NORSK HJERTEINFARKTREGISTER 3.1. BRUKERMANUAL versjon 1.5

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NORSK HJERTEINFARKTREGISTER 3.1. BRUKERMANUAL versjon 1.5"

Transkript

1 NORSK HJERTEINFARKTREGISTER 3.1 BRUKERMANUAL versjon 1.5

2 Kontaktpersoner Registerkoordinator Sylvi Sneeggen, Tlf Registerkoordinator Tormod Aarlott Digre, Tlf Registerkoordinator Anniken Karlson Kristiansen, Tlf Faglig leder Stig A. Slørdahl, Postadresse: Norsk hjerteinfarktregister St. Olavs Hospital MTFS boks Sluppen 7006 Trondheim Besøksadresse: Medisinsk Teknisk Forskningssenter (MTFS), 1. etg., Trondheim. Brukermanual Norsk hjerteinfarktregister 1 av 19 MRS V

3 Innholdsfortegnelse 1. Inklusjonskriterier Kriterier for et akutt hjerteinfarkt Prosedyre for bruk av Norsk hjerteinfarktregister Innlogging av nettversjonen Hovedmeny Finn pasient Valideringsregler Bruk av hurtigtaster i nettversjon Hovedskjema... 9 I Bakgrunn og innleggelse Overflyttet pasient Overflyttet fra hvilket sykehus Behandlende avdeling dette sykehus Sted for symptomdebut Symptomdebut Innleggelsestidspunkt Overflyttingstidspunkt Resuscitering før innleggelse Dominerende symptom Prehospitalt EKG Rytme (første EKG) Diagnostisk EKG Blodtrykk og puls BMI Røykestatus Tidligere sykehistorie Medikamenter ved innleggelse II Behandling og utredning Trombolysebehandling Vellykket trombolysebehandling Kun koronar angiografi PCI under oppholdet Koronar angiografi/pci resultat Andre tiltak på sykehuset Medikamenter på sykehus Laboratoriesvar Ekko Infarktlokalisasjon Komplikasjoner Blødningslokalisasjon Infarkttype Ny Q-bølge i EKG i forløpet av hjerteinfarktet? Død under oppholdet Utreise-/dødsdato Pasientens lokalsykehus Medikamenter ved utskriving Utskrives til Koronar prosedyre/operasjon planlagt etter utskriving Personalia Oppfølgingsskjema Brukermanual Norsk hjerteinfarktregister 2 av 19 MRS V

4 7. Rapporter Kvalitetssikring Vedlegg 1: Oversikt over de 54 registrerende sykehus og regioner i Norge Vedlegg 2: Medikamentliste i alfabetisk rekkefølge Brukermanual Norsk hjerteinfarktregister 3 av 19 MRS V

5 1. Inklusjonskriterier Alle som får diagnosen akutt hjerteinfarkt på sykehuset (I21/I22) skal registreres i Norsk hjerteinfarktregister. Etter definisjon i ICD-10 kan varigheten være opptil 28 dager for at sykehuset kan bruke diagnosen akutt hjerteinfarkt. Det betyr at alle som innlegges med et akutt hjerteinfarkt med sykehistorie 28 dager skal registreres. Registeret er koblet til Folkeregisteret og kun pasienter med norsk fødselsnummer (ikke hjelpenummer) kan inkluderes. Pasienter som kommer inn i mottagelsen med hjertestans uten vellykket resuscitering på sykehus og symptomer forenlig med myokardiskemi skal registreres. Pasienter som overflyttes mellom sykehus for videre behandling for sitt akutte hjerteinfarkt skal registreres på begge sykehus (figur 1). Sykehusene skal i hovedsak kun registrere den behandling som blir utført på eget sykehus. Hvis pasienten har opphold på flere sykehus under samme sykdomsforløp, kobles dette sammen i den nasjonale rapporten. Figur 1: Registrering av pasientflyt mellom sykehus 2. Kriterier for et akutt hjerteinfarkt Hvis en av følgende punkter oppfylles, kan diagnosen akutt hjerteinfarkt stilles: 1) Påvisning av stigning og/eller fall av hjertemarkører (fortrinnsvis troponin), med minst en verdi over 99 % persentilen av øvre referansegrense sammen med evidence for myokardiskemi med minst ett av følgende kriterier: a) Iskemiske symptomer b) Ny eller antatt ny ST-elevasjon, ST-depresjon, T-inversjon eller nytt venstre grenblokk c) Utvikling av patologisk Q-takker d) Visuell fremstilling av nytt substanstap av viabelt myokard eller nye regionale abnorme veggbevegelser e) Påvisning av intrakoronar trombe ved angiografi eller obduksjon. Brukermanual Norsk hjerteinfarktregister 4 av 19 MRS V

6 2) Kardial død med symptomer forenlig med myokardiskemi, ledsaget av nye iskemiske EKGforandringer eller nytt venstre grenblokk, men pasienten døde før man fikk tatt blodprøve, eller før troponinstigning vil være forventet. 3) PCI-relatert hjerteinfarkt med normale troponinverdier før prosedyren og en økning > 5 x 99 % percentilen, eller en stigning i troponin > 20 % dersom utgangsverdien før PCI var forhøyet og stabil eller fallende. I tillegg kreves enten: i) Iskemiske symptomer ii) Nye iskemiske EKG-forandringer (se 1b) iii) Angiografisk påvist komplikasjon til PCI iv) Visuell fremstilling av nytt substanstap av viabelt myokard eller nye regionale abnorme veggbevegelser. 4) Stenttromboserelatert hjerteinfarkt påvist ved angiografi eller obduksjon i en situasjon med myokardiskemi og med stigning og/eller fall av troponin med minst en forhøyet prøve 5) I forbindelse med ACB-operasjon hos pasienter som i utgangspunktet har normale troponinverdier stilles infarktdiagnosen når troponinnivået >10 x 99 % percentilen, i tillegg enten: i) Nye patologiske Q-takker eller venstre grenblokk ii) Angiografisk påvist ny graft- eller nativ koronararterieokklusjon iii) Visuelt fremstilling av nytt substanstap av viabelt myokard eller nye regionale abnorme veggbevegelser. Det skal påvises minst ett troponinresultat med en verdi høyere enn 99 persentilen for metoden (definert i en hjertefrisk referansepopulasjon, se tabell 1) foruten ved kardial død punkt 2. Signifikante endringer i troponinkonsentrasjonen er definert som: Hvis initial troponinkonsentrasjon er under eller lik 99 persentilen skal det foreligge minst 50 % endring mellom det første og senere analyseresultater. Hvis initial troponinkonsentrasjon ligger høyere enn 99 persentilen, kan en endring mellom det første og senere analyseresultater på minst 20 % være forenelig med akutt hjerteinfarkt (forutsatt at lokal troponinmetode har 10 % analytisk variasjon (CV) ved 99 persentilen). Troponinkonsentrasjonen bør måles ved innkomst og etter 3-6 timer. Minimum observasjonstid i sykehus bør være 6 timer og ved uklare funn kan det være behov for lengre observasjon og ytterligere målinger. Referanseverdier for troponin er avhengig av hvilken produsent av analysemetode som brukes av eget laboratorium. Ved endring av referanseverdi av troponin, gi beskjed til registersekretariatet. Tabell 1: Anbefalte 99 persentiler ved ulike metoder for troponinmåling 1 Metode 99 persentil (ng/l) Hs-Troponin T (Roche) 14 Hs-Troponin I (Abbott) 26 Stat Troponin I (Abbott) 28 TnI ultra (Simens) 40 Troponin I ES (Vitros) 34 1 Hentet fra nasjonale anbefalinger for tolkning av troponinresultater ved diagnostikk av akutt hjerteinfarkt utarbeidet av Norsk Selskap for Medisinsk Biokjemi og Norsk Cardiologisk Selskap Brukermanual Norsk hjerteinfarktregister 5 av 19 MRS V

7 Det er viktig å være klar over at en økning i troponinverdier kan ha en annen årsak enn et akutt hjerteinfarkt, noe som er vist i tabell 2. Tabell 2: Troponinøkning på grunn av myokardskade Skade relatert primært til myokardiskemi Plakkruptur Intraluminal koronar trombedannelse Skade relatert til ubalanse mellom oksygentilbud/etterspørsel ved myokardiskemi Taky-/brady-arytmi Aortadisseksjon eller alvorlig aortaklaffesykdom Hypertrofisk kardiomyopati Kardiogent, hypovolemisk, eller septisk sjokk Alvorlig respirasjonssvikt Alvorlig anemi Hypertensjon med eller uten LVH Koronar spasme Koronar emboli eller vaskulitt Koronar endotel dysfunksjon (uten signifikante arteriosklerotiske forandringer) Skade ikke relatert til myokardiskemi Hjertekonfusjon, kirurgi, ablasjon, pacing eller defibrillatorsjokk Rhabdomyolyse med hjerteskade Myokarditt Kardiotoksiske midler, eks antracykliner, herceptin Multifaktorell eller udefinert myokardskade Hjertesvikt Stress (Takotsubo) kardiomyopati Alvorlig Lungeemboli eller pulmonal hypertensjon Sepsis og kritisk syke pasienter Nyresvikt Alvorlige akutte nevrologiske sykdommer, eks hjerneslag, subarachnoidblødning Infiltrerende sykdommer, eks amyloidose, sarkoidose Ekstrem fysisk aktivitet.. Brukermanual Norsk hjerteinfarktregister 6 av 19 MRS V

