BRUKERVEILEDNING FOR GeoXl BEREGNINGER FOR NIVELLERINGSARBEIDER, PROFIL- TEGNINGER, KOORDINATER OG VURDERINGER.

Transkript

1 BRUKERVEILEDNING FOR GeoXl BEREGNINGER FOR NIVELLERINGSARBEIDER, PROFIL- TEGNINGER, KOORDINATER OG VURDERINGER. UTARBEIDELSE AV STIKNINGSDATA FOR MÅLE- OG MERKEARBEID FOR PLANLAGTE OBJEKTERS PLAS- SERING I TERRENGET ELLER PÅ EN BYGGEPLASS. GeoXl 2010 v.2.0 Geomatikk med MS Excel Regneark til bruk sammen med Geomatikkboka 1 og 2 GeoXl lastes fra: Jan Karlsen BYGGDATA kompetanse GeoXl

2 MÅLGRUPPE GeoXl er laget til bruk sammen med Geomatikkboka 1 og 2. Det er valgt en mulighet til å låse opp regnearkene. Da kan en se formler, makroer og løsninger som du eventuelt kan bruke i egne regneark. BRUK AV GeoXl GeoXl er BYGGDATA kompetanse, som er eier og utvikler av GeoXl. Programvaren er inkludert for brukere som har anskaffet nye Geomatikkboka 1- og 2-bøker. NEDLASTING GeoXl lastes fra nettet på: MASKINKRAV OG KRAV TIL EGEN PROGRAMVARE GeoXl er skrevet for Excel i versjon Microsoft Office 2007eller nyere. Du må ha en PC med tilstrekkelig RAM. Noen moduler i GeoXl er tunge for Excel. Arbeider PCen svært tungt, eller henger, har en sannsynligvis ikke nok RAM. (Avslutt programmer som ikke bruk.) MAC-maskiner kan vanligvis kjøre GeoXl hvis f.eks. Windows XP er installert. EKSTERNE PROGRAMMERINGSBIDRAG Forfatteren takker alle som har bidratt med programmeringsmoduler og uttesting. EKSEMPLENE Eksemplene er hentet fra Geomatikkboka 1 og 2. Eksemplene i bøkene regnes først manuelt. Her vises løsninger med bruk av GeoXl. (Det er også eksempler fra Anleggsboka.) FORBEHOLD OM FEIL Det tas alle forbehold mot feil, mangler og bruk både under studiene, ved prøver og til eksamen. Brukeren må selv kontrolle beregninger og svar med kalkulator, kartverk, målestav og transportør. Forfatteren imøteser tips om eventuelle feil og mangler med hensyn til neste programutgave. VIRUS OG MAKROVIRUS GeoXl har mange makroer. Makroer kan inneholde makrovirus, og du må derfor selv ha beskyttelse mot virus og makrovirus. GeoXl testes mot kjente virus og makrovirus per utgivelsesdato. VERSJONER Nye, endrede programversjoner legges ut på nettet uten varsling. Følg med på ANDRE BØKER: Alt om byggesaken frem til innlevert søknad/melding er fyldig beskrevet i BYGGESAKSBOKA. Geotekniske forhold og anleggsarbeider er behandlet i GEOTEKNIKKBOKA. Konstruksjoner i grunnen og anleggsarbeider behandles i ANLEGGSBOKA. BYGGDATA kompetanse 2010 GeoXl er kun tillatt å laste ned, kopiere og bruke i sammeneheng med nykjøp av Geomatikkboka 1 og 2. Det må heller ikke kopieres fra denne manualen ut over det som er tillatt etter bestemmelsene i "lov om opphavsrett til åndsverk" og lov om rett til fotografering". Brudd på disse bestemmelsene vil bli anmeldt. Klassesett av bøker fritt levert bestilles på: BYGGDATA kompetanse PB 65 Stovner 0913 OSLO E-post: post@byggesaken.no Regneark til bruk sammen med Geomatikkboka 1 og 2

3 HVER TID HAR SINE HJELPEMIDLER Det startet med å telle på fingrene (digits...). Kuleramma gjorde inntog over hele verden. Regnestaven utførte vanskelige oppgaver. Kalkulatoren gjorde alle typer beregninger. - Og så kom GeoXl... BYGGDATA kompetanse

4 Egne notater: Regneark til bruk sammen med Geomatikkboka 1 og 2

5 Kapittel 1 INNLEDNING 7 INSTALLERING 9 MODULER 9 STRUKTUR PÅ HARDDISKEN 10 MAKROVIRUS OG VIRUS PÅ FILER 10 OPPSTART 10 Kapittel 2 OM MODULENE 11 ORIENTERING OM GeoXl 13 IKONER 14 INNLEGGING OG SVAR 15 UTSKRIFT 15 GRAFIKK 16 FORSIDE 16 KOORDINATBASE 17 Kapittel 3 NIVELLER 19 NIVELLEMENTER OG PROFILER 21 NIVELLEMENT 21 HØYBREKK OG LAVBREKK 28 Kapittel 4 MASSER 33 MASSEBEREGNING 35 MASSEBEREGNING AV TVERRPROFILER 35 Kapittel 5 KOOREGN 37 BEREGNING AV PUNKTER 39 KOORDINATER 39 ORTOGONALMÅLING 40 SKJÆRINGER 43 FOTPUNKT 45 STIKNINGSDATA 47 SIRKLER 49 KOOTRANSFORM 51 Kapittel 6 AREALER 55 AREALBEREGNING 57 TOMT MED RETTE GRENSER 57 TOMT MED KURVER I GRENSEN 58 BYGGDATA kompetanse

6 Kapittel 7 KOMMENDE MODULER 59 PLANLAGTE MODULER FOR GeoXl 61 FEIL OG AVVIK 61 MASSDIAGRAM OG MASSEPROFIL 61 VEGLINJER 62 Regneark til bruk sammen med Geomatikkboka 1 og 2

7 Kapittel 1 INNLEDNING INNSTALLERING OG OPPSTART Geomatikk med Excel BRUKERVEILEDNING 2010 Jan Karlsen BYGGDATA kompetanse GeoX 7

8 INNLEDNING Installeringen er enkel. Det hele dreier seg om å laste ned Excel-filer, noe du sikkert har gjort mange ganger. GeoXl er skrevet i Excel for MS Office 2007 (eller nyere). Dette betyr at du ikke kan ha eldre versjoner av Excel. Filene er såkalte Makroaktiverte filer. Makroer er små eller store programsnutter som utfører bestemte handlinger, f.eks. sortering. Det er også flere programfunksjoner som er programmert i MS Visual Basic, f.eks. lagring til databaser. En kjedelig side ved MS Office er at programvaren er sårbar for makrovirus, som kan spres på Internett. Du må derfor ha programvare som kan varsle og fjerne virus og makrovirus. Dette må du ha uansett om du skal bruke GeoXl eller andre MS office-programmer. Det vil komme oppgraderinger av GeoXl. Følg med på nettet ved å klikke på knappen HJEMMESIDE når du er på førstesidene i GeoXl-modulene. CD-er kan bestilles til faglærere på 8 Regneark til bruk sammen med Geomatikkboka 1 og 2

9 1 INSTALLERING INNLEDNING Før du går løs på eksemplene i denne manualen må du lese om makroinnstillingene på din PC. Du bør også se litt på muligheten og valgene i modulene. Disse er frittstående, men kan brukes i en og samme oppgave. De enkelte modulene behandles i separate kapitler i denne brukerveiledningen. 1.1 MODULER GeoXl består av frittstående ark i Excel, kalt moduler (er filer). Det kan være kun en modul, eller flere moduler i den samme fila. AREALER Modulen utfører beregning av arealer ut fra hjørnekoordinater. KOOREGN Modulen beregner koordinater og stikningsdata. Dette vil vanligvis være den modulen du bruker. Består av: Koordinater - Ortogonalmåling - Skjæring - Fotpunkt - Sirkler Koordinattransformasjon. NIVELLER Modulen har utfører beregning av nivellementer. I tillegg kan tekniske linjepålegg for rette linjer og vertikalkurvatur beregnes. Modulen tegner lengdeprofiler. MASSER Modulen utfører masseberegning av tverrprofiler. SIKKERHETSKOPIER På CD-en (hvis du har en...) er det en katalog som heter GeoXl-ORIGINALER. Katalogen inneholder backup av modulene, som en ekstra trygghet på at filene ikke har vært brukt i prosjekter. Hent moduler derfra hvis noe er blitt ødelagt. Noe av det første du bør gjøre er å lage deg din egen katalog med sikkerhetskopier av det du laster ned. BYGGDATA kompetanse 9

