Romsdal Politidistrikt - høring

Detaljer

GNR.78/77 - KAPELLVEIEN 45 - GRAVFELT

GNR.78/77 - KAPELLVEIEN 45 - GRAVFELT GNR.78/77 - KAPELLVEIEN 45 - GRAVFELT Arkivsaksnr.: 12/4531 Arkiv: BYG 78/77 Saksnr.: Utvalg Møtedato 58/13 Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning 22.04.2013 Forslag til vedtak: Hovedkomiteen for

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FORSLAG TIL PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV 2013-2016 MANDAL KOMMUNE Dato: 15. november 2012 PLANPROGRAM - I FORBINDELSE MED HOVEDRULLERING AV KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 RENNESØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 DETALJREGULERING FOR DEL AV LAUGHAMMAREN, ASKJE PLANID: 2012 003 INNSTILLING TIL 2. GANGS BEHANDLING

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 078/012 Arkivsaksnr.: 12/225-6 Klageadgang: Ja

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 078/012 Arkivsaksnr.: 12/225-6 Klageadgang: Ja LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 078/012 Arkivsaksnr.: 12/225-6 Klageadgang: Ja GBNR 078/012 - BOLIG - DISPENSASJONSSØKNAD Rådmannens innstilling: ::: &&&

Detaljer

Til Miljødirektoratet v/roar Gammelsæther Kongsberg 18.9-2012

Til Miljødirektoratet v/roar Gammelsæther Kongsberg 18.9-2012 Til Miljødirektoratet v/roar Gammelsæther Kongsberg 18.9-2012 Uttalelse fra Naturvernforbundet i Kongsberg vedr søknad fra Forsvarsbygg om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Heistadmoen

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Rolf Inge Martnes Arkiv: GBNR 101/023 Arkivsaksnr.: 12/1033-4 Klageadgang: Ja

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Rolf Inge Martnes Arkiv: GBNR 101/023 Arkivsaksnr.: 12/1033-4 Klageadgang: Ja LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Rolf Inge Martnes Arkiv: GBNR 101/023 Arkivsaksnr.: 12/1033-4 Klageadgang: Ja GBNR 101/023 - SØKNAD OM UTSKILLELSE AV TOMT TIL BÅTHUS/NAUST Rådmannens innstilling:

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 092/080 Arkivsaksnr.: 14/59-5 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 092/080 Arkivsaksnr.: 14/59-5 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 092/080 Arkivsaksnr.: 14/59-5 Klageadgang: Nei GBNR 092/080 - MIDLERTIDIG BRUKSENDRING - CAMPINGPLASS Administrasjonssjefens

Detaljer

på. Landskapet inneholder ofte naturmangfold og Hvorfor bryr vi oss om strandsonen?

på. Landskapet inneholder ofte naturmangfold og Hvorfor bryr vi oss om strandsonen? 1 Hvorfor bryr vi oss om strandsonen? En god grunn til å ta vare på strandsonen er at det er fin natur og vakkert landskap ved sjøen. Områdene her er ofte attraktive og har kvaliteter som er viktige å

Detaljer

Skånland kommune. Hvorfor en ETS kommune er riktig for å møte framtiden.

Skånland kommune. Hvorfor en ETS kommune er riktig for å møte framtiden. Skånland kommune Hvorfor en ETS kommune er riktig for å møte framtiden. Kommunereformen i Skånland Skånland som storebror eller storesøster Intensjonsavtalen Befolkning ETS Befolkningsmessig tyngdepunkt

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 08/848 REGULERINGSPLAN FOR STEINBRUDD/MASSETAK PÅ GNR. 89 BNR. 2 Saksbehandler: Roar Santi Grindvold Arkiv: L12 Saksnr.: Utvalg Møtedato 196/08 Formannskapet

Detaljer

Høringsuttalelse Togtrase Sørli - Brumunddal. Utredelse av flere traseer gjennom Ringsaker

Høringsuttalelse Togtrase Sørli - Brumunddal. Utredelse av flere traseer gjennom Ringsaker Høringsuttalelse Togtrase Sørli - Brumunddal Utredelse av flere traseer gjennom Ringsaker 1 Hvorfor denne høringsuttalelsen? Ringsaker Pensjonistparti vil understreke viktigheten av at det utredes flere

Detaljer

Strandsone Vegårshei. Rullering av kommuneplan for Vegårshei kommune

Strandsone Vegårshei. Rullering av kommuneplan for Vegårshei kommune Strandsone Vegårshei Rullering av kommuneplan for Vegårshei kommune Kommuneplanen Er fra 2006 Trenger oppdatering Overordnet Langsiktig Viktig Strategisk Førende Hvorfor strandsone-emne aktuell? Selv om

