Utarbeiding av konk.gr.lag og utlysing av anbudet 11 x 5 Underskriving kontrakt 12 x

Transkript

1 SLUTTRAPPORT Prosjekt: Standardheving og kommersialisering av løypenettet for snøscooter Dato: Prosjektleder: Jan Inge Helmersen Prosjektansvarlig: Formannskapet 1

2 1. SAMMENDRAG Prosjektet standardheving/kommersialisering av løypenettet for snøscooter er kommet til sin avslutning. Det har blitt gjennomført i forhold til oppsatt arbeidsplan. Sluttrapporten er noe forsinket. Hovedkonklusjonen er, at standarden har blitt bedre. Dette svaret finner en i den brukerundersøkelse som ble gjennomført etterjulsvinteren Prosjektet er gjennomført tilnærmet innenfor de økonomiske rammer formannskapet ga i sak 012/ GJENNOMFØRING I TRÅD MED PROSJEKTPLAN Det ligger i prosjektenes natur at de er begrenset i tid. De skal derfor ha sin start og avslutning. En er nå kommet til avslutning av prosjektet. Dog er det noe seint i forhold til oppsatt milepælsplan. ARBEIDS- OG MILEPÆLSPLAN Ansvar Rådmann/ Prosjekt Fremdrift F-skap leder Post Aktivitet 2012/-13 1 Prosjektetablering 12 x x 2 Politisk behandling prosjekt 12 x 3 Søknad om ekstern finansiering 12 x 4 Utarbeiding av konk.gr.lag og utlysing av anbudet 11 x 5 Underskriving kontrakt 12 x 6 Utrede potensialet for næringsaktivitet 12 7 Utrede samfunnsmessige virkninger og muligheter 12/13 8 Vurdere og definere tiltak rettet mot: Infrastruktur Næringsliv Samfunn 12/13 9 Sluttrapport 13 x Av ulike grunner har de personellmessige ressurser ikke vært tilstrekkelig til å gjennomføre prosjektet i sin fulle bredde. Det betyr at det i forhold til arbeids- og milepælsplan er følgende 2

3 poster effektuert i sin helhet: 1,2, 4, 5. Postene 6,7 og 8 har også i noen grad blitt lagt arbeid i, gjennom undersøkelsen, «etterundersøkelse etter 13 års forsøk med løypenett». Prosjektets hovedmål, standardheving av løypenettet, har blitt gjennomført ved å engasjere en kommersiell aktør for å drifte løypenettet.(staking og preparering). Før dette prosjektet ble det arbeidet utført av lag og foreninger. Post 3, søknad om ekstern finansiering har ikke blitt gjennomført. 3. MÅLREALISERING Hvilke effekter ble oppnådd gjennom prosjektet? Uten tvil ble løypene bedre ved at de nå ble preparert med tråkkemaskin. Et verktøy som lag og foreninger ikke er i besittelse av. Det betyr at brukertilfredsheten er forbedret. Ikke like mange henvendelser om løyper som er humpete osv. Det betyr ikke at det ikke er forbedringspotensialer til driften av løypenettet. Manglende, eller for dårlig skilting har det kommet henvendelser på. Likeså at enkeltløyper ikke har blitt staket. Uavhengig av disse påpekningene kan en si at prosjektets hovedmålsetning om bedret løypekvalitet er oppnådd. Det refereres her til undersøkelsen, Etterundersøkelse etter 13 års forsøk med løypenett, spørsmål 17. Se kapittel 6. En annen vinkling er å se på hvor løypene går for at de skal gi effekt for lokalt næringsliv. Ved etablering av løypen mot Klimpfjell uttaler Daleng scooter at besøket i forretningen har økt betydelig. Det gjelder spesielt helg. 4. PROSJEKTORGANISERING OG RESSURSDIMENSJONERING Prosjektansvarlig (PA): Formannskapet Prosjektleder (PL) : Jan Inge Helmersen Øvrige roller Oppdragsgiver og eier av prosjektet har vært Formannskapet. Formannskapet har også vært prosjektets styringsgruppe jfr. prosjektets organisering. I tillegg ble det etablert en prosjektgruppe. Prosjektgruppen har bestått av Jan Inge Helmersen, Stian Skjærvik, Bjarne Haugen og Asgeir Almås. Hattfjelldal snøscooterforening var tiltenkt en rolle, men har ikke vært med i prosjektet. 3

4 5. KOSTNADER OG FINANSIERING Samlet oversikt over kostnader og inntekter Lønnskostnader Andre kostnader Løypekjøring SUM KOSTNADER Kortsalg Bruk av fond SUM INNTEKTER Overskudd/underskudd Regnskapet for dette prosjektet er knyttet til årene 2012 og Regnskap for 2011 og 2014 er tatt med som sammenligning. Som det fremgår av regnskapet finansierer kortsalget(inntekter) tilnærmet halvparten av kostnadene(utgifter). Den resterende finansiering hentes fra formannskapets bevilgning til prosjektet. F-sak 012/12. Årene med underskudd bidrar til reduksjon av kommunens overskudd og vice versa. 6. ETTERUNDERSØKELSE For blant annet å måle brukertilfredsheten knyttet til løypenettet ble det etterjulsvinteren 2015 gjennomført en undersøkelse, «etterundersøkelse etter 13 års forsøk med løypenett». Undersøkelsen hadde også som formål å finne svar på noen av de problemstillinger som dette prosjektet reiste, jfr. arbeids- og milepælsplanens pkt. 6,7 og 8. Totalt hadde 318 personer besvart undersøkelsen. Undersøkelsens spørsmål 17, «Har prepareringen av løypenettet endret seg i forsøksperioden? Hvis ja, hvordan?» Her hadde 46 % svart ja, 54 nei. Totalt 275 svar på dette spørsmålet. Blant de som hadde svart ja, altså at prepareringen har endret seg er det et flertall som mener at det har blitt til det bedre. Men, det er fremdeles enkelte som mener at prepareringen ikke er god nok, eller at dette er unødig pengebruk. I forhold til arbeids- og milepælplanens pkt. 6, utrede potensialet for næringsaktivitet vises det til etterundersøkelsens spørsmål 18. Det gikk konkret på omsetning for næringslivet: «Mener du/dere at omsetningen i deres bedrift øker eller minker som resultat av at kommunen har hatt et løypenett for snøscooter?» Her svarte 12,46 % eller 37 respondenter ja. 4,38 % svarte nei, mens 83,16% svarte, «er ikke næringsdrivende». Med alle forbehold må en kunne trekke den slutning, ut fra de svar en har mottatt at løypenettet har vært positivt for de som driver næringsvirksomhet. 4

