NOTAT. Ny lovgivning for tjenestepensjon

Transkript

1 NOTAT Til: Ledergruppa Dato: Fra: Knut Skaslien Ny lovgivning for tjenestepensjon Banklovkommisjonen har lagt frem forslag til nytt lovverk for tjenestepensjoner. Forslaget ventes å lede til vedtak av ny lov i 2013, og det kan bli nødvendig med omfattende endring i NJs politikk og prioriteringer på pensjonsområdet. 1. Kontekst og tidslinje. Endringer i Folketrygden fra 2011 åpner for fleksibelt uttak av pensjon fra fylte 62. For private tjenestepensjonsordninger er enkelte punkter i gammel lov midlertidig justert i påvente av nytt lovverk. I ny Folketrygd er det gjort vesentlige endringer i finansiering og ytelser, bl.a. ved at årlig pensjon justeres etter forventet levealder for hvert årskull. Opptjente rettigheter fordeles over gjennomsnittlig forventet levetid (levealdersjustering) etter en nøkkel som hvert årskull får tildelt ved 61 års alder. I sommer har Banklovkommisjonen lagt frem forslag som vil medføre fjerning av dagens ytelsespensjoner (også de lukkende ordningene). En egen utredning om mulige endringer i regelverket for innskuddspensjoner er ventet rundt årsskiftet 2012/13. Finansdepartementet oppgir at komplett nytt lovverk skal fremlegges med sikte på vedtak i Stortinget våren Dette notatet omhandler de to alternative pensjonsordninger som skal innføres til erstatning for dagens ytelsespensjoner. Hovedpunktene i forslagene til ny lov har enstemmig støtte i kommisjonen, som består av representanter for de dominante aktørene i arbeidsliv, forsikring

2 og statsbyråkrati. Det må derfor påregnes at lovforslaget i hovedtrekk blir vedtatt som ny lov. 2. Kommisjonens analyse av behovet for grunnleggende endring Forslaget til ny lov bygger på det syn at dagens ytelsespensjoner påfører både arbeidsgiver og forsikringsselskaper uakseptabel stor byrde og risiko. Dels pga. den uforutsigbare risiko som er knyttet til mangel på levealdersjustering. Og dels pga. nye regnskapsregler som vil gjøre det nødvendig å bokføre større fremtidige forpliktelser som gjeld i selskapenes balanse (med den mulige konsekvens at både arbeidsgivere kommer ut med negativ egenkapital). For forsikringsselskapene vil kommende EU-regler få negativ effekt, ved at kravene til bufferkapital/egenkapital økes. Hovedformålet med ny lov er å flytte usikkerhet og risiko over på arbeidstakerne på en slik måte at forsikringsselskaper og arbeidsgivere i minst mulig grad får plikt til å bokføre belastende pensjonsforpliktelser som gjeld i regnskapet. Kommisjonen anser det som svært skadelig for forsikringsselskapene dersom ytelsespensjon fjernes på en slik måte at det skapes en stor mengde nye fripoliser. Dette fordi fripoliser fra en ytelsesordning i hovedsak gir den regnskapsmessige effekten som man vil beskytte selskapene mot. Det legges derfor betydelig vekt på at ytelsesordningene skal kunne fjernes og konverteres til ny ordning uten at det utløser fripoliser. 3. Nærmere om lovforslaget Dagens innskuddspensjon skal som nevnt være gjenstand for en særskilt vurdering i en utredning som kommer rundt årsskiftet. Innskuddspensjon vil i fremtiden bestå som et selvstendig alternativ, men med nye innskuddsgrenser. Foruten innskuddspensjon vil kommisjonen vil gi bedriftene (og arbeidstakerne) to alternativer til erstatning for ytelsespensjonen som fjernes. Det ene alternativ gis navnet Grunnmodellen. Det andre alternativet benevnes Standardmodellen. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 2

