TEKNISKE HJELPEMIDLER. - Ståheis

Transkript

1 TEKNISKE HJELPEMIDLER - Ståheis Forprosjektrapport 13. juli 2009

2 InnoMed, Helse Midt-Norge v/espen H. Aspnes, SINTEF Teknologi og samfunn, Olav Kyrres gt. 9, 7465 Trondheim Telefon: , Telefaks: ,

3 1 RAPPORT - Forprosjekt Prosjekttittel: Ståheis for aktiv oppreisning og stabil forflytning Prosjektområde: Dato: 13. juli 2009 Utarbeidet av: Brit Furu Status: Innhold 1 SAMMENDRAG GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET Organisering Innhenting av informasjon Generering av løsningsprinsipper Evaluering av løsningsprinsipper Konseptgenerering INNLEDNING RESULTATER FRA PROSJEKTET FORSLAG TIL NYTT KONSEPT FOR STÅHEIS Ståheiskonseptet styrer og støtter naturlig bevegelse ved oppreisning og nedsetting Grunnleggende funksjoner og konstruksjon Ståheiskonseptet tilbyr fleksible støtte- og bevegelsesløsninger for brukere med ulike behov og muligheter Seteløft- og støtte Varianter av grep og støtte for armer og overkropp i kombinasjon med seteløft/-støtte Sikrende støtte Delfunksjoner UTREDNINGER Kriterier Utfordringer i typiske brukssituasjoner Opp å stå - bevegelige ledd (baner) ved naturlig bevegelsesmønster Prinsipper for støtte- løft, vektbelastning ved oppreisning og stående stilling Kombinasjon av funksjonsprinsipper som støtter bevegelse fra sittende til stående stilling Kombinasjon av funksjonsflater for stående stilling Utprøving av utvalgte biomekaniske prinsipper ved oppreising og stående stilling Kritiske mål for brukere VEDLEGG...23

4 2 1 Sammendrag Rapporten beskriver et forprosjekt som har hatt som målsetning å utvikle et nytt konsept for oppreisnings- og forflytningshjelp for personer med svært redusert/ eventuelt manglende gåfunksjon og begrenset ståfunksjon. Prosjektet har innhentet erfaringer fra pleiere i brukersituasjoner, informasjon om fysiologiske parametere hos brukerne det må tas hensyn til og kartlagt eksisterende ståheiser på markedet. Denne informasjonen er lagt til grunn for en foreløpig kriterieliste og for det påfølgende arbeidet med å søke og vurdere nye løsninger. Utvalgte løsningsprinsipper på oppreisningsløft og bevegelser er prøvd ut i enkel modell. Deltakerne i prosjektgruppen og pleiere på sykehjem har deltatt med vurderinger og innspill på løsningsforslagene underveis i prosjektet. Det nye produktkonseptet bygger på et tilnærmet naturlig og kjent bevegelsesmønster for oppreisning og nedsetting, og tilbyr brukeren fleksible håndgrep og støttemuligheter i bevegelse og i stående stilling. Brukeren gis mulighet for fysisk aktivitet og stimulering i hverdagen ved forflytning og hygienestell. Ståheisen sikrer brukeren på en enkel måte, i sittende stilling fra å falle ned. Konseptets muligheter for fleksibilitet antas å kunne møte behov for støtte, løft og mulighet til å bidra selv til en større og mer mangfoldig brukergruppe enn det dagens ståheiser gjør. De skisserte delløsningene antas å kunne gi forbedringer for både bruker og pleier mht komfort, effektivitet, hygiene og verdig behandling. Resultatene fra prosjektet presenteres for relevante bedrifter med tanke på igangsetting av et utviklingsprosjekt. 2 Gjennomføring av prosjektet Organisering Prosjekteier: Trondheim kommune Prosjektansvarlig: Espen H. Aspnes, InnoMed Prosjektleder: Brit Furu, Thelma AS Prosjektgruppe: Walburga Schroether (fysioterapeut) Trondheim kommune Unni Bysheim (ergoterapeut) Trondheim kommune Innhenting av informasjon - Det er innhentet erfaringsinformasjon fra pleiere i brukersituasjoner, informasjon om fysiologiske parametere hos brukerne det må tas hensyn til, og det er kartlagt eksisterende ståheiser på markedet. - Informasjonen er bearbeidet og omgjort til foreløpige kriterier Generering av løsningsprinsipper - Prinsipielle løsninger på delproblemer er søkt. - Utvalgte løsningsprinsipper er laget i enkel 1:1 modell Evaluering av løsningsprinsipper - Enkel 1:1 modell er prøvd ut av personer i ulike størrelser, med fokus på bevegelsesmønster og aktuelle mål. - Delløsningenes funksjonalitet er vurdert av helsepersonell Konseptgenerering - Helhetlige konsepter på ståheis er generert med utgangspunkt i resultater fra utprøving og kriterier. - Utvalgte konsepter er visualisert i DAK-tegninger.

5 3 3 Innledning Forflytning i forbindelse med toalettsituasjon er av de mest utfordrende og krevende aktiviteter både for den funksjonshemmede og for pleierne. Dagens prinsipp med mobil ståheis som trekker opp og transporterer person i stående stilling er det forflytningshjelpemiddelet som foretrekkes av flest pleiere. Mobil ståheis er også tilgjengelig på de aller fleste sykehjem, og brukes av en stor del av beboere på sykehjem. Dette er et forflytningsprinsipp med veldig mange gode hensikter. Pleierne poengterer alle fordelene prinsippet ståheis har, men også begrensningene de gir pga. løsninger som pr. i dag ikke fungerer tilfredsstillende. Hjelpemiddelet ståheis krever en viss ståfunksjon. Med leggene spent fast til leggstøtter og sele festet rundt overkroppen, trekkes brukeren opp fra sittende til stående i bakoverlent stilling. Brukeren må spenne leggene imot de faste leggstøttene for å kunne holde seg oppreist. Ved at brukeren lener seg skrått tilbake tar seilet imot noe av kroppsvekten og avlaster tyngde på beina. Den bakoverlente kroppsposisjonen legger i liten grad opp til å utnytte brukerens fysiske resurser ved at føttene er plassert foran kroppens tyngdepunkt. Brukeren blir derfor i stor grad passiv i situasjonen, med liten mulighet til å bidra aktivt og styre bevegelser selv. I tillegg er posisjonen brukeren inntar unaturlig for bevegelse ved oppreisning og stående stilling. Brukeren må lære en ny måte å orientere og bruke kroppen på i situasjonen. Enkelte brukere vil føle seg usikre i denne uvanlige ståstillingen. Det er ønskelig å få flest mulig av de bevegelseshemmede/ eldre opp i stående stilling i løpet av dagen. Endring av kroppsposisjon gjør at brukeren får aktivisert balanse og kroppsfølelse. Å få strekt ut kroppen og å delta aktivt ut fra den fysiske kapasitet man har, bidrar til å øke blodgjennomstrømmingen. Denne type aktivitet vil kunne være med og opprettholde brukernes funksjoner lengst mulig. Pleietrengende eldre som holder ved like restfunksjoner, kan også i større grad delta selv og slik gjøre arbeidet lettere for pleiepersonalet.

