At-setninger uten at

Transkript

1 At-setninger uten at En korpusundersøkelse av norske verb og adjektiv som etterfølges av leddsetninger uten subjunksjon Solveig Aspelund Masteroppgave i nordisk språk Institutt for lingvistiske og nordiske studier UNIVERSITETET I OSLO Høsten 2016

2 II

3 At-setninger uten at En korpusundersøkelse av norske verb og adjektiv som etterfølges av leddsetninger uten subjunksjon Solveig Aspelund Masteroppgave i nordisk språk Institutt for lingvistiske og nordiske studier Universitetet i Oslo Høsten 2016 III

4 Solveig Aspelund 2016 At-setninger uten at. En korpusundersøkelse av norske verb og adjektivsom etterfølges av leddsetninger uten subjunksjon. Solveig Aspelund Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo IV

5 Sammendrag Det finnes mange tilfeller i norsk hvor leddsetninger opptrer uten subjunksjonen at. Denne oppgava omhandler tilfeller av fravær av at i leddsetninger uten utbrutte ledd som følger etter verb eller adjektiv. Jeg omtaler disse leddsetningene som Ø-setninger. Fravær av at i disse tilfellene er alltid valgfritt. Alle verb og adjektiv som kan opptre med at-setning uten subjunksjon, kan også opptre med at-setning med subjunksjon. Men ikke alle verb og adjektiv som kan opptre med at-setning, kan opptre med at-setning uten at. Som hovedregel er det ugrammatisk med at-setning uten at når at-setninger følger etter verb eller adjektiv men i blant er det grammatisk med fraværende subjunksjon. I oppgava presenterer jeg norske korpusdata som viser 58 verb og 35 adjektiv som har mulighet til å opptre med Ø-setning. Formålet med denne oppgava er å undersøke hvorfor disse verbene og adjektivene kan opptre med leddsetning uten at. Det skal jeg gjøre ved å se nærmere på de semantiske egenskapene til predikatene og den syntaktiske strukturen de opptrer i. Semantisk analyse av verbene viser at det hovedsakelig er holdningsverb som opptrer med Ø-setning. Holdningsverbene utgjør omtrent 90 % av alle verbene i materialet, så det ser ut til å være en sammenheng mellom proposisjonelle holdningsverb og manglende subjunksjon. Skillet mellom verb som er faktive, påstående eller verken eller, kan ikke predikere hvilke verb som kan opptre med Ø-setning, men de mest frekvente verbene er hovedsakelig påstående. Skillet mellom adjektiv som er faktive, påstående eller verken eller, ser ikke ut til å kunne forklare hvilke adjektiv som kan opptre med Ø-setning. Flesteparten av adjektivene er faktive, men blant de mest frekvente adjektivene er det ingen systematikk. Syntaktisk analyse av setningene med verb + Ø-setning viser at leddsetningene mest sannsynlig bærer objektsfunksjonen. Den eneste syntaktiske forskjellen mellom Ø-setninger og AT-setninger som opptrer med verb, er at AT-setninger introduseres av en CP i c-struktur. Ø-setningene som opptrer med adjektiv ser ut til å være ekstraponerte, men det kan være at leddsetningene er reanalysert som komplementer til adjektivet, og bærer funksjonen COMP. V

6 VI

7 Forord Det er mange som fortjener en takk for at denne oppgava har sett dagens lys. Først og fremst vil jeg takke mine to veiledere. Takk til hovedveileder Hans-Olav Enger som foreslo at jeg skulle skrive om at-setninger uten at, og som har lest, kommentert og veileda meg gjennom hele skriveperioden. Du har vært oppmuntrende og hatt troa på meg hele veien, og det har betydd mye! Jeg vil også takke min biveileder Helge Lødrup for et stort engasjement for oppgava mi, og tilbakemeldinger som ikke bare har vært nyttige, men også helt avgjørende for oppgava. Dernest vil jeg takke INESS-teamet og Universitetet i Bergen for at jeg fikk anledning til å bruke deres trebank, og jeg vil takke Victoria Rosén for at jeg ble invitert på opplæringsworkshop i Bergen. Jeg er overbevist om at jeg ikke kunne samla halvparten så mange predikater om det ikke hadde vært for INESS og NorGramBank! Jeg vil rette en særlig takk til Helge Dyvik som har hjulpet meg med å utforme søkeuttrykkene jeg har brukt, og som har vært behjelpelig på mail, med oppklaringer rundt søkespråket i korpuset. Ellers vil jeg takke masterstudentene på nordisk og lingvistikk for alle faglige og ikkefaglige samtaler, lunsjpauser og prokrastinering! Jeg vil også takke IAKH-studentene som jeg har delt lesesal med det siste året, for alle historiefaglige samtaler og flerfoldige fredagspils. En stor takk går til Maria Theresa Robles Westervoll for korrekturlesing, daglige røykepauser og oppmuntring! Sist men ikke minst vil jeg takke Urd Tønnessen Kalvik for at du alltid er der for meg, og Haavard Fond-Garathun for at du har holdt ut å være kjæreste med en masterskrivende student, for all trøst og alle matpakker, og for at du tålmodig har hørt på gnålet mitt om lingvistikk og leddsetninger uten subjunksjon et helt år. Jeg vil også gi meg selv en klapp på skuldra, og sende en generell takk til alle som har kommet med hint og vink! Alle feil som måtte forekomme i denne oppgava, er helt og holdent mine egne. Solveig VII

8 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Om fenomenet Forskningsspørsmål Oppgavas struktur Bakgrunn og teori Faghistorie Eksisterende analyser Prosesseringsbaserte faktorer Stilnivå Semantisk kategorisering Teoretisk rammeverk Leksikalsk-funksjonell grammatikk A-struktur, c-struktur og f-struktur Metode Valg av metode og forskningsspørsmål Fordeler og ulemper ved korpusbruk INESS og NorGramBank Sortering av materialet Søkeuttrykk Verb + Ø-setning De samme verbene + AT-setning Verb + AT-setning generelt Adjektiv + Ø-setning De samme adjektivene + AT-setning Adjektiv + AT-setning generelt Resultater Verb Verb + Ø-setning Verb + AT-setning Sammenligning Adjektiv VIII

9 4.2.1 Adjektiv + Ø-setning Adjektiv + AT-setning Sammenligning Faktorer som gir preferanse for tilstedeværelse av subjunksjon Indirekte objekt Hjelpeverb Adverbialer før setningsgrensa Formen på subjektene i over- og undersetningene Oppsummering Semantisk kategorisering Om inndeling etter faktivitet og påståtthet Kategorisering av verb etter faktivitet Kategorisering av adjektiv etter faktivitet Proposisjonell holdning Kategorisering av verbene Sammenligning og oppsummering Syntaktisk funksjon og analyse Om konstruksjonene Verb + Ø-setning Adjektiv + Ø-setning Syntaktisk funksjon COMP eller OBJ? ADJ eller ei? Forslag til syntaktisk analyse Verb + Ø-setning Adjektiv + Ø-setning Oppsummering og konklusjon Semantisk kategorisering Verb Adjektiv Syntaktisk analyse Verb Adjektiv IX