3 Gitt ønsket om å unngå massiv utstedelse av fripoliser når ytelsespensjonen fjernes, må vi anta at det gis sterke incentiver for å sikre at ytelsesordninger i størst mulig utstrekning konverteres til en av disse to ordningene. Grunnmodellen: Bedrifter som velger Grunnmodellen vil - på samme måte som ved dagens innskuddspensjon - betale et engangsinnskudd for hver arbeidstaker det enkelte kalenderår. Bedriften får tilnærmet ingen risiko for etterbetaling som følge av lønnsendring, svak kapitalavkastning eller andre omstendigheter. Grunnmodellen er til forveksling likt innskuddspensjon, men med to markante forskjeller. Den ene forskjellen er dødelighetsarv. Altså slik at pensjonsordningen overtar oppspart kapital for arbeidstakere som dør før de får tatt ut pensjonen. I dagens innskuddspensjoner er det arvingene som får alle oppsparte midler. I Grunnmodellen vil ikke arbeidstakerne ha noen trygghet for at pensjonsmidlene gir en avkastning som opprettholder realverdien av de innskuddene som er foretatt. Dog skal det være en nullgaranti, altså slik at avkastningen ikke skal være lavere enn null det enkelte år midlerne forvaltes. Nullgarantien er den andre vesentlige forskjellen som skiller Grunnmodellen fra dagens innskuddspensjon. Det foreslås årlige innskuddssatser som er noe høyere enn det som i dag gjelder for innskuddspensjon. For lønn opp til 7,1 G kan det betales inntil 8 % årlig til pensjon. For lønn mellom 7,1 G og 18 G, kan det innbetales ytterligere inntil 18,1 % årlig. En pensjonsordning etter Grunnmodellen vil ikke utløse noe krav til balanseføring av fremtidige forpliktelser, og således ikke påvirke bedriftenes bokførte egenkapital. Bedriftene skal heller ikke være forpliktet til å bære alle Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 3

4 kostnadene ved å administrere pensjonsordningen (i motsetning til både ytelseog innskuddspensjon med dagen regelverk). Standardmodellen: Er mer komplisert og fleksibel enn Grunnmodellen, og gir noe bedre trygghet for årlig verdijustering av de midler som spares opp. Banklovkommisjonen mener en maksimal utnyttelse av mulighetene i Standardmodellen vil gi de ansatte en like god pensjon som i de gode ytelsespensjonene. Men det vil også være rom for å bruke Standardmodellen til å lage pensjonsordninger som åpenbart er dårligere enn dagens normale ytelsespensjoner. Kommisjonen regner med at få arbeidsgivere vil legge seg på max-nivået. Viktige elementer i Standardmodellen: Stor fleksibilitet mht. utforming og ytelsesnivå Årlig innskudd kan være inntil 7 % for inntekt opp til 7,1 G, og ytterligere 18,1 % for inntekt mellom 7,1 G og 18,1 G. Bedriftene er i hovedsak er kvitt sine fremtidige forpliktelser når årets innskudd er betalt. Dog skal bedriftene fortsatt ha noe fremtidsrisiko knyttet til administrasjonskostnader og avkastning, men vesentlig mindre enn i dagens ytelsespensjon. Bedriftene har ansvar for at de avsatte pensjonsmidler minimum får en avkastning tilsvarende enten den alminnelige lønnsvekst i samfunnet eller den alminnelige lønnsutvikling i bedriften. Her er det valgmulighet. Avkastningsgarantien er lovbestemt frem til pensjonsalder. Lengre avkastningsgaranti kan avtales. Bedriften bærer alle kostnader ved å administrere pensjonsordningen, både mens ansettelsesforholdet består, og når pensjonene kommer til utbetaling. Det kan også avtales særskilt at bedriften forplikter seg til å «etterbetale» ekstra innskudd for medarbeidere som får særskilte lønnshopp f.eks. ved Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 4

5 skifte av stilling. Med en slik regel vil man få en pensjonsordning som nærmer seg dagens ytelsespensjoner i virkning. Forutsatt like innskuddssatser, er det åpenbart at Standardmodellen er vesentlig bedre for arbeidstakerne enn Grunnmodellen. Det er likevel ikke mulig å basere rådgivning på en slik enkel frase. Standardmodellen åpner for så mange varianter av valg at enhver rådgivning må være individuell. Grunnmodellen med høy innskuddssats vil ganske sikkert være bedre enn Standardmodellen med lav innskuddssats. 4. Noen momenter av særlig betydning for NJ Vi kan med tilnærmet sikkerhet si at alle våre medlemmer omfattet av ytelsespensjon i løpet av de nærmeste par årene vil bli påtvunget omfattende endring av et vesentlig lønnselement med stor risiko for redusert ytelsesnivå. Vi vet at NRK har ytelsespensjon. Vi vet at mange andre store helt eller delvis har ytelsespensjon (Mange har lukkede ordninger som også vil falle bort). NJ bør kartlegge hvilke medlemmer (bedrifter) som blir berørt, for å kunne gi god og målrettet bistand tidligst mulig. I NJs gjeldende program finnes bl.a. formuleringen «Ytelsesbaserte pensjonsordninger er tryggest og mest forutsigbare for arbeidstaker». Det vil bli en lite meningsfylt formulering å bruke som rettesnor for arbeidet i neste landsmøteperiode. NJs gjeldende tiltaksplan har ikke formuleringer om pensjon. Det bør vurderes om den kommende pensjonsreformen utløser behov for særskilte prioriteringer i NJs arbeid, både praktisk overfor berørte klubber og i form av mulige tariffkrav. Spørsmål knyttet til MBL-avtalene: I både Grunn- og Standardmodellen skal det betales innskudd for inntekt mellom 0 og 1 G, i motsetning til det som gjelder for dagens Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 5

