BRUKERMANUAL versjon 1 MRS 4.0

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BRUKERMANUAL versjon 1 MRS 4.0"

Transkript

1 BRUKERMANUAL versjon 1 MRS 4.0

2 Kontaktpersoner Daglig leder Hanne Margrethe Thürmer Karlsaune, Tlf Registerkoordinator Sylvi Fredriksen Sneeggen, Tlf Registerkoordinator Tormod Aarlott Digre, Tlf Faglig leder Stig Arild Slørdahl, Postadresse: Norsk hjerteinfarktregister St. Olavs Hospital MTFS boks Sluppen 7006 Trondheim Besøksadresse: Medisinsk Teknisk Forskningssenter (MTFS), 4. etg. Edvard Griegs gate Trondheim. Norsk hjerteinfarktregister MRS 4.0 v1.0 Side 1 av

3 Innholdsfortegnelse 1. Inklusjonskriterier Kriterier for et akutt hjerteinfarkt Brukerveiledning Innlogging Norsk Helsenett For innregistrerte brukere Hovedside Startside Finn pasient Skjema Rapport Valideringsregler Bruk av hurtigtaster i nettversjon Hovedskjema I Bakgrunn og innleggelse Overflyttet pasient Overflyttet fra hvilket sykehus Behandlende avdeling dette sykehus Sted for symptomdebut Symptomdebut Første medisinske kontakt Innleggelsestidspunkt Overflyttingstidspunkt Resuscitering før innleggelse Dominerende symptom Prehospitalt EKG Rytme (anført på første EKG) Diagnostisk EKG Blodtrykk og puls BMI Røykestatus Tidligere sykehistorie Medikamenter ved innleggelse II Behandling og utredning Trombolysebehandling Vellykket trombolysebehandling Kun koronar angiografi PCI under oppholdet Koronar angiografi/pci resultat Andre tiltak på sykehuset Medikamenter på sykehus Laboratoriesvar Ekko Infarktlokalisasjon Komplikasjoner Blødningslokalisasjon III Utskriving Infarkttype Ny Q-bølge i EKG i forløpet av hjerteinfarktet? Død under oppholdet Utreise-/dødsdato Pasientens lokalsykehus Norsk hjerteinfarktregister MRS 4.0 v1.0 Side 2 av

4 5.36 Medikamenter ved utskriving Utskrives til Utskrives til hvilket sykehus Koronar prosedyre/operasjon planlagt etter utskriving Oppfølgingsskjema Trombolyse og/eller invasiv utredning/behandling Rapport Datadump Demografiske data Kvalitetssikring Vedlegg 1: Oversikt over de 54 registrerende sykehus og regioner i Norge Vedlegg 2: Medikamentliste i alfabetisk rekkefølge Norsk hjerteinfarktregister MRS 4.0 v1.0 Side 3 av

5 1. Inklusjonskriterier Alle som får diagnosen akutt hjerteinfarkt på sykehus (I21/I22) skal registreres i Norsk hjerteinfarktregister. Etter definisjon i ICD-10 kan varigheten være opptil 28 dager for at sykehuset kan bruke diagnosen akutt hjerteinfarkt. Det betyr at alle som innlegges med et akutt hjerteinfarkt med sykehistorie 28 dager skal registreres. Registeret er koblet til Folkeregisteret og kun pasienter med norsk fødselsnummer (ikke hjelpenummer) skal inkluderes. Pasienter som kommer inn i mottagelsen med hjertestans uten vellykket resuscitering på sykehus og symptomer forenlig med myokardiskemi skal registreres. Pasienter som overflyttes mellom sykehus for videre behandling for sitt akutte hjerteinfarkt skal registreres på begge sykehus (figur 1). Sykehusene skal i hovedsak kun registrere den behandling som blir utført på eget sykehus. Hvis pasienten har opphold på flere sykehus under samme sykdomsforløp, kobles dette sammen i den nasjonale rapporten. Figur 1: Registrering av pasientflyt mellom sykehus Hovedskjema skal registreres for alle pasienter som innlegges med akutt hjerteinfarkt, og hvor det ikke er registrert et hovedskjema på eget sykehus tidligere under sykdomsforløpet. Oppfølgingsskjema Hovedskjema må være utfylt før man kan fylle ut et oppfølgingsskjema. Oppfølgingsskjema er et tilleggsskjema til hovedskjema for å supplere informasjon om samme hjerteinfarkt der pasienten flyttes mellom flere sykehus. Skjema avsluttes når pasienten utskrives til hjemmet/pleieinstitusjon/rehabilitering, overflyttes annet sykehus eller ved overflytting til annen avdeling når pasienten er ferdigbehandlet for sitt hjerteinfarkt. Norsk hjerteinfarktregister MRS 4.0 v1.0 Side 4 av

6 2. Kriterier for et akutt hjerteinfarkt Hvis en av følgende punkter oppfylles, kan diagnosen akutt hjerteinfarkt stilles: 1) Påvisning av stigning og/eller fall av hjertemarkører (fortrinnsvis troponin), med minst en verdi over 99 % persentilen av øvre referansegrense sammen med "evidence" for myokardiskemi med minst ett av følgende kriterier: a) Iskemiske symptomer b) Ny eller antatt ny ST-elevasjon, ST-depresjon, T-inversjon eller nytt venstre grenblokk c) Utvikling av patologisk Q-takker d) Visuell fremstilling av nytt substanstap av viabelt myokard eller nye regionale abnorme veggbevegelser e) Påvisning av intrakoronar trombe ved angiografi eller obduksjon. 2) Kardial død med symptomer forenlig med myokardiskemi, ledsaget av nye iskemiske EKGforandringer eller nytt venstre grenblokk, men pasienten døde før man fikk tatt blodprøve, eller før troponinstigning vil være forventet. 3) PCI-relatert hjerteinfarkt med normale troponinverdier før prosedyren og en økning > 5 x 99 % percentilen, eller en stigning i troponin > 20 % dersom utgangsverdien før PCI var forhøyet og stabil eller fallende. I tillegg kreves enten: i) Iskemiske symptomer ii) Nye iskemiske EKG-forandringer (punkt1b) iii) Angiografisk påvist komplikasjon til PCI iv) Visuell fremstilling av nytt substanstap av viabelt myokard eller nye regionale abnorme veggbevegelser. 4) Stenttromboserelatert hjerteinfarkt påvist ved angiografi eller obduksjon i en situasjon med myokardiskemi og med stigning og/eller fall av troponin med minst en forhøyet prøve. 5) I forbindelse med ACB-operasjon hos pasienter som i utgangspunktet har normale troponinverdier stilles infarktdiagnosen når troponinnivået >10 x 99 % percentilen, i tillegg enten: i) Nye patologiske Q-takker eller venstre grenblokk ii) Angiografisk påvist ny graft- eller nativ koronararterieokklusjon iii) Visuell fremstilling av nytt substanstap av viabelt myokard eller nye regionale abnorme veggbevegelser. Det skal påvises minst ett troponinresultat med en verdi høyere enn 99 persentilen for metoden (definert i en hjertefrisk referansepopulasjon, se tabell 1) foruten ved kardial død (punkt 2). Signifikante endringer i troponinkonsentrasjonen er definert som: Hvis initial troponinkonsentrasjon er under eller lik 99 persentilen skal det foreligge minst 50 % endring mellom det første og senere analyseresultater. Hvis initial troponinkonsentrasjon ligger høyere enn 99 persentilen, kan en endring mellom det første og senere analyseresultater på minst 20 % være forenelig med akutt hjerteinfarkt (forutsatt at lokal troponinmetode har 10 % analytisk variasjon (CV) ved 99 persentilen). Troponinkonsentrasjonen bør måles ved innkomst og etter 3-6 timer. Minimum observasjonstid i sykehus bør være 6 timer og ved uklare funn kan det være behov for lengre observasjon og ytterligere målinger. Referanseverdier for troponin er avhengig av hvilken produsent av analysemetode som brukes av eget laboratorium. Ved endring av referanseverdi av troponin, gi beskjed til registersekretariatet. Norsk hjerteinfarktregister MRS 4.0 v1.0 Side 5 av

7 Tabell 1: Anbefalte 99 persentiler ved ulike metoder for troponinmåling 1 Metode 99 persentil (ng/l) Hs-Troponin T (Roche) 14 Hs-Troponin I (Abbott) 26 Stat Troponin I (Abbott) 28 TnI ultra (Simens) 40 Troponin I ES (Vitros) 34 1 Hentet fra nasjonale anbefalinger for tolkning av troponinresultater ved diagnostikk av akutt hjerteinfarkt utarbeidet av Norsk Selskap for Medisinsk Biokjemi og Norsk Cardiologisk Selskap På hjemmesiden finner du Third Universal Definition of Myocardial Infarction eller via: Det er ikke laget en norsk oversettelse av dette dokumentet, men kvalitetsutvalget i Norsk Cardiologisk Selskap har gitt ut norske retningslinjer som bygger på dokumentet. Tabell 2: Det er viktig å være klar over at en økning i troponinverdier kan ha en annen årsak enn et akutt hjerteinfarkt Tabell 2: Troponinøkning på grunn av myokardskade Skade relatert primært til myokardiskemi Plakkruptur Intraluminal koronar trombedannelse Skade relatert til ubalanse mellom oksygentilbud/etterspørsel ved myokardiskemi Taky-/bradyarytmi Aortadisseksjon eller alvorlig aortaklaffesykdom Hypertrofisk kardiomyopati Kardiogent, hypovolemisk, eller septisk sjokk Alvorlig respirasjonssvikt Alvorlig anemi Hypertensjon med eller uten LVH Koronar spasme Koronar emboli eller vaskulitt Koronar endotel dysfunksjon (uten signifikante arteriosklerotiske forandringer) Skade ikke relatert til myokardiskemi Hjertekontusjon, kirurgi, ablasjon, pacing eller defibrillatorsjokk Rhabdomyolyse med hjerteskade Myokarditt Kardiotoksiske midler, eks antracykliner, herceptin Multifaktorell eller udefinert myokardskade Hjertesvikt Stress (Takotsubo) kardiomyopati Alvorlig Lungeemboli eller pulmonal hypertensjon Sepsis og kritisk syke pasienter Nyresvikt Alvorlige akutte nevrologiske sykdommer, eks hjerneslag, subarachnoidblødning Infiltrerende sykdommer, eks amyloidose, sarkoidose Ekstrem fysisk aktivitet Norsk hjerteinfarktregister MRS 4.0 v1.0 Side 6 av

8 3. Brukerveiledning HEMIT har utarbeidet plattform for den nasjonale innregistreringsløsningen, Medisinsk Register Systemen (MRS) som er tilgjengelig via Norsk Helsenett. For å få tilgang til Norsk hjerteinfarktregister må det opprettes en brukerkonto via https://helseregister.no. På denne nettsiden finner du brukermanual for innlogging. 3.1 Innlogging Norsk Helsenett: https://mrs.nhn.no Norsk hjerteinfarktregister MRS 4.0 v1.0 Side 7 av

