Versjon august 2014 NORSK HJERTESVIKTREGISTER BRUKERMANUAL 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Versjon august 2014 NORSK HJERTESVIKTREGISTER BRUKERMANUAL 2014"

Transkript

1 NORSK HJERTESVIKTREGISTER BRUKERMANUAL 2014 Anvendes for pasienter som kommer til poliklinisk behandling for hjertesvikt fra og med

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold Side Generelle anmerkninger med Adresse og kontaktpersoner 3 Bruk av hurtigtaster i nettversjonen 3 Prosedyre for bruk av Norsk hjertesviktregister 4 Hvilke pasienter skal registreres 5 Basiskjema 5 Registrering av første besøk (Besøk 1) 7 Blodprøver første besøk (Besøk 1) 9 Hvordan registrere medikamentene 9 Medikamentliste 10 Definisjon av NYHA-klasse 12 6-min gangtest 12 Siste justeringsbesøk (Besøk 2) 12 Blodprøver for Siste justeringsbesøk (Besøk 2) 13 Oppfølgingsbesøket (Besøk 3) 6 måneder etter Siste justeringsbesøk 13 Blodprøver for Oppfølgingsbesøket (Besøk 3) samme som for Besøk

3 Innledning Norsk hjertesviktregister er en del av HKR (hjerte-kar registeret) lokaliserte i HMN (Helse Midt-Norge) ved St Olavs hospital. Registeret er personidentifiserbart og fritatt fra kravet om samtykke ifølge Stortingsvedtak av 22 mars Det er obligatorisk innregistrering og arbeidet er forankret i ledelsen. Disse tilfellene skal ikke registreres: Pasienter under 18 år. Utenlandske statsborgere uten personnummer og/eller bostedsadresse utenfor Norge. Pasienter med hjertesvikt hovedsakelig utgående fra lungesykdom. Pasienter som har vært registrert tidligere i dette eller det gamle hjertesviktregisteret med 3 besøk. Mange utlendinger har fått personnummer i Norge, vær oppmerksom på at dette kan være et midlertidig nummer disse skal ikke registreres. I de pasientadministrative systemene har disse numrene en annen farge. Registret er koblet til Folkeregisteret og kun pasienter med norsk fødselsnummer (ikke hjelpenummer) kan inkluderes. (Det betyr at innvandrere som har fått norsk fødselsnummer skal inkluderes) PAS-tilknytning Databasen er knyttet opp mot Folkeregisteret via PAS (Pasient Administrative System), og ved å skrive personnummeret på pasienten får man automatisk fram personopplysninger som navn, sivilstatus, adresse og eventuell dødsdato. Adresse og kontaktpersoner Norsk hjertesviktregister Fagavdelingen Seksjon for kvalitetsregistre Medisinsk teknisk forskningssenter, 4 etg. St. Olavs Hospital Eva Kjøl Slind, fra medio august 2014 Mikael German, registerkoordinator, tlf: Morten Grundtvig, faglig leder og utviklingsleder tlf: Hild Fjærtoft, seksjonsleder Fagavdelingen telefon: / BRUK AV HURTIGTASTER I NETTVERSJONEN Bruk tabulator-tasten for å trykke deg gjennom alle spørsmålene Bruk tallene på tastaturet når du skal velge alternativer. Du kan bruke pil-tastene for å velge enten ja, nei og deretter tabulator-tasten for å navigere til neste spørsmål. Hurtigtaster Alt + L Alt + S Alt + O Alt + F Alt + N Funksjon Lagre Ferdigstill Til oversikten Forrige Neste Alle variabler med valgmuligheter kan registreres ved å taste et tall. 0 for Nei og 1 for Ja. Andre variabler med flere valg kan også hurtig registreres med et tall 1,2,3 etc eller ved å bruke rullegardinnedtrekksmenyen og velge der. 3

4 Prosedyre for bruk av Norsk hjertesviktregister Innlogging Det må først opprettes Ny bruker i https://helseregister.no 1) Trykk Ny bruker på høyre side. Fyll ut alle punkt under personalia. NB! Fyll inn navn både på HF og sykehus, oppgi den e-postadressen du bruker på jobb samt mobilnummeret du bruker. 2) Du vil motta en e-post med et helseregisterpassord når deg som bruker er godkjent av en brukeradministrator. Helseregisterpassordet brukes sammen med eget brukernavn ved pålogging til https://mrs.nhn.no/hjertesvikt/ første gang. 3) Du vil bli bedt om å bytte det tilsendte helseregisterpassordet til et selvvalgt passord, og dette er det passordet du alltid skal bruke framover (til du vil bytte det igjen). Passordet må inneholde minimum 7 tegn bestående av tall og store + små bokstaver. 4) Ved hver innlogging på https://mrs.nhn.no/hjertesvikt/ må du skrive inn et engangspassord du mottar på SMS til ditt selvvalgte mobilnummer. Ved å gå inn på Min side kan du endre passord, telefonnr., e-postadresse og annen informasjon. Ta kontakt med sekretariatet på e-post eller telefon dersom det oppstår problemer med å få brukertilgang. Oppdaterte skjemaer og brukerveiledning skal finnes på: hjertesvikt- register/category462.html 4

