Geomatikk med MS Excel

Transkript

1 BRUKERVEILEDNING BEREGNINGER FOR NIVELLERINGSARBEIDER, PROFIL- TEGNING, MASSEBEREGNING, AREALBEREGNING, STIKNINGSDATA OG KOORDINATREGNING. Geomatikk med MS Excel Regneark til bruk sammen med Geomatikkboka. GeoXl lastes fra: BYGGESAKEN AS GeoXl

2 MÅLGRUPPE GeoXl er laget til bruk sammen med Geomatikkboka. Det er valgt en mulighet til å låse opp regnearkene. Da kan en se formler, makroer og løsninger som eventuelt kan brukes i egne regneark. BRUK AV GeoXl GeoXl er BYGGESAKEN AS, som er eier og utvikler av GeoXl. Programvaren er inkludert for brukere som har anskaffet nye utgaver av Geomatikkboka. NEDLASTING GeoXl lastes fra nettet på: MASKINKRAV OG KRAV TIL EGEN PROGRAMVARE GeoXl er skrevet for Excel i versjon Microsoft Office 2007eller nyere. Du må ha en PC med tilstrekkelig RAM. Noen moduler i GeoXl er tunge for Excel. Arbeider PCen svært tungt, eller henger, har en sannsynligvis ikke nok RAM. (Avslutt programmer som ikke er i bruk.) MAC-maskiner kan vanligvis kjøre GeoXl. EKSTERNE PROGRAMMERINGSBIDRAG Forfatteren takker alle som har bidratt med programmeringsmoduler og uttesting. EKSEMPLENE Eksemplene er hentet fra Geomatikkboka. Eksemplene i bboka regnes først manuelt. Her vises løsninger med bruk av GeoXl. (Det er også eksempler fra Anleggsboka.) FORBEHOLD OM FEIL Det tas alle forbehold mot feil, mangler og bruk både under studiene, ved prøver og til eksamen. Brukeren må selv kontrolle beregninger og svar med kalkulator, kartverk, målestav og transportør. Forfatteren imøteser tips om eventuelle feil og mangler med hensyn til neste programutgave. VIRUS OG MAKROVIRUS GeoXl har mange makroer. Makroer kan inneholde makrovirus, og du må derfor selv ha beskyttelse mot virus og makrovirus. GeoXl testes mot kjente virus og makrovirus per utgivelsesdato. VERSJONER Nye, endrede programversjoner legges ut på nettet uten varsling. Følg med på ANDRE BØKER Alt om byggesaken frem til innlevert søknad er fyldig beskrevet i BYGGESAKSBOKA. Geotekniske forhold og anleggsarbeider er behandlet i GEOTEKNIKKBOKA. Konstruksjoner i grunnen og videre anleggsarbeider behandles i ANLEGGSBOKA. BYGGESAKEN AS GeoXl er kun tillatt å laste ned, kopiere og bruke i sammeneheng med nykjøp av Geomatikkboka. Det må heller ikke kopieres fra denne manualen ut over det som er tillatt etter bestemmelsene i "lov om opphavsrett til åndsverk" og lov om rett til fotografering". Brudd på disse bestemmelsene vil bli anmeldt. Klassesett av bøker fritt levert bestilles på: E-post: post@byggesaken.no Regneark til bruk sammen med Geomatikkboka

3 HVER TID HAR SINE HJELPEMIDLER Det startet med å telle på fingrene (digits...). Kuleramma gjorde inntog over hele verden. Regnestaven utførte vanskelige oppgaver. Kalkulatoren gjorde alle typer beregninger. - Og så kom GeoXl... BYGGESAKEN AS

4 Egne notater: Regneark til bruk sammen med Geomatikkboka

5 Kapittel 1 INNLEDNING 7 INSTALLERING 9 MODULER 9 STRUKTUR PÅ HARDDISKEN 10 MAKROVIRUS OG VIRUS PÅ FILER 10 OPPSTART 10 Kapittel 2 OM MODULENE 11 ORIENTERING OM GeoXl 13 IKONER 14 INNLEGGING OG SVAR 15 UTSKRIFT 15 GRAFIKK 16 FORSIDE 16 KOORDINATBASE 17 Kapittel 3 NIVELLEMENT 19 NIVELLEMENTER OG PROFILER 21 NIVELLEMENT 21 HØYBREKK OG LAVBREKK 28 Kapittel 4 MASSER 33 MASSEBEREGNING 35 MASSEBEREGNING AV TVERRPROFILER 35 Kapittel 5 KOOREGN 37 BEREGNING AV PUNKTER 39 KOORDINATREGNING 39 ORTOGONALMÅLING 40 SKJÆRINGER 43 FOTPUNKT 45 STIKNINGSDATA 47 SIRKLER 49 KOORDINATTRANSFORMASJON 51 Kapittel 6 AREALER 55 AREALBEREGNING 57 TOMT MED RETTE GRENSER 57 TOMT MED KURVER I GRENSEN 59 BYGGESAKEN AS