9 1) Registrere deg som "Ny bruker". NB! Husk å fylle inn navn både på HF og sykehus, e-postadressen du bruker på jobb og et mobilnummer som kan brukes i forbindelse med SMS-passord for pålogging. Under Prosjekt velg Norsk hjerteinfarktregister. 2) Søknaden godkjennes av sekretariatet og du vil motta en SMS med et helseregisterpassord. Helseregisterpassordet brukes første gang sammen med eget brukernavn ved pålogging. Brukernavnet kan være det samme som du bruker ved innlogging på sykehus-pc. 3) Du blir bedt om å bytte tilsendt helseregisterpassord til et selvvalgt passord, og dette er det passordet du skal bruke framover. Passordet må inneholde minimum 7 tegn bestående av tall og store + små bokstaver. Brukernavnet kan ikke være en del av passordet. 4) På "Min side" kan du endre passord, telefonnr., e-postadresse og annen informasjon. 3.2 For innregistrerte brukere Logg inn på Norsk Helsenett: https://mrs.nhn.no/ Velg Norsk hjerteinfarktregister. Logg inn med brukernavn, passord og SMS-passord. Ved innloggingsproblemer: Ta kontakt med sekretariatet på e-post eller telefon. Norsk hjerteinfarktregister MRS 4.0 v1.0 Side 8 av

10 4. Hovedside 4.1 Startside På denne siden finnes fanene: Startside (4.1), Pasienter(4.2), Skjema(4.3) og Rapporter (4.4). 4.2 Finn pasient 1) Søk opp pasient med fødselsnummer 11 siffer. Da kommer du til siden med: "Opprett nytt hovedskjema" for nytt sykdomstilfelle, som du finner nederst i høyre hjørne. 2) "Vis mine pasienter" her kommer du til en oversikt over de pasienter som du tidligere har registrert. 3) Etter å ha søkt opp pasienten kommer du til pasientens "Skjemaoversikt" med informasjon over alle tidligere registrerte opphold. Opprett nytt hovedskjema 4) Registrer innleggelsetidspunkt og opprett nytt hovedskjema. Innleggelsestidspunkt er det tidspunktet pasienten ankommer første sykehus som behandler hjerteinfarktet. Norsk hjerteinfarktregister MRS 4.0 v1.0 Side 9 av

11 Personalia: klikk på pasientens navn Velg variabel: tykk på ønsket variabel. En del variabler har skjulte alternativ som blir synlig ved aktivering. Et eksempel er "PCI under oppholdet": Underpunkt "Primær PCI" = "Ja", nytt underpunkt "Antall sykekar" åpner "Stentinnleggelse" og videre "Type stent". Ved hver variabel finner du helpetekst som forklarer hvordan variabelen skal fylles ut. Denne hjelpeteksten blir stående i bildet til du klikker den bort eller går til neste hjelpetekst. Skjemaet lagres kontinuerlig. Symbolforklaringer: Rediger skjema Slett skjema Se skjema Hjelpetekst Norsk hjerteinfarktregister MRS 4.0 v1.0 Side 10 av

12 4.3 Skjema Her kan du søke deg fram til tidligere innregistrerte skjema. Søk etter dato, skjemastatus og/eller innleggelsestidspunkt. Du kan også velge om du vil se på hele sykehusets- eller bare egne registreringer. 4.4 Rapport Rapport viser alle ferdigstilte skjema fra eget sykehus (se mer utfyllende under punkt 7). 4.5 Valideringsregler Det er to ulike typer valideringsregler som skal hindre logiske feilregistreringer. Reglene vil komme opp ved ferdigstilling av skjema. Trykker du på feilmeldingen kommer du direkte til variabelen som er kommentert. Type I: Før du kan ferdigstille skjemaet må følgende felter fylles inn: * Behandlende avdeling. Før du kan ferdigstille skjemaet må følgende logiske feil rettes opp: "Kun koronar angiografi tidspunkt kan ikke være nyere enn dagens dato". Type II: Før du kan ferdigstille skjemaet må følgende bekreftes eller endres: "Hjerteinfarktet inntraff utenfor sykehuset, da bør symptomdebut registreres før innleggelsestidspunkt". Norsk hjerteinfarktregister MRS 4.0 v1.0 Side 11 av

13 4.6 Bruk av hurtigtaster i nettversjon Tips til rask registrering: 1) Bruk (tabulatortast) eller (piltast) for å trykke deg gjennom alle variablene. 2) Kun et alternativ skal avkrysses hvis flere alternativ passer, registrer det øverste/alvorligste alternativ. 3) Hvis du krysser av for "Ingen av disse" kan du bruke mellomromstasten/museklikk for å sette alle underpunktene til Nei. 4) Hvis noen av underpunktene skal registreres med Ja eller Ukjent, kan du krysse av "Ingen av disse" slik at de først blir markert med Nei. Så kan du gå inn på de enkelte underpunktene som skal registreres med Ja eller Ukjent. 5) I venstre marg finner du en oversikt over variablene. Ved å tykke på variabelnavnet kommer du direkte til variabelen. 6) Ved dato/tidspunktvariablene er det lagt inn kalender og klokke. Tabell 3: Hurtigtaster Hurtigtaster Ctr + F Ctr + Home Ctr + End Funksjon Søk etter Øverst på siden Nederst på siden Norsk hjerteinfarktregister MRS 4.0 v1.0 Side 12 av

14 5. Hovedskjema I Bakgrunn og innleggelse 5.1 Overflyttet pasient Nei - Primærinnleggelse Gjelder pasienter som innlegges med hjerteinfarkt fra hjemmet, dagpost, poliklinikk, sykehjem, rehabiliteringssenter, rusklinikk eller psykiatrisk institusjon. Ja annen avdeling Gjelder pasienter som overflyttes fra annen avdeling innenfor dette sykehus. Ja - annet sykehus Gjelder pasienter som overflyttes fra et annet sykehus for videre behandling for sitt hjerteinfarkt. I hovedsak skal den behandling som blir utført på første sykehus legges inn i registeret der, mens videre behandling registreres på mottakene sykehus. Hvis pasienten overflyttes fra et sykehus som ikke behandler hjerteinfarktpasienter (se vedlegg 1), skal disse registreres som primærinnleggelse. Skjul innkomstvariabler: Kan avkrysses hvis pasienten overflyttes fra annet sykehus som nevnt i vedlegg 1: Oversikt over 54 registrerende sykehus og regioner i Norge. * Innkomstvariabler er: Sted for symptomdebut Symptomdebut Resuscitering før innleggelse Prehospitalt EKG Dominerende symptom Rytme Blodtrykk og puls BMI Røykestatus Tidligere sykdommer Medikamenter ved innleggelse NB! Dere har kun mulighet til å ta ut rapport på de data som er registrert på deres sykehus. Det vil si at hvis dere krysser av "Skjul innkomstvariabler", vil disse variablene komme opp som ukjent i rapporten. Kommer pasienten inn med et hjerteinfarkt og deretter får et nytt infarkt under samme opphold, skal dette føres som et reinfarkt under komplikasjoner. Se punkt Overflyttet fra hvilket sykehus Velg fra listen hvilket sykehus pasienten ble overflyttet fra og region kommer automatisk opp. Se vedlegg 1: Oversikt over de 54 registrerende sykehus og regioner i Norge. 5.3 Behandlende avdeling dette sykehus Hjertemedisin er en hjertemedisinsk avdeling/seksjon/enhet som styres av en kardiolog og har det faglige ansvaret for behandlingen av hjerteinfarkt. Overflytting mellom hjertemedisinske avdelinger på samme sykehus skal ikke påvirke innleggelsesog utskrivelsesdatoen i registreringen. Medisin - medisin, infeksjon og lunge. Andre- kirurgi, ortopedi, gynekologi, revmatologi, nevrologi, øye, øre/nese/hals, kreft, hud, føde/barn o.l. Hvis pasienten overflyttes fra annen avdeling innen 24 timer fra innleggelsestidspunkt, skal den avdeling pasienten overflyttes til, registreres som avdeling. Hvis det har gått over 24 timer, registrer den avdeling hvor pasienten ble innlagt primært. Norsk hjerteinfarktregister MRS 4.0 v1.0 Side 13 av

15 5.4 Sted for symptomdebut Registrer hvor pasienten befant seg da hjerteinfarktet inntraff. 5.5 Symptomdebut Det tidspunkt som ligger til grunn for at pasienten tok kontakt med helsetjenesten. Kan være vanskelig å angi på minuttet, men best mulig estimat settes inn. Ved gjentagende smertetilfeller skal siste smerteepisode angis eller da symptomene tiltok slik at pasienten tok kontakt med helsetjenesten. Et eksempel: Hvis pasienten hadde smerter for en uke siden, men kom inn i dag pga nye akutte smerter, er det dagens dato som skal føres og ikke datoen for en uke siden. 5.6 Første medisinske kontakt Første medisinske kontakt er tidspunktet pasienten ankommer sykehusets akuttavdeling ved egentransport eller tidspunktet pasienten er vurdert av helsepersonell prehospitalt. Det må være satt en arbeidsdiagnose om at det er et mulig akutt hjerteinfarkt. 5.7 Innleggelsestidspunkt Innleggelsestidspunkt er det tidspunkt pasienten ankommer det første sykehuset som behandler hjerteinfarktet. Ved overflytting fra annet sykehus er innleggelsestidspunkt ankomst ved første sykehus og ikke det tidspunkt pasienten ble innlagt mottakene sykehus. For å få registrert riktig tidspunkt kan man bruke innleggelsestidspunkt registrert i ambulansejournal eller i elektronisk pasientjournal (EPJ). 5.8 Overflyttingstidspunkt Hvis pasienten overflyttes fra annen avdeling eller annet sykehus, skal det tidspunkt pasienten ankommer ny avdeling eller mottakelsen på nytt sykehus registreres under overflyttingstidspunkt. Bruk overflyttingstidspunkt i elektronisk pasientjournal (EPJ) eller ambulansejournal. 5.9 Resuscitering før innleggelse Gjelder kun hvis pasienten ble resuscitert (ikke klinisk erkjennbar sirkulasjon) før innleggelse på første sykehus. Hvis pasienten ble resuscitert på et annet sykehus skal dette registreres som Nei Dominerende symptom Dominerende symptom som førte til innleggelse. Angi type symptom pasienten opplevde som var årsak til at pasienten tok kontakt med helsetjenesten Prehospitalt EKG Registrer ja, hvis det ble tatt Prehospitalt EKG som påvirket beslutningen om behandling i sykehus. Tidspunkt: Tidspunkt på første EKG tatt av helsepersonell før innleggelse Rytme (anført på første EKG) Angi rytmen som er anført på det første EKG som ble tatt i forbindelse med hjerteinfarktet. I sinusrytme inngår også AV blokk grad I, samt sinusbrady/-takykardi uten sirkulatorisk påvirkning Diagnostisk EKG Her brukes det EKG som stiller diagnosen akutt hjerteinfarkt (uansett hvilket sykehus dette ble utført ved). Dvs. å ta utgangspunkt i det EKG som ligger til grunn for innleggelse og/eller for akutt trombolyse/pci. Kun et alternativ skal avkrysses. Hvis flere alternativ passer, registrer det øverste alternativ. Normalt - ingen QRS/ST abnormaliteter. Uendret - EKG-forandringer som er uendret, dvs. venstre grenblokk, ST-elevasjon, ST-depresjon, T-inversjon eller andre QRS/ST forandringer som har vært til stede ved tidligere innleggelser. Norsk hjerteinfarktregister MRS 4.0 v1.0 Side 14 av

