Fakta om NJs krav i MBL-oppgjøret 2004

Transkript

1 Fakta om NJ-kravene MBL-oppgjørene

2 Fakta om NJs krav i MBL-oppgjøret Dette heftet er myntet på NJ-medlemmer som skal informere om NJs krav på streikevakter, stands og andre steder. Her finner du kortfattet informasjon om hovedkravene. Heftet kommer til å bli oppdatert etter hvert som behovene melder seg. I denne første utgaven finner du bakgrunnsinformasjon til løpesedlene som er laget om Pensjon, Lavtlønnskravet og Midlertidige ansatte. Informasjonen består dels av argumenter samlet spesielt fra dette heftet, og dels av artikler hentet fra NJs hjemmesider: Der finner du mer informasjon både om kravene og bakgrunnen for kravene. Dette heftet, løpesedler, plakater og annet informasjonsmateriell vil være tilgjengelig på våre hjemmesider. Dersom du har innspill eller spørsmål, send dem til nj@nj.no Takk for at du støtter opp under streiken! Trond Idås Informasjonsansvarlig Innholdsfortegnelse: Pensjonskravet s. 3 o Artikler om pensjon s. 4 Midlertidig ansatte s. 8 o Artikler om midlertidige s. 9 Lavlønnskravet s. 10 o Artikler om lavtlønnskravet s. 11

3 Pensjonskravet Norsk Journalistlag krever slutt på arbeidsgivernes ensidige makt når det gjelder pensjon. Ingen pensjonsordning skal kunne endres uten avtale med de ansatte. I dag kan arbeidsgiver bestemme seg for å innføre en dårligere pensjonsordning for de ansatte uten medinnflytelse fra arbeidstakerne. Arbeidsgiverne har vist at de vil spare ved å gå løs på de ansattes pensjon. Hver tredje MBL-bedrift har endret pensjonsordningen de siste tre årene. Orkla og A-pressen har gjort omfattende pensjonsendringer, slik at mange ansatte får dårligere pensjon enn tidligere. I Schibsted, i regionavisene og i andre bedrifter er lignende prosesser varslet. NJ krever at de ansatte skal ha en hånd med på rattet. Arbeidsgiver kan ikke redusere lønnen til de ansatte uten avtale. Hvorfor skal de kunne gjøre det med pensjon? Pensjon = etterlønn. Lønn som opptjenes mens vi jobber og utbetales etterpå. NJ fremmer ikke noe nytt og revolusjonerende krav. Pensjon er avtalefestet i mange andre områder. I vår bransje er NRK, TV2, TV2 Interaktiv og i TV2 Nettavisen eksempler på dette. Et ferskt eksempel fra en annen bransje er at post-ansatte har fått medhold i kravet om at deres ytelsesbaserte pensjonsordning ikke kan endres uten etter avtale. NJ er ikke alene i kampen. Forbundene Handel og Kontor, PRIFO, og Norsk Grafisk Forbund har fremmet tilsvarende krav som oss og har blitt møtt med samme steile holdning fra MBL. NJs kamp står dermed for langt flere enn oss selv. Dette er et krav som ikke koster mye. De fleste NJ-medlemmer har en pensjonsordning fra før. Vi krever at arbeidsgiverne ikke kan rasere ordninger bare for å spare penger. 10 % av våre medlemmer i aviser og lokal-tv har ikke ordning om pensjon i det hele tatt. Vi krever at de skal få en avtale om det innen utgangen av Regjeringens løfter om lovbestemt tjenestepensjon for alle vil bli minimumsløsninger innført av arbeidsgiver alene. NJ krever at de ansatte får være med på å utforme sin lokale pensjonsordning. Det er to typer pensjonsordninger. En ytelsesbasert, der bedriften forplikter seg til å betale en viss prosent (gjerne 66 %) årlig av den ansattes sluttlønn i pensjon. Den andre typen er innskuddsbasert, der bedriften årlig betaler inn en prosent av lønnen inn på den enkeltes pensjonskonto. Hva den ansatte får i pensjon er usikkert, og er avhengig av både størrelsen på innskuddet og avkastning av pengene. Risikoen ligger på den enkelte ansatt. Der endringer har skjedd har bedriftene ønsket å gå fra ytelsesbasert pensjon og over til innskuddsbasert. Med andre ord ønsker de å skyve ansvaret fra seg og over på den enkelte ansatt. NJ krever ikke en bestemt type pensjon for alle. Vi krever ikke avtalefesting av eksisterende ordning. NJ krever bare at de ansatte skal være med og bestemme over egen ordning. Det er et rimelig og rettferdig krav. 3