6 4 4 Resultater fra prosjektet 4.1 Forslag til nytt konsept for ståheis Ståheiskonseptet styrer og støtter naturlig bevegelse ved oppreisning og nedsetting Ståheisen har løfte- og støtteflater konstruert og plassert slik at brukeren får et tilnærmet kjent, naturlig bevegelsesmønster med kroppens tyngdelinje som senter. På samme måte som ved naturlig oppreisning får brukeren fordelt og balansert kroppsvekten over føttene, og dette er et godt utgangspunkt for å kunne bruke lår- og armmuskulatur på en effektiv måte. Det antas at ved å styre og støtte denne bevegelsen blir brukeren mer trygg og kan bidra mer effektivt selv ved oppreisning. Kroppens tyngdelinje ved oppreisning Grunnleggende funksjoner og konstruksjon Bryststøtte avlaster i stående stilling Håndtak - for støtte og opptrekk Støtter for overkropp høydejusterbart område (ca 10cm) Seteløft/ løftearm rotasjonspunkt ved kneleddsplassering Bøyle/ håndtak - for opptrekk og støtte i stående stilling Håndtak - for trykk/ fraskyv Løftearm for sete roterer om kneleddet. Sete - avtagbart Leggstøtte - høydejusterbar Fotbrett - høydejusterbart (ca. 10cm)

7 Ståheiskonseptet tilbyr fleksible støtte- og bevegelsesløsninger for brukere med ulike behov og muligheter Den aktuelle brukergruppen er svært mangfoldig med hensyn til fysisk status og kognitive evner. Ståheisen søker å tilby flest mulig brukere mulighet til å delta aktivt i oppreisning, transport og nedsetting etter egne ønsker og evner Figuren viser bevegelsesmåter og kroppsposisjoner fra sittende til stående stilling Seteløft- og støtte Ståheisen tilbyr kontinuerlig støtte og løft under baken. Med kneleddet som rotasjonspunkt for setet og med føttene plassert på fotplaten slik at leggen posisjoneres i ca. 70 o mot leggstøtten, får brukeren en tilnærmet naturlig posisjon for beina ved oppreisning. Brukeren kan selv justere oppreisningshjelpen ved å skyve fra eller trekke seg opp med hendene og gi løft med lårmusklene. Løftet under baken bidrar med resten av kraften som skal til for å komme seg opp i stående stilling. Setet er et naturlig, kjent område for støtte/ løft, og en stor gruppe brukere antas å tåle denne belastningen. Figuren viser setet som løfter i sittende og stående stilling Varianter av grep og støtte for armer og overkropp i kombinasjon med seteløft/-støtte. Hjelpemiddelet tilbyr flere mulige posisjoner og måter å bruke armene på ved oppreisning, nedsetting og i stående stilling. De utvalgte støtteflatene tilbyr også ulik grad av støtte i stående stilling. De mest funksjonsfriske brukerne kan reise seg med egen hjelp og komme i helt opprett stilling, mens de som trenger mye støtte og løft

8 6 kan lene seg framover og avlaste mye av kroppsvekten på underarm og/eller brystkasse. Støtte for overkroppen kan være spesielt aktuelt dersom brukeren blir stående oppreist over tid Sideplasserte håndtak for trykk-/fraskyv med armene gir en tilnærmet vanlig oppreisningsbevegelse med sete- og leggstøtte som sikring og eventuelt oppreisningshjelp. Håndgrepet er aktuelt for godt fungerende brukere med god balanse som kan få trent muskulatur i armene. Håndtakene fortsetter som bøyle foran bruker og gjør at bruker kan skifte til mer stabiliserende grep i stående stilling. 2. Bøylehåndtak foran brukeren kan også gi et mer stabiliserende grep å trekke seg opp etter ved selve oppreisningen. 3. Støtte for underarm og eventuelt overkropp tilbyr oppreisnings- og ståhjelp for dårlig fungerende brukere. Hjelpemiddelet gir her trygg, avlastende støtte for overkroppen fra bruker sitter - spesielt i seng ved oppstart, under oppreisning/nedsetting og i stående stilling. Brukeren kan også selv bidra til oppreisning ved å trekke seg opp etter håndgrepene i front Sikrende støtte - Setestøtten gir kontinuerlig støtte, løft under baken. Denne støtten i kombinasjon med støtten foran leggene gir tilstrekkelig sikring mot at brukeren kan falle ut av ståheisen. - Underarmsstøtte og bryststøtte tilbyr støtte til overkroppen og forhindrer at bruker kan falle forover. - Dersom brukeren ikke greier å holde seg oppreist, og eventuelt siger/knekker sammen, vil leggstøtte, sete og underarm/bryststøtte ta imot og støtte personen i trygg stilling. Støtteflatene forhindrer at bruker kan bli hengende i ubekvem posisjon i hjelpemiddelet. Dette er en forbedring både for bruker og pleier mht komfort og verdig behandling. - Dersom setet tas bort når bruker er i stående stilling, for eksempel ved toalettbesøk, kan eventuelt en sikrende sele monteres. Figuren viser sikrings- og støtteflater som sikrer at bruker ikke faller ut av hjelpemiddelet.

9 Delfunksjoner Hjelpemiddelet kan tilpasses størrelse på bruker Høydejusterbar underarmsstøtte og bryststøtte (ca. 10 cm). Leggstøtten har fast høydeplassering (øvre kant like under knær). Leggstøtten kan vinkles rundt tverrstagets akse etter brukerens behov og ønske. Høydejusterbar fotstøtte (inntil 10 cm). Tilpasses slik at brukeren får kneleddet i rotasjonsaksen til seteløfteren. Leggstøtten styrer og støtter leggene Tilbud om leggstøtte er nødvendig sikring for å gi mothold og stabilisere beina under bevegelse opp-ned (og i stående). Leggstøtte bør ha mest mulig selvjusterende vinkling etter brukers behov, og med enklest mulig festing av leggene inntil støtten for å stabilisere beina. Privat setedel i plastmateriale som er lett å holde rent. Personlig sete på hvert rom. Muliggjør ivaretakelse av hygiene og minsker fare for smittespredning. Sittesele i materiale og utforming som er lett å holde rent, som kan vaskes av med klut etter hygienestell, og som kan spritvaskes ved behov (homogen plastoverflate, ikke tekstil). Materiale med noe friksjon i overflaten. Gjør at bruker lettere holder baken på plass i forhold til sitteselen, også i mer stående stilling. Glatt nok overflate til at man kan få lirket sitteselen under bruker som sitter.