8 3. Prosedyre for bruk av Norsk hjerteinfarktregister 3.1 Innlogging av nettversjonen Nettversjonen av Norsk hjerteinfarktregister finner du på https://helseregister.no På hovedsiden finner du Brukermanual for innlogging. Brukere må ha tilgang til Norsk Helsenett. 1) Gå inn på Helseregister.no og registrer deg som ny bruker ved å gå inn på lenken ny bruker, velg Norsk hjerteinfarktregister som det prosjektet du ønsker tilgang til. Fyll ut alle punkt under personalia. NB! Fyll inn navn både på HF og sykehus, oppgi den e-postadressen du bruker på jobb. For hjelp til opprettelse av bruker trykk under Brukermanual før du går på Ny bruker. 2) Når du er opprettet som bruker, skriv inn brukernavn og passord og følg instruksjonene. 3) Du vil motta en e-post eller sms med et helseregisterpassord når din bruker er godkjent av en brukeradministrator. Helseregisterpassordet brukes sammen med eget brukernavn ved pålogging til Helseregister.no første gang. Brukernavnet kan være det samme som du bruker ved innlogging på sykehus-pc. 4) Du vil bli bedt om å bytte det tilsendte helseregisterpassordet til et selvvalgt passord, og dette er det passordet du alltid skal bruke framover (til du vil bytte det igjen). Brukernavnet kan ikke være en del av passordet. Passordet må inneholde minimum 7 tegn bestående av tall og store + små bokstaver. 5) Ved hver innlogging på Helseregister.no må du skrive inn et engangspassord du mottar på SMS til et selvvalgt mobilnummer. 6) Ved å gå inn på Min side kan du endre passord, telefonnr., e-postadresse og annen informasjon. 7) Ta kontakt med sekretariatet på e-post eller telefon dersom det oppstår problemer med å få brukertilgang. 8) For å komme til registeret, trykk på din rolle (f.eks. pasientansvarlig eller registeransvarlig) i menyen på venstre side av nettsiden etter innlogging på helseregister.no. 3.2 Hovedmeny På startsiden av Norsk hjerteinfarktregister har du på venstre side av skjermbildet følgende valgmuligheter: Pasientsøk - søk opp en pasient ved å bruke pasientens fødselsnummer (11 siffer). Startside - ved å trykke på denne avbryter du den registreringen du holder på med og går tilbake til velkomstsiden. Avansert søk du kan søke pasienten opp direkte ved å skrive inn fødselsnummer (11 siffer), og/eller søke med kombinasjonen fornavn + etternavn + fødselsdato. Mine siste 100 pasienter - en liste over pasienter du har registrert på som har uferdige registreringer, samt de siste du har vært inne på. Registreringer Viser en oversikt over antall registreringer på din avdeling/sykehus som er påbegynt eller ferdigstilt. Velg fra-/ tildato og status (kladd eller lukket). Rapporter - her er det mulighet til å ta ut anonymiserte rapporter fra eget sykehus. Logg ut - for å avslutte programmet 3.3 Finn pasient Persondata hentes automatisk fra Folkeregisteret. Tast inn fødselsnummer (11 siffer) i Pasientsøk til venstre i bildet, og du vil komme til pasientens oppholdsoversikt som viser en oversikt over alle hjerteinfarkt registrert på pasienten på dette sykehuset. Symbolforklaringer: Sideanvisning. Trykk på f. eks side 2 for å komme direkte til denne siden. Lukk/ ferdigstill skjema Gjenåpne skjema Slett skjema Brukermanual Norsk hjerteinfarktregister 7 av 19 MRS V

9 Trykk Hovedskjema for å registrere et nytt opphold. 3.4 Valideringsregler Vi har to ulike typer valideringsregler som skal hindre feilregistreringer og vil komme opp ved lagring eller ferdigstilling: Type 1: Denne regel kan overstyres av brukeren hvis du bekrefter regelen med å krysse av i boksen foran teksten. Vennligst bekreft eller endre følgende:.: 'Symptomdebut' bør registreres. Type 2: Denne regel gir beskjed om at du må endre eller tilføye opplysninger for å få lagret/ferdigstilt. Før du kan ferdigstille skjemaet må følgende felter fylles inn:.: 'Resuscitering før innleggelse' Trykker du på feilmeldingen kommer du direkte til variabelen som er kommentert Bruk av hurtigtaster i nettversjon Hvis kun et alternativ skal avkrysses og flere alternativ passer, registrer det øverste/alvorligste alternativ. Tips til rask registrering: - Bruk (tabulatortasten) for å trykke deg gjennom alle variablene. - Der du skal krysse av for Ingen av disse kan du bruke mellomromstasten for å sette underpunktene til nei. - Hvis noen av underpunktene skal registreres med ja eller ukjent, kan du krysse av Ingen av disse slik at de blir markert med nei. Trykk igjen Ingen av disse, endre de underpunkter som skal registreres med ja eller ukjent. Tabell 3: Hurtigtaster Hurtigtaster Alt + L Alt + S Alt + O Alt + F Alt + N Ctr + F Ctr + Home Ctr + End Funksjon Lagre Ferdigstill Til overskriften Forrige Neste Søk etter Øverst på siden Nederst på siden Brukermanual Norsk hjerteinfarktregister 8 av 19 MRS V

10 4. Hovedskjema I Bakgrunn og innleggelse 4.1 Overflyttet pasient Nei - Primærinnleggelse Gjelder pasienter som innlegges med hjerteinfarkt fra hjemmet, dagpost, poliklinikk, sykehjem, rehabiliteringssenter, rusklinikk eller psykiatrisk institusjon. Ja annen avdeling Gjelder pasienter som overflyttes fra annen avdeling innenfor dette sykehus. Ja - annet sykehus Gjelder pasienter som overflyttes fra et annet sykehus for videre behandling for sitt hjerteinfarkt. I hovedsak skal den behandling som ble utført på første sykehus legges inn i registeret der, mens videre behandling registreres på mottakene sykehus. Hvis pasienten overflyttes fra et sykehus som ikke behandler hjerteinfarktpasienter, se vedlegg 1, skal disse registreres som primærinnleggelse. Skjul innkomstvariabler: Kan avkrysses hvis pasienten overflyttes fra annet sykehus som nevnt i vedlegg 1: Oversikt over 54 registrerende sykehus og regioner i Norge. Da vil de fleste av innkomstvariablene under Bakgrunn og Innleggelse automatisk bli registrert med ukjent. NB! Dere har da kun mulighet til å ta ut rapporter på de data dere registrerer. Det vil si at hvis dere krysser av Skjul innkomstvariabler, vil disse variablene komme opp som ukjent i rapporten. Kommer pasienten inn med et hjerteinfarkt og deretter får et nytt infarkt, skal dette føres som et reinfarkt under komplikasjoner. Se punkt Overflyttet fra hvilket sykehus Velg fra listen hvilket sykehus pasienten ble overflyttet fra og region kommer automatisk opp. Se vedlegg 1: Oversikt over de 54 registrerende sykehus og regioner i Norge. 4.3 Behandlende avdeling dette sykehus Hjertemedisin er en hjertemedisinsk avdeling/seksjon/enhet som styres av en kardiolog og har det faglige ansvaret for behandlingen av hjerteinfarkt. Overflytting mellom hjertemedisinske avdelinger på samme sykehus påvirker ikke innleggelses- og utskrivelsesdatoen i registreringen. Medisin - medisin, infeksjon og lunge. Andre- kirurgi, ortopedi, gynekologi, revmatologi, nevrologi, øye, øre/nese/hals, kreft, hud, føde/barn o.l. Hvis pasienten overflyttes fra annen avdeling innen 24 timer fra innleggelsestidspunkt, skal den avdeling pasienten overflyttes til, registreres som avdeling. Hvis det har gått over 24 timer, registrer den avdeling hvor pasienten ble innlagt primært. 4.4 Sted for symptomdebut Registrer hvor befant pasienten seg da hjerteinfarktet inntraff. 4.5 Symptomdebut Det tidspunkt som ligger til grunn for at pasienten tok kontakt med sykehuset. Kan være vanskelig å angi på minuttet, men best mulig estimat settes inn. Ved gjentagende smertetilfeller skal siste smerteepisode angis eller da symptomene tiltok slik at pasienten tok kontakt med sykehuset. Et eksempel: Hvis pasienten hadde smerter for en uke siden, men kom inn i dag pga nye akutte smerter, er det dagens dato som skal føres og ikke datoen for en uke siden. Brukermanual Norsk hjerteinfarktregister 9 av 19 MRS V

11 4.6 Innleggelsestidspunkt Innleggelsestidspunktet er det tidspunkt pasienten ankommer mottagelsen på første sykehus. Ved overflytting fra annet sykehus er innleggelsestidspunktet ankomst ved første sykehus og ikke det tidspunkt pasienten ble innlagt mottakene sykehus. Tidsformat ddmmyy/ ddmmyyyy For å få registrert riktig tidspunkt kan man bruke innleggelsestidspunktet registrert i ambulansejournal eller i elektronisk pasientjournal (EPJ). 4.7 Overflyttingstidspunkt Hvis pasienten overflyttes fra annen avdeling eller annet sykehus, skal det tidspunkt pasienten ankommer ny avdeling eller mottakelsen på nytt sykehus registreres under overflyttingstidspunkt. Bruk overflyttingstidspunktet i elektronisk pasientjournal (EPJ). 4.8 Resuscitering før innleggelse Gjelder kun hvis pasienten ble resuscitert (ikke klinisk erkjennbar sirkulasjon) før innleggelse på første sykehus. Hvis pasienten ble resuscitert før eller på sykehus 1, skal dette registreres som nei på sykehus Dominerende symptom Dominerende symptom som førte til innleggelse Prehospitalt EKG Angi første EKG som er tatt av helsepersonell før innleggelsen Rytme (første EKG) Angi rytmen som er anført på det første EKG som ble tatt i forbindelse med hjerteinfarktet. I sinusrytme inngår også AV blokk grad I, samt sinusbrady/-takykardi uten sirkulatorisk påvirkning Diagnostisk EKG Her brukes det EKG som stiller diagnosen akutt hjerteinfarkt (uansett hvilket sykehus dette ble utført ved). Dvs. å ta utgangspunkt i det EKG som ligger til grunn for innleggelse og/eller for akutt trombolyse/pci. Kun et alternativ skal avkrysses. Hvis flere alternativ passer, registrer det øverste alternativ. Normalt - ingen QRS/ST abnormaliteter. Uendret - EKG-forandringer som er uendret, dvs. venstre grenblokk, ST-elevasjon, ST-depresjon, T-inversjon eller andre QRS/ST forandringer som har vært til stede ved tidligere innleggelser. Nyoppstått venstre grenblokk a) QRS varighet på > 0,12 sek. b) Bred monofasisk R-bølge i avledning I, V5 og V6 c) Fravær av Q-bølge i avledningene V5 og V6. ST-elevasjon - ny ST-elevasjon i J-punktet i to påfølgende avledninger med 1 mm, med unntak av V2-3 hvor følgende gjelder: 2 mm for menn 40 år, 2,5 mm for menn < 40 år eller 1,5 mm for kvinner. ST-senkning - ny horisontal eller nedadgående ST-senkning 0,5 mm i to påfølgende avledninger (80 ms etter J-punkt). Patologisk T-inversjon - 1 mm i to påfølgende avledninger* med fremtredende R-takk eller R/Sratio >1. Andre QRS/ST-forandringer - andre patologiske QRS/ST-forandringer. Ukjent - informasjon mangler. * Med to påfølgende avledninger menes avledningsgrupper som anteriøre = V1-6; inferiøre = II, III, avf, eller apikale/laterale = I, avl. Brukermanual Norsk hjerteinfarktregister 10 av 19 MRS V

