Forfall meldes snarest til møtesekretær tlf eller

Transkript

1 MØTEINNKALLING Teknisk utvalg Dato: kl. 9:00 Sted: Nes kommunehus Arkivsak: 12/00152 Arkivkode: 030 Varamedlemmer møter kun etter avtale. Det vil bli befaring i forbindelse med behandling av sak 55/13, Detaljreguleringsplan for Myking. SAKSKART Side Møteinnkalling 50/13 51/13 Forfall meldes snarest til møtesekretær tlf eller postmottakt@nesbu.kommune.no 12/ / Saker til behandling Godkjenning av protokoll fra teknisk utvalg Videre framdrift - gang/sykkelveg langs Blingsmovegen. 5 52/13 13/ Felles retningslinjer for fritak fra renovasjon i Hallingdal og Krødsherad. 8 53/13 12/ Handlingsprogram for fylkesveger /13 12/ Eidalsmarka - 2. gangs politisk behandling 12 55/13 12/ Forslag til detaljreguleringsplan for Myking gnr. 71/ /13 13/ /4, reguleringsplan Lyserntoppen - klage på behandlingsgebyr plansak 30 1

2 57/13 13/ /107 Nes østmark - søknad om konsesjon 34 Delegerte saker 226/13 12/ /162 Lyseren - Ferdigattest på hytte Innvilget 227/13 12/ , 92/23 Børtnes-Ødegårdene - mindre endring av reguleringsplan Innvilget 228/13 12/ , 71/167 Grønhovd - Mindre endring av reguleringsplan Innvilget 229/13 13/ /82 - Synstevatn - Igangsettingstillatelse /13 13/ /38 - Fekjan - Igangsettingstillatelse - Tilbygg /13 13/ /3/1- Brøtset- Igangsettingstillatelse /13 13/ /1, Trondrudmarka - fradeling av tomt B4, tomt for hytta "Fjellsol" og tomt for hyttene "Solvang", "Fjellvang" og "Fjellhaug" Innvilget 233/13 13/ /186, Grønhovd - Endring vedr. oppføring av hytte Innvilget 234/13 13/ /6 - Bromma - Igangsettingstillatelse bygging av redskapshus /13 13/ /205 - Buvatn øst - Igangsetingstillatelse /13 13/ /55 Markvegen (Nupelykkja borettslag) - oppføring av garasjer Innvilget 237/13 13/ /377 Bostjernlia - Endring vedr. oppføring av hytte Innvilget 238/13 13/ /4, Sjugurdsrud - utvidelse av fjøs /13 13/ /154, Enan - ferdigattest for hytte Innvilget 240/13 13/ /621 Tverrlie ferdigattest på hytte Innvilget 241/13 13/ /24 Bøgaset - fradeling av parsell H55 Innvilget 242/13 13/ /1051 Bøgaset - oppføring av bod Innvilget 243/13 13/ /245- Bentehaugvegen - Utslippstillatelse /13 13/ /140 Buvassbrenna - oppføring av hytte Innvilget 245/13 13/ /245, Bentehaugvegen 45 - oppføring av bolig Innvilget 2

3 246/13 13/ /370, Bøgaset - oppføring av hytte Innvilget 247/13 13/ /519 Nørdre Tverrlie 60 - Ferdigattest på tilbygg til hytte Innvilget 248/13 13/ /83, Liemarka - oppføring av hytte Innvilget Nesbyen, Ståle S. Eggestøl leder 3

4 Saker til behandling 50/13 Godkjenning av protokoll fra teknisk utvalg Arkivsak-dokument: 12/ Arkivkode: 030 Saksbehandler: Anne Haraldseth 1 Teknisk utvalg /13 Saken avgjøres av: Teknisk utvalg Rådmannens innstilling: Protokollen godkjennes 4

5 51/13 Videre framdrift - gang/sykkelveg langs Blingsmovegen. Arkivsak-dokument: 12/ Arkivkode: --- Q80 Saksbehandler: Tor Dalevold 1 Teknisk utvalg /13 Saken avgjøres av: Teknisk utvalg Vedlegg: Vedtak i sak 12/13 Midtveis rapportering Framdriftsrapport fra Rambøll Tilbakemelding på midtveisrapportering Dokument i saken: Saksframstilling i sak 12/13 Høring Handlingsprogram for FTU Høring Handlingsprogram for fylkesveger Høring Strategi for trafikksikkerhet i Buskerud Høringene ligger elektronisk under Buskerud fylkeskommune samferdsel planer og høringer. Saksopplysninger: Opparbeidelse av gang/sykkelveg langs Blingsmovegen er prioritert i trafikksikkerhetsplan vedtatt i I utvalgssak 12/13 ble det vedtatt å opparbeide vegen i 2014, under forutsetning av at inntil 60% dekkes av FTU (fylkets trafikksikkerhetsutvalg). I samme sak ble linjetrase valgt, og prosjektering er utført. Det er tatt kontakt med grunneiere, av disse anser vi oss ferdigforhandlet med to. I etterkant av prosjekteringen ble det avklart at det var behov for reguleringsplan. Denne er satt i verk, men er ikke ferdigbehandlet. I denne sammenheng ble området utvidet til også å prosjektere og regulere inn en gangveg fra Bassengvegen til Vassfarvegen. Nes kommune har i forbindelse med midtveisrapportering fått tilbakemelding om at dette prosjektet er for stort for FTU. Det anbefales derfor å spille prosjektet inn i forbindelse med høringen for handlingsprogrammet for fylkesveger Nes kommune har til dette handlingsprogrammet blant annet spilt inn denne gang/sykkelvegstrekningen, uten at denne er prioritert i handlingsprogrammet. Statens vegvesen sier imidlertid at det er svært vanskelig å få inn et prosjekt i en høringsrunde. Et slikt innspill må i så fall følges opp politisk i fylkets samferdselsutvalg. Man kan også spille inn et forslag om forskuttering av anlegget, med tilbakebetaling etter Alternativt må Nes kommune selv bekoste hele anlegget, med håp om et mindre bidrag fra FTU. Uansett var rådet fra Statens vegvesen å fullføre reguleringen og foreta grunninnløsning, slik at dette prosjektet raskt kunne settes i gang 5