10 8 4.2 Utredninger Kriterier Rammer/generelle krav: Ståheis krever at bruker har ståfunksjon på min. ett ben, armkraft i min en arm til å kunne støtte opp kroppen og kognitiv evne til å motta instruks. Primært til bruk mellom stol, seng og toalett. Hjelpemiddelet muliggjør transport spes. til/fra toalett i stående stilling og ivaretar verdighet. Hjelpemiddelet bistår bruker ved aktivitetene; reise seg opp, sette seg ned og transport i stående stilling. Hjelpemiddelet søker å stimulere brukeren til større grad av egen innsats i forflytningen. Ved aktiv deltakelse vil en i større grad kunne greie å vedlikeholde bevegelsesfunksjoner eller også trene opp den pleietrengende. Hjelpemiddelet tillater fleksibilitet i brukers funksjonsevne og er lett å tilpasse brukers behov for støtte. Sele for hver bruker forventes plassert på brukerens rom for å ivareta krav til hygiene og unngå smittefare. Rimeligere sele. Ståheisen må kunne forholde seg til rullestoler med setebredder 35 50cm (som er standard) og helst inntil ca. 57,5/ 62 cm. som er X stor. Montering, tilpasning: Bruksmåte er tydelig og entydig. Mest mulig selvinstruerende. Minst mulig montering og justering til den enkelte bruker. Visuelt og taktilt tydelige og lett tilgjengelige håndgrep. Få og tydelige plasseringsalternativ (plassering av hender, føtter). Lett tilgjengelig å kle av- og på mens bruker er i heisen. Statiske deler oppleves begripelige og trygge. Unngå mulighet for ståheisen som klatrestativ for demente. Mulighet for å justere/tilpasse grep for hendene etter brukers behov. Sikkerhet Hjelpemiddelet gir alltid sikker støtte, selv om brukerens evne til å bidra selv og holde seg oppreist vil variere. Hjelpemiddelet kan tilby gode handtak - støtte sideveis og foran bruker, spesielt når han/hun sitter i seng. Trygg form foran og inntil siden av kroppen gir opplevelse av sikkerhet. Støtte av underarm inntil kroppen gir også trygghet. Plassering av håndgrep noe foran koppen gir ekstra trygghetsfølelse for bruker samt bedre balansestøtte (støtte utstrekning) Komfort God polstring for leggene. Oppreisning Hjelpemiddelet søker en oppreisingsfunksjon hvor en tar hensyn til naturlig, kjent bevegelsesmønster og kroppsposisjonering. Viktig her er å få føttene innunder seg ved oppstart i sittende stilling, overkroppen noe foroverlent og anledning til bruke de store muskelgruppene i armene til å skyve seg opp med. Hjelpemiddelet gir nødvendig løft, støtte og sikker, stabil stilling ved kontrollert oppreising. Oppreisning stiller moderate krav til leddutslag.

11 9 Oppresningshjelp gis sakte og kontrollert. Litt foroverlent leggstøtte for oppreisning. Forhindrer at beina svikter. Stabiliserer beina / Får kontroll på beina. Tilby bruker støttemulighet også når han/hun sitter i sengen, før og etter bruk av ståheis. Aktivitetene/bevegelsene er forutsigbare for bruker. Hendene har ett fast grep ved oppreisning. Stående stilling I stående stilling gir hjelpemiddelet nødvendig stabilisering og støtte for kroppen slik at bruker kan holde seg i oppreist posisjon med akseptabel anstrengelse, gjerne over noe lengre tid. Sikring som forhindrer bruker i å falle ned/ut av hjelpemiddelet. Gi mulighet for støtte ved oppreist stilling. Mulighet for ekstra avlastning over tid ved stell i stående stilling. Hygiene Alle deler av hjelpemiddelet er lett tilgjengelig for renhold og lett å holde rene. Unngår at hjelpemiddelet kommer i direkte kontakt med toalettet når bruker setter seg nedpå og reiser seg opp fra toalettet. Sete som enkelt kan tørkes av for daglig renhold. Sete som enkelt kan spritvaskes. Estetikk Mest mulig normalisert utforming, ikke for teknisk. Hjelpemiddelet har en utforming som signaliserer pålitelighet/trygghet og oversiktlighet. Hjelpemiddelet har en utforming som kan fungere i hjemmesituasjon. Tar liten plass ved bruk, spesielt i hjemmesituasjon.

12 4.2.2 Utfordringer i typiske brukssituasjoner 10

13 Opp å stå - bevegelige ledd (baner) ved naturlig bevegelsesmønster. C A B Vurderinger/kommentarer: Når alle ledd og lemmer er bevegelige i forhold til hverandre, får bevegelsesbanene for leddene mer kompleks geometri jo lenger vekk fra det faste punktet/ankelen de er. Oppreisningshjelpemiddelet som fysisk koples til kroppen med støtte og løft/trekk på flere områder må forholde seg til disse bevegelsene. Konklusjoner: Det stilles store krav til biomekaniske løsninger som skal bevege seg i aktuelle baner i forhold til hverandre, og i tillegg kunne tilpasses ulike lengder på kroppslemmer og former.

14 Prinsipper for støtte- løft, vektbelastning ved oppreisning og stående stilling A. Seteparti Skyve/løfte bruker fra setet og opp Vurderinger/ kommentarer: Avlaster beina. Bruker kan bidra med beina etter egne forutsetninger. Setet/sitteknutene er et robust område på kroppen som kan ta opp trykket. Forholdsvis sjelden at brukere ikke tåler belastning i dette området. Bidrar til kontinuerlig trygg posisjon under oppreisning. Setet er kjent avlastningsområde for bruker. Som å sitte. Bruker kan i tillegg bidra med hendene ved oppreisning. Støtte i setet tillater bruker å stå med eller uten setestøtte under transport. Bruker kan sette seg ned / støtte seg til setet hvis det blir tungt å stå oppreist. Krever at overkroppen støttes/sikres i tillegg mer støtte av overkroppen jo mer opprett stilling brukeren får. Bruker kan bli svimmel- og det krever bedre balanse i mer opprett stilling. Brukeren kan velge å bruke støtten setet gir etter behov. Kan reise seg helt opp (uten støtte) og kan sette seg nedpå ved behov for hvile. Utfordring å få plassert setet under personen i sittende stilling. Må kunne stabilisere leggene, under oppreisning. Må kunne vinkle leggene forover for å få samlet kroppsvekt mest mulig over fotsålene, kroppsvekten i loddlinjen, spesielt i starten av oppreisningsbevegelsen. Må kunne fjerne setet ved hygienepleie og samtidig være sikret fra å falle. Konklusjoner: Setet er et naturlig, kjent område for støtte/løft som passer for en stor gruppe brukere. Bidrar til trygg oppreisning sammen med stabiliserende støtte av bein og overkropp.

15 13 B. Armer Statisk, stabilt grep for armene Bruker skyver/løfter øvre del av kroppen opp med egen armkraft Vurderinger/ kommentarer: Får utnyttet brukerens armkraft. Aktiviserer bedre-fungerende brukere. God effekt for forholdsvis funksjonsfriske brukere Kan gi stor treningseffekt for brukere med bra armfunksjon. Fast håndtak er trygt, forutsigbart og kjent. Må kunne kombineres med ekstra løft/ trekk for å hjelpe brukere med mindre kraft i armene. Håndtak plassert på siden av kroppen gir god mulighet for effektiv medvirkning til oppreisning (triceps), men plasseringen bidrar lite til balansestøtte forover/bakover. Krever god balanse. Håndtak plassert foran brukeren gir god balansestøtte forover/bakover, men ikke samme mulighet for aktiv medvirkning ved oppreisning. Medvirkningen blir her mer i form av å trekke seg opp (biceps). Dette er en naturlig aktivitet for brukergruppen. (men man har mindre kraft i biceps enn i triceps) Lavt plassert håndtak gir mulighet for effektivt fraskyv med armene i den tyngste, første del av oppreisningen, men håndtakplasseringen gir lite balansestøtte når bruker er oppreist. Høyt plassert håndtak gir bedre støttegrep i oppreist stilling, men desto mindre kraft i fraskyv i starten av oppreisningen. Kan ha armstøtte som kan høydeinnstilles etter brukeres høyde. Kan ha håndtak som heves/senkes i forhold til bevegelsen, gir statisk posisjon for armene. Må da velge vinkel el. utstrakt arm i starten av bevegelsen, som må holdes under hele bevegelsen. Dette gir statisk posisjon for armene. Konklusjon: Sideplassert håndtak med fast høyde (eventuelt som enkelt kan tilpasses brukers høyde og støttebehov) som et tilbud for de bedre fungerende brukerne som kan bidra med fraskyv. Mulighet for grep plassert foran bruker for de som trenger større grad av balansestøtte ved oppreisning. Håndgrep foran bruker er også nødvendig for at bruker kan få balansestøtte forover/bakover i oppreist stilling. Det må tilbys ekstra løft/trekk i tillegg ved oppreisning.