12 STEMI/NSTEMI (diagnostisk EKG) NSTEMI ny ST-senkning, patologisk T-inversjon og/eller andre QRS/ST-forandringer. STEMI ny ST-elevasjon og/eller nyoppstått venstre grenblokk. Ukjent - informasjon mangler Blodtrykk og puls Angi første blodtrykk/puls som er registrert av helsepersonell på første sykehus. Ved hjerteinfarkt under opphold skal første blodtrykk/puls som tas i forbindelse med symptomene registreres BMI Angi høyde og vekt, programmet beregner automatisk BMI-verdien Røykestatus Registrer om pasienten har brukt tobakksprodukter før innleggelsen på første sykehus. Dette gjelder sigaretter/sigarer og/eller pipe. Eksrøyker vil si at pasienten sluttet å røyke minst èn måned før innleggelsesdato. Øvre grense for eksrøyker finnes ikke. Sluttet pasienten for over 40 år siden skal han fortsatt betegnes som eksrøyker. Hvis pasienten sluttet å røyke for mindre enn en måned før innleggelsesdato skal han defineres som røyker i registeret Tidligere sykehistorie Gjelder sykdommer pasienten har fått diagnostisert før innleggelsen (på første sykehus). Oppgi de alternativer som er riktig ut fra journal/pasientopplysninger/komparentopplysninger. Tidligere hjerteinfarkt - angi om pasienten har hatt hjerteinfarkt før innleggelsen. Dette kan enten være dokumentert i journal eller at pasienten oppgir dette selv. Skal også registreres som ja hvis pasienten har gjennomgått et stumt infarkt, dvs. at EKG eller ekko viser tydelige gamle infarktforandringer. Kjent kronisk hjertesvikt - angi om pasienten har kjent hjertesvikt før innleggelsen. Dette kan være dokumentert i journal eller at pasienten oppgir å ha fått diagnosen av lege. Tidligere PCI - tidligere PCI prosedyre. Koronaroperert - tidligere koronaroperert. Hjerneslag (ikke TIA) - med tidligere hjerneslag menes at pasienten tidligere har fått behandling av fokale utfall (ansikt, arm, syn og tale) som har vedvart mer enn 24 timer. Dersom pasienten ikke har eller har hatt fokale utfall, koder man nei selv om det finnes forandringer på CT som tyder på tidligere hjerneslag. Diabetes - angi om pasienten har fått diagnostisert diabetes tidligere, eller om diagnosen er nyoppdaget. Gjelder både type 1 og type 2-diabetes, både diett- og/eller medikamentbehandlet diabetes. Hypertensjonsbehandling - angi om pasienten står på medikamentell behandling for høyt blodtrykk ved innleggelse. Det bør framgå av journal eller informasjon fra pasienten at han bruker medikamenter for høyt blodtrykk. Perifer vaskulær sykdom - kjent aneurisme, okklusiv perifer vaskulær sykdom eller carotis sykdom, inkludert aortaaneurisme, tidligere aorta-iliac eller perifer vaskulær kirurgi, eller redusert/ingen perifer puls og/eller angiografisk stenose mer enn 50 %. Gjelder blant annet kjent claudicatio intermittens og carotisstenose. Familiær opphopning - foreldre, søsken og/eller barn som har hatt tidlig debut av koronar hjertesykdom eller annen aterosklerotisk sykdom (Førstegradsslektning: menn før 55 år, kvinner før 65 år). Ingen av disse - krysses hvis ingen av alternativene er aktuelle Medikamenter ved innleggelse De medikamenter pasienten står på ved innleggelsen på første sykehus. NB! Hvis et medikament tilhører to grupper, registrer begge gruppene. For eksempel er Renitec comp både en ACE-hemmer og et diuretikum, og begge gruppene skal derfor avkrysses i registeret. Se vedlegg 2: Medikamentliste. Brukermanual Norsk hjerteinfarktregister 11 av 19 MRS V

13 II Behandling og utredning 4.18 Trombolysebehandling Nei trombolyse ble ikke gitt Prehospital trombolyse - trombolyse før innleggelsen på første sykehus. Trombolyse på sykehus - trombolyse inneliggende uansett sykehus. Tidspunkt trombolyse: Angi det tidspunkt da bolusinjeksjonen ble gitt eller infusjonen startet Vellykket trombolysebehandling Nei - Hvis fortsatt brystsmerter og/eller manglende ST tilbakegang <50 % av maksverdi, vurdert etter 60 minutter Kun koronar angiografi Registrerer ja hvis koronar angiografi ble utført uten påfølgende PCI i samme prosedyre. Koronar angiografi utført på annet sykehus skal registreres der og ikke på sykehuset pasienten ble overflyttet til. Tidspunkt koronar angiografi Hvis det ble utført kun koronar angiografi angi tidspunktet for punktering av arterien PCI under oppholdet PCI gjelder utblokking av koronararterier med eller uten stent. Hvis mislykket PCI, registrer kun koronar angiografi. Primær PCI - forutsetter at pasienten ikke har fått trombolyse før PCI og skal være gjennomført i akuttforløpet av et hjerteinfarkt ( 12 timer fra symptomdebut). Ustabil angina etter et akutt hjerteinfarkt med påfølgende PCI skal ikke registreres som primær PCI. Annen PCI - gjelder hvis det ble utført PCI i akuttfasen etter trombolysebehandling (<12 timer fra symptomdebut) eller PCI etter akuttfasen (>12 timer fra symptomdebut). PCI utført på annet sykehus skal registreres der og ikke på sykehuset pasienten ble overflyttet til. Tidspunkt PCI - hvis det ble utført PCI, angi det tidspunkt første ballong blåses opp eller det tidspunkt stent settes inn. Hvis denne tiden ikke er angitt, registrer tiden prosedyren startet. Hvis det blir utført flere PCI`er, skal tidspunktet på første PCI registreres Koronar angiografi/pci resultat. Antall syke kar. Normalt - ingen signifikant stenose i noen av koronararteriene. Flerkarsykdom/hovedstammestenose - signifikant sykdom i flere koronararterier eller i venstre hovedstamme (over 50 % stenose). Enkarsykdom - signifikant sykdom i kun en koronararterie. Veggforandringer synlige veggforandringer eller signifikante stenoser med < 50 % diameterreduksjon. Ukjent - antall syke kar er ikke kjent. Stentinnleggelse Nei - PCI uten stent. Ja - PCI med stent. Ukjent - innleggelse av stent er ikke kjent. Type stent Metall - metall stent (BMS) DES - medikament dekket stent. Brukermanual Norsk hjerteinfarktregister 12 av 19 MRS V

14 Begge - både BMS og DES Ukjent - type stent ikke kjent Andre tiltak på sykehuset Pacemaker/ICD Registreres hvis implantert i forbindelse med infarktforløpet. Temporær pacemaker (PM) - midlertidig innleggelse av PM Permanent PM - varig innleggelse av PM. Hvis pasienten fikk både temporær og permanent PM under oppholdet, skal permanent PM registreres. ICD - implantert intern defibrillator. HLR - hjerte/lungeredning og/eller defibrillering. Defibrillering gjelder elektrokonvertering av ventrikkelflimmer eller ventrikkeltakykardi (uavhengig av symptom). Elektrokonvertering av atrieflimmer eller andre supraventrikulære takykardier skal ikke registreres. Aortaballongpumpe/annen VVAS IABP = intra-aorta ballong pumpe, VVAS = venstre ventrikkel assistanse Terapeutisk hypotermi - nedkjøling. Ingen av disse krysses av hvis ingen av disse tiltakene forekommer Medikamenter på sykehus Medikamenter som gis under oppholdet på sykehuset. En dose av et av de aktuelle medikamentene er nok til at det skal registreres. Se vedlegg 2: Medikamentliste 4.25 Laboratoriesvar Infarktmarkør Oppgi høyeste og laveste verdi som foreligger på Troponin I/T ved eget sykehus. Troponin stigning/fall Hjerteinfarktdiagnosen forutsetter som hovedregel en stigning og eller et fall i troponin og med minst en verdi over øvre referansegrense, se punkt 2. En stigning eller et fall av troponin er ikke absolutt nødvendig for å stille diagnosen hjerteinfarkt dersom en pasient med høy pretest sannsynlighet (f.eks. med klassiske brystsmerter og ledsagesymptom) innlegges flere dager etter symptomdebut. For de andre blodprøvesvarene gjelder første målte verdi på ditt sykehus. Ved reinfarkt skal kun maksverdien av troponin I/T ved første hjerteinfarkt registreres Ekko Ja hvis utført. Nei hvis ikke utført. EF-resultat EF - siste målte verdi av EF under oppholdet. Ukjent - EF-verdi ikke oppgitt Infarktlokalisasjon Ekko-lokalisasjon overstyrer EKG-lokalisasjon. Alternativene er de samme som de i ICD-10. Hovedsaklig fremreveggsinfarkt registreres som fremreveggsinfarkt, tilsvarende for nedreveggsinfarkt. Annen/uspesifisert lokalisasjon: inferolaterale, posterolaterale infarkt og hvis det ikke foreligger opplysninger om lokalisasjon. Ukjent registreres hvis det ikke er tatt stilling til Komplikasjoner Komplikasjoner på annet sykehus skal registreres der og ikke på sykehuset pasienten ble overflyttet til. Hvis pasienten ble overflyttet innenfor samme sykehus f. eks fra medisinsk avdeling til Brukermanual Norsk hjerteinfarktregister 13 av 19 MRS V