6 dersom anledningen skulle by seg. Det er i følge Statens vegvesen kommunen som har ansvaret for innløsning av grunn langs eldre fylkesveger, selv om fylkeskommunen tar opparbeidelsen. Det vises for øvrig til egen sak for handlingsprogram for fylkesveger i dette møtet. Forhold til overordnet plan: Prosjektet er prioritert i henhold til vedtatt trafikksikkerhetsplan. Reguleringsplan utarbeides i disse dager. Miljøkonsekvenser: Skriv inn vurdering her Helse-/miljø og beredskapsforhold: Skriv inn vurdering her Økonomiske konsekvenser: Opparbeidelse av gang/sykkelveg langs Blingsmovegen er kostnadsberegnet til ca. 3,8 mill., inkl. mva. I tillegg kommer erstatninger. Vurdering: Dette prosjektet er såpass kostbart at man ikke kan vente at en slik investering vil nå opp på prioriteringslisten i Nes kommune uten en betydelig økonomisk drahjelp. Nes kommune er tildelt midler til prosjekterings/reguleringsfasen (kr ) fra FTU, og dette må fullføres. Ut fra signaler fra Statens vegvesen bør Nes kommune også sørge for at innløsning av grunn er på plass. Dersom Nes kommune har dette på plass, burde man ha gode argumenter for å få denne vegstrekningen inn i fylkets handlingsprogram. Det vil imidlertid kreve et politisk engasjement inn i fykets samferdselsutvalg. Man må derfor spisse Nes kommunes høringsuttalelse inn imot prioritering av denne gang/sykkelvegstrekningen. Rådmannens innstilling: 1. Nes kommune bevilger midler til, og tar sikte på å ferdigstille reguleringsplan og grunnerverv i Nes kommune ber om at innspilt og ikke prioritert gang/sykkelveg langs Blingsmovegen prioriteres inn i handlingsprogrammet for fylkesveger i 2015 med kr. 4,0 mill. Vedlegg til sak 6

7 7

8 52/13 Felles retningslinjer for fritak fra renovasjon i Hallingdal og Krødsherad. Arkivsak-dokument: 13/ Arkivkode: --- M50 &00 Saksbehandler: Tor Dalevold 1 Teknisk utvalg /13 Saken avgjøres av: Teknisk utvalg Vedlegg: Forslag til Felles retningslinjer for fritak i kommunene i Hallingdal og Krødsherad kommune Dokument i saken: Forslag til Felles retningslinjer for fritak i kommunene i Hallingdal og Krødsherad kommune Saksopplysninger: Kommunene har tidligere ikke hatt felles retningslinjer for fritak fra Avfallsforskriften i Hallingdal og Krødsherad. Den enkelte kommune har hatt sine egne fritaksregler. Kommunene har lik avfallsforskrift selv om den er vedtatt for den enkelte kommune. Mye av avfallsforskriften følges opp av vårt felles renovasjonsselskap - Hallingdal Renovasjon IKS. Det er hver enkelt kommune som behandler søknader om fritak for renovasjons- gebyr og ordning. Kommunene og IKS et har den senere tid samarbeidet med å utarbeide felles retningslinjer. Dette fører til likebehandling blant kommunenes abonnenter og forenklet administrasjon. Forhold til overordnet plan: Felles retningslinjer for fritak har hjemmel i Avfallsforskriften for Hallingdal og Krødsherad. Miljøkonsekvenser: Felles retningslinjer for fritak fra renovasjonsordningen vil forhåpentligvis sørge for enda bedre kontroll med abonnentene og således forhindre uønsket forurensing. Helse-/miljø og beredskapsforhold: Ingen Økonomiske konsekvenser: Administrasjonen vil med dette lettere kunne fatte delegerte vedtak etter bestemte rammer. Det vil bli mer forutsigbart hvilke abonnenter som kan få innvilget fritak fra ordningen og dermed lette selvkostberegning i budsjettsammenheng. 8

9 Vurdering: Felles retningslinjer for fritak gir en mer lik behandling av abonnentene i de ulike kommunene. Det gjør det lettere å dele erfaringer mellom kommunene. Abonnentene i de forskjellige kommunene får utført lik renovasjonstjeneste fra IKS et og det bør derfor etterstrebes lik behandling for eventuelle fritak. Det vil for Nes kommunes vedkommende ikke bli endringer av betydning i fritakspraktiseringen, men fritakene vil i større grad formaliseres gjennom skriftlighet. Rådmannens innstilling: Teknisk utvalg i Nes kommune vedtar felles retningslinjer for fritak i Hallingdal og Krødsherad. Vedlegg til sak 9

10 53/13 Handlingsprogram for fylkesveger Arkivsak-dokument: 12/ Arkivkode: --- Q13 Saksbehandler: Torunn Bekkeseth 1 Teknisk utvalg /13 Saken avgjøres av: Teknisk utvalg Vedlegg: Handlingsprogram for fylkesveger Høringsutgave 5. juni 2013 Innspill fra Nes kommune Dokument i saken: Se dokumentjournal Saksopplysninger: Med bakgrunn i vedtatte mål og strategier i Fylkesvegstrategi har Buskerud fylkeskommune utarbeidet forslag til handlingsprogram for fylkesvegene for 4-årsperioden Handlingsprogrammet er et av styringsdokumentene som fylkeskommunen utarbeider som ledd i sams vegadministrasjon og som angir hva midlene til fylkesvegene skal brukes til i perioden, både driftstiltak og investeringstiltak. Handlingsprogrammet danner grunnlaget for prioriteringer i fylkeskommunens årlige budsjetter og leveranseavtaler med Statens Vegvesen, og vil være grunnlaget Statens Vegvesen har for å iverksette planlegging av prosjekter og tiltak. Høringsfristen er satt til 1. oktober Vurdering: Nes kommune sendte høsten 2012 inn en rekke forslag til tiltak i forbindelse med arbeidet med fylkesvegstrategien. En kan ikke se at en finner igjen noen av disse tiltakene beskrevet konkret i handlingsprogrammet. Likevel ser vi at noen av de foreslåtte tiltakene allerede er påbegynt, f.eks. asfaltering/opprusting av strekningen Museet/Vadbrua. Nes kommune har startet planleggingen av gang- og sykkelveg langs FV 213 fra Friskussen til kryss Vassfarvegen med midler fra fylkets trafikksikkerhetsutvalg.. Planleggingsarbeidet forventes avsluttet i løpet av 2014, med mulighet for byggestart i Byggearbeidene er kostnadsberegnet til kr. 4 millioner. Nes kommune ber derfor om at gang/sykkelveg langs FV 213 prioriteres inn i handlingsprogrammet for Administrasjonen foreslår at øvrige tiltak på oversendt i oktober 2012 fremmes på nytt, evt. utvidet ved politisk behandling. 10

11 Rådmannens innstilling: Nes kommune ber spesielt om at innmeldte og ikke prioriterte gang/sykkelveg langs FV 213, Blingsmovegen, prioriteres inn i handlingsprogrammet for fylkesveger i 2015 med kr. 4,0 millioner. Nes kommune ber om at øvrige tiltak foreslått i oktober 2012 innarbeides i handlingsprogram for fylkesveger Vedlegg til sak 11

12 54/ Eidalsmarka - 2. gangs politisk behandling Arkivsak-dokument: 12/ Arkivkode: Saksbehandler: Jeanette Kaspersen 1 Teknisk utvalg /13 Saken avgjøres av: Teknisk utvalg Vedlegg: - Møtebok saksnr 68/10, TU møte Revidert plankart datert Merknader, offentlig ettersyn. - Buskerud Fylkeskommune, Mattilsynet, Statens Vegvesen, Advokatfirmaet Wesenberg, Komnæs & Sætre ANS. På vegne av festere av gnr 56 bnr 30, fnr 11, Odd Gunnar Eidal, Turid Svenkerud, Marta Stokke, Ole Arvid Haraldseth, Hilde Grevskott Larsen, Elise og Einar Krusedokken, Per Mølsted, Styret Jordeslivegen, Gunvor Marie Bråthen og Tollef A. Svenkerud, Gunvor Marie Bråthen, Fylkesmannen i Buskerud, Reidar Smette, Ragnhild Bratz og Harald Queseth, Frid Hjelde, og Brev fra Buskerud Fylkeskommune, og Dokument i saken: Møtebok saksnr 68/10 Tu-møte den med tilhørende dokumenter 12

