Vinter-OL i Tromsø et prosjekt uten bærekraft.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vinter-OL i Tromsø et prosjekt uten bærekraft."

Transkript

1 MOTMELDING II Vinter-OL i Tromsø et prosjekt uten bærekraft. Fra nettverket Nei til OL 2018 til Idrettsstyret Vinterdag på Lille Blåmann, Kvaløya, Tromsø kommune, februar 2007: Uberørt natur, stillhet, dyreliv, rein luft og spektakulære opplevelser. Gratis.

2 Motmelding II er andre versjon av Nei til OL -nettverket sin vurdering av Tromsø 2018 AS framlagte søknad til Idrettstyret. Våre kommentarer tar i all hovedsak utgangspunkt i den framlagte søknaden fra Tromsø 2018 AS og denne søknadens sju hovedpunkter. Vurderingene av det finansielle grunnlaget vil i prinsippet gjelde for alle de tre norske kandidatbyene. Motmelding II er utarbeidet av Nei til OL 2018, ved Ulf Hansen, Åshild Fause, Jens Ingvald Olsen, Vivi Norvik, Mads Gilbert, Grethe Hoel og Nils Aarsæther Tromsø 23. mars 2007 Nei til OL 2018 er et bredt sammensatt nettverk, stifta januar 2007 av ni initiativtakere fra Tromsø. Nettverket er en fortsettelse av det nettverket som utarbeidet en tilsvarende motmelding til søknaden om et OL i Tromsø i 2014 som ble sendt Idrettsstyret og Regjeringen. De fleste har bakgrunn i idretts- og friluftsliv i landsdelen. Initiativgruppa er bredt politisk og yrkesmessig sammensatt. Netteverket er politisk uavhengig og mottar ingen form for økonomisk støtte. Søknader om beskjedne beløp til drift av arbeidet (kr ,-) ble avslått av Tromsø kommune og Troms fylkeskommune. Nettverkets talsperson er Ulf E. Hansen (mobil: ). 2

3 Innholdsfortegnelse MOTIVASJON FOR Å SØKE...5 ENSIDIG FOKUS PÅ NÆRINGSUTVIKLING OG REGIONAL OG ETNISK SELVHEVDELSE?...5 IDRETTSLIG BEGRUNNELSE...5 PROSJEKTETS ØKONOMISKE, SOSIALE OG MILJØMESSIGE BÆREKRAFT...7 Manglende miljømessig bærekraft...7 Manglende bærekraftig arealforvaltning...8 En ikke bærekraftig miljøpolitikk...9 OL 2018 i Tromsø: Økt utslipp av klimagasser...10 Arbeidsplasser: Urealistiske anslag...11 Sosial bærekraft eller økende prispress?...11 RELASJONEN TIL KOMMUNAL OG REGIONAL PLANLEGGING...12 Kommunal forankring?...12 Nasjonal og regional planforankring...14 NATUR, MILJØ OG RESSURSBRUK...14 Rene leker?...14 UREALISTISK FINANSIERING...15 SAMMENFATTENDE VURDERING...16 KONKLUSJON

4 VÅR VURDERING AV SØKNADEN TIL IDRETTSSTYRET FRA TROMSØ 2018 AS Vi ønsker med denne motmeldingen å legge fram våre alternative vurderinger av søknaden fra Tromsø 2018 AS om at det skal arrangeres et vinter-ol med etterfølgende Paralympics i Tromsø i Den formelle søknaden til Idrettsstyret ligger til grunn for vår motstand 1. Våre vurderinger bygger på den informasjon vi har fått tilgang til gjennom søknaden og på rapporter, vurderingsmateriale og Stortingsmeldingen fra forrige søknadsrunde i Denne runden resulterte som kjent med at søknaden fra Tromsø 2014 AS ble forkastet. Innledningsvis vil vi bemerke at vi fortsatt ser på planene om en kompakt vinterolympiade i Tromsø som et interessant innspill. Prosjektet har både utløst begeistring, men også skepsis og motstand. At det har ført til debatt i ulike fora i Tromsø-miljøet, er noe som i seg selv må vurderes som positivt. Selv om vi er imot at dette prosjektet realiseres, har vi ikke grunn til å anta at arrangementet ikke skulle la seg gjennomføre, gitt den kompetansen som finnes i Tromsø og i Norge. Verdien av ethvert prosjekt må imidlertid vurderes ut fra prosjektets idrettslige og samfunnsmessige effekter og potensiell nytteverdi. Vurderingene må være realistiske og faglig basert, og nytten må ses i forhold til totalkostnadene for prosjektet. Planene om Tromsø-OL 2018 representerer en svært stor offentlig ressursinnsats. Realistisk sett vil det dreie seg om minimum 15 milliarder NOK kanskje opp mot 25 milliarder NOK. Dette er midler som vil måtte hentes fra øvrige offentlige budsjetter og fond. Det er en misforståelse å hevde at dette skulle være friske penger som bare kan anvendes til OL-formål. Det dreier seg om midler som helt klart vil kunne ha en alternativ, samfunnsmessig anvendelse. Vi forventer derfor at det stilles strenge krav til nøktern og dokumentert vurderingene av den samfunnsmessige nytten av et så omfattende arrangement. Vi registrerer at den første, tilbakelagte etappen i søknadsprosessen til Tromsø 2018 AS og Tromsø kommunes saksbehandling har avslørt betydelige mangler og store avvik fra en åpen og demokratisk saksgang, folkevalgt kontroll og god forvaltningsskikk. Dette har utløst en betydelig debatt om åpenhet versus lukkede rom, habilitet og forvaltningen av kommunale økonomiske midler og eiendomsverdier. Vi ser med stor bekymring på den type prosess Tromsø 2018 AS har valgt, og finner det urovekkende at søknadens faktiske innhold ikke ble presentert for offentligheten og befolkningen i Tromsø og Nord-Norge før den de facto var sendt Idrettsstyret. Spredte, planmessige lekkasjer til utvalgte medier spesielt kampanjeavisa Nordlys bidro ikke til å svekke inntrykket av en organisasjon som ønsker å unndra seg innsyn, åpen debatt og fair play i alle faser av saksgangen. Vi frykter at en tilsvarende udemokratisk strategi vil svekke folkevalgt kontroll og den nordnorske befolkningens innflytelse dersom dette gigantprosjektet blir valgt av Idrettsstyret og Regjeringen. 1 Tromsø Søkerby for de XXIII Olympiske Vinterleker og de XII Paralympiske Vinterleker i 2018 av med vedlegg. 2 Se spesielt St.meld. nr. 7 ( ) Om det skal stilles statsgaranti i forbindelse med søknad fra Tromsø 2014 AS om å få tildelt De olympiske vinterleker og Paralympics i og TØI-rapport 726/2004: Regionale virkninger av OL i Tromsø. 4

5 Motivasjon for å søke Ensidig fokus på næringsutvikling og regional og etnisk selvhevdelse? Søknadens åpningsformulering betoner - Vekstimpulser for landsdelen - Spektakulær folkefest - Urfolk (samer) i fokus - TV-bilder de råeste olympiske idrettsbildene verden har sett Disse ordene, hentet fra søknadens motivasjonsdel, viser etter vårt syn en klar næringspolitisk og sterkt lokalpatriotisk orientering. Det idrettspolitiske engasjementet er derimot lite betont i søknadens overordnede motivasjon. Motivasjonsdelen viser til det som omtales som en samlet befolkning i nord som angivelig stiller seg bak Tromsøs søknad. Vel har meningsmålinger vist at Troms-OL samler betydelig støtte, men det er etter vår mening misvisende å snakke om støtte fra en samlet befolkning. Det er også verd å merke seg uttalelser fra leder i Tromsø 2018 AS, Erlend Rian, som på et offentlig møte den bekreftet at meningsmålingene har vist at skepsisen/motstanden i landsdelen er større jo nærmere man kommer befolkningen i Tromsø kommune. Siden de konkrete planene til Tromsø 2018 AS først ble offentlige , er det problematisk å vise til tidligere meiningsmålinger. Folk kunne før dette tidspunkt vanskelig vite konkret hva man skulle ta stilling til. Vår vurdering er at motivasjonen for å støtte prosjektet, i likhet med støtten til Lillehammer 1994, i stor grad spiller på føleleser knyttet til selvhevdelse og patriotisme. Det kan selvsagt sees som et sympatisk trekk at denne betoning av selvhevdelse og patriotisme nå knyttes til en regional periferi (Nord-Norge) og til samene som urfolk. Men i dette tilfellet blir selvhevdelse og patriotisme noe som lett går på tomgang. Lokale media har overdrevet dette i en slik grad at det får et komikken skjær. Retorikken om arktisk magi, grensesprengende idrettsfest og mulighetenes landsdel etc. Står ikke i stil med de mer nøkterne og jordnære forestillingene folk flest har om sin landsdel. Vi mener at selvhevdelse og en positiv opplevelse av Nord-Norge er helt uavhengig av om det arrangeres et OL i Tromsø. Vi vil også i denne sammenheng påpeke den eksisterende skepsis overfor Tromsø i øvrige deler av Nord-Norge når det gjelder faren for sentralisering av makt og ressurser til denne byen. I 2007 etterlyser vi andre begrunnelser enn regional selvhevdelse som motivasjon for et arrangement som det ble hevdet skulle markere internasjonal solidaritet. Idrettslig begrunnelse Tromsø 2018 AS har begrunnet den idrettslige interessen i flog. hovedpunkter: 5