10 7.3 Videre forskning Konklusjon Litteraturliste Vedlegg 1. Verb + Ø-setning Vedlegg 2. Eksempler på verb + Ø-setning Vedlegg 3. Verb som kan ta Ø-setning og AT-setning Vedlegg 4. De 20 mest frekvente verbene + AT-setning Vedlegg 5. Adjektiv + Ø-setning Vedlegg 6. Eksempler på adjektiv + Ø-setning Vedlegg 7. Adjektiv som kan ta Ø-setning og AT-setning Vedlegg 8. De 20 mest frekvente adjektivene + AT-setning X

11 Oversikt over figurer Figur 1. C-struktur for «Kari spiser et eple» Figur 2. C-struktur og f-struktur for «Det grønne eplet» Figur 3. F-struktur for «Kari spiser et eple hver dag» Figur 4. F-struktur for «Hun merket (at) tårene var på vei» Figur 5. C-struktur for «Hun merket at tårene var på vei» Figur 6. C-struktur for «Hun merket tårene var på vei» Figur 7. F-struktur for «At du er glad i moren din, er bra» Figur 8. F-struktur for «Det er bra (at) du er glad i moren din» Figur 9. F-struktur for «Det er bra du er glad i moren din» Figur 10. C-struktur for «Det er bra du er glad i moren din» Oversikt over tabeller Tabell 1. Verb + Ø-setning sortert etter antall treff Tabell 2. Verb som opptrer med negasjon i oversetninga Tabell 3. De tjue mest frekvente verbene som opptrer med at-setning generelt Tabell 4. Antall treff verb som kan opptre med Ø-setning har, når at er til stede Tabell 5. Treff for verb + Ø-setning, og trefftall for de samme verbene + AT-setning Tabell 6. Adjektiv + Ø-setning sortert etter antall treff Tabell 7. Adjektiv som opptrer med negasjon i oversetninga Tabell 8. De tjue mest frekvente adjektivene som opptrer med at-setning generelt Tabell 9. Antall treff adjektivene som kan opptre med Ø-setning har, når at er til stede Tabell 10. Treff for adjektiv + Ø-setning, og treff for de samme adjektivene + AT-setning.. 42 Tabell 11. Verbene kategorisert etter Hooper og Thompsons inndeling Tabell 12. Verb med flere enn 100 treff Tabell 13. Verb med flere enn 500 treff Tabell 14. Verb med flere enn 1000 treff Tabell 15. Adjektivene kategorisert etter Hooper & Thompsons inndeling Tabell 16. Adjektiv med flere enn 50 treff Tabell 17. Adjektiv med flere enn 200 treff Tabell 18. Verb kategorisert etter Dors tre typer av predikater Tabell 19. Verb kategorisert etter Solbergs inndeling av holdningsverb Tabell 20. Verb med flere enn 100 treff Tabell 21. Verb med flere enn 500 treff Tabell 22. Verb med flere enn 1000 treff Tabell 23. Oversikt over verb kategorisert etter Hooper & Thompsons inndeling Tabell 24. Oversikt over adjektiv kategorisert etter Hooper & Thompsons inndeling Tabell 25. Oversikt over verb kategorisert etter Solbergs inndeling Tabell 26. Oversikt over verb kategorisert etter Dors inndeling Tabell 27. Oversikt over begge kategoriseringene Tabell 28. Oversikt over verb med flere enn 100 treff i begge kategoriseringene XI

12 XII

13 1 Innledning 1.1 Om fenomenet At-setninger er nominale leddtyper og fungerer på samme måte som substantivfraser i setninger. De kan fungere som subjekt, objekt, predikativ, eller være del av en preposisjonsfrase (Faarlund, Lie & Vannebo 1997: 976). At-setningene skiller seg likevel fra substantivfraser ved at de ikke kan plasseres fritt på alle nominale plasser i setninga. Leddsetninger er tunge ledd, og har en tendens til å komme sist eller først i setninga, men helst ikke midt inne i setninga (Faarlund, Lie & Vannebo 1997: 1011). Riktignok er ikke alle at-setninger nominale, men jeg vil se bort fra tilfeller som Hun er så snill at jeg må si ja, og tilfeller som kan ses som nominale, som Den tanke at jorda er rund. Leddsetninger kjennetegnes ved at de har et innlederord en subjunksjon. Det finnes allikevel mange tilfeller hvor leddsetninger mangler subjunksjon. For eksempel kan relativsetninger mangle som (Faarlund, Lie & Vannebo 1997: 1055): 1) Per har en hund [(som) han verdsetter mer enn noe annet] Denne oppgava handler om at-setninger uten subjunksjonen at til stede, og deres distribusjon. At-setninger uten subjunksjon kan følge etter både verb, adjektiv og preposisjoner (Faarlund, Lie & Vannebo 1997: 988). I denne oppgava konsentrerer jeg meg om tilfeller hvor atsetninga følger etter verb og adjektiv, som i eksempel 2 og ) Simen tror [det er noe mer etter livet] (Uid ) 3) Lukk munnen, så er det klart [du går ned i vekt]! (Uid ) 1 Jeg ser bort fra preposisjoner + leddsetning uten at i denne oppgava av tre grunner: For det første er dette et marginalt fenomen, både med tanke på hvor mange preposisjoner som har muligheten til å opptre med atsetning uten at, og hvor ofte det forekommer. For det andre er det uvisst om etter i eksempel 4 har status som preposisjon eller subjunksjon (Faarlund, Lie & Vannebo 1997: 1069). For det tredje har jeg begrensa plass i oppgava, og har sett meg nødt til å «skyve noen ting under teppet». 1

14 4) Den israelske staten har eksistert siden 1948, og israelske myndigheter begynte å bygge ulovlige bosettinger etter [okkupasjonen startet i 1967]. 2 Det finnes andre tilfeller hvor subjunksjonen at kan mangle. For eksempel forekommer fravær av subjunksjon i at-setninger i utbrytningskonstruksjoner. I tilfellene med utbrytning er det vanlig at subjunksjonen mangler (Faarlund, Lie & Vannebo 1997: 1090), men det er også grammatisk med tilstedeværende subjunksjon. 5) Det var på mandag (at) [Kari skulle komme på besøk] I tilfeller hvor subjektet eller objektet i en at-setning er plassert i forfeltet i oversetninga, er det en sterk tendens til at at mangler. Mange språk viser en restriksjon mot slik utflytting fra underordna setninger når leddsetninga introduseres av en subjunksjon. Dette fenomenet kalles that-trace effect eller at-spor-effekt på norsk (Faarlund, Lie & Vannebo 1997: 986). I tilfellene med at-spor-effekt er det ofte foretrukket eller obligatorisk med fravær av subjunksjon (Bentzen 2014: 435). 6) [Per] tror jeg [(at) _ vil like denne boka] 7) [Denne boka] tror jeg [(at) Per vil like _ ] Det finnes mange steder man ikke kan droppe at, men jeg skal ikke ta for meg alle her. For eksempel kan ikke subjunksjonen mangle når leddsetninga står setningsinitialt, og heller ikke om leddsetninga følger setningsskjema A (Faarlund, Lie & Vannebo 1997: 984; Vikner 1995: 84). I at-setningene uten at som jeg vil se på, er det ikke obligatorisk med fravær av subjunksjon. I disse tilfellene er det snakk om at-setninger uten utbrutte ledd som følger etter enten verb eller adjektiv. Fraværet av subjunksjon er valgfritt, og det er alltid grammatisk å ha en subjunksjon til stede. Men ikke alle verb og adjektiv som kan opptre med at-setninger, kan 2 2 Henta fra en kronikk på Norsk Folkehjelps sider