4 Fra : Spørsmål og svar om NJs pensjonskrav - og litt til om pensjon Av Ann-Magrit Austenå 7. mai Hvorfor stiller NJ pensjonskrav når Bondevik-regjeringen i brev til partene i oppgjøret mellom Fellesforbundet og Teknologibedriftene/Byggenæringen allerede har varslet at det kommer et forslag om lovpålagt innføring av tjenestepensjon? Mellom 8 og 10 prosent av NJs medlemmer i MBL-området har fortsatt ikke tjenestepensjon. Et forslag om lovpålagt innføring av tjenestepensjon vil sannsynligvis få flertall på Stortinget. Men Bondeviks brev til partene i LO-NHO-oppgjøret sier bare at det vil komme et lovforslag i løpet av året. Brevet antyder ingen tidsfrist for innføring av tjenestepensjoner og sier ingenting om hva slike tjenestepensjonsordninger skal inneholde, hvem de skal omfatte eller hvilken form de skal ha. Det er likevel klart at det vil bli en innskuddsbasert ordning hvor de ansatte selv skal betale inntil halvparten av premien. NJ krever at tjenestepensjon skal innføres som avtaler mellom partene lokalt. Det er ikke tilstrekkelig at en lovpålagt minimumsløsning, som antagelig vil bli svært dårlig, påtvinges de ansatte. 2. Men vil ikke et lovforslag bestemme hva slags pensjonsordninger som skal innføres? Nei, trolig ikke. Dersom lovforslaget inneholder konkrete anvisninger, vil det være minimumsstandarder. Det Bondevik sier i brevet, er at Regjeringen legger vekt på at en tjenestepensjonsordning skal "gjøres økonomisk forutsigbar for virksomhetene". Dette kan vanskelig leses på annen måte enn at det Regjeringen vil foreslå, er en innskuddsbasert tjenestepensjonsordning. Dette er ordninger som det blir hevdet er mer forutsigbare for bedriften, enn de tradisjonelle ytelsesbaserte tjenestepensjonsordningene. 3. Mener NJ at bedrifter som har tjenestepensjonsordninger skal avtalefeste allerede eksisterende ordninger? Nei. NJ krever trygghet og forutsigbarhet for sine medlemmer når det gjelder medlemmenes tjenestepensjon. Eksisterende ordninger må gjerne videreføres. Det NJ krever for det store flertallet av våre medlemmer som har tjenestepensjonsordning, er at disse ordningene ikke skal endres ensidig av bedriftene. Pensjon er lønn som utbetales når arbeidsforholdet opphører. Alle andre viktige lønns- og arbeidsbetingelser er avtaleregulert. Flere NJ-medlemmer som de siste årene har opplevd ensidige endringer i sine tjenestepensjonsordninger, har enten opplevd å få svekkede ytelsesbaserte ordninger eller blitt påtvunget en ikke ønsket overgang fra ytelsesbaserte til usikre eller for dårlige innskuddsbaserte ordninger. Flere medlemmer har opplevd dette til tross for at medlemmene selv, gjennom lokale oppgjør, har bidratt til de ytelsesbaserte tjenestepensjonsordningene de senere ensidig er blitt tvunget til å endre. Derfor krever NJ at endringer i våre medlemmers tjenestepensjonsordninger heretter skal skje gjennom avtale mellom partene lokalt. 4. Krever NJ vetorett mot all endring av pensjonsordninger? Nei. NJ krever at både endringer av eksisterende tjenestepensjonsordninger og innføring av nye pensjonsordninger skal avtales mellom ansatte og arbeidsgiverne lokalt. NJ godtar ikke ensidig diktat. 5. Hva er forskjellen på en ytelsesbasert og en innskuddsbasert tjenestepensjonsordning? Med en ytelsesbasert ordning er bedriften forpliktet til årlig å betale den pensjonerte ansatte en viss prosent av den lønna den ansatte hadde ved pensjonering, avhengig av hvor lenge vedkommende har arbeidet i bedriften. For å kunne gjøre dette, avsetter bedriften penger i et pensjonsfond i et livsforsikringsselskap eller en pensjonskasse. Mange steder bidrar de ansatte til pensjonsordningen, gjennom lokale avtaler, ved at en andel av lønna settes av for framtidig pensjonsutbetaling. Disse pensjonspengene fra bedrift og ansatte investeres eller forvaltes gjennom pensjonsfond for best mulig avkastning, slik at bedriften kan møte sine forpliktelser overfor nåværende og framtidige pensjonister. Ved en ytelsesbasert pensjonsordning er det bedriften, som bærer ansvaret for forvaltningen av pensjonsmidlene og som har ansvaret for at pensjonen blir på det nivået som er avtalt eller forutsatt. Ved en innskuddsbasert tjenestepensjonsordning, betaler bedriften en viss prosent av lønna (eller et visst beløp) hvert år inn til de ansattes individuelle Pensjonsfond. Her er den ansatte ikke gitt noen garanti for hva pensjonsutbetalingene vil bli når de når pensjonsalder. Størrelsen på den tjenestepensjon som til slutt kommer til utbetaling, avhenger av to forhold: 1. Hvor stor premie som innbetales årlig, og 2: Hvilken avkastning den enkelte kan få på sitt personline pensjonsfond. I motsetning til ved ytelsesbasert tjenestepensjon er risiko og usikkerhet knyttet til forvaltningen av 4

