NORSK HJERTEINFARKTREGISTER 3.0. BRUKERMANUAL versjon 1.4

Transkript

1 NORSK HJERTEINFARKTREGISTER 30 BRUKERMANUAL versjon 14

2 Kontaktpersoner Daglig leder Ragna Elise Støre Govatsmark, Tlf / Registerkoordinator Sylvi Sneeggen, Tlf Registerkoordinator Tormod Aarlott Digre, Tlf Faglig leder Stig A Slørdahl, stigslordahl@ntnuno hjerteinfarktregisteret@stolavno Postadresse: Norsk hjerteinfarktregister St Olavs Hospital MTFS boks Sluppen 7006 Trondheim Besøksadresse: Medisinsk Teknisk Forskningssenter (MTFS), 1 etg, Trondheim Brukermanual Norsk hjerteinfarktregister 1 av 17 MRS 30 - v

3 Innholdsfortegnelse 1 Inklusjonskriterier 4 2 Kriterier for et akutt hjerteinfarkt 4 31 Innlogging av nettversjonen 6 32 Hovedmeny 6 33 Finn pasient 6 34 Valideringsregler 7 35 Bruk av hurtigtaster i nettversjon 7 4 Hovedskjema 7 I Bakgrunn og innleggelse 7 41 Overflyttet pasient 7 42 Overflyttet fra hvilket sykehus 8 43 Behandlende avdeling dette sykehus 8 44 Sted for symptomdebut 8 45 Symptomdebut 8 46 Innleggelsestidspunkt 8 47 Overflyttingstidspunkt 8 48 Resuscitering før innleggelse 9 49 Innleggelsesårsak Rytme (første EKG) Diagnostisk EKG Blodtrykk og puls BMI Røykestatus Tidligere sykehistorie Medikamenter ved innleggelse 10 II Behandling og utredning Trombolysebehandling Kun koronar angiografi PCI under oppholdet Koronar angiografi/pci resultat Andre tiltak på sykehuset Medikamenter på sykehus Laboratoriesvar Ekko Infarktlokalisasjon Komplikasjoner Blødningslokalisasjon 13 III Utskriving Infarkttype Ny Q-bølge i EKG i forløpet av hjerteinfarktet? Død under oppholdet Utreise-/dødsdato Pasientens lokalsykehus Medikamenter ved utskriving Utskrives til Koronar prosedyre/operasjon planlagt etter utskriving 14 5 Personalia 14 Brukermanual Norsk hjerteinfarktregister 2 av 17 MRS 30 - v

4 6 Oppfølgingsskjema 14 Vedlegg 1: Oversikt over sykehus og regioner i Norge 15 Vedlegg 2: Medikamentliste i alfabetisk rekkefølge 16 Brukermanual Norsk hjerteinfarktregister 3 av 17 MRS 30 - v

5 1 Inklusjonskriterier Alle som får diagnosen akutt hjerteinfarkt på sykehuset (I21/I22) skal registreres i Norsk hjerteinfarktregister Etter definisjonen i ICD-10 kan varigheten være opptil 28 dager for at sykehuset kan bruke diagnosen akutt hjerteinfarkt Det betyr at alle som innlegges med et akutt hjerteinfarkt med sykehistorie 28 dager skal registreres Registret er koblet til Folkeregisteret og kun pasienter med norsk fødselsnummer (ikke hjelpenummer) kan inkluderes Pasienter som kommer inn i mottagelsen med hjertestans uten vellykket resuscitering på sykehus og symptomer forenelig med myokardiskemi skal registreres Pasienter som overflyttes mellom sykehus for videre behandling for sitt akutte hjerteinfarkt skal registreres på begge sykehus (figur 1) Sykehusene skal i hovedsak kun registrere den behandling som blir utført på eget sykehus Hvis pasienten har opphold på flere sykehus under samme sykdomsforløp, kobles dette sammen i den nasjonale rapporten Figur 1: Registrering av pasientflyt mellom sykehus 2 Kriterier for et akutt hjerteinfarkt Hvis en av følgende punkter oppfylles, kan diagnosen akutt hjerteinfarkt stilles: 1) Påvisning av stigning og/eller fall av hjertemarkører (fortrinnsvis troponin), med minst en verdi over 99 % percentilen av øvre referansegrense sammen med evidence for myokardiskemi med minst ett av følgende kriterier: a) Iskemiske symptomer b) Ny eller antatt ny ST-elevasjon, ST-depresjon, T-inversjon eller nytt venstre grenblokk c) Utvikling av patologisk Q-takker d) Visuell fremstilling av nytt substanstap av viabelt myokard eller nye regionale abnorme veggbevegelser e) Påvisning av intrakoronar trombe ved angiografi eller obduksjon Brukermanual Norsk hjerteinfarktregister 4 av 17 MRS 30 - v