Detaljer

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa. Solakonferansen 2012 Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse: Sjøgata 45-47 8006

Detaljer

Utvalg: Møtested: Hammerfest rådhus, Kommunestyresalen Dato: 28.09.2012 Tid: 10:15 13:25 Møteprotokoll

Utvalg: Møtested: Hammerfest rådhus, Kommunestyresalen Dato: 28.09.2012 Tid: 10:15 13:25 Møteprotokoll Formannskapet Utvalg: Møtested: Hammerfest rådhus, Kommunestyresalen Dato: 28.09.2012 Tid: 10:15 13:25 Møteprotokoll Faste medlemmer som møtte: Navn Alf E. Jakobsen Ordfører AP Marianne Sivertsen Næss

Detaljer

ARBEID MED INTENSJONSAVTALE

ARBEID MED INTENSJONSAVTALE ARBEID MED INTENSJONSAVTALE Det tas sikte på å lage en så kortfattet og lettlest intensjonsavtale som mulig (5-10 sider). Dokumentet må samtidig være så vidt konkret at innbyggere og politikere får et

Detaljer

Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen og Villbekkvegen, samt justering av plangrense

Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen og Villbekkvegen, samt justering av plangrense Trysil kommune Saksframlegg Dato: 25.02.2016 Referanse: 4406/2016 Arkiv: 141 Vår saksbehandler: Christer Danmo Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen

Detaljer

Kommunestyret. Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 05.10.2006 FS-06/0048 Kommunestyret 19.10.2006 KS-06/0056

Kommunestyret. Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 05.10.2006 FS-06/0048 Kommunestyret 19.10.2006 KS-06/0056 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 04/00007-055 Løpenr.: 005996/06 Arkivnr.: 142 Saksbeh.: Rita Kirsebom Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 05.10.2006 FS-06/0048 Kommunestyret

Detaljer

Oppegård kommune - innsigelse til områderegulering for Bålerud-, Rødsten- Bekkenstenområdet

Oppegård kommune - innsigelse til områderegulering for Bålerud-, Rødsten- Bekkenstenområdet Statsråden Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 2010/13778 14/4600-24 30.06.2015 Oppegård kommune - innsigelse til områderegulering for Bålerud-, Rødsten-

Detaljer

NMCUs demokratimodell - presentasjon av rapporten fra arbeidsgruppa. Årsmøtet tar konklusjonene i rapporten fra arbeidsgruppa til etterretning

NMCUs demokratimodell - presentasjon av rapporten fra arbeidsgruppa. Årsmøtet tar konklusjonene i rapporten fra arbeidsgruppa til etterretning NMCUs årsmøte 2009 Vedtektene 4, Innmeldte saker Sak 1: Forslagstiller: Forslag: Begrunnelse: Sentralstyrets kommentar: NMCUs demokratimodell - presentasjon av rapporten fra arbeidsgruppa Sentralstyret

Detaljer

Fremtidens friluftsliv. Hvorfor prosjekt om fremtidens friluftsliv? Teknologirådet - scenarier for friluftslivet i 2020

Fremtidens friluftsliv. Hvorfor prosjekt om fremtidens friluftsliv? Teknologirådet - scenarier for friluftslivet i 2020 9. Sesjon 4: Friluftsliv - trender og utfordringer 9.1. Framtidsscenarier for friluftslivet Jon Fixdal, Teknologirådet Fremtidens friluftsliv Teknologirådet - scenarier for friluftslivet i 2020 Landskonferansen

Detaljer

Offentlig ettersyn. Kommuneplanens arealdel Malvik kommune 2010-2021.

Offentlig ettersyn. Kommuneplanens arealdel Malvik kommune 2010-2021. Sør Trøndelag fylkeskommune Enhet for regional utvikling www.stfk.no Vår saksbehandler: Vegard Hagerup Malvik kommune TIf. 73 86 6446 E-post: vegard.hagerup@stfk.no Postmottak: postmottak@sttk.no Postboks

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Nono Dimby Arkiv: K22 09/825-27 Dato: 15.09.2011

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Nono Dimby Arkiv: K22 09/825-27 Dato: 15.09.2011 RENNESØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksb: Nono Dimby Arkiv: K22 09/825-27 Dato: 15.09.2011 KOMMUNEDELPLAN KLIMA OG ENERGI - RENNESØY KOMMUNE Vedlegg: Forslag til kommunedelplan klima og energi 2011-2015 for

Detaljer

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv I hvilke grad har politisk ledelse og embetsverk sett mot Brussel? Elin Lerum Boasson, seniorforsker, CICERO Presentasjon

