Uke 7: Små barn, små setninger I

Transkript

1 LIN-1013: Språktilenelse, Våren 2003 Uke 7: Små barn, små setniner I 1. Litt om syntaks Sett slike trær før? IP qp NP I'! John I VP has Spec V' V DP! eaten an apple CP qp DP C'! et eple i C IP har k NP I'! John I VP t k Spec V' ei V DP! spist t i ==> Leksikalske kateorier (content rds): V, N, A, P 1 ==> Leksikalske projeksjoner: VP, NP, AP, PP ==> Funksjonelle kateorier (functional rds): C, I, D 2 (o antaelivis mane flere) ==> Funskjonelle projeksjoner: CP, IP, DP (o antaelivis mane flere) 1 V = Verb. N = Nomen (substantiv&pronomen). A = Adjektiv. P = Preposisjon. 2 C = Complementizer. I = Inflection. D = Determinant. 1

2 Vi antar en såkalt X'-teori, hvor alle fraser i utanspunktet ser slik ut: XP Spec X' X Compl Komplementer: - Verb kan f.eks ha en DP som komplement: Je spiser [ DP en is] eller en PP som komplement som i Je bor [ PP i Tromsø] - Et substantiv kan ha en PP som komlement, mens en preposisjon ijen kan ha en NP som komplement: [ DP dama [ PP på [ NP toret]]] - CP har ofte en IP som komplement. - IP har som reel en VP som komplement. Spesifikatorer: - Mane antar at subjektene er spesifikatorer til V, o at disse flytter til spec-posisjonen til IP. - I spesifikatorposisjonen til CP kan vi f.eks. finne hv-fraser, som i [ CP Hvor [ C bor[ IP du [ VP ]]]? Hodeparameteret: - Rekkefølen på hodet o komplementet varierer fra språk til språk: > Norske VPer er 'head initial', verbet kommer foran objektet (VO): [ VP kjøpt ei bok] > Tyske VPer er 'head final', verbet kommer etter objektet (OV): [ VP ein Buch ekauft] VP Spec V' V DP kjøpt ei bok VP Spec V' DP V ein Buch ekauft 2

3 - PPer kan oså variere: norsk (hodet først) vs. samisk (hodet sist) PP Spec P' P NP på bordet PP Spec P' NP P beavdi alde IP: Det finitte verbet er minst flyttet til IP: alle setniner må minst være IPer. Leksikalske elementer må sjekke trekk, f.eks. et finitt verb må sjekke f.eks. tempustrekk o samsvarsbøyninstrekk i IP. Trekkene i I (o i andre hoder) kan være sterke eller svake (varierer fra språk til språk). - De hodene som har sterke trekk, trener at noe flytter dit synli (overt) for å sjekke trekkene. - De hodene som har svake trekk, trener ikke at noe flytter dit synli, men noe flytter dit usynli (covert), pa. tolknin (etter at setnina er uttalt). Verbplasserin i forhold til adverb: Fransk har sterke V-trekk i I: Jean embrasse souvent Marie. Enelsk har svake V-trekk i I: John often kisses Mary. CP: V2-språk har alltid det finitte verbet som andre ledd i setnina. (norsk, svensk, tysk, nederlandsk, islandsk) Sterke V-trekk i C jør at verbet må flytte hit overtly. Verbplasserin i topikaliserte setniner: Fransk har svake V-trekk i C: Marie Jean embrasse souvent. Norsk har sterke V-trekk i C: Marie kysser Jan ofte. 3

4 2. Barns syntaks Parametersettin: Barn ser ut til å sette hodeparameteret svært tidli (allerede på toordsstadiet): (1) hente fisk Hennin 2;4.4 ikke være t(r)ist. Hennin 2;.4.4 æ spise brødskiva. Hennin 2;4.11 (2) Earst kleine boekje lezen Hein 2;6 (3) S[ch]okolade holen. Andreas 2;1 Barn som lærer V2-språk ser ut til å sette V2-parameteret tidli: (4) Nu får pappa denna Sara 1;11 Frasestruktur: Hvor mye setninsstruktur har et barn i setnina hente fisk? - Bare en VP? - Hele det 'voksne' treet? To ytterpunkter innenfor denne diskusjonen: Small Clause Hypothesis vs. Full Competence Hypothesis 2.1 Small Clause Hypothesis Small Clause Hypothesis: Barns tidlie setniner er bare leksikalske projeksjoner. På et tidli stadium ser barn ut til å manle funksjonsordene: (5) IN: det er løk. Hennin 2;4.4 HE: det løk. IN: der er løken. HE: der løken. (6) tante få vann. Hennin 2;4.4 (7) IN: her er et lass. Hennin 2;4.11 HE: her er lass. 4

5 Radford (1990) foreslår en 3-stadiumsutviklin: (i) Prekateorisk stadium: Ettordsstadium, inen kateorisk struktur (ii) Leksikalsk stadium (20 mnd ±20%): System av leksikalske kateorier o fraser (iii) Funksjonelt stadium (24 mnd ±20%): System av funksjonelle kateorier. Problemer med Small Clause Hypothesis: Mesteparten av bevis for dette synet kommer fra enelsk. Hvis man kikker på flere språk viser det se at barn faktisk ser ut til å ha endel funksjonelle kateorier på plass veldi tidli. (8) han tissa, han o. Hennin 2;4.4 han tisse på # her. (9) sætt oppå bordet. Hennin 2;4.4 denna sætte tørk. Man ser oså at barn på et tidli stadium vet at verbene oppfører se forskjelli alt etter om de er finitt eller infinitt. Neasjon På norsk kommer finitte verb foran neasjonen, mens infinitte verb føler den. Barn skjønner dette: (10) ikke være t(r)ist. Hennin 2;4.4 æ er ikke sint. Hennin 2;5.1 (11) Pas maner la poupée. Nathalie 1;9 ikke spise.inf best.art. dokke Elle roule pas. Gréoire 1;11 det ruller ikke V2 I V2-språk har det finitte verbet flyttet til C. Gjør barn dette? (12) das darfst du nich 2;2 det får du ikke so eht das nich 2;4 sånn år den ikke 5

6 2.2 Full Competence Hypothesis Full Competence Hypothesis: Barns tidlie setniner har samme struktur som voksnes setniner. Tilenelsesdata fra fransktalende barn indikerer at: (i) barn bruker endel funksjonelle kateorier allerede (verbbøynin) (ii) at de skiller mellom den syntaktiske oppførselen til finitte o infinitte verb (iii) at de har en IP-projeksjon på dette stadiet. Tilenelsesdata fra V2-språk indikerer i tille at: (iv) at de har en CP-projeksjon på dette stadiet Enelsktalende barn ser ut til å ha skjønt at det finitte verbet bare flytter covertly. Det er høyst sjelden at de flytter verbet forbi neasjonen, selv om det har fått bøynin. Men de flytter hjelpeverbene: *John eats not. Eve 1;10 I can't see you. Eve 1;11 ===>> Det ser ut til at Small Clause Hypothesis ikke kan stemme... Data fra tilenelse av forskjellie språk taler for Full Competence Hypothesis. Men det er en mulihet for at noen barn år ijennom en veldi TIDLIG o KORT fase hvor de bare bruker leksikalske kateorier (jf. Radford). Men denne fasen er i så fall meet kort, o trener ikke å forekomme hos alle barn! 6