16 Nyoppstått venstre grenblokk a) QRS varighet på > 0,12 sek. b) Bred monofasisk R-bølge i avledning I, V5 og V6 c) Fravær av Q-bølge i avledningene V5 og V6. ST-elevasjon - ny ST-elevasjon i J-punktet i to påfølgende avledninger med 1 mm, med unntak av V2-3 hvor følgende gjelder: 2 mm for menn 40 år, 2,5 mm for menn < 40 år eller 1,5 mm for kvinner. ST-senkning - ny horisontal eller nedadgående ST-senkning 0,5 mm i to påfølgende avledninger (80 ms etter J-punkt). Patologisk T-inversjon - 1 mm i to påfølgende avledninger* med fremtredende R-takk eller R/Sratio >1. Andre QRS/ST-forandringer - andre patologiske QRS/ST-forandringer. Ukjent - informasjon mangler. * Med to påfølgende avledninger menes avledningsgrupper som anteriøre = V1-6; inferiøre = II, III, avf, eller apikale/laterale = I, avl. STEMI/NSTEMI Blir automatisk utfylt avhengig av hvilken variabel som velges under Diagnostisk EKG. Dette kan overprøves siden det av og til kan være unntak fra regelen. NSTEMI ny ST-senkning, patologisk T-inversjon og/eller andre QRS/ST-forandringer. STEMI ny ST-elevasjon og/eller nyoppstått venstre grenblokk. Ukjent - informasjon mangler Blodtrykk og puls (første målte i mottakelse) Angi første blodtrykk/puls som er registrert av helsepersonell på første sykehus. Ved hjerteinfarkt under opphold skal første blodtrykk/puls som tas i forbindelse med symptomene registreres BMI Angi høyde og vekt, registerløsningen beregner automatisk BMI-verdien Røykestatus Registrer om pasienten har brukt tobakksprodukter før innleggelsen på første sykehus. Dette gjelder sigaretter/sigarer og/eller pipe. Eksrøyker vil si at pasienten sluttet å røyke minst èn måned før innleggelsesdato. Øvre grense for eksrøyker finnes ikke. Sluttet pasienten for over 40 år siden skal han fortsatt betegnes som eksrøyker. Hvis pasienten sluttet å røyke for mindre enn en måned før innleggelsesdato skal han defineres som røyker i registeret. Snus skal ikke registreres Tidligere sykehistorie Gjelder sykdommer pasienten har fått diagnostisert før innleggelsen (på første sykehus). Oppgi de alternativer som er riktig ut fra journal/pasientopplysninger/komparentopplysninger. Tidligere hjerteinfarkt - angi om pasienten har hatt hjerteinfarkt før innleggelsen. Dette kan enten være dokumentert i journal eller at pasienten oppgir dette selv. Skal også registreres som ja hvis pasienten har gjennomgått et stumt infarkt, dvs. at EKG eller ekko viser tydelige gamle infarktforandringer. Kjent kronisk hjertesvikt - angi om pasienten har kjent hjertesvikt før innleggelsen. Dette kan være dokumentert i journal eller at pasienten oppgir å ha fått diagnosen av lege. Tidligere PCI - tidligere PCI prosedyre. Koronaroperert - tidligere koronaroperert. Hjerneslag (ikke TIA) - med tidligere hjerneslag menes at pasienten tidligere har fått behandling av fokale utfall (ansikt, arm, syn og tale) som har vedvart mer enn 24 timer. Dersom pasienten ikke har eller har hatt fokale utfall, koder man nei selv om det finnes forandringer på CT som tyder på tidligere hjerneslag. Norsk hjerteinfarktregister MRS 4.0 v1.0 Side 15 av

17 Diabetes - angi om pasienten har fått diagnostisert diabetes tidligere, eller om diagnosen er nyoppdaget. Gjelder både type 1 og type 2-diabetes, både diett- og/eller medikamentbehandlet diabetes. Hypertensjonsbehandling - angi om pasienten står på medikamentell behandling for høyt blodtrykk ved innleggelse. Det bør framgå av journal eller informasjon fra pasienten at han bruker medikamenter for høyt blodtrykk. Perifer vaskulær sykdom - kjent aneurisme, okklusiv perifer vaskulær sykdom eller carotis sykdom, inkludert aortaaneurisme, tidligere aorta-iliac eller perifer vaskulær kirurgi, eller redusert/ingen perifer puls og/eller angiografisk stenose mer enn 50 %. Gjelder blant annet kjent claudicatio intermittens og carotisstenose. Familiær opphopning - foreldre, søsken og/eller barn som har hatt tidlig debut av koronar hjertesykdom eller annen aterosklerotisk sykdom (Førstegradsslektning: menn før 55 år, kvinner før 65 år). Ingen av disse - krysses hvis ingen av alternativene er aktuelle Medikamenter ved innleggelse De medikamenter pasienten står på ved innleggelsen på første sykehus. NB! Hvis et medikament tilhører to grupper, registrer begge gruppene. For eksempel er Renitec comp både en ACE-hemmer og et diuretikum, og begge gruppene skal derfor avkrysses i registeret. Se vedlegg 2: Medikamentliste. II Behandling og utredning 5.19 Trombolysebehandling Nei trombolyse ble ikke gitt Prehospital trombolyse - trombolyse utført før innleggelsen på første sykehus. Dette skal ikke føres hvis pasienten har vært innlagt på andre sykehus før registrerende sykehus. Trombolyse på sykehus - trombolyse gitt inneliggende uansett sykehus. Tidspunkt trombolyse: Angi det tidspunkt da bolusinjeksjonen ble gitt eller infusjonen startet Vellykket trombolysebehandling Nei - Hvis fortsatt brystsmerter og/eller manglende ST tilbakegang <50 % av maksverdi, vurdert etter 60 minutter Kun koronar angiografi Registrerer "Ja" hvis Kun koronar angiografi ble utført uten påfølgende PCI i samme prosedyre. Kun koronar angiografi utført på annet sykehus skal registreres der og ikke på sykehuset pasienten ble overflyttet til. Tidspunkt kun koronar angiografi Hvis det ble utført "Kun koronar angiografi" angi tidspunktet for punktering av arterien PCI under oppholdet PCI gjelder utblokking av koronararterier med eller uten stent. Hvis mislykket PCI, registrer kun koronar angiografi. Hvis utført blokking med Drug-Elutig Balloon(DEB, med restenosehemmende medikamenter) registrerer som PCI. Primær PCI - forutsetter at pasienten ikke har fått trombolyse før PCI og skal være gjennomført i akuttforløpet av et hjerteinfarkt ( 12 timer fra symptomdebut). Ustabil angina etter et akutt hjerteinfarkt med påfølgende PCI skal ikke registreres som primær PCI. Norsk hjerteinfarktregister MRS 4.0 v1.0 Side 16 av

18 Annen PCI - gjelder hvis det ble utført PCI i akuttfasen etter trombolysebehandling (<12 timer fra symptomdebut) eller PCI etter akuttfasen (>12 timer fra symptomdebut). PCI utført på annet sykehus skal registreres der og ikke på sykehuset pasienten ble overflyttet til. Tidspunkt PCI - hvis det ble utført PCI, angi det tidspunkt første ballong blåses opp eller det tidspunkt stent settes inn. Hvis denne tiden ikke er angitt, registrer tiden prosedyren startet. Hvis det blir utført flere PCI`er, skal tidspunktet på første PCI registreres Koronar angiografi/pci resultat. Antall syke kar. Normalt - ingen signifikant stenose i noen av koronararteriene. Flerkarsykdom/hovedstammestenose - signifikant sykdom i flere koronararterier eller i venstre hovedstamme (over 50 % stenose). Enkarsykdom - signifikant sykdom i kun en koronararterie. Veggforandringer synlige veggforandringer eller signifikante stenoser med < 50 % diameterreduksjon. Ukjent - antall syke kar er ikke kjent. Stentinnleggelse Nei - PCI uten stent. Ja - PCI med stent. Ukjent - innleggelse av stent er ikke kjent. Type stent Metall - metall stent (BMS) DES - medikament dekket stent. Begge - både BMS og DES Ukjent - type stent ikke kjent Andre tiltak på sykehuset Pacemaker/ICD Registreres hvis implantert i forbindelse med infarktforløpet. Temporær pacemaker (PM) - midlertidig innleggelse av PM Permanent pacemaker (PM) - varig innleggelse av PM. Hvis pasienten fikk både temporær og permanent PM under oppholdet, skal permanent PM registreres. ICD - implantert intern defibrillator. HLR - hjerte/lungeredning og/eller defibrillering. Defibrillering gjelder elektrokonvertering av ventrikkelflimmer eller ventrikkeltakykardi (uavhengig av symptom). Elektrokonvertering av atrieflimmer eller andre supraventrikulære takykardier skal ikke registreres. Aortaballongpumpe/annen VVAS IABP = intra-aorta ballong pumpe, VVAS = venstre ventrikkel assistanse Terapeutisk hypotermi - nedkjøling. Ingen av disse krysses av hvis ingen av disse tiltakene forekommer Medikamenter på sykehus Medikamenter som gis under oppholdet på sykehuset. En dose av et av de aktuelle medikamentene er nok til at det skal registreres. Se vedlegg 2: Medikamentliste Norsk hjerteinfarktregister MRS 4.0 v1.0 Side 17 av

19 5.26 Laboratoriesvar Infarktmarkør Oppgi høyeste og laveste verdi som foreligger på Troponin I/T ved eget sykehus. Troponin stigning/fall Hjerteinfarktdiagnosen forutsetter som hovedregel en stigning og eller et fall i troponin og med minst en verdi over øvre referansegrense, se punkt 2. En stigning eller et fall av troponin er ikke absolutt nødvendig for å stille diagnosen hjerteinfarkt dersom en pasient med høy pretest sannsynlighet (f.eks. med klassiske brystsmerter og ledsagesymptom) innlegges flere dager etter symptomdebut. For de andre blodprøvesvarene gjelder første målte verdi på ditt sykehus. Ved reinfarkt skal kun maksverdien av troponin I/T ved første hjerteinfarkt registreres Ekko Ja hvis utført. Nei hvis ikke utført. Vscan er ekko. EF-resultat EF - siste målte verdi av EF under oppholdet. Ukjent - EF-verdi ikke oppgitt Infarktlokalisasjon Ekko-lokalisasjon overstyrer EKG-lokalisasjon. Hovedsaklig fremreveggsinfarkt registreres som fremreveggsinfarkt, tilsvarende for nedreveggsinfarkt. Annen/uspesifisert lokalisasjon: inferolaterale, posterolaterale infarkt og hvis det ikke foreligger opplysninger om lokalisasjon. Ukjent registreres hvis det ikke er tatt stilling til Komplikasjoner Komplikasjoner på annet sykehus skal registreres der og ikke på sykehuset pasienten ble overflyttet til. Hvis pasienten ble overflyttet innenfor samme sykehus f. eks fra medisinsk avdeling til hjertemedisinsk (registrerende) avdeling etter smertedebut, skal alle komplikasjoner etter hjerteinfarktet registreres. Ventrikkelflimmer/takykardi 48 timer fra symptomdebut - pasienten har hatt dokumentert ventrikkelflimmer/takykardi innen 48 timer fra symptomdebut. Ventrikkeltakykardi krysses hvis pasienten har hatt registrert en vedvarende ventrikkeltakykardi over 15 sekunder med frekvens over 100 (ikke ideoventrikulær rytme/ akselerert ventrikulær rytme) eller symptomatisk ventrikkeltakykardi. Hvis pasienten fikk ventrikkelflimmer/takykardi på annet sykehus før overflytting skal dette kun registreres på første sykehus. Ventrikkelflimmer/takykardi > 48 timer fra symptomdebut - pasienten har hatt dokumentert ventrikkelflimmer/takykardi etter 48 timer fra symptomdebut. Se definisjon på ventrikkelflimmer/ventrikkeltakykardi i punktet over. Ny atrieflimmer/atrieflutter - pasienten initialt har hatt sinusrytme ved innleggelse og så dokumentert atrieflimmer/atrieflutter i minst 10 minutter sammenhengende under oppholdet. Hvis pasienten har diagnostisert paroxystisk atrieflimmer, innlegges med sinusrytme, og får atrieflimmer/atrieflutter > 10 minutter varighet under oppholdet, skal dette føres som en komplikasjon. AV-blokk II-III - registreres hvis dette har vært dokumentert i forløpet. Mekanisk komplikasjon/ruptur - innebefatter hemoperikard, ASD, VSD, hjerteruptur uten hemoperikard, ruptur chorda tendinea og papillær muskelruptur som komplikasjoner etter akutt hjerteinfarkt. Norsk hjerteinfarktregister MRS 4.0 v1.0 Side 18 av