15 opptre med at-setninger uten at. Som hovedregel er det ugrammatisk med at-setning uten at når at-setninger følger etter verb eller adjektiv men i blant er det altså grammatisk med fraværende subjunksjon. Denne oppgava har som formål å forsøke å finne ut hvilke faktorer som er bestemmende for bruken av at-setninger uten subjunksjon som følger etter verb eller adjektiv, som i eksempel 2 og 3. Hvorfor kan språkbrukere i visse tilfeller velge å sløyfe subjunksjonen, når det ikke ser ut til å være noen åpenbar betydningsforskjell mellom setninger med og uten subjunksjon? Er det egenskaper ved adjektivene og verbene som opptrer med slike leddsetninger som er bestemmende for når det er mulig med fravær av subjunksjon? Og har setningene med leddsetning uten subjunksjon en annen syntaktisk struktur enn setningene med leddsetning med subjunksjon? Jeg kommer til å referere til setninger med verb og leddsetning uten at i den bruken jeg ser på, som verb + Ø-setning, hvor Ø står for «ingenting», et manglende element. I de tilfellene hvor verbet opptrer med leddsetning med at i den bruken jeg ser på, vil jeg kalle dem verb + AT-setning. Med «AT-setning» menes her noe annet enn «at-setning». Med «atsetning» uten blokkbokstaver menes at-setninger generelt, mens «AT-setning» brukes om tilfeller hvor det kan være Ø-setninger, men hvor subjunksjonen er til stede. På samme måte vil jeg kalle setningene med adjektiv og leddsetning med eller uten at i den bruken jeg ser på, for adjektiv + AT-setning og adjektiv + Ø-setning. Setningene med adjektiv har det som subjekt i mitt materiale, og kopulaverbet være. Leddsetninga ser ut til å stå på utsida av den egentlige setningsramma (Diderichsen 1962: 174), og jeg vil derfor også kalle konstruksjonene med adjektiv + leddsetning for ekstraponeringskonstruksjoner. Jeg vil seinere se nærmere på forholdet mellom verb og leddsetning, og adjektiv og leddsetning i kapittel Forskningsspørsmål Jeg har utforma følgende to forskningsspørsmål til oppgava. Disse diskuteres i kapittel 3 på bakgrunn av kapittel Har verbene og adjektivene som har mulighet til å opptre med Ø-setning noen semantiske egenskaper til felles? Hvilke egenskaper er i så fall dette? 3

16 2. Har setninger med Ø-setninger en annen syntaktisk struktur enn setninger med ATsetninger? 1.3 Oppgavas struktur Oppgava består av 7 kapitler inkludert innledning. I kapittel 2 gjør jeg rede for bakgrunnen til oppgava og eksisterende analyser av fenomenet, samt det teoretiske rammeverket jeg bruker leksikalsk-funksjonell grammatikk. I kapittel 3 begrunner jeg valg av metode (3.1 og 3.1.1), og presenterer korpuset jeg bruker, NorGramBank fra INESS (3.1.2). Jeg gjør også rede for sorteringa av materialet (3.1.3), og forklarer søkeuttrykkene jeg har brukt i søk i korpuset (3.2). I kapittel 4 presenterer jeg resultatene fra søkene i korpus. I tillegg gjør jeg en kjapp undersøkelse av stikkprøver fra korpuset, og sjekker dataene mine opp mot tendenser som er funnet i tidligere studier av fenomenet på engelsk, for å se om mine data følger disse tendensene, i 4.3. Forskningsspørsmål 1 blir besvart i kapittel 5, og forskningsspørsmål 2 blir besvart i kapittel 6. Kapittel 5 omhandler semantisk kategorisering av predikatene. Først kategoriserer jeg predikatene som enten faktive, påstående eller verken eller (5.1). Deretter kategoriserer jeg verbene etter den semantiske egenskapen sannhetspåstand, og deler dem inn i typer av holdningsverb (5.2). I kapittel 6 undersøker jeg den syntaktiske oppbygginga av setningene (6.1) og syntaktisk funksjon (6.2), og jeg forsøker å gi en syntaktisk analyse for setninger med verb + Ø-setning og adjektiv + Ø-setning (6.3). Kapittel 7 består av oppsummering og konklusjon. 4

17 2 Bakgrunn og teori I dette kapittelet gir jeg et raskt overblikk over faghistorie i 2.1, og eksisterende analyser av at-setninger uten subjunksjon som opptrer sammen med verb og adjektiv i henholdsvis i 2.2. I delkapittel 2.3 introduserer jeg det teoretiske rammeverket jeg bruker leksikalsk-funksjonell grammatikk. Der sier jeg litt om hva som kjennetegner rammeverket, og gjør greie for noen sentrale trekk som ligger til grunn for analysene i kapittel Faghistorie Det er tidligere skrevet mye om fravær av subjunksjon i forbindelse med at-spor-effekten, men lite om fravær av subjunksjon når leddsetninga følger etter et verb eller adjektiv. Mye av litteraturen som er skrevet om Ø-setninger, behandler engelske that-setninger uten subjunksjon (blant annet Thompson & Mulac 1991; Dor 2005; Kaltenböck 2006; Mindt 2011). I Quirk et al. (1985: 1049) sin referansegrammatikk over engelsk står det at that ofte utelates når leddsetninga fungerer som direkte objekt bortsett fra i formell bruk. That utelates også ofte når leddsetninga er ekstraponert. Leddsetningene uten that kan ikke opptre setningsinitialt, fordi de da kan mistolkes som helsetninger. Fenomenet forekommer også i dansk og svensk. Ifølge den danske referansegrammatikken er en variasjon mellom at og ingen subjunksjon ganske alminnelig særlig i talespråk (Hansen & Heltoft 2011: 1490). I den svenske referansegrammatikken skrives det mer utfyllende om fravær av att. Ifølge denne grammatikken kan subjunksjonen ofte utelates (Teleman et al 1999: 523), og leddsetninger uten subjunksjon forekommer oftere etter vanlige verb og adjektiv, enn etter mindre vanlige. Fravær av subjunksjon forekommer helst når det er lett å identifisere starten på den altså når leddsetninga følger direkte etter verbet eller adjektivet, uten å skilles fra predikatet (Teleman et al 1999: 536). Den norske referansegrammatikken (Faarlund, Lie & Vannebo 1997: ) nevner sløyfing av subjunksjon. Der nevnes flere forhold som kan virke bestemmende på om subjunksjonen er til stede eller ikke, blant annet syntaktisk funksjon, adverbialer eller andre elementer før setningsgrensa, og presupposisjon. Referansegrammatikken konkluderer med at det er uråd å gi regler for når at blir brukt, og at det i stor grad er et stilistisk spørsmål. Per Erik Solberg (2013) har gjort en korpusundersøkelse av norske verb + Ø-setninger. Solberg undersøker både bokmål og nynorsk. Han finner at 23 bokmålsverb og deres 5