6 2) Kardial død med symptomer forenlig med myokardiskemi, ledsaget av nye iskemiske EKGforandringer eller nytt venstre grenblokk, men pasienten døde før man fikk tatt blodprøve, eller før troponinstigning vil være forventet 3) PCI-relatert hjerteinfarkt med normale troponinverdier før prosedyren og en økning > 5 x 99 % percentilen, eller en stigning i troponin > 20 % dersom utgangsverdien før PCI var forhøyet og stabil eller fallende I tillegg kreves enten: i) Iskemiske symptomer ii) Nye iskemiske EKG-forandringer (se 1b) iii) Angiografisk påvist komplikasjon til PCI iv) Visuell fremstilling av nytt substanstap av viabelt myokard eller nye regionale abnorme veggbevegelser 4) Stenttromboserelatert hjerteinfarkt påvist ved angiografi eller obduksjon i en situasjon med myokardiskemi og med stigning og/eller fall av troponin med minst en forhøyet prøve 5) I forbindelse med ACB-operasjon hos pasienter som i utgangspunktet har normale troponinverdier stilles infarktdiagnosen når troponinnivået overgår 10 x 99 % percentilen, i tillegg enten: i) Nye patologiske Q-takker eller venstre grenblokk ii) Angiografisk påvist ny graft- eller nativ koronararterieokklusjon iii) Visuelt fremstilling av nytt substanstap av viabelt myokard eller nye regionale abnorme veggbevegelser Det er viktig å være klar over at en økning i troponinverdier kan ha en annen årsak enn et akutt hjerteinfarkt, noe som er vist i tabell 1 Tabell 1: Troponinøkning uten åpenbar iskemisk hjertesykdom Hjertekontusjon, kirurgi, ablasjon, pacing eller defibrillatorsjokk Rhabdomyolyse med hjerteskade Myokarditt Kardiotoksiske medikamenter som antracykliner, trastuzumab (cytostatika) Hjertesvikt Stress (Takotsubo) kardiomyopati Taky- eller bradykardier, eller hjerteblokk Alvorlig lungeemboli, eller pulmonal hypertensjon Sepsis og kritisk syke pasienter Nyresvikt Alvorlig nevrologisk sykdom som hjerneslag og subaraknoidalblødning Blødninger Infiltrativ sykdom som amyloidose, sarkoidose Kraftig anstrengelser Referanseverdier for troponin er avhengig av hvilken produsent av analysemetode som brukes av eget laboratorium Ved endring av referanseverdi av troponin, gi beskjed til registersekretariatet Cardiac Troponin Assays: A View from the Clinical Chemistry Laboratory: Brukermanual Norsk hjerteinfarktregister 5 av 17 MRS 30 - v

7 3 Prosedyre for bruk av Norsk hjerteinfarktregister 31 Innlogging av nettversjonen Nettversjonen av Norsk hjerteinfarktregister er tilgjengelig via Brukermanual for innlogging finner du på høyre side av skjermbildet Ny bruker: 1) Trykk Ny bruker på høyre side Fyll ut alle punkt under personalia NB! Fyll inn navn både på HF og sykehus, oppgi den e-postadressen du bruker på jobb 2) Du vil motta en e-post med et helseregisterpassord når din bruker er godkjent av en brukeradministrator Helseregisterpassordet brukes sammen med eget brukernavn ved pålogging til Helseregisterno første gang 3) Du vil bli bedt om å bytte det tilsendte helseregisterpassordet til et selvvalgt passord, og dette er det passordet du alltid skal bruke framover (til du vil bytte det igjen) Passordet må inneholde minimum 7 tegn bestående av tall og store + små bokstaver 4) Ved hver innlogging på Helseregisterno må du skrive inn et engangspassord du mottar på SMS til et selvvalgt mobilnummer 5) For å komme til registeret, trykk på din rolle (feks pasientansvarlig eller registeransvarlig) i menyen på venstre side av nettsiden etter innlogging på helseregisterno Hvis du allerede er bruker, skriv inn brukernavn og passord og gå til punkt 4 under Ny bruker for nærmere veiledning Ved å gå inn på Min side kan du endre passord, telefonnr, e-postadresse og annen informasjon Ta kontakt med sekretariatet på e-post eller telefon dersom det oppstår problemer med å få brukertilgang 32 Hovedmeny På startsiden av Norsk hjerteinfarktregister har du på venstre side av skjermbildet følgende valgmuligheter: Pasientsøk - søk opp en pasient ved å bruke pasientens fødselsnummer (11 siffer) Startside - ved å trykke på denne avbryter du den registreringen du holder på med og går tilbake til velkomstsiden Avansert søk du kan søke pasienten opp direkte ved å skrive inn fødselsnummer (11 siffer), og/eller søke med kombinasjonen fornavn + etternavn + fødselsdato Mine siste 100 pasienter - en liste over pasienter du har registrert som har uferdige registreringer (ligger i kladd), samt de siste du har vært inne på Registreringer Viser en oversikt over antall registreringer på din avdeling/sykehus som er påbegynt eller ferdigstilt Velg fra-/ tildato og status (kladd eller lukket) Rapporter - her er det mulighet til å ta ut anonymiserte/avidentifiserte rapporter fra eget sykehus Logg ut - for å avslutte programmet 33 Finn pasient Persondata hentes automatisk fra Folkeregisteret Tast inn fødselsnummer (11 siffer) i Pasientsøk til venstre i bildet og du vil komme til pasientens oppholdsoversikt som viser en oversikt over alle hjerteinfarkt registrert på pasienten på dette sykehuset Symbolforklaringer: Sideanvisning Trykk på f eks side 2 for å komme direkte til denne siden Lukk/ ferdigstill skjema Gjenåpne skjema Slett skjema Trykk Hovedskjema for å registrere et nytt opphold Brukermanual Norsk hjerteinfarktregister 6 av 17 MRS 30 - v