20 Kardiogent sjokk - oppfattes det som et mulig kardiogent sjokk og pasienten har hatt blodtrykk under 90 mmhg i minst 30 minutter eller har hatt behov for inotrop behandling for å holde blodtrykket høyere eller lik 90 mmhg samt kliniske tegn til sjokk med redusert perifer sirkulasjon, insuffisient organperfusjon, redusert diurese osv. Det må utelukkes hypovolemi som årsak til blodtrykksfallet. Hjertesvikt defineres klinisk på bakgrunn av typiske symptomer (dysponé) og kliniske funn (knatrelyder over lungene) forårsaket av kardial dysfunksjon. Bildediagnostisk påvisning av redusert systolisk venstre ventrikkel funksjon (EF<40 %) og/eller tegn til diastolisk dysfunksjon anbefales. Reinfarkt - pasienten får enda et hjerteinfarkt under sykehusoppholdet under 4 uker fra forrige infarkt. Blir pasienten utskrevet fra sykehuset eller registrerende avdeling før det nye infarktet, skal det registreres et nytt skjema selv om det har gått kort tid, dvs. under 4 uker fra forrige infarkt. Ved klinisk mistanke om reinfarkt, bør man ta en blodprøve og deretter ny prøve etter 3-6 timer. Diagnosen kan stilles dersom det er en økning av troponinkonsentrasjonen på 20 % i den andre prøven sammenlignet med den første. Dersom den første troponinverdien er normal kan man bruke kriteriene for et akutt hjerteinfarkt. Se punkt 2. Hjerneslag - for å stille diagnosen hjerneslag er det nødvendig at det foreligger sikre akutte fokale nevrologiske utfall, som halvsidig parese, afasi, dysartri, halvsidig sensibilitetsutfall, neglekt, ataksi, diplopi, synsutfall. Positiv billeddiagnostikk (CT/MR har vist tegn til fersk hjerneblødinig eller ferskt hjerneinfarkt), styrker diagnosen. Blødning - gjelder hvis pasienten får blødning etter aktuelt hjerteinfarkt (ikke hvis blødning før infarktet). Major blødning 1. Fatal blødning 2. Symptomatisk blødning i et kritisk område eller organ som intrakranial, intraspinal, retroperitoneal, intraokulær, intra-articulær eller perikardial eller intramuskulær med kompartment syndrom, og/eller 3. Blødning med fall i hemoglobin over 5 g/dl eller 2 blodtransfusjoner. Minor blødning All annen blødning. Minimale blødninger uten klinisk relevans registreres ikke. Ingen av disse - krysses hvis ingen av de følgende komplikasjonene forekommer Blødningslokalisasjon Avkrysses hvis pasienten får blødning som komplikasjon. Velg mellom Innstikksted koronar angiografi/ PCI, Cerebral (hjerneblødning), Gastrointestinal og Annen. III Utskriving 5.31 Infarkttype Gjelder første infarkt hvis pasienten gjennomgår flere hjerteinfarkter under oppholdet. Type 1: Spontant hjerteinfarkt relatert til iskemi forårsaket av en primær koronar hendelse, som plaque fissur, erosjon eller ruptur, eller disseksjon med intraluminal trombe. Pasienten kan ha underliggende koronarsykdom eller ikke. Type 2: Hjerteinfarkt sekundært til iskemi forårsaket av ubalanse mellom myokard oksygenbehov/tilførsel, f.eks. ved koronar endotel dysfunksjon, atriespasme, koronar embolus, taky- /brady-arytmi, anemi, respirasjonssvikt, hypotensjon, og hypertensjon med eller uten venstre ventrikkelhypertrofi. Type 3: Kardial død, med symptomer som er forenelig med myocardiskemi, ledsaget av nyoppstått iskemiske EKG-forandringer eller venstre grenblokk, hvor pasienten døde før man fikk tatt blodprøver, eller før man kunne forvente en økning av infarktmarkører. Type 4a: Hjerteinfarkt assosiert med PCI (som oppstår innen 48 timer etter utført PCI). Se punkt 2. Type 4b: Stenttrombose dokumentert ved angiografi eller obduksjon. Se punkt 2. Type 5: Hjerteinfarkt assosiert med ACB-operasjon (som oppstår innen 48 timer etter ACBoperasjon). Se punkt 2. Norsk hjerteinfarktregister MRS 4.0 v1.0 Side 19 av

21 5.32 Ny Q-bølge i EKG i forløpet av hjerteinfarktet? Ja - nytilkommet Q-bølge i EKG i forløpet at hjerteinfarktet på ditt sykehus Død under oppholdet Ja - død under oppholdet. Nei - pasienten utskrives i live Utreise-/dødsdato Dato for utreise/mors. Oppholdet avsluttes når pasienten utskrives fra sykehuset eller ved overflytting til annen avdeling eller til pasienthotellet når pasienten er ferdigbehandlet for sitt hjerteinfarkt. Oppholdet avsluttes også hvis pasienten overflyttes til hjertekirurgi Pasientens lokalsykehus Velg hvilket sykehus pasienten i utgangspunktet sogner til og region kommer automatisk opp. Dette trenger ikke være samme sykehus som pasienten eventuelt ble overflyttet til. Hvis f.eks. pasienten som bor i Trondheim ble innlagt på Rikshospitalet under en ferietur og overføres til St. Olav, er "Overflyttes fra" lik Rikshospitalet og "pasientens lokalsykehus" lik St. Olavs Hospital. Se vedlegg 1: Oversikt over de 54 registrerende sykehus og regioner i Norge Medikamenter ved utskriving Her registreres de aktuelle medikamenter pasienten får foreskrevet ved utreise. Selv om det er planlagt å seponere et medikament en viss tid etter utskrivning, skal dette registreres. Medikamenter som seponeres i forbindelse med utskrivningen skal ikke tas med. Se vedlegg 2: Medikamentliste 5.37 Utskrives til Hjemmet - pasienten reiser hjem eller til slektning eller pårørende. Annet sykehus - overflytting til annet sykehus etter at akuttbehandlingen er avsluttet. Annen avdeling - overflytting til annen avdeling innen eget sykehus. Pleieinstitusjon - overflyttes til pleieinstitusjon for permanent eller midlertidig opphold. Rehabiliteringsopphold - overflyttes til rehabiliteringsinstitusjon, inklusive rekreasjonsinstitusjon (gjelder ikke bare hjerterehabilitering) Utskrives til hvilket sykehus Utskrives til:annet sykehus Registreres det sykehus pasienten overflyttes til, selv om det er samme sykehus som er registrert under Lokalsykehus Koronar prosedyre/operasjon planlagt etter utskriving Koronar prosedyre/operasjon (koronar angiografi/pci eller koronar kirurgi) planlagt etter utskriving fra sykehuset. Død under opphold: registrere om pasienten var søkt til Koronar prosedyre/operasjon før døden inntraff. Norsk hjerteinfarktregister MRS 4.0 v1.0 Side 20 av

22 6. Oppfølgingsskjema Hovedskjema må være utfylt før man kan fylle ut et oppfølgingsskjema. Oppfølgingsskjema er et tilleggsskjema til hovedskjema for å supplere informasjon om samme hjerteinfarkt der pasienten flyttes mellom flere sykehus. Når pasienten legges inn på lokalsykehus registreres det et hovedskjema. Deretter overflyttes pasienten til annet sykehus (evt for PCI) som også fyller ut et hovedskjema. Når pasienten flyttes tilbake til det sykehus vedkommende ble primærinnlagt, skal det registreres et oppfølgingsskjema.. Hvis pasienten ikke har vært innlagt på ditt sykehus tidligere i sykdomsforløpet skal du registrere et Hovedskjema. Uansett hvor i forløpet pasienten befinner seg skal det opprettes et Hovedskjema første gang pasienten er på det sykehuset. 6.1 Trombolyse og/eller invasiv utredning/behandling I oppfølgingsskjema kan de som nå ønsker det registrere Trombolyse og/eller invasiv utredning/behandling for eget bruk. 7. Rapport Det enkelte Sykehus har kun tilgang til å ta ut rapport på egne data. 7.1 Datadump Er en rapport over alle ferdigregistrerte skjema (hoved- og oppfølgingsskjema) med alle variablene i Excelformat. Generer rapport. Åpne Excelfil. Norsk hjerteinfarktregister MRS 4.0 v1.0 Side 21 av

23 Den inneholder alle ferdigstilte skjema med alle variabler i valgt tidsperiode. De vannrette kolonnene (a-b-c osv) inneholder variabelnavnene, mens de loddrette kolonnene representerer en pasient pr. rad. 7.2 Demografiske data En rapport over enkelte utvalgte variabler i kake- og/eller stolpediagram og tabell. Denne rapporten er enkel å bruke for sykehusene når de ønsker å presentere tall ved sitt sykehus. Her kan du velge diagramtype pasientens Norsk hjerteinfarktregister MRS 4.0 v1.0 Side 22 av

24 Her kan du velge diagramtype pasientens 8. Kvalitetssikring For å sikre at vi holder god kvalitet på våre data utfører registersekretariatet årlig kvalitetssikring av ferdigstilte data for alle sykehus. Det blir kontrollert for feilregistreringer som valideringsreglene ikke fanger opp. Hvert sykehus får deretter en kryptert oversikt over mulige feilregistreringer. Sykehusene må kontrollere om dette er feil og evt endre innregistrerte data i selve registrert. Alle registrerende sykehus må ha registrert fjorårets pasienter før 15.februar kommende år. Norsk hjerteinfarktregister MRS 4.0 v1.0 Side 23 av

