Jeg er i faresonen. Helseminister Bent Høie har tatt risikotesten: Medlemsgiro 2014 følger med bladet

Transkript

1 Nr. 6 / desember 2013 / Diabetesforbundet / Helseminister Bent Høie har tatt risikotesten: Jeg er i faresonen Medlemsgiro 2014 følger med bladet

2 ACCU-CHEK, ACCU-CHEK MOBILE og FASTCLIX er varemerkene til Roche Roche Diagnostics. V Accu-Chek Mobile reduserer HbA1c nivået! Nye strimmelfrie Accu-Chek Mobile. Spesielt tilpasset insulinbrukere. Ingen lansett og strimmel-håndtering gjør det enklere å foreta anbefalt antall tester. 1 Reduserer HbA1c nivået signifikant sammenlignet med enkeltstrimmel-systemer. 2 Opplev mulighetene. Nå på kampanje i mange apotek! Ny tjeneste diabetesguard.no ACCU-CHEK, ACCU-CHEK AVIVA COMBO og ACCU-CHEK SPIRIT COMBO er varemerkene til Roche. Bluetooth ord og logo er registrert varemerke eid av Bluetooth SIG, Inc., og enhver bruk av varemerket av Roche er lisensiert Roche V Det interaktive Accu-Chek Combo-systemet. Et trykk her og pumpen starter der. -systemet er et trådløst to-veis system som kombinerer en smart styringsenhet med en pålitelig insulinpumpe ved hjelp av Bluetooth. Du kan enkelt og raskt måle blodsukker og kalkulere en bolus med styringsenheten, for deretter å diskret be pumpen om å levere insulin - alt uten å røre pumpen. Dessuten gir den elektroniske dagboken i styringsenheten en enkel oversikt over dine nøkkeldata - både blodsukker og insulin. Accu-Chek Combo-systemet gir deg fullstendig diabeteskontroll i én styringsenhet. * Referanse 1: Schmid C et al. Integrated SMBG System - Handling step & potential handling error analysis. Poster presentation at the 5th International Conference on Advanced Technologies & Treatments for Diabetes (ATTD); 2012 February 8-11; Barcelona, Spain. Opplev mulighetene. * Referanse 2: Maran A et al, Integrated Strip-free SMBG Technology (Accu-Chek Mobile) improved Patient s Adherence to Recommended Testing and Glycemic Control Results from the ExAct Study. Presented at the 6h International Conference on ATTD, For mer informasjon, besøk eller ring Roche Diagnostics Norge AS PB 6610 Etterstad, 0607 Oslo Accu-Chek Kundestøtte tlf Roche Diagnostics Norge as Postboks 6610 Etterstad, 0607 Oslo Tlf

3 SMS LITE TIL 2140* Man går ikke og legger seg bare fordi det er mørkt. Rev.1 MARS/2013 Doc.no 88 Leder Minoritetshelse Det å nå ut til minoritetsgrupper med informasjon om diabetes, både i forhold til forebygging og behandling, er et langt lerret å bleke. Men: Den nye regjeringens vedtak om å styrke Diabetesforbundets arbeid rettet mot mennesker med minoritetsbakgrunn med en engangsbevilgning på 2 millioner kroner, er et viktig bidrag, og ikke minst: Et godt signal. For å nå ut til denne gruppen, kreves tilpasset informasjon, både med tanke på språk, religion og kulturell bakgrunn. Det er bra at regjeringen løfter dette området, både gjennom en strategi for innvandrerhelse og direkte støtte i statsbudsjettet. I denne utgaven av Diabetes introduserer vi en ny spalte Legevisitten hvor vi ønsker å sette søkelyset på problemstillinger knyttet til diabetes og personer med minoritetsbakgrunn. Naeem Zahid lege ved Ahus, med doktorgrad innen diabetes, hjelper oss. Zahid forteller at det ofte er vanskelig for pasienter med minoritetsbakgrunn å ta opp med legen det de egentlig har på hjertet, og i sin første spalte skriver han om et slikt tema: Erektil dysfunksjon bedre kjent som impotens. Bent Høie, vår nye helseminister, kan du også lese om i denne utgaven av Diabetes. Han forteller om sitt forhold til diabetes, og ikke minst: Hvilke tanker han og regjeringen har for fremtidens diabetespolitikk. Diabetes og førerkort er et tilbakevendende tema, og at praksisen er ulik ved ulike helseinstitusjoner, kan du få et innblikk i ved å lese Lillehammer-ordfører Espen Granberg Johnsens historie. Innhold 6 HVA NÅ, HERR STATSRÅD? Diabetes har møtt helseminister Bent Høie. Hvilke tanker har han og den nye regjeringen om diabetespolitikken i årene som kommer? 10 FØRERKORT TIL BESVÆR To ganger har Espen Granberg Johnsen fått insulinsjokk om natta, og havnet på sykehus. I 2008 fikk han beholde førerkortet. I august i år ble han passasjer. 16 KAKER OG LEFSER Diabetes har sjekket næringsinnholdet i 58 langtidsholdbare kaker og lefser. Les hvilke du bør velge, og hvilke du bør styre unna. 24 MARTINE ER KAMPKLAR Ungdiabetes nasjonalt har valgt ny leder. Martine Hemstad Lyslid heter hun, 21 år, fra Fredrikstad. Fokus på det mentale, er blant kampsakene 27 O JUL MED DIN SITRUS Appelsiner og andre sitrusfrukter står gjerne på handlelisten til jul. Vi gir deg tips om hva du kan bruke dem til. 46 NY MOR OG BARN-STUDIE Norge er blant landene i verden med høyest forekomst av diabetes type 1 blant barn. En ny norsk studie gir større innsikt i risikofaktorene. Legevisitten 15 Trening eller medisinering? 30 FFOs rettighetssenter 32 Den lille blodsukkermåleren med lys. LES MER PÅ ABBOTTDIABETESCARE.NO God jul og god nytt år ønskes alle våre lesere! KJE Digital diabetes 33 Gullegget 34 Diabetesføtter 35 Den psykologiske siden 36 Diabeteslinjen 38 Ernæring 43 Forskning 44 Advokaten 48 Global diabetes 50 Ny diabetes-app 52 Kontakter 55 Diabeteskalenderen 56 Smågodt 58 Send LITE til 2140* som SMS, for å bestille en FreeStyle Lite blodsukkermåler. *koster det samme som en vanlig SMS. Freestyle and other brandmarks are trademarks of Abbott Diabetes Care Inc. in various jurisdictions. All other trademarks are the property of their respective owners. OPPLAGSKONTROLLERT Organ for Diabetesforbundet, Østensjøveien 18, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo, telefon , diabetes@diabetes.no, Redaktør Knut Jarle Einstad, , knut.einstad@diabetes. no Annonser Robin Hasle, , robin@hasleconsult.no Abonnement/medlemsregister Torhild Karlsen, , torhild.karlsen@diabetes.no Fagredaktør Torild Skrivarhaug, , torild.skrivarhaug@medisin.uio.no Årgang 63, ISSN Opplag Layout Marit Jakobsen Trykk Merkur-Trykk Forsidebilde Erik M. Sundt Diabetes 6/2013 5

4 Helseminister Bent Høie (H): Flere må ta risikotesten Bent Høie (42) har vokst opp med diabetes. Jeg er arvelig disponert for diabetes type 2. Mor har det, og bestemor hadde det. Jeg tar derfor mine forholdsregler. Det bør andre også gjøre, sier han. Tekst Knut Jarle Einstad Foto Erik M. Sundt 6 Diabetes 6/2013 Diabetes 6/