16 14 C. Overkropp Gi løft under brystkasse/mage, over- og underarm Vurderinger/ kommentarer: Bryst/mage er store flater å fordele trykkbelastningen på. Bra tilbud for de som trenger mye støtte. For generelt dårlig-fungerende brukere kreves ekstra løft/trekk i tillegg. Underarmer som avlastningsflater er nært inntil kroppen. Dette gir både trygghetsfølelse og mulighet for å bruke større muskelgrupper rundt armfestet (overkropp, skulder, overarm) for å holde seg oppe, og avlaste kroppsvekt. Ved å tilby flere avlastningsflater for armer og overkropp kan bruker variere etter behov. Støtten er både fysisk og visuelt nær brukeren som oppleves trygt. Kan fungere ekstra bra for slagrammede med ensidig lammelse som får stabilisert overkroppen. Lett å få plassert bruker i forhold til støtteområdene i sittende stilling. Kommer ikke i konflikt med verken rullestol, stol, seng eller toalett. Krever at bruker har god hofteleddsutveksling ved oppstart i sittende stilling dersom man må bøye seg langt framover for å få avlastning. Passiviserer overkroppen i større grad. Gir mer statisk posisjon av overkroppen. Med støtte under overkroppen får ikke brukeren reist overkroppen helt opp i stående stilling og samtidig ha støtte. Kan bli hengende på støtteflatene. Kan risikere å sige ned. Trenger sikring som forhindrer bruker i å sige ned eller falle bakover, for den som ikke greier å holde seg på beina. Må kunne kombineres med løft/trekk bak bruker, under setet for å tilfredsstille brukere med begrenset kraft i beina. Krever mothold og stabilisering av leggene. Konklusjoner: For å gi tilfredsstillende hjelp og støtte for dårlig-fungerende brukere kan overkropp-/underarmsstøtte være et positivt tilbud. Spesielt for brukere med ensidig lammelse. Bidrar til trygghetsfølelse. Må tilby ekstra løft/trekk i tillegg.

17 15 D. Foran legg Stabilisere føtter Vurderinger/ kommentarer: Gir mothold mot krefter som trekker/skyver bruker opp i stående stilling. Bør kunne vinkles etter brukers ankel-/leggvinkel. Leggvinkel vil kunne variere dersom bruker kan står oppreist uten å støtte leggene. Det kan også variere hvor mye vinkel de ulike brukerne greier/ønsker. Ved oppreisning vil leggvinkelen variere under bevegelsen. Leggstøtten må tillate dette, og gi tilstrekkelig støtte underveis. Leggene bør kunne styres mot leggstøtten, eventuelt festes til leggstøtten, for å sikre at beina ikke kan komme ut av stilling, og brukeren kan falle sammen. Vanskelig tilgjengelig for betjening nede ved beina. Krever minst mulig betjening, eller svært enkel betjening (helst automatisk). Skinnleggen kan være ømfintlig punkt for trykk. God polstring kreves. Konklusjoner: Tilbud om leggstøtte er nødvendig sikring for å gi mothold og stabilisere beina under bevegelse opp/ned (og i stående). Leggstøtte bør ha mest mulig selvjusterende vinkling etter brukers behov, og med enklest mulig festing av leggene inntil støtten for å stabilisere beina.

18 Kombinasjon av funksjonsprinsipper som støtter bevegelse fra sittende til stående stilling Prinsipp A Stabilt håndgrep gir støtte og mulighet for fraskyv med hender. Kneledd som rotasjonspunkt for setestøtte. Sete. Løfter og sikrer bruker. Leggstøtte støtter og stabiliserer beina. Fotbrett som kan justeres i høyde for å tilpasse avstand til rotasjonspunkt i kneledd. Konklusjon: Naturlig, kjent, vanlig oppreisningsbevegelse med sete- og leggstøtte som sikring. Aktuelt for godt fungerende brukere med god balanse. Kan trene fraskyv - armmuskler. Det kreves i tillegg balansestøtte foran bruker for opprett stilling og transport. Prinsipp B 1. Stabilt handgrep foran bruker. Gir fysisk og visuell støtte ved oppreisning (og i stående stilling), og mulighet for selv å bidra til å trekke seg opp. Øvrige funksjonsflater som for Prinsipp A. Konklusjon: Aktuelt for godt fungerende brukere med bra balanse og noe armstyrke.

19 17 Prinsipp C Stabilt handgrep foran bruker. Gir fysisk og visuell støtte ved oppreisning (og i stående stilling), og mulighet for selv å bidra til å trekke seg opp. Underarmsstøtte gir avlastning og støtte Øvrige funksjonsflater som for Prinsipp A. Konklusjon: Passiviserer og låser bruker i stilling. Teknisk komplekst med 2 løftesystemer sete og overkropp som har forskjellige baner og som må varieres i avstand etter størrelse på bruker. Prinsipp D Stabilt håndgrep foran bruker. Gir fysisk og visuell støtte ved oppreisning (og i stående stilling), og mulighet for selv å bidra til å trekke seg opp. Underarmsstøtte og handgrep gir sideveis stabilisering i sittende stilling. Underarmsstøtte gir avlastende støtte for overkroppen i stående stilling. Konklusjon: For brukere med redusert balanse i overkropp. Gir trygg, avlastende støtte for overkroppen fra bruker sitter (spes. i seng) ved oppstart, under oppreisning/nedsetting og stående. Kan eventuelt bruke armkraft for å bidra til å trekke seg opp / trene armmuskler.

20 Kombinasjon av funksjonsflater for stående stilling Støtte for overkropp. Gir ekstra avlastning i stående posisjon. Stabilt grep for hånd i oppreist avlastningsposisjon. Underarmsstøtte gir ekstra avlastning i stående posisjon. Sete sikrer bruker fra å falle ned/bakover Støttegrep for opprett stående stilling. Leggstøtten støtter og stabiliserer beina. Avlaster noe vertikal vekt på selve føttene. Konklusjon: De utvalgte funksjonsflatene tilbyr ulik grad av støtte i stående stilling. De mest funksjonsfriske brukerne kan komme i helt opprett stilling, mens de som trenger mer støtte kan lene seg framover og avlaste mye av kroppsvekten på underarm og/eller brystkasse.

21 Utprøving av utvalgte biomekaniske prinsipper ved oppreising og stående stilling. Vi lagde en modell som viste utvalgte funksjoner/funksjonsflater på en prinsipiell måte. 3 personer med ulik høyde prøvde ut bevegelsene fra sittende i stol til stående stilling. Vi prøvde også med ulike høyder på fotbrett, som ble justert noenlunde etter brukerens avstand fra såle til kneledd ved oppstart. Kritiske lengder og vinkler ble målt. Bevegelser opp å stå 160 cm høy bruker 190 cm høy bruker

22 Kritiske mål for brukere Sittende/oppreisning Ca 70 o.vinkel 50cm 65c 45c 23c 50c 160 cm høy person Ca 70 0 Vinkel 70c 50c 28c 55c 192 cm høy person.