25 Vedlegg 1: Oversikt over de 54 registrerende sykehus og regioner i Norge SYKEHUS REGION SYKEHUS REGION Ahus (Akershus Helse Sør-Øst Mo i Rana Helse Nord universitetssykehus) Arendal Helse Sør-Øst Molde Helse Midt-Norge Mosjøen Helse Nord Bodø Helse Nord Bærum Helse Sør-Øst Namsos Helse Midt-Norge Narvik Helse Nord Diakonhjemmet Sykehus Helse Sør-Øst Nordfjord sjukehus Helse Vest Drammen Helse Sør-Øst Notodden Helse Sør-Øst Elverum Helse Sør-Øst Odda Sjukehus Helse Vest Orkdal sjukehus Helse Midt-Norge Feiringklinikken Helse Sør-Øst Flekkefjord Helse Sør-Øst Rikshospitalet Helse Sør-Øst Fredrikstad Helse Sør-Øst Ringerike sykehus Helse Sør-Øst Førde sentralsjukehus Helse Vest Rjukan Helse Sør-Øst Gjøvik Helse Sør-Øst Sandnessjøen Helse Nord St. Olavs Hospital Helse Midt-Norge Hamar Helse Sør-Øst Stavanger Universitetssjukehus Helse Vest Hammerfest Helse Nord Stord sjukehus Helse Vest Haraldsplass Diakonale Helse Vest Sykehuset Telemark Skien Helse Sør-Øst sykehus Harstad Helse Nord Haugesund sjukehus Helse Vest Tynset Helse Sør-Øst Haukeland universitetssjukehus Helse Vest Tønsberg Helse Sør-Øst Kirkenes Helse Nord Oslo universitetssykehus Helse Sør-Øst Ullevål Kongsberg Helse Sør-Øst Universitetssykehuset Nord- Helse Nord Norge (UNN) (Tromsø) Kongsvinger Helse Sør-Øst Kristiansand Helse Sør-Øst Vesterålen Helse Nord Kristiansund Helse Midt-Norge Volda Helse Midt-Norge Voss sjukehus Helse Vest Levanger Helse Midt-Norge Lillehammer Helse Sør-Øst Ålesund Helse Midt-Norge Lofoten Helse Nord Longyearbyen Helse Nord Utlandet Utlandet Lovisenberg Diakonale Helse Sør-Øst Annet sykehus Annet Sykehus Lærdal sjukehus Helse Vest Norsk hjerteinfarktregister MRS 4.0 v1.0 Side 24 av

26 Vedlegg 2: Medikamentliste i alfabetisk rekkefølge Medikament Gruppe Medikament Gruppe Actilyse Trombolytikum Cozaar comp/cozar AII-antagonist +Diuretikum comp forte Adrenalin Inotrop Crestor Statin Albyl-E ASA Aldactone Diuretika Diovan AII-antagonist Alea AII-antagonist Diovan comp AII-antagonist +Diuretikum Amias AII-antagonist Dispril ASA Amiodaron Antiarytmika Diural Diuretikum Angiox Trombinhemmer Dobutamin Inotrop Aprovel AII-antagonist Dopamin Inotrop Arixtra Trombinhemmer Durbis retard Antiarytmika Atrovastatin Statin Asasantin retard ASA + Annen Efedrin Inotrop platehemming Acetylsalisylsyre ASA Efient ADP-reseptor blokker Aspirin ASA Eliquis Annen antikoagulasjon Atacand AII-antagonist Emconcor Betablokker Atacand Plus/ AII-antagonist Enalapril ACE-hemmer Atacand Plus mite +Diuretikum Atenativ Heparin Enalapril comp ACE-hemmer + Diuretikum Atenolol Betablokker EpiPen Inotrop Axanum ASA Esidrex Diuretikum Exforge AII-antagonist Benetor AII-antagonist Ezetrol Andre lipidsenkende Benetor comp AII-antagonist +Diuretikum Bisoprolol Betablokker Fenylefrin Inotrop Brevibloc Betablokker Fragmin Heparin Brilique ADP-reseptor blokker Furix Diuretikum Burinex Diuretikum Furosemid Diuretikum Brinavess Antiarytmika Gopten ACE-hemmer Candemox Comp AII-antagonist Globoid ASA +Diuretikum Candesartan AII-antagonist Hepaflex Heparin Candesartan AII-antagonist Heparin Heparin hydrochlorothiazide +Diuretikum Captopril ACE-hemmer Hypoloc Betablokker Carvedilol Betablokker Hypoloc comp Betablokker + Diuretikum (+alfablokker) Centyl Diuretikum Cholestagel Andre lipidsenkende Inderal retard Betablokker Clopidogrel ADP-reseptor blokker Inegy Statin/andre lipidsenkende CoAprovel AII-antagonist Innohep Heparin +Diuretikum Cordarone Antiarytmika Inspra Diuretika Corixil AII-antagonist Integrilin IIb/IIIa reseptor blokker +Diuretikum Corvert Antiarytmika Irbesartan AII-antagonist Cozaar AII-antagonist Irbesartan hydrochlorothiazide AII-antagonist +Diuretikum Norsk hjerteinfarktregister MRS 4.0 v1.0 Side 25 av

27 Medikament Gruppe Medikament Gruppe Jext Inotrop Ramipril ACE-hemmer Rapilysin Trombolytikum Klexane Heparin Remodulin Annen platehemming Renitec ACE-hemmer Lasix retard Diuretikum Renitec comp ACE-hemmer + Diuretikum Lescol Statin Reo-pro IIb/IIIa reseptor blokker Lestid Andre lipidsenkende Lipitor Statin Samsca Diuretika Lisinopril ACE-hemmer Seloken Betablokker Lisinopril/ ACE-hemmer + Selo-Zok Betablokker hydrochlorothiazide Diuretikum Lodoz Betablokker + Sevikar AII-antagonist Diuretikum Losartan AII-antagonist Simdax Inotrop Losartanhydrochlorothiazide AII-antagonist Simvastatin Statin +Diuretikum Lovastatin Statin Sortis Statin Sotalol Betablokker Marevan K-Vitaminantagonist Spirix Diuretika Multaq Antiarytmika Metalyse Trombolytikum Tambocor Antiarytmika Metoprolol Betablokker Tenormin Betablokker Micardis AII-antagonist Teveten AII-antagonist Micardis plus AII-antagonist + Teveten comp AII-antagonist + Diuretikum Diuretikum Moduretic mite Diuretikum Ticlid ADP-reseptor blokker Trandate Betablokker (+alfablokker) Noradrenalin Inotrop Triatec ACE-hemmer Normorix mite Diuretikum Novastan Trombinhemmer Uniloc Betablokker Olmetec AII-antagonist Valsartan AII-antagonist Olmetec comp AII-antagonist Valsartan AII-antagonist +Diuretikum +Diuretikum hydrochlorothiazide Omacor Andre lipidsenkende Warfarin Antikoagulasjon Persantin Annen platehemming Plavix ADP-reseptor blokker Xarelto Annen antikoagulasjon Pradaxa Trombinhemmer Pranolol Betablokker Zanipress ACE-hemmer + kalsiumantagonist Pravachol Statin Zestoretic/ ACE-hemmer + Diuretikum Zestoretic mite Pravastatin Statin Zestril ACE-hemmer Perindoprilarginin ACE-hemmer Zocor Statin servier Zofenil ACE-hemmer Questran Andre lipidsenkende Zofenil comp ACE-hemmer+Diuretikum NB! Ved kombinasjonspreparater registreres begge medikamenttypene. For eksempel er Renitec comp. både en ACE-hemmer og et diuretikum, og begge gruppene skal derfor registreres. Norsk hjerteinfarktregister MRS 4.0 v1.0 Side 26 av

Diagnose ved akutt hjerteinfarkt. Jørund Langørgen 26. november 2014

Diagnose ved akutt hjerteinfarkt. Jørund Langørgen 26. november 2014 Diagnose ved akutt hjerteinfarkt Jørund Langørgen 26. november 2014 1 Oversikt 1. Universal definisjon hjerteinfarkt 2012 2. AMI eller ikke 3. Type 2 4. Koding 5. Konklusjon AMI = Akutt myokard infarkt

Detaljer

NORSK HJERTEINFARKTREGISTER 3.1. BRUKERMANUAL versjon 1.5

NORSK HJERTEINFARKTREGISTER 3.1. BRUKERMANUAL versjon 1.5 NORSK HJERTEINFARKTREGISTER 3.1 BRUKERMANUAL versjon 1.5 Kontaktpersoner Registerkoordinator Sylvi Sneeggen, sylvi.sneeggen@stolav.no Tlf. 72 82 77 58 Registerkoordinator Tormod Aarlott Digre, tormod.aarlott.digre@stolav.no

Detaljer

NORSK HJERTEINFARKTREGISTER 3.0. BRUKERMANUAL versjon 1.4

NORSK HJERTEINFARKTREGISTER 3.0. BRUKERMANUAL versjon 1.4 NORSK HJERTEINFARKTREGISTER 30 BRUKERMANUAL versjon 14 Kontaktpersoner Daglig leder Ragna Elise Støre Govatsmark, ragnagovatsmark@stolavno Tlf 72 57 66 44/ 72 57 62 19 Registerkoordinator Sylvi Sneeggen,

Detaljer

Tillegg til Å rsrapport 2014

Tillegg til Å rsrapport 2014 Tillegg til Å rsrapport 2014 Innholdsfortegnelse Figur 1: Median alder og aldersfordeling for pasienter med akutt hjerteinfarkt... 2 Figur 2: Kjønnsfordeling for pasienter med akutt hjerteinfarkt... 3

Detaljer

BRUKERMANUAL. Definisjoner. Versjon 1-2011

BRUKERMANUAL. Definisjoner. Versjon 1-2011 BRUKERMANUAL Definisjoner Versjon 1-2011 Innholdsfortegnelse 1. Inklusjonskriterier... 2 2. Kriterier for et akutt hjerteinfarkt... 2 3. Prosedyre for bruk av Hjerteinfarktregisteret... 4 4. Definisjoner/forklaring

Detaljer

Hva skal registreres i Nasjonalt Hjerteinfarktregister. Forslag fra prosjektgruppen.

Hva skal registreres i Nasjonalt Hjerteinfarktregister. Forslag fra prosjektgruppen. Hva skal registreres i Nasjonalt Hjerteinfarktregister. Forslag fra prosjektgruppen. August 2001 Frederic Kontny Ottar Nygård Torstein Hole Johan Sandvik Vernon Bonarjee Harald Brunvand Gisle Frøland Morten

Detaljer

NORSK HJERNESLAGREGISTER 3.0

NORSK HJERNESLAGREGISTER 3.0 NORSK HJERNESLAGREGISTER 3.0 BRUKERMANUAL 2013 Kontaktpersoner Utviklingsleder Hild Fjærtoft, hild.fjaertoft@stolav.no Tlf: 72 57 55 31 Registerkoordinator Randi Skogseth-Stephani, randi.skogseth@stolav.no

Detaljer

MRS HJERNESLAGREGISTER. 2,0. HOVEDSKJEMA SLAGTILFELLE

MRS HJERNESLAGREGISTER. 2,0. HOVEDSKJEMA SLAGTILFELLE Siste versjon gjeldende fra 01.01.10 MRS HJERNESLAGREGISTER. 2,0. HOVEDSKJEMA SLAGTILFELLE 1 Kjønn 1= mann 2= kvinne Fødselsnr: FOR REGISTRERING LOKALT: Navn( frivillig opplysn.) Personnummer (frivillig

Detaljer

Årsrapport 2013. Plan for forbedringstiltak

Årsrapport 2013. Plan for forbedringstiltak Årsrapport 2013 Plan for forbedringstiltak Utarbeidet av Nasjonalt sekretariat for Norsk hjerteinfarktregister Seksjon for medisinske kvalitetsregistre St. Olavs Hospital 01.10.2014 Stig A. Slørdahl, Hanne

Detaljer

Ny Nasjonal helse- og sykehusplan hva skjer med de mindre sykehusene

Ny Nasjonal helse- og sykehusplan hva skjer med de mindre sykehusene Helse- og omsorgsdepartementet Ny Nasjonal helse- og sykehusplan hva skjer med de mindre sykehusene Andreas Moan, spesialrådgiver dr. med. Bergen 11. november 2015 Helse- og omsorgsdepartementet Høst 2015:

Detaljer

Rapport fra Norsk hjerneslagregister for 2012.

