Men trollet sprakk idet sola rant! En studie av idet-konstruksjoner i moderne norsk

Transkript

1 Men trollet sprakk idet sola rant! En studie av idet-konstruksjoner i moderne norsk Astrid Nilsen-Nygaard Hovedfagsoppgave i nordisk språk og litteratur Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap Universitetet i Oslo Høsten 2002

2 ii Til min far, Viktor Nilsen-Nygaard

3 SAMMENDRAG Denne oppgaven er skrevet i tilknytning til prosjektet Språk i kontrast ved Det historisk-filosofiske fakultet, Universitetet i Oslo. Dette prosjektet dreier seg om et tekstorientert korpusbasert studium av engelsk, tysk, fransk og norsk, med særlig vekt på problemstillinger i skjæringsfeltet mellom syntaks, leksikalsk semantikk og stilistikk som er sentrale i translatologisk sammenheng (teori eller praksis), og som eventuelt kan kaste lys over forholdet mellom strukturforskjeller og språkbruksforskjeller for de involverte språk (sitat fra prosjektets nettside). Høsten 1999 ble det i tilknytning til dette prosjektet skrevet en hovedoppgave ved Germanistisk Institutt av Kjersti Liseth Giesebrecht om hvilken funksjon den tyske konjunksjonen indem kan ha i ulike typer adverbialsetninger i tysk. Denne oppgaven avdekket interessante forskjeller mellom det tyske indem og det norske idet, og dermed meldte spørsmålet seg hvordan idet egentlig blir brukt i norsk. Denne oppgaven er et forsøk på å gi noen innfallsvinkler i forhold til dette spørsmålet. Kartleggingen av idet - setninger er i denne oppgaven begrenset til å gjelde innenfor moderne norsk, og den er foretatt med utgangspunkt i norske og danske grammatikker og ordbøker (kapittel 2) samt 90 idet - konstruksjoner hentet fra Oslokorpuset av taggede norske tekster (bokmålsdelen) ved hjelp av elektroniske søk (kapittel 4-6). Undersøkelsen er foretatt særlig med tanke på problemstillinger innenfor syntaks, semantikk og stilistikk, og hvorvidt man kan finne samvariasjoner mellom disse, f.eks. hvorvidt setningsoppbygging og/eller betydning ser ut til å variere med teksttype eller sjanger. Ut fra denne tankegang er 30 av de 90 idet - konstruksjonene hentet fra skjønnlitteratur, 30 fra avis- og ukebladtekster og 30 fra sakprosa. Ut fra det foreliggende (og sterkt begrensede) materialet har jeg inndelt de 90 idet - konstruksjonene i fire hovedbetydninger ut fra hvilken betydning idet - setningene i disse konstruksjonene kan sies å ha. To av disse hovedbetydningene, nemlig den temporale og den som er kalt ledsagende omstendighet, er omtalt i kapittel 4. De øvrige to hovedbetydningene, den kausale og den spesifiserende, er omtalt i hhv. kapittel 5 og 6. Når det gjelder begrepet spesifisering, gjør jeg oppmerksom på at dette brukes i iii

4 denne oppgaven som den norske oversettelsen av det engelske begrepet elaborating og synonymt med dette. I kapittel 7 er det foretatt en sammenlikning mellom de forskjellige typer idet - setninger i norsk, og det er i denne sammenhengen også trukket noen linjer til de tyske indem - setningene. Oppgaven inneholder ellers ingen kontrastive undersøkelser; den kan heller sies å være et bidrag til prosjektet i form av en studie av bruken av den norske subjunksjonen idet. iv