5 Det er lov å skeie ut litt Julehilsen fra helseministeren GRØSET A.NO 333 Vi er i Teatergata 9 i Oslo. Sikkerhetskontrollen er unnagjort, og undertegnede sammen med fotograf blir sluset inn på kontoret til vår nye helseog omsorgsminister; tett fulgt en kommunikasjonsrådgiver. Kaffe? Ja takk! En halvtime er det vi har til disposisjon. Utenfor venter flere pressefolk. Totalt sju intervjuer skal gjøres unna i en fei, før helseministeren igjen må sette seg i en svart, nypolert statsrådsbil for nye helseoppdrag utenfor Helse- og omsorgsdepartementets lokaler. Joda, overgangen fra opposisjon til posisjon er stor, men de første ukene har vært veldig interessante og lærerike, forsikrer Bent Høie. I likhet med mange andre, er vi spente på hva regjeringsskiftet og statsrådsskiftet vil bety for det som preger vår hverdag: Diabetes. Vi fyrer løs: Hva kan personer med diabetes forvente av deg som ny helseminister? De kan forvente tett oppfølging, og det handler både om forebygging og behandling. Vi vil følge opp både folkehelsemeldingen, som ble enstemmig vedtatt i Stortinget, og videreføre arbeidet med NCD-strategien. Diabetes er en av få sykdommer som er nevnt konkret i regjeringens plattform, og arbeidet med diabetes er viktig for denne regjeringen, sier han. Ingen politisk revolusjon «Veldig kjekt» er et uttrykk rogalendingen Høie bruker til å beskrive starten på sin statsrådskarriere, og han presiserer: Vi må ikke glemme at Norge har et godt helsevesen. Veldig mye fungerer veldig bra, og mange gjør en kjempejobb hver dag for at det skal være slik. Men blir det ikke mye brannslukking i en slik jobb? Får du tid til å tenke på de lange, store linjene? Både og. De første ukene har handlet mye om å spikre tilleggsproposisjonen til statsbudsjett. Det skjer mye hele tiden, og dere (les: mediene) tar jo selvsagt en del plass i jobbhverdagen, men jeg har også fått startet arbeidet med å gjennomføre denne regjeringens politikk, sier han. Høie ønsker ikke å signalisere noen dramatisk endring i diabetes politikken fra den foregående regjeringen, men han håper etter hvert at Høyre og Frp vil sette sitt tydelige preg på den. Begge partier har et engasjement for diabetes som jo er en sterkt voksende sykdom i befolkningen og vi kommer til å følge utviklingen tett, bedyrer Høie. Ikke lett å endre seg At diabetes av enkelte betegnes som en litt «usexy og ukjent sykdom», mener helseministeren i stor grad skyldes manglende kunnskap og at det ikke er så enkelt å endre livsstil. At så mange som nordmenn kan ha diabetes type 2, og at halvparten kanskje har det uten å vite det, handler mye om oss selv og om kunnskap. For mange er det å endre livsstil vanskelig, og det er enklere å ta skippertak enn holde ting ved like. Å endre vaner er noe av det vanskeligste vi mennesker kan gjøre. Tenk deg selv hvor vanskelig det er å skulle legge seg på den andre siden av senga enn den du vanligvis ligger på, sier Høie med glimt i øyet. Så handler det også om kunnskap og informasjon. Jeg vil oppfordre flere til å ta testen Diabetesforbundet har utviklet for å se om de er i faresonen for å få diabetes type 2, sier Høie. Synes du Diabetesforbundet er en tydelig stemme i helsedebatten? Ja, definitivt. Jeg synes Diabetesforbundet gjør en kjempejobb, og for oss i Helse- og omsorgsdepartementet er forbundet en veldig viktig støttespiller i arbeidet for å bedre forholdene for personer med diabetes. Kosthold og mosjon viktig Om sin egen risiko for å utvikle diabetes type 2, har Høie følgende å si: Det preger ikke hverdagen min på noen måte, men det at jeg er arvelig belastet for det, gjør nok at jeg er bevisst på kosthold og mosjon. Jeg tror personer med diabetes kan lære veldig mye av hverandre, både forebyggende og behandlingsmessig. Har helseministeren en aldri så liten julehilsen til leserne av Diabetes? Kos dere! Og: Det er lov å skeie ut litt. Det viktigste er ikke hva man gjør mellom jul og nyttår, men mellom nyttår og jul. Skippertak er ofte ikke godt nok. Hjemmekos i jula Selv skal vår helseminister feire jul på hytta i Rogaland, med mann og familie. Men før den tid skal han Helse-Norge Rundt. Ja, etter at tilleggsproposisjonen til statsbudsjett er i boks, skal jeg besøke mange av våre flotte helseinstitusjoner landet rundt. Jeg ønsker å få et enda bedre inntrykk av hva som fungerer, og hvilke utfordringer vi har, og gleder meg, avslutter Høie. Og i bakgrunnen kan vi høre statsrådens politiske rådgiver si: Ver så god neste! Fakta Bent Høie Født: 4. mai 1971 i Randaberg. Helse- og omsorgsminister i Erna Solbergs regjering fra 16. oktober Stortingsrepresentant for Høyre i Rogaland fra Leder i Stortingets helse- og omsorgskomité fra Inngikk partnerskap med Dag Terje Solvang i Eksepsjonelt god nøyakt ghet 1 Uansett hvilket CONTOUR NEXT blodsukkerapparat du velger! CONTOUR NEXT blodsukkerstrimmel - eksepsjonelt god nøyaktighet 1 Kvalitet, helt enkelt. Ring og bestill ditt blodsukkerapparat i dag! Tlf Bern Harrison, Accuracy Evaluation of a New Platform of Blood Glucose Monitoring Systems with the CONTOUR NEXT Test Strip. Poster presented at: 6 International Conference on Advanced Technologies & Treatments for Diabetes (ATTD), 27 February 2 March 2013, Paris, France. Presented poster showing CONTOUR NEXT LINK as marketed in the US. 8 Diabetes 6/2013 Diabetes 6/ Blodsukkerstrimler Målesystem for blodsukker Målesystem for blodsukker Målesystem for blodsukker Målesystem for blodsukker med trådløs overføring Bayer, Bayerkorset, CONTOUR, Ingen Koding logoen og simplewins er Bayers varemerker Bayer HealthCare LCC