6 Regneark til bruk sammen med Geomatikkboka

7 Kapittel 1 INNLEDNING INNSTALLERING OG OPPSTART Geomatikk med Excel BYGGESAKEN AS GeoXl 7

8 INNLEDNING Installeringen er enkel. Det hele dreier seg om å laste ned Excel-filer, noe du sikkert har gjort mange ganger. GeoXl er skrevet i Excel for MS Office 2007 eller nyere. Dette betyr at du ikke kan ha eldre versjoner av Excel. Filene er såkalte Makroaktiverte filer. Makroer er små eller store programsnutter som utfører bestemte handlinger, f.eks. sortering. Det er også flere programfunksjoner som er programmert i MS Visual Basic, f.eks. lagring til databaser. En kjedelig side ved MS Office er at programvaren er sårbar for makrovirus, som kan spres på Internett. Du må derfor ha programvare som kan varsle og fjerne virus og makrovirus. Dette må du ha uansett om du skal bruke GeoXl eller andre MS office-programmer. Det vil komme oppgraderinger av GeoXl. Følg med på nettet ved å klikke på knappen HJEMMESIDE når du er på førstesidene i GeoXl-modulene. 8 Regneark til bruk sammen med Geomatikkboka

9 1 INSTALLERING INNLEDNING Før du går løs på eksemplene i denne manualen må du lese om makroinnstillingene på din PC. Du bør også se litt på muligheten og valgene i modulene. Disse er frittstående, men kan brukes i en og samme oppgave. De enkelte modulene behandles i separate kapitler i denne brukerveiledningen. GeoXl-modulene for studenter kan lastes fra: MODULER GeoXl består av frittstående ark i Excel, kalt moduler (er filer). Det kan være kun én modul, eller flere moduler i den samme fila. AREALER Modulen utfører beregning av arealer ut fra hjørnekoordinater. KOOREGN Modulen beregner koordinater og stikningsdata. Dette vil vanligvis være den modulen du bruker. Består av: Koordinater - Ortogonalmåling - Skjæring - Fotpunkt - Sirkler og Koordinattransformasjon. NIVELLER Modulen utfører beregning av nivellementer. I tillegg kan tekniske linjepålegg for rette linjer og vertikalkurvatur beregnes. Modulen tegner lengdeprofiler. MASSER Modulen utfører masseberegning av tverrprofiler. SIKKERHETSKOPIER Noe av det første du bør gjøre er å lage deg din egen katalog med sikkerhetskopier av det du laster ned. Hent moduler derfra hvis noe er blitt ødelagt. BYGGESAKEN AS 9

10 INNLEDNING 1.2 STRUKTUR PÅ HARDDISKEN Du forbereder strukturen for fremtidige GeoXl-versjoner som arbeider mellom filer/moduler ved å bruke anbefalt organisering/plassering. Når du kopier fra en CD går du til C: og kopierer hele mappa GeoXl. Legger du inn enkeltfiler, bør du først lage mappa GeoXl og legge filene der. C: Fil 1 Fil 2 : GeoXl-ORIGINALER : Prosjekter : NB! Lag en katalog for prosjekter/ oppgaver. 1.3 MAKROVIRUS OG VIRUS PÅ FILER GeoXl inneholder mange makroer. Makroer kan generelt inneholde makrovirus, og du må derfor selv ha beskyttelse mot virus og makrovirus. Ved utgivelsen av GeoXl er filene testet mot kjente virus og makrovirus per utgivelsesdato. DU MÅ AKTIVERE MAKROER FOR Å KUNNE BRUKE GeoXl. Du kan endre innstillingene for makrosikkerhet i klareringssenteret. (Microsoft Office-knappen, knappen Alternativer for Excel, kategorien Klareringssenter, knappen Innstillinger for klareringssenter, kategorien Makroinnstillinger.) NB! Det gis ikke noe garanti mot virus og makrovirus fra leverandøren av GeoXl. Beskyttelse og bruk er til enhver tid brukerens eget valg og ansvar. Studer advarsler som vises. Vurder din beskyttelse mot virus og makrovirus og gjør ditt valg. 1.4 OPPSTART Ved første gangs oppstart kan du få meldinger om uleselig innhold eller varsel om flere koblinger. Velg Ja og forsett slik at Excel ordner opp i dette. 10 Regneark til bruk sammen med Geomatikkboka