18 nynorske ekvivalenter kan opptre med Ø-setning. Han kategoriserer dem etter semantiske kriterier, og undersøker om det er holdningsverb som har mulighet til å opptre med Ø-setning i norsk (se og 5.2.1). Alle verbene Solberg finner viser seg å være holdningsverb (Solberg 2013: 16). Det er skrevet lite om adjektiv som etterfølges av leddsetning uten subjunksjon, men Ilka Mindt (2011) er et unntak. Mindt (2011) gjør en korpusundersøkelse av engelske adjektiv. Det er meg ikke kjent at det tidligere er skrevet om norske adjektiv i en slik sammenheng. Engelsk tillater i stor grad at adjektiv tar leddsetninger som komplement og har tematisk subjekt. Dette er ikke tilfellet i norsk, og Mindts studie er derfor ikke direkte overførbar til norske forhold. Det er to adjektiv i norsk som kan ta tematisk subjekt og atsetning som komplement redd og glad. I sin avhandling Polyvalent Adjectives in Norwegian. Aspect of their Semantics and Complementation Patterns ser ikke Haugen på fravær av at spesielt, men han finner at de to norske adjektivene redd og glad kan opptre med Ø-setning (2012: 166). Ifølge Haugen er det ikke gjort noen undersøkelser i stor skala om adjektivvalens i norsk før hans avhandling (Haugen 2012: 7). 2.2 Eksisterende analyser I dette underkapittelet går jeg kort gjennom noen eksisterende analyser av Ø-setninger. Jeg vil bruke analysene i som utgangspunkt for mine egne undersøkelser i kapittel 5. Jeg vil ikke gjøre systematiske undersøkelser av faktorene som nevnes i 2.2.1, men jeg vil vie dem noe oppmerksomhet i 4.3. Jeg vil se bort fra faktoren om talt/skrevet språk og formell/uformell stil som er nevnt i 2.2.2, i analysen av Ø-setninger (se for begrunnelse) Prosesseringsbaserte faktorer En rekke faktorer knytta til mulighetene for fravær av subjunksjon nevnes i tidligere undersøkelser og litteratur om Ø-setninger. Jeg har gruppert disse sammen og kalt dem prosesseringsbaserte faktorer. De prosesseringsbaserte faktorene har å gjøre med fravær eller tilstedeværelse av trekk og elementer som enten skal lette eller tynge prosesseringa av en setning. Setninger med tung prosessering har en tendens til å opptre med leddsetning med subjunksjon. 6

19 Fravær av subjunksjon forekommer helst når det er lett å identifisere starten på leddsetninga. Derfor kan ikke leddsetninger uten subjunksjon opptre setningsinitialt (Quirk et al. 1985: 1049), og leddsetninga må opptre like etter det styrende predikatet i oversetninga (Teleman et al 1999: 536; Faarlund, Lie & Vannebo 1997: 985; Thompson & Mulac 1991: 246). Hvis elementer som adverbialer, hjelpeverb eller indirekte objekter opptrer før setningsgrensa mellom over- og undersetning, vil leddsetninga bli vanskeligere å identifisere. Da vil tilstedeværelse av subjunksjon være foretrukket (Kaltenböck 2006: 379). Referansegrammatikken gir følgende eksempler på at setninger med lange adverbialer mellom predikatet og leddsetninga ikke fungerer godt når leddsetninga mangler subjunksjon (Faarlund, Lie & Vannebo 1997: 985): 1) *Han trudde [fullt og fast] prisane kom til å stige neste år 2)?Han trudde [på ingen måte] prisane kom til å stige neste år Formen på subjektene i over- og undersetninga er en faktor som er nevnt i forbindelse med fravær av that i engelsk. Ifølge Thompson & Mulac (1991: 246) øker sjansen for fravær av subjunksjon hvis subjektene er pronominale. Kaltenböck (2006: 380) finner ikke noen slik preferanse i sin undersøkelse av ekstraponerte leddsetninger uten that. Også Mindt (2011: 173) finner at denne tendensen ikke stemmer for hennes data. Av alle setningene med personlig pronomen som Mindt ser på, har 50 % av dem leddsetning uten that. Studiene nevnt i forrige avsnitt handler om engelsk, og det kan hende forholdene i norsk og engelsk er ulike på disse punktene. Det finnes flere eksempler på Ø-setninger i norsk hvor subjektet i leddsetninga er enten et nomen eller en nomenfrase, som i eksemplene under. I ser jeg nærmere på dette, og det ser ikke ut til at dette er en klar tendens i norsk. 3) Han sier [amfetaminen hjalp ham ut av helvetet] (Uid ) 4) Videre vet vi [barn av fattige foreldre kommer fra familier som sjeldnere eier sine egne boliger] (Uid ) 7

20 Hvor frekvent et predikat er, kan også ha noe å si for muligheten et predikat har for å opptre med Ø-setning. Den svenske referansegrammatikken (Teleman et al 1999: 536) hevder at Ø- setninger forekommer oftere etter vanlige predikater, enn etter mindre vanlige, og den norske referansegrammatikken (Faarlund, Lie & Vannebo 1997: 988) hevder at fravær av at forekommer i konstruksjoner som er svært vanlige i talespråk. Mindt (2011: 171) finner at flere prosesseringsbaserte kriterier sammen kan vise preferanse for that eller ingen subjunksjon men ikke noe mer enn det. Hun finner ingen spesiell gruppe av engelske adjektiv som foretrekker Ø-setninger (Mindt 2011: 171). Påstanden om at de prosesseringsbaserte faktorene skal ha noe å si for muligheten for fravær av subjunksjon, er testbar, og eksemplene som ikke passer med påstanden, er mange. Faktorene er ikke regler som bestemmer distribusjon av eller mulighetene for at verb og adjektiv opptrer med Ø-setning, men heller tendenser. Nettopp fordi de er tendenser, finnes det så mange unntak, at de ikke er tilstrekkelige for å forklare mulighetene og distribusjonen av fenomenet. Det er også et faktum at ikke alle predikater som kan opptre med at-setninger, opptrer med Ø-setninger, selv om setningene har strukturer som er lette å prosessere (se 4.3). En forutsetning for at de prosesseringsbaserte faktorene skal ha noe å si, er at predikatet i det hele tatt har mulighet til å opptre med Ø-setning. Det må med andre ord være noe mer enn prosesseringsbaserte faktorer som forklarer distribusjonen av Ø-setninger. Fravær av subjunksjon i Ø-setningene, er alltid valgfritt, og predikater som kan opptre med Ø-setning, vil ikke alltid gjøre det. Under hvilke forhold vil subjunksjonen mangle, når predikatet tillater både tilstedeværelse og fravær? Det er mulig at prosesseringsbaserte faktorer kan predikere bruken av Ø-setninger, i kombinasjon med andre faktorer for eksempel semantiske egenskaper. Hvis man har et predikat som har mulighet for å opptre med Ø-setning, vil sjansen for at det gjør nettopp dette, øke hvis de prosesseringsbaserte faktorene som gir preferanse for fraværende subjunksjon, er til stede. Dette taler for å fokusere på predikatene som opptrer med Ø-setning, og ikke på prosesseringsbaserte faktorer Stilnivå Stilnivå er en faktor som kan påvirke om subjunksjonen er til stede eller ikke. Ifølge den danske referansegrammatikken er en variasjon mellom at og ingen subjunksjon ganske 8