Rapport fra Norsk hjerneslagregister for 2012. Rapport fra Norsk hjerneslagregister for 2012. Norsk hjerneslagregister er det nasjonale kvalitetsregisteret for behandling av hjerneslag og skal registrere alle pasienter med akutt hjerneslag (diagnosekode

Detaljer

Pasientstrømmer for innleggelser som øyeblikkelig hjelp for lokale sykehusområder i 2014

Pasientstrømmer for innleggelser som øyeblikkelig hjelp for lokale sykehusområder i 2014 Til: Kopi: Helse og Omsorgsdepartementet, ved Kristin Lossius Olav Valen Slåttebrekk, Lars Rønningen Dato: 0.0.0 Saksnr: [Saksnr.] Fra: Avdeling Økonomi og analyse Saksbehandler: Birgitte Kalseth Ansvarlig:

Detaljer

Det nasjonale og regionale framtidsbilde. Helseledersamling Stjørdal, 23. oktober Mette Nilstad senior strategirådgiver Helse Midt-Norge RHF

Det nasjonale og regionale framtidsbilde. Helseledersamling Stjørdal, 23. oktober Mette Nilstad senior strategirådgiver Helse Midt-Norge RHF Det nasjonale og regionale framtidsbilde Helseledersamling Stjørdal, 23. oktober Mette Nilstad senior strategirådgiver Helse Midt-Norge RHF Tema 1 Nasjonal helse og sykehusplan uten å vite fasiten 2 Strategi

Detaljer

MRS HJERNESLAGREGISTER. BRUKERMANUAL Versjon 2.0

MRS HJERNESLAGREGISTER. BRUKERMANUAL Versjon 2.0 MRS HJERNESLAGREGISTER BRUKERMANUAL Versjon 2.0 Anvendes for pasienter som blir innlagt for akutt hjerneslag fra og med 1.1.2010 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold Side Generelle anmerkninger 3-4 Aktuelle spørsmål

Detaljer

30 dagers overlevelse etter innleggelse på sykehus

30 dagers overlevelse etter innleggelse på sykehus 30 dagers overlevelse etter innleggelse på sykehus Generelt Resultatene som presenteres her viser overlevelse 30 dager etter innleggelse for hjerteinfarkt, hjerneslag og lårhalsbrudd. I tillegg presenteres

Detaljer

NORSK HJERNESLAGREGISTER 3.0

NORSK HJERNESLAGREGISTER 3.0 Norsk hjerneslagregister NORSK HJERNESLAGREGISTER 3.0 BRUKERMANUAL 2012 Anvendes for pasienter som blir innlagt for akutt hjerneslag fra og med 01.04.2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold Side Generelle anmerkninger

Detaljer

Akershus universitetssykehus (Ahus) Helse Sør-Øst RHF (Ahus) (tomt felt) Avdeling for akuttmedisin

Akershus universitetssykehus (Ahus) Helse Sør-Øst RHF (Ahus) (tomt felt) Avdeling for akuttmedisin https://helseregister.no/index_main.html NIR-medlem "Region" "Organisasjon" "Klinikk" "Avdeling" Helse Sør-Øst Divisjon for Sykehuset Østfold HF Fredrikstad Helse Sør-Øst RHF Sykehuset Østfold HF akuttmedisin

Detaljer

NORSK HJERNESLAGREGISTER

NORSK HJERNESLAGREGISTER NORSK HJERNESLAGREGISTER BRUKERMANUAL 2014 Anvendes ved registrering av alle pasienter innlagt med akutt hjerneslag fra og med 1. januar 2014 Endringer er merket med gult Kontaktpersoner Daglig leder Hild

Detaljer

Årsrapport 2012 Plan for forbedringstiltak

Årsrapport 2012 Plan for forbedringstiltak Årsrapport 2012 Plan for forbedringstiltak Nasjonalt registersekretariat Seksjon for medisinske kvalitetsregistre St Olavs Hospital 15 oktober 2013 Nasjonalt registersekretariat 2013 Ragna Elise Støre

Detaljer

NORSK HJERNESLAGREGISTER

NORSK HJERNESLAGREGISTER NORSK HJERNESLAGREGISTER BRUKERMANUAL 2015 Anvendes ved registrering av alle pasienter innlagt med akutt hjerneslag fra og med 1. januar 2015 Endringer er merket med gult Kontaktpersoner Daglig leder Hild

Detaljer

Utfordringer knyttet til etablering av et nasjonalt hjerteinfarktregister

Utfordringer knyttet til etablering av et nasjonalt hjerteinfarktregister Utfordringer knyttet til etablering av et nasjonalt hjerteinfarktregister Ragna Elise Støre Govatsmark Daglig leder Norsk hjerteinfarktregister KLMED8007 03.11.2009 1 Akutt hjerteinfarkt i Norge 12-15000

Detaljer

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Marta Ebbing Prosjektleder, Hjerte og karregisteret Gardermoen, 30. november 2012 Hjerte og karregisteret HKR etableringen Politisk arbeid Lov 03/10 Forskrift

Detaljer

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus Generelt 4 pasienter inkludert ved Drammen sykehus Alle pasientene hadde

Detaljer

Pasienters erfaringer med døgnenheter ved somatiske sykehus Institusjonsresultater for nasjonal undersøkelse i 2006

Pasienters erfaringer med døgnenheter ved somatiske sykehus Institusjonsresultater for nasjonal undersøkelse i 2006 Pasienters erfaringer med døgnenheter ved somatiske sykehus Institusjonsresultater for nasjonal undersøkelse i 2006 Rapport fra Kunnskapssenteret Nr 3-2007 (PasOpp-rapport) Tittel Institusjon Anlig Forfattere

Detaljer

Varsel mottatt.. aktivitetstall fra varselordningen

Varsel mottatt.. aktivitetstall fra varselordningen ARTIKKEL 13 Varsel mottatt.. aktivitetstall fra varselordningen Artikkelen presenterer statistikk for perioden 2010 2013 over alle varsler til Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Årsrapport 2014. Med plan for forbedringstiltak

Årsrapport 2014. Med plan for forbedringstiltak Årsrapport 2014 Med plan for forbedringstiltak Utarbeidet av Nasjonalt sekretariat for Norsk hjerteinfarktregister Seksjon for medisinske kvalitetsregistre St. Olavs Hospital 01.10.2015 Hanne Karlsaune,

Detaljer

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 6/10-15 Rune Wiseth Klinikk for hjertemedisin St. Olavs Hospital 1 Nomenklatur STEMI NSTEMI 2 Data fra Norsk hjerteinfarktregister

Detaljer

Klinisk nytte av kvalitetsregister. Torstein Hole Klinikksjef Klinikk for medisin, Helse Møre og Romsdal HF 1. Amanuensis II, DMF, NTNU

Klinisk nytte av kvalitetsregister. Torstein Hole Klinikksjef Klinikk for medisin, Helse Møre og Romsdal HF 1. Amanuensis II, DMF, NTNU Klinisk nytte av kvalitetsregister Torstein Hole Klinikksjef Klinikk for medisin, Helse Møre og Romsdal HF 1. Amanuensis II, DMF, NTNU Klinisk nytte av helseregister Utgangspunkt i arbeidet som kliniker/linjeleiar

Detaljer

NORSK HJERNESLAGREGISTER 3.0

NORSK HJERNESLAGREGISTER 3.0 NORSK HJERNESLAGREGISTER 3.0 BRUKERMANUAL Ny versjon 3.0, anvendes ved registrering av alle pasienter innlagt med akutt hjerneslag fra og med 1. mai 2013 Endringer merket med gult Kontaktpersoner Utviklingsleder

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor

Helse- og omsorgsdepartementet. Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Helgelandssykehuset 2025 med et skråblikk på Nasjonal Helse og Sykehusplan Per Martin Knutsen Administrerende direktør Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre

Detaljer

Grunnlagsdata aktivitet og kostnader. Somatisk sektor

Grunnlagsdata aktivitet og kostnader. Somatisk sektor SG3 Grunnlagsdata aktivitet og kostnader. Somatisk sektor Tabell 1 DRG-poeng, samlet antall, antall døgn og antall samlet antall og for døgn. Inklusiv friske nyfødte. 2006. Alle sykehus. DRG- Samlet Herav

Detaljer

Del 3 - Oppfølging 3 mnd.

Del 3 - Oppfølging 3 mnd. Del 3 - Oppfølging 3 mnd. ECRI nr. 09 senter pasient Sub-studier pas.nr. familie nr. Stroke in the young NOR-SYS 001 Tenecteplase NOR-TEST 002 Sonothrombolysis NOR-SASS 003 Hemorrhage /TXA NOR-ICH 004

Detaljer

Kvalitetsregisterkonferansen 2010

Kvalitetsregisterkonferansen 2010 Kvalitetsregisterkonferansen 2010 Norsk hjerteinfarktregister og Norsk hjerneslagregister - en statusrapport Hild Fjærtoft Utviklingsleder Norsk hjerneslagregister Tema: Epidemiologi Historikk / problematikk

Detaljer

Hjerteinfarkt i Norge i 20131841 6

Hjerteinfarkt i Norge i 20131841 6 Originalartikkel Hjerteinfarkt i Norge i 20384 6 BAKGRUNN Norsk hjerteinfarktregister ble i 202 etablert som et nasjonalt kvalitetsregister. I denne første rapporten fra registeret presenteres antall hjerteinfarkter,

Detaljer

Bedre behandling og arbeidsflyt

Bedre behandling og arbeidsflyt Bedre behandling og arbeidsflyt Wasim Zahid Oslo universitetssykehus Et pasienteksempel 49 år gammel mann Lett overvektig Røyker Bruker medisiner for høyt blodtrykk Brystsmerter til og fra de siste ukene

Detaljer

Hjertekarregisteret videre planer

Hjertekarregisteret videre planer Hjertekarregisteret videre planer Marta Ebbing, prosjektleder, Nasjonalt folkehelseinstitutt Hjertekarregisteret - nettverksmøte 14.-15. mars 2011 Disposisjon HKR formål HKR fellesregistermodellen HKR

Detaljer

BRUKERVEILEDNING MS-MRS 2.0

BRUKERVEILEDNING MS-MRS 2.0 BRUKERVEILEDNING MS-MRS 2.0 TILGANG ENDRE PASSORD INNLOGGING SAMTYKKE PASIENTOPPSLAG ELEKTRONISK REGISTRERING VIA AV HELSENETT MS PASIENTER I NORGE NOVEMBER 2014 1 1. PORTAL Den nye versjonen av MS-MRS

Detaljer

HINST INSTITUSJONSNAVN RHF HF 10501 Sykehuset Innlandet Gjøvik SØ Sykehuset Innlandet HF 10502 Sykehuset Innlandet Lillehammer SØ Sykehuset Innlandet

HINST INSTITUSJONSNAVN RHF HF 10501 Sykehuset Innlandet Gjøvik SØ Sykehuset Innlandet HF 10502 Sykehuset Innlandet Lillehammer SØ Sykehuset Innlandet HIST ISTITUSOSAV RHF HF 10501 Sykehuset Innlandet Gjøvik SØ Sykehuset Innlandet HF 10502 Sykehuset Innlandet Lillehammer SØ Sykehuset Innlandet HF 10504 Valdres Fødestogo SØ Sykehuset Innlandet HF 10503

Detaljer

Nasjonalt register for kronisk obstruktiv lungesykdom

Nasjonalt register for kronisk obstruktiv lungesykdom Helse Vest RHF Nasjonalt register for kronisk obstruktiv lungesykdom Brukerveileder 1 Innholdsfortegnelse 1. REGISTRERING SOM NY BRUKER OG INNLOOGGING... 3 1.1 REGISTRERING SOM NY BRUKER... 4 1.2 INNLOGGING...