8 34 Valideringsregler Vi har to ulike typer valideringsregler som skal hindre feilregistreringer og vil komme opp ved lagring eller ferdigstilling: Type 1: Denne regel kan overstyres av brukeren hvis du bekrefter regelen med å krysse av i boksen foran teksten Type 2: Denne regel gir beskjed om at du må endre eller tilføye opplysninger for å få lagret/ferdigstilt Trykker du på feilmeldingen kommer du direkte til variabelen som er kommentert 35 Bruk av hurtigtaster i nettversjon Hvis kun et alternativ skal avkrysses og flere alternativ passer, registrer det øverste/alvorligste alternativ Tips til rask registrering: - Bruk (tabulatortasten) for å trykke deg gjennom alle variablene - Der du skal krysse av for Ingen av disse kan du bruke mellomromstasten for å sette underpunktene til nei - Hvis noen av underpunktene skal registreres med ja eller ukjent, kan du krysse av Ingen av disse slik at de blir markert med nei Trykk igjen Ingen av disse, endre de underpunkter som skal registreres med ja eller ukjent Hurtigtaster Alt + L Alt + S Alt + O Alt + F Alt + N Ctr + F Ctr + Home Ctr + End Funksjon Lagre Ferdigstill Til oversikten Forrige Neste Søk etter Øverst på siden Nederst på siden 4 Hovedskjema I Bakgrunn og innleggelse 41 Overflyttet pasient Nei - Primærinnleggelse Gjelder pasienter som innlegges med hjerteinfarkt fra hjemmet, dagpost, poliklinikk, sykehjem, rehabiliteringssenter, rusklinikk eller psykiatrisk institusjon Ja annen avdeling Gjelder pasienter som overflyttes fra annen avdeling innenfor dette sykehus Ja - annet sykehus Gjelder pasienter som overflyttes fra et annet sykehus for videre behandling for sitt hjerteinfarkt I hovedsak skal den behandling som ble utført på første sykehus legges inn i registeret der, mens videre behandling registreres på mottakende sykehus Kommer pasienten inn med et hjerteinfarkt og deretter får et nytt infarkt, skal dette føres som et reinfarkt under komplikasjoner Se punkt 426 Skjul innkomstvariabler: Kan avkrysses hvis pasienten overflyttes fra annet sykehus Da vil de fleste av innkomstvariablene under Bakgrunn og Innleggelse automatisk bli registrert med ukjent Hvis pasienten overflyttes fra sykehus som ikke registrerer i Norsk hjerteinfarktregister skal dere IKKE Brukermanual Norsk hjerteinfarktregister 7 av 17 MRS 30 - v

9 bruke skjul innkomstvariabler Dette gjelder sykehus som Aker, Betanien hospital, Hallingdal sjukestugu, Kragerø, Kysthospitalet i Hagevik, Martina Hansens Hospital, Moss, Radiumshospitalet, Revmatismesykehuset etc NB! Dere har kun mulighet til å ta ut rapporter på de data dere registrerer Det vil si at hvis dere krysser av Skjul innkomstvariabler, vil disse data komme opp som ukjent i rapporten 42 Overflyttet fra hvilket sykehus Velg fra listen hvilket sykehus pasienten ble overflyttet fra og region kommer automatisk opp Se vedlegg 1: Oversikt over sykehus og regioner i Norge 43 Behandlende avdeling dette sykehus Hjertemedisin avdelinger som kun behandler hjertepasienter Overflytting mellom hjertemedisinske avdelinger på samme sykehus påvirker ikke innleggelses- og utskrivelsesdatoen i registreringen Medisin - medisin, infeksjon og lunge Andre- kirurgi, ortopedi, gynekologi, revmatologi, nevrologi, øye, øre/nese/hals, kreft, hud, føde/barn ol Hvis pasienten overflyttes fra annen avdeling innen 24 timer fra symptomtidsdebut, skal den avdeling pasienten overflyttes til, registreres som avdeling Hvis det har gått over 24 timer, registrer den avdeling hvor pasienten ble innlagt primært 44 Sted for symptomdebut Hvor befant pasienten seg da hjerteinfarktet inntraff? Utenfor sykehus I sykehus, prosedyre/operasjonsrelatert Prosedyrerelatert infarkt: hjerteinfarkt 48 timer etter prosedyren Operasjonsrelatert infarkt: hjerteinfarkt 48 timer etter operasjonen I sykehus, ikke prosedyre/operasjonsrelatert Gjelder pasienter som får brystsmerter og stigning i infarktmarkør over 24 timer etter innleggelse Dersom pasienten under 24 timer etter innleggelsen får nye brystsmerter med klare EKG-forandringer og negative innkomstmarkører, regnes også dette som infarkt under opphold (dersom infarktmarkørene da blir positive) 45 Symptomdebut Det tidspunkt som ligger til grunn for at pasienten tok kontakt med sykehuset Kan være vanskelig å angi på minuttet, men best mulig estimat settes inn Ved gjentagende smertetilfeller skal siste smerteepisode angis eller da symptomene tiltok slik at pasienten tok kontakt med sykehuset Et eksempel: Hvis pasienten hadde smerter for en uke siden, men kom inn i dag pga nye akutte smerter, er det dagens dato som skal føres og ikke datoen for en uke siden 46 Innleggelsestidspunkt Innleggelsestidspunktet er det tidspunkt pasienten ankommer mottagelsen på første sykehus Ved overflytting fra annet sykehus er innleggelsestidspunktet ankomst ved første sykehus og ikke det tidspunkt pasienten ble innlagt mottakende sykehus Tidsformat ddmmyy/ ddmmyyyy For å få registrert riktig tidspunkt kan man bruke innleggelsestidspunktet registrert i elektronisk pasientjournal (EPJ) eller sykepleienotatet fra mottakelsen 47 Overflyttingstidspunkt Hvis pasienten overflyttes fra annen avdeling eller annet sykehus, skal det tidspunkt pasienten ankommer ny avdeling eller mottakelsen på nytt sykehus registreres under overflyttingstidspunkt Bruk overflyttingstidspunktet i elektronisk pasientjournal (EPJ) Brukermanual Norsk hjerteinfarktregister 8 av 17 MRS 30 - v