Detaljer

Mineralstrategi for Finnmark

Mineralstrategi for Finnmark Høringsuttalelse fra Finnmark SV Mineralstrategi for Finnmark 2015 2019 1. Innledning/Generelle kommentarer 1.1. Innledning Finnmark SV har vinteren 2015 hatt Høringsutkast til Mineralstrategi for Finnmark

Detaljer

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

Littebittegrann om Bærum

Littebittegrann om Bærum Landskonferanse - Vellenes fellesorganisasjon 10. mars 2012 Muligheter og begrensninger i den nye plan og bygningsloven Kjell Seberg reguleringssjef i Bærum kommune Skal si litt om: Utviklingen i Bærum

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

LOVFORSLAG OM KOMMUNALE SNØSCOOTERLØYPER UHOLDBAR PÅSTAND OM GRUNNLOVSSTRID

LOVFORSLAG OM KOMMUNALE SNØSCOOTERLØYPER UHOLDBAR PÅSTAND OM GRUNNLOVSSTRID Oslo, 20. februar 2015 LOVFORSLAG OM KOMMUNALE SNØSCOOTERLØYPER UHOLDBAR PÅSTAND OM GRUNNLOVSSTRID 1 SAMMENDRAG Den 11. februar 2015 var det høring i energi- og miljøkomiteen om endringer i lov 10. juni

Detaljer

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Fagansvarlig Knut M. Nergård Kystsoneplanlegging Konsekvensutredninger Litt generelt om føringer for

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab

Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab Vår dato 21.01.2013 2012/6417/INLA/420.0 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres ref. Rådgivar Ingrid Heggdal Larsen, 71 25 84 78 Vår ref. Fræna kommune 6440

Detaljer

Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid

Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid Prosjektleder Ellen Korvald Nore og Uvdal 12. mai 2009: Utgangspunkt for prosjektet Planprogrammets rammer Lokale prosesser Oppdrag fra

Detaljer

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Ordføreren Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Leverandørseminar, Finnsnes Hotel; 30.november 2011 Næringsstruktur i Lenvik 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % Lenvik Troms Hele landet

Detaljer

Saksbehandler: Leder Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen RULLERING AV LANDBRUKSPLANEN FOR HADELAND 2012-2015

Saksbehandler: Leder Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen RULLERING AV LANDBRUKSPLANEN FOR HADELAND 2012-2015 Arkivsaksnr.: 12/58-1 Arkivnr.: MPROT Saksbehandler: Leder Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen RULLERING AV LANDBRUKSPLANEN FOR HADELAND 2012-2015 Rådmannens innstilling: ::: Sett inn

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Ole Bernt Skarstein Dato 19.10.12 Ofoten Foto: Bjørn Erik Olsen Kort om prosessen Oppstart des. 2011 Oppstartsseminar februar 2012 Reg. planseminar marsmai 2012 Høring 24.10-12.12.12

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Øien Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 12/712

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Øien Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 12/712 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth Øien Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 12/712 SØKNAD FRA KUNSTFORENINGA I ETS OM ENDRING AV LOKALE FOR LEIEAVTALEN M/ KOMMUNEN FRA BREISTRAND SKOLE TIL DAHLEGÅRDEN Rådmannens

Detaljer

Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - fradeling av boligtomt - gbnr 136/1, 7288 Soknedal - søker Arve Vingelen

Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - fradeling av boligtomt - gbnr 136/1, 7288 Soknedal - søker Arve Vingelen Saksframlegg Arkivnr. 142 Saksnr. 2014/3714-6 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Saksbehandler: Ola Hage Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - fradeling av boligtomt

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Klagen fra Britt og Oddvar Nilsen, datert 26.11.2012, tas ikke til følge.

SAKSFREMLEGG. Klagen fra Britt og Oddvar Nilsen, datert 26.11.2012, tas ikke til følge. SAKSFREMLEGG Saksnr.: 11/587-23 Arkiv: GNR/B 14/07 Sakbeh.: Christel Thomassen Sakstittel: KLAGE PÅ AVSLAG SØKNAD OM GODKJENNING AV FRITIDSBOLIG UNDER GNR. 14/7 I KÅFJORDVEIEN 692 Planlagt behandling:

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET...3 LOVVERK...3 PLANPROGRAM...3 FØRINGER FOR PLANARBEIDET...3 NASJONALE OG REGIONALE RAMMER

Detaljer

Kommunale planstrategier hva og hvordan?