15 hjertemedisinsk (registrerende) avdeling etter smertedebut, skal alle komplikasjoner etter hjerteinfarktet registreres. Ventrikkelflimmer/takykardi 48 timer fra symptomdebut - pasienten har hatt dokumentert ventrikkelflimmer/takykardi innen 48 timer fra symptomdebut. Ventrikkeltakykardi krysses hvis pasienten har hatt registrert en vedvarende ventrikkeltakykardi over 15 sekunder med frekvens over 100 (ikke ideoventrikulær rytme/ akselerert ventrikulær rytme) eller symptomatisk ventrikkeltakykardi. Hvis pasienten fikk ventrikkelflimmer/takykardi på annet sykehus før overflytting skal dette kun registreres på første sykehus. Ventrikkelflimmer/takykardi > 48 timer fra symptomdebut - pasienten har hatt dokumentert ventrikkelflimmer/takykardi etter 48 timer fra symptomdebut. Se definisjon på ventrikkelflimmer/ventrikkeltakykardi i punktet over. Ny atrieflimmer/atrieflutter - pasienten initialt har hatt sinusrytme ved innleggelse og så dokumentert atrieflimmer/atrieflutter i minst 10 minutter sammenhengende under oppholdet. Hvis pasienten har diagnostisert paroxystisk atrieflimmer, innlegges med sinusrytme, og får atrieflimmer/atrieflutter > 10 minutter varighet under oppholdet, skal dette føres som en komplikasjon. AV-blokk II-III - registreres hvis dette har vært dokumentert i forløpet. Mekanisk komplikasjon/ruptur - innebefatter hemoperikard, ASD, VSD, hjerteruptur uten hemoperikard, ruptur chorda tendinea og papillær muskelruptur som komplikasjoner etter akutt hjerteinfarkt. Kardiogent sjokk - oppfattes det som et mulig kardiogent sjokk og pasienten har hatt blodtrykk under 90 mmhg i minst 30 minutter eller har hatt behov for inotrop behandling for å holde blodtrykket høyere eller lik 90 mmhg samt kliniske tegn til sjokk med redusert perifer sirkulasjon, insuffisient organperfusjon, redusert diurese osv. Det må utelukkes hypovolemi som årsak til blodtrykksfallet. Hjertesvikt defineres klinisk på bakgrunn av typiske symptomer (dysponé) og kliniske funn (knatrelyder over lungene) forårsaket av kardial dysfunksjon. Bildediagnostisk påvisning av redusert systolisk venstre ventrikkel funksjon (EF<40 %) og/eller tegn til diastolisk dysfunksjon anbefales. Reinfarkt - pasienten får enda et hjerteinfarkt under sykehusoppholdet under 4 uker fra forrige infarkt. Blir pasienten utskrevet fra sykehuset eller registrerende avdeling før det nye infarktet, skal det registreres et nytt skjema selv om det har gått kort tid, dvs. under 4 uker fra forrige infarkt. Ved klinisk mistanke om reinfarkt, bør man ta en blodprøve og deretter ny prøve etter 3-6 timer. Diagnosen kan stilles dersom det er en økning av troponinkonsentrasjonen på 20 % i den andre prøven sammenlignet med den første. Dersom den første troponinverdien er normal kan man bruke kriteriene for et akutt hjerteinfarkt. Se punkt 2. Hjerneslag - for å stille diagnosen hjerneslag er det nødvendig at det foreligger sikre akutte fokale nevrologiske utfall, som halvsidig parese, afasi, dysartri, halvsidig sensibilitetsutfall, neglekt, ataksi, diplopi, synsutfall. Positiv billeddiagnostikk (CT/MR har vist tegn til fersk hjerneblødinig eller ferskt hjerneinfarkt), styrker diagnosen. Blødning - gjelder hvis pasienten får blødning etter aktuelt hjerteinfarkt (ikke hvis blødning før infarktet). Major blødning 1. Fatal blødning 2. Symptomatisk blødning i et kritisk område eller organ som intrakranial, intraspinal, retroperitoneal, intraokulær, intra-articulær eller perikardial eller intramuskulær med kompartment syndrom, og/eller 3. Blødning med fall i hemoglobin over 5 g/dl eller >=/ 2 blodtransfusjoner. Minor blødning All annen blødning. Minimale blødninger uten klinisk relevans registreres ikke. Ingen av disse - krysses hvis ingen av de følgende komplikasjonene forekommer Blødningslokalisasjon Avkrysses hvis pasienten får blødning som komplikasjon. Velg mellom Innstikksted koronar angiografi/ PCI, Cerebral (hjerneblødning), Gastrointestinal og Annen. Brukermanual Norsk hjerteinfarktregister 14 av 19 MRS V

16 III Utskriving 4.30 Infarkttype Gjelder første infarkt hvis pasienten gjennomgår flere hjerteinfarkter under oppholdet. Type 1: Spontant hjerteinfarkt relatert til iskemi forårsaket av en primær koronar hendelse, som plaque fissur, erosjon eller ruptur, eller disseksjon med intraluminal trombe. Pasienten kan ha underliggende koronarsykdom eller ikke. Type 2: Hjerteinfarkt sekundært til iskemi forårsaket av ubalanse mellom myokard oksygenbehov/tilførsel, f.eks. ved koronar endotel dysfunksjon, atriespasme, koronar embolus, taky- /brady-arytmi, anemi, respirasjonssvikt, hypotensjon, og hypertensjon med eller uten venstre ventrikkelhypertrofi. Type 3: Kardial død, med symptomer som er forenelig med myocardiskemi, ledsaget av nyoppstått iskemiske EKG-forandringer eller venstre grenblokk, hvor pasienten døde før man fikk tatt blodprøver, eller før man kunne forvente en økning av infarktmarkører. Type 4a: Hjerteinfarkt assosiert med PCI (som oppstår innen 48 timer etter utført PCI). Se punkt 2. Type 4b: Stenttrombose dokumentert ved angiografi eller obduksjon. Se punkt 2. Type 5: Hjerteinfarkt assosiert med ACB-operasjon (som oppstår innen 48 timer etter ACBoperasjon). Se punkt Ny Q-bølge i EKG i forløpet av hjerteinfarktet? Ja - nytilkommet Q-bølge i EKG i forløpet av hjerteinfarktet på ditt sykehus Død under oppholdet Ja - død under oppholdet. Nei - pasienten utskrives i live Utreise-/dødsdato Dato for utreise/mors. Oppholdet avsluttes når pasienten utskrives fra sykehuset eller ved overflytting til annen avdeling eller til pasienthotellet når pasienten er ferdigbehandlet for sitt hjerteinfarkt. Oppholdet avsluttes også hvis pasienten overflyttes til hjertekirurgi Pasientens lokalsykehus Velg hvilket sykehus og region pasienten i utgangspunktet sogner til. Dette trenger ikke være samme sykehus som pasienten eventuelt ble overflyttet fra. Hvis f.eks. pasienten som bor i Trondheim ble innlagt på Rikshospitalet under en ferietur og overføres til St. Olavs Hospital, er overflyttes fra lik Rikshospitalet og pasientens lokalsykehus lik St. Olavs Hospital. Se vedlegg 1: Oversikt over de 54 registrerende sykehus og regioner i Norge Medikamenter ved utskriving Her registreres de aktuelle medikamenter pasienten får foreskrevet ved utreise. Selv om det er planlagt å seponere et medikament en viss tid etter utskrivning, skal dette registreres. Medikamenter som seponeres i forbindelse med utskrivningen skal ikke tas med. Se vedlegg 2: Medikamentliste 4.36 Utskrives til Hjemmet - pasienten reiser hjem eller til slektning eller pårørende. Annet sykehus - overflytting til annet sykehus etter at akuttbehandlingen er avsluttet. Annen avdeling - overflytting til annen avdeling innen eget sykehus. Pleieinstitusjon - overflyttes til pleieinstitusjon for permanent eller midlertidig opphold. Rehabiliteringsopphold - overflyttes til rehabiliteringsinstitusjon, inklusive rekreasjonsinstitusjon (gjelder ikke bare hjerterehabilitering) Koronar prosedyre/operasjon planlagt etter utskriving Koronar prosedyre/operasjon (koronar angiografi/pci eller koronar kirurgi) planlagt etter utskriving fra sykehuset. Brukermanual Norsk hjerteinfarktregister 15 av 19 MRS V

17 5. Personalia Personalia og Hovedskjema side 2 i nettversjonen inneholder opplysninger som automatisk hentes fra Folkeregisteret når sykdomstilfellet opprettes i registeret. Her finner du informasjon om blant annet postadresse, yrke og sivilstatus. Du kan endre eller legge til opplysningene, men dette er ikke påkrevd. 6. Oppfølgingsskjema Lokalsykehuset skal fylle ut et oppfølgingsskjema hvis pasienten overflyttes dit etter å ha vært innlagt der tidligere i sykdomsforløpet. Hovedskjema må være opprettet før man kan fylle ut et oppfølgingsskjema. Kun ett oppfølgingsskjema skal registreres per sykehus i samme sykdomsforløp. I oppfølgingsskjemaet skal den behandling/undersøkelse som skjer etter siste overflytting registreres. 7. Rapporter Det enkelte Sykehus har kun tilgang til å ta ut rapporter på egne data. Samlerapport: viser oversikt over utvalgte variabler i skjema. Datadump: er en Excel-fil som inneholder lukkede skjema med alle variabler i en valgt tidsperiode og kan brukes til videre bearbeiding av data. 8. Kvalitetssikring Kvalitetssikring utføres for å sikre at Norsk hjerteinfarktregister holder god kvalitet på sine registreringer og utføres en gang årlig av registersekretariatet. Hvert sykehus får tilbakemelding og må kontrollere om merknadene må endres. Alle registrerende sykehus må ha registrert fjorårets pasienter før 1.februar kommende år. Brukermanual Norsk hjerteinfarktregister 16 av 19 MRS V

18 Vedlegg 1: Oversikt over de 54 registrerende sykehus og regioner i Norge SYKEHUS REGION SYKEHUS REGION Ahus (Akershus Helse Sør-Øst Mo i Rana Helse Nord universitetssykehus) Arendal Helse Sør-Øst Molde Helse Midt-Norge Mosjøen Helse Nord Bodø Helse Nord Bærum Helse Sør-Øst Namsos Helse Midt-Norge Narvik Helse Nord Diakonhjemmet Sykehus Helse Sør-Øst Nordfjord sjukehus Helse Vest Drammen Helse Sør-Øst Notodden Helse Sør-Øst Elverum Helse Sør-Øst Odda Sjukehus Helse Vest Orkdal sjukehus Helse Midt-Norge Feiringklinikken Helse Sør-Øst Oslo universitetssykehus Helse Sør-Øst Ullevål Flekkefjord Helse Sør-Øst Fredrikstad Helse Sør-Øst Rikshospitalet Helse Sør-Øst Førde sentralsjukehus Helse Vest Ringerike sykehus Helse Sør-Øst Rjukan Helse Sør-Øst Gjøvik Helse Sør-Øst Sandnessjøen Helse Nord Hamar Helse Sør-Øst St. Olavs Hospital Helse Midt-Norge Hammerfest Helse Nord Stavanger Universitetssjukehus Helse Vest Haraldsplass Diakonale Helse Vest Stord sjukehus Helse Vest sykehus Harstad Helse Nord Sykehuset Telemark Skien Helse Sør-Øst Haugesund sjukehus Helse Vest Haukeland Helse Vest Tynset Helse Sør-Øst universitetssjukehus Tønsberg Helse Sør-Øst Kirkenes Helse Nord Kongsberg Helse Sør-Øst Universitetssykehuset Nord- Helse Nord Norge (UNN) (Tromsø) Kongsvinger Helse Sør-Øst Kristiansand Helse Sør-Øst Vesterålen Helse Nord Kristiansund Helse Midt-Norge Volda Helse Midt-Norge Voss sjukehus Helse Vest Levanger Helse Midt-Norge Lillehammer Helse Sør-Øst Ålesund Helse Midt-Norge Lofoten Helse Nord Longyearbyen Helse Nord Utlandet Utlandet Lovisenberg Diakonale Helse Sør-Øst Sykehus Lærdal sjukehus Helse Vest Brukermanual Norsk hjerteinfarktregister 17 av 19 MRS V