10 48 Resuscitering før innleggelse Gjelder kun hvis pasienten ble resuscitert før innleggelse på sykehus Hvis pasienten ble resuscitert før eller på sykehus 1, skal dette registreres som nei på sykehus 2 49 Innleggelsesårsak Dominerende symptom som førte til innleggelse 410 Rytme (første EKG) Angi rytmen som er anført på det første EKG som ble tatt i forbindelse med hjerteinfarktet I sinusrytme inngår også AV blokk grad I, samt sinusbrady/-takykardi uten sirkulatorisk påvirkning 411 Diagnostisk EKG Her brukes det EKG som stiller diagnosen akutt hjerteinfarkt (uansett hvilket sykehus dette ble utført ved) Dvs å ta utgangspunkt i det EKG som ligger til grunn for innleggelse og/eller for akutt trombolyse/pci Kun et alternativ skal avkrysses Hvis flere alternativ passer, registrer det øverste alternativ Normalt - ingen QRS/ST abnormaliteter Uendret - EKG-forandringer som er uendret, dvs venstre grenblokk, ST-elevasjon, ST-depresjon, T-inversjon eller andre QRS/ST forandringer som har vært til stede ved tidligere innleggelser Venstre grenblokk a) QRS varighet på > 0,12 sek b) Bred monofasisk R-bølge i avledning I, V5 og V6 c) Fravær av Q-bølge i avledningene V5 og V6 ST-elevasjon - ny ST-elevasjon i J-punktet i to påfølgende avledninger med 1 mm, med unntak av V2-3 hvor følgende gjelder: 2 mm for menn 40 år, 2,5 mm for menn < 40 år eller 1,5 mm for kvinner ST-senkning - ny horisontal eller nedadgående ST-senkning 0,5 mm i to påfølgende avledninger (80 ms etter J-punkt) Patologisk T-inversjon - 1 mm i to påfølgende avledninger* med fremtredende R-takk eller R/Sratio >1 Andre QRS/ST-forandringer - andre patologiske QRS/ST-forandringer Ukjent - informasjon mangler STEMI/ NSTEMI (diagnostisk EKG) NSTEMI ny ST-senkning, patologisk T-inversjon og/eller andre QRS/ST-forandringer STEMI ny ST-elevasjon og/eller nyoppstått venstre grenblokk Ukjent - informasjon mangler 412 Blodtrykk og puls Angi første blodtrykk/puls som er registrert av helsepersonell på første sykehus Ved hjerteinfarkt under opphold skal første blodtrykk/puls som taes i forbindelse med symptomene registreres 413 BMI Angi høyde og vekt, programmet beregner automatisk BMI-verdien 414 Røykestatus Registrer om pasienten har brukt tobakksprodukter før innleggelsen på første sykehus Dette gjelder sigaretter/sigarer og/eller pipe Eksrøyker vil si at pasienten sluttet å røyke minst en måned før innleggelsesdato Øvre grense for eksrøyker finnes ikke Sluttet pasienten for over 40 år siden skal han fortsatt betegnes som eksrøyker Hvis pasienten sluttet å røyke for mindre enn en måned før innleggelsesdato skal han defineres som røyker i registeret Brukermanual Norsk hjerteinfarktregister 9 av 17 MRS 30 - v

11 415 Tidligere sykehistorie Gjelder sykdommer pasienten har fått diagnostisert før innleggelsen (på første sykehus) Oppgi de alternativer som er riktig ut fra journal/pasientopplysninger/komparentopplysninger Tidligere hjerteinfarkt - angi om pasienten har hatt hjerteinfarkt før innleggelsen Dette kan enten være dokumentert i journal eller at pasienten oppgir dette selv Skal også registreres som ja hvis pasienten har gjennomgått et stumt infarkt, dvs at EKG eller ekko viser tydelige gamle infarktforandringer Kjent kronisk hjertesvikt - angi om pasienten har kjent hjertesvikt før innleggelsen Dette kan være dokumentert i journal eller at pasienten oppgir å ha fått diagnosen av lege Tidligere PCI - tidligere PCI prosedyre Koronaroperert - tidligere koronaroperert Hjerneslag (ikke TIA) - med tidligere hjerneslag menes at pasienten tidligere har fått behandling av fokale utfall (ansikt, arm, syn og tale) som har vedvart mer enn 24 timer Dersom pasienten ikke har eller har hatt fokale utfall, koder man nei selv om det fins forandringer på CT som tyder på tidligere hjernesalg Diabetes Angi om pasienten har fått diagnostisert diabetes tidligere, eller om diagnosen er nyoppdaget Gjelder både type 1 og type 2-diabetes, både diett- og/eller medikamentbehandlet diabetes Hypertensjonsbehandling Angi om pasienten står på medikamentell behandling for høyt blodtrykk ved innleggelse Det bør framgå av journal eller informasjon fra pasienten at han bruker medikamenter for høyt blodtrykk Perifer vaskulær sykdom - kjent aneurisme, okklusiv perifer vaskulær sykdom eller carotis sykdom, inkludert aortaaneurisme, tidligere aorta-iliac eller perifer vaskulær kirurgi, eller redusert/ingen perifer puls og/eller angiografisk stenose mer enn 50 % Gjelder blant annet kjent claudicatio intermittens og carotisstenose Familiær opphopning - foreldre, søsken og/eller barn som har hatt tidlig debut av koronar hjertesykdom eller annen aterosklerotisk sykdom (Førstegradsslektning menn før 55 år, kvinner før 65 år) Ingen av disse - krysses hvis ingen av alternativene er aktuelle 416 Medikamenter ved innleggelse De medikamenter pasienten står på ved innleggelsen på første sykehus NB! Hvis et medikament tilhører to grupper, registrer begge gruppene For eksempel er Renitec comp både en ACE-hemmer og et diuretikum, og begge gruppene skal derfor avkrysses i registeret Se vedlegg 2: Medikamentliste II Behandling og utredning 417 Trombolysebehandling Nei trombolyse ble ikke gitt Prehospital trombolyse - trombolyse før innleggelsen på første sykehus Trombolyse på sykehus - trombolyse inneliggende uansett sykehus Tidspunkt trombolyse: Angi det tidspunkt da bolusinjeksjonen ble gitt eller infusjonen startet 418 Kun koronar angiografi Registrerer ja hvis koronar angiografi ble utført uten påfølgende PCI i samme prosedyre Koronar angiografi utført på annet sykehus skal registreres der og ikke på sykehuset pasienten ble overflyttet til Tidspunkt koronar angiografi Hvis det ble utført kun koronar angiografi angi tidspunktet for punktering av arterien 419 PCI under oppholdet PCI gjelder utblokking av koronararterier med eller uten stent Brukermanual Norsk hjerteinfarktregister 10 av 17 MRS 30 - v