6 - Konsekvenser av landsdelens manglende idrettsanlegg for rekruttering og bredde - Et ønske om å styrke idrettens samfunnsstatus - Et ønske om å øke entusiasmen for frivillighetsarbeid - Et ønske om å vise arktiske urfolks idrettsgrener Når det gjelder behovet for idrettsanlegg i landsdelen, er vår vurdering er at de planlagde arenaer ikke vil gi et tilbud til landsdelen som helhet på grunn av den kompakte lokaliseringen. Ingen av ishallene skal for eksempel lokaliseres utenfor Tromsøs sentrumsområde, og det kan herske liten tvil om at det vil bli befolkningen i Tromsøs nærområde som får størst glede av anleggene. Hvis det er grunnlag for etterbruk, vil de mange ishallene selvsagt gi et bedre tilbud til nettopp de som sokner til Tromsø-regionen (ca mennesker, knappe 25 % av befolkningen i landsdelen). Når vi mener det bør tas forbehold om effektiv etterbruk, er det begrunnet med den store tribune- og tilskuerkapasiteten som må legges inn i forhold til selve arrangementet. Dette vil føre til feildimensjonering av de enkelte anlegg i forhold til en normal etterbruk. Vår vurdering er at de anleggene Tromsø 2018 AS har beskrevet søknaden faller mellom to stoler : På den ene siden vil anleggene være overdimensjonerte for Tromsøs egne behov. På den andre siden er avstanden til større befolkningskonsentrasjoner så stor at anleggene ikke kan videreføres som riksanlegg. At enkeltanlegg planlegges omdannet til parkeringshus kan i og for seg være en effektiv løsning, men dette er klart i strid med den uttalte idrettspolitiske målsetningen. Konsentrasjonen av alle hallene til Tromsøs sentrumsområde vil med stor sannsynlighet blokkere eller utsette en desentralisert utbygging av anlegg ellers i landsdelen i tiden fram til Tippemidler og andre offentlige tilskudd til hallbygging i Tromsø binder opp ressurser i det samlede idrettsfeltet. Det er lett å anta at dette vil få negative virkninger for dekning av behovene for utbygging andre steder i Nord-Norge. Ingen av ishallene skal flyttes fra Tromsø etter OL. Søknaden forutsetter at deler av det planlagde mediesenteret demonteres i etterkant av hovedarrangementene, for så å bli bygget opp til bruk for idrettslige formål andre steder i Nord-Norge. Dette er en tilsynelatende fornuftig plan, men det representerer en uvanlig kostnadskrevende og miljøbelastende måte å bygge hallkapasitet i Nord-Norge på. Mediesenteret skal ifølge søknaden, innredes med bl.a m 2 kontorer. Hvordan slike kontorbygg skal kunne omdannes til idrettshaller uten betydelige merkostnader er ikke sannsynliggjort i søknaden. Det er også slik at Tromsø kommune allerede har vedtatt å bygge en ishall i 2007/08 og at det er vedtatt bygd en ishall i Narvik til over 30 millioner kr. Flytting av eventuelle haller fra et OL i Tromsø vil ikke komme idretten i Nord-Norge tilgode før om 15 år! 6

7 Det er påfallende i hvor liten grad Tromsøs vinteridrettsmiljø til nå har bygd seg opp som et attraktivt vintersportssted i nasjonal og internasjonal sammenheng. Søknadens motivasjon om å styrke idrettens samfunnsmessige status framtrer som noe underlig, når en tar i betraktning de høyt lovpriste naturlige forutsetninger for vintersport i Tromsø-området som søknaden for øvrig preges av. Disse naturgitte forutsetningene har vært til stede over en lang tidsperiode. Andre, langt mindre steder enn Tromsø, har for lengst greid å utnytte sin nordlige beliggenhet og sine naturgitte forutsetninger til å etablere seg som vintersportssteder, for eksempel Narvik, Nord-Finland og Nord- Sverige. Vi stiller oss tvilende til om Tromsø-miljøet vil være i stand til å videreføre Tromsø som et nasjonalt og internasjonalt tyngdepunkt for vintersport etter et eventuelt vinter-ol. Søknaden redegjør ikke konkret for hvordan innsatsen for frivillighet kan utvikles, heller ikke for hvordan den samiske idrettsdimensjonen kan styrkes. I likhet med forarbeidene til 2014-søknaden, har vi sett påfallende lite til det frivillige engasjementet på grasrota. Det er selvsagt positivt at det er mobilisert mye gratis fagkompetanse ved utarbeidelsen og lanseringen av selve søknaden. Vår samlede vurdering av den idrettslige interessen for Tromsø 2018 er svakt underbygd. Søknaden er svært vag når det gjelder de anleggsmessige gevinstene for landsdelen som helhet. Det er mange ubesvarte spørsmål om hvorfor de sterkt vektlagte fantastiske naturforholdene i Tromsøregionen så langt ikke allerede har resultert i utviklingen av Tromsø som en mer markant vintersportsdestinasjon. Prosjektets økonomiske, sosiale og miljømessige bærekraft Manglende miljømessig bærekraft På det miljømessige området er vår vurdering at søknaden overhode ikke skaper et troverdig inntrykk og bygger på slette forundersøkelser. Det er ikke grunnlag i foreliggende søknad for påstanden om at ethvert natur- og miljøinngrep underlegges en grundig konsekvensutredning (s.5 i søknaden). Vi finner ved gjentatt og nøye gjennomlesning ikke godtgjort at slike grundige konsekvensanalyser er dokumentert verken for de ulike biotopene som blir berørt, for utslippskonsekvenser mht klimagasser eller landskapsmessige vernehensyn. De ambisiøse miljømålene er svakt underbygget, retoriske i form og uten vernefaglig dokumentasjon og framstår som slagord og miljøpolitiske floskler. Det eneste konkrete, sannsynliggjorte miljøtiltaket er at edelmetallet i medaljer og minnemynter skal være resirkulert. Påstandene om rent fossilt brensel er f.eks uten realistisk forankring i dagens virkelighet, høyst sannsynlig også i Søknaden framstår helhetlig som det motsatte av en bærekraftig miljøpolitikk. Stoltenberg-II-regjeringens strategiske mål for bærekraftig bruk og vern av biologisk mangfold er flg: Naturen skal forvaltes slik at arter som finnes naturlig sikres i levedyktige bestander, og slik at variasjonen av naturtyper og landskap opprettholdes 7

8 og gjør det mulig å sikre det biologiske mangfoldets fortsatte utviklingsmuligheter. Norge har som mål å stanse tapet av biologisk mangfold innen De nasjonale resultatmål er i denne sammenheng bl.a. formulert slik: Et representativt utvalg av norsk natur skal vernes for kommende generasjoner. I truede naturtyper skal inngrep unngås, og i hensynskrevende naturtyper skal viktige økologiske funksjoner opprettholdes. Kulturlandskapet skal forvaltes slik at kulturhistoriske og estetiske verdier, biologisk mangfold og tilgjengelighet opprettholdes. Truede arter og ansvarsarter skal opprettholdes på eller gjenoppbygges til livskraftige nivåer. Tre enkle eksempler på OL-søknadens manglende forståelse og respekt for disse overordna miljøstrategiske: Ingen rødlistearter vil bli vesentlig påvirket. (søknadens s 6). Det er faktisk slik at vernebestemmelsene ikke tillater inngrep som truer rødlistearter (truete arter og arter som i nær fremtid kan bli truet). Vesentlig påvirket er i denne sammenheng like meningsløst irrelevant som å hevde at anleggsarbeidene ikke vesentlig vil bryte trafikkreglene. Norsk Rødliste 2006 inneholder totalt 3886 arter. Søknaden har ingen dokumentasjon på konsekvensene av et OL i Tromsø for evt rødlistearter. Transportplanene innebærer bygging av fergekai i fjæra i Sørbotn på Kvaløya for landing av ferger med tilskuere til alpinanleggene ved Lille Blåmann. Etter kartanvisningene i søknaden er dette kaianlegget som trolig også krever mudring lagt midt i eller kloss inntil naturreservatet i Mammakjosen. Naturreservatet er overhode ikke nevnt i søknaden. Dette er det ene av de to eneste naturreservat på Tromsøyas vestside. Er dette en strategi for ikke vesentlig påvirkning som følge av inngrep eller arrangement? (s.6) Alpinanleggene i Blåtind-området vil i stor grad lage landskapsendringer i det som er et av de mektigste landemerkene ved ankomsten til Tromsø fra sør. Den sovende soldat (Blåtind) har store områder med ur som er lav- og mosebevokst. Anleggsarbeidene for alpintraseene vil utvilsomt lage dype, synlige sår i fjellsiden spor som vil stå i hundreder av år. Troverdige avstandsestetiske vurderinger? (s 6) Manglende bærekraftig arealforvaltning For at kommunene skal ivareta miljøinteressene i sin arealforvaltning er det viktig med tilstrekkelig kunnskap om friluftsområder og biologisk mangfold. Slik kunnskap er ikke dokumentert i den foreliggende søknaden. Vi mener Ifølge miljømyndighetene 3 St.meld. nr. 21 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, pkt 3.1 8

9 i Troms (Fylkesmannen) er god arealplanlegging er selve nøkkelen til utvikling mot et bærekraftig samfunn (se Miljøstatus Troms, sist oppdatert av Fylkesmannen i Troms ). En ikke bærekraftig miljøpolitikk Verdenskomisjonen for utvikling og miljø (Brundlands-kommisjonen) definerer bærekraftig utvikling slik: "en utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter for å tilfredsstille sine". Dersom vi skal sikre en slik utvikling, må blant annet god bruk av areallovene innskjerpes kraftig. For fylket og kommunene betyr dette at det må utarbeides henholdsvis fylkesplaner og arealplaner med fokus på en bærekraftig utvikling. Vi stiller oss uforstående til hvordan den foreliggende søknaden fra Tromsø 2018 AS har kunnet bli en integrert del av en slik overordnet plan for langsiktig bærekraftig utvikling i Tromsø kommune og Troms. Det er landets laveste forvaltningsmyndighet, kommunene, som har fått den viktige oppgaven med å forvalte våre felles arealer til beste for oss alle. Kommunen har derfor et avgjørende ansvar for å utarbeide bærekraftige oversiktsplaner dvs. kommuneplanens areraldel (land og sjø) og dette er i denne sammenheng Tromsø kommunes viktigste oppgave. Tromsø kommunen må derfor ha: arealplaner som ivaretar områder med stor verdi mht. vern, landskap, biologisk mangfold og friluftsliv, og som bidrar til gode bo- og levemiljø. oppdaterte arealplaner. (Kommuneplanens arealdel skal revideres pr. kommunestyreperiode, dvs. hvert 4 år.) Kommunen skal også ha en aktiv styring av arealbruken og ha en bevisst holdning til saker det vurderes å innvilge dispensasjon fra arealdelen. Det kan vurderes å dispensere bare dersom det er helt spesielle grunner for dette. Fagkyndige miljømessige konsekvensanalyser av anleggsdrift, bygningsmessig konstruksjonsarbeid, arealbruk, transportbehov og vernedimensjonen (landskap, biotoper osv) er etter vår mening helt fraværende i søknaden. Det foreligger ikke godkjente arealplaner for bruk av de store områdene bygging i forkant av et OL i Tromsø vil kreve. Det foreligger ikke behandlete dispensasjonssøknader for evt bygging i strandsonen der de fleste anleggene skal lokaliseres. De svært luftige proklamasjoner om nær nullutslipp er overhodet ikke sannsynliggjort. Når det samtidig er kjent at Troms fylke generelt og Tromsø kommune spesielt har en lite imponerende miljømessig historie på flere områder, virker det ikke umiddelbart troverdig at dette gigantprosjektet vil bli gjennomført på en miljømessig forsvarlig måte. Oppsummert konstaterer ansvarlige miljømyndigheter at det ikke er noen god arealplanstatus i Troms fylke. 21 av de 25 kommunene i Troms har vedtatt og godkjent arealdelen av kommuneplanen. Av disse er det kun Lyngen, Nordreisa, 9