10 INNLEDNING 1.2 STRUKTUR PÅ HARDDISKEN Du forbereder strukturen for fremtidige GeoXl-versjoner som arbeider mellom filer/moduler ved å bruke anbefalt organisering/plassering. Når du kopier fra en CD går du til C: og kopierer hele mappa GeoXl. Legger du inn enkeltfiler, bør du først lage mappa GeoXl og legge filene der. (For å få GeoXl-ikonet: Høyreklikk mappeikonet - Egenskaper -Tilpass - Endre ikon -Bla gjennom - Finn ikonet, Åpne-OK.) C: Fil 1 Fil 2 : GeoXl-ORIGINALER : Prosjekter : NB! Lag en katalog for prosjekter/ oppgaver. 1.3 MAKROVIRUS OG VIRUS PÅ FILER GeoXl inneholder mange makroer. Makroer kan generelt inneholde makrovirus, og du må derfor selv ha beskyttelse mot virus og makrovirus. Ved utgivelsen av GeoXl er filene testet mot kjente virus og makrovirus per utgivelsesdato. DU MÅ AKTIVERE MAKROER FOR Å KUNNE BRUKE GeoXl. Du kan endre innstillingene for makrosikkerhet i klareringssenteret. (Microsoft Office-knappen, knappen Alternativer for Excel, kategorien Klareringssenter, knappen Innstillinger for klareringssenter, kategorien Makroinnstillinger.) NB! Det gis ikke noe garanti mot virus og makrovirus fra leverandøren av GeoXl. Beskyttelse og bruk er til enhver tid brukerens eget valg og ansvar. Studer advarsler som vises. Vurder din beskyttelse mot virus og makrovirus og gjør ditt valg. 1.4 OPPSTART Ved første gangs oppstart kan du få meldinger om uleselig innhold eller varsel om flere koblinger. Velg Ja og forsett slik at Excel ordner opp i dette. 10 Regneark til bruk sammen med Geomatikkboka 1 og 2

11 Kapittel 2 OM MODULENE BEREGNINGER AV GEOMATIKKOPPGAVER FOR BYGG OG ANLEGG MED GeoXl Geomatikk med Excel BRUKERVEILEDNING 2010 Jan Karlsen BYGGDATA kompetanse GeoXl 11

12 OM MODULENE Stoffet i denne brukerveiledningen er laget for å vise bruken av GeoXl-regnearkene til å løse oppgaver i Geomatikkboka 1 og 2. Det forutsettes at de grunnleggende øvelsene i lærebøkene er gjennomført manuelt med kalkulator. Husk å kontrollere alle beregningene etter hvert som du løser oppgaver. I GeoXl blir det mye tallmateriale og grafiske visninger, men du er videre ansvarlig for sluttresultat og vurdering om svarene er fornuftige. Beregning i GeoXl Elektroniske skjemaer med celler for inn- og utdata. Du bør bruke låste ark når du starter opp med å hente punkter fra baser eller føre inn nivellementer Inn- og utdata i celler vises også grafisk. Kontroll av svar Kontroller med Bruk målestav på kart og Kontroller kalkulator. kontroller koordinater. retningsvinkler. I hvilken grad GeoXl tillates brukt på prøver og eksamener avgjøres av den enkelte studietilbyder, men: hvorfor ikke bruke de hjelpemidlene en har Regneark til bruk sammen med Geomatikkboka 1 og 2

13 2 ORIENTERING OM GeoXl OM MODULENE Før du går løs på manualen bør du se litt på muligheten og valgene i modulene. De enkelte modulene behandles separat i denne manualen. KOORDINATBASE I koordinatbasen innlegges alle kjente koordinater. Punkter hentes herfra. Under arbeidets gang kan nye punkter lagres til basen. Da kan de nye punktene brukes videre. KOORDINATER Nye punktkoordinater beregnes ut fra kjente innmålingsdata. ORTOGONALMÅLING Nye punktkoordinater beregnes ut fra rettvinklet målsetting. SKJÆRINGER Nye punktkoordinater beregnes der rette elementer eller rett elementer og sirkler skjærer hverandre. FOTPUNKT Nye punktkoordinater og avstander beregnes for fotpunkt. STIKNINGSDATA Retninger og avstander beregnes ut fra punkter i basen. SIRKLER Nye punktkoordinater, radier og sirkelsentre beregnes. Sirkelsektorer kan også beregnes. KOOTRANSFORM Transformerer koordinater fra en tegning over til aktuelt koordinatsystem for et tiltak. AREALER Beregning av tomtearealer med rette eller kurvede grenser. NIVELLEMENT Føring av nivelleringsskjema. Beregning av veglinjer. Auto-matisk opptegning av terreng, fjell, veg og VA-anlegg. MASSEBEREGNING Beregning av masser i et skjema. Automatisk opptegning av masseberegningen. BYGGDATA kompetanse 13

14 OM MODULENE 2.1 IKONER Det er laget ikoner med makrofunksjoner som letter rutinemessige arbeider. LÅS / LÅS OPP Låser og låser opp (programmerte) celler. Lås opp før du bruker makroer (ikoner). Lå celle være låste ved inntasting av data. SKRIV UT Skriver ut resultater. Du må utprøve margene på din skriver. Er det vist et liggende ikon må du bruke liggende utskrift. OBS! Grafikk må merkes (klikkes på) før du skriver ut. SORTER Sorter tabeller. Stedvis blir det ryddet opp og nye farger pålagt. LAGRE Trykk tastene Ctrl+S eller F12 for lagring av prosjektet. FULL SKJERM Du fjerner Excelmenyer ved å velge en stor arbeidsflate. NORMAL SKJERM Du ser Excelmenyer ved å velge en liten arbeidsflate. TØM Bruk søppelkassen for å tømme celler og tabeller. Brukes helt til slutt etter at du er sikker på at du kan tømme og har lagret. NB! Det er ingen angremulighet etter at du har tømt. LAGRING TIL KOORDINATBASEN Når du klikker på den blå disketten lagres det valgte punktet i basen. Det sjekkes og varsles mot overlagring. Tallet under viser ledige plasser i basen. (Du kan slette punkter i basen manuelt.) LAGRING I GJELDENDE ARK Når du klikker på røde disketter lagres det/de valgte punkt i aktuelt ark (lokalt). Det sjekkes ikke mot overlagring. Tallet under viser ledige plasser. (Du kan slette punkter i arket manuelt.) SORT-HVITT Fjerner farger i tabeller o.l. for de som ikke har fargeskriver eller vil spare blekk. FARGER Legger på farger for å øke lesbarheten. Det er gule/grønne celler for inndata og lyse/mørke rosa celler for beregnede data. RØDT FELT betyr at det ikke er angremulighet på viste ikoner i det røde feltet. Vær forsiktig. Lagre data fortløpende. 14 Regneark til bruk sammen med Geomatikkboka 1 og 2

15 2.2 INNLEGGING OG SVAR OM MODULENE Du kan legge dine inn-data i gule og grønne celler. Rosa celler viser verdier som hentes/beregnes. Låste ark gir kun tilgang til inn-dataceller. 2.3 UTSKRIFT Før utskrift ut må du prøve ut skriveren din. Velg sideoppsett - Marger - Egendefinerte marger hvis standardinnstillingene ikke passer. Husk plass til hull i venstre marg. Prosjektinfo. kommer med. Pass på om det skal være stående eller liggende utskrift. BYGGDATA kompetanse 15

16 OM MODULENE 2.4 GRAFIKK Før du skriver ut grafikk bør målestokkene tilpasses. Standard er satt til automatisk akseinndeling. Ofte begynner da aksene på 0,0, som vist her. X- og Y- aksene må formateres hver for seg. Min. og Maks. er verdier som hentes fra aktuell oppgave. Brukes til å tilpasse de grafiske aksene. Velg gjerne verdier som er litt over maks. og litt under min. Begge aksene kan formateres når dette vinduet vises. Dra i et hjørne på det grafiske vinduet for å endre størrelsen. 2.5 FORSIDE Prosjektet må registreres på forsiden. Skriv inn nødvendig informasjon, som så vil vises i alle aktuelle ark. Dato og klokkeslett vises automatisk. 16 Regneark til bruk sammen med Geomatikkboka 1 og 2