23 Stående, foroverlent posisjon med avlastning for overkropp 80cm 85cm Max. Høyde for bryststøtte for 160 cm høy person. 50cm 100cm Min. høyde på bryststøtte for 192 cm høy person. 50cm InnoMed, Helse Midt-Norge, MTFS, 7489 Trondheim Telefon: , Fax: ,

24 Konklusjoner 22 Oppreisning: Utprøvingen viser at både høy og lav bruker får et tilnærmet naturlig og uanstrengt bevegelsesmønster ved oppreisning med setestøtte som roterer ca. rundt kneleddets akse. Fast avstand, i høyderetning, mellom håndtak og rotasjonspunkt for sete gir ca samme avstandsforhold som når man sitter på stol med håndtak. Brukeren får da en kjent armplassering og -bevegelse ved oppreisning. Det er en klar fordel med mulighet for høydejustering på 5-10 cm av fotbrettet for at lav og høy bruker skal kunne få kneleddet tilnærmet i setets rotasjonspunkt. Vinkel mellom såle og legg måles til å være maks. ca 70 o ved oppreisning for alle 3 testpersonene. For personer som selv kan stå opprett, vil denne vinkelen øke etter hvert som kroppen kommer i mer opprett stilling. Modellen har leggstøtte som kan vinkles, med rotasjonspunkt ca midt på støtteflaten. Leggstøtten vil da automatisk øke vinkelen dersom brukeren greier å stå selv. Det vil være viktig at føttene plasseres på fotbrettet slik at de i utgangspunktet gir riktig vinkel mot leggstøtten på ca. 70 o. Dette må prøves ut og finjusteres ved utprøving på reelle brukere med en fungerende modell. I opprett stilling får ikke brukeren tilstrekkelig støtte for overkroppen. Brukeren når ikke ned til støttene med armene, samt at armstøtter plassert på siden av kroppen ikke gir støtte for overkroppen forover eller bakover. Bruker må eventuelt i opprett stilling skifte til grep som er høyere plassert, foran kroppen. Stående, foroverlent posisjon: Stor og liten bruker prøvde med ulike høyder på bryststøtten for å finne høyest mulige plassering for liten bruker og laveste akseptable høyde for høy bruker. Kravet var at stillingen fortsatt skulle gi akseptabel komfort. For lav person (160 cm) målte vi maks. avstand fra fotsåle til bryststøtte til ca 80 cm. Før høy person (192 cm) ble tilsvarende mål minimum 100 cm. Det vil si at det trengs mulighet for å kunne justere avstanden mellom fotsåle og bryststøtte minimum 20 cm. Inntil 10 cm kan justeres vha fotbrettet.

25 5 Vedlegg 23 - Konseptskisser - Brukererfaringer - Oppsummering fra møte Oppsummering fra møte på Trondheim Hospital ( korttidsavdeling) Oppsummering fra møte på Øya sykehjem (Korttidsavdelinger/ rehabilitering) Brukssituasjon med mobil ståheis - Beskrivelse av ulike forflytningshjelpemidler - Mobile personløftere med ståfunksjon

26 Konseptskisse - funksjoner 24 Konseptet bygger på utvalgte funksjonsprinsipper fra skisse A og E.

27 Konseptskisse sete 25 Konseptet bygger på utvalgte funksjonsprinsipper fra skisse A og E.

28 Brukererfaringer - Fra prosjekt toalettproblematikk Informasjon fra pleiere - Kommentarer / vurderinger/ muligheter - De som har ståfunksjon vris over i senga og opp i ståheis. - Noen bruker ståheisen for å få strekt ut litt før en settes ned i stol. De som har bedre ståfunksjon kan trilles i ståheis til toalettet, og settes ned i toalettstolen der. Med ståheis kan man trilles påkledd fra rommet til toalettet. - Fordel med ståheis når beboeren ikke liker / bør bli snudd / rulles på i senga. Kan gjøre vask i heis. Kan bli tungt å stå over tid. - Hver gruppe har sin ståheis. Felles løfteseil for denne. - Bruker ståheis veldig mye. - Det er realt å få beboerne mest mulig opp i stående stilling. Pleier kommer lettere til ved vask og stell uten å bøye seg ned. - Realt ved forflytning mellom stoler, seng og toalett. - Noen av pleierne liker ståheisen godt. De synes at de får kledd på brukeren bedre da. - Ståheis fungerer supert for de som har ståfunksjon! Lett å kle av og på - komme til ved pleie, trening for beboer. - Viktig å få de som kan komme opp i stående stilling. - Brukerne av ståheis kan bruke armene. - Ubehagelig hvis beina svikter. - Krever at bruker er med. Kan holde seg fast. Noen klatrer i heisen. Kan også lett smyge seg ut av seilet. - Samme belte for alle rom Bruk av ståheis for å få strekt ut kroppen før en settes ned i stol. - Ønskelig med bedre avlastning over tid ved stell stående i ståheis, for å unngå å bli hengende i seilet. - Ståheis krever bra ståfunksjon. - Beltet gir ikke god nok friksjon / støtte for alle brukerne. - Primært til bruk mellom stol, seng, toalett. - Gjør det lett tilgjengelig å kle av og på mens bruker er i heisen. - Et bra hjelpemiddel for de som kan bruke det! de som kan holde seg selv oppe. - Forhindre at beina svikter. - Stive av beina. - Hjelpemiddelet tilbyr funksjonelt grep for armene til å hjelpe seg opp med skyve fra eller trekke. - Unngå mulighet for ståheisen som klatrestativ for demente.

29 Informasjon fra pleiere - Kommentarer / vurderinger/ muligheter - Eksempel på morgenstell, halvsidig lammet bruker: - Steller i sengen - Undertøy + bleier og sko tas på i sengen - Tar på seil - Svinger føttene over - Pakker dynen bak for å støtte opp bruker - Fester seilet - Senker sengen ned el opp etter str. på bruker. Få kontakt med underlaget - Fester føttene. - Bruker må kunne samarbeide og kunne holde med en hånd. - Reiser bruker opp og kjører til toalettet. - Kler av og setter ned på toalettet - Heiser opp og ordner - For demente kan det plutselig bli vanskelig med ståheisen. Beina lystrer ikke, bruker er ikke med osv. - Ved bruk av ståheis skal en visst være 2 pleiere for sikkerhets skyld. - Eksempel på morgenstell: - Setter seg opp i senga - Bena ut av senga på fotstativet - Holder seg i hjertebrettet - Setter på seil - Heiser opp i stående stilling - transporterer - Heiser ned - Når ferdig, heiser bruker litt, med bøy i knærne opp fra toalettet. - Spyler over toalettet. Raskt - Heiser helt opp. - Tørker, smører og kler på. - Settes ned i rullestol. - Vanligvis en pleier ved bruk av ståheis. - - Ståheis brukes primært inne på brukerens rom. Mellom seng, rullestol, toalettstol, lenestol, toalett. Sjeldnere ut til oppholdsrom Kunne stabilisere beina/ Få kontroll på beina. - Leggstøtte + reimer. - Kunne sette bruker ned på - og reise opp fra toalettet uten at hjelpemiddelet berører toalettet. - Tilby bruker støttemulighet også når han/ hun sitter i sengen, før og etter bruk av ståheis. - - En heis pr. rom. - Må vær enkelt å rengjøre heis, og spes. de deler som kommer i kontakt med bruker, stoler, toalett. - Samme seil til flere brukere vanlig. - Hygieneproblematikk mellom rom. - Deler som er i kontakt med bruker er personlige. Tas ikke ut av rommet.