11 Kapittel 2 OM MODULENE BEREGNINGER AV GEOMATIKKOPPGAVER FOR BYGG OG ANLEGG MED GeoXl Geomatikk med Excel BYGGESAKEN AS GeoXl 11

12 OM MODULENE Stoffet i denne brukerveiledningen er laget for å vise bruken av GeoXl til å løse oppgaver i Geomatikkboka. Det forutsettes at de grunnleggende øvelsene i lærebøkene er gjennomført manuelt med kalkulator. Husk å kontrollere alle beregningene etter hvert som du løser oppgaver. I GeoXl blir det mye tallmateriale og grafiske visninger, men du er videre ansvarlig for sluttresultat og vurdering om svarene er fornuftige. Beregning i GeoXl Elektroniske skjemaer med celler for inn- og utdata. Du bør bruke låste ark når du starter opp med å hente punkter fra baser eller føre inn nivellementer Inn- og utdata i celler vises også grafisk. Kontroll av svar Kontroller med Bruk målestav på kart og Kontroller kalkulator. kontroller koordinater. retningsvinkler. I hvilken grad GeoXl tillates brukt på prøver og eksamener avgjøres av den enkelte studietilbyder, men: - hvorfor ikke bruke de hjelpemidlene en har Regneark til bruk sammen med Geomatikkboka

13 2 ORIENTERING OM GeoXl OM MODULENE Før du går løs på manualen bør du se litt på muligheten og valgene i modulene. De enkelte modulene behandles separat i denne manualen. KOORDINATER Nye punktkoordinater beregnes ut fra kjente innmålingsdata. KOORDINATBASE I koordinatbasen innlegges alle kjente koordinater. Punkter hentes automatisk herfra. Under arbeidets gang kan nye punkter lagres til basen. Da kan de nye punktene brukes videre. ORTOGONALMÅLING Nye punktkoordinater beregnes ut fra rettvinklet målsetting. SKJÆRINGER Nye punktkoordinater beregnes der rette elementer eller rett elementer og sirkler skjærer hverandre. FOTPUNKT Nye punktkoordinater og avstander beregnes for fotpunkt. STIKNINGSDATA Retninger og avstander beregnes ut fra punkter i basen. SIRKLER Nye punktkoordinater, radier og sirkelsentre beregnes. Sirkelsektorer kan også beregnes. KOOTRANSFORM Transformerer koordinater fra en tegning over til aktuelt koordinatsystem for et tiltak. AREALER Beregning av tomtearealer med rette eller kurvede grenser. NIVELLEMENT Føring av nivelleringsskjema. Beregning av veglinjer. Automatisk opptegning av terreng, fjell, veger og VA-anlegg. MASSEBEREGNING Beregning av masser (volumer) i et skjema. Automatisk opptegning av masseberegningen kan gjøres. BYGGESAKEN AS 13

14 OM MODULENE 2.1 IKONER Det er laget ikoner med makrofunksjoner som letter rutinemessige arbeider. LÅS / LÅS OPP Låser og låser opp (programmerte) celler. Lås opp før du bruker makroer (ikoner). La celler være låste ved inntasting av data. SKRIV UT Skriver ut resultater. Du må utprøve margene på din skriver. Er det vist et liggende ikon må du bruke liggende utskrift. OBS! Grafikk må merkes (klikkes på) før du skriver ut. SORTER Sorter tabeller. Stedvis blir det ryddet opp og nye farger pålagt. LAGRE Trykk tastene Ctrl+S eller F12 for lagring av prosjektet. FULL SKJERM Du fjerner Excelmenyer ved å velge en stor arbeidsflate. NORMAL SKJERM Du ser Excelmenyer ved å velge en liten arbeidsflate. TØM Bruk søppelkassen for å tømme celler og tabeller. Brukes helt til slutt etter at du er sikker på at du kan tømme og har lagret. NB! Det er ingen angremulighet etter at du har tømt. LAGRING TIL KOORDINATBASEN Når du klikker på den blå disketten lagres det valgte punktet i basen. Det sjekkes og varsles mot overlagring. Tallet under viser ledige plasser i basen. (Du kan slette punkter i basen manuelt.) LAGRING I GJELDENDE ARK Når du klikker på røde disketter lagres det/de valgte punkt i aktuelt ark (lokalt). Det sjekkes ikke mot overlagring. Tallet under viser ledige plasser. (Du kan slette punkter i arket manuelt.) SORT-HVITT Fjerner farger i tabeller o.l. for de som ikke har fargeskriver eller vil spare blekk. FARGER Legger på farger for å øke lesbarheten. Det er gule/grønne celler for inndata og lyse/mørke rosa celler for beregnede data. RØDT FELT betyr at det ikke er angremulighet på viste ikoner i det røde feltet. Vær forsiktig. Lagre data fortløpende. 14 Regneark til bruk sammen med Geomatikkboka