12 Primær PCI - forutsetter at pasienten ikke har fått trombolyse før PCI og skal være gjennomført i akuttforløpet av et hjerteinfarkt ( 12 timer fra symptomdebut) Ustabil angina etter et akutt hjerteinfarkt med påfølgende PCI skal ikke registreres som primær PCI Annen PCI - gjelder hvis det ble utført PCI i akuttfasen etter trombolysebehandling (<12 timer fra symptomdebut) eller PCI etter akuttfasen (>12 timer fra symptomdebut) PCI utført på annet sykehus skal registreres der og ikke på sykehuset pasienten ble overflyttet til Tidspunkt PCI - hvis det ble utført PCI, angi det tidspunkt første ballong blåses opp eller det tidspunkt stent settes inn Hvis denne tiden ikke er angitt, registrer tiden prosedyren startet Hvis det blir utført flere PCI`er, skal tidspunktet på første PCI registreres 420 Koronar angiografi/pci resultat Antall syke kar Normalt - ingen signifikant stenose i noen av koronararteriene Flerkarsykdom/hovedstammestenose - signifikant sykdom i flere koronararterier eller i venstre hovedstamme (over 50 % stenose) Enkarsykdom - signifikant sykdom i kun en koronararterie Veggforandringer synlige veggforandringer eller signifikante stenoser med < 50 % diameterreduksjon Ukjent - antall syke kar er ikke kjent Stentinnleggelse Nei - PCI uten stent Ja - PCI med stent Ukjent - innleggelse av stent er ikke kjent Type stent Metall - metall stent (BMS) DES - medikament dekket stent Begge - både BMS og DES Ukjent - type stent ikke kjent 421 Andre tiltak på sykehuset Pacemaker/ICD Registreres hvis innlagt i forbindelse med infarktforløpet Temporær pacemaker (PM) - midlertidig innleggelse av pacemaker Permanent PM - varig innleggelse av pacemaker ICD - implantert intern defibrillator AHLR - hjerte/lungeredning og/eller defibrillering Defibrillering gjelder elektrokonvertering av ventrikkelflimmer eller ventrikkeltakykardi (uavhengig av symptom) Elektrokonvertering av atrieflimmer eller andre supraventrikulære takykardier skal ikke registreres Aortaballongpumpe/annen VVAS - VVAS = venstre ventrikkel assistanse Terapeutisk hypotermi - nedkjøling Ingen av disse krysses av hvis ingen av disse tiltakene forekommer 422 Medikamenter på sykehus Medikamenter som gis under oppholdet på sykehuset En dose av et av de aktuelle medikamentene er nok til at det skal registreres Se vedlegg 2: Medikamentliste 423 Laboratoriesvar Infarktmarkør Oppgi høyeste og laveste verdi som foreligger på Troponin I/T ved eget sykehus Brukermanual Norsk hjerteinfarktregister 11 av 17 MRS 30 - v