6 INSULINSJOKK: Espen Granberg Johnsen havnet på sykehus etter insulinsjokk om natta og ble like etter fratatt førerkortet. Foto: privat Beholdt lappen i Oslo mistet den på Lillehammer Espen Granberg Johnsen fikk insulinsjokk om natta, havnet på Det er ingen logikk i å ta fra meg førerkortet. Jeg kjører jo ikke bil om natta, når jeg sover. Jeg har aldri fått insulinsjokk i våken tilstand, sier Espen Granberg Johnsen (37), ordfører i Lillehammer, med diabetes type 1. Han måler blodsukkeret før hver tur, og kjører heller ikke hvis blodsukkeret er under 4,5. Urettferdig Men til tross for at han er påpasselig, har han nå mistet førerkortet. Det synes han er både uforståelig og urettferdig. To ganger har han havnet på sykehus etter å ha fått hypoglykemi. Første gang i Oslo i 2008, andre gang på Lillehammer i august i år. Det var samme hendelsesforløp. I Oslo var det ingen som ville ta førerkortet. Men på Lillehammer sykehus fikk jeg vite at jeg ikke lenger tilfredsstilte førerkortforskriftene. Dermed ble førerkortet inndratt. Det føles som om det er avhengig av hvilket sykehus eller hvilken avdeling man havner på. Jeg har hørt om flere i samme situasjon. Noen har mistet førerkortet og andre har ikke mistet det. Bor i «Bratta» Nå må Espen sykle, gå, ta drosje eller bli kjørt av kona. Som ordfører har han mange møter utenfor kontoret, og det blir heller ikke bedre av at han bor langt oppi lia over byen i gata med det treffende navnet «Bratta». Det har også blitt veldig mye byråkrati rundt denne saken. Mange møter, telefoner, brev, utredninger og legebesøk, sier han. I det uvisse Lillehammer-ordføreren vet heller ikke for hvor lenge han blir uten lappen. Fylkesmannen har sagt ett år til ham, fastlegen tre måneder, sykehuset seks måneder og en legespesialist har sagt at det ikke er noen spesiell tidsfrist. Nå, etter tre måneder, fatter han nytt håp. Diabeteslegen på hans lokale sykehus skriver i en uttalelse at han bør få igjen førerkortet. Nå går Espen Granberg Johnsen og venter på saksbehandlingen hos Fylkesmannen, mens kona kjører familiens Rav 4. sykehuset og mistet førerkortet. Men da det samme skjedde for fem år siden, mistet han ikke førerkortet. Tekst Geir Røed Foto Geir Olsen KONA KJØRER: Kona Hilde er familiens sjåfør når Espen Granberg Johnsen er uten førerkortet. 10 Diabetes 6/2013 Diabetes 6/

7 BEKYMRET: Ansvarlig for førerkortsaker hos Fylkesmannen i Oppland, seniorrådgiver Jens Christian Bechensten, er bekymret over at legene underrapporterer. Helt tilfeldig om du mister lappen Dette er førerkortreglene Personer med diabetes som ikke bruker medisiner får førerkort i alle klasser. De sidestilles med friske. Men for medisinavhengige diabetikere er det mange forutsetninger som må oppfylles. Det er helt tilfeldig om du mister lappen på grunn av diabetes, og det er helt tilfeldig om du får dispensasjon. Ansvarlig for førerkortsaker hos Fylkesmannen i Oppland, seniorrådgiver Jens Christian Bechensten, sier legene underrapporterer. Mange leger varsler ikke myndighetene når en person av medisinske årsaker bør fratas førerkortet. Vi kan dokumentere stor underrapportering, og at flere alvorlige saker aldri blir meldt til fylkesmennene, sier Bechensten. Store forskjeller Han viser til statistikk fra Helsedirektoratet for første halvår 2013, som viser store fylkesvise forskjeller i førerkortinndragninger: På topp i antall inndragninger: Finnmark med 269 per innbyggere. På bunn i antall inndragninger: Telemark med 104 per innbyggere. (Tallene gjelder alle typer saker, ikke bare diabetes) Det samme gjentar seg når det gjelder dispensasjonssøknader. De store variasjonene kan åpenbart ikke skyldes lokale forhold, mener Bechensten. Få mister lappen I løpet av et år mister ca nordmenn førerkortet på grunn av sykdom og helse. Bare 66 av sakene i 2012 var på grunn av diabetes, mens det var 100 i Det betyr at et svært lite antall personer med diabetes faktisk mister førerkortet, selv om førerkortreglene for insulinsjokk er krystallklare. I henhold til førerkortforskriftene skal førerkortet inndras dersom man får insulinsjokk (blodsukkernivå under 3,9 samtidig med assistanse fra andre), slik det skjedde med Espen Granberg Johnsen (se saken på sidene foran). Besøk vår nettbutikk! Her finnes oppdatert og aktuelt materiell. Vi har også informasjonsmateriell på andre språk enn norsk. Gå inn på: Du kan også bestille produktene ved å sende e-post til post@diabetes.no eller ringe Eksempler på produkter i nettbutikken: Fristende retter (oppskriftshefte) Mat og diabetes type 2 (brosjyre) Brukerversjon behandlingsretningslinjene (hefte) Identifikasjonsmateriell (f.eks. ID-kort) Fylkesvise forskjeller Mister du førerkortet, eller må søke dispensasjon fra førerkortforskriftene for å kunne ta førerkort eller forlenge gyldigheten, er sjansen stor for at du får ja på søknaden. I fjor søkte 2000 personer med diabetes om dispensasjon for å få eller få igjen førerkortet. Godt over 90 prosent fikk ja. For andre sykdommer er prosentvis innvilgede dispensasjonssaker nede i ca. 80 prosent. Men de fylkesvise variasjonene er store. I Møre og Romsdal og i Hedmark får syv prosent av diabetikerne avslag på dispensasjonssaken sin. I Vestfold får bare 0,7 prosent avslag, ifølge tall Diabetes har hentet inn fra Helsedirektoratet. Praksisen er høyst forskjellig mellom fylkesmannsembetene. Mange nyttige produkter! Nye førerkortregler ble innført i januar i år. Dette sier de nye førerkortforskriftene om diabetes: Moped, motorsykkel, personbil, snøscooter og traktor Bruker du ikke medisin, får du førerkort med vanlig gyldighet. Bruker du medisin, enten det er insulin eller tabletter, gis førerkort med fem års gyldighet. Insulinsjokk må ikke ha forekommet siste 12 måneder. Førerkortet kan gis tilbake dersom årsaken er klarlagt og eliminert, og endringer er gjennomført og viser seg å virke. Lastebil Bruker du ikke medisin, får du førerkort med vanlig gyldighet. Bruker du medisin, enten det er insulin eller tabletter, gis førerkort med tre års gyldighet, og bare dersom du: a) ikke har hatt insulinsjokk det siste året b) kan symptomene på insulinsjokk c) kontrollerer blodsukkeret under kjøring d) kan redegjøre for faren ved insulinsjokk e) ikke har alvorlige senkomplikasjoner Tidligere måtte alle personer med diabetes som bruker medisin søke dispensasjon. Nå trenger du altså ikke det lenger. Fylkesmannen kan dessuten gi dispensasjon dersom ikke alle punktene over er oppfylt. Dispensasjonspraksisen er liberal ved privat bruk, og svært streng ved yrkeskjøring. Buss og minibuss Bruker du ikke medisin, får du førerkort med vanlig gyldighet. Bruker du medisin, enten det er insulin eller tabletter, får du ikke førerkort. Det kan gis dispensasjon, men det er svært restriktiv praksis. Personer med velregulert diabetes kan få dispensasjon til privat bruk. Personer med diabetes type 2 som ikke bruker insulin kan få dispensasjon til yrkeskjøring dersom diabetesen er velregulert og det ikke har vært alvorlige komplikasjoner. Dette må bekreftes av lege. Pasienter med diabetes type 2 som bruker insulin kan også få dispensasjon. Men for disse må det heller ikke ha vært problemer med insulinsjokk, det gis bare dispensasjon for fornyelser av førerkortet og behovene skal være tungtveiende. For alle førerkortklasser gjelder dessuten Det skilles ikke mellom insulin og blodsukkersenkende tabletter, bortsett fra på buss og minibuss pasienter med diabetes type 2. Årsaken til det er at også tabletter kan gi insulinsjokk, fordi det må påregnes at pasienten om en stund må begynne med insulin, og fordi myndighetene ikke ønsker at førerkortforskriftene skal påvirke valg av behandling. Bruker du medisin, enten det er insulin eller tabletter, må legen din fylle ut en legeattest. Har du hatt insulinsjokk (alvorlig føling eller hypoglykemi når blodsukkernivået er under 3,9 og du trenger assistanse fra andre), må en spesialist fylle ut legeattesten ved førstegangssøknad. Har man fått førerkort på dispensasjon, skal man dessuten ha med sukker i kjøretøyet. I førerkortforskriften heter det videre at insulinsjokk er svært alvorlig i tunge kjøretøy, ved passasjertransport og i utrykningskjøring. Dessuten har yrkessjåfører uregelmessig livsførsel. Insulinbehandlede pasienter bør derfor ikke være yrkessjåfører, kjøre tunge kjøretøy eller drive med persontransport, heter det i forskriften. Pasienter med diabetes type 1 får den strengeste behandlingen. De får ikke førerkort i klasse D, og ved fornyelser gis det kun dispensasjon for minibuss til privat bruk. Men drosjesjåfører får lettere dispensasjon enn andre yrkessjåfører, fordi de lettere kan tilpasse kjøringen. Eksempelvis kan pasienter med diabetes type 2 på insulinbehandling få førstegangsutstedelse for kjøreseddel for drosje. Dette er førerkortklassene A tung motorsykkel A1 lett motorsykkel A2 mellomtung motorsykkel B personbil inntil 3,5 tonn B96 personbil og tilhenger inntil 4,25 tonn B1 firehjuls motorsykkel BE personbil med tilhenger inntil 3,5 tonn AM moped S snøscooter T traktor C lastebil CE lastebil med tilhenger C1 lett lastebil inntil 7,5 tonn C1E lett lastebil inntil 7,5 tonn med tilhenger D buss DE buss med tilhenger D1 minibuss D1E minibuss med tilhenger 12 Diabetes 6/2013 Diabetes 6/