13 Saksopplysninger: Planforslaget var oppe til behandling i Teknisk utvalg , sak 68/10. Med noen justeringer ble forslaget vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn. Grunneiere, naboer og offentlige høringsinstanser ble tilskrevet. Fristen ble satt til Det kom inn 17 merknader til planforslaget. De fleste merknader handler om utnyttingen av området, i tillegg til adkomsten til området. Forhold til overordnet plan: Se sak 68/10 Miljøkonsekvenser: Se sak 68/10 Helse-/miljø og beredskapsforhold: Se sak 68/10 Økonomiske konsekvenser: Skriv inn vurdering her Vurdering: Administrasjonen vil i etterfølgende oppsummere hovedpunktene i innkomne merknader, samt kommentere disse: 1. Buskerud Fylkeskommune(BFK), datert BFK viser til at det ble funnet 18 kullgroper i deres registrering som ble gjennomført i 2007 og DBC-Arkitektur v/ingar Dalen hadde den et møte med BFK hvor forholdet til disse ble diskutert. BFK er forholdsvis fornøyd med beskyttelsen/bevaringen av kulturminnene på planforslaget, men har likevel noen kommentarer etter offentlig ettersyn. De anbefaler at det blir søkt om dispensasjon fra kulturminnelovens 8, 4.ledd, med vilkår om arkeologisk undersøkelse for 5 kulturminner: - To av disse(k15 og K13) ligger innenfor tomtegrenser. - K14 blir liggende inneklemt mellom hyttetomter og ledningstrase. - Den lovfestede sikringssonen rundt K12 blir berørt av veitraseen. - K9 ligger for nært tomt 18. Alternativt anbefaler de at tomt 18 tas ut av planforslaget Se vedlagt temakart hvor disse er presentert. BFK ber om at de kulturminner som mangler det røde punktet på plankartet kommer med. Når det gjelder bevaringsområdet ser kulturminnevernet svært positivt på at planområdet er utvidet, slik at kulturminneområdet ikke splittes opp. De ber likevel om at det gjøres noe med grensen i vest, denne er for snever i forhold til K11. Både veien og ledningstraseen er for nær kulturminnet. BFK ber om at hele bevaringsområdet omfattes av hensynssone D- Sone for båndlegging etter særlov(kulturminneloven). Det må knyttes en reguleringsbestemmelse til denne(som også skal gjelde K18). Kommentar: En har vært i dialog med BFK, og kommet til en enighet. 13

14 Administrasjonen har sendt inn temakart med de kulturminnene som BFK bes søkt frigivelse for. BFK har sendt denne søknaden videre til Riksantikvaren. Riksantikvaren har gitt dispensasjon fra kulturminneloven for fem kullgroper. Vilkåret for dispensasjonen er at det skal foretas arkeologiske utgravninger av de berørte kulturminnene. Følgene tekst må tas inn i reguleringsplanens bestemmelser: «Før iverksetting av tiltak i h.h.t. angjeldende reguleringsplan skal det foretas arkeologisk utgravning av de berørte automatisk fredete kulturminner i planområdet (5 kullgroper id og 12 til 15). Det skal tas kontakt med Buskerud fylkeskommune i god tid før tiltaket skal gjennomføres slik at omfanget av den arkeologiske utgravningen kan fastsettes.» Videre ber BFK om at følgende tekst også tas med som reguleringsbestemmelse til hensynssone bevaring av kulturminnene: «Båndlegging etter særlov (Kulturminneloven). I områdene kan det ikke utføres tiltak som kan skade, skjemme eller true landskap, vegetasjon og kulturminner. Kabelgrøfter, renseanlegg og ledninger kan ikke legges i nærheten av kulturminner. Avstanden til disse skal være minst 25 m fra kulturminnenes synlige ytterkant. Skal grøfter o.a. tiltak legges nærmere må kulturminnemyndighetene godkjenne det først.» 1. Mattilsynet, datert Mattilsynet anbefaler et felles vannverk for alle tomtene i dette feltet. Skal hver tomt bore etter vann er det sannsynlig at de ulike boringene påvirker hverandre. Kommentar: Det er uheldig å kreve et felles vannverk for hele planområdet, dette er vanskelig å realisere. En vil derimot anbefale at kravet i bestemmelsene om at 2-3 tomter samarbeider skal opprettholdes og at dette innarbeides i vann og avløpsplanen. 2. Statens Vegvesen(SVV), datert SVV ber om at frisikten ryddes i kryss ved fv. 214, 6x120 m. De ber videre om at turvegskiltet ved krysset flyttes over på andre siden av avkjøringen og utenfor frisiktsonen. Kommentar: Tiltakshaver skal flytte turvegskiltet. Når det gjelder krav til frisiktsoner så forutsettes det at frisikten ryddes i henhold til anmodningen fra SVV. 3. Advokatfirmaet Wesenberg, Komnæs & Sætre ANS. På vegne av festere av gnr 56 bnr 30, fnr 11(Ragnhild Bratz Queseth og Harald Queseth), datert Brevet fra advokatfirma omhandler forholdet til festetomten. Kommentar: Det er fra sameiet kommet sterke signaler på at det ikke er ønskelig med deling av festetomt. Kommunen ser ingen grunn til ikke å imøtekomme grunneierlagets ønske på dette punktet. Det foreligger etter vårt syn ingen særskilte grunner som gjør det aktuelt for kommunen å gå i mot grunneiers synspunkter her. Festetomt skal derfor ikke deles i to. 4. Odd Gunnar Eidal, for Eidalsmarka grunneiere, datert Grunneierne ønsker ikke at festetomten til Queseth blir bebygd med to hytter eller delt. De ber videre om at grensen på maks BYA 12,5 % blir sløyfet. Grunneierne ønsker heller at utnyttelsesgraden pr tomt skal være 175 m m2 til parkering Kommentar: Kommunen kan gå med på å fjerne maks utnytting på 12,5 %. En vil da anbefale at bestemmelsen blir utformet i tråd med ny kommuneplan. Når det gjelder festetomten vil det ikke være aktuelt at kommunen deler denne tomten i to, ettersom det er sameiet som eier tomten. Det vil uansett til slutt være dem som går inn for en deling av tomta. 5. Turid Svenkerud, datert Turid Svenkerud mener det vil være uheldig å tillate oppstugu i dette området. Det vil harmonere dårlig med de hyttene som allerede er i området. Nye hytter med oppstugu vil dominere og bli veldig 14