17 OM MODULENE De små, gule pilene viser hvilke moduler som kan hentes opp. Sjekking om det er oppgraderinger kan gjøres på hjemmesiden. Prøv ut din PC med hvilken %-visning som passer. Standard innstilling er 90%, og i utgangspunktet tilpasset en 15 skjerm. Klikk normal skjerm for å gå til Office-knappen og Lagre som første gang du lagrer prosjektet. Videre kan du hvor som helst taste kombinasjonen Ctrl+S (Save) eller trykk F12 for å lagre. Ctrl+S eller F12 Når du har lagret første gang skriver du Ja eller JA i den aktuelle cellen på forsiden. Husk å bruke Lagre som og gi filen et prosjektnavn. lagres i en prosjektkatalog. Når du svarer ja på om prosjektet er lagret vises en grønn celle i alle ark. Lagre videre med F12 en gang i mellom under arbeidets gang. 2.6 KOORDINATBASE I KORDINAT må du du legge inn kjente koordinater i basen før du kan foreta beregninger av koordinater eller stikningsdata. Alle punkter hentes videre herfra. Under arbeidets gang kan nye punkter lagres til ledige plasser i basen og brukes videre. Legg inn X, Y og H (høyder, koter). BYGGDATA kompetanse 17

18 OM MODULENE SLETTING Enkeltpunkter kan slettes manuelt. Alle punktene kan slettes ved å klikke søppelkassa. NB! Kan ikke angres. Ledige plasser (og huller ) etter sletting vil bli fylt hvis du lagrer fra modulene. SORTERING Alle punktene kan sorteres ved å klikke sorter. Basen er helt åpen slik at du kan legge inn egne farger. Ved en sortering tilbakestilles fargene slik at lesbarheten opprettesholdes. Tips: Gir du et punkt a- foran navnet vil det legge seg øverst i basen. Kan være praktisk hvis du vil ha fastmerker først i utskrifter. MELDINGER Det vil stedvis dukke opp meldinger hvis du gjør feil. Det meldes bl.a. om at du eventuelt mangler X- eller Y-koordinater. DIVERSE Nederst i basen gis informasjon om registrerte koordinater og høyder. Lagring fra andre moduler i den samme fila gjøres med blå disketter. Under disketten vises ledige plasser i basen. Det varsles om eventuell overskriving. 10 KOPIERING AV KOORDINATBASEN Basen kan kopieres, f.eks. til et nytt prosjekt, en ny Excel-fil eller en målebok. Dette kan være nyttig i skolesammenheng hvor det utføres gruppearbeider og hvor alle trenger den samme basen. Alternativt kan hele modulen med innlagte grunnlagspunkter i basen lagres og distribueres. Kopiering av kun databasen: 1) Åpne basen og legg inn grunnlagsdata. 2) I basen: Merk punktene - Kopier. 3) I det andre arket: Merk innsettingscelle - Lim inn utvalg - Verdier. 4) Lagre det andre arket. Filene med moduler eller kun grunnlagspunkter kan videre lagres til en minnepinne, eller enkelt sendes som e-post til andre som trenger de samme grunnlagsdataene. 18 Regneark til bruk sammen med Geomatikkboka 1 og 2

19 Kapittel 3 NIVELLER NIVELLEMENTER OG PROFILTEGNING AV TERRENG OG TEKNISKE ANLEGG I GRUNNEN Geomatikk med Excel BRUKERVEILEDNING 2010 Jan Karlsen BYGGDATA kompetanse GeoXl 19

20 NIVELLER Stoffet i denne manualen er laget for å vise bruken av GeoXl-regnearkene for å løse oppgaver i Geomatikkboka 1 og 2. Det forutsettes at grunnleggende øvelser er gjennomført manuelt/med kalkulator. Husk å kontrollere hver beregning etter hvert som du løser oppgaver. Nivellementskjemaene er nesten like de som brukes i Geomatikkboka 1 og i kommersielle bøker til bruk ved manuelle nivelleringsarbeider. Alle geomatikkprogrammer bruker punktkoder. Denne modulen bruker også koder for lettere å kunne identifisere punkter. Punkter kan da hentes inn i skjemaer for kontroll og samling av sentrale punktdata. 20 Regneark til bruk sammen med Geomatikkboka 1 og 2

21 3 NIVELLEMENTER OG PROFILER NIVELLER Nivelleringsarbeider utføres i felten. Renskriving av nivellementsboka kan gjøres i GeoXl, som også kontrollregner resultatene. På bakgrunn av lengdprofilering kan du planlegge tekniske anlegg som veger og VA-anlegg. 3.1 NIVELLEMENT Føring av nivelleringsskjema. Beregning av veglinjer. Automatisk opptegning av terreng, fjell, veg og VA-anlegg med stigninger og vertikalkurvatur. De elektroniske nivelleringsskjemaene i GeoXl er litt forskjellig fra nivelleringsbøkene og Geomatikkboka 1. I tillegg er det nå en tabell hvor sentrale punkter samles automatisk slik at du ikke behøver å se eller skrive ut hele nivellementet, kun det som er av interesse. NIVELLEMENT Dette er en ren nivellementsmodul. Her kan du føre inn et nivellement som er gitt som teoretisk oppgave, eller et nivellement som er utført i felten. LENGDEPROFIL Dette er også en nivellementsmodul hvor du kan føre inn et nivellement. Denne modulen kan videre brukes til å tegne opp tekniske profiler. Ved å tilføre grunnboringsresultater, VA- og vegdata får du en fyldig opptegning. FØRING Det du kanskje vil savner er en kolonne for Fremsikt. Her er denne kolonna fjernet og Fremsikt på byttepunkter føres nå i kolonna for Sikt på punkter. Nedenfor vises beskrivelse av punktkoder som du må bruke for å få en automask kontroll og føring av sentrale punktdata. Det er altså punktkodene som brukes til å identifisere punktene. STORE eller små bokstaver er valgfritt. Punkt kode Her angir du hva slags punkter det er. FM er fastmerker med kjente koter. BP er byttepunkter. BP må føres på en egen linje (kan bli en dobbeltføring). OBS! Bruker du et PKT eller et PRnr som byttepunkt må du føre BP og avlesningene også på den neste linjen nedenfor punktet (altså en dobbeltføring). PKT er vilkårlige, generelle punkter. SLUTT må angis på en egen, ny linje til slutt når du er ferdig. Det kan da bli en dobbeltføring av den siste avlesningen. Punkt navn,nr Her angir du navnene på punktene (en spesifisering). I modulen Lengdeprofil må du angi kode for et profilnummer. PR nr angir et profilnummer. Eksempler: PR100, Pr100, pr100, Pr 100 angir at det er 100 m fra et 0-punkt. BYGGDATA kompetanse 21

22 NIVELLER Se talleksemplet på side 91 i Geomatikkboka 1. Føringen i GeoXl blir nesten som for et papirskjema. Du har ikke en kolonne for fremsikt, men fører alt i kolonnen Sikt på punkter og bruker punktkoder. FM-punkter må føres på en egen linje, selv om det blir en dobbeltføring. SLUTT må gis som siste punktkode, selv om det kan bli en dobbeltføring. Som du ser nedenfor er det brukt punktkoder i kolonnen Punkt kode og spesifikke navn i kolonnen Punkt navn, nr. Resultatet vises i autokontrollen. Der hentes punkter inn for å kontrollere om du har nivellert eller ført riktig. Autokontrollen henter inn dine fastmerker og byttepunkter for kontroll. Autokontrollen sjekker om du har like mange baksikt som fremsikt. I tillegg får du kotedifferansen mellom første og siste punkt. Punktdata henter sentrale punkter og skjuler nivellementet. Har du mange punkter og sorterer helt til slutt, får du en fin oversikt. Det siste punktet føres inn med Oppgitt sluttkote hvis det er kjent. Dette gjør du hvis du avslutter på et nytt, kjent punkt eller på det punktet du startet med. Hva du har av feil beregnes automatisk. Tillatt feil (se Geomatikkboka 2 på side 145) føres inn. Alternativt kan du selv legge inn en antatt, tillat feil som øvelse. 22 Regneark til bruk sammen med Geomatikkboka 1 og 2