5 Denne brukermanualen kan lastes ned fra https://mrs.nhn.no/hjertesvikt/ Hvilke pasienter skal registreres? Personer med hjertesvikt som kommer for opplæring og kontroll poliklinisk på et senter: A. Pasient som kan legges inn i registeret samsvarer med definisjon gitt av ESC (2012 guidelines) Diagnosen hjertesvikt med redusert ejeksjonsfraksjon (HF-REF) 1. Symptomer typisk for hjertesvikt 2. Tegn typisk for hjertesvikt 3. Redusert venstre ventrikkels EF Diagnosen hjertesvikt med preservert ejeksjonsfraksjon (HF-PEF) 1. Symptomer typisk for hjertesvikt 2. Tegn typisk for hjertesvikt 3. Normal eller kun lett redusert venstre ventrikkels EF og venstre ventrikkel ikke dilatert 4. Relevant strukturell hjertesykdom (venstre ventrikkel hypertrofi/venstre atrieforstørrelse) og/eller diastolisk dysfunksjon Om det er HF-REF eller HF-PEF vil framgå automatisk av den målte EF og behøver ikke spesifiseres nærmere. B. Pasienter med hjertesvikt hvor hjertet er grunnlidelsen og hvor venstre ventrikkel hovedsakelig ikke svikter. Dette markeres som Ja i separat rute. Her tenkes først og fremst på de kongenitte sykdommene med septum- og utviklings-defekter samt arytmogen høyre ventrikkel dysplasi (ARVD) samt hjerteinfarkt som først og fremst rammer høyre ventrikkel. Det er ikke tillatt å registrere pasienter med primært høyresvikt hvor utgangspunktet er lungesykdom (for eksempel emfysem, KOLS og pulmonal arteriell hypertensjon). Hva skal registreres? Registeret er bygget opp med en basisdel, Første besøk (Besøk 1), Siste justeringsbesøk (Besøk 2) og et Oppfølgingsbesøk (Besøk 3) litt over 6 måneder etter Besøk 2. Det kan være mange besøk mellom første og Siste justeringsbesøk. Det oppfordres til å registrere de 3 besøkene. Basisdelen Svar på om Pasienten tilfredstiller de ovenfor angitte kriteriene A eller B. Det er ikke tillatt med registrering av pasienter som har hovedårsaken til svikt grunnet lungesykdom. Når pasienten dør, vil det lokale senteret automatisk få beskjed om hendelsen og det skrives automatisk inn i ddmmåå. NB: Basisdelen skal da kontrolleres og eventuelt endres siden det kan ha kommet ny informasjon etter det siste besøket om 1. hovedårsaken til hjertesvikten 2. senere bruk av ICD (Implantable Cardioverter-defibrillator) 3. og/eller CRT (Cardiac Resynchronization Therapy) 4. søvnapnoe/cheyne-stokes respirasjon som har vært diagnostisert; måned og år for diagnose; mmåå 5. søvnapnoe/cheyne-stokes respirasjon som har vært behandlet kronisk med CPAP/BIPAP 6. resuscitering med vellykket gjenoppliving 7. aktiv cancersykdom fra inklusjon Marker i rute når punktene ovenfor er kontrollert etter mors nederst i basiskjemaet. Kjønn blir automatisk oppgitt av programmet på bakgrunn av personnummeret. Årstall registreres med 2 siffer. Programmet gjør årstall automatisk om til 4 siffer. Etnisk gruppe registrereres som kaukasier/hvit, Asiat, Svart eller Annet EF venstre ventrikkels ejeksjonsfraksjon i prosent. Kan bruke måling utført innen 6 uker før og etter Besøk 1. 5

6 Hvis EF er angitt som et intervall (for eksempel 40-50%) angis gjennomsnittet av tallet og ved over et tall (for eksempel >60%) angis tallet som er angitt. Basis for EF Mulige valg er EKKO, Isotop, Angiografi og MR. Hovedårsak for svikten registreres som 1: Koronarsykdom; Dilatert cardiomyopati (CMP); Hypertrofisk cardiomyopati (HCM); Hypertensjon; Klaffefeil/ventil; Kongenitt (Medfødt); Arytmogen høyre ventrikkel cardiomyopati (ARVC); Tachycardiutløst; Cytostatikaindusert; Kanolopatier; Takutsubo; Annet; Ukjent. Høyde angis i cm og må måles. Henvist fra valg: Eget senter, Allmennlege, Annen lege, Annet Søvnapnoe/Cheyne Stokes respirasjon som har vært diagnostisert: 1: Ja. Ved Ja skal det være diagnostisert søvnapne/cheyne-stokes respirasjon og det er ikke nok med selvopplevd eller ektefelle/samboer som har observert dette uten leges diagnose. Ved Ja angi start: måned og år; mmåå. Søvnapnoe/Cheyne Stokes respirasjon som er behandlet kronisk: 1: Ja. Ved Ja skal det være behandlet med CPAP/BIPAP (Noen med diagnosen orker ikke bruke apparatet). Aktiv cancersykdom - mer enn 5år siden cancerdiagnosen uten residiv er ikke aktiv cancer. Registreres som Nei hvis det er/har vært basalcellecarsinom i huden. Cancer prostata hvor denne kun er innenfor prostatakapselen med eller uten operasjon og som er lavgradig skal også registreres som Nei. Cervixcancer som er operert og klassifisert som carcinoma in situ skal også registreres som Nei. 1: Ja, ved JA start måned og år; mmåå. Innlagt ICD og CRT samt vellykket resuscitert ved svar Ja skal måned og år registreres hvis hendelsen har inntruffet; mmåå. Hvis det er en ICD som samtidig har CRT skal både ICD og CRT noteres med Ja separat. QRS bredde - Ta EKG etter 10 min hvile og les av angitt QRS i millisekunder sjekk at det stemmer og noter dette tallet. Ved en QRS verdi over 120 ms skal det angi hva slags grenblokk (venstre, høyre, intraventrikulært). Hvis det er venstre fremre hemiblokk eller venstre bakre hemiblokk skal det registreres som intraventrikulært blokk kun hvis QRS er over 120 ms. Hvis det er en av disse + høyre grenblokk skal det også registreres som intraventrikulært blokk. Ved pacemakerstimulering i ventrikkelen måles QRSbredden fra pacemakersignalet til enden av QRSsignalet (J-punket). Hvis det er pacemakerstimulering i ventrikkelen markeres dette. Marker i rute når punktene ovenfor er kontrollert etter mors. 6

7 Registrering av Besøk 1 Dette er det første besøket i hjertesviktpoliklinikken. Dette må registreres samtidig med basisskjemaet. Besøkdato ddmmåå TILSTAND FØR BESØK 1 Boligforhold Sivilstatus Bosituasjon 1: Egen bolig uten hjemmesykepleie/hjemmehjelp 2: Egen bolig med hjemmesykepleie/hjemmehjelp Gjelder uansett hva tjenesten omfatter, er utført av kommunen eller private i egen bolig. Gjelder ikke bruk av trygghetsalarm eller matombringing. 3: Omsorgsbolig med døgnkontinuerlige tjenester Omfatter alle boligformer med døgnkontinuerlige tjenester og personale, uansett om de benyttes eller ikke. Gjelder også aldershjem. Er boligen tilrettelagt for funksjonshemmede kodes 3 dersom boligen har døgnkontinuerlige tjenester og personale. Hvis ikke, skal den kodes som egen bolig. 4: Sykehjem Man koder 4=sykehjem/institusjon kun dersom pasienten har sannsynlig fast bopel på sykehjem. Avlastningsopphold på sykehjem registreres ikke i svaralternativ 4. 1: Gift/samboende 2: Enke/enkemann 3: Enslig 1: Pasienten bor alene. Man koder 1 om pasienten bodde alene i egen bolig eller omsorgsbolig. 2: Pasienten bor sammen med noen. Gjelder også aldershjem 3: Sykehjem/institusjon. Man koder 3=sykehjem/institusjon kun dersom pasienten har sannsynlig fast bopel på sykehjem. Avlastningsopphold på sykehjem registreres ikke i svaralternativ 3. Varigheten av svikten angis i hele måneder fra symptomdebut til Besøk 1. Skal skrives som 1 hvis under en måned. Antall innleggelser siste 6 måneder. Her telles innleggelser hvor hjertesvikten var viktig under oppholdet. Antall sykehusdøgn for disse innleggelsene. Innleggelsesdagen(e) og utskrivingsdagen(e) teller med. 7