5 pensjonsmidlene flyttet over fra bedriften til den enkelte. De ansatte har ingen garanti for hvor stor pensjonen blir. 6. Kan de ansatte bli pålagt egenandeler også i innskuddspensjonsordninger? Da ordningen med innskuddsbasert pensjon ble innført i 2001 ble det ikke åpnet for det. Men Finansdepartementet har nå ute til høring et lovendringsforslag som åpner for egenandeler også i innskuddsbaserte tjenestepensjonsordninger. Finansdepartementet skriver i brevet som følger forslaget at "Fordelingen av innskudd mellom de ansatte og arbeidsgiver vil naturlig følge av forhandlinger mellom partene i foretaket". Dette kan vanskelig forstås på annen måte enn at Finansdepartementet viser til at innføring av egenandeler i innskuddsbaserte tjenestepensjonsordninger er et spørsmål om forhandlinger og avtale mellom partene lokalt. MBLs pensjonsundersøkelse: En av tre bedrifter har endret pensjon siden 2001 Av Trond Idås 4. mai 2004 Hver tredje MBL-bedrift har endret pensjonsordning siden MBLs egen undersøkelse viser også at 9 av 10 NJ-medlemmer har tjenestepensjon. Dette er noen av resultatene fra de av MBL-bedriftene som har NJ-medlemmer. MBL har kartlagt hvilke bedrifter som har tjenestepensjonsordning, hvilke type ordning de hadde per (ytelse- eller innskuddsbasert ordning, se nedenfor) og hvilke endringer som er gjort etter lovendringen som åpnet for dette i bedrifter har svart. NJ har medlemmer i 130 av disse. Undersøkelsen gir svært interessante funn i forhold NJs krav ved vårens lønnsoppgjør. Vi har krevd at alle medlemmer skal ha en tjenestepensjonsordning innen utgangen av 2005, og at eventuelle endringer i pensjonsordningen skal skje etter avtale mellom partene. Hovedfunnene Nesten alle har: Undersøkelsen viser for det første at bare 8 prosent av NJs medlemmer i MBLområdet står uten tjenestepensjon (se Tabell 1 nedenfor). I 7 av 10 bedrifter er det etablert pensjonsordning. Det er først og fremst mindre bedrifter som står uten pensjonsordning. (Tabell 1 og 2). Under sterkt press: To av tre medlemmer har fortsatt ytelsesbasert tjenestepensjon (Tabell 3), men i perioden har 35 prosent av bedriftene med NJ-ansatte endret pensjonsordning (Tabell 4 og 5). Ca. 25 prosent av medlemmene er ansatt i disse bedriftene. Endringen er enten at ytelsespensjon er erstattet med innskuddspensjon, eller at nyansatte får innskuddsbasert ordning mens eksisterende arbeidsstokk beholder den ytelsesbaserte pensjonsordningen. Forskjellen på ytelse og innskudd Hovedforskjellen på en ytelsesbasert og en innskuddsbasert pensjonsordning er at mens bedriften garanterer et visst nivå pensjonen ved ytelsesbaserte ordninger (for eksempel 66 prosent av lønn), innebærer en innskuddsbasert ordning at bedriften skyter inn en prosentdel av lønna i et personlig pensjonsfond for den ansatte. Størrelsen på innskuddet og avkastningen på fondet vil være avgjørende for pensjonsutbetalingen. Risikoen er dermed flyttet fra bedrift til arbeidstaker. NJ har ikke fremmet krav om at den ene eller andre pensjonsordningen skal velges. Det overlates til partene i den enkelte bedrift. Tallmaterialet NJ har bearbeidet MBLs tallmateriale for å få fram resultatene for bedriftene hvor NJ har medlemmer. Det er totalt 183 bedrifter som har svart MBL. NJ har medlemmer i 130 av disse. Totalt representerer undersøkelsen ca av NJs medlemmer i MBL-bedriftene. NJ har ca medlemmer i MBLområdet. I tabellene nedenfor tas det forbehold om feil i tallmaterialet vi har mottatt fra MBL. 5