6 innskuddspensjon. MBL-protokollen om nivå på innskudd omtaler bare arbeidsgivers innskudd mellom 1 G og 6 G. Kan vi være trygg på at MBL er enig i at formuleringene om minsteinnskudd i det hele tatt gjelder for innskudd etter Grunnmodellen/Standardmodellen? Eller vil de hevde at dette bare er bindende for det som innbetales etter dagens lov om innskuddspensjon. Kan vi være trygg på enighet om at MBL-avtalene sikrer innskudd på minimum 4 % av pensjonsgrunnlaget opp til 6 G også når det skal betales fra første krone? Eller vil MBL da hevde at vi bare har sikret minst 4 % opp til 5G? JA 31 har bl.a. formuleringen «ordningene kan være ytelses- og/eller innskuddsbasert». Kan det være tjenlig å forsøke å få MBL med på rask enighet (f.eks. i mellomoppgjøret) om at dette også omfatter innskudd etter de nye ordningene? Eller risikerer vi å gjøre vondt verre ved å ta opp dette uten å ha reell forhandlingskraft på spørsmålet? MBL har en presisering i dagens 31 om at målformuleringen for pensjon bygger på «dagens lov om folketrygd og tjenestepensjonslovgivning». Pensjonsbestemmelsene i begge disse lovene vil om kort tid være vesentlig endret etter at tariffavtalens pensjonsbestemmelse ble etablert. Vil MBL forsøke å bruke dette til å reformulere beskrivelsen av hva som er «en god ordning»? Risikerer vi at 15-månedersregelen i JA 31.3 de facto blir satt ut av kraft på ytelsespensjoner som forsvinner ved lovvedtak? Dette vil dels bero på den nye lovens ikrafttredelsestidspunkt, og dels på hva som måtte komme av overgangsordninger. Begge disse elementene er foreløpig ukjente. Grunn- og Standardmodellen gir bedriftene adgang til å innbetale 2 prosentpoeng mer i årlig pensjonsinnskudd hvert enkelte år enn det som er fastsatt i pensjonsplanen (såfremt maksimalgrensene ikke overskrides). Dette Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 6

7 kan tenkes å føre til at pensjon blir brukt mer systematisk og aktivt i lokaloppgjør som et årlig diskusjonstema, eksempelvis som bonuselement. Særlig viktige momenter å formidle til klubbene: De aller fleste bedriftene vil trolig måtte lage nye pensjonsplaner i Det kan også komme til å gjelde bedriften med innskuddspensjon, avhengig av hvilke lovendringer kommisjonen foreslår i neste utredning. Særlig Standardmodellen åpner for en uendelig mengde løsninger, der ulike elementer i pensjonsplanen vil kunne ha enorm betydning for fremtidige pensjonsytelser. I Standardmodellen vil det være adgang til å avtale at avsatte midler skal være sikret oppjustering i takt med lønnsveksten også etter pensjonsalder. En evt. slik justering MÅ avtales særskilt. En slik klausul vil være meget viktig og verdifull, og et moment klubbene må ha bevissthet rundt ved etablering av pensjonsplan. Pensjonsplanen for både Grunnmodell og Standardmodell kan inneholde klausuler om at vakttillegg, overtid etc. ikke skal inngå i pensjonsgrunnlaget. I noen bedrifter kan et slikt unntak forringe pensjonen vesentlig. Unntaksadgangen finnes også i dagens lovgivning, men det er viktig at klubbene er bevisst risikoen for endring/svekkelse i forbindelse med overgang til ny ordning. Det kan lages ordninger der pensjonsutbetalingene stoppes ved 80 år. Hvis det etableres ordninger delfinansiert av de ansatte, må dette klubbene samtykke. Likevel skal det ved etableringen være en individuell reservasjonsrett mot å delta. De som ansettes etter at en slik ordning er gyldig etablert, vil være bundet til å betale de avtalte tilskudd til egen pensjon. Det har vært flere henvendelser de siste månedene fra klubbledere i bedrifter som synes å ønske en rask overgang fra ytelsespensjon til innskuddspensjon før den nye pensjonslovgivningen vedtas. Det er viktig å formidle til disse klubbene at slike initiativ bør vurderes lys av utsiktene til snarlig lovendring. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 7