8 NOHMG00100 Legevisitten Naeem Zahid er lege på kirurgisk avdeling på Ahus. Han har doktorgrad innen diabetes og master i ledelse. naeemz78@gmail.com «Dette er min Penn» Erektil dysfunksjon: Et vanskelig, men viktig tema «Hvilken velger du?» Ofte er det vanskelig for pasienter med minoritetsbakgrunn å ta opp med legen det de egentlig har på hjertet. Erektil dysfunksjon, på folkemunnet også kalt impotens, er et slikt vanskelig tema. Erektil dysfunksjon forekommer særlig hyppig blant personer med diabetes. Høyt blodtrykk og kolesterol, karforsnevring og nerveskade, noe som ofte opptrer sammen med og på grunn av diabetes, er viktige årsaker til dårlig potens og seksuell funksjon. Vi vet at i løpet av sin livsstid, vil inntil tre av fire menn med diabetes oppleve problemer med ereksjonen. En undersøkelse publisert få år siden viste at nesten halvparten av pasientene med nydiagnostisert diabetes type 2 hadde problemer med potensen allerede ved diagnosetidspunktet. Foruten å redusere livskvaliteten, skape frustrasjon og være årsak til depressive symptomer hos både pasientene og deres partnere, er erektil dysfunksjon et tidlig tegn på dårlig blodsukkerkontroll og utvikling av senkomplikasjoner hos pasienter med diabetes, og bør tas alvorlig både av legen og pasienten. Som lege ser jeg at mange pasienter med minoritetsbakgrunn ofte ikke klarer å snakke om impotens. Kulturelle forskjeller og religion kan være noen av årsakene til at pasientene vegrer seg for å snakke om dette temaet. Impotens er svært tabubelagt i endel minoritetsmiljøer. Det er forbundet med både skam og svakhet, og mange pasienter klarer naturlig nok ikke snakke om det, selv ikke med sin egen lege. Grunnet tradisjonelle kjønnsmønstre, kan det for en del utenlandske menn være ekstra tøft å ta opp temaet hvis fastlegen er en kvinne. Andre vil kanskje føle at det er vanskelig å snakke om noe så intimt hvis de har en lege som tilhører samme etniske gruppe, fordi miljøene kan være små og pasientene kan føle at de utleverer seg. Det finnes i dag gode behandlingsalternativer for pasienter med erektil dysfunksjon, også for pasienter som har diabetes. Dessuten vil god blodsukker- og blodtrykkskontroll, sammen med fysisk aktivitet og god psykisk helse holde potensen oppe. Røyking bidrar til redusert potens, og røykeslutt vil følgelig hjelpe på problemet. Siden pasienten ofte ikke tør snakke om erektil dysfunksjon, er det desto viktigere at legen tør å ta opp temaet og stille spørsmål rundt problemer knyttet til den erektile funksjonen, og da særlig hos pasienter med minoritetsbakgrunn. Min oppfatning er at pasienter setter pris på at legen stiller direkte spørsmål rundt problemer som pasienten ikke tør ta opp. Ny flergangspenn For insuliner fra Lilly På blåresept fra Diabetes 6/2013 Diabetes 6/ Foto: Colourbox

9 Undersøkelse Diabetes har sjekket næringsinnholdet i 58 kaker og lefser. Og siden dette er et julenummer, er er ni av dem julekaker. Store forskjeller i kakehyllene De er fettrike, skikkelige kaloribomber og har svært mange karbohydrater. Men det er likevel store forskjeller på de langtidsholdbare kakene og lefsene. Tekst Geir Røed Foto Geir Olsen Serinakaker, marengs og vafler? Eller smurt lefse, mandelkake med mørk sjokolade og vaniljebakkels? Forskjellen er stor. Se på bildet. Hva blir du mest fristet av? Asjetten med marengs, serinakaker og myke vafler? Eller asjetten med vaniljebakkelser, mandelkake og smurt lefse? Og hvilken asjett er best for deg? Mye mindre karbohydrater Egentlig er vel ingen av asjettene bra for personer med diabetes. Men den ene asjetten har over dobbelt så mange karbohydrater som den andre: 300 gram med like deler mandelkake, vaniljebakkels og lefse inneholder totalt 1081 kalorier, 94 gram karbo hydrater og 75 gram fett. 300 gram med like deler vafler, serinakaker og marengs inneholder totalt 1437 kalorier, 205 gram karbohydrater og 63 gram fett. Mangler fett-informasjon Den ene asjetten har altså 25 prosent færre kalorier, men mer fett fordi marengs inneholder nesten bare sukker. Mandelkaken har mørk sjokolade og mye mandler, og vaniljekrem inneholder svært lite karbohydrater. Men det er et stort men. Verken mandelkaken, lefsa eller vaniljebakkelsene har opplysninger om andelen av det uheldige mettede fettet. Den opplysningen mangler på over halvparten av produktene vi har sjekket 30 av 58. Nesten bare mettet fett Det er uheldig at vi ikke får denne informasjonen. Vi bør ikke spise for mye mettet fett, sier klinisk ernæringsfysiolog Mette Helvik Morken ved Haukeland universitetssykehus i Bergen. I noen produkter, som minibakkels med sjokoladetrekk og sjokoboller med skum, er nesten alt fettinnholdet mettet fett. I flere andre produkter er andelen mettet fett langt mindre, kanskje ned mot 20%. Helsedirektoratet anbefaler at høyst 10% av energiinntaket vårt skal komme fra mettet fett. Det betyr at vi helst ikke bør spise mer enn rundt 20 gram mettet fett per dag, sier Helvik Morken. 16 Diabetes 6/2013 Diabetes 6/