10 Harstad og Tromsø som har en overordnet arealplan vedtatt etter Imidlertid gjelder Tromsøs arealplan bare sentrumsnære områder. 17 kommuner i Troms har en kommuneplan av eldre dato som ikke er oppdatert for å takle dagens utfordringer 4. I Troms fylke er det mange dispensasjonssaker, og antallet øker fra år til år. Kommunene i Troms dispenserer både for oppføring av hytter i strandsonen og langs verdifulle vassdrag, i randsonen til verna områder og i viktige friluftsområder. Særlig utbredt er dette i Tromsø, Harstad, Lenvik, Karlsøy, Balsfjord og Nordreisa (1). Tromsø kommune lå på topp i Troms i antall dispensasjonssaker for fradeling eller nybygging av hus eller hytte i strandsonen på høring hos Fylkesmannen i perioden I tillegg til en foruroligende og stor økning av dispensasjonssaker, er det også en økning av antall Troms-kommunenes reguleringsplaner som bryter med kommunens arealplan. Vi frykter at denne miljøfiendtlige praksis vil bli kraftig forsterket av OL-prosjektet, tross alle fagre formuleringer i søknaden. Mange Troms-kommuner, ikke minst Tromsø, bruker i liten grad egne langsiktige arealplaner for å styre arealutnyttelsen. Vi frykter at denne tendensen vil bli kraftig forsterket hvis og når et kompakt-ol skal gjennomføres i Tromsø. OL 2018 i Tromsø: Økt utslipp av klimagasser Et annet grunnleggende problem er følgende: Tromsø-området har et beskjedent befolkningsgrunnlag. Det finnes ca mennesker i området med opptil 2 timers reiseavstand fra Tromsø (og ikke mennesker, styreleder i Tromsø 2018 AS hevdet offentlig). Dette betyr at store deler av den planlagte tilskuermasse vil måtte komme utenfra regionen, i all hovedsak med flytransport. Flytransport er sammen med den mest forurensende transportform, samtidig som det er minimale utsikter til at lufttransport i tiden fram til 2018 kan gjøres utslippsfri. I søknaden har en ikke vurdert alternative framkomstmidler for besøkende utenfor regionen - det er for eksempel ingen planer om å framføre jernbane til Tromsø, noe som ville vært et betydelig og langt mer troverdig tiltak for gjennomføre et miljøvennlig OL i vår sårbare subarktiske region. Vi finner det urovekkende at nettopp nordområdenes sårbare miljøsituasjon med økende is-smelting og stigende gjennomsnittstemperaturer, brukes som et argument for et prosjekt som utvilsomt vil gi en dramatisk økning i klimagassutslippene i de samme områdene både i en langvarig produksjons- og anleggsperiode - og under avviklingen av lekene. Søknaden hevder at lekene skal betjenes av nullutslipps-kjøretøy/løsninger (s 5). Dette er ikke dokumentert eller sannsynliggjort. Arenastrukturen vil gi et betydelig transportbehov. Søknaden inneholder ingen konkrete, troverdige anvisninger på hvilke typer nullutslippskjøretøy som skal benyttes til transporten under lekene. Vi mener avstanden mellom arenaene er betydelig undervurdert, og det vil bli behov for anslagsvis 1250 busser i tillegg til fergetrafikk. Tilsvarende vil gjelde for den omfattende maskinparken som blir nødvendig i anleggsperioden. Anleggsmaskiner som drives av solenergi, rent fossilt brensel eller elektrisitet vil neppe være tilgjengelig fra Se Miljøstatus i Troms, sist oppdatert av Fylkesmannen i Troms

11 I søknaden anføres at det vil være behov for å bygge ut totalkapasiteten slik nærmere 50 flybevegelser i timen kan avvikles på de Langnes og Bardufoss flyplass. Det styrker heller ikke søknadens miljøpolitiske troverdighet at det legges stor vekt på bruk av klimakvoter: Bruk av klimakvoter forutsettes i alle faser av arrangementet (s.3). Bruk av klimakvoter betyr som kjent at en kan slippe unna rensetiltak og reduserte utslipp, ved betale for miljøtiltak andre steder. Bløffen blir nesten pinlig når søkerne - etter først å ha erkjent behovet for klimakvoter for å kompensere for forurensing deretter hevder at en er på vei mot et arrangement uten utslipp og forurensing. Begrepet Clean games virker i denne sammenheng svært lite troverdig. Et så stort arrangement som i all hovedsak baserer seg på flytransport, bør neppe skryte av å ta miljøpolitiske ansvar. Satt på spissen: Arrangementet vil trolig sette olympisk rekord i CO 2 -utslipp som følge av omfattende flyaktivitet. Den økte klimagass-belastningen ved å legge et OL til Tromsø står i skarp motsetning til regjeringspartiene (spesielt SP og SV) sine høylydt annonserte mål om 40 % redusert utslipp av CO 2. Arbeidsplasser: Urealistiske anslag I søknaden refereres det til en ECON-rapport bestilt av Tromsø 2018 AS om ringvirkninger av Tromsø-OL, levert i februar Rapporten angir en vekst på arbeidsplasser fram til 2018 som følge av forberedelsene til arrangementet, av disse antas over 4000 arbeidsplasser å bli varige. Tallene er oppgitt uten forbehold. Det høye anslaget kan skyldes at rapporten også spår en vekst i reiselivsnæringen på rundt 70 % i Tromsø-regionen. Dette er et meget høyt anslag, og i skarp motsetning til rapporten fra Transportøkonomisk institutt som opererer en med en maksimal vekst i næringen på 30 % etter et vinter-ol i Tromsø (TØI-rapport 726/2004). Vår vurdering er at det helt klart vil bli behov for omfattende arbeidsinnsats i anleggsperioden og i arrangementsfasen. Med dagens anbudsregler (EØS) er det imidlertid høyst usikkert hvilke firma i inn og utland som vil vinne kontraktene, og hvilken arbeidskraft disse firma eventuelt vil benytte. Dersom en får samme utvikling som i Hammerfest, vil 80 % av arbeidskraften i anleggsperioden hentes utenfor regionen. Hammerfest kommune har knapt fått noen netto befolkningsvekst, selv om opptil 3500 arbeidere har vært knyttet til realiseringen av Snøhvitprosjektet. Sosial bærekraft eller økende prispress? Søknaden viser til effekter som begeistring, stolthet og solidaritet vil få i form av sosial bærekraft og til at livskvaliteten skal øke i hele Nord-Norge. Vi registrerer igjen store ord, men et fravær av refleksjon over forhold som påvirker levekår - i dette tilfellet i Tromsø - som er et ganske ekstremt pressområde allerede. Vi forventet at søknaden signaliserte at levekårsutfordringer er radikalt forskjellige i stagnasjonsområder og i pressområder. Den store konsentrasjonen om bygge- og driftsaktiviteter i Tromsø-området har en rekke ulemper: Stor prisvekst på boliger i Tromsø sentrum kombinert med befolkningsreduksjon utenfor sentrumsområdet i bykommunen Tromsø, og i nesten alle øvrige nordnorske kommuner. 11

12 For pressområdet Tromsø er det særlig boligpriser og mulighetene for omfattende, kontinuerlig boligspekulasjon som bør begrense lovnadene om økt livskvalitet i hele Nord-Norge som følge av et Tromsø-OL. Det beregnet at økningen i boligpriser, og den omfattende, uproduktive veksten i eiendomsforvaltning som dette medfører, muligens vil avta og ligge på et mer normalt nivå fra 2008 av i landet som helhet. Det samme vil imidlertid ikke skje i Tromsø dersom byen utpekes som et sted der det i følge søknaden forventes over nye arbeidsplasser i løpet av få år. Da vil prisspiralen på boliger bare peke oppover, og muligheten for spekulasjonsdrevet fortjeneste, som allerede i dag er et problem, vil kunne bli enda større. For byens boligeiere vil en slik utvikling oppleves som positiv, med vedvarende sterk verdiøkning fram til 2018, samt høye priser på privat utleie i arrangementsperioden. For byens leietakere og unge førstegangsetablerere vil det samme forhold imidlertid virke sterkt negativt. Som utdannings- og universitetsby med mange unge i etableringsfasen vil dette være en klart negativ langsiktig utvikling. Utgangsposisjonen for henholdsvis eiere og leiere/førstegangsetablere er allerede sterkt vridd i eieres favør. Etablerte huseiere har i dag god råd. Ved utleie kan eier ta leiepriser som reflekterer husets økte markedsverdi. Den prisoppgangen på boliger som 2018-arrangementet vil medføre, vil uten tvil bidra til å forsterke forkjeller i levekår i bysamfunnet Tromsø. Det blir et mer tydelig klassedelt bysamfunn med en velstående middelklasse som i kraft av å disponere boligeiendom kan leve høyt på lavinntektgruppers bekostning. Søknaden har heller ingen problematisering av hvilke grupper som vil ha råd til å foreta flyreise til Tromsø, betale høye overnattingspriser og finansiere sine billettkjøp: Igjen vil dette være et arrangement som åpenbart begunstiger økonomisk velbeslåtte. Relasjonen til kommunal og regional planlegging Har Tromsø 2018 AS blitt overordnet planaktør i Tromsø kommune? Kommunal forankring? Tromsø kommunes folkevalgte representanter tok stilling til søknaden om et evt vinter-ol i Tromsø på kommunestyremøte den 28. februar 2007, 9 dager etter av søknaden ble levert til Idrettsforbundet. I saksframlegget til kommunestyret opplyste kommunenes administrasjon feilaktig i saksframlegget til kommunestyremøtet dd dd dd, sak xx/yy at det er inngått intensjonsavtaler med aktuelle grunneiere. Kommuneledelsen har innrømmet at dette var feil 5, og måtte beriktige desinformasjonen i eget brev til alle kommunestyrerepresentanter. Denne alvorlige feilen i et helt sentralt spørsmål i saksframlegget forsterker vårt klare inntrykk av at kommunen hele tiden er på etterskudd. Så vel administrasjon som kommunestyrets flertall begrenser sin virksomhet til sandpåstrøing på de arealmessige ønskemål som Tromsø 2018 AS allerede har avgjort. Søknadens arenaplassering mv. representerer lokalisering og 5 Bladet Tromsø