5 FORORD Først av alt vil jeg få rette en hjertelig takk til mine to veiledere, professor Kjell Ivar Vannebo som har vært min hovedveileder, og professor Cathrine Fabricius-Hansen som har vært min biveileder. Ved sin kyndige og tålmodige veiledning har de fått mange store og skremmende troll til å sprekke i løpet av arbeidet med denne oppgaven! Deres hjelp underveis har vært av helt uvurderlig verdi alltid har jeg fått hjelp til å finne veien videre og ny inspirasjon til å fortsette! Tusen hjertelig takk til dere begge! Jeg vil også få rette en hjertelig takk til prosjektlederne i prosjektet Språk i kontrast, professor Cathrine Fabricius-Hansen, professor Bergljot Behrens og professor Stig Johansson, for muligheten til å få skrive en oppgave i tilknytning til dette prosjektet. Jeg vil få takke professor Stig Johansson også for muligheten til å kunne bruke eksempler fra hans prosjekt Multiple Translations ved Institutt for britiske og amerikanske studier. En stor takk til professor Ruth Vatvedt Fjeld som satte mot i meg til å gi meg i kast med å skrive en hovedoppgave om idet! En hjertelig takk til henne og til alle andre ved Seksjon for leksikografi og målføregransking for den praktiske tilretteleggingen og for optimale arbeidsforhold i et kjempetrivelig miljø! Tusen takk! En stor takk til professor Ruth Vatvedt Fjeld som satte mot i meg til å gi meg i kast med å skrive en hovedoppgave om idet! En hjertelig takk til henne og til alle andre ved Seksjon for leksikografi og målføregransking for den praktiske tilretteleggingen og for optimale arbeidsforhold i et kjempetrivelig miljø! Tusen takk! Til slutt vil jeg få rette en hjertelig takk til professor Finn-Erik Vinje og professor Gudleiv Bø som gjorde mellomfaget så interessant at det ble helt umulig å la være å begynne på hovedfaget! Blindern, oktober 2002 Astrid Nilsen-Nygaard Illustrasjonen som pryder forsiden er Th. Kittelsens tegning Troll som grunner på hvor gammelt det er, hentet fra Leif Østby: Theodor Kittelsen. Oslo: Dreyer v

6 INNHOLD Sammendrag...iii Forord...v Oversikt over figurer... viii Oversikt over tabeller...ix Kapittel 1 Innledning Hvorfor studere idet? Det tyske indem i forhold til det norske idet Oppbygning av oppgaven...7 Kapittel 2 En presentasjon av idet ut fra norske og danske ordbøker og grammatikker Grunnleggende definisjoner Hvordan norske og danske ordbøker beskriver idet Hvordan norske og danske grammatikker beskriver idet Innledende kommentarer Falk & Torp: Dansk-norskens syntax (1900) Western: Norsk riksmåls-grammatikk (1921) Heggstad: Norsk grammatikk (1931) Andre framstillinger Faarlund, Lie og Vannebo: Norsk referansegrammtikk (NRG) (1997) Diderichsen: Elementær Dansk Grammatik (1974) Avsluttende kommentar...21 Kapittel 3 Metode og materiale Metode Materiale Innledende kommentarer Oslo-korpuset av taggede norske tekster (bokmålsdelen) Filemaker Definisjon av agens Situasjonstyper (Vendler 1967) Andre begreper brukt i skjemaet...33 Kapittel 4 Idet som temporal subjunksjon Innledning Teoretisk bakgrunn Hva er samtidighet? Hvordan uttrykkes samtidighet i norsk? Informasjonsstrukturer begrepsavklaringer Relasjonen tid årsak...42 vi