10 Undersøkelse For en 10-er får du alle disse pepperkakene. De få goroene på bildet koster 40 kroner. Bare tomme kalorier Diabetes har undersøkt næringsinnholdet i 58 langtidsholdbare kaker og lefser i hyllene og frysedisken i dagligvarebutikken. Marengs: Søtt og godt med 98 prosent karbohydrater det aller meste tomme kalorier i form av sukker. Goro gurimalla så dyrt Kjøpe julekakene i stedet for å bake selv? Det er dyrt! Sjekk tabellen. 500 kroner koster goro per kilo. Det er mer enn fin indrefilet, det. 40 kroner er prisen for en liten eske med noen få goro på til sammen 80 gram. Goro er ikke den eneste julekaken som koster mye penger. Krumkaker, kransekakestenger og berlinerkranser koster godt over 200 kroner per kilo. Men det er unntak. På pepperkaker har det lenge vært priskonkurranse, og i lavprisbutikkene får du pepperkaker til en tier for en stor eske. Felles for alle kakene og lefsene er at de ikke bør inngå i et daglig kosthold. De er fettrike, sukkerholdige og har svært mange karbohydrater. Næringsverdien er svært liten. De inneholder stort sett tomme kalorier, sier klinisk ernæringsfysiolog Mette Helvik Morken ved Haukeland universitetssykehus. De langtidsholdbare produktene har også svært mange e-stoffer. På de populære kanelbollene fra Pågen teller vi syv e-stoffer. Men det bør ikke personer med diabetes bekymre seg over. E-stoffer er ikke farlig, og det er et strengt regelverk for bruken av e-stoffer, sier den kliniske ernæringsfysiologen. Seks av kakene og lefsene, blant annet populære Vestlandslefsa, innholder palmeolje. Det er uproblematisk så lenge palmeoljen bare er en del av fettinnholdet, sier Mette Helvik Morken. Diabetesforbundet får mange spørsmål fra personer med diabetes som ønsker «sunne kaker». Dessverre er mange ikke klar over at hvetemel, som det er mye av i disse kakene, fører til blodsukkerstigning, sier Nina Rye, daglig leder for Diabeteslinjen. Unner personer med diabetes seg ekstra kaker i jula? Ja, men jeg har inntrykk av at det gjerne er de samme som generelt ikke er altfor strikse med seg selv. Ikke spis for mye mettet fett, advarer klinisk ernæringsfysiolog Mette Helvik Morken ved Haukeland universitetssykehus i Bergen. Å kjøpe julekakene selv er lettvint men dyrt. I dagligvarebutikkene før jul er det stabler av billige pepperkaker. 18 Diabetes 6/2013 Diabetes 6/

11 Undersøkelse Produkt Produsent/ importør Pk-str, g. Pris, kr. Kg. pris, kr. Kalorier Proteiner Karbohydrater Herav sukker Fett Hvorav mettet fett Merknader Minibakkels med vanilje Van diermen i.o. 22 i.o. Inneholder palmeolje. Minst kalorier. Minst karbohydrater. Almondy mandelkake med mørk sjokolade Almondy i.o. 31 i.o. Lite karbohydrater. Mye fett. Minibakkels med sjokoladetrekk Van diermen i.o Inneholder palmeolje. Lite karbohydrater. Mye mettet fett. Blåbærmuffins Aunt Mabel s Deklarasjon i.o. Almondy moussekake Almondy i.o. 26 i.o. Dobbel sjokolademuffins Aunt Mabel s Deklarasjon i.o. Litago-muffins Aunt Mabel s i.o Deklarasjon i.o. Smultringer Bjørken Deklarasjon i.o. Mye fett. Melkesjokolademuffins Aunt Mabel s Deklarasjon i.o. Almondy mandelkake med daim Almondy i.o. 27 i.o. Li-klenning, smurte lefser Lierne i.o. 22 i.o. Krumkaker Bjørken i.o. 15 i.o. Dyrt! Myke vafler Bjørken Deklarasjon i.o. Mange kalorier. Mest fett. Kokostopper Bjørken i.o. 22 i.o. Jul Goro Bjørken i.o. 15 i.o. Dyreste kake! Smurte lefser med kanel Bjørken i.o. 24 i.o. Lefser med kanel Lierne i.o. 19 i.o. Fyrstekake Bakeverket i.o. 19 i.o. Smurte lefser Bjørken i.o. 21 i.o. Sjokoladekake Berthas i.o. 26 i.o. Gifflar, kanelboller Pågen Deklarasjon i.o. Brownies Karen Volf Gifflar, vaniljeboller Pågen Deklarasjon i.o. Drømmekake med kokos Berthas i.o. 25 i.o. Gulrotkake Bakeverket Sjokoladekake Bakeverket Inneholder palmeolje Gulrotkake Bakeverket Lys sjokoladekake Bakeverket Inneholder palmeolje. i.o. Kakaorullade Dancake i.o. 22 i.o. Fyrstekake, formbakt Bjørken Deklarasjon i.o. Romkuler Dancake i.o. 17 i.o. Krydderkake Bakeverket Formkake med banansmak Bakeverket Jul Kransekakestenger Bjørken i.o. 18 i.o. Deklarasjon i.o. Mazariner Bjørken Deklarasjon i.o. Melkesjokolade-kjeks Aunt Mabel s i.o Deklarasjon i.o. Dessertsnitter Bjørken Deklarasjon i.o. Jul Pepperkaker Bjørken i.o. 15 i.o. Billigste kake! Kanelboller Findus Kakebunn Bjørken i.o. 3 i.o. Lite fett. E-stoffene i kanelbollene fra Pågen er mange, men ikke skumle, skal vi tro ernæringsfysiologen. Mangler informasjon om næringsinnhold 17 av 58 kaker og lefser mangler helt informasjon om næringsinnhold. Leit, er kommentaren fra klinisk ernæringsfysiolog Mette Helvik Morken ved Haukeland universitetssykehus. Informasjon om næringsinnhold blir ikke lovpålagt før om et år, men de aller fleste produsenter og importører i dagligvarehandelen har i mange år allerede oppgitt informasjon om kalorier, karbohydrater og fett. Vi vil bytte ut emballasjen innen fristen neste år, sier markedssjef Magnus Egge i Baxt, som står bak blant annet Bjørken, Dancake, Bakeverket, Aunt Mabel's og Pågen. Også på nettet mangler denne informasjon for de fleste av Baxt-produktene. Men Egge lover at det vil være på plass allerede om noen uker. Mor Monsen formkake Dancake Inneholder palmeolje 20 Diabetes 6/2013 Diabetes 6/