Detaljer

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI.

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI. Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 5. november 2003 Styresak nr: 102/03 B Dato skrevet: 29.10.2003 Saksbehandler: Gjertrud Jacobsen Vedrørende: PCI-behandling i Helse Vest

Detaljer

Kvalitet i behandling av KOLS?

Kvalitet i behandling av KOLS? Nasjonalt register for kronisk obstruktiv lungesykdom Kvalitet i behandling av KOLS? Agathe K Govertsen, Registerkontakt, Lungesykepleier Birger N. Lærum, Leder, overlege, PhD Kristin Mestad, Registerkontak,

Detaljer

Hjerte og karregisteret www.fhi.no/registre. Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no

Hjerte og karregisteret www.fhi.no/registre. Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no www.fhi.no/registre Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Kvalitetsregisterkonferansen Disposisjon Om hjerte og karsykdom Om basisregisteret kvalitetsregistrene fellesregistermodellen Noen data før vi

Detaljer

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Alle skal få hjelp når de trenger det Alle skal få lik kvalitet, uansett hvor de

Detaljer

Norsk diabetesregister for voksne. Karianne Fjeld Løvaas

Norsk diabetesregister for voksne. Karianne Fjeld Løvaas Norsk diabetesregister for voksne Karianne Fjeld Løvaas Organisering og drift Registeret finansieres av Helse Vest. Haukeland universitetssykehus er eier og databehandlingsansvarlig Daglige drift er lagt

Detaljer

Endringsdokument for norsk utgave av ICD-10 2014-2015

Endringsdokument for norsk utgave av ICD-10 2014-2015 Endringsdokument for norsk utgave av ICD-10 2014-2015 Helsedirektoratet 24.11.2014 Dokumentet inneholder endringer fra WHOs oppdateringsdokumenter som er anbefalt innført fra 2015 og relevante for norske

Detaljer

Nordlandspasienten. Kardiologiske problemstillinger KTL10.02.2010

Nordlandspasienten. Kardiologiske problemstillinger KTL10.02.2010 Nordlandspasienten Kardiologiske problemstillinger Forekomst, diagnostikk og behandling av atrieflimmer Forekomst Diagnostiske muligheter Rytmekontroll vs frekvenskontroll Antikoagulasjon? Matteus kap.7,

Detaljer

Brystsmerte og dyspné PER OLAV SKAARET LIS INDREMEDISIN/KARDIOLOGI/ANESTESI

Brystsmerte og dyspné PER OLAV SKAARET LIS INDREMEDISIN/KARDIOLOGI/ANESTESI Brystsmerte og dyspné PER OLAV SKAARET LIS INDREMEDISIN/KARDIOLOGI/ANESTESI Dødsårsaker i Norge Nedgang av totale antallet med kardiovaskulær død og /100 000. 29,6% av alle dødsfall i Norge. Hjertet Coronar

Detaljer

Side 1 av 36 MEDSEM5_H15_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MEDSEM5_H15_ORD

Side 1 av 36 MEDSEM5_H15_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MEDSEM5_H15_ORD Side 1 av 36 Eksamensbesvarelse Eksamen: MEDSEM5_H15_ORD Side 2 av 36 Oppgave: MEDSEM5_HJERTE_H15_ORD Del 1: gjennomgikk omfattende cytostatika behandling for cancer mamma på slutten av 1990-tallet og

Detaljer

Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom. 1 Faser i utredning og behandling

Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom. 1 Faser i utredning og behandling Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom Forfatter: Dato: Glen Thorsen 12. juli 2006 Disse retningslinjene er utarbeidet etter oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet

Detaljer

Grunnlagsdata kostnader og finansiering. Somatisk sektor

Grunnlagsdata kostnader og finansiering. Somatisk sektor SG2 Grunnlagsdata kostnader og finansiering. Somatisk sektor Tabell 1 Driftskostnader somatisk spesialisthelsetjeneste fordelt på lønnskostnader, kostnader kjøp av varer og tjenester og andre, samt spesifikasjon

Detaljer

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008 SAMDATA Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008 Birgitte Kalseth (red.) SINTEF Teknologi og samfunn Helsetjenesteforskning 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport

Detaljer

FEIL I RAPPORTERING AV PERSONSKADEDATA FOR 2012 OG 2013

FEIL I RAPPORTERING AV PERSONSKADEDATA FOR 2012 OG 2013 FEIL I RAPPORTERING AV PERSONSKADEDATA FOR 2012 OG 2013 Det er oppdaget feil i rapportering av skade og ulykkesstatistikken til Norsk pasientregister for 2012 og 2013. Feilen skyldes at enkelte helseforetak

Detaljer

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital v/ Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital/ ISB, NTNU Trondheim Advocatus Diaboli Viktig embede hos paven Etablert

Detaljer

Nasjonalt register for kronisk obstruktiv lungesykdom

Nasjonalt register for kronisk obstruktiv lungesykdom Helse Vest RHF Nasjonalt register for kronisk obstruktiv lungesykdom Brukerveileder 1 Innhold: 1. Registrering som ny bruker 3 2. Innlogging 5 2.1 Førstegangs innlogging 5 2.2 Endring av personalia 6 2.3

Detaljer

NORSK HJERNESLAGREGISTER 3.0

NORSK HJERNESLAGREGISTER 3.0 NORSK HJERNESLAGREGISTER 3.0 BRUKERMANUAL 2013 Kontaktpersoner Utviklingsleder Hild Fjærtoft, hild.fjaertoft@stolav.no Tlf: 72 57 55 31 Registerkoordinator Randi Skogseth-Stephani, randi.skogseth@stolav.no

Detaljer

Nordlandspasienten 10.februar 2010

Nordlandspasienten 10.februar 2010 Nordlandspasienten 10.februar 2010 Pasient 1 Mann -26.Konsultasjon legevakt. stabil AP fra 92.NG-spray før turer/belastninger På reise med hurtigruta. 2 siste netter våknet med retrosternale smerter. Ikke

Detaljer

Norsk Hjerneslagregister:

Norsk Hjerneslagregister: Norsk Hjerneslagregister: http://www.norskhjerneslagregister.no En kort presentasjon og utdrag fra Årsrapporten 2012 Bent Indredavik Faglig leder av Norsk hjerneslagregister Norsk hjerneslagregister- kort

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal til koronar angiografi og/eller PCI

Pasientinformasjon til deg som skal til koronar angiografi og/eller PCI Pasientinformasjon til deg som skal til koronar angiografi og/eller PCI Innholdsfortegnelse Hva er koronar angiografi 3 Før undersøkelsen 5 Under undersøkelsen 5 Etter undersøkelsen 6 Mulige resultat av

Detaljer

Atrieflimmer - Nye retningslinjer for antitrombotisk behandling

Atrieflimmer - Nye retningslinjer for antitrombotisk behandling Atrieflimmer - Nye retningslinjer for antitrombotisk behandling Arnljot Tveit Avdelingssjef, dr.med. Avdeling for medisinsk forskning Bærum sykehus Vestre Viken HF Disposisjon Trombedannelse ved atrieflimmer

Detaljer

Vurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt

Vurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt Vurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt -resultater fra NORDISTEMI Nisha, Sigrun Halvorsen, Pavel Hoffmann, Carl Müller, Ellen Bøhmer, Sverre E. Kjeldsen, Reidar Bjørnerheim Oslo Universitetssykehus,

Detaljer

Utfordringer i etablering av et nasjonalt hjerteinfarktregister

Utfordringer i etablering av et nasjonalt hjerteinfarktregister Utfordringer i etablering av et nasjonalt hjerteinfarktregister Stig Arild Slørdahl St.Olavs Hospital/ NTNU Kvalitetsregisterkonferansen 2008 Tromsø 22.09-23.09 Mail 19.09.08 Helse Midt-Norge Jeg har purret

Detaljer

Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere:

Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere: Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere: Oversikt over alle landets krisentere: Østfold Stiftelsen Eva Senteret, Halden Krise- og incestsenteret i Fredrikstad et i Moss

Detaljer

Tiltakspakke for Samstemming av legemiddellister

Tiltakspakke for Samstemming av legemiddellister Tiltakspakke for Samstemming av legemiddellister Kontaktinformasjon Innledning... 4 Tiltakspakken... 5 Tiltakspakkens målinger... 9 Kom i gang forbedring i praksis... 13... 13 Hvorfor måle... 14 Ressurser

Detaljer

Oversikt over sosialfaglige ansatte i somatiske sykehus per januar 2013

Oversikt over sosialfaglige ansatte i somatiske sykehus per januar 2013 Oversikt over ansatte i somatiske sykehus per januar 2013 Helse Sør-Øst OUS Medisinsk klinikk 9 /Tillitsvalgte Foretakstillitsvalgt: Jorun Clemetsen Terje Herman Wilter Klinikk for kirurgi og nevrofag

Detaljer

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital v/ Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital/ ISB, NTNU Trondheim Advocatus Diaboli Viktig embede hos paven Etablert

Detaljer

NT-proBNP/BNP highlights

NT-proBNP/BNP highlights NT-proBNP/BNP highlights B-type natriuretisk peptid (BNP) og det N-terminale (NT) fragmentet av prohormonet til BNP er viktige hjertesviktmarkører. Peptidhormoner. Brukes for å bekrefte eller avkrefte

Detaljer

Kvinners erfaringer med å rammes av TTC. Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet

Kvinners erfaringer med å rammes av TTC. Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet Kvinners erfaringer med å rammes av TTC Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet Bakgrunn Sykdomsbilde Forveksles med hjerteinfarkt Brystsmerter og dyspnè Syncope, kardiogent

Detaljer

Brukermanual Helseregister.no

Brukermanual Helseregister.no Brukermanual Helseregister.no Versjon 1.0 Illustrasjonsfoto: Colourbox Helse Nord IKT har i samarbeid med SKDE utviklet helseregister.no som er et webhotell designet for å huse kvalitetsregistre og multisenterstudier,

Detaljer

Polyfarmasi. Eva Herløsund Søgnen Overlege ved medisinsk avdeling i Førde Spesialist i indremedisin og kardiologi Starta spesialisering i geriatri

Polyfarmasi. Eva Herløsund Søgnen Overlege ved medisinsk avdeling i Førde Spesialist i indremedisin og kardiologi Starta spesialisering i geriatri Polyfarmasi Eva Herløsund Søgnen Overlege ved medisinsk avdeling i Førde Spesialist i indremedisin og kardiologi Starta spesialisering i geriatri Fru Hansen 55 år Akutt hjerteinfarkt, får raskt behandling,

Detaljer

Fredag 5. 6. 2015 Kl. 10.00 10.45 Kjell Andersen kardiolog - overlege Sykehuset Innlandet Hamar

Fredag 5. 6. 2015 Kl. 10.00 10.45 Kjell Andersen kardiolog - overlege Sykehuset Innlandet Hamar Antikoagulasjons- og platehemmende behandling hos eldre pasienter Fredag 5. 6. 2015 Kl. 10.00 10.45 Kjell Andersen kardiolog - overlege Sykehuset Innlandet Hamar Problemet? Blodfortynnende medisin er farlig

Detaljer

Versjon august 2014 NORSK HJERTESVIKTREGISTER BRUKERMANUAL 2014

Versjon august 2014 NORSK HJERTESVIKTREGISTER BRUKERMANUAL 2014 NORSK HJERTESVIKTREGISTER BRUKERMANUAL 2014 Anvendes for pasienter som kommer til poliklinisk behandling for hjertesvikt fra og med 01.04.2013 INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold Side Generelle anmerkninger med

Detaljer

Kan data fra sentrale helseregistre bidra 0l utvikling av kvalitetsindikatorer i aku5medisin?