6 Tabell 1: NJ-medlemmer med tjenestepensjon Antall NJmedlemmer % Medlemmer med pensjonsordning Medlemmer uten pensjonsordning Medlemmer med i undersøkelsen Tabell 2: Bedrifter med NJ-medlemmer som har tjenestepensjon Antall bedrifter % Bedrifter med pensjonsordning Bedrifter uten pensjonsordning Bedrifter med i undersøkelsen Tabell 3: NJ-medlemmer etter type pensjonsordning Antall NJmedlemmer % Medlemmer med ytelsesordning Medlemmer med innskuddsordning Medlemmer i bedrifter med begge ordninger (Ytelsesordning fases ut) Medlemmer med tjenestepensjon

7 Tabell 4: Bedrifter med NJ-medlemmer etter type pensjonsordning Antall bedrifter % Bedrifter med ytelsesordning Bedrifter med innskuddsordning Bedrifter med begge ordninger (ytelsesordning fases ut) Bedrifter med tjenestepensjon Tabell 5: Bedrifter som har endret pensjonsordning siden 2001 Antall bedrifter % Endret fra ytelse- til innskuddsordning Ytelsesordningen er lukket. Nyansatte får innskuddsordning Ytelsesordningen er opprettholdt Bedrifter med tjenestepensjon i

8 Midlertidig ansatte - NJ krever bedring for løshundene? Flere faste jobber Kampen om jobbene har blitt beinhard. Nesten halvparten av journalistene under 30 år er uten fast jobb. Mangelen på trygghet og forutsigbarhet sliter på disse arbeidstakerne og på redaksjonene. Et utvalg (Arbeidslivslovutvalget) har lagt frem forslag om endring av arbeidsmiljøloven som vil åpne for enda færre fast ansatte og flere midlertidige. Dette er en utvikling NJ og andre organisasjoner kjemper imot. NJ krever begrenset bruk av midlertidig ansatte. Dersom bedriften trenger ansatte til å fylle permanente oppgaver skal disse få fast jobb. NJ krever at arbeidsgiverne påtar seg ansvaret for de ansatte ved å gi dem trygghet og forutsigbarhet. Likebehandling I mange tilfeller får de midlertidig ansatte dårligere lønn og ytelser enn de fast ansatte. Dette er grovt urettferdig og i strid med et EU-direktiv som Norge har akseptert. NJ krever likebehandling mellom faste og midlertidig ansatte. Alle journalister skal behandles likt i spørsmål om lønn og arbeidsforhold. Det skal ikke lønne seg for bedriften å bruke løst tilknyttede medarbeidere. Alle er tjent med en stabil og lojal stab med journalister. I tariffoppgjøret i NRK fikk NJ medhold i at gruppene skal behandles likt. Derfor er det ingen grunn til at arbeidsgiverne i aviser, ukepresse og digitale medier skal stritte imot. 8