30 Informasjon fra pleiere - Kommentarer / vurderinger/ muligheter - Bruker som forflyttes fra seng har lite å holde seg i. Blir usikker når det ikke er noe å holde seg i. Noen klamrer seg til handtakene på ståheisen. - Problem for slagpasienter med ensidig lammelse. De sliter med å holde seg oppe. Detter lett til siden. Tungt for pleier som også får lite tid til å feste seil rundt bruker. - Mange brukere trenger støtte for å kunne sitte oppreist i sengen. - Ved forflytning opp fra seng bruker pleiere ofte å kjøre opp sengen når bruker har fått plassert beina. Bruker får da automatisk lettet litt på baken. - Pleiere har vanskelig for å tenke seg at brukere flest greier å skifte håndgrep ved oppreisning. Mange holder krampaktiv fast til det grep de har hele veien. - Mange brukere klager på at de får vondt i leggene ved bruk av ståheis. - Ikke alltid lik lett å bestemme hvor føttene skal plasseres på fotbrettet. - De ser at noen pleiere konsekvent ikke bruker reim rundt leggene. Mange pleiere, ulik praksis og grad av kunnskap/ forståelse. - Blir det for mange remedier å feste/ justere blir ikke dette brukt. Da kommer de til å bruke den gamle heisen. Dagens ståheis har 2 remedier som skal festes og justeres (seil og fotreim). - Oppreisning. Mange brukere i dag er vant til å ta tak foran seg. - Dagens ståheis har grep foran bruker som heiser seg opp sammen med bruker. - Krever at bruker er med. Ikke for demente brukere Mulighet for støtte av bruker som sitter i sengen. Spesielt sideveis. - Tilby gode, synlige grep foran bruker, som hun kan holde fast i under hele oppreisningen. - Grep og støtte jfr. prekestol spesielt aktuelt ved oppreisning fra seng. Gir ekstra, trygg støtte allerede mens bruker sitter på sengekanten. Sideveis- og forover-støtte - Ved å kjøre opp sengen ved oppreisning kan en få plassert sete under bruker / sitteknutene (i alle fall delvis). - Må kunne holde ett fast grep under hele aktivitetssekvensen (reise opp stå sette ned). - Ståheis med bakoverlent oppreisning gjør at bruker får stort trykk på leggene (mothold). Kan anta at med løft under setet vil noe av dette presset forsvinne. - Tydelig anvisning hvor føttene skal plasseres å fotbrettet. - Maks. 2 remedier som skal festes/ justeres. - Idiotsikker. - Kan ikke unngå å montere på deler som er avgjørende for sikkerheten. - Komfortjusteringer er ikke så kritiske. Kan tilbys som ekstra. - Grep foran bruker er visuelt tilgjengelig, som kan øke trygghetsfølelse. - Tilby grep i synsfeltet foran bruker. - Grep foran bruker ved oppreisning kan ha statisk plassering eller det kan følge bevegelsen opp (jfr. dagens ståheis) -

31 Oppsummering fra møte Deltakere: Walburga Schroether, Unni Bysheim, Espen Aspnes, Gøran Bolsøy og Brit Furu 29 Tema Opplysninger Utledede kriterier/ muligheter/ ideer Bruker utfordringer Oppreisingshjelp Armene Støtte/ holde på plass - En viss ståfunksjon = kraft og bevegelighet (?) - Støtte + balanse. - Utfordring: Slagpasienter med ett funksjonelt bein og Parkinsson pasienter som er generelt stive i kroppen. - Det er normalt vanskelig å få noe under baken når brukeren sitter i stol. - Skyve under baken/sitteknutene. Hjelpen må kjennes ett signal til å reise seg opp. Kan være i form av klaffer som skyves innunder skinkene, en på hver side av kroppen. Kan da lette opp en skinke i gangen. (Går ved å ta opp armlene på stol/ rullestol) - Når brukere blir redde, stivner de og stritter imot. Derfor blir det veldig viktig at aktivitet og hjelpemiddel virker betryggende = stabilt, oversiktlig og med mest mulig kjent bevegelsesmønster. - Trygghet gir bedre vilkår for samarbeid. - Det antas at de langt fleste brukerne blir lettere å få med i aktiviteten/bevegelsen når de føler seg tryggere. - Ved oppreising er det en fordel å bøye kroppen forover. Parkinsson-pasienter er stive i kroppen og har problemer med dette. Trygghet kan likevel gjøre aktiviteten/- bevegelsen lettere, sammenlignet med bevegelse med dagens ståheis, også for denne gruppen. - Ett fast grep. Ikke klatre. Klatring krever mye, må slippe tak skaper usikkerhet. - Mulighet for variasjon i grep gjør at det kan passe flere brukere. - Trenger en form for belte som sikrer bruker fra å falle ned/ ut av hjelpemiddelet, spesielt under transport. - Støtte i oppreist stilling: - Under underarmene s om på Bolmes ståheis - For brukere med en viss ståfunksjon. - Oppreisning krever ikke for mye bevegelighet i leddene. - Kan ha klaffer som skyves innunder skinkene fra siden. - Oppreisningshjelp som skyver under baken. - Hjelpemiddelet har en utorming som signaliserer pålitelighet, trygghet, og oversiktlighet. - Mest mulig normalisert utforming, ikke for teknisk. - Oppreisningshjelp bygger på kjent bevegelsesmønster. - Forutsigbar aktivitet. - Hendene har ett fast grep ved oppreisning. - Mulighet for å justere/tilpasse grep for hendene etter brukers behov. - Sikring som forhindrer bruker i å falle ned/ ut av hjelpemiddelet. - Gi mulighet for støtte ved oppreist stilling. - Kan gi støtte under overarmene ved transport/ stående stilling. Trygghet - Synlig hva man skal gjøre / hva - Oppresningshjelp gis sakte og

32 Tema Opplysninger Utledede kriterier/ muligheter/ ideer Vurdering Bolmeståheis hjelpemiddelet gjør / bevegelse. - Kjent bevegelsesmønster - Bevegelsen må skje sakte og kontrollert, forutsigbart brukeren er på høyden med situasjonen. - Valgmulighet i funksjoner kan føre til feil bruk. Hjelpemiddelet må være intuitivt i bruk. - Aktuelt med ståheis for hjemmeboende også. Krav til plass og framkommelighet blir her viktig. - Statisk underarmsstøtte. God understøttelsesflate. Godt grep. Beskytter rundt brukeren. spesielt bra for eksempel for slagrammede med lammelse i en hånd. - Ikke alle deler bevegelige. Gjør bruker usikker. - Leggstøtte med fast orientering litt forover. Gir støtte til den som trenger det ved oppreisning. Får også vekten litt mer over knærne enn når leggstøtten er helt vertikal. kontrollert. - Intuitiv i bruk. Forklarende bruksområde. - Tar liten plass ved bruk i hjemmesituasjon. - Gi beskyttelse rundt bruker er positivt. - Statiske deler, oppleves begripelige, trygge. - Litt foroverlent leggstøtte for oppreisning. 30