8 Sykehistorie Tidligere hjerteinfarkt Tidligere PCI Koronaroperert Atrieflimmer bekreftet med EKG tidligere eller i løpet av besøket Tidligere hjerneslag Hvis ja, anfør type hjerneslag Tegn til gjennomgått hjerneinfarkt eller iskemi ved bildediagnostikk, men uten korresponderende klinikk som tilfredsstiller den ovenfor brukte hjerneslagdiagnosen. Diabetes Hypertensjonsbehandlet tidligere Perifer vaskulær sykdom KOLS/Astma 1: Ja Det skal kodes ja dersom pasienten har hatt hjerteinfarkt. Dette kan enten være dokumentert i journal eller at pasienten oppgir dette selv. Skal også registreres som ja hvis pasienten har gjennomgått et stumt infarkt, dvs. at EKG eller ekko viser tydelige gamle infarktforandringer. 1: Ja Tidligere PCI (Percutan Coronary Intervention) prosedyre. 1: Ja Tidligere koronaroperert med åpen prosedyre. 1: Ja - Det forutsettes EKG-bekreftelse av diagnosen. Man koder ja dersom EKG tatt tidligere eller ved besøket viser atrieflimmer (gjelder også paroxystisk atrieflimmer/flutter). - Dersom pasienten ikke har eller har hatt noen fokale utfall, koder man nei, selv om det fins forandring på CT som tyder på tidligere hjerneslag. Tidligere TIA regnes ikke som tidligere hjerneslag. 1: Ja - Med tidligere hjerneslag menes at man tidligere har fått behandling for fokale utfall som har vedvart mer enn 24 timer. 1: Infarkt 2: Blødning 3: Uspesifisert 9: Ukjent 1: Ja (besvares kun hvis Tidligere hjerneslag besvart Nei. Sykdom i carotis registreres eventuelt også lenger ned under Perifer vaskulær vaskulær sykdom ). 1: Ja - Gjelder både type 1 og type 2-diabetes. Gjelder også hvis pasienten har diagnosen, men ikke får medikamentell behandling. Man koder ja dersom pasienten har fått diagnostisert diabetes tidligere, eller om diagnosen er nyoppdaget. 1: Ja Det kodes ja for tidligere diagnose hypertensjon. Behøver ikke å bruke antihypertensiv behandling ved konsultasjonen, men har vært medikamentelt behandlet tidligere. 1: Ja Kjent aneurisme, okklusiv perifer vaskulær sykdom eller carotis sykdom, inkludert aortaaneurisme, tidligere aorta-iliac eller perifer vaskulær kirurgi, eller redusert/ingen perifer puls og/eller angiografisk stenose mer enn 50 %. Gjelder blant annet kjent claudicatio intermittens og carotisstenose. 1: Ja KOLS (Kronisk Obstruktiv LungeSykdom) eller Astma. Ingen av disse - krysses hvis ingen av alternativene er aktuelle. 8

9 Røykestatus 0: Aldri 1: Eks-røyker (røykfri >1 måned) Eks-røyker vil si at pasienten sluttet å røyke minst en måned før besøket. Øvre grense for eks-røykere finnes ikke. Sluttet pasienten for over 40 år siden skal han fortsatt betegnes som eks-røyker. Hvis pasienten sluttet å røyke mindre enn en måned før besøket skal definisjonen være Røyker i registeret. 2: Røyker - Man koder røyker dersom pasienten har brukt tobakksprodukter før besøket. Dette gjelder sigaretter/sigarer og/eller pipe. Vekt pasienten veies uten sko og yttertøy. Registrer vekta med én desimal i kg. Blodtrykk systolisk - tas etter minst 10 min hvile. Tas sittende med pasienten avslappet lett bakoverlent i stolen - ikke prat med pasienten mens målingen gjøres. Hjertefrekvens kan avleses fra EKGet som tas. Hjerterytme: 1: I sinusrytme inngår også AV-blokk grad I og pacing i atriet hvor ventrikkelen ikke stimuleres. 2: Atrieflimmer eller atrieflutter. 3: Pacemaker - Hvis pasienten har pacemaker og den ikke slår inn i ventrikkelen skal pasientens egenrytme registreres. Kun hvis pacemakeren stimulerer i ventrikkelen skal det registreres som Pacemakerrytme. 4: Annet kan være SVT, ideoventrikulær rytme, AV-blokk II og III og VT. Alle blodprøvene må tas: Hb, Na, K, HbA1c, Bilirubin, Kreatinin, Urat (NB dette er ikke Urea), CRP (det er ikke mulig å registrere hcrp med en desimal, hvis hcrp er tatt kan man skrive dette i hele tall med forhøying/forkortning), Albumin, ProBNP eller BNP (NB se godt på benevningen: pmol/l eller pg/ml=ng/l), Kolesterol, LDL kolesterol, Fri T4, TSH og serum digoxin ved bruk. For Digoxin/Lanoxin angi 1: Ja. Medikamentets døgndose i mg/døgn registreres på side 3 i skjemaet for første besøk og på side 2 på Siste justeringsbesøk og Oppfølgingsbesøket. Det er lov å bruke tallene fra blodprøver som er mindre enn 2 uker gamle såfremt pasienten har vært stabil i denne perioden uten medikamentendringer. Hvordan registrere medikamentene: 1. På Første besøk (Besøk 1) skal medikamentene ved ankomst besøket noteres. 2. Medikamentene ved Siste justeringsbesøk (Besøk 2) skal være medikamentene som pasienten anbefales fast etter besøket. 3. Medikamentene ved Oppfølgingsbesøket (Besøk 3), som skal være 6 måneder etter Siste justeringsbesøk, skal også være medikamentene som pasienten anbefales fast videre. Selve medikamentene som skal skrives inn i registeret er identisk for de 3 registreringene. Mange hjerteaktive medisiner er i kombinasjonspreparater og de må derfor noteres 2 steder. Vær oppmerksom på endringer i Felleskatalogen med henblikk på nye medikamenter. 9