15 eksponert i terrenget. Svenkerud viser til kommuneplanens arealdel hvor det står at bebyggelse skal tilpasses eksisterende terreng, og harmonere med øvrig bebyggelse. Svenkerud viser til at tomter mellom gbnr 56/166, 56/237 og 56/23-1 kommer i konflikt med en sti i området. Videre føler hun at Bachervegen bør ivaretas for allmennheten. Områdene ovenfor og nedenfor Bachervegen er en viktig biotop for tiur, orre, rype og hare. Kommentar: Administrasjonen er enig i at hytter bygd med oppstugu vil bli dominerende om de plasseres høyt i dette området. For å tilpasse nye hytter til terrenget vil en anbefale at hytter over Backervegen ikke tillates bygd med oppstugu. Hytter nedenfor vegen kan bebygges med oppstugu. Bachervegen tillates utvidet til bare 3 meter kjørebredde, dette er det minste en kan tillate innenfor et byggeområde. Om to biler møtes her blir det veldig trangt. Mange reguleringsplaner har 5 meter kjørebredde, pluss grøfter. En vil av hensyn til området ikke kreve dette her, men vil anbefale at det innreguleres møteplasser langs vegen. I viltkart saksbehandler har tilgang til er det ikke registrert viktige biotoper for vilt her. At det generelt fins en del fugl og annet vilt i området er ikke et stort argument mot utbygging. 6. Marta Stokke, datert Stokke viser til at kartet som ble sendt ut til offentlig ettersyn er unøyaktig. Eiendommen 58/173 ligger innenfor Trondrudmarka sine grenser, og ikke i Eidalsmarka. Kommentar: 58/173 er på kartet en sirkeleiendom, noe som betyr at kommunen er usikker på hvor eiendomsgrensen går. Plangrensen til detaljreguleringsplan for Eidalsmarka sameie følger sameiets eiendomsgrense på kartet. Denne eiendomsgrensen er heller ikke oppmålt, og å betrakte som usikker. 7. Ole Arvid Haraldseth, datert Haraldseth ønsker at alle hytter i Eidalsmarka blir pålagt medlemskap i Trondrudmarka veg. Det vises til de kostnader og all tid som er gått med til opprustning av Jordeslivegen. Eidalsmarka kommer til dekket bord. Kommentar: Dette er en privatrettslig sak som ikke kommunen kan legge til rette for i en reguleringsplan. En anbefaler at Haraldseth tar kontakt med Eidalsmarka sameie for å komme fram til en overenskomst. 8. Hilde Grevskott Larsen, datert Larsen er bekymret for Bachervegen, og ønsker at det blir lagt begrensninger på hvordan veien kan opparbeides. Tomtene 9,10,11 og 12 bør tas ut av planen. Disse vil ligge i et sårbart område, og det vil føre til store terrenginngrep å få etablert disse tomtene. Tomt 10 vil i tillegg ødelegge brukskvaliteten til gbnr 56/166. Om disse tomtene ikke kan tas ut, ønskes det at plassering og størrelse på disse vurderes på nytt. I tillegg vil oppstugu bryte med byggeskikken i området, nye hytter bør kun tillates i en etasje. Av hensyn til eierne av tomten 56/166 bør også plasseringen av utleiehytten nr. 10 vurderes. Det er uheldig at nabohytten skal være befolket av fremmede hele året. Larsen bemerker at tomtene 4, 5, 9, 10, 11 og 12 kommer i konflikt med stier som brukes flittig. Planen viser ikke hvor adkomsten til planområdet skal komme fra. Om det blir via Kuluset vil den gamle Tømmermannsstølen bli ødelagt. Dersom adkomst skal skje via Jordeslivegen, savnes det en avklaring på hvordan denne vegen skal bygges ut. Veien har i dag en enkel standard. Kommentar: For kommentar til opparbeiding av Bachervegen og oppstugu, se kommentar til Turid Svenkerud. 15

16 Når det gjelder utleiehytter, foreslår kommunen at det ikke settes krav til utleie i denne reguleringsplanen og at tidligere foreslåtte «blå utleietomter» omgjøres til «gule tomter» for fritidsbebyggelse. Slik markedet fremstår nå mener administrasjonen at det ikke bør settes krav til % andel utleiehytter for dette aktuelle området. Foreslåtte tomter blir liggende plassert slik de har vært foreslått hele tiden, men med evt. justering for skiløyper/stier. Reguleringsplanen kan ikke legge opp til hvilken veg som skal brukes som adkomstveg fra fylkesvegen. 9. Elise og Einar Krusedokken, datert Krusedokken har opparbeidet 4 parkeringsplasser som de forventer blir erstattet i forbindelse med hytteutbyggingen. De viser til planbeskrivelsens pkt 3.2 hvor det står at dette er løst ved at det er tegnet inn vei til deres hytte(56/236). Krusedokken forutsetter at dette blir erstattet uten kostnader for dem(opparbeidet veg og 2 parkeringsplasser på deres tomt). Avtalen med Fjellmiljø forutsetter Krusedokken også gjelder for gamle hytter som ønsker tilkopling til kloakkanlegget. Kommentar: Erstatning angående p-plasser regnes som en privatrettslig sak. Det samme gjelder avtalen med Fjellmiljø. 10. Per Mølsted, datert Mølsted påpeker at hyttetomtene 10 og 11 blir liggende svært eksponert i vær og vind. Nr. 10 vil ligge tvers over en gammel sti. Over nr. 9, 10 og 11 går det i dag en skiløypetrase. Det foreslås en alternativ plassering av tomtene 9, 10 og 11, i lia til venstre for nr. 12. Størrelsen og høyden på hyttene må tilpasses øvrig bebyggelse. Utleiehyttene bør flyttes lenger ned i feltet (f.eks. til tomtene 20 og 21). Kommentar: Skiløype/stier bør tegnes inn på kartet som RpFormålOmråde. Administrasjonen forslår at det tegnes inn stier og skiløyper og at tomtene justeres noe slik at de ikke er i konflikt med skiløyper/stier. Dette gjøres før planforslaget sendes ut på 2. gangs offentlig ettersyn. 11. Styret Jordeslivegen, v/gunvor Marie Bråthen og Tollef A. Svenkerud, datert Styret etterlyser en avtale med Jordeslivegen som adkomstveg til hytteplanen. Kommentar: Avtale om Jordeslivegen som adkomstveg regnes som en privatrettslig sak. 12. Gunvor Marie Bråthen, datert Påpeker at avløpsledningene er tegnet over hennes eiendom 56/30, disse ønskes ikke lagt her. Kommentar: I og med at Bråthen ikke ønsker at avløpsledningen skal gå over hennes eiendom, bør denne flyttes om terrenget tillater det. Dette avklares nærmere med planfremmer. 13. Fylkesmannen i Buskerud(FMBU), datert FMBU viser til at utleiehytter ikke vises i plankartets tegnforklaring, og ber om at dette rettes opp i. Området for avløpsanlegg ligger i tilknytting til et mindre bekkeløp. Fylkesmannen ber om at det tas hensyn til bekkeløpet. Fylkesmannen ber også om at det tydeliggjøres at det i etterkant av tiltak som er nødvendig for anleggelse av vann- og avløpsanlegg, inkludert spillvannsledninger, sørges for at terrenget tilbakeføres og eventuelt tilsås med stedegen vegetasjon. Kommentar: Formålet utleiehytter tas ut av planen. Område for avløpsanlegg er foreslått flyttet og det må avsettes et areal til samferdsel og infrastruktur ved pumpeanlegget. Før vi setter dette i kartet 16