13 Troponin stigning/fall Hjerteinfarktdiagnosen forutsetter som hovedregel en stigning og eller et fall i troponin og med minst en verdi over øvre referansegrense Se punkt 2 første avsnitt En stigning eller et fall av troponin er ikke absolutt nødvendig for å stille diagnosen hjerteinfarkt dersom en pasient med høy pretest sannsynlighet (feks med klassiske brystsmerter og ledsagesymptom) innlegges flere dager etter symptomdebut For de andre blodprøvesvarene gjelder første målte verdi på ditt sykehus Ved reinfarkt skal kun maksverdien av troponin I/T ved første hjerteinfarkt registreres 424 Ekko Ja hvis utført Nei hvis ikke utført EF-resultat EF - siste målte verdi av EF under oppholdet Ukjent - EF-verdi ikke oppgitt 425 Infarktlokalisasjon Ekko-lokalisasjon overstyrer EKG-lokalisasjon Alternativene er de samme som de i ICD-10 Hovedsaklig fremreveggsinfarkt registreres som fremreveggsinfarkt, tilsvarende for nedreveggsinfarkt Annen/uspesifisert lokalisasjon: inferolaterale, posterolaterale infarkt og hvis det ikke foreligger opplysninger om lokalisasjon Ukjent registreres hvis det ikke er tatt stilling til 426 Komplikasjoner Komplikasjoner på annet sykehus skal registreres der og ikke på sykehuset pasienten ble overflyttet til Hvis pasienten ble overflyttet innenfor samme sykehus f eks fra medisinsk avdeling til hjertemedisinsk (registrerende) avdeling etter smertedebut, skal alle komplikasjoner etter hjerteinfarktet registreres Ventrikkelflimmer/takykardi 48 timer fra symptomdebut - pasienten har hatt dokumentert ventrikkelflimmer/takykardi innen 48 timer fra symptomdebut Ventrikkeltakykardi krysses hvis pasienten har hatt registrert en vedvarende ventrikkeltakykardi over 15 sekunder med frekvens over 100 (ikke ideoventrikulær rytme/ akselerert ventrikulær rytme) eller symptomatisk ventrikkeltakykardi Hvis pasienten fikk ventrikkelflimmer/takykardi på annet sykehus før overflytting skal dette kun registreres på første sykehus Ventrikkelflimmer/takykardi > 48 timer fra symptomdebut - pasienten har hatt dokumentert ventrikkelflimmer/takykardi etter 48 timer fra symptomdebut Se definisjon på ventrikkelflimmer/ventrikkeltakykardi i punktet over Ny atrieflimmer/flutter - pasienten initialt har hatt sinusrytme ved innleggelse og så dokumentert atrieflimmer/flutter i minst 10 minutter sammenhengende under oppholdet Hvis pasienten har diagnostisert paroxystisk atrieflimmer, innlegges med sinusrytme, og får atrieflimmer/flutter > 10 minutter under oppholdet, skal dette føres som en komplikasjon AV-blokk II-III - registreres hvis dette har vært dokumentert i forløpet Mekanisk komplikasjon/ruptur - innebefatter hemoperikard, ASD, VSD, hjerteruptur uten hemoperikard, ruptur chorda tendinea og papillær muskelruptur som komplikasjoner etter akutt hjerteinfarkt Kardiogent sjokk - oppfattes det som et mulig kardiogent sjokk og pasienten har hatt blodtrykk under 90 mmhg i minst 30 minutter eller har hatt behov for inotrop behandling for å holde blodtrykket høyere eller lik 90 mmhg samt kliniske tegn til sjokk med redusert perifer sirkulasjon, insuffisient organperfusjon, redusert diurese osv Det må utelukkes hypovolemi som årsak til blodtrykksfallet Hjertesvikt - vil enten være klinisk svikt med krepitasjoner basalt over eller lik 1/3 av lungeflatene baktil eller røntgenologisk påvist svikt eller ekkokardiografisk påvist forhøyet fylningstrykk inklusiv Brukermanual Norsk hjerteinfarktregister 12 av 17 MRS 30 - v

14 pulmonal hypertensjon på grunn av venstre ventrikkel dysfunksjon Ejeksjonsfraksjon under 40 % isolert uten klinisk tegn til svikt skal ikke registreres som hjertesvikt Reinfarkt - pasienten får enda et hjerteinfarkt under sykehusoppholdet under 4 uker fra forrige infarkt Blir pasienten utskrevet fra sykehuset eller registrerende avdeling før det nye infarktet, skal det registreres et nytt skjema selv om det har gått kort tid, dvs under 4 uker fra forrige infarkt Ved klinisk mistanke om reinfarkt, bør man ta en blodprøve og deretter ny prøve etter 3-6 timer Diagnosen kan stilles dersom det er en økning av troponinkonsentrasjonen på 20 % i den andre prøven sammenlignet med den første Dersom den første troponinverdien er normal kan man bruke kriteriene for et akutt hjerteinfarkt Se punkt 2 Hjerneslag - For å stille diagnosen hjerneslag er det nødvendig at det foreligger sikre akutte fokale nevrologiske utfall, som halvsidige pareser, afasi, dysartri, halvsidige sensibilitetsutfall, neglekt, ataksi, diplopi, synsutfall Positiv billeddiagnostikk (CT/MR har vist tegn til fersk hjerneblødinig eller ferskt hjerneinfarkt), styrker diagnosen Blødning - gjelder hvis pasienten får blødning etter aktuelt hjerteinfarkt (ikke hvis blødning før infarktet) Major blødning 1 Fatal blødning 2 Symptomatisk blødning i et kritisk område eller organ som intrakranial, intraspinal, retroperitoneal, intraokulær, intra-articulær eller perikardial eller intramuskulær med kompartment syndrom, og/eller 3 Blødning med fall i hemoglobin over 5 g/dl eller >= 2 blodtransfusjoner Minor blødning All annen blødning Minimale blødninger uten klinisk relevans registreres ikke Ingen av disse - krysses hvis ingen av de følgende komplikasjonene forekommer 427 Blødningslokalisasjon Avkrysses hvis pasienten får blødning som komplikasjon Velg mellom Innstikksted koronar angiografi/ PCI, Cerebral (hjerneblødning), Gastrointestinal og Annen III Utskriving 428 Infarkttype Gjelder første infarkt hvis pasienten gjennomgår flere hjerteinfarkter under oppholdet Type 1: Spontant hjerteinfarkt relatert til iskemi forårsaket av en primær koronar hendelse, som plaque fissur, erosjon eller ruptur, eller disseksjon med intraluminal trombe Pasienten kan ha underliggende koronarsykdom eller ikke Type 2: Hjerteinfarkt sekundært til iskemi forårsaket av ubalanse mellom myokard oksygenbehov/tilførsel, feks ved koronar endotel dysfunksjon, atriespasme, koronar embolus, taky- /brady-arytmi, anemi, respirasjonssvikt, hypotensjon, og hypertensjon med eller uten venstre ventrikkelhypertrofi Type 3: Kardial død, med symptomer som er forenelig med myocardiskemi, ledsaget av nyoppstått iskemiske EKG-forandringer eller venstre grenblokk, hvor pasienten døde før man fikk tatt blodprøver, eller før man kunne forvente en økning av infarktmarkører Type 4a: Hjerteinfarkt assosiert med PCI Se punkt 2 Type 4b: Stenttrombose dokumentert ved angiografi eller obduksjon Se punkt 2 Type 5: Hjerteinfarkt assosiert med ACB-operasjon Se punkt Ny Q-bølge i EKG i forløpet av hjerteinfarktet? Ja - nytilkommet Q-bølge i EKG i forløpet at hjerteinfarktet på ditt sykehus 430 Død under oppholdet Ja - død under oppholdet Nei - pasienten utskrives i live Brukermanual Norsk hjerteinfarktregister 13 av 17 MRS 30 - v