33 Oppsummering fra møte på Trondheim Hospital (korttidsavdeling) Deltakere: Walburga Schroether + 2 pleiere 31 Presentasjon av problemstilling og utvalgte funksjonsprinsipper. Tema Innspill - diskusjon Konklusjoner Opp fra seng Oppreisning fra seng utfordring for en-sidig lammede spesielt. Har ofte ingen ting å holde seg i. Tungt for bruker og pleier. Dandering inn i hjelpemiddel må skje fortest mulig. Antall operasjoner Leggstøtte Bruker senga mye ved oppreisning. Hever senga = bruker er godt på vei til stående stilling. Viktig for bruker å ha støtte da. Både foran og på siden. Ser pleiere som ikke fester stropp bak leggene = farlig! Varierer my hvordan hjelpemidlene brukes blant pleierne. Må ikke være mange arbeidsoperasjoner for å få dandert hjelpemiddelet. Kanskje 2 er nok Seil justeres ikke i bredden. Mange brukere får vondt i leggene når de står i ståheis. Dette gjelder sannsynligvis spesielt for dagens ståheiser hvor brukerens legger presses fram i leggstøtten. Hjelpemiddelet kan tilby godt håndtak - støtte sideveis og foran bruker, spesielt når han/hun sitter i seng Færrest mulig montering og justering til den enkelte bruker. God polstring for leggene. Fotplassering Det må være tydelig hvor føttene skal stå. Bruken må være tydelig og entydig. Hev- /senkbar prekestol Støttegrep Hva med hev-/senkbar prekestol? Prekestol gir god støtte rundt bruker. Oppleves trygt for bruker. Spesielt slagpasienter fungerer godt inne i prekestolens hestesko-form. Støttegrep må være symmetriske. Assymmetri kan gi ubalanse. Håndgrepene må være tydelige visuelt og taktilt. Må ikke være mange valgmuligheter mht til plassering av hender og føtter verken for bruker eller pleier. Ved oppreisning bør bruker ha mulighet til å plassere hendene foran seg. Ser hendene/grepet godt = trygghet, og i alle fall for dårligere brukere som er mer vant til å bruke hendene foran kroppen. Å bli skjøvet opp med kraft under baken gir forberedelse til aktiv ståing / strekke ut beina. Brukere kan hjelpe til med å trekke seg opp. De er vant med denne bevegelsen/aktiviteten, og med armene foran kroppen. Armene må ikke plasseres høyre opp enn brysthøyde. Trygg form foran og inntil siden av kroppen gir opplevelse av sikkerhet. Støtte av underarm inn til kroppen gir også trygghet. Visuelt og taktilt tydelige og avgrensede håndgrep. Få og tydelige plasseringsalternativer. (plassering av hender, føtter) Plassering av handgrep noe foran kroppen gir ekstra trygghetsfølelse for bruker samt bedre balansestøtte (støtte utstrekning) Skyv under baken ved oppreisning/ nedsetting er positivt Å trekke seg opp med armene plassert foran kroppen er en trygg aktivitet for brukerne.

34 Oppsummering fra møte på Øya sykehjem (Korttidsavdelinger/rehabilitering) Deltakere: Unni Bysheim + 8 forflytningsveiledere. 32 Tema Innspill - diskusjon Konklusjoner Plassering av armer Seler Krav til brukere av ståheis Opp å stå oppstart Ståheis Leggstøtte Stående hvilestilling De opplever at brukerne har vanskelig for å skyve kroppen opp med armene ved oppreisning. De tror få greier dette. De som er vant til rullator bruker hendene foran kroppen. Tekstilseler brukes fra rom til rom. Selene vaskes en gang i jubelåret. Bruk av seler i dag er ikke i samsvar med hygieneforskriftene! Ideen om ekstra renhold av sele er nytt for pleieren etter litt betenkningstid aksepteres at noe renhold på sele må til. Spritvasking er enkelt. Tanken om personlig sele på hvert rom sele som enkelt kan spritvaskes, eller bare tørkes av med klut etter toalettbruk og evt. henges opp på badet = ok. For å bruke dagens ståheis skal bruker: - ha min. 1 fot med ståfunksjon (kunne bære kroppstyngden på én fot). - ha armstyrke nok i én hånd til å kunne støtte seg sjøl. - være kognitivt tilstede. Kunne ta imot instruksjon. Brukerne er ofte stive spes. om morgenen. Begrenset hvor liten vinkel de kan få i hoften med tanke på opp og stå. Kan hende det blir lettere hvis brukeren tilbys gode, trygge grep og forutsigbare og kjente bevegelser. Brukere kan få vondt i hendene av å løfte dem høyt nok opp ved bruk av dagens ståheis. (armene heves ved opptrekk). Leggstøtten må begynne 2 fingre nedenfor kneskålen. Bør leggstøtten eller seterotasjonen (med kneet som rotasjonsakse) kunne forflyttes opp/ned? Flere pleiere reagerte negativt på beskrivelse av stående hvilestilling med stor knekk i hoftene. Stillingen gir sikkert god avlastning, men ivaretar ikke brukerens verdighet i forbindelse med hygienestell. Diskusjon om alternative hjelpemidler tilfredsstiller verdighet på bedre måte? Mulighet for støtte under underarm og brystkasse vurderes som positivt - gjerne fra sittende stilling. Hendene foran bruker er trygg plassering ved aktivitet (oppreisning). Sele for hver bruker. Rimeligere sele. Sele som enkelt kan tørkes av for daglig renhold. Sele som enkelt kan spritvaskes. Ny type ståheis bør kreve tilnermet samme funksjonsnivå hos bruker som dagens ståheis. Gode grep, som gir brukere mulighet for å kunne lene seg trygt forover, kan gjøre det lettere å plassere en støtte under setet på bruker. Vippe overkropp litt forover og til siden. Armene heves ikke høyere enn brysthøyde. Leggstøttens øvre kant min. 2 fingre nedenfor kneskål. Betenkeligheter med stående hvilestilling med stor knekk i hoften / baken eksponert. Vurder om stående hvilestilling kan gi noe mer utstrakt hofte, og samtidig tilstrekkelig støtte.