9 Fra Midlertidiges rettigheter: Kamp mot usikkerheten Av Elin Floberghagen 10. mai 2004 Nesten halvparten av NJs medlemmer under 30 år har ikke fast jobb. Ofte går de for lut og kaldt vann. NJ går derfor tungt inn med krav for å sikre vikarenes rettigheter i årets oppgjør. Kampen om de faste jobbene er beinhard. Når så mange av NJs medlemmer er vikarer og midlertidig ansatt, er det desto viktigere for oss å sikre deres rettigheter. Derfor står kravet om likebehandling mellom faste og midlertidige sentralt i årets krav fra NJ. Likebehandling betyr at man ikke kan gjøre forskjell på vikarer og fast ansattes lønns- og arbeidsforhold. Et EU-direktiv fra 1999 har slått fast dette prinsippet, og norske myndigheter har forutsatt at dette skal løses mellom partene i arbeidslivet. Derfor ligger alt til rette for at kravet skal gå igjennom. Løsning i NRK Tariffoppgjøret i NRK viste at kravet er velbegrunnet. Der kom vi i land med en løsning som sikrer likebehandling, og som også sikrer oss forhandlingsrett for de med kortere vikariater kalt tilkallingsvikarer. Fra nå av er alle typer ansatte omfattet av Journalistavtalen. Det betyr at de skal inn på samme lønnssystem, at de skal ha de samme rettighetene som faste har, både i forhold til ulempetillegg, arbeidstid, skjerming, overtid osv. NRK er trolig den største enkeltbrukeren korttidsansatte journalister, og derfor er det svært viktig for NJ å ha fått gjennomslag for prinsippet. Mye tyder på at arbeidsgiverne i NRK og MBL har hatt kontakt med hverandre i disse spørsmålene, og nå bør et viktig skritt videre være tatt for å komme til enighet i meklingen med MBL. Flest fast ansatte NJ mener at det er et svakhetstegn hos mange redaksjoner at så mange journalister er midlertidig ansatt. Derfor går vi også inn med krav som skal sikre at faste ansettelser fortsatt skal være hovedregelen. Vi ønsker å sikre at det kun unntaksvis skal være lov å ansette folk for kortere perioder. I hovedsak krever vi at det kun skal være lov når man er vikar for en navngitt person, når en midlertidig trengs for å utføre arbeid som ikke er en del av redaksjonens normale drift, og når studenter og andre er ute i praksis i redaksjonene. Alt annet behov for arbeidskraft skal gi faste jobber. Skremmende utsikter NJs landsmøte har bestemt at kampen om jobbene er jobb nummer 1 for organisasjonen. Det betyr ikke bare kamp mot nedbemanning, men også kamp om de faste jobbene. At journalistene skal ha trygghet nok til å utføre en god jobb, og ikke bruke energien på å frykte arbeidsledigheten neste måned. Slik sett er det ikke gode nyheter når Arbeidslivslovutvalget (ALLU) legger frem forslag til lovendring som vil gjøre det enklere for arbeidsgiver å ansette folk midlertidig. Og derfor blir det enda viktigere for Norsk Journalistlag å få gjennomslag for kravene som reduserer bruken av midlertidige, snarere enn å øke den. 9

10 Lavtlønnskravet Fakta: NJ krever inntil kroner i ekstra tillegg til journalistene med et personlig tillegg under kroner Kravet tilgodeser 479 medlemmer, dvs. 13 prosent av medlemmene Disse journalistene har i snitt over 14 års ansiennitet Disse journalistene har i snitt en årslønn på under Disse journalistene har lavere lønn enn en industriarbeider i snitt De yngste journalistene har ned mot kroner i årslønn Det finnes lavtlønnede journalister! Journalister er på jobb døgnet rundt. En journalist tar aldri helt fri. Journalister har ofte lengre utdanning uten å få ekstra lønn for det. Journalistenes minstelønnsstige gir liten lønn. På toppen skal vi ha et personlig tillegg. Men vi aksepterer ikke at dette tillegget i praksis er lik 0! Minstelønnsstigen skal være fleksibel i forhold til bedriftenes økonomiske situasjon. Mange arbeidsgivere gir lite igjen for fleksibiliteten. De gir nesten ikke noe ekstra - noen gang. Mange tror at journalister er høytlønnede. Noen er det. Mange er det ikke. Journalister som er lavtlønnede fortjener et ekstra tillegg. Lavtlønnskrav blant journalister er ikke noe annet enn lavtlønnskrav i andre yrkesgrupper. Det viktigste lønnskravet en fagforening kan ha, er å heve de med dårligst lønn. Noen arbeidsgivere spekulerer i dårlig lønn. Journalister spekulerer mest på hvordan de kan gjøre jobben bedre. Journalister skal også betale husleie og barnehageplass. Journalister gjør ikke en dårligere jobb fordi om de har dårlige betingelser. Navnet deres er knyttet sterkt opp til jobben de gjør. Norsk Journalistlag arbeider mot dårlige betingelser. 10