10 Medikamentliste som skal registreres (spesifikasjon under hvert medikament): ACE-hemmere, ARB, Betablokker, diuretika (furosemid/diural eller Bumetinid/Burinex), selektiv calciumantagonist og Aldosteroneantagonist og skal angis med type og mg/døgn. Hvis pasienten bruker forskjellig dose fra dag til dag skal gjennomsnittlig dagsdose noteres. Marker også Nei eller Ja for thiazid, annen calciumantagonist, antikoagulasjon, platehemmer, statin, Omega 3, annen lipidmodulerende behandling, antidepressive og antipsykotika. Andre hjerteaktive medikamenter skal registreres i fritekst med fabrikknavnet (for eksempel Cordarone for Amiodaron sammen med mg/døgn). Hvis pasienten ikke vet hvilken dose som brukes, må man innhente opplysningen da det er helt essensielt for korrekt behandling. Man får ikke avsluttet skjemaet uten tallene, men mellomlagring fungerer. Hvis det kommer nye av disse på markedet skal de skrives i rubrikken Andre hjerteaktive medikamenter ACE-hemmere - 0: Ingen eller: mg/døgn (kun ACE-hemmerdelen tas med for mg/døgn ved kombinasjonspreparat) 1:Enalapril Enalapril Comp, Renitec, Renitec Comp, Renitec Comp Mite, Zanipress Kaptopril Captopril 2: Lisinopril Lisinopril/Hydroklortiazid, Zestoretic, Zestoretic mite, Zestril 3: Ramipril Triatec 4: Trandolapril Gopten) ARB angiotensinreseptorblokkere 0: Ingen eller: mg/døgn (kun ARBdelen tas med for mg/døgn ved kombinasjonspreparat) 1: Eprosartan Teveten, Teveten Comp 2: Kandesartan Amias, Atacand, Atacand Plus, Candesartan, Candesartan/Hydroklortiazide 3: Irbesartan Aprovel, CoAprovel, Irbesartan/Hydroklortiazid 4: Losartan Cozaar, Cozaar Comp, Losartan-Hydroklortiazide, Losartan/HCT, Losartan 4: Olmesartan-medoksomil Olmetec, Olmetec Comp, Sevikar 6: Telmisartan Micardis, MicardisPlus 7: Valsartan Diovan, Diovan Comp, Exforge Betablokkertype 0: Ingen eller: mg/døgn 1: Atenolol Atenolol, Tenormin, Uniloc 2: Bisoprolol Bisoprolol, Emconcor, Lodoz 3: Esmolol Brevibloc 4: Karvedilol Carvedilol 5: Labetalol Trandate 6: Metoprolol Metoprolol, Metoprolol Sandoz depot, Selo-zok, 7: Pranolol Pranolol, Inderal Retard 8: Sotalol Sotalol Furosemid/Furix/Diural mg/døgn Bumetanid/Burinex mg/døgn Thiazid: 1: Ja Finnes i Atacand Plus, Bendroflumetiazid, Centyl, Centyl med kaliumklorid, Centyl mite med kaliumklorid, CoAprovel, Cozaar Comp, Diovan Comp, Enalapril Comp, Diovan Comp, Esidrex, Hydroklorthiazid, Lodoz, MicardisPlus, Olmetec Comp, Lisinopril hydroklortiazid, Renitec Comp, Teveten Comp, Zestoretic, Zestoretic mite Aldosteroneantagonist 0: Ingen eller mg/døgn hvis 1: elller 2: 1: Eplerenone Inspra 2: Spironolactone, Aldactone, Spirix 10

11 Verapamil/Diltiazem 0:Ingen eller mg/døgn hvis 1: eller 2: 1: Verapamil Isoptin, Isoptin Retard, Verakard 2: Diltiazem Cardizem Retard, Cardizem Uno Digoxin/Lanoxin mg/døgn (eksempel: 62,5 µg = 0,0625 mg) Annen Calciumangagonist, Antikoagulasjon, Platehemmer, Statin, Omeg 3, Annen lipidmodulerende behandling, Antidepressiva og Antipsykotika besvares alle kun med Nei/Ja. Annen Calciumantagonist 1: Ja Finnes i Adalat, Adalat Oros, Amlodipin, Felodipin, Lerkadipin, Lomir, Nimodipin, Nimotop, Norvasc, Plendil, Zanidip Antikoagulasjon: 1: Ja Finnes i Angiox, Arixtra, Eliquis, Fragmin, Klexane, Marevan, Novastan, Pradaxa, Refludan, Warfarin,,Xarelto Platehemmer: 1: Ja Finnes i Albyl E, Aspirin, Dispril, Globoid, Efient, Magnyl-E, Novid, Klopidogrel, Clopidogrel, Plavix, Ticlid, Asasantin Retard, kombinasjonspreparat med både ASA og Dipyridamol/Persantin Retard, Albyl E + Persantin Retard, Dipyridamol, Persantin Statin : 1: Ja Finnes i Atorvastatin, Crestor, Fluvastatin, Inegy, Lescol, Lipitor, Lovastatin, Mevacor, Pravachol, Pravastatin, Rosuvastatin, Simvastatin, Zocor Omega 3 gitt på resept: 1: Ja Finnes i Omacor, fiskeoljekapsler, Omega-3-triglycerider Annen lipidmodulerende behandling 1: Ja Finnes i Cholestipol, Ezetemib, Ezetrol, Inegy, Kolestipol, Lestid, Niaspan, Nicotinsyre, Niacin, Questran, Questran Loc Antidepressiva 1: Ja (Amitryptilin, Anafranil, Aurorix, Bupropion, Cipralex, Cipralex Meltz, Cipramil, Citalopram, Cymbalta, Doksepin, Duloxetin, Edronax, Efexor Depot, Escitalopram, Fevarin, Fluoxetin, Fluvoxamin, Fontex, Hypericum STADA, Johannesurt Prikkperikum, Klomipramin, Mianserin, Mirtazapin, Moclobemid, Noritren, Nortriptylin, Paroxetin, Reboxetin, Remeron, Remeron- S, Sarotex, Sarotex Retard, Seroxat, Sertralin, Sinequan, Surmontil, Tolvon, Trimipramin, Venlafaxin, Venlix, Wellbutrin Retard, Zoloft, Zyban) Antipsykotika 1 Ja 0 Nei (Ability, Aripirazol, Cisordinol-Acutard, Cisordinol, Cisordinol, Clozapin, Dridol, Droperidol, Flupentiksol, Fluanxol, Fluanxol Depot, Klorprotiksen, Klozapin, Leponex, Levomepromazine, Haldol, Haldol Depot, Haloperidol, Litium, Lithionit, Nozinan, Olanzapin, Paliperidon, Quetiapin, Risperdal, Risperidon, Seroquel, Seroquel Depot, Serdolect, Sertindol, Solian, Stemetil, Sycrest, Trilafon, Trilafon dekanoat, Truxal, Xeplion, Zypadhera, Zyprexa, Zeldox, Ziprasidon) Andre hjerteaktive medikamenter (direkte eller indirekte virkende): Enkelte hjertemedikamenter brukes av et fåtall; for eksempel Amiodaron, Apresolin, Bosentan, Carduran, Cordarone, Durbis Retard, Hydralazin, Ivabradine, Lanoxin, Moduretic mite, Moksonidin, Normorix mite, Multaq, Nitrater (langtidsvirkende), Pentoxyfyllin, Physiotens, Razilez, Samsca, Tambocor, Tracleer, Trental, Tolvaptan, Volibris. Disse skal velges fra en nedtrekksmeny med navn (hvis det ikke finnes på lista, bruk navnet som firmaet angir på medikamentboksen - ikke det generiske navnet) og mg/døgn for hvert medikament. Korttidsnitrater noteres ikke. Det skal markeres når det ikke er flere som skal registreres. 11