17 vil vi ha en dialog med planfremmer om dette. Vi forutsetter dette fastlagt innen 2. gangs offentlig høring. Administrasjonen foreslår følgende tillegg til 2.7 i bestemmelsene: «I etterkant av tiltak som er nødvendig for anleggelse av vann- og avløpsanlegg, inkludert spillvannsledninger, skal terrenget tilbakeføres og eventuelt tilsås med stedegen vegetasjon.» 14. Reidar Smette, datert Smette mener at enkelte tomter ligger høyt i terrenget. Det må tas hensyn til kommuneplanen, som sier at det ikke bør legges til rette for bebyggelse på høydedrag. Smette skriver videre at lokal byggeskikk i dette området ikke er oppstugu, dette bør ikke tillates i dette området. Smette viser til at han er en av grunneierne og hytteeier på Bøgaset. Under behandlingen av reguleringsplan for dette området ble en tomt tatt ut fordi den kom i konflikt med sti. Planen for Eidalsmarka kommer i konflikt med stien Trommenatten rundt. Smette frykter at naturopplevelsen blir borte med store hytter i dette området Kommentar: Ang oppstugu, se kommentar til Turid Svenkerud. Når det gjelder stier skal vi be om kartfesting av dette og deretter justere tomter om det skulle være nødvendig. 15. Ragnhild Bratz Queseth og Harald Queseth, datert Queseth frykter for fremtiden til Backer-vegen. De ber om at utbyggingen av denne skjer så skånsomt som mulig. Vegen er mye brukt av folk som av ulike årsaker ikke kan gå i terreng/på stier. Queseth anmoder videre at hyttene 9, 10, 11 og 12 revurderes, dette for å begrense delen av Backervegen som må utvides, og for å skåne det helt særegne landskapet. Kommentar: Området er lagt ut til fritidsbebyggelse i kommuneplanen, og når området skal bygges ut med hytter blir det naturligvis også vei-utbygging. 16. Frid Hjelde, datert og Hjelde eier hytte på gnr 56 bnr 211. Da hennes mor Frid Backer kjøpte denne stod i skjøtet: Til den solgte parsell hører rett til adkomstveg over selgers eiendom. Frid Bacher opparbeidet senere denne vegen for adkomst til sin tomt. I 1974 ble det inngått en veioverenskomst undertegnet av Frid og Lars Bacher, John Eidal, Margit Eidal, Sverre H. Espeseth, Ole Rodegård og Ragnvald Eidal. Det ble her avtalt at enhver ny bruker av vegen skal betale kr 500, som skal indeksreguleres med 1974 som utgangsår. Denne avtalen sier også at veien skal settes tilbake i tilsvarende stand som før bygging. En utvidelse til 6 meter strider mot intensjonen i denne avtalen. Hjelde finner det naturlig at hun får en rimelig kompensasjon. Enten i penger, opparbeidelse av tilfredsstillende parkeringsplass, eller en kombinasjon av disse. Hun forutsetter også at det settes opp en ny bom i enden av den nye vegen. Kommentar: Dette er en privatrettslig sak som ikke kommunen kan legge til rette for i en reguleringsplan. Anbefalte endringer i plankart etter offentlig ettersyn: - Bevaringsområdet for kulturminner endres til Hensynssone for båndlegging etter særlov(kulturminneloven). - Skiløype/stier tegnes inn på kartet som RpFormålOmråde og eventuelle tomter som blir berørt, justeres slik at stier/skiløyper ikke blir over tomtene. - Formålet utleiehytter tas ut av planen og erstattes med formålet fritidsbebyggelse. Antall tomter forblir uendret. 17

18 - Det må avsette tilstrekkelig areal til vann og avløpsanlegget ved pumpehuset. - Vannledning ved gbnr 56/30 flyttes utenfor tomten hvis terrenget tillater dette. Planfremmer bes å vurdere dette. Anbefalte endringer i reguleringsbestemmelser etter offentlig ettersyn: - Følgende tillegg tas med i bestemmelsenes 8: «Før iverksetting av tiltak i h.h.t. angjeldende reguleringsplan skal det foretas arkeologisk utgravning av de berørte automatisk fredete kulturminner i planområdet (5 kullgroper id og 12 til 15). Det skal tas kontakt med Buskerud fylkeskommune i god tid før tiltaket skal gjennomføres slik at omfanget av den arkeologiske utgravningen kan fastsettes.» - Bestemmelsenes 6 endres til: «Båndlegging etter særlov (Kulturminneloven). I områdene kan det ikke utføres tiltak som kan skade, skjemme eller true landskap, vegetasjon og kulturminner. Kabelgrøfter, renseanlegg og ledninger kan ikke legges i nærheten av kulturminner. Avstanden til disse skal være minst 25 m fra kulturminnenes synlige ytterkant. Skal grøfter o a tiltak legges nærmere må kulturminnemyndighetene godkjenne det først.» - Bestemmelsenes 2.2 endres slik at mønehøyde regnes etter gjennomsnittlig ferdig planert terreng, og ikke topp grunnmur. Dette fordi forskriftene er endret på dette punkt og det skal ikke måles etter topp grunnmur lengre. Videre tas punkt 2.2, 3. og 4. setning bort slik at oppstugu ikke tillates i planen. Følgende setning settes inn: Oppstugu er ikke tillatt. Grunnen til at man ønsker å ta dette ut av planen er for å dempe konfliktnivået innen området. Det er videre slik at man ønsker å bidra til at området beholder dagens karakter i størst mulig grad. Ved å tillate oppstugu vil man få et hyttefelt med dominerende bygninger. Disse vil bli synlig både i nærområdet og gi en fjernvirkning fra andre omkringliggende områder. Takvinkel endres til grader i samsvar med kommuneplan. Videre legges det inn spesifiserte bestemmelser om bruk av farger og belysning slik at siste setning erstattes. - Bestemmelsenes 2.3 endres til: «Formål og grad av utnytting. Maksimal tillatt BYA pr. tomt = 211 m 2 inklusiv utvendig parkering på 36 m 2 og fordelt på inntil tre bygg. Maksimal tillatt BYA for hovedhytte= 150 m 2. Maksimal tillatt BYA for uthus, anneks og garasje = 25 m 2 pr. bygg. Det er kun tillatt med en hytteenhet pr. tomt. Anneks regnes ikke som egen enhet. Rom for varig opphold tillates kun i hovedhytte og anneks.» - Følgende tillegg tas med i bestemmelsenes 2.7: «I etterkant av tiltak som er nødvendig for anleggelse av vann- og avløpsanlegg, inkludert spillvannsledninger, skal terrenget tilbakeføres og eventuelt tilsås med stedegen vegetasjon.» Rådmannens innstilling: I medhold av plan og bygningslovens og legges planforslaget ut på 2. gangs offentlig ettersyn med følgende endringer: Reguleringsbestemmelsene får følgende endringer: 8 gis tillegget: «Før iverksetting av tiltak i h.h.t. angjeldende reguleringsplan skal det foretas arkeologisk utgravning av de berørte automatisk fredete kulturminner i planområdet (5 kullgroper id og 12 til 15). Det skal tas kontakt med Buskerud fylkeskommune i god tid før tiltaket skal gjennomføres slik at omfanget av den arkeologiske utgravningen kan fastsettes.» 18