12 333 Produkt Produsent/ importør Pk-str, g. Pris, kr. Kg. pris, kr. Kalorier Proteiner Karbohydrater Sjokoladekake Dancake Herav sukker Fett Hvorav mettet fett Merknader Jul Serinakaker Bjørken i.o. 29 i.o. Mest kalorier! Jul Pepperkakedeig Bjørken Jordbærrullade Dancake i.o. 12 i.o. Sitronkake Dancake Jul Pepperkakehus Bjørken i.o. 14 i.o. Sjokoboller med skum Bjørken i.o Deklarasjon i.o. Mye fett, spesielt mettet fett. Eplekaker Bjørken i.o. 11 i.o. Havreflarn Bjørken i.o. 20 i.o. Vestlandslefsa Rieber Inneholder palmeolje. Lite fett. Karamellvafler Bjørken i.o. 18 i.o. 1,9 % salt Jul Berlinerkranser Bjørken i.o. 26 i.o. Dyrt! Mange kalorier Kokosboller, gammeldagse Bjørken i.o. 40 i.o i.o. Deklarasjon i.o. Jul Peppernøtter Bjørken i.o. 19 i.o. Mye karbohydrater. Jul Kakemenn Bakeverket Mye karbohydrater. Lite fett. Kulørte marengs Bjørken i.o. 0,5 i.o. Mest karbohydrater. Minst fett. Minimuffins med sjokolade Piece of cake i.o. i.o. i.o. i.o. i.o. i.o. Deklarasjon i.o. Diabetes har sjekket 58 kaker og lefser. Og siden dette er et julenummer er ni av dem julekaker. Produktene er sjekket i midten av november 2013 på Kiwi og Rema i Lillehammer sentrum. I de tilfellene faktaopplysninger mangler på produktet, er produsent/importør forespurt. Tabellen er sortert etter innholdet av karbohydrater. i.o.= Ikke oppgitt, verken på produktet eller på forespørsel. Har du husket å sjekke synet ditt i det siste? Julens søteste sukkerfrie nyhet! - Personer med diabetes bør gå til årlig kontroll hos øyelege. Har du ikke tegn til øyeskader, og sykdommen er stabil og velregulert, kan kontroll hvert andre år være nok. Hentet fra: Nasjonale kliniske retningslinjer for diabetes Les mer om øyesykdommer på: Novartis Norge AS Postboks 4284 Nydalen 0401 Oslo Tlf: Faks: NO Importør: Vandergeeten Scandinvia AS - firma@vandergeeten.no 22 Diabetes 6/2013 Untitled :05 Diabetes 6/

13 Uansett utfordringer, så har jeg aldri følt meg annerledes, og aldri vært redd for fremtiden. Positiv drivkraft Martine Hemstad Lyslid (21) er ny leder i Ungdiabetes. Fokus på det mentale og en bedre hverdag for personer med diabetes er blant kampsakene hennes. Tekst og foto Tormod Halleraker Jeg liker å engasjere meg for andre og å være der det skjer. Nå kan jeg gjøre enda mer, smiler Martine. Hun har vært med i organisasjonen siden hun var 13, og etter flere år i styret ble hun valgt til leder i oktober. Tok tidlig kontroll Selv fikk hun diabetesdiagnosen som 2,5 åring. Sommeren før hun begynte i første klasse satte hun sin første insulinsprøyte på egen hånd. Jeg var tidlig ute med å ta kontroll, velge dosering og tørre å sette selv. Det har gjort at jeg har følt meg voksen for alderen. Dessuten er jeg ganske sta. Jeg liker å ta ansvar og å utfordre meg selv, sier hun og nipper til en flaske lettbrus på en kafé i Fredrikstad. Vil tenke nytt Martine jobber til daglig ved fag- og kompetanseavdelingen på Sykehuset Østfold. Hun går sine egne veier hvis det er noe som vekker engasjementet. I bachelorgraden i sosiologi inngår det et år med tverrfaglige kjønnsstudier. At jeg valgte en studieretning nesten ingen tar, er typisk meg. På samme måte som jeg synes det er gøy og utfordrende med et lederverv. Organisasjonsarbeid er en fin måte å utvikle seg på. Jeg vil gjerne bidra til nytenkning. Variabel oppfølging Hun trekker fram det felles nordiske prosjektet «Improving healthcare», om hvordan man blir en bedre pasient, som noe det trengs større oppmerksomhet rundt. Dette kan utvikles videre og gjøres bedre kjent. Det handler om å være bedre forberedt når man kommer til konsultasjon, men også at helsepersonellet lettere skal se behov og utfordringer. Noen får veldig bra oppfølging, mens andre føler seg som kasteballer i systemet. Martine selv har bare gode erfaringer med helsevesenet. Balansegang Støtteapparetet har også vært bra. Foreldre og familie har sørget for å informere i barnehagen og på skolen, slik at jeg har kunnet føle meg trygg. Jeg har hatt diabetes type 1 i 19 år nå. Det har vært fine år, som jeg ville ikke vært foruten. Det høres kanskje rart ut, men sykdommen har gitt meg mye. Bare tenk på alle jeg har blitt kjent med og alt jeg har fått oppleve som jeg ellers ikke ville ha gjort. Hvordan preger det hverdagen å ha diabetes? Det påvirker jo trening, spising, følelser; blodsukkeret virker inn på det meste. Å balansere det er en kunst, og på mange måter vanskeligere nå enn da jeg var yngre. Det er ikke alltid like lett å være disiplinert. Jeg har jo kontroll, men samtidig et litt avslappet forhold til diabetesen. Blir blodsukkeret for høyt så setter jeg insulin og er ferdig med det, i stedet for å henge meg opp i hva jeg har gjort galt. Utfordre seg selv Er det vanskelig å leve opp til egne forventninger? Alle med diabetes må ha en litt A4 hverdag, enten man vil eller ikke. Samtidig gjelder det å leve et så normalt liv som mulig. Selv om du kjenner kroppen din ganske godt, er det ikke alltid den funker likt. Du må på en måte utfordre deg selv hele tiden, og det kan være krevende i lengden. Diabetisk slitenhet og det mentale er noe jeg mener det er viktig å ha fokus på. Hun smiler. Uansett utfordringer, har jeg aldri følt meg annerledes, og jeg aldri vært redd for fremtiden. Jeg håper jeg kan utvikle meg gjennom ledervervet. Nå gleder jeg meg bare til å komme skikkelig i gang. ENERGISK: Blant sakene Martine ønsker å jobbe for er en bedre inkludering av Ungdiabetes i fylkene. 24 Diabetes 6/2013

14 Ny insulinpumpe Animas Vibe med CGM* tilgjengelig i Norge! NYHET! Mat & drikke Matoppskriftene lages av ernæringsfysiolog Kari H. Bugge, Grete Roede as Foto: Grete Roede as Smakfull jul med sitrus Med høyest score på tildelingskriteriet kvalitet i anbudet er Animas Vibe med CGM* nå førstevalget i Norge. Har du type 1 diabetes og vurderer pumpebehandling? Gå inn og les mer på om hvordan Animas Vibe med CGM* kan hjelpe deg. Appelsin og andre sitrusfrukter hører naturlig hjemme på julens handleliste. Appelsiner fylt med nellikspiker og bugnende fruktfat med appelsiner gir en syrlig og godluktende duft i huset til jul. Sitrusfrukter egner seg også i matlaging. Når du bruker sitrus som sitron, lime eller appelsin som smakstilsetning i maten, skjer det noe magisk med smaken. Ha alltid sitrus tilgjengelig og utnytt denne magien til jul. I tillegg til at de er proppfulle av C-vitamin, gir de maten både smak, karakter og en naturlig sødme PUMPESUPPORT D Ø G N ET R U N DT *CGM kontinuerlig glukosemåling. Rubin 26 Medical Diabetes AS 6/2013 Nedre Storgate 50, 3012 Drammen Diabetes 6/