Kan data fra sentrale helseregistre bidra 0l utvikling av kvalitetsindikatorer i aku5medisin? Kan data fra sentrale helseregistre bidra 0l utvikling av kvalitetsindikatorer i aku5medisin? Rune Kvåle, Avdeling for helseregistre, Folkehelseins0tu5et 17.03.15 Disposisjon Generelt om helseregistre

Detaljer

Nytt (og en del gammelt) i kodingsregler - 2016. Avd. helsefaglige kodeverk informerer DRG-forum 15.03.2016

Nytt (og en del gammelt) i kodingsregler - 2016. Avd. helsefaglige kodeverk informerer DRG-forum 15.03.2016 Nytt (og en del gammelt) i kodingsregler - 2016 Avd. helsefaglige kodeverk informerer Endringer i ICD-10 Endringer i prosedyrekodeverkene Endring i kapitlene I og O i prosedyrekodeverket Hensikten med

Detaljer

DNP Oversikt over forskning i 2009

DNP Oversikt over forskning i 2009 DNP Oversikt over forskning i 2009 Antall vitenskaplige Antall presentasjoner artikler med fagfellevurdering Antall doktorgrader som Prosentandel av budsjett med trykket abstract Kurs hvor en eller flere

Detaljer

Grunnlagsdata personell og senger. Somatisk sektor

Grunnlagsdata personell og senger. Somatisk sektor SG1 Grunnlagsdata personell og senger. Somatisk sektor Tabell 1 Beregnede årsverk 1 etter personellkategori, regionale helseforetak, helseforetak, sykehus og andre institusjoner under foretaksstrukturen.

Detaljer

Kasuis3kk. ICD- behandling- et ny1 behandlings3lbud i Vestre Viken. Erik Gjertsen Drammen sykehus

Kasuis3kk. ICD- behandling- et ny1 behandlings3lbud i Vestre Viken. Erik Gjertsen Drammen sykehus ICD- behandling- et ny1 behandlings3lbud i Vestre Viken Erik Gjertsen Drammen sykehus Kasuis3kk Kvinne, f. 1963 Nedreveggs infarkt i 2007 PCI med to stenter i CX Senere, samme år:hjertestans Vellykket

Detaljer

CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Stabil koronarsykdom 27.09.15. Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN

CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Stabil koronarsykdom 27.09.15. Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN CT koronar angiografi- hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Kan lage

Detaljer

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus 2 Prehospitale tiltak Hva er hjerneslag? Hjerneslag (untatt subaracnoidalblødninger)

Detaljer

HKR_Kvalifiserende diagnosekoder_2012-09-07.xlsx Kvalifiserende ICD-10 diagnoser 1 av 10

HKR_Kvalifiserende diagnosekoder_2012-09-07.xlsx Kvalifiserende ICD-10 diagnoser 1 av 10 Kilde: http://www.kith.no/upload/6475/icd102012_fulltekst_120112.txt Passord for å låse opp: ICD-10 Gjelder for uttrekk fra NPR fra og med 1. tertial 2012-09-07. ICD-10 kode Fulltekst Merknad/forklaring

Detaljer

Norsk Nyfødtmedisinsk Kvalitetsregister Kvalitetsregister integrert i pasientbehandling

Norsk Nyfødtmedisinsk Kvalitetsregister Kvalitetsregister integrert i pasientbehandling Kvalitetsregister integrert i pasientbehandling April 2012 Perinatalmedisinsk nettverk????? Neonatalprogrammet Krise Stortinget Formål Strukturert, prospektiv innsamling av nasjonale data omkring nyfødte

Detaljer

Medisinsk fødselsregister institusjonsstatistikken 2014-15*

Medisinsk fødselsregister institusjonsstatistikken 2014-15* Medisinsk fødselsregister institusjonsstatistikken 2014-15* Marta Ebbing Avdelingsdirektør, Avdeling for helseregistre Bergen, 29. oktober 2015 *Til og med 24. september 2015 Takk til Fødeinstitusjonene

Detaljer

Nasjonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi

Nasjonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi Nasjonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi Degenerativ rygglidelse i LS kolumna Brukermanual Versjon 2.1 Design: SKDE, Helse Nord RHF Layout: Hugo Kolstad, Universitetssykehuset Nord-Norge HF Utgitt:

Detaljer

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014 FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier 22 MAI 2014 Hva er hjertesvikt? Når hjertets pumpefunksjon ikke svarer til kroppens behov, aktiveres ulike kompensasjonsmekanismer.

Detaljer

BRUKERVEILEDNING NISSY

BRUKERVEILEDNING NISSY BRUKERVEILEDNING NISSY 1 Startsiden Siden inneholder informasjon om systemet. Valgene Startsiden, Ny rekvisisjon, Hent rekvisisjon og Transportstatus ligger i toppmenyen. Dersom du jobber med en rekvisisjon,

Detaljer

ICD- behandling. Erik Gjertsen Sykehuset Buskerud Vestre Viken HF

ICD- behandling. Erik Gjertsen Sykehuset Buskerud Vestre Viken HF ICD- behandling Erik Gjertsen Sykehuset Buskerud Vestre Viken HF ICD Implantable cardioverter- defibrillator Hjertestarter De første implantasjonene skjedde på slufen av 70- tallet Elektrodene ble sydd

Detaljer

Hvordan få enda bedre oversikt over sykdommen?

Hvordan få enda bedre oversikt over sykdommen? Nasjonalt register for kronisk obstruktiv lungesykdom Hvordan få enda bedre oversikt over sykdommen? Birger N. Lærum Leder, overlege, PhD Interessekonflikter Honorar for foredrag, møter og kurs med tema

Detaljer

INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING. Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd.

INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING. Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd. INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd. Carotis stenose Hjerneslag Insidens: 13 000-15 000/år i Norge Prevalens

Detaljer

Pasientdata, psykisk helsevern for voksne

Pasientdata, psykisk helsevern for voksne Vedlegg PV3 Pasientdata, psykisk helsevern for voksne Pasientdata fra voksenpsykiatriske institusjoner. Tallmaterialet for opplysninger om antall opphold, antall utskrivninger, oppholdsdøgn og refusjonsberettigede

Detaljer

NHSR BRUKERVEILEDNING Versjon oktober 2014

NHSR BRUKERVEILEDNING Versjon oktober 2014 NHSR BRUKERVEILEDNING Versjon oktober 2014 Anvendes for pasienter som kommer til hjertesviktpoliklinikken fra og med 01.04.2013. KONTAKTINFORMASJON Faglig leder Morten Grundtvig, mgrundtv@online.no Tlf:

Detaljer

Hjerneslag Akutt utredning og behandling

Hjerneslag Akutt utredning og behandling Hjerneslag Akutt utredning og behandling Antje Reichenbach overlege Nevroklinikken, Seksjon akutt hjerneslag Hjerneslag ca. 85% infarkt (blodpropp) Storkarsykdom arteriosklerose Småkarsykdom arteriell

Detaljer

Seleksjonskriterier akutt indremedisin (ved innleggelse i SI Tynset fra primærhelsetjenesten)

Seleksjonskriterier akutt indremedisin (ved innleggelse i SI Tynset fra primærhelsetjenesten) Seleksjonskriterier akutt indremedisin (ved innleggelse i SI Tynset fra primærhelsetjenesten) Det er ønske om at det så langt som mulig gjøres diagnostikk lokalt. Alle indremedisinere ved SI Tynset har

Detaljer

SENSITIVE TROPONINTESTER OG HJERTEINFARKT

SENSITIVE TROPONINTESTER OG HJERTEINFARKT SENSITIVE TROPONINTESTER OG HJERTEINFARKT Sverre Landaas, Avdeling for medisinsk biokjemi, Oslo universitetssykehus, Ullevål Bakgrunn Diskusjon på Selskapets vårmøte 2008 Arbeidsgruppe ga anbefalinger

Detaljer

VEILEDNING VED KRITISK SYKDOM

VEILEDNING VED KRITISK SYKDOM Trinn 1: Viktig informasjon VEILEDNING VED Viktig informasjon: Skademeldingsskjemaet må sendes inn senest 365 dager etter diagnosedato. Forsikringen dekker ikke sykdom som begynte før startdato på forsikringen.

Detaljer

Prehospital fremtid. Spesialrådgiver Kristin Lossius. Helse- og omsorgsdepartementet. Gardermoen, 23.september 2015

Prehospital fremtid. Spesialrådgiver Kristin Lossius. Helse- og omsorgsdepartementet. Gardermoen, 23.september 2015 Prehospital fremtid Spesialrådgiver Kristin Lossius Gardermoen, 23.september 2015 Den akuttmedisinske kjede Bred gjennomgang Nasjonal helse- og sykehusplan Akuttutvalget Akuttmedisinforskriften Utfordringer

Detaljer

I trygge hender - - men ikke uten medansvar. Samstemming av medikamentlister. Morten Finckenhagen NFKH-mars 2011

I trygge hender - - men ikke uten medansvar. Samstemming av medikamentlister. Morten Finckenhagen NFKH-mars 2011 I trygge hender - - men ikke uten medansvar Samstemming av medikamentlister Morten Finckenhagen NFKH-mars 2011 Bakgrunn Spesialist i allmennmedisin Fastlege, Bekkestua Fastlegekontor Universitetslektor

Detaljer

1. Navn på registeret. 2. Kontaktinformasjon. 3. Hva er registerets hovedformål? 4. Prosjektorganisering

1. Navn på registeret. 2. Kontaktinformasjon. 3. Hva er registerets hovedformål? 4. Prosjektorganisering 1. Navn på registeret Registerets nåværende navn er Norwegian Coronary Stent Trial (NorStent - den norske stentstudien). Som nasjonalt register vil navnet være Nasjonalt register for invasiv kardiologi.

Detaljer

Arytmier - Sykehuset Østfold

Arytmier - Sykehuset Østfold Prosedyre Felles SØ Arytmier - Sykehuset Østfold Endring siden forrige versjon Ny mal, revidert Hensikt Sikre riktig behandling av arytmier Målgruppe Ansatte i Sykehuset Østfold (SØ) Generelt Dokumentasjon

Detaljer