7 4.4 Idet som temporal subjunksjon funn fra materialet Innledning Betydningsaspekt ved temporale idet-setninger sett i forhold til sjanger Idet-konstruksjoner med sammenfallende agens, subjekt, situasjonstype, tid og rom Idet-setninger som beskriver intenderte handlinger ved hjelp av hjelpeverbet skulle, sett i forhold til situasjonstyper Situasjonstyper i temporale idet-konstruksjoner Sammenfall i tid og rom i temporale idet-konstruksjoner med situasjonstypen achievement både i idet-setning og oversetning Agens- og subjektsidentitet (AI/SI) i temporale idet-konstruksjoner med situasjonstypen achievement både i idet-setning og oversetning Informasjonsstrukturer i temporale idet-konstruksjoner Idet-setninger med hovedbetydningen ledsagende omstendighet - funn fra materialet Sammenfatning - idet som temporal subjunksjon...77 Kapittel 5 Idet som kausal subjunksjon Innledning Teoretisk bakgrunn Hva er kausalitet? Hvordan uttrykkes kausalitet i norsk? Inndeling av ulike typer kausale relasjoner ut fra Sweetsers Three-domain theory (1990) Kausale leddsetninger - informasjonsstrukturer Idet som kausal subjunksjon funn fra materialet Innledning Betydningsaspekt ved kausale idet-setninger sett i forhold til sjanger Sammenfall i tid og rom i kausale idet-konstruksjoner Agens- og subjektsidentitet (AI/SI) i kausale idet-konstruksjoner Inndeling av ulike typer kausale relasjoner Inndeling av de kausale idet-setningene etter Sweetser Three-domain theory (1990) Inndeling av de kausale idet-setningene etter Falk & Torp og Westerns grammatikker fra hhv og Informasjonsstrukturer i kausale idet-konstruksjoner Sammenfatning idet som kausal subjunksjon vii

8 Kapittel 6 Idet som elaborerende/spesifiserende subjunksjon Innledning Teoretisk bakgrunn Hva er elaborering? Hvordan uttrykkes elaborering i norsk? Idet som spesifiserende subjunksjon funn fra materialet Innledning Betydningsaspekt ved spesifiserende idet-setninger sett i forhold til sjanger Sammenfall i tid og rom i spesifiserende idet-konstruksjoner Diateseformer i spesifiserende idet-konstruksjoner Agens- og subjektsidentitet (AI/SI) i spesifiserende idet-konstruksjoner Idet-setningens plassering i oversetningen i spesifiserende idet-konstruksjoner Sammenfatning - idet som spesifiserende subjunksjon Kapittel 7 Oppsummering Bibliografi Vedlegg 1 Kildereferanser, Oslo-korpuset av taggede norske tekster (bokmålsdelen) 2 Skjema brukt i Filemaker 4.1 (et eksempel) OVERSIKT OVER FIGURER Figur 4.1: Tidsdimensjonen symbolisert som en tidslinje...35 Figur 4.2: Tidsintervaller som helt eller delvis overlapper hverandre...36 Figur 5.1: Tidsdimensjonene i oversetning og idet-setning i eks illustrert som tidslinjer...95 Figur 5.2: Tidsdimensjonene i oversetning og idet-setning i eks illustrert som tidslinjer...95 Figur 5.3: Tidsdimensjonene i oversetning og idet-setning i eks illustrert som tidslinjer...96 Figur 6.1: Tidsdimensjonene i oversetning og idet-setning i eks illustrert som tidslinjer viii