15 2.2 INNLEGGING OG SVAR OM MODULENE Du kan legge dine inn-data i gule og grønne celler. Rosa celler viser verdier som hentes/beregnes. Låste ark gir kun tilgang til inn-dataceller. 2.3 UTSKRIFT Før utskrift ut må du prøve ut skriveren din. Velg sideoppsett - Marger - Egendefinerte marger hvis standardinnstillingene ikke passer. Husk plass til hull i venstre marg. Prosjektinfo. kommer med. Pass på om det skal være stående eller liggende utskrift. BYGGESAKEN AS 15

16 OM MODULENE 2.4 GRAFIKK Excel kan være litt sær når det gjelder grafikk... Før du skriver ut grafikk bør målestokkene tilpasses. Standard er satt til automatisk akseinndeling. Ofte begynner da aksene på 0,0, som vist her. Min. og Maks. er verdier som hentes fra aktuell oppgave. Brukes til å tilpasse de grafiske aksene. X- og Y-aksene må formateres hver for seg. Velg gjerne verdier som er litt over maks. og litt under min. Begge aksene kan formateres når dette vinduet vises. Dra i et hjørne på det grafiske vinduet for å endre størrelsen. 2.5 FORSIDE Prosjektet må registreres på forsiden. Skriv inn nødvendig informasjon, som så vil vises i alle aktuelle ark. Dato og klokkeslett vises automatisk. De små, gule pilene viser hvilke moduler som kan hentes opp. Sjekking om det er oppgraderinger kan gjøres på hjemmesiden. Prøv ut din PC med hvilken %-visning som passer. Standard innstilling er 90 %, og i utgangspunktet tilpasset en 15 skjerm. Eksempel fra modulen Kooregn. 16 Regneark til bruk sammen med Geomatikkboka

17 OM MODULENE Klikk normal skjerm for å gå til Office-knappen og Lagre som første gang du lagrer prosjektet. Videre kan du hvor som helst taste kombinasjonen Ctrl+S (Save) eller trykk F12 for å lagre. Ctrl+S eller F12 Når du har lagret første gang skriver du Ja eller JA i den aktuelle cellen på forsiden. Husk å bruke Lagre som og gi filen et prosjektnavn. Lagre i en prosjektkatalog. Når du svarer JA på om prosjektet er lagret vises en grønn celle i alle ark. Lagre videre med F12-tasten en gang i mellom under arbeidets gang. 2.6 KOORDINATBASE I koordinatbasen må du du legge inn kjente koordinater før du kan foreta beregninger med koordinater eller stikningsdata. Alle punkter hentes videre herfra. Under arbeidets gang kan nye punkter lagres til ledige plasser i basen og brukes videre. Legg inn X- og Y- koordinater samt H (høyder). SLETTING Enkeltpunkter kan slettes manuelt. Alle punktene kan slettes ved å klikke søppelkassa. NB! Kan ikke angres. Ledige plasser (og huller ) etter sletting vil bli fylt hvis du lagrer fra modulene. BYGGESAKEN AS 17

18 OM MODULENE SORTERING Alle punktene kan sorteres ved å klikke sorter. Basen er helt åpen slik at du kan legge inn egne farger. Ved en sortering tilbakestilles fargene slik at lesbarheten opprettesholdes. Tips: Gir du et punkt a- eller 1- foran navnet vil det legge seg øverst i basen. Kan være praktisk hvis du vil ha fastmerker først/øverst i papirutskrifter. MELDINGER Det vil stedvis dukke opp meldinger hvis du gjør feil. Det meldes bl.a. om at du eventuelt mangler X- eller Y-koordinater. DIVERSE Nederst i basen gis informasjon om registrerte koordinater og høyder. Lagring fra andre moduler i den samme fila gjøres med blå disketter. Under disketten vises ledige plasser i basen. Det varsles om eventuell overskriving. 10 KOPIERING AV KOORDINATBASEN Basen kan kopieres, f.eks. til et nytt prosjekt, en ny Excel-fil eller en målebok. Dette kan være nyttig i skolesammenheng hvor det utføres gruppearbeider og hvor alle trenger den samme basen. Alternativt kan hele modulen med innlagte grunnlagspunkter i basen lagres og distribueres. Kopiering av kun databasen: 1) Åpne basen og legg inn grunnlagsdata. 2) I basen: Merk punktene - Kopier. 3) I det andre arket: Merk innsettingscelle - Lim inn utvalg - Verdier. 4) Lagre det andre arket. Filene med moduler eller kun grunnlagspunkter kan videre lagres til en minnepinne, eller enkelt sendes som e-post til andre som trenger de samme grunnlagsdataene. 18 Regneark til bruk sammen med Geomatikkboka