13 arealdisponering som ikke har vært forelagt kommunens planutvalg for vurdering i forhold til kommunens overordnede arealpolitikk. Uformell klarering av lokaliseringer gjennom kontakt med kommunens administrative og politiske toppledelse har uten tvil funnet sted, men dette er selvsagt ikke forsvarlig saksbehandling etter Plan og bygningsloven. Begrunnelsen fra Tromsø 2018 AS s side for hvorfor de har praktisert hemmelighold og forkjøp er at har vært nødvendig for å sikre seg mot innsyn fra konkurrenter. Vårt inntrykk er imidlertid at Tromsø 2018 AS gjennom hele prosessen har villet hindre demokratisk innsyn og åpen debatt. I søknaden av 19. februar skriver Tromsø 2018 AS: OL forankres i kommuneplanen som er planlagt behandlet politisk våren Det legges dermed også her opp til en omvendt tidsrekkefølge: Tromsø 2018 AS har allerede bestemt plassering av anleggene, og viser til at dette er gjort i overensstemmelse med en plan som ikke er behandlet av kommunens politiske organer på søknadstidspunktet! Denne praksisen betyr en markant og bevisst tilsidesetting av de bredere samfunnsmessige hensyn som nettopp offentlighet, innsyn og lokalt kommunalt demokrati og åpen saksgang skal ivareta. Kommunestyret vil nå være henvist til å ta Tromsø 2018 AS sin arealdisponering til etterretning og vedta en kommuneplan i samsvar med instruks fra Tromsø 2018 AS. Dette kan synes som en svært negativ vurdering, men vi bygger den bygger på en helt åpen påberopelse av kommunal vedtakskompetanse fra Tromsø 2018 AS sin side når de i søknaden fastslår følgende: Alle de arenakonseptene som presenteres i denne søknaden blir nå tatt inn i kommuneplanens arealdel. Dette vurderer vi som uttrykk for en manglende forståelse og respekt for demokratiske prinsipper i planprosesser. Forslaget om å plassere hoppanleggene i friområdet Grønnåsen på toppen av Tromsøya representerer et annet og svært alvorlig utslag av søknadens manglende forankring i planer og kommunens arealpolitiske prinsipper. Søknadens plassering av anlegget her vil ødelegge den gjennomgående lysløypa langs Tromsøyas høydedrag og en viktig del av Tromsøyas grønne lommer. Tidligere søknader om bebyggelse som kan forringe dette området som rekreasjonsområde har gjennom årtier systematisk blitt avslått av kommunale organer på prinsipielt grunnlag. Det påhviler derfor Tromsø 2018 AS og kommunestyret et betydelig politisk og moralsk ansvar når de nå også klart bryter den forutsetningen som lå til grunn for overdragelsen av det aktuelle området. Området ble gitt som gave til Tromsø kommune i 1970, som rekreasjonsområde for byens befolkning 6. Lokaliseringen av hoppanleggene viser de negative konsekvensen av Tromsø 2018 AS sitt systematiske hemmelighold. I 2014-søknaden var hoppanlegget plassert sammen med øvrige skidisipliner i Movika. Først får byens befolkning vite at hoppanleggene skal legges til friområdet Grønnåsen, og at kommunens folkevalgte og planorganene bare må akseptere planene. 6 Se takkebrev fra Tromsø kommune v/daværende ordfører Kåre Nordgård og finansrådmann Leif Aune til giver Frk. Ørdis Johansen datert

14 Hoppfaglig er også plasseringen av hoppanlegget i Grønnåsen underlig. Det vil bli et anlegg som vil være sterkt utsatt for vind fra alle retninger. En K-125-bakke i Grønnåsen krever svært stor oppbygging av kul og overrenn, samt utgraving i bunn. En eventuell framtidig utvidelse av bakkestørrelse vil være så godt som umulig i Grønnåsen. På direkte spørsmål om mulige omlokaliseringer av anlegg i forhold til innsendt søknad av har daglig leder i Tromsø 2018 AS, Erlend Rian, svart at endringer er mulige (møte i Tromsø ). Vi håper Rian har rett, og at Idrettstyret, av hensyn til friluftslivet og det lokaldemokratiet vil bekrefte dette i et eventuelt valg av Tromsø som søkerby. Nasjonal og regional planforankring Det hevdes i søknaden at Tromsø-OL er egnet som katalysator i Regjeringens nordområdestrategi (s.4). Oss bekjent opererer ikke Regjeringen med noen katalysator i sin nordområdestrategi. På listen over de aktuelle tiltak som inngår i Regjeringens dokumenter finnes ikke en evt vinterolympiade i Tromsø. Det ville også vært oppsiktsvekkende om en slik referanse til et Tromsø-OL hadde vært inkludert, siden spørsmålet om arrangørby for OL 2018 ikke kan avgjøres av den norske regjering. Saksforholdet avgjøres som kjent av et ikke folkevalgt, lukket og udemokratisk internasjonalt organ (IOC) i Valget av arrangørland kan vanskelig sees som et vesentlig nasjonalt styrt, strategisk element i Regjeringens pågående nordområdesatsing. Natur, miljø og ressursbruk Prisen for det kompakte konseptet er en forringet by. Rene leker? Søknadens mange positive formuleringer av typen Clean games osv. prøver å skjule det faktum at - det vil bli betydelige og skadelige inngrep i sårbar arktisk natur - inngrepene vil til dels gå direkte ut over muligheten for friluftsliv og utendørsidrett i Tromsøs nærområde - anleggenes dimensjoner vil forringe livskvaliteten for beboere som får dårligere utsikt og lysforhold. - byens framtredelsesform vil bli sterkt forringet gjennom lokalisering av to enorme haller av typen Vikingskipet i Ishavskatedralens umiddelbare nærhet. - redusert framkommelighet, anleggsstøy og et stort behov for å innkvartere utenlandsk arbeidskraft vil skape vansker for den alminnelige Tromsøbeboer over en svært lang anleggsperiode Et eksempel: Anlegget for åpningsseremonien nå tenkt plassert på Tromsøs friidrettsarena Valhall. Dette vurderer vi som særdeles lite gjennomtenkt. For det første er den trafikkmessige tilgjengligheten til dette området svært problematisk. Det 14

15 ligger midt i et boligområde med smale kommunale veger i et relativt bratt terreng. Løsningen med det som må karakteriseres som en engangs-tunnell sprengt fra tunnellanlegget i bysentrum og opp til idrettsarenaen (se søknadens vedlegg). Denne løsningen er fantasifull, men er dessverre et uttrykk for en totalt uforsvarlig omgang med samfunnets midler. En evt tunneltrase vil ha en høydeforskjell på omlag 50 meter. Bygging av tunnelen og store parkeringsarealer for bussene i fjellet bak Valhall vil koste flere hundre millioner kroner, kostnader som ikke er med i søknadens budsjett. I tillegg dreier det seg om å båndlegge i en årrekke den eneste friidrettsarenaen med kunststoffdekte løpebaner som finnes i Tromsø-området. Skal Tromsø 2018 AS unngå å føre til vesentlige forringelser i kvaliteter ved bysamfunnet, må det kompakte konseptet modifiseres. Innplassering av tunge anlegg i rekreasjonsområder og boligområder virker i tillegg konfliktskapende. Beslutningsprosessene på dette området er dessuten under selv minimumsstandard for demokratisk styring og svekker klart innbyggernes individuelle rettigheter og rett til medbestemmelse. Dette kan få betydning for folks rettsoppfatning og verdien av politisk deltakelse: En snever elite tar de facto noen av byens viktigste arealmessige beslutninger, med passiv post hoc kommunal sandpåstrøing som demokratiets eneste oppgave. Urealistisk finansiering Prosjektet opererer med et behov for 9.3 milliarder kr i statstilskudd (søknaden s.7). Allerede her er det opplagt tale om en klar underbudsjettering. Sikkerhetsrelaterte utgifter (politi og forsvar) er ført opp uten noe budsjettanslag. Det er ikke mulig å se om utgifter knyttet til demontering, flytting og ombygginger er tatt med i budsjettet. Denne typen arrangement er notoriske budsjettsprengere. Det vil være politisk umulig å stoppe overforbruk som følge av dårlig planlegging, noe som i sin tur vil kunne svekke aktørenes innsats i økonomistyring. Erfaringer fra Lillehammer 1994, Athen 2006 og nå senest London OL der arrangementet vil sprenge alle budsjett med en firedobling av utgiftene til ca 110 mrd kr NOK i forhold til søknadens totalbudsjett for 2 år siden - viser den store risikoen for det offentlige ved å vedta en i praksis ubegrenset kreditt. Den norske stats pensjonsfond utland må antas å få en betydelig belastning når overskridelsene skal dekkes. Søknaden forut for Lillehammer-OL i 1994 hadde budsjettert med under 2 mrd kr, som langt fra reflekterte reelle utgifter. Disse viste seg å bli over 7 mrd kr. Uavhengige økonomer har anslått at de sannsynlige utgifter til et vinter-ol i 2018 vil bli om lag 25 milliarder NOK, uansett valg av søkerby 7. Tromsø kommune ønsker imidlertid for sin egen del å gardere seg mot overskridelser. I saksframlegget til kommunestyrets behandling av Tromsø 2018, forutsettes det at Tromsø kommune ikke skal belastes økonomisk ved arrangementet 8. Likevel stiller kommunen flere hundre tusen kvm byggegrunn vederlagsfritt til disposisjon for et evt OL, arealer som kommunen kunne hatt svært store alternativinntekter på. Dette betyr også at budsjettet i OL-søknaden blir kunstig lavt og ikke synliggjør de reelle 7 Professor Arne Hervik, Høgskolen i Molde. 8 Se sakspapirer til kommunestyremøtet