Kommunale planstrategier hva og hvordan? Kommunale planstrategier hva og hvordan? Henrik Dahlstrøm Rådgiver Seksjon for arealpolitikk og planforvaltning Miljøverndepartementet Bårdshaug 4.1.2012 Kommuneplanlegging som samfunnsplanlegging Mange

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2011007 10/411-35 Dato: 20.04.2012

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2011007 10/411-35 Dato: 20.04.2012 RENNESØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2011007 10/411-35 Dato: 20.04.2012 DETALJREGULERING FOR HYTTEPARKERING VED ØVRE HEDLEVIKVEIEN PLID 2011007, INNSTILLING TIL 2. GANGS

Detaljer

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET Sunndal kommune INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 3. utkast 16.02.2016 LIV HUSBY UTARBEID AV FORHANDLINGSUTVALGENE I SUNNDAL OG NESSET KOMMUNER 1 INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 1. Bakgrunn Stortinget har

Detaljer

Muligheter for reiselivsutvikling i og rundt verneområder. Foredrag, Røyrvik, april 2008 Øystein Aas

Muligheter for reiselivsutvikling i og rundt verneområder. Foredrag, Røyrvik, april 2008 Øystein Aas Muligheter for reiselivsutvikling i og rundt verneområder Foredrag, Røyrvik, april 2008 Øystein Aas Paradokset næringsvirksomhet og verneområder Verneområder opprettes for å verne arealene mot menneskelig

Detaljer

LINDESNES KOMMUNE Teknisk etat. Detaljreguleringsplan for del av Høyland hyttefelt, gnr/bnr 158/2, 3, 4-2.gangsbehandling

LINDESNES KOMMUNE Teknisk etat. Detaljreguleringsplan for del av Høyland hyttefelt, gnr/bnr 158/2, 3, 4-2.gangsbehandling LINDESNES KOMMUNE Teknisk etat SAKSMAPPE: 2015/144 ARKIVKODE: LØPENR.: SAKSBEHANDLER: Sign. 1346/2016 Cathrine Bordvik UTVALG: DATO: SAKSNR: Teknisk utvalg 08.03.2016 22/16 Kommunestyret 17.03.2016 15/16

Detaljer

Bø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram

Bø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram Bø kommune Sauherad kommune Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram 1.0 Innledning... 3 2.0 Hensikt med planprogrammet... 4 3.0 Rammer og føringer... 5 3.1 Statlige føringer...

Detaljer

004/15 Kommuneplanutvalet 15.10.2015. 069/15 Kommunestyret 15.10.2015

004/15 Kommuneplanutvalet 15.10.2015. 069/15 Kommunestyret 15.10.2015 Hå kommune Saksnummer Utval Vedtaksdato 004/15 Kommuneplanutvalet 15.10.2015 069/15 Kommunestyret 15.10.2015 Saksbehandlar: Kenneth Hagen Sak - journalpost: 15/1030-15/24050 Kommuneplan 2014-2028: Tilleggsbestemmelser

Detaljer

Novapoint, 27. mai 2008 SAS Royal Hotel, Tromsø Roger Ingebrigtsen, strategi og kommunikasjonssjef. www.tromso2018.no e-post: info@tromso2018.

Novapoint, 27. mai 2008 SAS Royal Hotel, Tromsø Roger Ingebrigtsen, strategi og kommunikasjonssjef. www.tromso2018.no e-post: info@tromso2018. Novapoint, 27. mai 2008 SAS Royal Hotel, Tromsø Roger Ingebrigtsen, strategi og kommunikasjonssjef Norges omdømme i verden Norge med storpolitiske interesser i nord Norges reiseliv skriker etter å bli

Detaljer

Innspill til kommuneplan 2015-2027

Innspill til kommuneplan 2015-2027 Ås, 10.05.2014 Til Ås kommune v/plan- og utviklingsavdelingen post@as.kommune.no Innspill til kommuneplan 2015-2027 Vi viser til utkast til planprogram av 25.03.2014 for kommuneplan 2015-2027 for Ås kommune,

Detaljer

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. 1 Med forvaltningsreformen har fylkeskommunene fått en sentral rolle i havbruksforvaltningen. Dere har nå fått

Detaljer

Plan- og byggesaksbehandling og kommuneplanens arealdel 2010-2022

Plan- og byggesaksbehandling og kommuneplanens arealdel 2010-2022 Plan- og byggesaksbehandling og kommuneplanens arealdel 2010-2022 Disposisjon Plan- og bygningsloven Planer Kommuneplan Reguleringsplan Planprosess Byggesaksbehandling Kommuneplanens arealdel 2010-2022

Detaljer

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Disposisjon 1) KU av arealdelen - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU

Detaljer