12 Pasienten skal registreres med NYHA-klasse som passer med funksjonen på tidspunktet for besøket. Definisjon av NYHA-klasse: New York Heart Associations (NYHA) har laget følgende kriterier for inndelingen av hjertesvikt:. Klasse I: Hjertesykdom foreligger, men uten nedsatt funksjon. Ingen symptomer eller begrensninger i fysisk aktivitet.. Klasse II: Pasienten opplever dyspné og mindre begrensninger ved moderat fysisk anstrengelse. Ingen symptomer ved hvile.. Klasse III: Pasienten opplever dyspné og betydelige begrensninger ved lett fysisk anstrengelse. Ingen symptomer ved hvile.. Klasse IV: Pasienten opplever hviledyspné. 6-min gangtest - skal foretas på alle pasienter som kan gå. Testen er som navnet sier en test, hvor det gjelder å gå så langt som mulig på 6 minutter. Testen er spesielt egnet til svake personer f.eks. patienter eller gamle med hjertesvikt. Merk av rute hvis pasienten ikke kan gå (rullestol). Testens utførelse: 1. Testens utføres på en 30 meter strekning som tilbakelegges flere ganger, f.eks. en gang eller korridor. Strekningen kan være fra 20 til 50 meter uten at det påvirker testens resultat. 2. Testen er påvirkelig av i hvor høy grad testlederen oppmuntrer pasienten. Oppmuntring kan bety opp til 30 % på testresultatet. Det er derfor viktig at "oppmuntringen" standardiseres, så man sier det samme til alle pasientene hver gang man tester dem. I de opprinnelige forsøkene har det vært anvendt frasene: "You are doing well", "Keep up the good work" og ikke annet. Pasienten skal ikke snakke. Testen skal helst gjøres på besøk 1, men ved mangel på tid kan testen utsettes til neste justeringsbesøk som bør være innen dager etter besøk 1. Minnesota living with heart failure originalskjemaet (ikke nettskjemaet) skal pasienten fylle ut for seg selv. Det er en stor fordel hvis pasienten kan fylle dette ut mens det ventes på å komme inn til konsultasjonen. Hvis pasienten ikke kan fylle det ut, krysses dette av. Hvis pasienten ikke vil fylle det ut, krysses dette av. NB: Pasienten skal ikke få utlevert nettskjemaet men det originale Minnesota living with heart failure -skjemaet. Ingen justeringsbesøk planlagt: Avkryssing hvis det ikke planlegges noen justeringsbesøk. Pasienten er allerede ferdig justert for opplæring, aktivitet og medikamentene er identisk ved ankomst første besøk og videre. Det er ikke anbefalt noen endringer. Det planlegges ikke noe treningsprogram som kan endre funksjonen. Siste justeringsbesøk: Besøk 2. Besøksdato ddmmåå Dette besøket skal registreres når pasienten anses ferdig opplært til å forstå og håndtere sin hjertesvikt og alle medikamentene er ferdig justert så langt det lar seg gjøre. Enkelte pasienter blir aldri helt stabile. Disse får man tilslutt velge et Siste justeringsbesøk for, når man har gjort alt man har mulighet til. Antall besøk noteres med telling for Besøk 1 + mellomliggende besøk + dette besøket. 12

13 Vekt pasienten veies uten sko og yttertøy. Registrer vekta med én desimal i kg. Blodtrykk systolisk - tas etter minst 10 min hvile. Tas sittende med pasienten avslappet lett bakoverlent i stolen - ikke prat med pasienten mens målingen gjøres. Hjertefrekvens og hjerterytme kan avleses fra EKGet som tas. Hjerterytme: 1: I sinusrytme inngår også AV-blokk grad I og pacing i atriet hvor ventrikkelen ikke stimuleres. 2: Atrieflimmer eller atrieflutter. 3: Pacemaker - Hvis pasienten har pacemaker og den ikke slår inn i ventrikkelen skal pasientens egenrytme registreres. Kun hvis pacemakeren stimulerer i ventrikkelen skal det registreres som Pacemakerrytme. 4: Annet kan være SVT, ideoventrikulær rytme, AV-blokk II og III og VT. Blodprøver for Siste justeringsbesøk (Besøk 2) - det skal registeres Hb, Na, K, Kreatinin, ProBNP eller BNP (NB se godt på benevningen: pmol/l eller pg/ml=ng/l) og s-digoxin (hvis medikamentet brukes) For Digoxin/Lanoxin angi 1: Ja. (Medikamentets døgndose i mg/døgn registreres lenger ned i skjemaet). Det er lov å bruke tallene fra blodprøver som er mindre enn 2 uker gamle såfremt pasienten har vært stabil i denne perioden uten medikamentendringer, men blodprøvene fra Besøk 1 kan ikke brukes. Medikamentene som skal registreres er nøyaktig de samme som det er spurt om på Besøk 1, men de dosene som anbefales videre. Registrer NYHA-klasse - forklaringen slik som angitt under Besøk 1:. Klasse I: Hjertesykdom foreligger, men uten nedsatt funksjon. Ingen symptomer eller begrensninger i fysisk aktivitet.. Klasse II: Pasienten opplever dyspné og mindre begrensninger ved moderat fysisk anstrengelse. Ingen symptomer ved hvile.. Klasse III: Pasienten opplever dyspné og betydelige begrensninger ved lett fysisk anstrengelse. Ingen symptomer ved hvile.. Klasse IV: Pasienten opplever hviledyspné. Registrer 6-min gangtest - skal foretas på alle pasienter som kan gå. Testen er som navnet sier en test, hvor det gjelder å gå så langt som mulig på 6 minutter. Testen er spesielt egnet til svake personer f.eks. patienter eller gamle med hjertesvikt. Merk av rute hvis pasienten ikke kan gå (rullestol). Testens utførelse 1. Testens utføres på en 30 meter strekning som tilbakelegges flere ganger, f.eks. en gang eller korridor. Strekningen kan være fra 20 til 50 meter uten at det påvirker testens resultat. 2. Testen er påvirkelig av i hvor høy grad testlederen oppmuntrer pasienten. Oppmuntring kan bety opp til 30 % på testresultatet. Det er derfor viktig at "oppmuntringen" standardiseres, så man sier det samme til alle pasientene hver gang man tester dem. I de opprinnelige forsøkene har det vært anvendt frasene: "You are doing well", "Keep up the good work" og ikke annet. Pasienten skal ikke snakke. Oppfølgingsbesøket Det skal foretas et Oppfølgingsbesøk like over 6 måneder etter Besøk 2. 13