19 Vedlegg 2: Medikamentliste i alfabetisk rekkefølge Medikament Gruppe Medikament Gruppe Actilyse Trombolytikum Cozaar comp/cozar AII-antagonist +Diuretikum comp forte Adrenalin Inotrop Crestor Statin Albyl-E ASA Aldactone Diuretika Diovan AII-antagonist Alea AII-antagonist Diovan comp AII-antagonist +Diuretikum Amias AII-antagonist Dispril ASA Amiodaron Antiarytmika Diural Diuretikum Angiox Trombinhemmer Dobutamin Inotrop Aprovel AII-antagonist Dopamin Inotrop Arixtra Trombinhemmer Durbis retard Antiarytmika Atrovastatin Statin Asasantin retard ASA + Annen Efedrin Inotrop platehemming Acetylsalisylsyre ASA Efient ADP-reseptor blokker Aspirin ASA Eliquis Annen antikoagulasjon Atacand AII-antagonist Emconcor Betablokker Atacand Plus/ AII-antagonist Enalapril ACE-hemmer Atacand Plus mite +Diuretikum Atenativ Heparin Enalapril comp ACE-hemmer + Diuretikum Atenolol Betablokker EpiPen Inotrop Axanum ASA Esidrex Diuretikum Exforge AII-antagonist Benetor AII-antagonist Ezetrol Andre lipidsenkende Benetor comp AII-antagonist +Diuretikum Bisoprolol Betablokker Fenylefrin Inotrop Brevibloc Betablokker Fragmin Heparin Brilique ADP-reseptor blokker Furix Diuretikum Burinex Diuretikum Furosemid Diuretikum Brinavess Antiarytmika Gopten ACE-hemmer Candemox Comp AII-antagonist Globoid ASA +Diuretikum Candesartan AII-antagonist Hepaflex Heparin Candesartan AII-antagonist Heparin Heparin hydrochlorothiazide +Diuretikum Captopril ACE-hemmer Hypoloc Betablokker Carvedilol Betablokker Hypoloc comp Betablokker + Diuretikum (+alfablokker) Centyl Diuretikum Cholestagel Andre lipidsenkende Inderal retard Betablokker Clopidogrel ADP-reseptor blokker Inegy Statin/andre lipidsenkende CoAprovel AII-antagonist Innohep Heparin +Diuretikum Cordarone Antiarytmika Inspra Diuretika Corixil AII-antagonist Integrilin IIb/IIIa reseptor blokker +Diuretikum Corvert Antiarytmika Irbesartan AII-antagonist Cozaar AII-antagonist Irbesartan hydrochlorothiazide AII-antagonist +Diuretikum Brukermanual Norsk hjerteinfarktregister 18 av 19 MRS V

20 Medikament Gruppe Medikament Gruppe Jext Inotrop Ramipril ACE-hemmer Rapilysin Trombolytikum Klexane Heparin Remodulin Annen platehemming Renitec ACE-hemmer Lasix retard Diuretikum Renitec comp ACE-hemmer + Diuretikum Lescol Statin Reo-pro IIb/IIIa reseptor blokker Lestid Andre lipidsenkende Lipitor Statin Samsca Diuretika Lisinopril ACE-hemmer Seloken Betablokker Lisinopril/ ACE-hemmer + Selo-Zok Betablokker hydrochlorothiazide Diuretikum Lodoz Betablokker + Sevikar AII-antagonist Diuretikum Losartan AII-antagonist Simdax Inotrop Losartanhydrochlorothiazide AII-antagonist Simvastatin Statin +Diuretikum Lovastatin Statin Sortis Statin Sotalol Betablokker Marevan K-Vitaminantagonist Spirix Diuretika Multaq Antiarytmika Metalyse Trombolytikum Tambocor Antiarytmika Metoprolol Betablokker Tenormin Betablokker Micardis AII-antagonist Teveten AII-antagonist Micardis plus AII-antagonist + Teveten comp AII-antagonist + Diuretikum Diuretikum Moduretic mite Diuretikum Ticlid ADP-reseptor blokker Trandate Betablokker (+alfablokker) Noradrenalin Inotrop Triatec ACE-hemmer Normorix mite Diuretikum Novastan Trombinhemmer Uniloc Betablokker Olmetec AII-antagonist Valsartan AII-antagonist Olmetec comp AII-antagonist Valsartan AII-antagonist +Diuretikum +Diuretikum hydrochlorothiazide Omacor Andre lipidsenkende Warfarin Antikoagulasjon Persantin Annen platehemming Plavix ADP-reseptor blokker Xarelto Annen antikoagulasjon Pradaxa Trombinhemmer Pranolol Betablokker Zanipress ACE-hemmer + kalsiumantagonist Pravachol Statin Zestoretic/ ACE-hemmer + Diuretikum Zestoretic mite Pravastatin Statin Zestril ACE-hemmer Perindoprilarginin ACE-hemmer Zocor Statin servier Zofenil ACE-hemmer Questran Andre lipidsenkende Zofenil comp ACE-hemmer+Diuretikum NB! Ved kombinasjonspreparater registreres begge medikamenttypene. For eksempel er Renitec comp. både en ACE-hemmer og et diuretikum, og begge gruppene skal derfor registreres. Brukermanual Norsk hjerteinfarktregister 19 av 19 MRS V

Diagnose ved akutt hjerteinfarkt. Jørund Langørgen 26. november 2014

Diagnose ved akutt hjerteinfarkt. Jørund Langørgen 26. november 2014 Diagnose ved akutt hjerteinfarkt Jørund Langørgen 26. november 2014 1 Oversikt 1. Universal definisjon hjerteinfarkt 2012 2. AMI eller ikke 3. Type 2 4. Koding 5. Konklusjon AMI = Akutt myokard infarkt

Detaljer

NORSK HJERTEINFARKTREGISTER 3.0. BRUKERMANUAL versjon 1.4

NORSK HJERTEINFARKTREGISTER 3.0. BRUKERMANUAL versjon 1.4 NORSK HJERTEINFARKTREGISTER 30 BRUKERMANUAL versjon 14 Kontaktpersoner Daglig leder Ragna Elise Støre Govatsmark, ragnagovatsmark@stolavno Tlf 72 57 66 44/ 72 57 62 19 Registerkoordinator Sylvi Sneeggen,

Detaljer

BRUKERMANUAL versjon 1 MRS 4.0

BRUKERMANUAL versjon 1 MRS 4.0 BRUKERMANUAL versjon 1 MRS 4.0 Kontaktpersoner Daglig leder Hanne Margrethe Thürmer Karlsaune, hanne.karlsaune@stolav.no Tlf. 72 57 68 18 Registerkoordinator Sylvi Fredriksen Sneeggen, sylvi.sneeggen@stolav.no

Detaljer

Tillegg til Å rsrapport 2014

Tillegg til Å rsrapport 2014 Tillegg til Å rsrapport 2014 Innholdsfortegnelse Figur 1: Median alder og aldersfordeling for pasienter med akutt hjerteinfarkt... 2 Figur 2: Kjønnsfordeling for pasienter med akutt hjerteinfarkt... 3

Detaljer

BRUKERMANUAL. Definisjoner. Versjon 1-2011

BRUKERMANUAL. Definisjoner. Versjon 1-2011 BRUKERMANUAL Definisjoner Versjon 1-2011 Innholdsfortegnelse 1. Inklusjonskriterier... 2 2. Kriterier for et akutt hjerteinfarkt... 2 3. Prosedyre for bruk av Hjerteinfarktregisteret... 4 4. Definisjoner/forklaring

Detaljer

Hva skal registreres i Nasjonalt Hjerteinfarktregister. Forslag fra prosjektgruppen.

Hva skal registreres i Nasjonalt Hjerteinfarktregister. Forslag fra prosjektgruppen. Hva skal registreres i Nasjonalt Hjerteinfarktregister. Forslag fra prosjektgruppen. August 2001 Frederic Kontny Ottar Nygård Torstein Hole Johan Sandvik Vernon Bonarjee Harald Brunvand Gisle Frøland Morten

Detaljer

NORSK HJERNESLAGREGISTER 3.0

NORSK HJERNESLAGREGISTER 3.0 NORSK HJERNESLAGREGISTER 3.0 BRUKERMANUAL 2013 Kontaktpersoner Utviklingsleder Hild Fjærtoft, hild.fjaertoft@stolav.no Tlf: 72 57 55 31 Registerkoordinator Randi Skogseth-Stephani, randi.skogseth@stolav.no

Detaljer

MRS HJERNESLAGREGISTER. 2,0. HOVEDSKJEMA SLAGTILFELLE

MRS HJERNESLAGREGISTER. 2,0. HOVEDSKJEMA SLAGTILFELLE Siste versjon gjeldende fra 01.01.10 MRS HJERNESLAGREGISTER. 2,0. HOVEDSKJEMA SLAGTILFELLE 1 Kjønn 1= mann 2= kvinne Fødselsnr: FOR REGISTRERING LOKALT: Navn( frivillig opplysn.) Personnummer (frivillig

Detaljer

Årsrapport 2013. Plan for forbedringstiltak

Årsrapport 2013. Plan for forbedringstiltak Årsrapport 2013 Plan for forbedringstiltak Utarbeidet av Nasjonalt sekretariat for Norsk hjerteinfarktregister Seksjon for medisinske kvalitetsregistre St. Olavs Hospital 01.10.2014 Stig A. Slørdahl, Hanne

Detaljer

Ny Nasjonal helse- og sykehusplan hva skjer med de mindre sykehusene

Ny Nasjonal helse- og sykehusplan hva skjer med de mindre sykehusene Helse- og omsorgsdepartementet Ny Nasjonal helse- og sykehusplan hva skjer med de mindre sykehusene Andreas Moan, spesialrådgiver dr. med. Bergen 11. november 2015 Helse- og omsorgsdepartementet Høst 2015:

Detaljer

MRS HJERNESLAGREGISTER. BRUKERMANUAL Versjon 2.0

MRS HJERNESLAGREGISTER. BRUKERMANUAL Versjon 2.0 MRS HJERNESLAGREGISTER BRUKERMANUAL Versjon 2.0 Anvendes for pasienter som blir innlagt for akutt hjerneslag fra og med 1.1.2010 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold Side Generelle anmerkninger 3-4 Aktuelle spørsmål

Detaljer

Pasientstrømmer for innleggelser som øyeblikkelig hjelp for lokale sykehusområder i 2014

Pasientstrømmer for innleggelser som øyeblikkelig hjelp for lokale sykehusområder i 2014 Til: Kopi: Helse og Omsorgsdepartementet, ved Kristin Lossius Olav Valen Slåttebrekk, Lars Rønningen Dato: 0.0.0 Saksnr: [Saksnr.] Fra: Avdeling Økonomi og analyse Saksbehandler: Birgitte Kalseth Ansvarlig:

Detaljer

Rapport fra Norsk hjerneslagregister for 2012.