19 6 endres til: «Båndlegging etter særlov (Kulturminneloven). I områdene kan det ikke utføres tiltak som kan skade, skjemme eller true landskap, vegetasjon og kulturminner. Kabelgrøfter, renseanlegg og ledninger kan ikke legges i nærheten av kulturminner. Avstanden til disse skal være minst 25 m fra kulturminnenes synlige ytterkant. Skal grøfter o.a. tiltak legges nærmere må kulturminnemyndighetene godkjenne det først. Bestemmelsenes 2.2 endres ved at ordlyden «topp grunnmur» erstattes med «gjennomsnittlig ferdigplanert terreng». Bestemmelsenes 2.2 endres hva angår fylling med følgende tillegg: Fyllinger skal ikke strekke seg lenger enn 2,5 meter fra byggets veggliv. I terreng med stigning brattere enn 1:6 krever spesielt tilpassede bygg som trappes og følger terrenget. Bestemmelsenes 2.2 endres hva angår tak til følgende: Bygninger skal ha saltak med takvinkel mellom 22 og 30 grader. Bestemmelsenes 2.2 siste setning utgår og erstattes med følgende: o Farger og materialer: Det skal brukes mørke tjære- eller jordfarger på alle flater og taket skal bestå av tre, skifer eller shingel. Fasader skal ha tre eller stein som hovedmateriale, Dersom det benyttes andre materialer skal de være i mørke, avdempa farger som ikke skiller seg ut i terrenget. Grunnmurer skal være i mørk grå farge. o Belysning: Lyskilde for utvendig belysning skal være skjermet slik at det oppfattes som indirekte belysning. Fargetemperatur skal være tilnærmet glødelys. Bestemmelsens punkt 2.2, 3. og 4. setning tas bort. Følgende setning settes inn: Oppstugu er ikke tillatt Bestemmelsenes 2.3 endres til: «Formål og grad av utnytting. Maksimal tillatt BYA pr. tomt = 211 m 2 inklusiv utvendig parkering på 36 m 2 og fordelt på inntil tre bygg. Maksimal tillatt BYA for hovedhytte= 150 m 2. Maksimal tillatt BYA for uthus, anneks og garasje = 25 m 2 pr. bygg. Det er kun tillatt med en hytteenhet pr. tomt. Anneks regnes ikke som egen enhet. Rom for varig opphold tillates kun i hovedhytte og anneks.» Bestemmelsenes punkt 2.6 gis ny ordlyd: Ved utbygging i området skal inngrepene i naturen gjøres så skånsom som mulig. Eksisterende vegetasjon skal bevares så langt det lar seg gjøre. Grøfter for tekniske anlegg, vegskråninger og annet areal som blir berørt, skal pusses til, dekkes med matjord/torv og tilså. Bestemmelsens 2.7gis nytt tillegg: «I etterkant av tiltak som er nødvendig for anleggelse av vann- og avløpsanlegg, inkludert spillvannsledninger, skal terrenget tilbakeføres og eventuelt tilsås med stedegen vegetasjon.» Bestemmelsene får nytt punkt om bygningsavfall: Sammen med søknad om ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse må det innsendes dokumentasjon på at bygningsavfallet fra byggeprosjektet er levert til godkjent mottak for slikt avfall. Plankartet får følgende endringer: Bevaringsområdet for kulturminner endres til Hensynssone for båndlegging etter særlov(kulturminneloven). Skiløype/stier tegnes inn på kartet som RpFormålOmråde og eventuelle tomter som blir berørt, justeres slik at stier/skiløyper ikke blir over tomtene. Formålet utleiehytter tas ut av planen og erstattes med formålet fritidsbebyggelse. Antall tomter forblir uendret. Det må avsette tilstrekkelig areal til vann og avløpsanlegget ved pumpehuset. Vannledning ved gbnr 56/30 flyttes utenfor tomten hvis terrenget tillater dette. Planfremmer bes å vurdere dette. Det legges inn møteplasser i det interne vegnettet. 19

20 Vedlegg til sak 20

21 21

22 55/ Forslag til detaljreguleringsplan for Myking gnr. 71/169 Arkivsak-dokument: 12/ Arkivkode: Saksbehandler: Torunn Bekkeseth 1 Teknisk utvalg /13 Saken avgjøres av: Teknisk utvalg Vedlegg: Planbeskrivelse, revidert Forslag til plankart, revidert Forslag til planbestemmelser, revidert ROS-analyse (risiko og sårbarhetsanalyse), revidert Temakart avløp, datert Avløpsplan, datert januar 2011 Forprosjekt veg-vegprofiler, Hellingsanalyse, datert Rapport arkeologisk registering, datert Merknader til varsel om oppstart Merknader til mottatt plan Dokument i saken: Se saksjournal Saksopplysninger: I samsvar med Plan- og bygningsloven 12-3 og 12-8 ble oppstart av planarbeidet varslet til myndigheter og naboer/ berørte ved brev datert Frist for å komme med uttalelser var satt til Etter mange innkomne kommentarer ble planområdet utvidet og adkomstvei flyttet. Det ble derfor ekspedert en ny oppstartsmelding til alle berørte parter i slutten av desember

23 Figur 1: Planavgrensning Den mottok kommunen et forslag til detaljreguleringsplan for Myking, gbn 71/167 og 102/1, datert Teknisk utvalg i Nes kommune har i møte , sak 72/12, vedtatt at forslag til detaljplanen skal tas inn i politisk behandling, og at administrasjons kommentarer skal drøftes videre ved neste behandlingsrunde. Senere, i januar 2013, kom det en justering av de innleverte planbestemmelsene for Myking hyttefelt. Administrasjonen vurderte nøye de mottatte plandokumentene. Det ble konkludert med at dokumentasjonen ikke hadde tilfredsstillende kvalitet for utleggelse til offentlig ettersyn. Konklusjonen, samt liste over feil og mangler ble tilsendt ansvarlig prosjekterende med frist satt til (se eget vedlegg ). Før fristen mottok kommunen en ny, reviderte planoversendelse, datert Forslagstiller er DBC-arkitektur på vegne av Nes Normark utbyggingslag DA. Planområdet ligger øst for Fagerhøy Fjellstue. I planområdets vestre del er det per i dag 16 eksisterende hytter. Det resterende planområdet er ikke utbygd per i dag. Planområdet er 367 daa stort. Adkomst til planområdet er foreslått inn i planområdet via privat veg, Mykingvegen, og eksisterende (Mælegutu) veg inn mot Fagerhøy Fjellstue. Dette er en endring i adkomst i forhold til den gjeldende reguleringsplan for Myking. I forbindelse med varsel om oppstart av planarbeid har det kommet inn flere kommentarer og protester fra berørte parter og naboer angående antall tomter og vegsituasjonen. Forhold til overordnet plan: Forslaget er i tråd med overordnet kommuneplan. Det planlagte området ligger innenfor reguleringsplan for Myking (felles plan) godkjent av kommunestyret Miljøkonsekvenser: Området skal behandles etter naturmangfoldlovens 7. Prinsippene i naturmangfoldlovens 8-12 legges til grunn som retningslinjer for utøvelse av offentlig myndighet. 23