21 alminnelig, særlig i talespråk (Hansen & Heltoft 2011: 1490). Den norske referansegrammatikken konkluderer med at det er uråd å gi regler for når at blir brukt, og at det i stor grad er et stilistisk spørsmål. De skriver at fravær av at er vanligere i talespråk enn i skriftspråk, og at fravær derfor er vanligere etter verb som forekommer ofte i talespråk (Faarlund, Lie & Vannebo 1997: 986). Ifølge Kaltenböck (2006: 377) har skriftlige og muntlige tekster omtrent lik distribusjon av setninger med og uten that i engelsk, mens formell eller uformell stil har mer å si for distribusjonen. Det er flere tilfeller av leddsetninger uten that i uformelle tekster både talte og skrevne. Mindt (2011: 174) finner at that er foretrukket i formell og planlagt språkbruk. Tekstene jeg henter data fra, er alle skrevne, men består av både sakprosa og skjønnlitteratur (se 3.1.3). Det finnes mange tilfeller av bruk av leddsetning uten subjunksjon i skrift. Det kan hende at bruken er enda mer utbredt i tale, men mengden belegg fra skriftspråklige tekster er en indikasjon på at sammenhengen mellom fravær av at og muntlig stil ikke er avgjørende, ettersom bruken av disse leddsetningene ser ut til å være nokså utbredt også i skrift. Fenomenet finnes også i både avistekster og romaner. Jeg ser derfor bort fra stilnivå både talt/skrevet språk og formell/uformell stil som en faktor i denne oppgava. Dataene mine er også avgrensa når det gjelder målform. Alle tekstene i NorGramBank er på bokmål, og gir ikke noe grunnlag for å si noe sikkert om den nynorske praksisen. Nynorsk og bokmål er nokså like syntaktisk, så det er rimelig å anta at eventuelle funn sannsynligvis har gyldighet også for nynorsk Semantisk kategorisering Semantiske kategoriseringer tar utgangspunkt i at det er semantiske egenskaper ved predikatet som Ø-setninga opptrer med, som er bestemmende for når subjunksjonen kan utelates. De eksisterende analysene som jeg skal ta utgangspunkt i, er delvis overlappende i sin kategorisering av semantiske egenskaper. De berører alle hvordan taleren eller subjektet forholder seg til sannhetsinnholdet uttrykt av leddsetningene. Nøkkelbegrepene i disse inndelingene er presupposisjon, påståtthet og proposisjonell holdning, og disse blir forklart i 5.1 og 5.2 i kapittel 5 om semantisk kategorisering. 9

22 Referansegrammatikken hevder at at normalt ikke mangler når leddsetninga er presupponert (Faarlund, Lie & Vannebo 1997: 986), men nevner ikke påståtthet i forbindelse med fravær av subjunksjonen at. Dor (2005: 347) foreslår at distribusjonen av leddsetninger uten subjunksjonen that bestemmes av én semantisk egenskap, som han kaller truth claim eller sannhetspåstand på norsk. Sannhetspåstand innebærer at en kognitiv agent, som regel subjektet, kommer med en påstand om sannhetsinnholdet til proposisjonen som uttrykkes av leddsetninga. Ifølge Dor er det verb som innebærer denne semantiske egenskapen, som kan opptre med Ø-setninger. Han deler predikater inn i tre typer på grunnlag av om de innebærer sannhetspåstand eller ikke: Holdningspredikater, predikater som kan brukes pragmatisk som holdningspredikater, og predikater som ikke er, eller kan brukes pragmatisk som, holdningspredikater (Dor 2005: ). Holdningspredikatene skal ha mulighet til å opptre med Ø-setning. Per Erik Solberg (2013) kategoriserer verb som kan opptre med Ø-setning som proposisjonelle holdningsverb. Dette er verb som innebærer at en animat og rasjonell aktør, som oftest oversetningas subjekt, har en bestemt mental holdning til sannhetsinnholdet i den underordna setninga (Solberg 2013: 16). Solberg regner med fire typer holdningspredikater: verb for tale, tanke, kunnskap og sansing. Solberg finner holdningspredikater i alle kategoriene i sine data (Solberg 2013: 17). Jeg undersøker om Dor og Solberg sine inndelinger kan overføres på mine predikater i Teoretisk rammeverk Det teoretiske rammeverket jeg skal bruke i denne oppgava, er leksikalsk-funksjonell grammatikk. Dette rammeverket vil bli benytta i kapittel 6 om syntaktisk funksjon og syntaktisk analyse, og vil ellers ligge som et bakteppe i oppgava. I presenterer jeg rammeverket, og noen sentrale prinsipper og betingelser. I forklarer jeg mer inngående om de ulike representasjonsnivåene i leksikalsk-funksjonell grammatikk a-struktur, c- struktur og f-struktur. Jeg vil også bruke semantisk analyse av predikatene som korpusundersøkelsen frambringer, i kapittel 5. Her bruker jeg ikke et spesifikt semantisk rammeverk, men undersøker om kategoriseringer som er foreslått tidligere, fanger opp verbene og adjektivene som har mulighet til å opptre med Ø-setning i mine data. De semantiske kategoriene er forklart i og kapittel 5. 10