14 Besøksdato ddmmåå Røykestatus 0: Aldri 1: Eks-røyker (røykfri >1 måned) Eks-røyker vil si at pasienten sluttet å røyke minst en måned før besøket. Øvre grense for eks-røykere finnes ikke. Sluttet pasienten for over 40 år siden skal han fortsatt betegnes som eks-røyker. Hvis pasienten sluttet å røyke mindre enn en måned før besøket skal definisjonen være Røyker i registeret. 2: Røyker - Man koder røyker dersom pasienten har brukt tobakksprodukter før besøket. Dette gjelder sigaretter/sigarer og/eller pipe. EF venstre ventrikkels ejeksjonsfraksjon kan være tatt innen 6 uker fra besøket forutsatt at det ikke har vært vesentlige endringer i pasientens tilstand eller medikasjon. Registrer hvis EF ikke er tatt/ikke vil bli tatt. Basis for EF Mulige valg er EKKO, Isotop, Angiografi og MR. Vekt pasienten veies uten sko og yttertøy. Registrer vekta med én desimal. Blodtrykk systolisk - tas etter minst 10 min hvile. Tas sittende med pasienten avslappet lett bakoverlent i stolen - ikke prat med pasienten mens målingen gjøres. Hjertefrekvens og hjerterytme kan avleses fra EKGet som tas. I sinusrytme inngår også AV-blokk grad I. Annet kan være SVT, ideoventrikulær rytme, AV-blokk II og III og VT. Hvis pasienten har pacemaker og den ikke slår inn skal pasientens egenrytme registreres. Hvis pacemakeren stimulerer enten i atriet eller i ventrikkelen skal det registreres som Pacemakerrytme. Blodprøver for Oppfølgingsbesøket (Besøk 3) - det skal registreres Hb, Na, K, Kreatinin, ProBNP eller BNP og s-digoxin (hvis medikamentet brukes). For Digoxin/Lanoxin angi 1: Ja (Medikamentets døgndose i mg/døgn registreres lenger ned i skjemaet). Det er lov å bruke tallene fra blodprøver som er mindre enn 2 uker gamle såfremt pasienten har vært stabil i denne perioden uten medikamentendringer. Medikamentene - skal registreres nøyaktig de samme for Besøk 1 og siste justeringsbesøk. Registrer dosene som er anbefalt videre. NYHA-klasse - forklaringen slik som angitt under Besøk 1:. Klasse I: Hjertesykdom foreligger, men uten nedsatt funksjon. Ingen symptomer eller begrensninger i fysisk aktivitet.. Klasse II: Pasienten opplever dyspné og mindre begrensninger ved moderat fysisk anstrengelse. Ingen symptomer ved hvile.. Klasse III: Pasienten opplever dyspné og betydelige begrensninger ved lett fysisk anstrengelse. Ingen symptomer ved hvile.. Klasse IV: Pasienten opplever hviledyspné. Minnesota living with heart failure originalskjemaet (ikke nettskjemaet) skal pasienten fylle ut for seg selv. Det er en stor fordel hvis pasienten kan fylle dette ut mens det ventes på å komme inn til konsultasjonen. Hvis pasienten ikke kan fylle det ut, krysses dette av. Hvis pasienten ikke vil fylle det ut, krysses dette av. NB: Pasienten skal ikke få utlevert nettskjemaet men det originale Minnesota living with heart failure -skjemaet. Antall innleggelser i 6 måneder etter det Siste justeringsbesøket. Her telles innleggelser hvor hjertesvikten var viktig under oppholdet. Antall sykehusdøgn for disse innleggelsene. Innleggelsesdagen(e) og utskrivingsdagen(e) teller med. 14

NHSR BRUKERVEILEDNING Versjon november 2014

NHSR BRUKERVEILEDNING Versjon november 2014 NHSR BRUKERVEILEDNING Versjon november 2014 Anvendes for pasienter som kommer til hjertesviktpoliklinikken fra og med 01.04.2013. KONTAKTINFORMASJON Faglig leder Morten Grundtvig, mgrundtv@online.no Tlf:

Detaljer

NHSR BRUKERVEILEDNING Versjon oktober 2014

NHSR BRUKERVEILEDNING Versjon oktober 2014 NHSR BRUKERVEILEDNING Versjon oktober 2014 Anvendes for pasienter som kommer til hjertesviktpoliklinikken fra og med 01.04.2013. KONTAKTINFORMASJON Faglig leder Morten Grundtvig, mgrundtv@online.no Tlf:

Detaljer

NHSR BRUKERVEILEDNING Anvendes for pasienter som kommer til Hjertesviktpoliklinikk fra og med 01.04.2013.

NHSR BRUKERVEILEDNING Anvendes for pasienter som kommer til Hjertesviktpoliklinikk fra og med 01.04.2013. NHSR BRUKERVEILEDNING Anvendes for pasienter som kommer til Hjertesviktpoliklinikk fra og med 01.04.2013. Juni 2015 0 KONTAKTINFORMASJON Faglig leder Morten Grundtvig, mgrundtv@online.no Tlf: 94 79 91

Detaljer

NHSR BRUKERVEILEDNING Anvendes for pasienter som kommer til Hjertesviktpoliklinikk fra og med 17.12.2015.

NHSR BRUKERVEILEDNING Anvendes for pasienter som kommer til Hjertesviktpoliklinikk fra og med 17.12.2015. NHSR BRUKERVEILEDNING Anvendes for pasienter som kommer til Hjertesviktpoliklinikk fra og med 17.12.2015. Desember 2015 0 KONTAKTINFORMASJON Faglig leder Morten Grundtvig, mgrundtv@online.no Tlf: 94 79

Detaljer

Del 3 - Oppfølging 3 mnd.