23 NIVELLER Føring i skjemaet for LENGDEPROFIL er det samme som skjemaet for NIVELLERING. Videre her beskrives det som er tillegg i lengdeprofilmodulen. Se oppgaven på side 118 i Geomatikkboka 1. Det forutsettes her at du er godt kjent med GeoXl, nivelleringsskjemaet og profileringsarbeider. Føring av nivellementet blir som vist foran. PR betyr et profilnummer, og GeoXl beregner automatisk avstanden mellom to profilnumre. (Oppgir du f.eks. PR 100 og PR123,456 er avstanden 23,456 m.) Du må skrives PR og et tall i kolonnen Punkt kode, f.eks PR100. Som du ser vil tabellen Profildata for opptegning hentes profiler og koter. Sorter tabellen når du er helt ferdig og har lagret så langt. OBS! Automatisk henting av profildata fra nivellementet opphører (fjernes for godt) ved sortering. BYGGDATA kompetanse 23

24 NIVELLER HENTING AV PROFILDATA FOR OPPTEGNING På grunn av måten Excel regner og tegner kan ikke all henting (flytting av data) fra en tabell til en annen som skal vise grafikk gjøres helautomatisk. I tillegg må grafikkdata hentes inn i en helt bestemt rekkefølge. Henting og lagring kan programmeres til å løse problemer, men henting av profilnumre er ikke programmert i versjon > Klikk på Hent-ikonet. Du får da lagt inn en kopi av koden PR og terrengkotene men uten profilnumre (som Excel ikke kan ta nå). -> I Nr-kolonnen skriver du nå selv inn de første profilnummerne, her: (Er det første 0 må du ha tre tall.) -> Avmerk område med profilnummerne, klikk merket i det nedre, høyre hjørnet i cella og dra området ned til ditt siste profil og slipp. Du skal nå ha fått profilnumre t.o.m Verre var ikke den manuelle delen... GRAFISK VISNING AV LENGDEPROFILET Over profilene i GeoXl vises Min.- og Maks.-verdier for aksealternativene. Endringer gjøres slik: Høyreklikk i en av aksene, velg Formater akse og juster til faste verdier. Videre høyreklikker du i den andre aksen mens dialogvinduet for formatering er oppe. (Er det dypt til fjell må du starte lavere.) 24 Regneark til bruk sammen med Geomatikkboka 1 og 2

25 TEKNISKE DATA I ET LENGDEPROFIL NIVELLER Data for veglinjer, vann- og avløp o.l. kan beregnes og tegnes i GeoXl. Du må ha kunnskaper om stigninger og vertikalkurver for å få utbytte av mulighetene. KONVERTERINGSTABELL FOR STIGNINGER Stigningen i kan du regne ut i konverteringskalkulatoren. Gir du inn x-verdien i brøken 1/x får du den matematiske stigningen (eller fallet) og stigning i. Tilsvarende omregnes andre, inngitte stigninger. Prøv selv. Forts. av oppgaven på side 118 i Geomatikkboka 1. Ledningstraseen skal gå fra pkt 0 mot pkt 60 med stigning 1:60. Videre skal ledningen gå med stigning 1:100. I pkt 0 er ledningskoten bestemt til 49,20 (er en spillvannsledning -SP.) -> Stigningen 1:60 gir 16,6667 og 1:100 gir 10 i konverteringskalkulatoren. -> I beregningstabellen legger du inn 0 som Pr. nr og 49,20 som Gitt kote. -> Videre legger du inn neste profilnummer, som her er 20. -> Så legger du inn stigningen 16,6667 (~17), og får beregnet Pr 20 til 49,533. Antall desimaler du taster inn avgjør nøyaktigheten. De siste sifrene i dine svar kan derfor bli litt forskjellig fra denne boka, og fra andre studenter. Eksakte, kopierte matematiske verdier får du ved å overføre et regnesvar slik: Merk en celle, Kopier, gå til en annen celle, Lim inn utvalg, klikk Verdier. Nå skal koten på ledningen i PR 20 være beregnet. I tillegg vises høydeforskjell mellom punktene (Dh). Det gis en kontrollmelding om du har stigning eller fall. > Videre legger du inn neste profilnummer, som her er 20. -> Så legger du inn stigningen 16,6667 (~17), og får beregnet Pr 20 til 49,533. I kolonnen for Sp-vann legger du manuelt inn (eller kopier) den gitte ledningkoten på PR 0 og den beregnede koten på PR 20. (Det er så mange problemstillinger at dette kan ikke gjøres automatisk, men må være brukerstyrt.) BYGGDATA kompetanse 25

26 NIVELLER -> Videre markerer du de to øverste koten i kolonnen Sp-vann. Når du så drar i det nedre, høyre hjørnet på avmerkingen vil du se at kotene beregnes automatisk så langt du drar markøren. Stopp i PR 60. På den neste strekningen må den beregnede koten for ledning i PR 60 brukes som utgangshøyde for ledningen videre fremover. -> Nå legger du inn profil 60 med beregnet kote i den neste linja. > Videre legger du inn neste profilnummer, som nå 80. -> Så legger du inn stigningen 10 og får beregnet Pr 28 til 50,400. -> Merk kotene for PR 60 og PR 80 og dra området til PR 120. Ferdig. Resultatet vises fortløpende i det underste, grafiske vinduet. Spillvannsledningen har et eget symbol. Du kan endre navn på Veg, Vann; Sp.vann og Ov-vann i tabellen ovenfor. Da endres navnene i den grafiske opptegningen tilsvarende. Rettlinjede elementer meg stigninger for andre ledninger, veger eller nye konstruksjoner kan beregnes og legges inn på tilvarende måte i tabellen. Da vises resultatene i den grafiske visningen også. 26 Regneark til bruk sammen med Geomatikkboka 1 og 2

27 MULIGHETER NIVELLER STIGNINGER Tabellen for stigninger med rette elementer er ment for diverse bruk. Gitte koter, ukjente stigningsforhold. Tabellen for stigninger regner stigninger når du legger inn kjente koter. Gjør du det beregnes stigningsforholdene og høydeforskjellene. ANTATT FJELL Det er utført grunnboringer for anlegget. Legg inn fjellet som vist til høyre. Det blir en opptegning av antatt fjell mellom borpunktene. Kopier du grafikken i GeoXl og limer den inn i MS Paint kan du legge på farger for å tydeliggjøre detaljer. Nedenfor er det vist et profil hvor løsmassene er farget. Da blir det lett å se at det må fylles opp mellom profil 10 og profil 40. Paint-fila kan lagres og videre kopieres inn i f.eks. MS Word. ANDRE ANLEGG Det er andre anlegg enn de som vises i tabellen. Du kan endre navn i overskriften i tabellen for tekniske anlegg. Skriver du f.eks.kabel i stedet for SP-vann, vil navnet endres i opptegningen også. BYGGDATA kompetanse 27

28 NIVELLER 3.2 HØYBREKK OG LAVBREKK Anleggsboka har et kapittel om veger og baner. Der behandles høybrekk og lavbrekk, som du må studere for å få fullt utbytte av denne beregningsdelen i GeoXl. Denne manualen for GeoXl forutsetter nå at du ikke har hatt tid til å skaffe deg Anleggsboka ennå (men det er aldri for sent å bestille den...). Se Anleggsboka side 256. Kort fortalt om høybrekk og lavbrekk (fra Anleggsboka): For å få en pen (myk) overgang mellom to, tilstøtende, rette stigninger (eller fall) kan det lages en overgangsskurve. GeoXl bruker en 2. grads parabelkurve. Høybrekk. Lavbrekk. Prinsippfigur. Positiv radius (+Rv). Negativ radius (-Rv). Horisontale mål. Positiv stign. Negativ stign. Negativ stign. Positiv stign. Positiv stign. Negativ stign. Pr80 I I Pr180 Rettlinjede elementer beregnes og tegnes automatisk som vist foran. Formlen for stigninger og høyder vises i Geomatikkboka 1 på side 105. Parabelformelen i GeoXl er: Studer positive og negative verdier for stigninger og vertikalradier. Husk: Alle lengder er horisontalmål. Koter, stigninger og avstander er bestemt av vegholder ut fra regelverk som er grundig omtalt og behandlet i Anleggsboka. 28 Regneark til bruk sammen med Geomatikkboka 1 og 2