Rapport fra Norsk hjerneslagregister for 2012. Rapport fra Norsk hjerneslagregister for 2012. Norsk hjerneslagregister er det nasjonale kvalitetsregisteret for behandling av hjerneslag og skal registrere alle pasienter med akutt hjerneslag (diagnosekode

Detaljer

Det nasjonale og regionale framtidsbilde. Helseledersamling Stjørdal, 23. oktober Mette Nilstad senior strategirådgiver Helse Midt-Norge RHF

Det nasjonale og regionale framtidsbilde. Helseledersamling Stjørdal, 23. oktober Mette Nilstad senior strategirådgiver Helse Midt-Norge RHF Det nasjonale og regionale framtidsbilde Helseledersamling Stjørdal, 23. oktober Mette Nilstad senior strategirådgiver Helse Midt-Norge RHF Tema 1 Nasjonal helse og sykehusplan uten å vite fasiten 2 Strategi

Detaljer

NORSK HJERNESLAGREGISTER

NORSK HJERNESLAGREGISTER NORSK HJERNESLAGREGISTER BRUKERMANUAL 2014 Anvendes ved registrering av alle pasienter innlagt med akutt hjerneslag fra og med 1. januar 2014 Endringer er merket med gult Kontaktpersoner Daglig leder Hild

Detaljer

NORSK HJERNESLAGREGISTER 3.0

NORSK HJERNESLAGREGISTER 3.0 Norsk hjerneslagregister NORSK HJERNESLAGREGISTER 3.0 BRUKERMANUAL 2012 Anvendes for pasienter som blir innlagt for akutt hjerneslag fra og med 01.04.2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold Side Generelle anmerkninger

Detaljer

30 dagers overlevelse etter innleggelse på sykehus

30 dagers overlevelse etter innleggelse på sykehus 30 dagers overlevelse etter innleggelse på sykehus Generelt Resultatene som presenteres her viser overlevelse 30 dager etter innleggelse for hjerteinfarkt, hjerneslag og lårhalsbrudd. I tillegg presenteres

Detaljer

NORSK HJERNESLAGREGISTER

NORSK HJERNESLAGREGISTER NORSK HJERNESLAGREGISTER BRUKERMANUAL 2015 Anvendes ved registrering av alle pasienter innlagt med akutt hjerneslag fra og med 1. januar 2015 Endringer er merket med gult Kontaktpersoner Daglig leder Hild

Detaljer

Nasjonalt register for kronisk obstruktiv lungesykdom

Nasjonalt register for kronisk obstruktiv lungesykdom Helse Vest RHF Nasjonalt register for kronisk obstruktiv lungesykdom Brukerveileder 1 Innholdsfortegnelse 1. REGISTRERING SOM NY BRUKER OG INNLOOGGING... 3 1.1 REGISTRERING SOM NY BRUKER... 4 1.2 INNLOGGING...

Detaljer

NORSK HJERNESLAGREGISTER 3.0

NORSK HJERNESLAGREGISTER 3.0 NORSK HJERNESLAGREGISTER 3.0 BRUKERMANUAL Ny versjon 3.0, anvendes ved registrering av alle pasienter innlagt med akutt hjerneslag fra og med 1. mai 2013 Endringer merket med gult Kontaktpersoner Utviklingsleder

Detaljer

Akershus universitetssykehus (Ahus) Helse Sør-Øst RHF (Ahus) (tomt felt) Avdeling for akuttmedisin

Akershus universitetssykehus (Ahus) Helse Sør-Øst RHF (Ahus) (tomt felt) Avdeling for akuttmedisin https://helseregister.no/index_main.html NIR-medlem "Region" "Organisasjon" "Klinikk" "Avdeling" Helse Sør-Øst Divisjon for Sykehuset Østfold HF Fredrikstad Helse Sør-Øst RHF Sykehuset Østfold HF akuttmedisin

Detaljer

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus Generelt 4 pasienter inkludert ved Drammen sykehus Alle pasientene hadde

Detaljer

Varsel mottatt.. aktivitetstall fra varselordningen

Varsel mottatt.. aktivitetstall fra varselordningen ARTIKKEL 13 Varsel mottatt.. aktivitetstall fra varselordningen Artikkelen presenterer statistikk for perioden 2010 2013 over alle varsler til Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Nasjonalt register for kronisk obstruktiv lungesykdom

Nasjonalt register for kronisk obstruktiv lungesykdom Helse Vest RHF Nasjonalt register for kronisk obstruktiv lungesykdom Brukerveileder 1 Innhold: 1. Registrering som ny bruker 3 2. Innlogging 5 2.1 Førstegangs innlogging 5 2.2 Endring av personalia 6 2.3

Detaljer

Pasienters erfaringer med døgnenheter ved somatiske sykehus Institusjonsresultater for nasjonal undersøkelse i 2006

Pasienters erfaringer med døgnenheter ved somatiske sykehus Institusjonsresultater for nasjonal undersøkelse i 2006 Pasienters erfaringer med døgnenheter ved somatiske sykehus Institusjonsresultater for nasjonal undersøkelse i 2006 Rapport fra Kunnskapssenteret Nr 3-2007 (PasOpp-rapport) Tittel Institusjon Anlig Forfattere

Detaljer

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Marta Ebbing Prosjektleder, Hjerte og karregisteret Gardermoen, 30. november 2012 Hjerte og karregisteret HKR etableringen Politisk arbeid Lov 03/10 Forskrift

Detaljer

Utfordringer knyttet til etablering av et nasjonalt hjerteinfarktregister

Utfordringer knyttet til etablering av et nasjonalt hjerteinfarktregister Utfordringer knyttet til etablering av et nasjonalt hjerteinfarktregister Ragna Elise Støre Govatsmark Daglig leder Norsk hjerteinfarktregister KLMED8007 03.11.2009 1 Akutt hjerteinfarkt i Norge 12-15000

Detaljer

Grunnlagsdata aktivitet og kostnader. Somatisk sektor

Grunnlagsdata aktivitet og kostnader. Somatisk sektor SG3 Grunnlagsdata aktivitet og kostnader. Somatisk sektor Tabell 1 DRG-poeng, samlet antall, antall døgn og antall samlet antall og for døgn. Inklusiv friske nyfødte. 2006. Alle sykehus. DRG- Samlet Herav

Detaljer

Klinisk nytte av kvalitetsregister. Torstein Hole Klinikksjef Klinikk for medisin, Helse Møre og Romsdal HF 1. Amanuensis II, DMF, NTNU

Klinisk nytte av kvalitetsregister. Torstein Hole Klinikksjef Klinikk for medisin, Helse Møre og Romsdal HF 1. Amanuensis II, DMF, NTNU Klinisk nytte av kvalitetsregister Torstein Hole Klinikksjef Klinikk for medisin, Helse Møre og Romsdal HF 1. Amanuensis II, DMF, NTNU Klinisk nytte av helseregister Utgangspunkt i arbeidet som kliniker/linjeleiar

Detaljer

Del 3 - Oppfølging 3 mnd.

Del 3 - Oppfølging 3 mnd. Del 3 - Oppfølging 3 mnd. ECRI nr. 09 senter pasient Sub-studier pas.nr. familie nr. Stroke in the young NOR-SYS 001 Tenecteplase NOR-TEST 002 Sonothrombolysis NOR-SASS 003 Hemorrhage /TXA NOR-ICH 004

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor

Helse- og omsorgsdepartementet. Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Helgelandssykehuset 2025 med et skråblikk på Nasjonal Helse og Sykehusplan Per Martin Knutsen Administrerende direktør Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre

Detaljer

HINST INSTITUSJONSNAVN RHF HF 10501 Sykehuset Innlandet Gjøvik SØ Sykehuset Innlandet HF 10502 Sykehuset Innlandet Lillehammer SØ Sykehuset Innlandet

HINST INSTITUSJONSNAVN RHF HF 10501 Sykehuset Innlandet Gjøvik SØ Sykehuset Innlandet HF 10502 Sykehuset Innlandet Lillehammer SØ Sykehuset Innlandet HIST ISTITUSOSAV RHF HF 10501 Sykehuset Innlandet Gjøvik SØ Sykehuset Innlandet HF 10502 Sykehuset Innlandet Lillehammer SØ Sykehuset Innlandet HF 10504 Valdres Fødestogo SØ Sykehuset Innlandet HF 10503

Detaljer

Bedre behandling og arbeidsflyt

Bedre behandling og arbeidsflyt Bedre behandling og arbeidsflyt Wasim Zahid Oslo universitetssykehus Et pasienteksempel 49 år gammel mann Lett overvektig Røyker Bruker medisiner for høyt blodtrykk Brystsmerter til og fra de siste ukene

Detaljer

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 6/10-15 Rune Wiseth Klinikk for hjertemedisin St. Olavs Hospital 1 Nomenklatur STEMI NSTEMI 2 Data fra Norsk hjerteinfarktregister

Detaljer

Hjertekarregisteret videre planer

Hjertekarregisteret videre planer Hjertekarregisteret videre planer Marta Ebbing, prosjektleder, Nasjonalt folkehelseinstitutt Hjertekarregisteret - nettverksmøte 14.-15. mars 2011 Disposisjon HKR formål HKR fellesregistermodellen HKR

Detaljer

Kvalitetsregisterkonferansen 2010

Kvalitetsregisterkonferansen 2010 Kvalitetsregisterkonferansen 2010 Norsk hjerteinfarktregister og Norsk hjerneslagregister - en statusrapport Hild Fjærtoft Utviklingsleder Norsk hjerneslagregister Tema: Epidemiologi Historikk / problematikk

Detaljer

Årsrapport 2012 Plan for forbedringstiltak

Årsrapport 2012 Plan for forbedringstiltak Årsrapport 2012 Plan for forbedringstiltak Nasjonalt registersekretariat Seksjon for medisinske kvalitetsregistre St Olavs Hospital 15 oktober 2013 Nasjonalt registersekretariat 2013 Ragna Elise Støre

Detaljer

Norsk diabetesregister for voksne. Karianne Fjeld Løvaas

Norsk diabetesregister for voksne. Karianne Fjeld Løvaas Norsk diabetesregister for voksne Karianne Fjeld Løvaas Organisering og drift Registeret finansieres av Helse Vest. Haukeland universitetssykehus er eier og databehandlingsansvarlig Daglige drift er lagt

Detaljer

NORSK HJERNESLAGREGISTER 3.0

NORSK HJERNESLAGREGISTER 3.0 NORSK HJERNESLAGREGISTER 3.0 BRUKERMANUAL 2013 Kontaktpersoner Utviklingsleder Hild Fjærtoft, hild.fjaertoft@stolav.no Tlf: 72 57 55 31 Registerkoordinator Randi Skogseth-Stephani, randi.skogseth@stolav.no

Detaljer

Årsrapport 2014. Med plan for forbedringstiltak

Årsrapport 2014. Med plan for forbedringstiltak Årsrapport 2014 Med plan for forbedringstiltak Utarbeidet av Nasjonalt sekretariat for Norsk hjerteinfarktregister Seksjon for medisinske kvalitetsregistre St. Olavs Hospital 01.10.2015 Hanne Karlsaune,