15 431 Utreise-/dødsdato Dato for utreise/mors Oppholdet avsluttes når pasienten utskrives fra sykehuset eller ved overflytting til annen avdeling eller til pasienthotellet når pasienten er ferdigbehandlet for sitt hjerteinfarkt Oppholdet avsluttes også hvis pasienten overflyttes til hjertekirurgi 432 Pasientens lokalsykehus Velg hvilket sykehus og region pasienten i utgangspunktet sogner til Dette trenger ikke å være det samme sykehus som pasienten eventuelt ble overflyttet til Hvis feks pasienten som bor i Trondheim ble innlagt på Rikshospitalet under en ferietur og overføres til St Olav, er overflyttes fra lik Rikshospitalet og pasientens lokalsykehus lik St Olavs Hospital Se vedlegg 1: Oversikt over sykehus og regioner i Norge 433 Medikamenter ved utskriving Her registreres de aktuelle medikamenter pasienten får foreskrevet ved utreise Selv om det er planlagt å seponere et medikament en viss tid etter utskrivning, skal dette registreres Medikamenter som seponeres i forbindelse med utskrivningen skal ikke tas med 434 Utskrives til Hjemmet - pasienten reiser hjem eller til slektning eller pårørende Annet sykehus - overflytting til annet sykehus etter at akuttbehandlingen er avsluttet Annen avdeling - overflytting til annen avdeling innen eget sykehus Pleieinstitusjon - overflyttes til pleieinstitusjon for permanent eller midlertidig opphold Rehabiliteringsopphold - overflyttes til rehabiliteringsinstitusjon, inklusive rekreasjonsinstitusjon (gjelder ikke bare hjerterehabilitering) 435 Koronar prosedyre/operasjon planlagt etter utskriving Koronar prosedyre/operasjon (koronar angiografi/pci eller koronar kirurgi) planlagt etter utskriving fra sykehuset 5 Personalia Personalia og Hovedskjema side 2 i nettversjonen inneholder opplysninger som automatisk hentes fra Folkeregisteret når sykdomstilfellet opprettes i registeret Her finner du informasjon om blant annet postadresse, yrke og sivilstatus Du kan endre eller legge til opplysningene, men dette er ikke påkrevd 6 Oppfølgingsskjema Lokalsykehuset skal fylle ut et oppfølgingsskjema hvis pasienten overflyttes dit etter å ha vært innlagt der tidligere i sykdomsforløpet Hovedskjema må være opprettet før man kan fylle ut et oppfølgingsskjema Kun ett oppfølgingsskjema skal registreres per sykehus i samme sykdomsforløp I oppfølgingsskjemaet skal den behandling/undersøkelse som skjer etter siste overflytting registreres Brukermanual Norsk hjerteinfarktregister 14 av 17 MRS 30 - v

16 Vedlegg 1: Oversikt over sykehus og regioner i Norge SYKEHUS REGION SYKEHUS REGION Ahus (Akershus Helse Sør-Øst Lovisenberg Diakonale Helse Sør-Øst universitetssykehus) Sykehus Aker Helse Sør-Øst Lærdal sjukehus Helse Vest Arendal Helse Sør-Øst Martina Hansens Hospital Helse Sør-Øst Betanien Hospital Helse Sør-Øst Mo i Rana Helse Nord Bodø Helse Nord Molde Helse Midt-Norge Bærum Helse Sør-Øst Mosjøen Helse Nord Moss Helse Sør-Øst Diakonhjemmet Sykehus Helse Sør-Øst Drammen Helse Sør-Øst Namsos Helse Midt-Norge Narvik Helse Nord Elverum Helse Sør-Øst Nordfjord sjukehus Helse Vest Notodden Helse Sør-Øst Feiringklinikken Helse Sør-Øst Flekkefjord Helse Sør-Øst Odda Sjukehus Helse Vest Fredrikstad Helse Sør-Øst Orkdal sjukehus Helse Midt-Norge Førde sentralsjukehus Helse Vest Radiumhospital Helse Sør-Øst Gjøvik Helse Sør-Øst Revmatismesykehuset Helse Sør-Øst Rikshospitalet Helse Sør-Øst Hallingdal sjukestugu Helse Sør-Øst Ringerike sykehus Helse Sør-Øst Hamar Helse Sør-Øst Rjukan Helse Sør-Øst Hammerfest Helse Nord Haraldsplass Diakonale Helse Vest Sandnessjøen Helse Nord sykehus Harstad Helse Nord Ski Helse Sør-Øst Haugesund sjukehus Helse Vest Skien/Telemark sykehus Helse Sør-Øst Haukeland Helse Vest St Olavs Hospital Helse Midt-Norge universitetssjukehus Stavanger Universitetssjukehus Helse Vest Kirkenes Helse Nord Stord sjukehus Helse Vest Kongsberg Helse Sør-Øst Kongsvinger Helse Sør-Øst Tynset Helse Sør-Øst Kragerø Helse Sør-Øst Tønsberg Helse Sør-Øst Kristiansand Helse Sør-Øst Kristiansund Helse Midt-Norge Ullevål universitetssykehus Helse Sør-Øst Kysthospitalet i Hagevik Helse Vest Universitetssykehuset Nord- Norge (UNN) (Tromsø) Helse Nord Larvik Helse Sør-Øst Vesterålen Helse Nord Levanger Helse Midt-Norge Volda Helse Midt-Norge Lillehammer Helse Sør-Øst Voss sjukehus Helse Vest Lofoten Helse Nord Longyearbyen Helse Nord Ålesund Helse Midt-Norge Utlandet Utlandet Brukermanual Norsk hjerteinfarktregister 15 av 17 MRS 30 - v