29 NIVELLER Se eksemplet på side 256 i Anleggsboka. Problemstilling: Beregn koter på en parabelformet veglinje gjennom et høybrekk. BEREGNING AV EN JEVN STIGNING Du må regne fremover ->, vanligvis mot høyre. -> I kolonnene Punkt og Nr. legger du inn PR og 0 samt Pr og 10. -> Marker de fire cellene fra PR 0 til PR10 (to celler nedover og to bortover). Dra i det markerte nedre høyre hjørne til PR 280 vises. -> Gå til tabellen for beregning av koter. Legg inn 0 som start Pr nr og 148 som gitt kote. Legg så inn stigningen (S1) 50. Du skal nå ha fått kote 146,500 i PR10. -> I Tekniske anlegg og Veg legger du inn 146 og 146,500 som kotene på h.h.v. PR 0 og PR 10. -> Merk de to øverste kotene i kolonnen Veg. Dra det markerte området ned til PR80. Nå er koter for vegen (linjepålegget) fra PR0 t.o.m. PR 80 ferdig beregnet. BYGGDATA kompetanse 29

30 NIVELLER BEREGNING AV EN PARABELFORMET HØY- ELLER LAVBREKK -> Legg inn stigningene S1 og S2 (50 og -30). Pass på fortegn. Du vil få beskjed/bekreftelse på det du har tastet inn. Studer kontrollmeldingene i denne unike tabellen for V-kurvatur... Du kan legge inn radius for vertikalkurven (Rv) når den er kjent (som i eksemplet nå). Alternativt kan du bestemme over hvor lang strekning du vil ha vertikalkurven (Lvk) hvis du ikke kjenner Rv, og så beregnes riktig Rv automatisk for deg. -> Tast inn profil 80 med gitt kote > Tast inn profil 90. Avstanden (10 m) og koten beregnes automatisk (150,460). -> Dra markøren nedover i Pr nr-kolonna slik at de fylles ut. De neste profilene beregnes nå automatisk. (Pr 180 må vente, tas etterpå.) Du kan godt taste inn 80, 100, 120 osv hvis det er ønskelig i andre oppgaver. (Bruk fargeknappen til slutt hvis det ble litt fargespagetti...) -> Nå kan du dra markøren over alle kotene i parabeltabellen, høyreklikk og velge Kopier. Marker så Pr 80 i kolonnen Veg, høyreklikk og velg Lim inn utvalg og videre klikk på Verdier. Prøver du å gå forbi kurven får du varsel/ feilmelding. Profiler som kommer utenfor beregningstabellen tas i en ny omgang. Her er det bare ett profil som mangler. -> Koten i Pr 180 (som blir 151,000) legges enklest inn manuelt nå. 30 Regneark til bruk sammen med Geomatikkboka 1 og 2

31 NIVELLER Minigrafiken indikerer vertikalkurven som en kontroll på at beregningene ser fornuftige ut. Du kan dra i rammer og endre aksealternativer. Parabelformet høybrekkskurve. -> Tast inn PR 180 med den nyberegnede koten (151,000) og PR 190 som det neste profilet. -> Tast inn PR 190 og stigningen > Legg inn resultatet og dra området med de to kotene for PR 180 og PR 190 nedover. Den siste delen av vegparsellen skal se ut som vist her etter at alt er lagt inn. Se på opptegningen. Merk deg Min. kote og Maks. kote. Høyreklikk på aksene og velg tilpassede, faste aksealternativer for kotene. BYGGDATA kompetanse 31

32 NIVELLER ALTERNATIVE MULIGHETER. Beregning av stigning. Hvis du ikke kjenner stigningen kan du la GeoXl beregne denne. Legg inn Pr.nr og kotene på startpunktet og sluttpunktet. Stigningen (eller fallet) vil da bli beregnet. Beregning av vertikalradius. Hvis du ikke kjenner vertikalradius (Rv) kan du la GeoXl beregne denne. Legg inn S1 og S2. Legg inn strekningen (Lvk) du vil la vertikalkurven gå over. Tilhørende vertikalradius NB! Pass på positive og negative vertikalradier (Rv) og stigninger. 32 Regneark til bruk sammen med Geomatikkboka 1 og 2

33 Kapittel 4 MASSER ENKEL VOLUMBEREGNING AV LØSMASSER, FJELL OG FYLLINGER Geomatikk med Excel BRUKERVEILEDNING 2010 Jan Karlsen BYGGDATA kompetanse GeoXl 33

34 MASSER Masseberegning er å bestemme volumer (m³) av masser, slik de ligger i bakken før de graves ut, eller på bakgrunn av utførte profileringsarbeider etter at anlegget er utgravd. I GeoXl tas det utgangspunkt i at du har laget tverrprofiler og arealbestemt disse (m²). Husk å utføre en kontroll (et overslag) for massene som beregnes. Metoden med ca.-areal på side 126 i Geomatikkboka 1 er enkel og grei å utføre, og gir bra (nok) kontroll. Anleggsboka beskriver målegrunnlag og har mye mer detaljert stoff om masseberegning og bruk av beregningsresultatene. Nedenfor vises litt fra Anleggsboka. MÅLEGRUNNLAG - DEFINISJONER Prosjektert volum (pm³) er mengden innenfor den måleavgrensing som ligger til grunn for utførelsen av arbeidet. Målegrunnlaget brukes i forbindelse med planlegging og overslag for masseberegning. Utført volum (u) er mengden innenfor den måleavgrensing som det ferdige produkt virkelig har fått etter utførelsen og benevnes um³. Enhetsmasse (m³) brukes som felles sammenlikningsgrunnlag. Når grave- og sprengningsmasser er multiplisert opp med sine respektive omregningsfaktorer (utvidelsesfaktorer, overmasser) er volumene sammenliknbare. TILSTAND - DEFINISJONER Tilstand er hvordan massene enten ligger urørt i bakken eller løsgjort på en bil. Det innblandes luft når det graves og lesses. Massene vil da ha sitt maksimale volum. Etter transporten har massen sunket sammen p.g.a. risting og har derfor et noe mindre volum. Fast tilstand (f) er den tilstand materialene er i før løsgjøring eller graving og benevnes fm³. Løs tilstand (l) er den tilstand materialene er i etter opplessing på transportmiddel, før transport. Den gjelder også transport i skuffe e.l. og benevnes lm³. Anbragt tilstand (a) er den tilstand materialene er i når de er plassert og bearbeidet og benevnes am³. 34 Regneark til bruk sammen med Geomatikkboka 1 og 2

35 4 MASSEBEREGNING MASSER Masseberegning (volumberegning) kan utføres i felten eller ut fra kart og profiler. De elektroniske masseberegningsskjemaene i GeoXl er lik de enkle papirskjemaene som brukes i Geomatikkboka 1 og i Anleggsboka. Forskjellene på de to arkene som brukes i GeoXl er at det første arket er egnet for to mindre oppgaver, mens det andre kan brukes for flere profiler. I det andre arket er det også mulig å lage overslag for løs tilstand og transportbehov. 4.1 MASSEBEREGNING AV TVERRPROFILER Føring av masseberegningsskjema for jord- og fjellskjæring samt uspesifisert fylling. Automatisk opptegning av masser som viser volumforhold. Se talleksemplet på side 130 i Geomatikkboka 1. Føringen i GeoXl blir nesten som for et papirskjema. SLUTT må gis som kode for Profil Nr. etter det siste profilet som er med. Massene summeres i skjemaet. Fylling gis negative verdier p.g.a. at det blir lettere å få et visuelt inntrykk av overskudd/underskudd i den grafiske opptegningen. GeoXl versjon 1.0 skiller ikke mellom stein- eller jordfylling. Brukes begge arkene i Masseberegn A vil de summeres under det nederste av de to skjemaene. De andre masseberegningsarkene i GeoXl fylles ut på samme måten. Legges det inn anslag for masseutvidelse og transportkapasitet vises for massetransport. BYGGDATA kompetanse 35