23 2.3.1 Leksikalsk-funksjonell grammatikk Leksikalsk-funksjonell grammatikk (heretter LFG) er en restriksjonsbasert, generativ teori som ble utvikla av Joan Bresnan og Ronald Kaplan på slutten av syttitallet (Falk 2001: 2 3). Selv om LFG er en generativ teori, er den ikke en transformasjonell teori. I LFG bygges syntaktisk struktur ved at informasjon legges til, men informasjonen kan ikke endres eller slettes. Transformasjoner er per definisjon endring av informasjon (Falk 2001: 9). Ettersom informasjon ikke kan endres eller slettes, vil jeg heller ikke omtale Ø- setninger som sletting eller sløyfing av subjunksjon, selv om dette er en vanlig omtale av atsetninger uten subjunksjon (for eksempel i Faarlund, Lie & Vannebo 1997: 984; Hansen & Heltoft 2011: 1490; Teleman et al 1999: 52; Quirk 1985: 1049; Solberg 2013: 2). At LFG er restriksjonsbasert, innebærer at grammatikalitet avhenger av å tilfredsstille statiske og simultane restriksjoner, betingelser og prinsipper. To sentrale betingelser som må oppfylles, er Kompletthet- og Koherensbetingelsene. Disse sier at alle argumenter som selekteres av et predikat, må være til stede i strukturen for at strukturen skal være komplett, og alle argumenter i en struktur må selekteres av et predikat for at strukturen skal være koherent (Falk 2001: 62). Disse betingelsene sørger for at setninger med for få eller for mange argumenter ikke regnes som grammatiske eller velforma av modellen. Eksempel 5 viser en setning som er ugrammatisk fordi den bryter Kompletthetsbetingelsen, mens eksempel 6 viser en setning som er ugrammatisk fordi den bryter med Koherensbetingelsen. Setningene er ugrammatiske fordi knuse tar to argumenter ikke ett som i 5 eller tre som i 6. 5) *[Kari] knuste 6) *[Kari] knuste [vasen] [hjertet til Per] Slike generelle betingelser forklarer ugrammatiske setninger, uten at man trenger å anta transformasjoner eller serielle derivasjoner, og heller ingen dypstruktur eller andre strukturer som går forut for andre. Restriksjonene er konstante, og avledning trengs ikke. I tillegg til de statiske og simultane restriksjonene og prinsippene er den parallelle arkitekturen et sentralt trekk ved LFG. I LFG representeres ulike typer språklig informasjon som tilhørende ulike typer strukturer, og disse strukturene står i et formelt definert forhold til hverandre. At strukturene, eller representasjonsnivåene, er parallelle, betyr at de eksisterer 11

24 simultant. Det er et korrespondanseforhold mellom informasjonen i de ulike strukturene, og dette forholdet er definert matematisk A-struktur, c-struktur og f-struktur A-struktur, eller argument-struktur, er en liste over de tematiske rollene et predikat selekterer. A-struktur er avledet fra predikatets leksikalske semantikk, og brukes til å utlede dets syntaktiske valens. I LFG oppgis syntaktisk valens som grammatiske funksjoner, og ikke som formkategorier som et predikat kan opptre med (Lødrup 2011: 145). Den leksikalske inngangen til et predikat spesifiserer den minimale f-strukturen som predikatet kan opptre i. Informasjonen i den leksikalske inngangen sjekkes mot velformhetsbetingelsene Kompletthet og Koherens (se 2.3.1). Et predikat kan han flere leksikalske innganger. Verbet spise kan brukes både transitivt og intransitivt. Eksempel 7 og 8 viser to leksikalske innganger for spise. 7) spise < ( SUBJ) ( OBJ) > [Kari] spiser [et eple] 8) spise < ( SUBJ) > [Kari] spiser Det grunnleggende konseptet til c-struktur, eller konstituent-struktur, er en variant av X -treet det kontekstfrie frasestrukturtreet i transformasjonell X -teori. I det kontekstfrie frasestrukturtreet organiseres ordene som utgjør en setning, i større og større enheter, hvor hver enhet tilhører en formkategori, for eksempel verb eller nomen (Falk 2001: 33). C- struktur viser den synlige/hørbare formen til en setning, og viser rekkefølgen og formkategorien til konstituentene. Ettersom LFG er en ikke-transformasjonell teori, foregår det verken operasjoner eller flytting i treet, og mye av den språklige informasjonen vises ikke i c-struktur, men i andre nivåer av representasjon. LFG opererer ikke med tomme posisjoner i frasestrukturtreet. Dette er en konsekvens av LFGs prinsipp om leksikalsk integritet og prinsippet Economy of Expression. Prinsippet om leksikalsk integritet sier at ord er «atomene» som syntaktisk struktur bygges opp av, og hver terminal-node (eller «blad» i et syntaktisk tre) er et ord (Falk 2001: 4). Syntaktiske regler kan ikke lage ord eller referere til den interne strukturen til ord i c-struktur. En LFG-analyse av leddsetninger uten subjunksjon vil derfor ikke foreslå en tom node i frasestrukturtreet hvor 3 Se Falk (2001) kapittel 3 for en beskrivelse av mapping mellom c-struktur og f-struktur. 12

25 subjunksjonen «skulle vært». Economy of Expression sier at alle frasestrukturnoder er valgfrie, og at de ikke brukes med mindre de kreves for å skape en velforma struktur (Falk 2001: 34). På grunn av disse prinsippene vil at-setninger med og uten subjunksjon tilhøre ulike formkategorier. AT-setninger har en subjunksjon som hode, og tilhører derfor kategorien CP (complementizer phrase eller subjunksjonsfrase). Ø-setninger tilhører kategorien IP, fordi det ikke er noen subjunksjon som kan motivere tilstedeværelsen av en CP, og prinsippene over forhindrer tomme fraser i c-struktur (Falk 2001: 45). Figur 1 viser c-strukturen til setninga «Kari spiser et eple». Av figuren kan vi se at helsetninga er av kategorien IP, og har det finitte verbet som hode. Kari er et nomen og hodet i en NP, mens et eple er en determinativfrase bestående av DP-hodet et og nomenet eple. Figur 1. C-struktur for «Kari spiser et eple» 13

26 F-struktur, eller funksjonell struktur, representerer aspekter av grammatisk informasjon som ikke fanges av c-struktur. Det avgjørende konseptet ved f-struktur er grammatiske funksjoner. Grammatiske funksjoner er grunnbegreper i LFG, og er en del av det syntaktiske vokabularet. I motsetning til i transformasjonelle teorier blir ikke grammatiske funksjoner i LFG definert på bakgrunn av c-strukturkonfigurasjoner, altså plassering i frasestrukturtreet (Falk 1002: 10). De fleste grammatiske funksjonene er argumentfunksjoner. Det vil si at de selekteres av et predikat, og er argumenter til dette predikatet. De grammatiske funksjonene som ikke er argumentfunksjoner, er adjunkter og diskursfunksjonene topik og fokus. En fordel ved å representere grammatiske trekk uavhengig av c-struktur, er at det gjør det mulig å representere trekk som tilhører én konseptuell del av en syntaktisk struktur, sammen, selv om disse trekkene kommer fra ulike steder i c-struktur (Falk 2001: 17). Trekk fra ulike konstituenter i c-struktur forenes, eller unifiseres, i f-struktur. Unifisering gjør rede for blant annet kongruens (Falk 2001: 18), ved at for eksempel ord med trekket nøytrum forenes, og sammen bærer en grammatisk funksjon. Figur 2 viser c-struktur og f-struktur for frasen Det grønne eplet. Der kan man se at trekkene som viser definitthet/bestemthet, genus og numerus, er spredt på de ulike orda i frasen. Både det og eplet bærer med seg alle de ovennevnte trekkene, mens adjektivet grønne bare har trekket bestemthet. Dette er fordi grønne har samme form i både feminin og maskulin, og i entall og flertall. Alle trekkene er forent i f-strukturen til høyre for c-strukturen. Determinativen det er bare representert gjennom trekket DEF+ i f-strukturen, mens det i c- struktur er et ord. Årsaken til at det ikke er et eget ord i f-struktur, er at det ikke har noen PRED-verdi, som vi kan se i c-strukturen i figur 2. 14