24 Kunnskapsinnhenting: Vurderingene som er gjennomført baserer seg bl.a. på søk i offentlige databaser og benyttelse av relevant litteratur og forarbeider. Det vises til planbeskrivelsens punkt 4.9 i sin helhet. Kommunen har gjennomført en enkel landskapsanalyse for å vurdere effekten av plassering av nye hytter i dette terrenget. Status naturmangfold: Vegetasjonen i planområdet er vanlig i nærområdet og det foreligger ikke registreringer av rødlistearter innenfor planområdet. Det er ikke grunn til å tro at det innenfor området finnes vegetasjon som inneholder spesielle og unike vernesorter. Tiltaket vil ikke stenge for kjente viktige trekkveger. Effekt/konsekvens og avbøtende tiltak: Det er også vurdert at hyttene er samlet i mindre grupper med romslige korridorer i mellom for å redusere belastningen for biologisk mangfold. Det er en del myrområder innenfor planområdet. Disse er registrert og vist på egen tegning i planbeskrivelse under punkt 4.2. Forslagstilleren forsøker å ta vare på dem så langt det er råd. I samråd med planlegger er det foretatt justeringer av enkelte tomter, bl.a. ved endring av byggegrenser for å oppnå en bedre tilpasning av hytter til landskap og terreng. Konklusjonen er at omsøkte tiltak vil ikke føre til vesentlig negative konsekvenser for naturmangfoldet i området (naturmangfoldloven 8). En finner derfor ikke grunn til å gå nærmere inn på naturmangfoldlovens Helse-/miljø og beredskapsforhold: Ingen aktuelle. Økonomiske konsekvenser: Utbygging av hytteområdet vil på sikt tilføre kommunen direkte inntekter gjennom gebyrer og avgifter. Kostnadene knyttet til saksbehandling og utleggelse til offentlig ettersyn er dekket av saksbehandlingsgebyr. For kommunens næringsliv vil utbygging av område bidra til arbeidsplasser for entreprenører i utbyggingsfase og for anen tjenesteytende næring i driftsfase. Vurdering: INNKOMNE MERKNADER Det er mottatt 3 merknader fra offentlige myndigheter i forbindelse med varsel om oppstart. Regionale planmyndigheter hadde ingen konkrete merknader til planoppstarten. Det forutsettes ny uttalelser ved offentlig ettersyn. Det er fremkommet mange merknader fra private og berørte parter. Det vises til planbeskrivelsens punkt i sin helhet, der innkomne merknader er kommentert i planforslaget og det gjengis ikke her. Det er konkretisert to viktige momenter som vekker motstand og misnøye rundt prosjektet. Dette er: adkomstløsning antall nye hytter ADKOMSTLØSNING Et hovedtema i planleggingen har vært valg av løsning for adkomst. Administrasjonen viser her til planbeskrivelsens punkt 4.5 i sin helhet. Det er vurdert to ulike løsninger: 24

25 Adkomstvei gjennom Mykingvegen, fra Wohl-vegen og adkomstveg fra Mælegutuvegen. Adkomstløsninger vekker motstand og misnøye rundt prosjektet. Det er ikke funnet en optimal løsning som passer alle like godt. Argumentasjonen går hovedsakelig på dårlig standard på dagens veg, store støy- og støvplager- spesielt i anleggsperioden, vesentlig økning i trafikktall. Hvis adkomsten skal prosjekteres i samsvar med den gjeldende reguleringsplanen medfører det også ulemper for seterdrift, dårligere økonomi for gardsbruk, ulempe for kulturlandskap (beitemark). Erverv av grunn kan også føre til ekspropriasjon i dette tilfelle. Administrasjonen er enig med forslagstilleren i at løsningen fra Mælegutuvegen er en bedre løsning. Denne løsningen berører direkte (avstand fra 0-50 meter fra veikant) kun 12 tomter. Varianten med adkomst fra Wohl-vegen berører 19 tomter og kan også berøre ekstra 12 tomter til, om adkomstvegen forlenges til Fagerhøy Fjellstue. Figur 2: Adkomstveg gjennom Mykingvegen, fra Wohl-vegen vist i rosa, «gjennomkjøring opsjon»-utvidelse vist på kartet i blått. Sone med «direkte berørte tomter» vist i grønt. Figur 2: Adkomstveg fra Mælegutuvegen vist i rosa. Sone med «direkte berørte tomter» vist i grønt. 25

26 ANTALL HYTTETOMTER Det omsøkte planområdet er et forholdsvis stort areal med 367 daa og det er tiltenkt tilrettelagt for 89 nye hyttetomter. Området fremstår stort sett uberørt i dag, med unntak av de 16 eksisterende hyttene. I tillegg er det plassert på plankartet 6 nye tomter innenfor eksisterende hytteområde etter ønske fra hytteeiere med store tomter. Det er vist 89 nye hytter til sammen. I den gjeldende reguleringsplan for Myking er det ikke bestemt antall hytter. Det gis åpning for inntil 110 hytter. På et digitalt kommunalt plankart er det inntegnet et forslag til tomteplassering på ca. 74 tomter. Dette kartet er ikke politisk behandlet og derfor ikke bindende. Det er en kjent sak at utbygging på jomfruelige områder eller ved fortetting kan skape misnøye og bekymring for eksisterende brukere av området. Det er derfor foreslått en rekke krav som skal minimalisere ulempene knyttet til hyttefeltutvidelse. Det er stilt krav om at vegen skal utbedres. Området vist til parkering kan brukes til håndtering/deponering av lokale gravemasser. Dette vil begrense unødvendig kjøring med lass. Anleggstrafikk er regulert og kan foregå kun på arbeidsdager mellom kl og HYTTEPLASSERING/TERRENGTILPASNING Kommunen har fokus på god landskapstilpasning i hyttefelt. Det er gjort en god jobb for å sikre terrengtilpassing, særlig i planbestemmelsene. Administrasjonen har likevel bedt om å justere byggegrenser eller endre/fjerne plassering av noen hyttetomter. Vi ser at våre anbefalinger stort sett er imøtekommet, unntatt fjerning av hyttetomtene nr.29, 39 og 74. Administrasjonen ser likevel at det ble gjort forsøk å forbedre terrengtilpassing på disse tomtene gjennom justering av byggegrenser. PARKERINGSPLASS På plankartet er det vist et massedeponiareal/parkeringsareal. Parkeringen skal fungere som gjesteparkering og skal betjene en ny turløype som skal planlegges nordover. Administrasjonen er skeptisk til formålet som er brukt og vist på plankartet, altså 1900 «Kombinert formål». Etter vår mening skal området vises som ordinær «Parkering» (2080). Planbestemmelsene bør muliggjøre deponering av lokale gravemasser og kreve rask opparbeidelse til formålet. Administrasjonen savner særlig formulering av rekkefølgekrav som sikrer at området ikke blir brukt som «rent deponi» i 10 år. Vi mener også at selve plasseringen kan diskuteres videre og eventuelt flyttes østover der terrenget er brattere. Dette kan diskuteres under offentlig høringsrunde. REKKEFØLGEKRAV I 2-1 i planbestemmelsene står det at: Det kan ikke gis igangsettingstillatelse for flere enn 45 fritidsbygg før veg, vann, avløp og strøm er ferdig utbygd for hele området. Dette gjelder også forbedring av kryss mellom Mykingvegen og V1. Administrasjonen er skeptisk til denne formuleringen. Utbedring av adkomstvei og infrastruktur bør komme tidligere enn etter at 45 fritidsbygg er ferdig utbygd. Hva hvis det kommer kun 44 fritidsboliger på hele feltet? Det kan føre til at adkomstvei og infrastruktur for hele området aldri blir utbedret. 26