36 MASSER GRAFISKE VISNING AV MASSEBEREGNING Opptegningen i Excel må gjøres for hele tabellen. Det kan da bli et dødt felt til høyre for de aktuelle profilene, som vist i dette eksemplet Må du ha en detaljert og pen utskrift av kun noen få profiler, kan du lage dette profesjonelt ved å bruke metoden nedenfor. I Excel Når du ser grafikken: Trykk Prnt Scrn I MS Paint Trykk Ctrl + V (eller lim inn) Beskjær og tilpass den grafiske visningen. Legg gjerne på farger. Marker området du vil ha og trykk Ctrl+C (eller kopier). I MS Word Trykk Ctrl + V (eller lim inn) Legg på eventuelle tekster før utskrift. NESTE VERSJON... I neste versjon av denne modulen i GeoXl vil det komme et masseprofil og et massediagram, slik dette er behandlet i Anleggsboka. Massediagram og masseprofil brukes til detaljert behandling av disponering og massetransport. 36 Regneark til bruk sammen med Geomatikkboka 1 og 2

37 Kapittel 5 KOOREGN KOORDINATBEREGNINGER OG STIKNINGS- DATA MED UTGANGSPUNKT I ULIKE PRO- BLEMSTILLINGER Geomatikk med Excel BRUKERVEILEDNING 2010 Jan Karlsen BYGGDATA kompetanse GeoXl 37

38 KOOREGN Stoffet i denne manualen er laget for å vise bruken av GeoXl-regnearkene for å løse oppgaver med koordinatregning i Geomatikkboka 1 og 2. Det forutsettes at grunnleggende øvelser er gjennomført manuelt/med kalkulator. Husk å kontrollere hver beregning etter hvert som du løser oppgaver. 38 Regneark til bruk sammen med Geomatikkboka 1 og 2

39 5 BEREGNING AV PUNKTER KOOREGN Punkter kan være tomtegrenser, hushjørner, veglinjer og nesten uendelig mange ulike objekter. Felles for alle er at de er gitt i et koordinatsystem og har en høyde. Beregningene her tar utgangspunkt i kun koordinater, da disse skal gi grunnlag for prosjektering og senere plassering. 5.1 KOORDINATER Nye punktkoordinater beregnes ut fra kjente innmålingsdata. Se talleksempel 1b på side 158 i Geomatikkboka 1. -> Du legger først inn kjente punkter (navn,x,y,h) i basen. -> I Koordinater taster du først inn et kjent punkt (stasjon) som da hentes automatisk fra basen. -> Videre legger du inn navnet på et nytt punkt samt en kjent retningsvinkel (Rv-f) og en kjent horisontallengde (Lh) til det nye punktet. Da beregnes koordinatene på det nye punktet. Ovenfor vises punktet (B) ferdig beregnet. De øverste punktene vises grafisk. Lagre punktet. Se at antall ledige punkter i basen minsker med 1. Gå til basen. Kontroller at punktet er lagret. Regn oppgave 1), 2), 3) og 4) som starter side 159 i geomatikkboka 1. Les om å endre/tilpasse grafikken. Les også om utskrift og ta en utskrift av skjemaet (øvre skriverikon) og videre en utskrift av grafikken (nedre skriverikon, husk å klikke i grafikkramma først). BYGGDATA kompetanse 39

40 KOOREGN 5.2 ORTOGONALMÅLING Nye punktkoordinater beregnes fra rettvinklede målsettinger ut fra kjente grunnlagsdata (punkter), som f.eks. tomtegrenser. Denne modulen vil du bruke mest. Se talleksemplet på side 188 i Geomatikkboka 1. -> Du legger først inn kjente punkter (navn,x,y,h) i basen. I Ortogonalmål taster du inn avstander og retninger, målt ortogonalt. Et hjelpepunkt (H1, se læreboka) og et nytt punkt beregnes. -> Tast først inn basislinjen fra angrepspunktet G1 til hjørne G2 (A- og B-punkt). Målsettingsregler må følges nøye: Fremover er + og bakover er -. Høyre er + og venstre er -. Et positivt tall (+) angis som tallet, f.eks. 38, men er tallet negativt må du skrive -38. Programmodulen beregner rene avstander og retninger når det ikke tastes inn abcisser eller ordinater, altså beregnes koordinater på en linje (et element). Som du ser i kartskissen i Geomatikkboka 1 må du legge inn 38 m til bygningens gavel (hjelpepunkt H1). Videre er det -11 m ortogonalt til venstre fra grense G1- G2 til hjørne A. -> Tast 38 som abcisse og - 11 som ordinat. Koordinater blir ikke beregnet før du har lagt inn et punktnavn. OBS! Punkt 1 er punktet på abscissen og punkt 2 er eventuelt et punkt på ordinaten ut til en av sidene. Studer alle de små hjelpetekstene som du kan bruke som kontroll på dine inndata. Se hvordan tekstene endres når du taster positive og negative avstander (bakover) samt når går mot høyre eller venstre for abscissen. 40 Regneark til bruk sammen med Geomatikkboka 1 og 2

41 KOOREGN Dra litt i et hjørne i grafikkrammen etter at du eventuelt har justert akseverdiene slik at det vises en tilnærmet rett vinkel ut fra abcissen. -> Lagre kun A nå. (Både hjelpepunktet og hushjørnet A kan lagres.) -> Nå kan du prøve de 3 gjenstående hjørnene i oppgaven. OBS! Basiselementet fra A til B er nå bestemt. Videre trenger bare å endre på lengdemålenefor abcisse og ordinat. Nedenfor vises beregning av hjørne C. I tillegg er grensepunkt G1 lagt inn i skjemaet som et kontrollpunkt for å sjekke lengder og retningsvinkler fra C til G. Mål på kartet for en kontroll av beliggenheten i den beregnede avstanden fra G1 til hjørne C. Se mer i eget avsnitt om kontroll av avstander. Eksempler på inntasting av abscisser og ordinater når basislinjen er G1-G2. Se skissen. P1: Abcisse = - 10 og Ordinat = - 6 P2: Abcisse = 100 og Ordinat = 8 P3: Abcisse = - 20 og Ordinat = 0 BEHANDLING I KOORDINATBASEN Siden dette er den viktigste modulen vises her hva som har skjedd i basen. I oppgavene er det vanligvis figurer eller kart med linjer. Basen tegner ikke linjer (elementer). Linjene mellom punktene er lagt på her i brukerveiledningen for å vise resultatet tydeligere. -> Gå til basen og sorter. Du vil se en plotting av gamle og nye data. BYGGDATA kompetanse 41

42 KOOREGN KONTROLL AV AVSTANDER Etter at punkter er bestemt (her eller i andre programmoduler) og lagret i basen kan avstander beregnes og lagres lokalt for kontroll og utskrift. -> Lagre prosjektet (F12). -> Tøm alt. -> Tast inn f.eks. hjørnene A og B, som gir diagonalen A-B. Avstand (og retningsvinkel) vises. -> Lagre punkter og avstanden i den lokale basen nederst ved å klikke en rød diskett. -> Tast inn diagonalen B-D (overskriv). -> Lagre lokalt for kontroll. Diagonaler og sidelengder skal stemme Prøv følgende oppgaver i Geomatikkboka 1: 33.1 på side på side ,5 på side Regneark til bruk sammen med Geomatikkboka 1 og 2

43 5.3 SKJÆRINGER KOOREGN Nye punktkoordinater beregnes der rette elementer skjærer hverandre. Se talleksemplet på side 55 i Geomatikkboka 2. Det forutsettes her at du er godt kjent med GeoXl. SKJÆRING PÅ ELEMENTER -> Du legger først inn kjente punkter i basen. Så går du til Skjæring. Der henter du kjente punkter fra basen. Pass på at de fire punktene tastes inn diagonalt (studer læreboka/oppgaver nøye). Gi et navn på det nye punktet. Lagre til basen hvis ønskelig. Når koordinatene er i nærheten av 0,0 behøver du vanligvis ikke justere de grafiske målestokkene. SKJÆRING UTENFOR ELEMENTER Husk at elementer er uendelig lange og at du bare ser et linjestykke mellom to punkter. Taster du inn elementene P-A og Q-B skjære elementene utenfor linjestykkene. Prøv følgende oppgaver i Geomatikkboka 2: Opg på side 56 og 57. Opg.10.4 på side 58 (her må du lage et hjelpepunkt som du lagrer i ortogonalmåling først). Opg på side 60 (sentral, prinsipiell oppgave) og 10.8 på side 62. BYGGDATA kompetanse 43