27 Figur 2. C-struktur og f-struktur for «Det grønne eplet» F-struktur er et mer abstrakt representasjonsnivå enn c-struktur. F-strukturer viser språklig informasjon som trekk og funksjoner, og formelt sett er f-strukturer utforma som attributtverdi-matriser (Lødrup 2011: 142). Et attributt kan være en grammatisk funksjon som subjekt (SUBJ) eller objekt (OBJ) eller en morfosyntaktisk kategori som tempus (TEMP) eller numerus (NUM). Verdier kan være atomiske symboler som representerer morfosyntaktiske trekk som presens (IKKE-FORTID) eller singular (SG), eller nye f-strukturer. I tillegg kommer predikat-attributtet PRED, som tar et komplekst semantisk symbol som verdi 4. Figur 3 viser en f-struktur for setninga Kari spiser et eple hver dag. Den ytterste f- strukturen (de ytterste klammeparentesene) inneholder fire attributter: PRED, SUBJ, OBJ og TEMP. PRED har et komplekst semantisk symbol spise som verdi. Spise tar et subjekt og et objekt i denne setninga. Verbet er bøyd i presens, og attributtet TEMP har verdien IKKE- 4 PRED-trekket er et veldig viktig trekk. Ideen bak det er at tilstedeværelsen av meningsbærende elementer er relevante for syntaksen. Betydninga selv er ikke en del av den syntaktiske representasjonen, men visse aspekter av den er det: (i) Syntaksen må kunne skille mellom meningsbærende og eksplikative elementer, og PRED-trekket representerer en slik meningsfylthet. (ii) Syntaksen må ha tilgang på informasjon om verbets valens/hvor mange argumenter/grammatiske funksjoner verbet tar (Falk 2001: 13). 15

28 FORTID. Attributtet SUBJ har en ny f-struktur som verdi (settet av klammeparenteser til høyre for «SUBJ» i figur 3). Denne f-strukturen består av et PRED-attributt med det komplekse semantiske symbolet Kari som verdi. OBJ-attributtet har også en ny f-struktur som verdi. Denne f-strukturen inneholder et PRED-attributt med det komplekse semantiske symbolet eple som verdi. I tillegg inneholder strukturen tre andre attributter: NUM, DEF og GEN. NUM (numerus) har verdien SG (singular). DEF (definitt) har minus som sin verdi eple har ikke bestemt form. GEN (genus) har verdien nøytrum, ettersom eple er intetkjønn. Det finnes også en ADJ (adjunkt) i den ytterste f-strukturen. ADJ-funksjonen tilsvarer i stor grad ikke-valensbundne/frie adverbialer slik vi kjenner dem fra tradisjonell grammatikk, og er ikke selektert av predikatet. ADJ-funksjonen tilfredsstiller Kompletthet- og Koherensbetingelsene ved å opptre i samme f-struktur som PRED-en den modifiserer (Bresnan et al. 2016: 97). Fordi det ikke er noen begrensninger på antall adjunkter i en setning, behandles ikke disse som attributter med verdier, men som mengder. Dette vises ved å sette f-strukturen til en ADJ i krølleparenteser, i tråd med formalisme fra matematisk settteori. Figur 3. F-struktur for «Kari spiser et eple hver dag» LFG regner med flere argumentfunksjoner i tillegg til argumentfunksjonene SUBJ og OBJ. Funksjonen OBJΘ (objekt theta) tilsvarer i stor grad indirekte objekter. Argumentfunksjonen 16

29 OBLΘ (oblik theta) realiseres gjerne som preposisjonsfrase i norsk. Disse er argumentfunksjoner og ikke adjunkter, fordi de kan selekteres av et predikat. 5 I norsk er argumentfunksjonene COMP og XCOMP 6 vanligvis realisert av setningskomplementer, som leddsetninger og infinitivskonstruksjoner, men kan også realiseres av andre kategorier, for eksempel adjektiv og muligens substantiv (Lødrup 2012: 390). Det er mye uenighet om hvorvidt man bør regne med COMP som en egen funksjon i LFG. Alsina et al (2005: 21) argumenterer for at COMP skaper redundans i rammeverket, ettersom COMP alltid realiseres av kategorien CP. Lødrup (2012: 386) foreslår at også NP kan realiseres som COMP. Om Lødrups forslag stemmer, vil dette fjerne redundansen, ettersom CP både kan være OBJ og COMP, og COMP kan realiseres som både NP eller CP. I undersøker jeg om Ø-setningene som opptrer med verb kan sies å ha funksjonen OBJ eller COMP. 5 For eksempel selekterer verbet «bo» en preposisjonsfrase i setninga «Kari bor på landet», og som vi kan se av den ufullstendige setninga «*Kari bor», er preposisjonsfrasen obligatorisk. Altså har denne preposisjonsfrasen en argumentfunksjon, mens preposisjonsfrasen i «Kari går tur [på søndager]» ikke er det, og «Kari går tur» er en fullstendig setning. 6 Funksjonen XCOMP er forbeholdt setningsledd som har en «åpen» subjektplass. Subjektet i en XCOMP må spesifiseres eksternt i f-struktur (Lødrup 2011: 143). Leddsetningene med og uten at inneholder subjekter, og kan dermed ikke bære funksjonen XCOMP. 17