16 samfunnsmessige kostnadene. Troms Fylkeskommune stiller også arealer «gratis» til disposisjon. Sammenfattende vurdering Nord-Norge fortjener en helhetlig og framtidsrettet satsing Det er anført i søknaden at en vinterolympiade i Tromsø vil gi hele Nord-Norge et næringsmessig og kulturelt løft. Vi mener å ha påvist at de langsiktige positive effektene er svært usikre, og at de eventuelt vil bli konsentrert til Tromsøs nærområde. De samfunnsmessige økonomiske og miljømessige kostnadene forbundet med et slikt kortsiktig og sikker spektakulært arrangement er for store til å kunne forsvares. Vi vil også påpeke at Nord-Norge allerede i dag i stor utstrekning har den kulturelle og identitetsmessige vitaliteten som et evt vinter-ol er ment å styrke. Det lett å peke på tiltak som formidler Nord-Norges kulturelle og næringsmessige særpreg langt mer treffsikre og kostnadseffektivt enn en vinterolympiade. Vi foreslår at det blir igangsatt et omfattende utviklingsarbeid for å sette hele Nord-Norges situasjon og framtid på den rikspolitiske, nordområdemessige og internasjonale dagsorden istedenfor å fortsette arbeidet med å gi søknaden til Tromsø 2018 AS støtte. Vi finner derfor ikke vesentlige nye momenter i søknaden fra Tromsø OL 2018 AS som skulle tilsi at den forrige Regjeringens hovedkonklusjon for å forkaste søknaden fra Tromsø 2014 AS ikke fortsatt er gyldig: Statlige utgifter i det omfang som kreves for å arrangere et OL i Tromsø vil fortrenge en rekke andre viktige statlige oppgaver i regionen og samfunnet for øvrig. Etter Regjeringens vurdering vil ikke ressursbruken knyttet til et slikt arrangement stå i rimelig forhold til de samfunnsmessige virkningene. Konklusjon Vi mener å ha påvist vesentlige svakheter ved konseptet vinterolympiade i Tromsø Disse svakhetene er særlig knyttet til miljø- og klimapolitikk, uakseptable belastninger på Tromsøs nærområde, dårlig begrunnede effekter for den nordnorske landsdelen, og en uforsvarlig bruk av svært store offentlige midler. Det står ingen samlet befolkning bak søknaden, verken i Tromsø eller i Nord-Norge for øvrig. Med et framtidsretta, bærekraftig perspektiv på Nord-Norges utviklingsmuligheter, og en samlet vurdering av idrettens interesser og samfunnsmessige ansvar, vil vi ikke tilrå at Norge søker om vinter-ol i Tromsø i

MOTMELDING III. Vinter-OL i Tromsø: Et prosjekt uten bærekraft. Til Regjeringen fra Nettverket Nei til OL

MOTMELDING III. Vinter-OL i Tromsø: Et prosjekt uten bærekraft. Til Regjeringen fra Nettverket Nei til OL MOTMELDING III Vinter-OL i Tromsø: Et prosjekt uten bærekraft Til Regjeringen fra Nettverket Nei til OL Foto: Mads Gilbert Vinterdag på Lille Blåmann, Kvaløya, Tromsø kommune, februar 2007: Uberørt natur,

Detaljer

Planutvalget SVERRE KRISTENSEN, BYGGING AV KAI OG UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE PÅ KJØPSTAD

Planutvalget SVERRE KRISTENSEN, BYGGING AV KAI OG UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE PÅ KJØPSTAD Arkivsaknr: 2015/556 Arkivkode: P28 Saksbehandler: Iren Førde Saksgang Planutvalget Møtedato SVERRE KRISTENSEN, BYGGING AV KAI OG UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE PÅ KJØPSTAD Rådmannens forslag til vedtak: 1.

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 54/99 Arkivsaksnr.: 10/1521 Dato: 13.10.2011

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 54/99 Arkivsaksnr.: 10/1521 Dato: 13.10.2011 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 54/99 Arkivsaksnr.: 10/1521 Dato: 13.10.2011 BEHANDLING SØKNAD OM DISPENSASJON REGULERINGSPLAN BÅTHÅJEN Rådmannens innstilling: 1. Formannskapet

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Pland-id:

Detaljer

Forvaltning av strandsonen langs sjøen. - Har kommunene på Sør-Helgeland kontroll med utviklingen?

Forvaltning av strandsonen langs sjøen. - Har kommunene på Sør-Helgeland kontroll med utviklingen? Forvaltning av strandsonen langs sjøen - Har kommunene på Sør-Helgeland kontroll med utviklingen? Forvaltning av strandsonen langs sjøen RAMMER Plan- og bygningsloven - 1-8 o o o o o I 100 metersbeltet

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Nygård

Detaljer

Søknad om dispensasjon for oppføring av fritidsbolig - gbnr 155/18

Søknad om dispensasjon for oppføring av fritidsbolig - gbnr 155/18 Saksframlegg Arkivnr. 142 Saksnr. 2014/2800-5 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø 16.02.2015 Saksbehandler: Håvard Kvernmo Søknad om dispensasjon for oppføring av fritidsbolig -

Detaljer

Innsigelse til reguleringsplan for Risøy hyttefelt i Lindås kommune

Innsigelse til reguleringsplan for Risøy hyttefelt i Lindås kommune Statsråden Fylkesmannen i Hordaland Postboks 7310 5020 Bergen Deres ref Vår ref Dato Innsigelse til reguleringsplan for Risøy hyttefelt i Lindås kommune Miljøverndepartementet viser til brev fra fylkesmannen

Detaljer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for byggesak og private planer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for byggesak og private planer BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for byggesak og private planer Fagnotat Saksnr.: 200917089/11 Saksbeh.: STSY Emnekode: NYBY-5210 Til: Byrådsavdeling for byutvikling, næring og klima Kopi

Detaljer

Hvilken mulighet gir et OL i 2018 for Nord-Norge? Finnmarkonferansen 2007i Alta

Hvilken mulighet gir et OL i 2018 for Nord-Norge? Finnmarkonferansen 2007i Alta Erlend Rian, spesialrådgiver Tromsø 2018 AS: Hvilken mulighet gir et OL i 2018 for Nord-Norge? Finnmarkonferansen 2007i Alta Visjonen Sammen skal vi skape en grensesprengende idrettsfest, og gi verden

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Plansjef Greta Johansen 11.12.2012 Foto: Crestock Det regionale plansystemet Demografi Miljø og bærekraftig utvikling Areal og infrastruktur, natur og friluftsområder Næring og

Detaljer

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 1860 Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 Vedtatt i kommunestyre sak 102/12, den 18.12.2012 Datert 26.11.2012 Plan og teknikk Innhold Innledning...3 Vestvågøy kommunes plansystem - status...3 Befolkningsutvikling...4

Detaljer

Regional og kommunal planstrategi

Regional og kommunal planstrategi Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges

Detaljer

Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten

Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Asbjørn Lillenes Nessvegen 46 7632 ÅSENFJORD Deres ref: Vår ref: FLUDEM 2015/2147 Dato: 13.07.2015 Sakstype: Delegert byggesak Eiendom:

Detaljer

Saksframlegg KOMMUNEDELPLAN LANDBRUK FOR LILLEHAMMER-REGIONEN

Saksframlegg KOMMUNEDELPLAN LANDBRUK FOR LILLEHAMMER-REGIONEN Saksframlegg Ark.: V00 Lnr.: 7145/14 Arkivsaksnr.: 12/769-48 Saksbehandler: Øystein Jorde KOMMUNEDELPLAN LANDBRUK FOR LILLEHAMMER-REGIONEN Vedlegg: Kommunedelplan landbruk for Lillehammer-regionen med

Detaljer

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planarbeidet... - 3-1.3 Planprogram... - 3-2. DAGENS SITUASJON... - 4-2.1 Beliggenhet... -

Detaljer

Samspillet mellom naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven. Andreas Mæland Fylkesmannen i Vestfold

Samspillet mellom naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven. Andreas Mæland Fylkesmannen i Vestfold Samspillet mellom naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven Andreas Mæland Fylkesmannen i Vestfold Innledning Nødvendig med en god arealpolitikk for å nå mange av naturmangfoldlovens mål Plan- og bygningsloven

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Plan og eiendomsutvalget Klage på vedtak om dispensasjon byggesak Risneset hytteområde

Plan og eiendomsutvalget Klage på vedtak om dispensasjon byggesak Risneset hytteområde Arkivsaknr: 2016/1117 Arkivkode: Saksbehandler: Bjørn Olav Jelstad Saksgang Møtedato Plan og eiendomsutvalget 15.11.2016 Klage på vedtak om dispensasjon byggesak Risneset hytteområde Rådmannens forslag

Detaljer

Gnr 111 Bnr 37 - Kjærnesstranda 3 - Dispensasjon - Nybygg enebolig - KLAGE. Saksbehandler: Inger Torild Hågensen Saksnr.