44 KOOREGN SKJÆRING SIRKEL-LINJE Modulen regner ut to skjæringspunkter på en sirkel som skjæres av et linjestykke. Linjen kan gå gjennom sirkelen eller være helt eller delvis utenfor. Se talleksemplet på side 66 i Geomatikkboka 2. -> Legg inn de 2 kjente linjepunktene (A og B) samt sirkelsenteret (C) i basen. -> Tast inn det første (A) og så det andre punktet (B) på linjeelementet. -> Tast inn sirkelsenteret. -> Tast inn radius. Det gis to løsninger. Velg en eller begge selv. Lagres for eventuell videre bruk. Grafikken kan bare vise punktene og rette elementer. Her har grafikken vist med en del av sirkelen, som er lagt på i MS Paint. Ved skjemaet for inn-og utdata vises et reservert område for formelkonstanter som brukes i manuelle beregninger. (Ikke gå inn der...) 44 Regneark til bruk sammen med Geomatikkboka 1 og 2

45 5.4 FOTPUNKT KOOREGN Nye punktkoordinater og avstander beregnes for fotpunkter. Se talleksemplet på side 78 i Geomatikkboka 2. Det forutsettes her at du er godt kjent med GeoXl og problemstillingen. FOTPUNKT PÅ ELEMENTER -> Du legger først inn kjente punkter i basen. Så går du til Fotpunkt. Der henter du kjente punkter fra basen. -> Tast inn de tre punkttene med de to tilhørende punktene først. (Se læreboka.) -> Gi et navn på punktet. Lagre til basen hvis ønskelig. Når koordinatene er i nærheten av 0,0 behøver du vanligvis ikke justere de grafiske målestokkene. Lh er lengden fra fotpunktet til C. Er A-B en grense og C f.eks. et hushjørne gir fotpunktmodulen den korteste (minste) avstanden fra bygningen til grensen. Dette er et viktig mål der det er marginale forhold (se Byggesaksboka.) FOTPUNKT UTENFOR ELEMENTER Husk at elementer er uendelig lange og at du bare ser et linjestykke mellom to punkter. På figuren er et nytt punkt D (40,60) lagt inn i basen. Taster du inn elementene C-D og A blir fotpunktet utenfor linjestykke C-D. Prøv følgende oppgaver i Geomatikkboka 2: Opg på side 79. Opg på side 80. Opg på side 81. BYGGDATA kompetanse 45

46 KOOREGN FOTPUNKTER PÅ EN SIRKEL Her forklares hvordan du kan finne den korteste avstandane fra et punkt til en sirkel samt hvordan du finner koordinatene på punktet. (+ et punkt til på den andre siden av sirkelen). Problem: Finn den korteste avstanden fra en bygning til en veg som går i en kurve. Den korteste avstanden går alltid på elementet fra senter gjennom punktet og til sirkelperiferien. Som du ser av figuren er det er alltid to sirkler som går gjennom to gitte punkter. Gitt: Punkt 1 og 2 samt radius på grensen 1-2. Bestem: Koordinatene på punkt Q og avstanden fra Q til punkt P. -> Du legger først inn kjente punkter i basen. -> I Sirkler : Bruker du (3) til å beregne sirkelsenteret. Lagre aktuelt punkt. -> I Ortogonalmåling : Lag og lagre et vikårlig hjelpepunkt H på elementet S1-P. -> I Skjæringer : Bruker du (2) til å beregne skjæring mellom de to punktene P-H og sirkelen. Velg Q. q er et alternativ. Lagre Q. -> I Ortogonalmåling : Beregn avstanden fra P til Q. 46 Regneark til bruk sammen med Geomatikkboka 1 og 2

47 5.5 STIKNINGSDATA KOOREGN Stikningsdata er retninger (betegnes R v eller f) og horisontalavstander (L h ) som beregnes ut fra punkter i basen. Vinkler er i gon og lengdene er i meter. Dette er en meget tung modul som krever en kraftig PC, da formlene for beregningene er svært komplekse. Du kan få heng hvis du har åpnet mange filer eller har andre programmer som bruker ressurser. Se om filer og moduler. Excel vil jobbe en tid med oppstarten når du velger denne modulen. Slapp av... I modulen taster du først inn stasjonspunktet. Videre legger du inn orienteringspunkt(er) og så punkter som skal plasseres ute. Du legge kun inn punktnavn, resten beregnes automatisk. Se talleksemplet på side 170 i Geomatikkboka 1. -> Legg inn de 11 kjente punktene i basen (gjerne i vilkårlig rekkefølge). I basen tegnes bare de 10 første punktene opp. Hvis du sorterer blir derfor ikke PP 32 med i opptegningen. Legges fastmerker inn først, og hvis du ikke sorterer blir de med på grafikken. -> Tast inn stasjonspunktet som det første punktet. -> Tast inn tilsiktningspunkter som skal brukes til orientering ute. -> Tast inn andre punkter som skal plasseres ute. Klikker du de røde diskettene lagres stikningsdata lokalt. Første diskett sender til det første feltet. Andre diskett sender til det andre feltet osv. BYGGDATA kompetanse 47

48 KOOREGN Nedenfor vises at det er valgt et alternativt stasjonspunkt. Da kan det stikkes ut derfra for kontroll av plasseringer. Den grafiske visningen endres tilsvarende for kontroll av resultatene. Ser de fornuftige ut? Som du ser nedenfor er det kopiert inn resultater fra de første beregningene. Har du ikke fylt opp den øveste tabellen vil min- eller makstabellen vise 0 for verdier. Må du skalere aksene kan du se på X- og Y-verdiene i beregningstabellen. 48 Regneark til bruk sammen med Geomatikkboka 1 og 2

49 5.6 SIRKLER KOOREGN Sirkelberegninger dreier seg her om å bestemme koordinater på sirkelsentre, radier eller skjæringer med elementer. Alt etter problemstillingene. TRE PUNKTER Modulen regner ut radien og koordinatene på sirkelsenteret når tre kjente punkter på sirkelperiferien legges inn. -> Legg inn de 3 kjente sirkelpunktene i basen. -> Tast inn de 3 sirkelpunktene. Sirkelsenter og radius vises. Sirkelsenteret kan lagres for eventuell videre bruk. Grafikken kan bare vise punktene og rette elementer. Her har grafikken vist med en del av sirkelen, som er lagt på i MS Paint. UKJENTE TOMTEGRENSER I kapitlet om arealer vises en tomt med en grense som defineres av en sirkel med en radius. Dersom det er en kurve som går med en ukjent radius mellom to grensepunkter (1 og 2) kan du plukke ett punkt på grensen og videre bruke modulen med tre punkter for å bestemme radius. Plukking av grensepunkter krever et godt kart, helst i M=1:500 eller bedre. BYGGDATA kompetanse 49

50 KOOREGN TO PUNKTER OG RADIUS Modulen regner ut koordinatene på to mulige sirkelsentre (se grafikken nedenfor) når to kjente punkter på sirkelperiferien og radien legges inn. -> Legg inn de 2 kjente sirkelpunktene i basen. -> Legg inn de 2 kjente sirkelpunktene og radius i (3). -> Velg det ene eller begge de mulige sentrene (her: C2). Grafikken i Excel kan bare vise punktene og rette elementer. Her har grafikken vist med de to sirkelene (ca. målestokk) ved hjelp av MS Paint. SIRKELOMREGNER Modulen regner ut radius, omkrets og areal, alt etter som hva som legges inn. 50 Regneark til bruk sammen med Geomatikkboka 1 og 2

51 5.7 KOOTRANSFORM KOOREGN KOORDINATTRANSFORMASJON FRA DAK-TEGNING Kootransform omregner lokale koordinater til aktuelle koordinater for et tiltak. Tegner du i et DAK-program vil du få koordinater på punkter, som da gis i et lokalt koordinatsystem, f.eks. i millimeter. Når tegningspunktene legges inn i Kootrans vil de vises grafisk i GeoXl. Men tiltaket skal som regel plasseres på en tomt med aktuelle tomtekoordinater. Ved å bestemme ett sentralt punkt nede i venstre hjørne samt retningsvinkelen på en vegg transformeres tegningskoordinatene over til tomtas koordinatsystem som f.eks. EUREF. Tegningen og tomta vises grafisk i GeoXl. Se eksemplet på side 192 i Geomatikkboka 1. BYGGDATA kompetanse 51