11 Fra : Verst hos MBL-lederen: NJ-krav om ekstra tillegg til de dårligst betalte Av Frode Eriksen 6. mai NJ-medlemmer i MBL-området har under kr i personlig tillegg, og en snittlønn på under kroner. NJ krever en lønnsjustering på inntil kroner for disse 13 prosentene av medlemmene. Flest er det hos MBL-leder Olav Terje Bergo. NJs lønnsstatistikk er en kraftig vekker for folk som tror at alle journalister har Akersgata-lønn. De 479 vi ønsker å nå gjennom dette kravet er lysende eksempler på dette. Selv med en gjennomsnittlig ansiennitet på over 14 år, utgjør gjennomsnittlig fastlønn under kroner. Gjennomsnittlig industriarbeiderlønn er til sammenligning ca kroner. Kravet innebærer at alle med mindre enn kroner i personlig tillegg, løftes med inntil kroner. I praksis vil det si at medlemmer med for eksempel kroner i personlig tillegg får 5 000, mens medlemmer med eller mindre får kroner. 163 medlemmer ligger i sjiktet mellom kroner. 295 medlemmer ligger under kroner, og får økt tilegget med dersom kravet blir innfridd. Verst hos MBL-lederen I 22 MBL-bedrifter har samtlige medlemmer under kroner ( se egen sak ). Flest er det i MBLleder Olav Terje Bergos avis: 40 av 45 NJ ere i Bergensavisa har under i personlig tillegg. På andreplass følger Telemarksavisa med 24 medlemmer. Også dette en A-presse-avis. 22 medlemmer innenfor EA (lokalfjernsyn) har på samme måte personlige tillegg under , fra to medlemmer som har 0 til medlemmer som ligger oppunder taket på av disse vil med NJs krav få maksimalt tillegg på på det personlige tillegget. NJs medlemmer med personlig tillegg under kr: Lengde ansiennitet Antall medlemmer Gj. snitt minstelønn Gj. snitt personlig tilegg Fastlønn 0-9 år kr kr år kr kr år kr kr

12 Bedriftseksempler: Bedrift Ant. NJ-medl Ant. under Gj. snitt Ansiennitet* Gj. snitt pers. tillegg* Gj. snitt Fastlønn* Bergensavisen , kr kr Porsgrunns Dagblad , kr kr Sunnhordland , kr kr Vest-Telemark Blad 7 6 8, kr kr Østlendingen kr kr *= Beregnet for gruppen med personlig tillegg under kr 22 MBL-bedrifter har alle under kr Av Frode Eriksen 6. mai 2004 I 22 MBL-bedrifter ligger alle NJs medlemmer under kroner i personlig tillegg. Bedrift NJ-medl. under kr i pers. till. NJ-medl. totalt i bedriften Prosent av ant. medl. under kr i pers. till. Agder (Flekkefjords Tidende) Agderposten Akershus Amtstidende Andøyposten Arbeidets Rett Askøyværingen Aura Avis Aust Agder Blad Avisenes nyhetsbyrå Bergensavisen Bladet Vesterålen Brønnøysunds Avis Bygdanytt Dagen Demokraten Driva Eidsvold Blad/Ullensaker Blad Fanaposten Farsunds Avis Finnmark Dagblad Finnmarken Firda Firdaposten Fosna-Folket Fremover Grimstad Adressetidende Hadeland

13 Hamar Arbeiderblad Hamar Dagblad Haramsnytt Hardanger Folkeblad Harstad Tidende Helgeland Arbeiderblad Helgelands Blad Hordaland Indre Akershus Blad Innherreds Folkeblad og Verdalingen Jarlsberg Kragerø Blad Vestmar Kvinnheringen Levanger-Avisa Lindesnes Lofotposten Lofot-Tidende Laagendalsposten Malvik-Bladet Moss Avis Moss Dagblad Namdals-Avisa Nordhordland Nye Troms Opdalingen Porsgrunns Dagblad Raumnes Ringsaker Blad Rjukan Arbeiderblad Rogalands Avis Sogn Avis Stjørdalens Blad Strilen Sunnhordland Sør-Trøndelag Sør-Varanger Avis Telemarksavisa Telen Tidens Krav Troms Folkeblad Tromsø Trønderbladet Tvedestrandsposten Valdres Varingen VestNytt Vest-Telemark Blad Vikebladet Vestposten Ytre Sogn Avis Ytringen Østlands-Posten Østlendingen

14 TV Drammen TV Haugaland TV Sør TV Telemark TV Østfold Listen er ikke komplett. Den er basert på sist tilgjengelige lønnsstatistikk. 14