Gnr 111 Bnr 37 - Kjærnesstranda 3 - Dispensasjon - Nybygg enebolig - KLAGE. Saksbehandler: Inger Torild Hågensen Saksnr. Ås kommune Gnr 111 Bnr 37 - Kjærnesstranda 3 - Dispensasjon - Nybygg enebolig - KLAGE Saksbehandler: Inger Torild Hågensen Saksnr.: 14/03235-20 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for teknikk og

Detaljer

Uttalelse til kommuneplan for Vennesla 2011 2023

Uttalelse til kommuneplan for Vennesla 2011 2023 Vennesla kommune Postboks 25 4701 Vennesla Uttalelse til kommuneplan for Vennesla 2011 2023 Norges Naturvernforbund ble dannet i 1916. Det er en landsomfattende miljøorganisasjon med ca 19700 medlemmer.

Detaljer

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 020/15 Planutvalget PS /15 Kommunestyret PS

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 020/15 Planutvalget PS /15 Kommunestyret PS Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 020/15 Planutvalget PS 18.03.2015 015/15 Kommunestyret PS 24.03.2015 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Øyvind Raen K1-140, K3 - &13 13/1996 Kommuneplanens

Detaljer

Byplankontorets lille planskole. Del 2: Plansystemet i grove trekk

Byplankontorets lille planskole. Del 2: Plansystemet i grove trekk Byplankontorets lille planskole Del 2: Plansystemet i grove trekk Plan- og bygningsloven Første moderne plan- og bygningslov for hele Norge kom i 1965 Siste lov kom i 2008 Planloven er statens styring

Detaljer

Planlegging på tre nivåer. Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

Planlegging på tre nivåer. Klikk for å legge inn navn / epost / telefon Planlegging på tre nivåer Etter pbl. 3-1 skal planer: sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og regioner, avklare samfunnsmessige behov og oppgaver,

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon - deling av eiendom - GB 38/139 - Lastadveien

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon - deling av eiendom - GB 38/139 - Lastadveien Søgne kommune Arkiv: 38/139 Saksmappe: 2015/1081-1684/2016 Saksbehandler: Mette Erklev Dato: 14.01.2016 Saksframlegg Søknad om dispensasjon - deling av eiendom - GB 38/139 - Lastadveien Utv.saksnr Utvalg

Detaljer

Arealplanlegging og miljø nasjonale føringer. Ekspedisjonssjef Tom Hoel. Kommuneplankonferansen i Hordaland 2006

Arealplanlegging og miljø nasjonale føringer. Ekspedisjonssjef Tom Hoel. Kommuneplankonferansen i Hordaland 2006 Arealplanlegging og miljø nasjonale føringer Ekspedisjonssjef Tom Hoel Arealpolitiske prioriteringer Arealpolitikken som del av miljøvernpolitikken St. meld nr 21 (2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk

Detaljer

Klage på avslag søknad om bruksendring av fritidsbolig til helårsbolig på eiendom gnr. 124 bnr. 104 i Kråkåsen, Kjerringøy, Odd Arne Vindvik

Klage på avslag søknad om bruksendring av fritidsbolig til helårsbolig på eiendom gnr. 124 bnr. 104 i Kråkåsen, Kjerringøy, Odd Arne Vindvik Byggesakskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 01.12.2009 66824/2009 2009/4351 124/104 Saksnummer Utvalg Møtedato 09/26 Delegert kommunaldirektøren Teknisk avdeling 09/162 Planutvalget 15.12.2009

Detaljer

ENDRING AV DEL AV RETNINGSLINJENE FOR HYTTER I KOMMUNEPLANENS AREALDEL KOMMUNE

ENDRING AV DEL AV RETNINGSLINJENE FOR HYTTER I KOMMUNEPLANENS AREALDEL KOMMUNE ENDRING AV DEL AV RETNINGSLINJENE FOR HYTTER I KOMMUNEPLANENS AREALDEL KOMMUNE Gran kommune foreslår endring av kommuneplanens arealdel sine retningslinjer for eksisterende fritidsboligeiendommer i LNF

Detaljer

forum for natur og friluftsliv Lillehammer, 3. mai Oppland Fylkeskommune Pb Lillehammer

forum for natur og friluftsliv Lillehammer, 3. mai Oppland Fylkeskommune Pb Lillehammer Lillehammer, 3. mai - 2016 Fylkeskommune Pb. 988 2626 Lillehammer Regional planstrategi for - høringsuttalelse. Forum for (FNF) har gjort seg kjent med utsendt forslag til Regional planstrategi for og

Detaljer

Fjellandsbyer i Norge

Fjellandsbyer i Norge Fjellandsbyer i Norge Blir fjellet grønnere med byer? Ståle Undheim styremedlem i Forum For Fysisk Planlegging Fjellet er ressurs for mange Reiseliv og turisme: - den tredje største næringa i verden, etter

Detaljer

Sak nr. 8 a. Innkomne forslag. Oslo Idrettskrets 37. ordinære ting på Quality Hotell 33. kretsting i Oslo. Lørdag 2. juni 2012

Sak nr. 8 a. Innkomne forslag. Oslo Idrettskrets 37. ordinære ting på Quality Hotell 33. kretsting i Oslo. Lørdag 2. juni 2012 Sak nr. 8 a Innkomne forslag Oslo Idrettskrets 37. ordinære ting på Quality Hotell 33 2012 kretsting i Oslo Lørdag 2. juni 2012 Sak nr. 8 a) Innkomne forslag Det har kommet inn ni forslag fra to forslagsstillere.

Detaljer

Porsanger kommune. Planutvalget. Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Ordførers kontor, Rådhuset Dato: 20.03.2014 Tid: 09:00

Porsanger kommune. Planutvalget. Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Ordførers kontor, Rådhuset Dato: 20.03.2014 Tid: 09:00 Porsanger kommune Møteinnkalling Planutvalget Utvalg: Møtested: Ordførers kontor, Rådhuset Dato: 20.03.2014 Tid: 09:00 Forfall meldes til offentlig servicekontor på telefon 78 46 00 00, eller pr e-post:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tryggve Solfjell Arkiv: GNR 11/14 Arkivsaksnr.: 11/315 SØKNAD OM DISPANSASJON FRA AREALPLAN - NY BEHANDLING 11/14

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tryggve Solfjell Arkiv: GNR 11/14 Arkivsaksnr.: 11/315 SØKNAD OM DISPANSASJON FRA AREALPLAN - NY BEHANDLING 11/14 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tryggve Solfjell Arkiv: GNR 11/14 Arkivsaksnr.: 11/315 SØKNAD OM DISPANSASJON FRA AREALPLAN - NY BEHANDLING 11/14 Rådmannens innstilling: Formannskapet avslår klage datert 6.5.2013,

Detaljer

GBNR 35/43 - POLITISK BEHANDLING AV SØKNAD OM NAUST

GBNR 35/43 - POLITISK BEHANDLING AV SØKNAD OM NAUST GBNR 35/43 - POLITISK BEHANDLING AV SØKNAD OM NAUST Sakstittel: Gbnr 35/43 - Bruksendring fra fritidsbolig til helårsbolig Tiltakshaver: Jostein Jakobsen Frist for behandling: 07.05.16 Befaring: Nei Saksfremlegg

Detaljer

Vedlegg 12, side 1. Rogaland Fylkeskommune, saksutredning datert. Tema/Formål/ område

Vedlegg 12, side 1. Rogaland Fylkeskommune, saksutredning datert. Tema/Formål/ område Vedlegg 12, side 1 Oversikt over innsigelser og faglige råd og merknader fra Fylkesmannen i Rogaland og Rogaland fylkeskommune Både Fylkesmannen og Fylkeskommunen har mye positivt å si om Rennesøy kommunes

Detaljer

GBNR. 21/304 - BEHANDLING AV KLAGE PÅ TILLATELSE

GBNR. 21/304 - BEHANDLING AV KLAGE PÅ TILLATELSE GBNR. 21/304 - BEHANDLING AV KLAGE PÅ TILLATELSE Sakstittel: Gbnr 21/304 - Flytebrygge Tiltakshaver: Leif Inge Christensen Befaring: Nei Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknikk og miljø

Detaljer

DET KOGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT í- è

DET KOGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT í- è l DET KOGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT í- è Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 200703860 09/709 1 L MAR2011, Nord-Norsk Vindkraft AS - Sleneset vindkraftverk i Lurøy kommune - klage Innledning Norges

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 47/18 Arkivsaksnr: 2012/5056-4 Saksbehandler: Ann Kristin Røkke Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan 47/3 - Krokvika, Langstein dispensasjon fra byggeforbudet i LNFområdet

Detaljer

Grunnlag for gode kommuneplaner. Hva bør vi kunne forvente hva blir gjort?

Grunnlag for gode kommuneplaner. Hva bør vi kunne forvente hva blir gjort? Grunnlag for gode kommuneplaner Hva bør vi kunne forvente hva blir gjort? Krav til kunnskapsgrunnlaget Går fram av planprogrammet som ramme for videre planlegging Viktig å få inn best mulige innspill om

Detaljer

VEFSN KOMMUNE KJØP SKJERVENGAN LEIR. Rådmannens forslag til vedtak: Alternativ 1

VEFSN KOMMUNE KJØP SKJERVENGAN LEIR. Rådmannens forslag til vedtak: Alternativ 1 VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Trond Kaggerud Tlf: 75 10 10 27 Arkiv: 611 Arkivsaksnr.: 12/1192-1 KJØP SKJERVENGAN LEIR Rådmannens forslag til vedtak: Alternativ 1 1. Vefsn kommune benytter seg av sin forkjøpsrett

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN Delutredning FRILUFTSLIV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER Byutviklingssjefen/ Datert november 2010 KONSEKVENSUTREDNING FRILUFTSLIV VURDERING AV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER NOV2010.