9 OVERSIKT OVER TABELLER Tabell 4.1: Hovedbetydning av idet-setning sett i forhold til sjangrene skjønnlitteratur (SK), avis- og ukebladtekster (AV) og sakprosa (SA)...50 (Gjentatt på side 158.) Tabell 4.2: Tabell 4.2 Bibetydninger funnet i idet-setninger med temporal hovedbetydning, herav 28 fra skjønnlitteratur (SK) og 22 fra avis- og ukebladtekster (AV)...50 Tabell 4.3: Situasjonstyper i idet-setning (med temporal hovedbetydning) og oversetning, sett i forhold til sjangrene skjønnlitteratur (SK) og avis- og ukebladtekster (AV)...59 Tabell 4.4: Sammenfall i tid mellom idet-setning (med temporal hovedbetydning) og oversetning, sett i forhold til sjanger. Begge setninger har situasjonstypen achievement...60 Tabell 4.5: Sammenfall i tid mellom idet-setning (med temporal hovedbetydning) og oversetning, sett i forhold til sjanger...60 Tabell 4.6: Sammenfall i rom mellom idet-setning (med temporal hovedbetydning) og oversetning, sett i forhold til sjanger. Begge setninger har situasjonstypen achievement...61 Tabell 4.7: Sammenfall i rom mellom idet-setning (med temporal hovedbetydning) og oversetning, sett i forhold til sjanger...61 Tabell 4.8: Agens- og /eller subjektsidentitet mellom idet-setning (med temporal hovedbetydning) og oversetning, sett i forhold til sjangrene skjønnlitteratur (SK) og avis- og ukebladtekster (AV). Både idet-setning og oversetning har situasjonstypen achievement..63 Tabell 4.9: Agens- og /eller subjektsidentitet mellom idet-setning (med temporal hovedbetydning) og oversetning, sett i forhold til sjangrene skjønnlitteratur (SK) og avis- og ukebladtekster (AV). Både idet-setning og oversetning har situasjonstypen achievement. (Tallene i parentes viser hvor stor andel av de idet-konstruksjoner som er oppgitt i tallet foran, som har en ikke-tilfeldig sammenheng mellom idet-setning og oversetning.)...65 Tabell 4.10: Plassering av idet-setninger med temporal hovedbetydning i oversetningen, sett i forhold til sjanger...70 ix

10 Tabell 4.11: Plassering av idet-setninger med temporal hovedbetydning i oversetningen, sett i forhold til sjanger. Både idet-setning og oversetning har situasjonstypen achievement...70 Tabell 5.1: Bibetydninger funnet i idet-setninger med kausal hovedbetydning, herav 4 fra avis- og ukebladtekster (AV) og 12 fra sakprosatekster (SA)...93 Tabell 5.2: Sammenfall i tid mellom idet-setning (med kausal hovedbetydning) og oversetning, sett i forhold til sjanger Tabell 5.3: Sammenfall i rom mellom idet-setning (med kausal hovedbetydning) og oversetning, sett i forhold til sjanger...99 Tabell 5.4: Agens- og /eller subjektsidentitet mellom idet-setning (med kausal hovedbetydning) og oversetning, sett i forhold til sjangrene avis- og ukebladtekster (AV) og sakprosa (SA) Tabell 5.5: Inndeling etter teksttyper kombinert med Sweetsers Three-domain theory og med en oversikt over hvor mange av idet-konstruksjonene som inneholder et premiss eller en begrunnelse i idet-setningen og en slutning eller påstand i oversetningen Tabell 5.6: Inndeling av årsakssetninger hos Falk & Torp (1900) og hos Western (1921) Tabell 6.1 Bibetydninger funnet i idet-setninger med spesifiserende hovedbetydning, herav 4 fra avis- og ukebladtekster (AV) og 17 fra sakprosa (SA) Tabell 6.2 Sammenfall i tid mellom idet-setning (med spesifiserende hovedbetydning) og oversetning, sett i forhold til sjanger Tabell 6.3 Sammenfall i rom mellom idet-setning (med spesifiserende hovedbetydning) og oversetning, sett i forhold til sjanger Tabell 6.4 Diateseformer i spesifiserende idet-konstruksjoner, sett i forhold til sjangrene avis- og ukebladtekster (AV) og sakprosa (SA) Tabell 6.5 Agens- og /eller subjektsidentitet mellom idet-setning (med spesifiserende hovedbetydning) og oversetning, sett i forhold til sjangrene avis- og ukebladtekster (AV) og sakprosa (SA) x

11 Tabell 6.6: Sammenlikning av de kausale og de spesifiserende idet-konstruksjoner mht. sammenfall i rom, agensog subjektsidentitet Tabell 7.1: Oversikt over registrerte variabler i de 90 idet-konstruksjonene sett i forhold til hovedbetydninger (N) (%) xi