27 BARN OG UNGES INTERESSER Administrasjonen viser her til planbeskrivelsens punkt Området er i dag ikke i bruk til aktiviteter for barn og unge. De nye hyttetomtene er romslige nok til å ha gode uteareal på hver tomt. Videre er dette et hyttefelt med gode friområder i umiddelbar nærhet og området innbyr til aktivt friluftsliv for alle aldersgrupper. STØY Det er ikke satt krav om støyvurdering i området. Det er biltrafikk langs vegen som representerer støykilde for området. Under anleggsperioden vil det i tillegg bli støy fra anleggsmaskiner, men det er ikke forventet at dette vil bli så omfattende at det utløser behov for ytterligere kartlegging. FORURENSNING Det er ikke noen kjent problematikk på dette feltet innenfor planområdet. Avløpsvann skal renses forskriftsmessig og de fremtidige avløp skal tilknyttes felles avløpsanlegg. Videre stilles det krav om at overvann og takvann i området blir riktig håndtert. KULTURMINNER Buskerud fylkeskommune befarte området i Arkeologisk registering ble gjennomført og sluttrapport vedlegges. Det ble ikke gjort noen funn av automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Planen er dermed ikke i konflikt med kulturminner. TRAFIKK Planforslaget legger opp til om lag 85 nye tomter innenfor området. Ved beregning av trafikk er det en rekke ulike faktorer som spiller inn, blant annet hvor ofte hyttene blir brukt. Med utgangspunkt i Rapporter fra Østlandsforskning og Transportøkonomisk institutt som omhandler bruken av fritidsboliger, vil utbyggingen trolig føre til en trafikkøkning på ca bilturer. Det medfører at årsdøgntrafikken øker totalt med 9. (ÅDT=9). Utbyggingen utløser derfor ikke behov for avbøtende trafikktiltak. INNGJERDING I 2.6 i planbestemmelsene er det satt krav til at hele området (gbn 71/169) skal inngjerdes og at det ikke er tillatt å gjerde inn den enkelte tomt. Årsaken er begrunnet i det gjeldende vedtak i Jordskiftesak 18/1991 der det er krevd følgende:»oppsetting og vedlikehald av landbruksgjerde rundt utbyggingområda. Oppsetting av landbruksgjerde rundt det enkelte utbyggingsområde (heile utbyggingområdet) skal skje når 5 hytter eller andre typer bygg er oppført og ferdigstilt» Administrasjonen er skeptisk til at hele gbn 71/169 inngjerdes. Vårt syn er at et veldig langt landbruksgjerde langs hele utbyggingsområdet kan bli en vesentlig «linjedominant» i landskapet. Dessuten blir det til hinder for fri ferdsel. Det er snakk om å inngjerde ca. 221 daa til sammen. I saksdokumentene er brukt formulering: det enkelte utbyggingsområde - hele utbyggingsområdet. Vi tolker dette som åpning for at noen sammenhengende hyttegrupper (det enkelte utbyggingsområde) kan inngjerdes separert. Dersom området som skal omfatte 83 hyttetomter ikke blir bygd med en gang, kan det resultere i at gjerdet kan bli stående i mange år i et uberørt terreng. Administrasjonen mener derfor at det er viktig å drøfte denne saken videre før planen kan endelig godkjennes. 27

28 ØVRIGE KOMMENTARER En økning i antall hytter i området vil gi større mulighet til å finansiere ulike tiltak som skiløyper, rydding og merking av stier, standardheving av veger og lignende. Det er lagt opp til at de eksisterende hytteeierne skal bli minst mulig berørt av de nye hyttene. Noen ønsker en ny atkomstveg velkommen, andre ser det som en innskrenkning av sitt privatliv og opplevelsen av å være på hytta. Det er vanskelig å innfri alle ønsker. Totalt sett legger planen til rette for at flere kan få ta del i hyttelivet, uten at det går vesentlig på bekostning av eksisterende brukere av området. Det er stilt en rekke krav som skal minimalisere ulempene for de eksisterende hytteeierne. Rådmannens innstilling: Detaljreguleringsplan for Myking gnr. 71/169 legges ut til offentlig ettersyn, jfr. Pbl og 11 med følgende endringer: Forslag til endringer i plankartet: Området vist som masedeponi/parkering skal vises som ordinær «Parkering» etter formål Parkering, SOSI-kode Forslag til endringer i planbestemmelser: Teksten i 2.1 Rekkefølgekrav, erstattes med: Det kan ikke gis brukstillatelse på bygninger i området før det foreligger godkjent tilknytning til felles renseanlegg. I den forbindelse skal det dokumenteres at renseanlegget med tilhørende ledningsnett har kapasitet. Det kan ikke gis igangsettingstillatelse for flere enn 15 hytter eller andre typer bygg før forbedring av kryss mellom Mykingvegen og V1 er utført/ferdigstilt. Det kan ikke gis igangsettingstillatelse for flere enn 45 hytter eller andre typer bygg før veg, vann, avløp og strøm for hele området er ferdig utbygd. Teksten i 3.2 Massedeponi/Parkering Det skal etableres parkering for turgåere i området. Det er tillatt å deponere lokale gravemasser på dette området. Alle deponerte masser skal planeres og tilrettelegges til formålet så fort deponeringsmengden er tilstrekkelig. Parkeringens omfang kan utvides etappevis i samsvar med byggetakten. Vedlegg til sak 28