52 KOOREGN -> Legg inn tomtehjørnene i basen. (Gjerne i vilkårlig rekkefølge.) Origo i tegningen er her kalt punkt O (O for Origo, se kart). -> Bestem de tomtekoordinatene til punkt O ved å bruke f.eks. Ortogonalmåling. -> Lagre origopunktet. Nå beregnes retningsvinkelen (Rv) fra G12 til G21, som denne gangen skal være den som gjelder for bygningens øst-vestretning. (Rv overføres nå automatisk til Kootransform.) Gå til Kootrans. Som du ser vil Rv ligge på plass, men kan overskrives. Velg eventuelt selv om du skal jobbe i gon eller grader. (Programmet transformer automatisk.) -> Tast inn origopunktet som punkt. (Hentes videre automatisk fra basen.) -> Tast inn origopunktet som første navn som skal tegnes. OBS! Tegningens lokale koordinater i et DAK-program er forskjellige fra tomtas koordinater. Videre går tegningens akser i et DAK-program motsatt kartenes. Punkter må tastes inn med sola for å få en riktig opptegning. -> Tast inn origopunktets koordinater på tegningen (vanligvis 0,0) 52 Regneark til bruk sammen med Geomatikkboka 1 og 2

53 Ved å hoppe over en linje nå vil det ikke tegnes en linje fra O til A. Hopp over en linje denne gangen. KOOREGN Du kan taste negative avstander som f.eks. - 5 m, som da er til venstre eller nedenfor det valgte origopunktet. -> Tast inn det neste punktnavnet som skal beregnes og tegnes. (Her; A) X (til høyre) = 0,000 m (punktet går ikke til høyre). Y (oppover) = 37,0000 m (punktet ligger 37 m rett opp). -> Tast inn det neste punktnavnet som skal beregnes og tegnes. (Her; B) X (til høyre) = 47,000 m. Y (oppover) = 37,0000 m. -> Tast inn det neste punktnavnet som skal beregnes og tegnes. (Her; C) X (til høyre) = 47,000 m. Y (oppover) = 13,500 m. o.s.v. Når du kommer til H går du videre og legger inn A en gang til for at det skal tegnes en lukket polygon. -> Tast inn tomtegrensene med sola i den nedre tabellen. Ferdig. Nå kan du lagre nye punkter hvis ønskelig (klikk punktet + diskett). BYGGDATA kompetanse 53

54 KOOREGN 54 Regneark til bruk sammen med Geomatikkboka 1 og 2

55 Kapittel 6 AREALER ARREALER AV KOORDINATBESTEMTE FLATER Geomatikk med Excel BRUKERVEILEDNING 2010 Jan Karlsen BYGGDATA kompetanse GeoXl 55

56 AREALER Stoffet i denne manualen er laget for å vise bruken av GeoXl-regnearkene for å løse oppgaver i Geomatikkboka 1 og 2. Det forutsettes at grunnleggende øvelser er gjennomført manuelt/med kalkulator. Husk å kontrollere hver regning etter hvert som du løser oppgaver. Arealer bør være greie å gi et overslag for Regneark til bruk sammen med Geomatikkboka 1 og 2

57 6 AREALBEREGNING AREALER Arealberegning av flater kan gjøres ut fra koordinater på et kart eller etter at punkter har blitt innmålt i felten. Flatene kan ha rette sider, eller de kan gå i en bue (sirkel med en bestemt radius). En tomt består som regel av en polygon (tomtegrensene har mange vinkler). Ofte går det en veg langs en eller flere tomtegrenser, som da kan gå i en bue ut fra (+), eller inn i tomta (-). Modulen består av tre skjemaer. De tre arkene i GeoXl versjon 1.0 er for h.h.v. tre, fire eller fem rettlinjede sidekanter (tomtegrenser). En stor tomt med mange grenser må eventuelt deles opp i mindre flater som så summeres. Det blir en automatisk opptegning av grenser I polygonene. Opptegningen er kun rettlinjet mellom grensepunktene. Cellene i GeoXl er ikke lik de som brukes i arealskjemaene i Geomatikkboka 1. Det er videre en tabell i hver av de enkelte arkene som summerer resultater fra et delprosjekt, som da gir en fortløpende totalsummering av prosjektet. 6.1 TOMT MED RETTE GRENSER Se talleksemplet på side 217 i Geomatikkboka 1. -> Tomtehjørnenes koordinater legges først inn i basen. -> Gå til Areal. Nå kan du regne araler på tomter med fire hjørner og rette grenselinjer. Derfra kan du senere gå videre til tomter med tre eller fem hjørner. Er det flere enn fem hjørner må du dele opp tomta i flere polygoner, beregne hver av de separat og videre legge resultatene inn i summeringstabellen. -> Tast fortløpende inn hjørnene med sola. Arealet beregnes og vises. Skal du regne flere arealer, eller dele opp en større tomt i flere polygoner, kan du legge delberegningene inn i tabellen. BYGGDATA kompetanse 57

58 AREALER -> Klikk en av de røde diskettene for å lagre delberegningene lokalt. Lagrer du i den øverste tabellen vises resultater både i den øvre og nedre tabellen. Arealene i den nedre tabellen vises nå samtidig i alle de tre arealberegningsarkene. De andre arkene for tre og fem hjørner brukes på samme måte. GRAFISK VISNING AV AREALER Opptegningen er som for de andre modulene. Pass på å dra i hjørner slik at polygonen blir tilnærmet likedannet med originaltegningen. Du kan ikke vise f.eks. seks hjørner. Har du det, og må vise en skisse, lager du to opptegninger ned tre hjørner. Disse kan du behandle (sette sammen) i MS Paint og skrive resultatet ut i MS Word. 6.2 TOMT MED KURVER I GRENSEN GeoXl kan beregne arealer med grenser som går ut- eller inn i tomta. Dette er et helt nødvendig tillegg, da mange tomter grenser mot en vei som går i en kurve (har en horisontalradius). Når grensepunkter er innlagt kan radius for en grense (mellom to punkter) legges inn. Husk å legg inn en negativ radius hvis buen går inn i tomta, da dette gir et mindre areale. Se talleksemplet på side 218 i Geomatikkboka 1. Radius er uendelig når det er rette linjer, og det må da stå Ingen radius. Kjenner du ikke radius kan du beregne denne i modulen TRE PUNKTER. Modulen regner ut radien når tre punkter på f.eks. en grenselinje er kjente. De tre punktene kan plukkes ut fra et godt kart, men har du to grensepunkter trenger du bare å plukke ett punkt på buen. Les mer i kapitlet om sirkler. 58 Regneark til bruk sammen med Geomatikkboka 1 og 2

59 Kapittel 7 KOMMENDE MODULER KORT ORIENTERING OM PLANLAGTE PROGRAMUTVIDELSER Geomatikk med Excel Versjon mars 2010 Jan Karlsen BYGGDATA kompetanse GeoXl 59

60 KOMMENDE MODULER Det er planlagt nye moduler i GeoXl-regnearkene for å løse oppgaver i Geomatikkboka 1 og 2. Det er ikke satt noen dato for ferdigstillelse. Følg med på nettet. KOMMENDE EXCELARK FOR ANDRE BØKER Alt om byggesaken frem til innlevert søknad/melding er fyldig beskrevet i BYGGESAKSBOKA. ByggXl Beregning av arealer og grad av utnytting. ProdXl Produksjonsprogram (fremdriftsplan) for prosjekter. Geotekniske forhold og anleggsarbeider er behandlet i GEOTEKNIKKBOKA. GetXl Beregninger for laboratorieundersøkelser. LamXl Enkel beregning av stabilitet for skråninger OBS! Geoteknikkboka erstattes av Anleggsboka1 høsten Konstruksjoner i grunnen og anleggsarbeider behandles i ANLEGGSBOKA. AnXl Beregning og tegning av massediagram og masseprofil. Proporsjonering av sprengstoff. Dimensjonering av vann- og avløpsledninger. Tidsskjemaer for gravearbeider og massetransport. 60 Regneark til bruk sammen med Geomatikkboka 1 og 2