35 Brukssituasjon med mobil ståheis 33 Beskrivelser fra Svea -rapport og erfaringer fra pleiepersonale. Tema Bruksbeskrivelse Kommentarer Løsninger/ krav Plassér løfteselen på brukeren. Snepp igjen lås foran bruker. Tilpass bredden på selen til brukeren. Kjør fram heisen. Plasser føttene Hak fast løfteselen til heisen Bruker tar grep Hev løftearmen Sett ned bruker Evt. sittesele kan brukes i tillegg. Lås evt. rullestolshjul. Heishjulene låses hvis bruker sparker i vei ståheisen. Få bruker til å plassere føttene så fotleddet har 90 o vinkel mot fotbrettet. Sjekk, evt. still inn høyden på leggstøtten. Øvre kant skal være ca. 2 fingre nedenfor kneskålen. Fest reim bak leggene til bruker. Noen seler har flere lengdevalg. I form av flere løkker eller justering. La bruker selv bestemme om hun vil holde i løftearmen. Hev løftearmen til løftebåndet blir strekt. Sjekk om noe skal endres, og om brukeren er beredt. Reis opp. Løft videre. Nesten oppe kan man gi brukerne ekstra støtte med hånden i korsryggen og forsterk strekk i hoften. Bruker guides ved nedsetting. Kan ikke lene Vanligvis brukes samme sele på flere brukere. Selebredden justeres ikke. Dvs. den er innstilt på største bruker. Tynne brukere kan risikere å skli ned i / ut av selen. Brukes sjelden. Ekstra arbeid, både å kle på og å håndtere ved toalettbesøk. Ha nok fleksibilitet til at ståheisen kan stille seg inn etter brukerens plassering. Justering av leggstøtten gjøres sjelden. Kommer vanskeligere til nede ved føttene. Dårlig arbeidsstilling nede ved føttene. Lengdejustering brukes sjelden. Fins flere mulige innstillinger må disse gi enkel, tydelig veivisning. Må slippe å prøve og feile. Noen løftearmer har grepsplassering hvor armer kommer høyt over hodet. Bruker må skifte grep. Løftearmens bane vises ikke i utgangsposisjon. Krever godt samarbeid mellom pleier og bruker. Krever at bruker er med og konsentrert i nedsettings- - En sele pr. bruker. - Automatisk breddeinnstilling. - Enkelt å justere bredde på sele. - Plassering av seler etc. minst mulig til hinder for av-/påkledning - Krever minst mulig finjusteringer. - Lett å bestemme riktig vinkel på legger. - Fast høyde på leggstøtte. - Automatisk sikring bak legger. - Minst mulig betjening med hånd nede ved føttene. - Alternative innstillinger viser enkelt og tydelig riktig innstilling for hver bruker. - Alt. kun én innstilling. - - Håndgrepsplassering kommer ikke over brysthøyde. - - Naturlig bevegelse en fordel!

36 seg bakover hele veien ned. Pass på at bruker får bøyd hoften og satt ut baken før han/hun når stolen. bevegelsen. Riktig bevegelse til enhver tid. Men ikke naturlig bevegelse. 34 Beskrivelse av ulike forflytningshjelpemidler Det fins en rekke forflytningshjelpemidler for bevegelseshemmede på markedet. Hver av de ulike variantene søker å støtte brukere med ulike funksjonshemminger og behov. Det er kun ståheis som i tillegg til å gi hjelp ved forflytning i stående stilling også gir hjelp til å reise og sette seg. Brukergruppen prosjektet søker å rette seg mot krever at hjelpemiddelet bidrar både når brukeren reiser og setter seg og ved selve transporten. Det er derfor mest naturlig å ta utgangspunkt i ståheisen som funksjonelt prinsipp Andre forflytningshjelpemidler Ståheis: Brukes av personer som mangler gåfunksjon men som har en viss ståfunksjon med avlastning og hel eller delvis kontroll over overkroppen. Trenger hjelp til å reise/sette seg. Ståheisen gir hjelp til å reise/sette seg og støtter under stående transport. Molift er eneste norske produsent av ståheiser, og de har 20-30% av markedet i Norge. Rullator: Brukes av personer som trenger noe ekstra støtte, men som ellers er i stand til å både reise seg og gå selv. For disse brukerne vurderes rullator å gi tilstrekkelig hjelp ved forflytning. Gåbord/gåstativ: Brukes av personer som har rest av gåfunksjon og som trenger svært god støtte og som trenger hjelp til å reise og sette seg. Stativet gir ikke hjelp til å reise/sette seg. Ståstativ: Brukes av personer som mangler / har dårlig gåfunksjon, men som kan stå godt selv. Trenger hjelp til å reise seg. Disse brukerne kan stå alene, oppreist over lengre tid. Kan stå oppreist i forbindelse med spesielle aktiviteter. Mest brukt for yngre funksjonshemmede. Noen av ståstativene gir hjelp til reise seg. Oppreisingshjelpen disse gir fungerer dårlig bl.a. ved at de ikke tar hensyn til naturlige kroppsstillinger og bevegelsesmønster. Rullestol eller dusj-/ toalettstol: Brukes av personer som mangler ståfunksjon og som har hel eller delvis kontroll over overkroppen. Tas ikke opp i stående stilling i forbindelse med forflytning. Personheis: Brukes av dårlig fungerende, gjerne liggende personer. Tas ikke opp i stående stilling i forbindelse med forflytning.

37 Mobile personløftere med ståfunksjon modell leverandørbeskrivelse HANDICARE SABINA II EE GULDMANN GSL (forhandles av Medema) Viktige egenskaper: - Tre løftere i én - Stort utvalg av tilbehør gir muligheter for individuell tilpasning - Regulerbar høydeinnstilling på løftestammen for korte og lange brukere - Sabina skiller seg fra andre oppreisningsløftere. Det velutviklede tilbehøret gir flere unike muligheter med én og samme løfter. Å kunne tilpasse en oppreisning eller et løft etter brukerens forutsetninger gir alltid et bedre resultat enn å bruke den samme løsningen for alle brukere. - Sabina har enkelt utskiftbare løftebøyler. Standardbøylen (350- bøylen) er den vanligste. Den benyttes sammen med Liko Oppreisningsvest eller Liko Trygghetsvest. - For brukere som er trykkømfindtlige under armene kan man bruke Comfortbøyle og ComfortVest. - Sabina kan også benyttes som en vanlig personløfter til og fra sittende stilling. - Maks. last 200 kg - Meget brukervennlig - Fleksibel - Stabil og sikker - Enkel betjening med Guldmanns unike håndkontroll - Letter de tunge løftene av brukere med hel eller delvis kontroll over overkroppen, og reduserer faren for ryggskader hos hjelperen - Brukervennlig. Ingen ny innstilling fra gang til gang, enkel og grei betjening som Guldmann GSL - Fleksibel. Høydejusterbart og fleksibelt festet leggstøtte, to muligheter for plassering av løfteseil samt solide håndtak som kan brukes av alle uansett høyde og løftearmens vinkel. Kan også benyttes som passiv løfter for enkle løft. - Sikker. Guldmann GSL er sterk, stabil og sikker. CE merket og TüV godkjent. - Sikrer gode arbeidsforhold. Guldmann GSL sikrer plass til riktig ergonomi MOLIFT QUICK RAISER - Det er i produktutviklingen lagt vekt på å etterligne kroppens naturlige bevegelsesmønster ved å løfte opp og fremover. - Molift Quick Raiser er utviklet for å dekke løft- og forflytningsbehov hos brukere som i noen grad kan delta under løftet. Den er liten, enkel og komfortabel, og er det optimale valget for forflytninger fra sittende til sittende. Sammen med Molift Easy Raiser Seil, som sørger for verdig og enkel av- og påkledning, er Molift Quick Raiser den perfekte løfter for toalettsituasjoner. Den er også velegnet for oppreisning og ståtrening. - Markedsleder innen aktive løftere - Unik skråstilt søyle etterligner og stimulerer kroppens naturlige bevegelsesmønster ved å løfte opp og fremover - Enkel, rask og komfortabel for forflytninger fra sittende til sittende - Lett å manøvrere pga unik hjulplassering som fordeler vekt og gir maksimal stabilitet. - Løftekapasitet: Maks personvekt 160 kg - Materiale: Aluminium løftesøyle. Stål chassis og løftearm. - Benhøyde: Fra gulv til topp på ben: 70 mm - Total bredde:610 mm - Total vekt: 30 kg 35 - Standard oppreising og transport - Standard oppreising og transport - Standard oppreising og transport