Del 3 - Oppfølging 3 mnd. Del 3 - Oppfølging 3 mnd. ECRI nr. 09 senter pasient Sub-studier pas.nr. familie nr. Stroke in the young NOR-SYS 001 Tenecteplase NOR-TEST 002 Sonothrombolysis NOR-SASS 003 Hemorrhage /TXA NOR-ICH 004

Detaljer

MRS HJERNESLAGREGISTER. 2,0. HOVEDSKJEMA SLAGTILFELLE

MRS HJERNESLAGREGISTER. 2,0. HOVEDSKJEMA SLAGTILFELLE Siste versjon gjeldende fra 01.01.10 MRS HJERNESLAGREGISTER. 2,0. HOVEDSKJEMA SLAGTILFELLE 1 Kjønn 1= mann 2= kvinne Fødselsnr: FOR REGISTRERING LOKALT: Navn( frivillig opplysn.) Personnummer (frivillig

Detaljer

NORSK HJERNESLAGREGISTER 3.0

NORSK HJERNESLAGREGISTER 3.0 NORSK HJERNESLAGREGISTER 3.0 BRUKERMANUAL 2013 Kontaktpersoner Utviklingsleder Hild Fjærtoft, hild.fjaertoft@stolav.no Tlf: 72 57 55 31 Registerkoordinator Randi Skogseth-Stephani, randi.skogseth@stolav.no

Detaljer

MRS HJERNESLAGREGISTER. BRUKERMANUAL Versjon 2.0

MRS HJERNESLAGREGISTER. BRUKERMANUAL Versjon 2.0 MRS HJERNESLAGREGISTER BRUKERMANUAL Versjon 2.0 Anvendes for pasienter som blir innlagt for akutt hjerneslag fra og med 1.1.2010 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold Side Generelle anmerkninger 3-4 Aktuelle spørsmål

Detaljer

Farmakogenetikk. viktigere for pasienten enn interaksjoner KURS PSYKOFARMAKOLOGI, DIAKONHJEMMET 19.04.2016. Espen Molden. Forskningsleder/professor II

Farmakogenetikk. viktigere for pasienten enn interaksjoner KURS PSYKOFARMAKOLOGI, DIAKONHJEMMET 19.04.2016. Espen Molden. Forskningsleder/professor II Farmakogenetikk viktigere for pasienten enn interaksjoner KURS PSYKOFARMAKOLOGI, DIAKONHJEMMET 19.04.2016 Espen Molden Forskningsleder/professor II Senter for Psykofarmakologi, Diakonhjemmet Sykehus Farmasøytisk

Detaljer

NORSK HJERNESLAGREGISTER 3.0

NORSK HJERNESLAGREGISTER 3.0 Norsk hjerneslagregister NORSK HJERNESLAGREGISTER 3.0 BRUKERMANUAL 2012 Anvendes for pasienter som blir innlagt for akutt hjerneslag fra og med 01.04.2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold Side Generelle anmerkninger

Detaljer

Interaksjonsproblematikk som årsak til variabel effekt av kardiovaskulære legemidler

Interaksjonsproblematikk som årsak til variabel effekt av kardiovaskulære legemidler Interaksjonsproblematikk som årsak til variabel effekt av kardiovaskulære legemidler Espen Universitetet i Oslo og Diakonhjemmet Sykehus [espen.molden@farmasi.uio.no] Norsk Cardiologisk Selskap, 18. oktober

Detaljer

Hjertekarregisteret videre planer

Hjertekarregisteret videre planer Hjertekarregisteret videre planer Marta Ebbing, prosjektleder, Nasjonalt folkehelseinstitutt Hjertekarregisteret - nettverksmøte 14.-15. mars 2011 Disposisjon HKR formål HKR fellesregistermodellen HKR

Detaljer

Klinisk bruk av farmakogenetiske analyser

Klinisk bruk av farmakogenetiske analyser Klinisk bruk av farmakogenetiske analyser BIOINGENIØRKONGRESSEN 2016 Espen Molden Forskningsleder/professor II Senter for Psykofarmakologi, Diakonhjemmet Sykehus Farmasøytisk institutt, UiO [espen.molden@gmail.com]

Detaljer

CYP-problematikk. - utfordringer ved bruk av legemidler. Espen Molden. Farmasøytisk institutt, UiO Senter for Psykofarmakologi, Diakonhjemmet sykehus

CYP-problematikk. - utfordringer ved bruk av legemidler. Espen Molden. Farmasøytisk institutt, UiO Senter for Psykofarmakologi, Diakonhjemmet sykehus CYP-problematikk - utfordringer ved bruk av legemidler Espen Molden Farmasøytisk institutt, UiO Senter for Psykofarmakologi, Diakonhjemmet sykehus [emolden@farmasi.uio.no] Det er jo nesten utrolig at det

Detaljer

Bruk av farmakogenetiske analyser som hjelpemiddel til individtilpasset medisinering

Bruk av farmakogenetiske analyser som hjelpemiddel til individtilpasset medisinering Bruk av farmakogenetiske analyser som hjelpemiddel til individtilpasset medisinering Espen Molden Forskningsleder/professor II Senter for Psykofarmakologi Diakonhjemmet sykehus/universitetet i Oslo espen.molden@farmasi.uio.no

Detaljer

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus Generelt 4 pasienter inkludert ved Drammen sykehus Alle pasientene hadde

Detaljer

NORSK HJERNESLAGREGISTER

NORSK HJERNESLAGREGISTER NORSK HJERNESLAGREGISTER BRUKERMANUAL 2014 Anvendes ved registrering av alle pasienter innlagt med akutt hjerneslag fra og med 1. januar 2014 Endringer er merket med gult Kontaktpersoner Daglig leder Hild

Detaljer

NORSK HJERTEINFARKTREGISTER 3.0. BRUKERMANUAL versjon 1.4

NORSK HJERTEINFARKTREGISTER 3.0. BRUKERMANUAL versjon 1.4 NORSK HJERTEINFARKTREGISTER 30 BRUKERMANUAL versjon 14 Kontaktpersoner Daglig leder Ragna Elise Støre Govatsmark, ragnagovatsmark@stolavno Tlf 72 57 66 44/ 72 57 62 19 Registerkoordinator Sylvi Sneeggen,

Detaljer

NORSK HJERNESLAGREGISTER

NORSK HJERNESLAGREGISTER NORSK HJERNESLAGREGISTER BRUKERMANUAL 2015 Anvendes ved registrering av alle pasienter innlagt med akutt hjerneslag fra og med 1. januar 2015 Endringer er merket med gult Kontaktpersoner Daglig leder Hild

Detaljer

Hva skal registreres i Nasjonalt Hjerteinfarktregister. Forslag fra prosjektgruppen.

Hva skal registreres i Nasjonalt Hjerteinfarktregister. Forslag fra prosjektgruppen. Hva skal registreres i Nasjonalt Hjerteinfarktregister. Forslag fra prosjektgruppen. August 2001 Frederic Kontny Ottar Nygård Torstein Hole Johan Sandvik Vernon Bonarjee Harald Brunvand Gisle Frøland Morten

Detaljer

NORSK HJERNESLAGREGISTER 3.0

NORSK HJERNESLAGREGISTER 3.0 NORSK HJERNESLAGREGISTER 3.0 BRUKERMANUAL Ny versjon 3.0, anvendes ved registrering av alle pasienter innlagt med akutt hjerneslag fra og med 1. mai 2013 Endringer merket med gult Kontaktpersoner Utviklingsleder

Detaljer

Levermetabolisme CYP-enzymer Nyrefunksjon

Levermetabolisme CYP-enzymer Nyrefunksjon Levermetabolisme CYP-enzymer Nyrefunksjon Roar Dyrkorn Spes i allmennmedisin og klinisk farmakologi Overlege, Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Tabell 3.2 Vanlige eliminasjonsveier for

Detaljer

Nye antikoagulanter bare fryd og gammen?