15 Tips til 5 om dagen i julen Den tradisjonelle julematen inneholder ikke så altfor mye frukt, bær og grønnsaker. Men med noen enkle grep kan du lett få i deg 5 om dagen også i julen. Det er jo faktisk mye frukt og grønt som brukes som tilbehør til de tradisjonelle norske julerettene: Bruk grønnsaker til pynt på frokostbordet og forsyn deg godt av det Server spennende råkostsalater som rødkålsalat og furulysalat på julekoldtbordet Lag et stort fruktfat med epler, appelsiner og klementiner Forsyn deg rikelig av det tradisjonelle juletilbehøret som rødkål, surkål, kålrotstappe, ertestuing og rosenkål dette er både næringsrikt og kalorismart tilbehør Bruk gjerne rotfrukter som jordskokk, pastinakk og persillerot når du lager stuinger eller råkostsalater Bruk frisk frukt og bær til dessert fremfor mektige kremdesserter Lag gløgg av sitrus eller eple Sitruscarpaccio 2 porsjoner 1 ½ appelsin ½ grapefrukt ½ lime 1 ts honning Slik gjør du: Skjær av skallet på appelsin og grapefrukt med en kniv og skjær dem i tynne skiver. Fordel skivene av appelsin og grapefrukt på et serveringsfat. Press saften av lime og bland sammen med honning. Fordel blandingen over sitrusskivene. Helstekt landkylling med råsktekte poteter 4 porsjoner 1 hel landkylling / gourmetkylling 2 ts salt 1 ts pepper 1 2 sitroner 2 3 hvitløksfedd friske urter (timian og rosmarin) 1 dl vann Råstekte grønnsaker 600 g poteter 3 gulrøtter 5 vårløk 1 ss margarin bladpersille Sjysaus 5 dl buljong, tillaget ½ dl appelsinjuice 1 ½ ts maisenna ¼ ts salt ¼ ts pepper Slik gjør du: Gni inn kyllingen med honning, salt og pepper. Fyll med sitronbåter, friske urter (for eksempel rosmarin og timian) og noen hvitløkfedd. Du kan også ha urter under skinnet. Legg kyllingen i en smurt ildfast form, ha over vannet, og dekk formen med folie. Stek på 200 C, beregn en halv time per kg kjøtt. Fjern folien når 20 min. gjenstår, så skinnet blir sprøtt. Skjær poteter og gulrøtter i skiver, og vårløken i biter. Råstek poteter og grønn saker i en stekepanne med margarin til de passe møre. Kok opp hønsebuljong (ev. kraft) og appelsinjuice, og tilsett maisenna utrørt i litt kaldt vann. La småkoke ca. 5 minutter. Smak til med salt og pepper. Server helstekt kalkun med råstekte grønnsaker og sjysaus. Reker med appelsin og basilikum 4 porsjoner 400 g reker ½ paprika 1 ss finhakket gressløk 1 appelsin 200 g salatblader Limedressing: 1 lime 2 ss olivenolje 2 ss vann ½ chili 1 dl finhakket basilikum 1 ts revet ingefær 1 fedd hvitløk ½ ts salt ½ ts pepper Slik gjør du: Skrell en stor appelsin og del i biter, evt skjær ut fileterte båter. Skjær paprika i terninger. Bland paprika, gressløk og appelsinbiter med rensede reker eller samle rekene på en seng av salat, paprika og appelsinbåter. Press saften av lime, og bland med olivenolje og vann. Ha i basilikum, finhakket chili, hvitløk og revet fersk ingefær. Smak til med salt og pepper. Hell dressingen over og pynt med basilikumblader. Per porsjon: 185 kcal Per 100 g: 75 kcal, 3 g kh Appelsingløgg 4 porsjoner 6 dl appelsinjuice ¼ ts malt anis ¼ ts malt ingefær ½ ts tørket koriander 10 hele nellikspiker 4 ts rosiner 4 ts grovhakkede mandler Slik gjør du: Bland appelsinjuice og krydder i en kjele og kok opp. La gløggen stå og trekke til seg smak fra krydderet. Sil den før servering, og server den rykende varm. Smak even tuelt til med kunstig søtning. Indisk kyllingsuppe 4 porsjoner 600 g kyllingfilet 2 ss olje 10 dl hønsebuljong, ferdigblandet 2 dl lettmelk ½ purre 2 gulrøtter 2 ts karri 2 ss mangochutney 2 ts maisenna 4 ss vann 1 liten appelsin 1 ts salt 1 ts pepper Slik gjør du: Skjær kyllingfileten i strimler og fres kjøttet et par minutter på middels sterk varme i olje. Skjær gulrot i strimler og purre i ringer. Kok opp buljong og melk. Rør inn mangochutney og karri, og tilsett grønnsakene. Rør maisenna i kaldt vann og tilsett det i en tynn stråle mens du rører om. Kok suppen i ca. 5 minutter. Tilsett de ferdig stekte kyllingstrimlene og la alt trekke til det er gjennomvarmt. Smak til med saften av presset appelsin, salt og pepper. Server gjerne kyllingsuppen med grovt brød. Per porsjon: 290 kcal Per 100 g: 55 kcal, 2,5 kh Per porsjon: 50 kcal Per 100 g: 36 kcal, 7,4 g kh Per porsjon: 370 kcal Per 100 g: 370 kcal, 5,8 g kh Per porsjon: 85 kcal Per 100 g: 55 kcal, 11,5 kh 28 Diabetes 6/2013 Diabetes 6/

16 Oppskriftshefte: Fristende retter Lurer du på hva som er viktig å vite om kosthold og diabetes? Oppskriftene i dette heftet er tilpasset en kost med lavt innhold av raske karbohydrater. Det er i tillegg fokus på sunne fettyper, som bl.a. finnes i fet fisk, avokado og vegetabilske oljer. Ant. Art. MEDL. PRIS PRIS 1299 Oppskriftshefte Fristende retter kr 25,- kr 75,- Bestill direkte fra vår nettbutikk: Der har vi flere produkter og nyttig informasjonsmateriell om diabetes. Du kan også bestille ved å sende e-post til post@diabetes.no eller ringe NYTT i nettbutikken nå! Har du spørsmål om diabetes? Foto: Colourbox Kontakt Diabeteslinjen på: Telefon: Trening tangerer medisinering Du får svar på spørsmålene av erfarne veiledere. I tillegg til norsk kan du også få svar på engelsk, urdu/punjabi, somali, tyrkisk eller arabisk. Kl En studie viser at fysisk fostring hos personer med diabetes er like viktig som tradisjonell medisinering. Tekst Atle Egil Glomstad Studien som Cardiovascular Diabetology publiserte, er basert på tall fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, skriver dagbladet.no. Denne ser på hvordan fysisk aktivitet er forbundet med lavere kardiovaskulær dødelighet hos både medisinavhengige personer med diabetes, og hos de som ikke bruker medisiner. Tallene viser at de med medisinkrevende behandling har større effekt av trening enn de uten. Sammenhengen mellom alvorlighetsgrad av diabetes og trening som forebygging av hjerte- og karsykdom, har ikke blitt grundig studert tidligere. Børge Moe, doktorgradsstipendiat ved institutt ved institutt for bevegelsesvitenskap ved NTNU og en av forfatterne av studien, forteller til dagbladet.no at de med diabetes som er fysisk aktive minst to timer i uka, har samme risiko for å dø av hjerte- og karsykdom som inaktive personer uten diabetes. God lesning Kristin Øygard, rådgiver innen fysisk aktivitet og helse i Diabetesforbundet, synes dette er god lesning. Men understreker at den totale helsegevinsten betyr så mye mer enn bare redusert fare for hjerte- og karsykdom. Dette bekrefter at det er så lite som skal til. De små, smarte grepene i hverdagen betyr alt. Hvis en deler opp de to timene i uka det her vises til, i noen minutter hver eneste dag, vil den ekstra helsegevinsten bety både overskudd, økt selvtillit og bedre sykdomsmestring. Fysisk fostring er avgjørende for både «kroppen og knoppen», understreker Øygard. I studien legger Børge Moe vekt på at medisin og fysisk aktivitet bør ses på som to ulike virkemidler i diabetesbehandlingen. Det er viktig for dem som bruker medisiner å trene i tillegg, fordi effekten er så stor for denne gruppa, forteller Moe til dagbladet.no. I denne store, populasjonsbaserte studien ble totalt personer fulgt opp gjennom 24 år. I følge det norske dødsårsaksregisteret døde 7723 mennesker av hjerte- og karsykdom i løpet av oppfølgingsperioden. Resultatene viser at personer med diabetes som ikke trenger medisinsk behandling, også har 60 prosent økt risiko for å dø av hjerte- og karsykdom. Halvert risiko Hos menn med medisinkrevende diabetes finner man en til to ganger økt risiko, og en nesten tre ganger høyere risiko hos kvinner. Generelt tyder funnene på at personer med diabetes som er fysisk aktive, har en bortimot halvert risiko for død ved hjerte- og karsykdom, i forhold til inaktive personer med diabetes. Videre antyder en fersk gjennomgang av studien at regelmessig fysisk trening, reduserer behovet for medikamentell behandling hos personer med diabetes type 2. Tore Julsrud Berg, seksjonsoverlege ved endokrinologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus, sier til dagbladet.no at studien er interessant, men at resultatene er preget av at den har brukt data fra 80-tallet. De som hadde diabetes og ikke var fysisk aktive i denne studien, var muligens så syke at de i dag ville fått medisiner. Høyt blodsukker gjør at man blir slapp og trøtt, og da blir man ofte inaktiv. Hvis man begynner med metformin og får senket blodsukkeret, blir man gjerne i bedre form og kan lettere starte med livsstilsendringer, sier Berg. Videre påpeker Julsrud Berg at det er viktig å trå til tidlig med livsstilsendringer. Det er i følge ham også viktig å trå til tidlig for å få god effekt av medikamentene. Alle bør gis muligheten til å gjøre en livsstilsintervensjon, og hvis ikke man får det til på noen måneder, bør man få metformin, mener Berg. 30 Diabetes 6/2013 Diabetes 6/