17 Vedlegg 2: Medikamentliste i alfabetisk rekkefølge Medikament Gruppe Medikament Gruppe Actilyse Trombolytikum EpiPen Inotrop Acetyratio ASA Esidrex Diuretikum Adrenalin Inotrop Exforge AII-antagonist Aggrastat IIb/IIIa reseptor blokker Ezetrol Andre lipidsenkende Albyl-E ASA Aldactone Diuretika Fragmin Heparin Amias AII-antagonist Furix Diuretikum Amiodaron Antiarytmika Furosemid Diuretikum Angiox Trombinhemmer Aprovel AII-antagonist Gopten ACE-hemmer Arixtra Trombinhemmer Globoid ASA Asasantin retard ASA + Annen platehemming Aspirin ASA Hepaflex Heparin Atacand AII-antagonist Heparin Heparin Atacand Plus AII-antagonist +Diuretikum Atenativ Heparin Inderal retard Betablokker Atenolol Betablokker Inegy Statin/andre lipidsenkende Innohep Heparin Bisoprolol Betablokker Inspra Diuretika Brevibloc Betablokker Integrilin IIb/IIIa reseptor blokker Brilique ADP-reseptor blokker Irbesartan AII-antagonist Burinex Diuretikum Isoprenalin Inotrop Captopril ACE-hemmer Klexane Heparin Carvedilol Betablokker (+alfablokker) Centyl Diuretikum Lasix retard Diuretikum Ceprotin Trombolytikum Lescol Statin Cholestagel Andre lipidsenkende Lestid Andre lipidsenkende Clopidogrel ADP-reseptor blokker Lipitor Statin CoAprovel AII-antagonist +Diuretikum Lisinopril ACE-hemmer Cordarone Antiarytmika Lisinopril/ ACE-hemmer + Diuretikum hydrochlorthiazid Corvert Antiarytmika Lodoz Betablokker + Diuretikum Cozaar AII-antagonist Losartan AII-antagonist Cozaar comp AII-antagonist +Diuretikum Lovastatin Statin Crestor Statin Magnyl-E ASA Diovan AII-antagonist Marevan K-Vitaminantagonist Diovan comp AII-antagonist +Diuretikum Metalyse Trombolytikum Dispril ASA Metoprolol Betablokker Diural Diuretikum Mevacor Statin Dobutamin Inotrop Micardis AII-antagonist Dopamin Inotrop Micardis plus AII-antagonist + Diuretikum Durbis retard Antiarytmika Moduretic mite Diuretikum Efient ADP-reseptor blokker Niaspan Andre lipidsenkende Eliquis Annen antikoagulasjon Noradrenalin Inotrop Emconcor Betablokker Normorix mite Diuretikum Enalapril ACE-hemmer Novastan Trombinhemmer Enalapril comp ACE-hemmer + Diuretikum Brukermanual Norsk hjerteinfarktregister 16 av 17 MRS 30 - v

18 Medikament Gruppe Medikament Gruppe Olmetec AII-antagonist Simvastatin Statin Olmetec comp AII-antagonist +Diuretikum Sortis Statin Omacor Andre lipidsenkende Sotalol Betablokker Spirix Diuretika Persantin Annen platehemming Plavix ADP-reseptor blokker Tambocor Antiarytmika Pradaxa Trombinhemmer Tenormin Betablokker Pranolol Betablokker Teveten AII-antagonist Pravachol Statin Teveten comp AII-antagonist + Diuretikum Pravastatin Statin Ticlid ADP-reseptor blokker Trandate Betablokker (+alfablokker) Questran Andre lipidsenkende Tredaptive Andre lipidsenkende Triatec ACE-hemmer Ramipril ACE-hemmer Rapilysin Trombolytikum Uniloc Betablokker Refludan Trombinhemmer Remodulin Annen platehemming Valsartan AII-antagonist Renitec ACE-hemmer Renitec comp ACE-hemmer + Diuretikum Xarelto Annen antikoagulasjon Reo-pro IIb/IIIa reseptor blokker Xigris Trombolytikum Samsca Diuretika Zanipress ACE-hemmer + kalsiumantagonist Seloken Betablokker Zestoretic/ ACE-hemmer + Diuretikum Zestoretic mite Selo-Zok Betablokker Zestril ACE-hemmer Sevikar AII-antagonist Zocor Statin Simdax Inotrop NB! Ved kombinasjonspreparater registreres begge medikamenttypene For eksempel er Renitec comp både en ACE-hemmer og et diuretikum, og begge gruppene skal derfor registreres Brukermanual Norsk hjerteinfarktregister 17 av 17 MRS 30 - v