Detaljer

7200 Kyrksæterøra Kyrksæterøra Merknader til korrigert høringsbrev om dispensasjon fra kommuneplanen for Kyrksæterøra

7200 Kyrksæterøra Kyrksæterøra Merknader til korrigert høringsbrev om dispensasjon fra kommuneplanen for Kyrksæterøra Karl Jørgen Kristiansen Ørneveien 21 7200 Kyrksæterøra Hemne kommune, Trondheimsveien 1, 7200 Kyrksæterøra Kyrksæterøra 19.03.2013 Deres ref: saksnummer 13/687 Merknader til korrigert høringsbrev om dispensasjon

Detaljer

Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Terje Kaldager Øyer, 19.mars 2015 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging

Detaljer

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter.

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. Utredning datert 14.12. 2015 fra Agenda Kaupang. Bakgrunn for høringen. Stortingets mål for reformen. Gode og likeverdige

Detaljer

Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015

Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015 Fræna kommune Arkiv: X31 Arkivsaksnr: 2015/2722-2 Sakshandsamar: Geir Tore Vestad Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015 Møre og Romsdal Politidistrikt - høring

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

Åfjord kommune Servicetorget

Åfjord kommune Servicetorget Åfjord kommune Servicetorget Sør - Trøndelag Fylkeskommune Postboks 2350 Sluppen 7004 TRONDHEIM Deres ref. Vår ref. Dato 201515340-1 3580/2016 // 8SBA 02.02.2016 Åfjord kommune - Høringssvar til Trøndelagsutredningen

Detaljer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for byggesak og private planer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for byggesak og private planer BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for byggesak og private planer Fagnotat Saksnr.: 200801042/18 200802168/8 Saksbeh.: DABE Emnekode: NYBY-5210 Til: Byrådsavdeling for byutvikling, næring

Detaljer

Hva er god planlegging?

Hva er god planlegging? Hva er god planlegging? Tim Moseng Mo i Rana 22. april 2013 Foto: Bjørn Erik Olsen Temaer Kommuneplanlegging Planstatus for Indre Helgeland Planstrategi og kommuneplan Kommuneplanens samfunnsdel Lokal

Detaljer

Vedrørende vedtak om nedleggelse av Ekerhovd skole

Vedrørende vedtak om nedleggelse av Ekerhovd skole Fjell kommunestyre Fjell rådhus Straume Postboks 184 5342 Straume Bergen, 17. mars 2014 Vedrørende vedtak om nedleggelse av Ekerhovd skole 1 OPPSUMMERING Den 20. juni 2013 fattet kommunestyret vedtak om

Detaljer

Planlegging i strandsonen. Spesialrådgiver Tom Hoel

Planlegging i strandsonen. Spesialrådgiver Tom Hoel Planlegging i strandsonen Spesialrådgiver Tom Hoel Aktuelle lovbestemmelser Plan- og bygningsloven: 1-8 Forbud mot tiltak langs sjø og vassdrag 34-2 Overgangsbestemmelser til plandelen, åttende ledd 11-7

Detaljer

PLANUTVALG Saknr Tittel:

PLANUTVALG Saknr Tittel: LEKA KOMMUNE SÆRUTSKRIFT Saksgang: Utvalg: Møtedato: PLANUTVALG 05.10.10 Saknr Tittel: 19/10 Søknad om dispensasjon fra forbudet mot bygging i 100 m sonen og fra kommuneplanens arealdel gnr 5 brn1 Votering:

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 03.11.2011

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 03.11.2011 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: V10 2010/426-33 26.10.2011 Harald Nøding Østvik Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 03.11.2011 Utsendte vedlegg Ikke

Detaljer

Høringsuttalelse Togtrase Sørli - Brumunddal. Utredelse av flere traseer gjennom Ringsaker

Høringsuttalelse Togtrase Sørli - Brumunddal. Utredelse av flere traseer gjennom Ringsaker Høringsuttalelse Togtrase Sørli - Brumunddal Utredelse av flere traseer gjennom Ringsaker 1 Hvorfor denne høringsuttalelsen? Ringsaker Pensjonistparti vil understreke viktigheten av at det utredes flere

Detaljer

GNR.78/77 - KAPELLVEIEN 45 - GRAVFELT

GNR.78/77 - KAPELLVEIEN 45 - GRAVFELT GNR.78/77 - KAPELLVEIEN 45 - GRAVFELT Arkivsaksnr.: 12/4531 Arkiv: BYG 78/77 Saksnr.: Utvalg Møtedato 58/13 Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning 22.04.2013 Forslag til vedtak: Hovedkomiteen for

Detaljer

FYLKESPLAN FOR VINDKRAFT

FYLKESPLAN FOR VINDKRAFT FYLKESPLAN FOR VINDKRAFT Tidlig høsten 2011: Østfold Fylkeskommune starter arbeidet med planprogram for vindkraft i fylket. April 2012: Fylkesplanen for vindkraft slippes ut for høring. Vestfjella er ikke

Detaljer

Plan- og bygningsloven som samordningslov

Plan- og bygningsloven som samordningslov Plan- og bygningsloven som samordningslov Kurs i samfunnsmedisin Dyreparken Rica hotell 10.9.2014 Maria Fremmerlid Fylkesmannens miljøvernavdeling Hva er plan og hvorfor planlegger vi? Plan angår deg!

Detaljer

Vedtak i klagesak som gjelder dispensasjon til fradeling på gbnr. 28/1 i Fauskanger, Askøy kommune

Vedtak i klagesak som gjelder dispensasjon til fradeling på gbnr. 28/1 i Fauskanger, Askøy kommune Saksbehandler: Jorunn Fosse Fidjestøl Vår dato Vår referanse Telefon: 57643156 31.08.2015 2015/1489-423.1 E-post: fmsfjfi@fylkesmannen.no Deres dato Deres referanse Mottakere etter liste Vedtak i klagesak

Detaljer

Dovrefjell nasjonalparkstyre Møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre 05.03.2013. Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr.

Dovrefjell nasjonalparkstyre Møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre 05.03.2013. Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr. Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr.: 2013/1285 Tilråding Nesset kommune Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - Søknad om dispensasjon fra vernebestemmelsene i Eikesdalsvatnet landskaps-vernområde

Detaljer

Klage på avslag - tilbygg til hytte, Godøy, Saltstraumen

Klage på avslag - tilbygg til hytte, Godøy, Saltstraumen Byggesakskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2009 62103/2009 2009/4870 76/38 Saksnummer Utvalg Møtedato 09/152 Planutvalget 24.11.2009 Klage på avslag - tilbygg til hytte, Godøy,

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for riving av garasje og bygging av ny enebolig - 16/122 - Øygarden

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for riving av garasje og bygging av ny enebolig - 16/122 - Øygarden Søgne kommune Arkiv: 16/122 Saksmappe: 2015/3585-7008/2016 Saksbehandler: Øystein Sørensen Dato: 15.02.2016 Saksframlegg Søknad om dispensasjon for riving av garasje og bygging av ny enebolig - 16/122

Detaljer

Landskonferanse Friluftsliv Linda Lomeland, rådgiver i regionalavdelingen i Vestfold fylkeskommune. Et attraktivt & bærekraftig Vestfold

Landskonferanse Friluftsliv Linda Lomeland, rådgiver i regionalavdelingen i Vestfold fylkeskommune. Et attraktivt & bærekraftig Vestfold Landskonferanse Friluftsliv Linda Lomeland, rådgiver i regionalavdelingen i Vestfold fylkeskommune Et attraktivt & bærekraftig Vestfold Press på knappe, verdifulle areal Alt vokser, men ikke arealene!

Detaljer

ARBEID MED INTENSJONSAVTALE

ARBEID MED INTENSJONSAVTALE ARBEID MED INTENSJONSAVTALE Det tas sikte på å lage en så kortfattet og lettlest intensjonsavtale som mulig (5-10 sider). Dokumentet må samtidig være så vidt konkret at innbyggere og politikere får et

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Innsigelse til kommunedelplan for kystsonen i Spind - Farsund kommune

Innsigelse til kommunedelplan for kystsonen i Spind - Farsund kommune Statsråden Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Deres ref Vår ref Dato 2008/4257 15/4200-11 20.05.2016 Innsigelse til kommunedelplan for kystsonen i Spind - Farsund kommune

Detaljer

Kommuneplanens Samfunns- og arealdel Planoppstart Utlegging av Planprogram til offentlig ettersyn

Kommuneplanens Samfunns- og arealdel Planoppstart Utlegging av Planprogram til offentlig ettersyn Saksframlegg Arkivnr. 141 Saksnr. 2013/2281-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Utvalg for næring, plan og miljø Saksbehandler: Hubertina Doeven Kommuneplanens Samfunns- og arealdel 2013-2030 -

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 78496300 eller e-post: seko@gamvik.kommune.no Varamedlemmer innkalles særskilt ved forfall.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 78496300 eller e-post: seko@gamvik.kommune.no Varamedlemmer innkalles særskilt ved forfall. Gamvik kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Samfunnshuset, Restauranten Møtedato: 13.03.2013 Tid: 11:00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf. 78496300 eller e-post: seko@gamvik.kommune.no

Detaljer

Groruddalssatsingen. Hvordan områdeløft kan være med på å bedre lokalområdet. Oslo Kommune Byrådsavdeling for byutvikling

Groruddalssatsingen. Hvordan områdeløft kan være med på å bedre lokalområdet. Oslo Kommune Byrådsavdeling for byutvikling Oslo Kommune Byrådsavdeling for byutvikling Groruddalssatsingen Hvordan områdeløft kan være med på å bedre lokalområdet Tromsø Synnøve Riise Bøgeberg 12 november 2015 Groruddalen i Oslo: 137 000 innbyggere,

Detaljer

Forslag til felles forskrift om konsekvensutredning. Hva betyr dette i praksis for kommuner og regionale myndigheter?