17 Hva har jeg rett på? digital diabetes Margrethe Aulie, kommunikasjonsrådgiver i Diabetesforbundet ma@diabetes.no Blå fotokonkurranse Føler du deg liten i møtet med I forbindelse med Verdens diabetesdag arrangerte Diabetesforbundet en fotokonkurranse på Instagram. Vi oppfordret til systemet og er usikker på hvor du skal å ta bilder av noe blått og tagge dem med #blåttfordiabetes og #wdd. Vi kåret én vinner hver dag, frem mot den 14. og deretter henvende deg videre? Prøv gratis veiledning hos juristene på FFOs Rettighetssenter. Foto: Colourbox ba vi folk å avgi sin stemme på de tre finalistene. Eli Kaldahl (@ elikaldahl) gikk av med seieren med sitt vakre forglemmegeibilde, og vinner et fotokurs fra Folkeuniversitetet. Vi gratulerer, og sender også en stor takk til alle som deltok med flotte bilder. Bli inspirert om en sunnere hverdag på Litteraturhuset samler flinke folk#friskere #diabetesrisiko #WDD Christian Strand åpne eig ein potetgullpose,sjokolade eller nå annja godt ifra skapet e det første pappa sei:har du føling no?åsså får plutselig han å føling Tekst Tonje Pedersen Nov Våkna me perfekt blodsukker i mårest. Hurra for WDD! blir bra me en blå kirke som utsikt i dag Ingunn FFO HJELPER DEG: Rettighetssenteret er et rådgivnings- og kompetansesenter i spørsmål fra personer med funksjonshemning og kronisk sykdom. #Føling og mat passet jo egentlig dårlig nå, når jeg egentlig kunne sove mye lengre. Æsj. Jaja, har i det minste selskap av pus. Trenger du råd og veiledning i rettighetssaker? FFOs Rettighetssenter er et rådgivnings- og kompetansesenter i ning om rettigheter, lover og regler. Disse gruppene møter systemet på flere måter, og trenger ofte hjelp til å se på vedtakene foredrag eller det øvrige arbeidet til FFO. Noen ganger kan det være litt vanskelig å komme gjennom på telefonen. Da kan Randi V En blir helt satt ut av de kjekke bruker i sine CC Vest rettighetsspørsmål som gjelder for personer med funksjonshemning og kronisk for å forstå dem. I 2012 behandlet Rettighetssenteret 1198 saker, og spørsmålene e-post være et alternativ. Alle juristene har erfaring innen velferdsrettens Vidar sykdom. juristene får, gjelder både velferdsrettig- område. Verdens diabetesdag. Ta test du Sjekk din Vi er en telefontjeneste som har heter og diskriminering. Funksjonshemmede og kronisk syke har gjort det! #wdd åpent tre dager i uka. Her kan folk ringe Mange trenger en orientering i selv, samt deres pårørende, utgjør til Tone Tellevik og snakke med jurister om rettighets- regelverket. Hvilke rettigheter har jeg? sammen 85,5 prosent av de som hen- spørsmål. Vi kan også kontaktes via mail, Det kan vi svare på. Andre har kanskje vendte seg til Rettighetssenteret i i dag er Verdens diabetesdag. Ta med sier Anne Therese Sortebekk, Faglig leder fått et vedtak de ikke er fornøyd med. De har blitt henvist fra medlemsorganisa- regjeringen din til Oslo S kl1200 i dag for blodsukkersjekk! Rettighetssenteret. Da kan vi se på om vedtaket stemmer i sjonene, eller har funnet kontaktinforma- Kunnskaper forhold til regelverket. Noen vet ikke hvilken instans, ombud eller lignende de sjonen på annen måte. I 2004 ga senteret ut Jungelhåndboka dens_diabetesdag/politiskkort_4sider_tiltrykk.pdf Diabeteslinjen retweeted you Rettighetssenteret ble opprettet i 2000, må kontakte. Alt dette kan vi. For noen er for første gang. Den gir en enkel oversikt som et prosjekt under regjeringens det bare godt med en oppmuntring og over velferdsretten, slik at brukerne selv I dag er det verdens diabetesdag, og jeg ønsker at alle andre handlingsplan for funksjons- noen paragrafer å holde fast i, sier kan orientere seg i «paragrafjungelen» som deler samme skjebne som meg skal ha en veldig bra dag! hemmede , og eies og drives av FFO. Senteret har tillatelse fra Tilsynsrådet til å drive rettshjelpvirk- Sortebekk. Rettighetssenteret registrerer henvendelsene i en database i tråd med personopplysnings- for å finne svar på noen av sine rettighetsspørsmål. Øverst: Tre @diabetes_no Sigbjørn S. Idag er det verdens diabetesdag.håper å feire den med bra somhet. Årsaken til at senteret ble opprettet, var at loven, og driften er registret hos Datatilsynet. Fakta I midten: Vinnerbildet blodsukker hele Hilde kronisk syke ikke hadde nok kunnskaper om rettighetene sine. Det var et Fire jurister På Rettighetssenteret Rettighetssenter Rettighetstelefon: Nederst: Litt insulinhumor Kari Jaquesson: Helse er å ha overskudd utover hverdagens krav. #friskere stort udekket retts- bytter fire jurister Telefonen er åpen mandag, tirsdag gqazx5iho_/ hjelpsbehov, både blant funksjonshem- på telefonvaktene. Mens én har tele- og onsdag kl E-post: rettighetssenteret@ffo.no. Wasim mede og kronisk syke. Fortsatt trenger mange veiled- FAGLIG LEDER: Anne Therese Sortebekk Foto: Privat fonvakt, arbeider de andre med å følge opp saker, Les mer på 32 Diabetes 6/2013 Diabetes 6/