5 Og, de som ikke har løype, ønsker seg det. Eksempelvis Sæterstad gård, som i forhold til ny løypeplan har ønsket løype forbi gården. Dette for å øke antall besøk på gården. Det vises også til personlig meddelelse fra Daleng scooter. Her har de hatt økning i besøket, spesielt etter at løypa mot Klimpen ble etablert. Det kan altså også være av betydning hvor løypene går, som at kvaliteten på løypeprepareringen er god. Hvis en også ser på at blant de som har respondert på undersøkelsen er 62 % ikke innbyggere i kommunen, men gjerne har fritidsbolig i kommunen, har et stort flertall svart at de bruker hytta mer på grunn av at det er et løypenett tilgjengelig. Alt dette taler for at løypenettet har betydning for det stedlige næringsliv. For etterundersøkelsen i sin helhet vises det til egen rapport. 7. VIKTIGE ERFARINGER/DISKUSJON Hva har vi lært og veien videre: Som resultatet viser utgjør brukerbetalingen tilnærmet halvparten av utgiftene ved drift av løypenettet. Hvis en ønsker en modell med full brukerfinansiering kan det gjøres ved å øke løypekortprisen. Et annet alternativ er å øke salg av kort, altså at en får flere brukere. Det synes urealistisk ut fra de erfaringer vi har høstet. Det er ingen stor variasjon i mengde kort som selges. Et tenkt eksempel Kortprisen har de siste år vært kr. 320,- ex. Mva. Til sammenligning, i 2011 var prisen på et årskort kr. 240,- ex. mva År 2014 År 2013 År 2012 År 2011 Utgift Inntekt * antall årskort * stipulert i forhold til pris på årskort. Det selges noen få ukes- og weekend kort. I grove trekk viser analysen av tallene at skal driften av løypenettet være fullfinansiert ved brukerbetaling så må kortprisen økes til det dobbelte. Det er med de kostnader en kjenner så langt. Det vil si at et årskort må koste kr. 640,- ex.mva, eller kr. 800,- i utsalg. Eventuelle andre kostnader: Hva med de som selger kort på vegne av kommunen. Kan vi forvente at de i fremtiden vil drive salg på dugnad? Signaler tyder på det motsatte. Eksempelvis har følgende tidligere utsalgssteder bakket ut: Statoil Korgen og Tärna vilt. Coop Hattfjelldal har signalisert at de ønsker en viss provisjon av salget. Hva som er rimelig provisjon er vanskelig å fastsette, men en bør kanskje ta høyde for at den kan ligge på % av salgspris. Det gjør at en også må legge inn dette forholdet i prisen, slik at en går i balanse. Tenkt tilfelle: 2014 tallene, provisjon 25 % 5

6 Et årskort bør da koste kr. 706,- ex.mva, dvs. tilnærmet kr. 900,- i utsalg. Prisene indeksreguleres. Disse regneeksemplene forutsetter at de variable faktorer er som i eksemplet. Går kortsalget ned som en konsekvens av økt pris vil en ikke gå i balanse. Prosjektets regnskap viser at den underdekning en har i 2012 og 2013 nesten dekkes av den bevilgning som er gitt fra Vefsnafondet. Formannskapets bevilgning var på kr Annet: Prøvd en sesong med kort + emblem. Kortselgerne syntes det ble mye styr. Lag og foreninger har hatt snøscooterkafe i tilknytning til løypenettet. I forhold til næringslivet: De som ikke har løype, ønsker seg det. Eksempelvis Sæterstad gård, som i forhold til ny løypeplan har ønsket løype forbi gården. Dette for å øke antall besøk på gården. Ved valg av løypetraseer er viktig at løypene legges slik at det næringsliv som har tilbud for scooterfolket nås. Kontroll i løypenettet, her bør det sees på alternative modeller. Eksempelvis lik opplegget i Vinje, hvor kommunen finansierte økte kontroller. 8. AVSLUTNING I forhold til prosjektets uttalte målsetning om standardheving av løypenettet for snøscooter må en kunne si at målet er oppnådd. Det betyr ikke at det ikke er forbedringspotensialer til driften av løypenettet. Manglende, eller for dårlig skilting har det kommet henvendelser på. Et annet moment er økonomi. Det er ikke til å underslå at i lag og foreninger gjorde en formidabel innsats i starten av forsøket med løypenett. Mye av dette arbeidet må en kalle dugnad som ble gjort med glød, og en smule egeninteresse. Slik vil det ikke være når en engasjerer en kommersiell aktør. Prepareringskostnadene ble da ca. det dobbelte. Dette må det tas høyde for ved eventuell videreføring av en slik ordning