Forslag til felles forskrift om konsekvensutredning. Hva betyr dette i praksis for kommuner og regionale myndigheter? Forslag til felles forskrift om konsekvensutredning. Hva betyr dette i praksis for kommuner og regionale myndigheter? Mari Hulleberg 7. Desember 2016 Skulpturlandskap Nordland - Ballangen Foto: Vegar Moen

Detaljer

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE Kommunale, regionale planmyndigheter, naboer og berørte, lag og organisasjoner, Lillehammer: 28.2.2013 Vår saksbehandler: Erik Sollien Vår ref. p.12085 Deres ref.: VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN

Detaljer

Klage over vedtatt reguleringsplan for Bunnpristomta, 3/116 i Levanger kommune - kommunens vedtak stadfestes

Klage over vedtatt reguleringsplan for Bunnpristomta, 3/116 i Levanger kommune - kommunens vedtak stadfestes Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Saksbehandler: Wenche Sjaastad Johnsson Tlf. direkte: 74 16 80 51 E-post: wjo@fmnt.no Deres ref.: Vår dato: 17.03.2010 Vår ref.: 2010/1413 Arkivnr: 421.4 Beboere i Tors veg

Detaljer

Littebittegrann om Bærum

Littebittegrann om Bærum Landskonferanse - Vellenes fellesorganisasjon 10. mars 2012 Muligheter og begrensninger i den nye plan og bygningsloven Kjell Seberg reguleringssjef i Bærum kommune Skal si litt om: Utviklingen i Bærum

Detaljer

Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje

Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje Terje Kaldager Drammen 12. desember 2014 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging Bindende

Detaljer

Kristiansund kommune Møre og Romsdal - Uttalelse til høring av planprogram for kommuneplanens samfunnsdel - mål og strategier

Kristiansund kommune Møre og Romsdal - Uttalelse til høring av planprogram for kommuneplanens samfunnsdel - mål og strategier Kristiansund Kommune Adm.enhet: Forvaltningsseksjonen i region Midt Postboks 178 Saksbehandler: Ole Einar Jakobsen Telefon: 94135463 6501 KRISTIANSUND N Vår referanse: 16/17348 Deres referanse: 2016/3447-2

Detaljer

Bærekraftig reiseliv, bærekraftig hyttepolitikk eller berre kraftig hyttebygging?

Bærekraftig reiseliv, bærekraftig hyttepolitikk eller berre kraftig hyttebygging? Bærekraftig reiseliv, bærekraftig hyttepolitikk eller berre kraftig hyttebygging? Presentasjon på Kommuneplankonferansen 2012 Kommuneplanlegging som ekstremsport Kommuneplanlegging som ekstremsport Voss

Detaljer

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg Frist: 4. april 2016 NEDRE EIKER KOMMUNE Etat Oppvekst og kultur Saksbehandler: Tor Kristian Eriksen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1534 /13093/15-PLNID 0000. Telefon: 77 79 04 55

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1534 /13093/15-PLNID 0000. Telefon: 77 79 04 55 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1534 /13093/15-PLNID 0000 Hareide Per Roy Fossum Gaby Kern Else Minde Karlstrøm m/flere 13.03.2015 Telefon: 77 79 04 55 Saken skal behandles i

Detaljer

Dispensasjon i henhold til. og strandsonen

Dispensasjon i henhold til. og strandsonen Dispensasjon i henhold til plan- og bygningsloven kap. 19 og strandsonen Dispensasjon Fylkesmannen har behandlet 40 saker vedr. dispensasjon hittil i år. 26 stadfestet 2 opphevet 12 omgjort Planlovutvalget

Detaljer

PLANUTVALG VEDTAK:

PLANUTVALG VEDTAK: LEKA KOMMUNE Dato: 22.05.12 SAKSFRAMLEGG Referanse Vår saksbehandler Annette T. Pettersen Unntatt offentlighet: Offentlighetslovens Kommunelovens Saksgang: Utvalg Møtedato PLANUTVALG 04.06.12 Saknr. Tittel:

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for oppføring av gangvei på GB 11/9 - Langenesveien 502

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for oppføring av gangvei på GB 11/9 - Langenesveien 502 Søgne kommune Arkiv: 11/9 Saksmappe: 2015/987-34938/2015 Saksbehandler: Anne Marit Tønnesland Dato: 18.09.2015 Saksframlegg Søknad om dispensasjon for oppføring av gangvei på GB 11/9 - Langenesveien 502

Detaljer

PLANUTVALG LEKA KOMMUNE, den. Reidun Helmersen Ass.rådmann

PLANUTVALG LEKA KOMMUNE, den. Reidun Helmersen Ass.rådmann LEKA KOMMUNE Dato: 27.03.12 SAKSFRAMLEGG Referanse Vår saksbehandler Annette T. Pettersen Unntatt offentlighet: Offentlighetslovens Kommunelovens Saksgang: Utvalg Møtedato PLANUTVALG 16.04.12 Saknr. Tittel:

Detaljer

Det kommunale plansystemet i praksis. Samplan Bergen

Det kommunale plansystemet i praksis. Samplan Bergen Det kommunale plansystemet i praksis Samplan Bergen 17.11. 2015 Tema Plansystemet som verktøy for samordning, samarbeid og utvikling Fra samfunnsdel til økonomiplan rullerende kommuneplanlegging i praksis

Detaljer

Deres ref.: Vårdato: 28.04.2011

Deres ref.: Vårdato: 28.04.2011 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Saksbehandler: Trine Wold Johnsen Tlf. direkte: 74 16 80 38 E-post: tjo@fmnt.no Deres ref.: Vårdato: 28.04.2011 Vår ref.: 2011/1566 Arkivnr: 423.1 Lilli Kristine Gjulem og

Detaljer

Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no

Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no S i d e 1 Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no 14 januar 2014 Alta kommune v/rådmann Bjørn-Atle Hansen Søknad om tilskudd fra Alta kommune Denne søknaden omhandler vårt

Detaljer

0-alternativet. Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016

0-alternativet. Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016 0-alternativet Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016 Formålet med utredningen er å belyse fordeler og ulemper ved fortsatt selvstendighet med interkommunalt samarbeid for

Detaljer

Sendt fra min HTC. Viser til din mail.

Sendt fra min HTC. Viser til din mail. Fra: Leif Harald Olsen Dato: 12. januar 2017 kl. 08.00.50 CET Til: Tor Asgeir Johansen , Ann Aashild Hansen Kopi: Gr-pol-kommunestyret

Detaljer

REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN

REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN PLASSEN 5 REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN Paragrafer som blir berørt i forslaget: 8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet

Detaljer

Planforum KPA Brønnøy kommune

Planforum KPA Brønnøy kommune Planforum 02.12.2015 KPA 2015 2026 Brønnøy kommune 1. Statusrapport 2. Utfordringer 3. Planforslag så langt Statusrapport: veien så langt Planprosess så langt: Oppstart og planprogram Samfunnsdel med arealpolitiske

Detaljer

Utvalg: Møtested: Hammerfest rådhus, Kommunestyresalen Dato: 28.09.2012 Tid: 10:15 13:25 Møteprotokoll

Utvalg: Møtested: Hammerfest rådhus, Kommunestyresalen Dato: 28.09.2012 Tid: 10:15 13:25 Møteprotokoll Formannskapet Utvalg: Møtested: Hammerfest rådhus, Kommunestyresalen Dato: 28.09.2012 Tid: 10:15 13:25 Møteprotokoll Faste medlemmer som møtte: Navn Alf E. Jakobsen Ordfører AP Marianne Sivertsen Næss

Detaljer

Plansystemet etter ny planlov

Plansystemet etter ny planlov Plansystemet etter ny planlov av Tore Rolf Lund, Horten kommune Vestfold energiforum 26.oktober 2009 Ny plan- og bygningslov Plandelen trådte i kraft fra 1.7.2009 Nye virkemidler for klima- og energiarbeidet

Detaljer

Full InterCity-utbygging til Lillehammer, Halden og Skien innen 2030

Full InterCity-utbygging til Lillehammer, Halden og Skien innen 2030 Full InterCity-utbygging til Lillehammer, Halden og Skien innen 2030 Dato xx/xx 2016 Navn,.. Tittel,.. Østlandssamarbeidet InterCity er vår tids Bergensbane Befolkningen øker raskest og mest på Østlandet

Detaljer

KRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg

KRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg Kommunereformen - endelig retningsvalg I denne saken skal det besluttes hvilken alternativ kommunesammenslutning det skal arbeides videre med fram til endelig avgjørelse i bystyret i juni dette år, og

Detaljer

Erfaringer med overordnet planlegging av strandsonen etter PBL og SPR. Knut Bjørn Stokke 20. mai 2015 Nettverkssamling for kommunal planlegging

Erfaringer med overordnet planlegging av strandsonen etter PBL og SPR. Knut Bjørn Stokke 20. mai 2015 Nettverkssamling for kommunal planlegging Erfaringer med overordnet planlegging av strandsonen etter PBL og SPR Knut Bjørn Stokke 20. mai 2015 Nettverkssamling for kommunal planlegging Planlegging i strandsonen Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal september 2015 Trygve Sivertsen PwC

Fylkesmannen i Møre og Romsdal september 2015 Trygve Sivertsen PwC Fylkesmannen i Møre og Romsdal 29. - 30. september 2015 trygve.sivertsen@no.pwc.com Verdens største nettverk av revisorer, rådgivere og advokater Globalt vel 190 000 ansatte, lokalisert i 750 byer i 160

Detaljer

Implementering av SPR I kystsoneplan. Kystsonettverkets samling 09.12.2013 Torstein Kiil Vestfold fylkeskommune

Implementering av SPR I kystsoneplan. Kystsonettverkets samling 09.12.2013 Torstein Kiil Vestfold fylkeskommune Implementering av SPR I kystsoneplan Kystsonettverkets samling 09.12.2013 Torstein Kiil Vestfold fylkeskommune Veileder om fastsetting av byggegrense i 100-metersbeltet i Vestfold Veilederen inngår i revisjon

Detaljer

Kystsonenettverkssamling Trondheim desember 2013

Kystsonenettverkssamling Trondheim desember 2013 Kystsonenettverkssamling Trondheim 9 10. desember 2013 Utvalgte temaer fra Juss i strandsonen Fredrik Holth Institutt for landskapsplanlegging, UMB Juss i strandsonen Aftenposten 8. desember 2013: Myke

Detaljer

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa. Solakonferansen 2012 Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse: Sjøgata 45-47 8006

Detaljer