19 Kapittel 3 NIVELLEMENT NIVELLEMENTER OG PROFILTEGNING AV TERRENG OG TEKNISKE ANLEGG I GRUNNEN Geomatikk med Excel BYGGESAKEN AS GeoXl 19

20 NIVELLEMENT Stoffet i denne manualen er laget for å vise bruken av GeoXl-regnearkene for å løse oppgaver i Geomatikkboka. Det forutsettes at grunnleggende øvelser er gjennomført manuelt/med kalkulator. Husk å kontrollere hver beregning etter hvert som du løser oppgaver. Nivellementskjemaene er nesten like de som brukes i Geomatikkboka og i kommersielle nivelleringsbøker til bruk ved manuelle nivelleringsarbeider. Alle geomatikkprogrammer bruker punktkoder. Denne modulen bruker også koder for lettere å kunne identifisere punkter. Punkter kan da hentes inn i skjemaer for kontroll og samling av sentrale punktdata. Les videre om punktkoder. 20 Regneark til bruk sammen med Geomatikkboka

21 3 NIVELLEMENTER OG PROFILER NIVELLEMENT Nivelleringsarbeider utføres i felten. Renskriving av nivellementsboka kan gjøres i GeoXl, som også kontrollregner resultatene. På bakgrunn av lengdprofilering kan du planlegge tekniske anlegg som veger og VA-anlegg. 3.1 NIVELLEMENT Føring av nivelleringsskjema. Beregning av veglinjer. Automatisk opptegning av terreng, fjell, veg og VA-anlegg med stigninger og vertikalkurvatur. De elektroniske nivelleringsskjemaene i GeoXl er litt forskjellig fra nivelleringsbøkene og Geomatikkboka. I tillegg er det nå en tabell hvor sentrale punkter samles automatisk slik at du ikke behøver å se eller skrive ut hele nivellementet, kun det som er av interesse. NIVELLEMENT Dette er en ren nivellementsmodul. Her kan du føre inn et nivellement som er gitt som teoretisk oppgave, eller et nivellement som er utført i felten. LENGDEPROFIL Dette er også en nivellementsmodul hvor du kan føre inn et nivellement. Denne modulen kan videre brukes til å tegne opp tekniske profiler. Ved å tilføre grunnboringsresultater, VA- og vegdata får du en fyldig opptegning. FØRING Det du kanskje vil savner er en kolonne for Fremsikt. Her er denne kolonna fjernet og Fremsikt på byttepunkter føres nå i kolonna for Sikt på punkter. Nedenfor vises beskrivelse av punktkoder som du må bruke for å få en automask kontroll og føring av sentrale punktdata. Det er altså punktkodene som brukes til å identifisere punktene. STORE eller små bokstaver er valgfritt. Punkt kode Her angir du hva slags punkter det er. FM er fastmerker med kjente koter. BP er byttepunkter. BP må føres på en egen linje (kan bli en dobbeltføring). OBS! Bruker du et PKT eller et PRnr som byttepunkt må du føre BP og avlesningene også på den neste linjen nedenfor punktet (altså en dobbeltføring). PKT er vilkårlige, generelle punkter. SLUTT må angis på en egen, ny linje til slutt når du er ferdig. Det kan da bli en dobbeltføring av den siste avlesningen. Punkt navn,nr Her angir du navnene på punktene (en spesifisering). I modulen Lengdeprofil må du angi kode for et profilnummer. PR nr angir et profilnummer. Eksempler: PR100, Pr100, pr100, Pr 100 angir at det er 100 m fra et 0-punkt. BYGGESAKEN AS 21