Detaljer

BRUKERVEILEDNING MS-MRS 2.0

BRUKERVEILEDNING MS-MRS 2.0 BRUKERVEILEDNING MS-MRS 2.0 TILGANG ENDRE PASSORD INNLOGGING SAMTYKKE PASIENTOPPSLAG ELEKTRONISK REGISTRERING VIA AV HELSENETT MS PASIENTER I NORGE NOVEMBER 2014 1 1. PORTAL Den nye versjonen av MS-MRS

Detaljer

Hjerte og karregisteret www.fhi.no/registre. Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no

Hjerte og karregisteret www.fhi.no/registre. Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no www.fhi.no/registre Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Kvalitetsregisterkonferansen Disposisjon Om hjerte og karsykdom Om basisregisteret kvalitetsregistrene fellesregistermodellen Noen data før vi

Detaljer

Endringsdokument for norsk utgave av ICD-10 2014-2015

Endringsdokument for norsk utgave av ICD-10 2014-2015 Endringsdokument for norsk utgave av ICD-10 2014-2015 Helsedirektoratet 24.11.2014 Dokumentet inneholder endringer fra WHOs oppdateringsdokumenter som er anbefalt innført fra 2015 og relevante for norske

Detaljer

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Alle skal få hjelp når de trenger det Alle skal få lik kvalitet, uansett hvor de

Detaljer

Brystsmerte og dyspné PER OLAV SKAARET LIS INDREMEDISIN/KARDIOLOGI/ANESTESI

Brystsmerte og dyspné PER OLAV SKAARET LIS INDREMEDISIN/KARDIOLOGI/ANESTESI Brystsmerte og dyspné PER OLAV SKAARET LIS INDREMEDISIN/KARDIOLOGI/ANESTESI Dødsårsaker i Norge Nedgang av totale antallet med kardiovaskulær død og /100 000. 29,6% av alle dødsfall i Norge. Hjertet Coronar

Detaljer

Nordlandspasienten. Kardiologiske problemstillinger KTL10.02.2010

Nordlandspasienten. Kardiologiske problemstillinger KTL10.02.2010 Nordlandspasienten Kardiologiske problemstillinger Forekomst, diagnostikk og behandling av atrieflimmer Forekomst Diagnostiske muligheter Rytmekontroll vs frekvenskontroll Antikoagulasjon? Matteus kap.7,

Detaljer

Hjerteinfarkt i Norge i 20131841 6

Hjerteinfarkt i Norge i 20131841 6 Originalartikkel Hjerteinfarkt i Norge i 20384 6 BAKGRUNN Norsk hjerteinfarktregister ble i 202 etablert som et nasjonalt kvalitetsregister. I denne første rapporten fra registeret presenteres antall hjerteinfarkter,

Detaljer

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI.

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI. Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 5. november 2003 Styresak nr: 102/03 B Dato skrevet: 29.10.2003 Saksbehandler: Gjertrud Jacobsen Vedrørende: PCI-behandling i Helse Vest

Detaljer

Side 1 av 36 MEDSEM5_H15_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MEDSEM5_H15_ORD

Side 1 av 36 MEDSEM5_H15_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MEDSEM5_H15_ORD Side 1 av 36 Eksamensbesvarelse Eksamen: MEDSEM5_H15_ORD Side 2 av 36 Oppgave: MEDSEM5_HJERTE_H15_ORD Del 1: gjennomgikk omfattende cytostatika behandling for cancer mamma på slutten av 1990-tallet og

Detaljer

Kvalitet i behandling av KOLS?

Kvalitet i behandling av KOLS? Nasjonalt register for kronisk obstruktiv lungesykdom Kvalitet i behandling av KOLS? Agathe K Govertsen, Registerkontakt, Lungesykepleier Birger N. Lærum, Leder, overlege, PhD Kristin Mestad, Registerkontak,

Detaljer

Atrieflimmer - Nye retningslinjer for antitrombotisk behandling

Atrieflimmer - Nye retningslinjer for antitrombotisk behandling Atrieflimmer - Nye retningslinjer for antitrombotisk behandling Arnljot Tveit Avdelingssjef, dr.med. Avdeling for medisinsk forskning Bærum sykehus Vestre Viken HF Disposisjon Trombedannelse ved atrieflimmer

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal til koronar angiografi og/eller PCI

Pasientinformasjon til deg som skal til koronar angiografi og/eller PCI Pasientinformasjon til deg som skal til koronar angiografi og/eller PCI Innholdsfortegnelse Hva er koronar angiografi 3 Før undersøkelsen 5 Under undersøkelsen 5 Etter undersøkelsen 6 Mulige resultat av

Detaljer

Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom. 1 Faser i utredning og behandling

Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom. 1 Faser i utredning og behandling Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom Forfatter: Dato: Glen Thorsen 12. juli 2006 Disse retningslinjene er utarbeidet etter oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet

Detaljer

Grunnlagsdata kostnader og finansiering. Somatisk sektor

Grunnlagsdata kostnader og finansiering. Somatisk sektor SG2 Grunnlagsdata kostnader og finansiering. Somatisk sektor Tabell 1 Driftskostnader somatisk spesialisthelsetjeneste fordelt på lønnskostnader, kostnader kjøp av varer og tjenester og andre, samt spesifikasjon

Detaljer

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008 SAMDATA Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2008 Birgitte Kalseth (red.) SINTEF Teknologi og samfunn Helsetjenesteforskning 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport

Detaljer

Tiltakspakke for Samstemming av legemiddellister

Tiltakspakke for Samstemming av legemiddellister Tiltakspakke for Samstemming av legemiddellister Kontaktinformasjon Innledning... 4 Tiltakspakken... 5 Tiltakspakkens målinger... 9 Kom i gang forbedring i praksis... 13... 13 Hvorfor måle... 14 Ressurser

Detaljer

Nordlandspasienten 10.februar 2010

Nordlandspasienten 10.februar 2010 Nordlandspasienten 10.februar 2010 Pasient 1 Mann -26.Konsultasjon legevakt. stabil AP fra 92.NG-spray før turer/belastninger På reise med hurtigruta. 2 siste netter våknet med retrosternale smerter. Ikke

Detaljer

NHSR BRUKERVEILEDNING Versjon oktober 2014

NHSR BRUKERVEILEDNING Versjon oktober 2014 NHSR BRUKERVEILEDNING Versjon oktober 2014 Anvendes for pasienter som kommer til hjertesviktpoliklinikken fra og med 01.04.2013. KONTAKTINFORMASJON Faglig leder Morten Grundtvig, mgrundtv@online.no Tlf:

Detaljer

FEIL I RAPPORTERING AV PERSONSKADEDATA FOR 2012 OG 2013

FEIL I RAPPORTERING AV PERSONSKADEDATA FOR 2012 OG 2013 FEIL I RAPPORTERING AV PERSONSKADEDATA FOR 2012 OG 2013 Det er oppdaget feil i rapportering av skade og ulykkesstatistikken til Norsk pasientregister for 2012 og 2013. Feilen skyldes at enkelte helseforetak

Detaljer

Oversikt over sosialfaglige ansatte i somatiske sykehus per januar 2013

Oversikt over sosialfaglige ansatte i somatiske sykehus per januar 2013 Oversikt over ansatte i somatiske sykehus per januar 2013 Helse Sør-Øst OUS Medisinsk klinikk 9 /Tillitsvalgte Foretakstillitsvalgt: Jorun Clemetsen Terje Herman Wilter Klinikk for kirurgi og nevrofag

Detaljer

NT-proBNP/BNP highlights

NT-proBNP/BNP highlights NT-proBNP/BNP highlights B-type natriuretisk peptid (BNP) og det N-terminale (NT) fragmentet av prohormonet til BNP er viktige hjertesviktmarkører. Peptidhormoner. Brukes for å bekrefte eller avkrefte

Detaljer

Brukermanual Helseregister.no

Brukermanual Helseregister.no Brukermanual Helseregister.no Versjon 1.0 Illustrasjonsfoto: Colourbox Helse Nord IKT har i samarbeid med SKDE utviklet helseregister.no som er et webhotell designet for å huse kvalitetsregistre og multisenterstudier,

Detaljer

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital v/ Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital/ ISB, NTNU Trondheim Advocatus Diaboli Viktig embede hos paven Etablert

Detaljer

Kvinners erfaringer med å rammes av TTC. Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet

Kvinners erfaringer med å rammes av TTC. Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet Kvinners erfaringer med å rammes av TTC Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet Bakgrunn Sykdomsbilde Forveksles med hjerteinfarkt Brystsmerter og dyspnè Syncope, kardiogent

Detaljer

Versjon august 2014 NORSK HJERTESVIKTREGISTER BRUKERMANUAL 2014

Versjon august 2014 NORSK HJERTESVIKTREGISTER BRUKERMANUAL 2014 NORSK HJERTESVIKTREGISTER BRUKERMANUAL 2014 Anvendes for pasienter som kommer til poliklinisk behandling for hjertesvikt fra og med 01.04.2013 INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold Side Generelle anmerkninger med

Detaljer

Nasjonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi

Nasjonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi Nasjonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi Degenerativ rygglidelse i LS kolumna Brukermanual Versjon 2.1 Design: SKDE, Helse Nord RHF Layout: Hugo Kolstad, Universitetssykehuset Nord-Norge HF Utgitt:

Detaljer

Norsk Nyfødtmedisinsk Kvalitetsregister Kvalitetsregister integrert i pasientbehandling

Norsk Nyfødtmedisinsk Kvalitetsregister Kvalitetsregister integrert i pasientbehandling Kvalitetsregister integrert i pasientbehandling April 2012 Perinatalmedisinsk nettverk????? Neonatalprogrammet Krise Stortinget Formål Strukturert, prospektiv innsamling av nasjonale data omkring nyfødte

Detaljer

Norsk Hjerneslagregister:

Norsk Hjerneslagregister: Norsk Hjerneslagregister: http://www.norskhjerneslagregister.no En kort presentasjon og utdrag fra Årsrapporten 2012 Bent Indredavik Faglig leder av Norsk hjerneslagregister Norsk hjerneslagregister- kort

Detaljer

Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere:

Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere: Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere: Oversikt over alle landets krisentere: Østfold Stiftelsen Eva Senteret, Halden Krise- og incestsenteret i Fredrikstad et i Moss

Detaljer

NHSR BRUKERVEILEDNING Versjon november 2014

NHSR BRUKERVEILEDNING Versjon november 2014 NHSR BRUKERVEILEDNING Versjon november 2014 Anvendes for pasienter som kommer til hjertesviktpoliklinikken fra og med 01.04.2013. KONTAKTINFORMASJON Faglig leder Morten Grundtvig, mgrundtv@online.no Tlf:

Detaljer

Medisinsk fødselsregister institusjonsstatistikken 2014-15*

Medisinsk fødselsregister institusjonsstatistikken 2014-15* Medisinsk fødselsregister institusjonsstatistikken 2014-15* Marta Ebbing Avdelingsdirektør, Avdeling for helseregistre Bergen, 29. oktober 2015 *Til og med 24. september 2015 Takk til Fødeinstitusjonene

Detaljer

DNP Oversikt over forskning i 2009

DNP Oversikt over forskning i 2009 DNP Oversikt over forskning i 2009 Antall vitenskaplige Antall presentasjoner artikler med fagfellevurdering Antall doktorgrader som Prosentandel av budsjett med trykket abstract Kurs hvor en eller flere

Detaljer

HKR_Kvalifiserende diagnosekoder_2012-09-07.xlsx Kvalifiserende ICD-10 diagnoser 1 av 10

HKR_Kvalifiserende diagnosekoder_2012-09-07.xlsx Kvalifiserende ICD-10 diagnoser 1 av 10 Kilde: http://www.kith.no/upload/6475/icd102012_fulltekst_120112.txt Passord for å låse opp: ICD-10 Gjelder for uttrekk fra NPR fra og med 1. tertial 2012-09-07. ICD-10 kode Fulltekst Merknad/forklaring

Detaljer

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital v/ Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital/ ISB, NTNU Trondheim Advocatus Diaboli Viktig embede hos paven Etablert

Detaljer

NHSR BRUKERVEILEDNING Anvendes for pasienter som kommer til Hjertesviktpoliklinikk fra og med 01.04.2013.

NHSR BRUKERVEILEDNING Anvendes for pasienter som kommer til Hjertesviktpoliklinikk fra og med 01.04.2013. NHSR BRUKERVEILEDNING Anvendes for pasienter som kommer til Hjertesviktpoliklinikk fra og med 01.04.2013. Juni 2015 0 KONTAKTINFORMASJON Faglig leder Morten Grundtvig, mgrundtv@online.no Tlf: 94 79 91

Detaljer

Utfordringer i etablering av et nasjonalt hjerteinfarktregister

Utfordringer i etablering av et nasjonalt hjerteinfarktregister Utfordringer i etablering av et nasjonalt hjerteinfarktregister Stig Arild Slørdahl St.Olavs Hospital/ NTNU Kvalitetsregisterkonferansen 2008 Tromsø 22.09-23.09 Mail 19.09.08 Helse Midt-Norge Jeg har purret

Detaljer

Polyfarmasi. Eva Herløsund Søgnen Overlege ved medisinsk avdeling i Førde Spesialist i indremedisin og kardiologi Starta spesialisering i geriatri

Polyfarmasi. Eva Herløsund Søgnen Overlege ved medisinsk avdeling i Førde Spesialist i indremedisin og kardiologi Starta spesialisering i geriatri Polyfarmasi Eva Herløsund Søgnen Overlege ved medisinsk avdeling i Førde Spesialist i indremedisin og kardiologi Starta spesialisering i geriatri Fru Hansen 55 år Akutt hjerteinfarkt, får raskt behandling,

Detaljer

Grunnlagsdata personell og senger. Somatisk sektor

Grunnlagsdata personell og senger. Somatisk sektor SG1 Grunnlagsdata personell og senger. Somatisk sektor Tabell 1 Beregnede årsverk 1 etter personellkategori, regionale helseforetak, helseforetak, sykehus og andre institusjoner under foretaksstrukturen.

Detaljer

Pasientdata, psykisk helsevern for voksne

Pasientdata, psykisk helsevern for voksne Vedlegg PV3 Pasientdata, psykisk helsevern for voksne Pasientdata fra voksenpsykiatriske institusjoner. Tallmaterialet for opplysninger om antall opphold, antall utskrivninger, oppholdsdøgn og refusjonsberettigede

Detaljer

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014 FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier 22 MAI 2014 Hva er hjertesvikt? Når hjertets pumpefunksjon ikke svarer til kroppens behov, aktiveres ulike kompensasjonsmekanismer.

Detaljer

VEILEDNING VED KRITISK SYKDOM

VEILEDNING VED KRITISK SYKDOM Trinn 1: Viktig informasjon VEILEDNING VED Viktig informasjon: Skademeldingsskjemaet må sendes inn senest 365 dager etter diagnosedato. Forsikringen dekker ikke sykdom som begynte før startdato på forsikringen.

Detaljer

CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Stabil koronarsykdom 27.09.15. Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN

CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Stabil koronarsykdom 27.09.15. Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN CT koronar angiografi- hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Kan lage

Detaljer

INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING. Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd.

INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING. Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd. INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd. Carotis stenose Hjerneslag Insidens: 13 000-15 000/år i Norge Prevalens

Detaljer

NHSR BRUKERVEILEDNING Anvendes for pasienter som kommer til Hjertesviktpoliklinikk fra og med 17.12.2015.

NHSR BRUKERVEILEDNING Anvendes for pasienter som kommer til Hjertesviktpoliklinikk fra og med 17.12.2015. NHSR BRUKERVEILEDNING Anvendes for pasienter som kommer til Hjertesviktpoliklinikk fra og med 17.12.2015. Desember 2015 0 KONTAKTINFORMASJON Faglig leder Morten Grundtvig, mgrundtv@online.no Tlf: 94 79

Detaljer

Kasuis3kk. ICD- behandling- et ny1 behandlings3lbud i Vestre Viken. Erik Gjertsen Drammen sykehus

Kasuis3kk. ICD- behandling- et ny1 behandlings3lbud i Vestre Viken. Erik Gjertsen Drammen sykehus ICD- behandling- et ny1 behandlings3lbud i Vestre Viken Erik Gjertsen Drammen sykehus Kasuis3kk Kvinne, f. 1963 Nedreveggs infarkt i 2007 PCI med to stenter i CX Senere, samme år:hjertestans Vellykket

Detaljer

SENSITIVE TROPONINTESTER OG HJERTEINFARKT

SENSITIVE TROPONINTESTER OG HJERTEINFARKT SENSITIVE TROPONINTESTER OG HJERTEINFARKT Sverre Landaas, Avdeling for medisinsk biokjemi, Oslo universitetssykehus, Ullevål Bakgrunn Diskusjon på Selskapets vårmøte 2008 Arbeidsgruppe ga anbefalinger

Detaljer

ICD- behandling. Erik Gjertsen Sykehuset Buskerud Vestre Viken HF

ICD- behandling. Erik Gjertsen Sykehuset Buskerud Vestre Viken HF ICD- behandling Erik Gjertsen Sykehuset Buskerud Vestre Viken HF ICD Implantable cardioverter- defibrillator Hjertestarter De første implantasjonene skjedde på slufen av 70- tallet Elektrodene ble sydd

Detaljer

Arytmier - Sykehuset Østfold

Arytmier - Sykehuset Østfold Prosedyre Felles SØ Arytmier - Sykehuset Østfold Endring siden forrige versjon Ny mal, revidert Hensikt Sikre riktig behandling av arytmier Målgruppe Ansatte i Sykehuset Østfold (SØ) Generelt Dokumentasjon

Detaljer

Nytt (og en del gammelt) i kodingsregler - 2016. Avd. helsefaglige kodeverk informerer DRG-forum 15.03.2016

Nytt (og en del gammelt) i kodingsregler - 2016. Avd. helsefaglige kodeverk informerer DRG-forum 15.03.2016 Nytt (og en del gammelt) i kodingsregler - 2016 Avd. helsefaglige kodeverk informerer Endringer i ICD-10 Endringer i prosedyrekodeverkene Endring i kapitlene I og O i prosedyrekodeverket Hensikten med

Detaljer

Fredag 5. 6. 2015 Kl. 10.00 10.45 Kjell Andersen kardiolog - overlege Sykehuset Innlandet Hamar

Fredag 5. 6. 2015 Kl. 10.00 10.45 Kjell Andersen kardiolog - overlege Sykehuset Innlandet Hamar Antikoagulasjons- og platehemmende behandling hos eldre pasienter Fredag 5. 6. 2015 Kl. 10.00 10.45 Kjell Andersen kardiolog - overlege Sykehuset Innlandet Hamar Problemet? Blodfortynnende medisin er farlig

Detaljer

BRUKERVEILEDNING NISSY

BRUKERVEILEDNING NISSY BRUKERVEILEDNING NISSY 1 Startsiden Siden inneholder informasjon om systemet. Valgene Startsiden, Ny rekvisisjon, Hent rekvisisjon og Transportstatus ligger i toppmenyen. Dersom du jobber med en rekvisisjon,

Detaljer

Transplantasjonskoordinator-tjenesten. Foreningen for PSC og PCB 13.11.2013

Transplantasjonskoordinator-tjenesten. Foreningen for PSC og PCB 13.11.2013 Transplantasjonskoordinator-tjenesten Foreningen for PSC og PCB 13.11.2013 Käthe Meyer Stein Foss Per Arne Bakkan Morten Budal Urs Christen Ingebjørg Kvangarsnes Hva/hvem er en organdonor? en person med

Detaljer

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus 2 Prehospitale tiltak Hva er hjerneslag? Hjerneslag (untatt subaracnoidalblødninger)

Detaljer

Målt blodtrykk er noen ganger bare en skygge av virkeligheten. Fra Eyvind Gjønnæss Martin Sökjer Feiringklinikken

Målt blodtrykk er noen ganger bare en skygge av virkeligheten. Fra Eyvind Gjønnæss Martin Sökjer Feiringklinikken Målt blodtrykk er noen ganger bare en skygge av virkeligheten Fra Eyvind Gjønnæss Martin Sökjer Feiringklinikken I vår hverdag ved sørenden av Mjøsa blandt bønder og sauer består arbeidsdagen mest av koronararterier

Detaljer

Hjerneslag Akutt utredning og behandling

Hjerneslag Akutt utredning og behandling Hjerneslag Akutt utredning og behandling Antje Reichenbach overlege Nevroklinikken, Seksjon akutt hjerneslag Hjerneslag ca. 85% infarkt (blodpropp) Storkarsykdom arteriosklerose Småkarsykdom arteriell

Detaljer

PLATEHEMMARAR OG ANTIKOAGULASJON VED OPERASJON. spesialist i indremedisin og kardiologi Førde Sentralsjukehus

PLATEHEMMARAR OG ANTIKOAGULASJON VED OPERASJON. spesialist i indremedisin og kardiologi Førde Sentralsjukehus PLATEHEMMARAR OG ANTIKOAGULASJON VED OPERASJON Eva Søgnen spesialist i indremedisin og kardiologi Førde Sentralsjukehus Kva må ein ta omsyn til? korleis skal vi hantere dette? operasjon, sengeleie,underliggande

Detaljer