30 3 Metode I dette kapittelet gjør jeg rede for hvilke metodiske valg jeg har tatt for å kunne svare på forskningsspørsmålene på best mulig måte. For å besvare forskningsspørsmålene vil jeg benytte meg av kvantitativ evidens fra korpus, men også kvalitativ analyse av dataene. I delkapittel 3.1 diskuterer jeg valg av metode og bakgrunnen for utforminga av forskningsspørsmålene, og i diskuterer jeg fordeler og ulemper med korpus som metode. Deretter presenterer jeg korpuset jeg har brukt i 3.1.2, før jeg diskuterer avgrensing og sortering av materialet i I delkapittel 3.2 presenterer og forklarer jeg søkeuttrykkene jeg har brukt i korpusundersøkelsene, og gir trefftallene fra korpus. 3.1 Valg av metode og forskningsspørsmål Flere tidligere undersøkelser av at-setninger uten subjunksjon har fokusert på det jeg kaller prosesseringsbaserte faktorer (se 2.2.1). Disse faktorene viser til tendenser som påvirker distribusjonen av Ø-setninger. Når enkelte faktorer er til stede, vil de lette eller tynge prosesseringa av setninga de opptrer i, og setninger som er tyngre å prosessere har en tendens til å ha tilstedeværende subjunksjon. Faktorene forklarer ikke hvorfor noen verb og adjektiv kan opptre med Ø-setning, mens andre ikke kan det selv om setningene de opptrer i er lette å prosessere. Dette taler for å fokusere på predikatene som opptrer med Ø-setning, og ikke på de prosesseringsbaserte faktorene. For denne oppgava er det heller ikke håndterbart å teste de prosesseringsbaserte faktorene, ettersom det ville krevd en nøye analyse av flere tusen setninger. Jeg behandler de prosesseringsbaserte faktorene overfladisk i 4.3, og gjør ingen systematisk undersøkelse av dem. Faktorene spørres dermed ikke etter i forskningsspørsmålene. Utgangspunktet mitt for å undersøke distribusjonen av Ø-setninger i norsk, er predikatene som opptrer med slike leddsetninger. Det er tidligere foreslått at det er semantiske egenskaper ved predikatene som er avgjørende for om predikatene kan opptre med Ø-setning (se 2.2.3). Både presupposisjon, påståtthet og proposisjonell holdning er nevnt i denne forbindelsen. Jeg vil undersøke om verbene og adjektivene som korpusundersøkelsen frembringer har noen av disse semantiske egenskapene tilfelles i kapittel 5. Dette er bakgrunnen for forskningsspørsmål 1, gjentatt under: 18

31 1. Har verbene og adjektivene som har mulighet til å opptre med Ø-setning noen semantiske egenskaper til felles? Hvilke egenskaper er i så fall dette? Om man antar at det er predikatene som er styrende for distribusjonen av Ø-setninger, er det nærliggende å tenke seg at Ø-setningene er argumenter til predikatene de står til. Et syntaktisk hode styrer komplementet sitt, og er bestemmende for hva som kan opptre som komplement, og komplementets distribusjon (Åfarli & Eide 2003: 28; Faarlund, Lie & Vannebo 1997: 31). Hvis Ø-setningene er argument til predikatet de opptrer med, er det predikatet som bestemmer om subjunksjonen kan mangle eller ikke. I kapittel 6 undersøker jeg hva slags konstruksjoner Ø-setningene opptrer i, og hvilken funksjon Ø-setningene har i setningene. Dette er bakgrunnen for forskningsspørsmål 2, gjentatt under: 2. Har setningene med leddsetning uten subjunksjon en annen syntaktisk struktur enn setninger med leddsetning med subjunksjon? For å besvare forskningsspørsmålene må jeg benytte med av kvalitativ analyse av predikatene. For å gjennomføre den semantiske analysen vil jeg bruke allerede eksisterende tester og kriterier for kategorisering av predikatene. Kategoriseringa vil være et produkt av mine språklige bedømmelser. Semantiske tester er avhengige av våre intuisjoner om hva setningene betyr, og ideelt sett må vi anta at dette er intuisjoner vi deler med andre språkbrukere. I praksis vil det naturligvis være noe usikkerhet og variasjon, og dette er en svakhet ved introspeksjon som metode. Det er allikevel et empirisk faktum om en språkbruker sier at hen mener et fenomen er et eksempel på akseptabel språkbruk. Den syntaktiske analysen vil også bygge på egen intuisjon og analyse av setningene. Dermed vil den syntaktiske analysen også være kvalitativ. Jeg bruker rammeverket LFG som verktøy for disse analysene. Jeg vil undersøke om den syntaktiske strukturen er lik i setninger med AT-setninger og Ø-setninger En forutsetning for å gjennomføre kvalitativ analyse av predikatene både semantisk og syntaktisk er en kvantitativ undersøkelse som frambringer predikater som opptrer med Ø-setninger. Jeg kunne undersøkt egen språkbruk og funnet tilfeller der, men det er svært sannsynlig at jeg ville kommet på få tilfeller, og at jeg ville begynt å tvile på egen intuisjon. Ved å bruke egen intuisjon, utforsker man bare sin egen språkbruk, og det er lett å overse relevante data eller forekomster en ikke selv har i sin interne grammatikk (Johannessen 2003: 19

32 139). Det er en fordel å undersøke andres intuisjon i tillegg til sin egen. Det beste datagrunnlaget jeg kan få, er derfor språkdata fra andre språkbrukere. For å få tak i språkdata fra andre språkbrukere, kunne jeg brukt informantundersøkelser. Det er mange grunner til at dette ikke er noe god idé å bruke informantundersøkelser i denne oppgava i hvert fall ikke som hovedmetode. Informantundersøkelse er en metode som er tidkrevende, og det ville ikke vært gjennomførbart å teste en masse predikater på informanter. Skulle for eksempel alle predikatene testes? Hvor mange setninger fra hvert predikat skulle testes? Skulle man tatt med setninger med negasjon og uten negasjon, med at og uten at, og så videre. Man må også bestemme seg for hvordan man velger informanter med tanke på faktorer som geografisk opphav og hvorvidt de er lekfolk eller ei og man må finne noen som er villige til å være informanter. I tillegg har informantundersøkelser metodiske utfordringer. Informanter er ikke alltid klare over egen språkbruk, og de kan rapportere feilaktig om egen språkbruk bevisst eller ubevisst av ulike årsaker (Johannessen 2003: 136). Jeg vil derfor ikke bruke informantundersøkelser for å undersøke andre språkbrukeres intuisjon i denne oppgava. Jeg har valgt korpus som metode for innsamling av språklige data, fordi det er den metoden som jeg mener gir meg best forutsetninger for å svare på forskningsspørsmålene mine. Korpus er elektroniske samlinger av søkbare språklige ytringer (Johannessen 2003: 141), og det fins etter hvert mange store korpus som er søkbare på ulike måter. Korpus egner seg derfor godt til kvantitative undersøkelser, hvor målet er å få en anelse om hva som «finnes der ute». I denne oppgaven ønsker jeg nettopp å få en anelse om hvilke verb og adjektiv som kan opptre med Ø-setninger. Fordi et korpus representerer bruken til mange språkbrukere, gir det et mer representativt bilde av forekomsten og muligheten av fenomenet enn hva egen introspeksjon ville gitt. I delkapittel vil jeg gå nærmere inn på noen fordeler og ulemper ved korpus som metode Fordeler og ulemper ved korpusbruk En fordel ved å samle inn data fra korpus er at man får tilgang til store mengder språklig materiale, fra ulike språkbrukere og ofte fra ulike typer tekster. Ved å søke i korpus kan man finne belegg for språklige fenomener man ikke på forhånd hadde tenkt på selv, og fenomener man selv ikke har i sin dialekt eller interne grammatikk. 20