22 NIVELLEMENT Se talleksemplene i Geomatikkboka. Side 87 og 88. Føringen i GeoXl blir nesten som for et papirskjema. Du har ikke en kolonne for fremsikt, men fører alt i kolonnen Sikt på punkter og bruker punktkoder. FM-punkter må føres på en egen linje, selv om det blir en dobbeltføring. SLUTT må gis som siste punktkode, selv om det kan bli en dobbeltføring. Som du ser nedenfor er det brukt punktkoder i kolonnen Punkt kode og spesifikke navn i kolonnen Punkt navn, nr. Resultatet vises i autokontrollen. Der hentes punkter inn for å kontrollere om du har nivellert eller ført riktig. Autokontrollen henter inn dine fastmerker og byttepunkter for kontroll. Autokontrollen sjekker om du har like mange baksikt som fremsikt. I tillegg får du kotedifferansen mellom første og siste punkt. Punktdata henter sentrale punkter og skjuler nivellementet. Har du mange punkter og sorterer helt til slutt, får du en fin oversikt. Det siste punktet føres inn med Oppgitt sluttkote hvis det er kjent. Dette gjør du hvis du avslutter på et nytt, kjent punkt eller på det punktet du startet med. Se side 354 Hva du har av feil beregnes automatisk. Tillatt feil føres inn. Alternativt kan du selv legge inn en antatt, tillat feil som øvelse. 22 Regneark til bruk sammen med Geomatikkboka

23 NIVELLEMENT Føring i skjemaet for LENGDEPROFIL er det samme som skjemaet for NIVELLERING. Videre her beskrives det som er tillegg i lengdeprofilmodulen. Se talleksemplene i Geomatikkboka. Side 110 og 111. Det forutsettes her at du er godt kjent med GeoXl, nivelleringsskjemaet og profileringsarbeider. Føring av nivellementet blir som vist foran. PR betyr et profilnummer, og GeoXl beregner automatisk avstanden mellom to profilnumre. (Oppgir du f.eks. PR 100 og PR123,456 er avstanden 23,456 m.) Du må skrives PR og et tall i kolonnen Punkt kode, f.eks PR100. Som du ser vil tabellen Profildata for opptegning innhentes profiler og koter. Sorter tabellen når du er helt ferdig og har lagret så langt. OBS! Automatisk henting av profildata fra nivellementet opphører (fjernes for godt) ved sortering. BYGGESAKEN AS 23

24 NIVELLEMENT HENTING AV PROFILDATA FOR OPPTEGNING På grunn av måten Excel regner og tegner kan ikke all henting (flytting av data) fra en tabell til en annen som skal vise grafikk gjøres helautomatisk. I tillegg må grafikkdata hentes inn i en helt bestemt rekkefølge. Henting og lagring kan programmeres til å løse problemer, men henting av profilnumre er ikke programmert i versjon > Klikk på Hent-ikonet. Du får da lagt inn en kopi av koden PR og terrengkotene, men uten profilnumre (som Excel ikke kan ta nå). -> I Nr-kolonnen skriver du nå selv inn de første profilnummerne, her: (Er det første 0 må du ha tre tall.) -> Avmerk område med profilnummerne, klikk merket i det nedre, høyre hjørnet i cella og dra området ned til ditt siste profil og slipp. Du skal nå ha fått profilnumre t.o.m Verre var ikke den manuelle delen... GRAFISK VISNING AV LENGDEPROFILET Over profilene i GeoXl vises Min.- og Maks.-verdier for aksealternativene. Endringer gjøres slik: Høyreklikk i en av aksene, velg Formater akse og juster til faste verdier. Videre høyreklikker du i den andre aksen mens dialogvinduet for formatering er oppe. (Er det dypt til fjell må du starte lavere.) Se opptegningen i Geomatikkboka. Side Regneark til bruk sammen med Geomatikkboka

25 TEKNISKE DATA I ET LENGDEPROFIL NIVELLEMENT Data for veglinjer, vann- og avløp o.l. kan beregnes og tegnes i GeoXl. Du må ha kunnskaper om stigninger og vertikalkurver for å få utbytte av mulighetene. KONVERTERINGSTABELL FOR STIGNINGER Stigningen i kan du regne ut i konverteringskalkulatoren. Gir du inn x-verdien i brøken 1/x får du den matematiske stigningen (eller fallet) og stigning i. Tilsvarende omregnes andre, inngitte stigninger. Prøv selv. Forts. av oppgaven på side 111 i Geomatikkboka. Ledningstraseen skal gå fra pkt 0 mot pkt 60 med stigning 1:60. Videre skal ledningen gå med stigning 1:100. I pkt 0 er ledningskoten bestemt til 49,20 (er en spillvannsledning -SP.) -> Stigningen 1:60 gir 16,6667 og 1:100 gir 10 i konverteringskalkulatoren. -> I beregningstabellen legger du inn 0 som Pr. nr og 49,20 som Gitt kote. -> Videre legger du inn neste profilnummer, som her er 20. -> Så legger du inn stigningen 16,6667 (~17), og får beregnet Pr 20 til 49,533. Antall desimaler du taster inn avgjør nøyaktigheten. De siste sifrene i dine svar kan derfor bli litt forskjellig fra denne boka, og fra andre brukere eller om beregninger er utført med kalkulator. Eksakte, kopierte matematiske verdier får du ved å overføre et regnesvar slik: Merk en celle, Kopier, gå til en annen celle, Lim inn utvalg, klikk Verdier. Nå skal koten på ledningen i PR 20 være beregnet. I tillegg vises høydeforskjell mellom punktene (Dh). Det gis en kontrollmelding om du har stigning eller fall. > Videre legger du inn neste profilnummeret, som her er 20. -> Så legger du inn stigningen 16,6667 (~17), og får beregnet ledningen i Pr 20 til 49,533. I kolonnen for Sp-vann legger du manuelt inn (eller kopier) den gitte ledningkoten på PR 0 og den beregnede koten på PR 20. (Det er så mange problemstillinger at dette kan ikke gjøres automatisk, men må være brukerstyrt.) BYGGESAKEN AS 25

26 NIVELLEMENT -> Videre markerer du de to øverste koten i kolonnen Sp-vann. Når du så drar i det nedre, høyre hjørnet på avmerkingen vil du se at kotene beregnes automatisk så langt du drar markøren. Stopp i PR 60. På den neste strekningen må den beregnede koten for ledning i PR 60 brukes som utgangshøyde for ledningen videre fremover. -> Nå legger du inn profil 60 med beregnet kote i den neste linja. > Videre legger du inn neste profilnummer, som nå 80. -> Så legger du inn stigningen 10 og får beregnet Pr 28 til 50,400. -> Merk kotene for PR 60 og PR 80 og dra området til PR 120. Ferdig. Resultatet vises fortløpende i det underste, grafiske vinduet. Spillvannsledningen har et eget symbol. Du kan endre navn på Veg, Vann; Sp.vann og Ov-vann i tabellen ovenfor. Da endres navnene i den grafiske opptegningen tilsvarende. Rettlinjede elementer meg stigninger for andre ledninger, veger eller nye konstruksjoner kan beregnes og legges inn på tilvarende måte i tabellen. Da vises resultatene i den grafiske visningen også. 26 Regneark til bruk sammen med Geomatikkboka

27 MULIGHETER NIVELLEMENT STIGNINGER Tabellen for stigninger med rette elementer er ment for diverse bruk. Gitte koter, ukjente stigningsforhold. Tabellen for stigninger regner stigninger når du legger inn kjente koter. Gjør du det beregnes stigningsforholdene og høydeforskjellene. ANTATT FJELL Det er utført grunnboringer for anlegget. Legg inn fjellet som vist til høyre. Det blir en opptegning av antatt fjell mellom borpunktene. Kopier du grafikken i GeoXl og limer den inn i MS Paint kan du legge på farger for å tydeliggjøre detaljer. Nedenfor er det vist et profil hvor løsmassene er farget. Da blir det lett å se at det må fylles opp mellom profil 10 og profil 40. Paint-fila kan lagres og videre kopieres inn i f.eks. MS Word. ANDRE ANLEGG Det er andre anlegg enn de som vises i tabellen. Du kan endre navn i overskriften i tabellen for tekniske anlegg. Skriver du f.eks.kabel i stedet for SP-vann, vil navnet endres i opptegningen også. BYGGESAKEN AS 27

28 NIVELLEMENT 3.2 HØYBREKK OG LAVBREKK Anleggsboka har et kapittel om veger og baner. Der behandles høybrekk og lavbrekk, som du må studere for å få fullt utbytte av denne beregningsdelen i GeoXl. Denne manualen for GeoXl forutsetter nå at du ikke har hatt tid til å skaffe deg Anleggsboka ennå (- men det er aldri for sent å bestille den...). Kort fortalt om høybrekk og lavbrekk (fra Anleggsboka): Se Anleggsboka side 258. For å få en pen (myk) overgang mellom to, tilstøtende, rette stigninger (eller fall) kan det lages en overgangsskurve. GeoXl bruker en 2. grads parabelkurve. Høybrekk. Lavbrekk. Prinsippfigur. Positiv radius (+Rv). Negativ radius (-Rv). Horisontale mål. Positiv stign. Negativ stign. Negativ stign. Positiv stign. Positiv stign. Negativ stign. Pr80 I I Pr180 Rettlinjede elementer beregnes og tegnes automatisk som vist foran. Formlen for stigninger og høyder vises i Geomatikkboka fra side 104. Parabelformelen i GeoXl er: Studer positive og negative verdier for stigninger og vertikalradier. Husk: Alle lengder er horisontalmål. Koter, stigninger og avstander er bestemt av vegholder ut fra regelverk og som er omtalt og behandlet i Anleggsboka. Håndbok N Regneark til bruk sammen med Geomatikkboka

29 NIVELLEMENT Se Anleggsboka side 260. Problemstilling: Beregn koter på en parabelformet veglinje gjennom et høybrekk. BEREGNING AV EN JEVN STIGNING Du må regne fremover ->, vanligvis mot høyre på et profilark. -> I kolonnene Punkt og Nr. skriver du nå PR og 0 samt Pr og 10. -> Marker de fire cellene fra PR 0 til PR10 (to celler nedover og to bortover). Dra i det markerte nedre høyre hjørne til PR 280 vises. -> Gå til tabellen for beregning av koter. Start med å legg inn Pr nr 0 og146 som gitt kote ved start. legg inn Pr nr 10 som det neste som skal beregnes. Legg så inn stigningen med tallet 50 (S1= 50 ). Du skal nå ha fått kote 146,500 i PR10. -> I Tekniske anlegg og Veg legger du inn 146 og 146,500 som kotene på h.h.v. PR 0 og PR 10. -> Merk de to øverste kotene i kolonnen Veg. Dra det markerte området ned til PR80. Nå er koter for vegen (et rettlinjet linjepålegget) fra PR0 t.o.m. PR 80 ferdige. BYGGESAKEN AS 29

30 NIVELLEMENT BEREGNING AV EN PARABELFORMET HØY- ELLER LAVBREKK -> Legg inn stigningene S1 og S2 (50 og -30). Pass på fortegn. Du vil få beskjed/bekreftelse på det du har tastet inn. Studer kontrollmeldingene i denne unike tabellen for V-kurvatur... Du kan legge inn radius for vertikalkurven (Rv) når den er kjent (som i eksemplet nå). Alternativt kan du bestemme over hvor lang strekning du vil ha vertikalkurven (Lvk) hvis du ikke kjenner Rv, og så beregnes riktig Rv automatisk for deg. -> Tast inn profil 80 med gitt kote > Tast inn profil 90. Avstanden (10 m) og koten beregnes automatisk (150,460). -> Dra markøren nedover i Pr nr-kolonna slik at de fylles ut. De neste profilene beregnes nå automatisk. (Pr 180 må vente, tas etterpå.) Du kan godt taste inn 80, 100, 120 osv hvis det er ønskelig i andre oppgaver. (Bruk fargeknappen til slutt hvis det ble litt fargespagetti...) -> Nå kan du dra markøren over alle kotene i parabeltabellen, høyreklikk og velge Kopier. Marker så Pr 80 i kolonnen Veg, høyreklikk og velg Lim inn utvalg og videre klikk på Verdier. Prøver du å gå forbi kurven får du varsel/ feilmelding. Profiler som kommer utenfor beregningstabellen tas i en ny omgang. Her er det bare ett profil som mangler. -> Koten i Pr 180 (som blir 151,000) legges enklest inn manuelt nå. 30 Regneark til bruk sammen med Geomatikkboka

31 NIVELLEMENT Minigrafiken indikerer vertikalkurven som en kontroll på at beregningene ser fornuftige ut. Du kan dra i rammer og endre aksealternativer. Parabelformet høybrekkskurve. -> Tast inn PR 180 med den nyberegnede koten (151,000) og PR 190 som det neste profilet. -> Tast inn PR 190 og stigningen > Legg inn resultatet og dra området med de to kotene for PR 180 og PR 190 nedover. Den siste delen av vegparsellen skal se ut som vist her etter at alt er lagt inn. Se på opptegningen. Merk deg Min. kote og Maks. kote. Høyreklikk på aksene og velg tilpassede, faste aksealternativer for kotene. BYGGESAKEN AS 31

32 NIVELLEMENT ALTERNATIVE MULIGHETER. Beregning av stigning. Hvis du ikke kjenner stigningen kan du la GeoXl beregne denne. Legg inn Pr.nr og kotene på startpunktet og sluttpunktet. Stigningen (eller fallet) vil da bli beregnet. Beregning av vertikalradius. Hvis du ikke kjenner vertikalradius (Rv) kan du la GeoXl beregne denne. Legg inn S1 og S2. Legg inn strekningen (Lvk) du vil la vertikalkurven gå over. Tilhørende vertikalradius NB! Pass på positive og negative vertikalradier (Rv) og stigninger. 32 Regneark til bruk sammen med Geomatikkboka