Nye antikoagulanter bare fryd og gammen? 1 Nye antikoagulanter bare fryd og gammen? DM Arena hjerte & kar Oslo 06. mars 2013 Per Wiik Johansen Overlege, dr.med. Seksjonsleder - Seksjon for LMK og -sikkerhet Avdeling for farmakologi OUS, Rikshospitalet

Detaljer

Martin Prøven Bogsrud, seksjonsleder, lege, PhD BEHANDLING OG OPPFØLGNING AV FH

Martin Prøven Bogsrud, seksjonsleder, lege, PhD BEHANDLING OG OPPFØLGNING AV FH Martin Prøven Bogsrud, seksjonsleder, lege, PhD BEHANDLING OG OPPFØLGNING AV FH VIRKSOMHETSOVERSIKT Administrative verktøy, infomateriell og praktiske forhold Nettverk og kontakter Generelt informasjonsarbeid

Detaljer

Urolig for hjertet? Velkommen til jubileumsseminar: Følg jubileumsprogrammet på: www.diakonhjemmet.no

Urolig for hjertet? Velkommen til jubileumsseminar: Følg jubileumsprogrammet på: www.diakonhjemmet.no Urolig for hjertet? Velkommen til jubileumsseminar: Følg jubileumsprogrammet på: www.diakonhjemmet.no Dagens program Tung pust kan skyldes hjertesykdom Vondt i brystet er det farlig? Pause Flere årsaker

Detaljer

BRUKERMANUAL. Definisjoner. Versjon 1-2011

BRUKERMANUAL. Definisjoner. Versjon 1-2011 BRUKERMANUAL Definisjoner Versjon 1-2011 Innholdsfortegnelse 1. Inklusjonskriterier... 2 2. Kriterier for et akutt hjerteinfarkt... 2 3. Prosedyre for bruk av Hjerteinfarktregisteret... 4 4. Definisjoner/forklaring

Detaljer

NORSK HJERTEINFARKTREGISTER 3.1. BRUKERMANUAL versjon 1.5

NORSK HJERTEINFARKTREGISTER 3.1. BRUKERMANUAL versjon 1.5 NORSK HJERTEINFARKTREGISTER 3.1 BRUKERMANUAL versjon 1.5 Kontaktpersoner Registerkoordinator Sylvi Sneeggen, sylvi.sneeggen@stolav.no Tlf. 72 82 77 58 Registerkoordinator Tormod Aarlott Digre, tormod.aarlott.digre@stolav.no

Detaljer

Bedre behandling og arbeidsflyt

Bedre behandling og arbeidsflyt Bedre behandling og arbeidsflyt Wasim Zahid Oslo universitetssykehus Et pasienteksempel 49 år gammel mann Lett overvektig Røyker Bruker medisiner for høyt blodtrykk Brystsmerter til og fra de siste ukene

Detaljer

Multifarmasi og interaksjoner. ved hjerte/kar-behandling

Multifarmasi og interaksjoner. ved hjerte/kar-behandling Multifarmasi og interaksjoner ved hjerte/kar-behandling Espen Molden Senter for Psykofarmakologi, Diakonhjemmet sykehus Farmasøytisk institutt, UiO [emolden@farmasi.uio.no] Senter for Psykofarmakologi

Detaljer

Faktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG

Faktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG Norsk forening for slagrammede Faktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG Atrieflimmer (hjerteflimmer) også kalt forkammerflimmer er den vanligste formen for rytmeforstyrrelse i hjertet, og kan føre til hjerneslag.

Detaljer

Polyfarmasi. Eva Herløsund Søgnen Overlege ved medisinsk avdeling i Førde Spesialist i indremedisin og kardiologi Starta spesialisering i geriatri

Polyfarmasi. Eva Herløsund Søgnen Overlege ved medisinsk avdeling i Førde Spesialist i indremedisin og kardiologi Starta spesialisering i geriatri Polyfarmasi Eva Herløsund Søgnen Overlege ved medisinsk avdeling i Førde Spesialist i indremedisin og kardiologi Starta spesialisering i geriatri Fru Hansen 55 år Akutt hjerteinfarkt, får raskt behandling,

Detaljer

Nasjonalt register for kronisk obstruktiv lungesykdom

Nasjonalt register for kronisk obstruktiv lungesykdom Helse Vest RHF Nasjonalt register for kronisk obstruktiv lungesykdom Brukerveileder 1 Innholdsfortegnelse 1. REGISTRERING SOM NY BRUKER OG INNLOOGGING... 3 1.1 REGISTRERING SOM NY BRUKER... 4 1.2 INNLOGGING...

Detaljer

Hjerter i lyst og nød

Hjerter i lyst og nød Hjerter i lyst og nød Seksualitet og hjertesykdom 2 Utgitt av: LHL Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, desember 2008. www.lhl.no Grafisk produksjon: GRØSET Bilder: crestock.com, PAL, Medinor Trykk:

Detaljer

Akkurat passe medisiner

Akkurat passe medisiner Akkurat passe medisiner Anette Hylen Ranhoff Overlege dr med, Diakonhjemmet sykehus Professor, Kavlis forskningssenter for aldring og demens. Inst for indremedisin Universitetet i Bergen. Den 4. Norske

Detaljer

Vedlegg II. Endringer til relevante avsnitt i preparatomtale og pakningsvedlegg

Vedlegg II. Endringer til relevante avsnitt i preparatomtale og pakningsvedlegg Vedlegg II Endringer til relevante avsnitt i preparatomtale og pakningsvedlegg 1 For preparater som inneholder angiotensinkonverterende enyzymhemmerne (ACEhemmere) benazepril, kaptopril, cilazapril, delapril,

Detaljer

Nasjonalt register for kronisk obstruktiv lungesykdom

Nasjonalt register for kronisk obstruktiv lungesykdom Helse Vest RHF Nasjonalt register for kronisk obstruktiv lungesykdom Brukerveileder 1 Innhold: 1. Registrering som ny bruker 3 2. Innlogging 5 2.1 Førstegangs innlogging 5 2.2 Endring av personalia 6 2.3

Detaljer

HJERTER I LYST OG NØD Seksualitet og hjertesykdom

HJERTER I LYST OG NØD Seksualitet og hjertesykdom HJERTER I LYST OG NØD Seksualitet og hjertesykdom Utgiver: LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Opptrykk 3, 10 000, 2014 Foto: Crestock.com, Patrick Sheánell O Carrol/Photo Alto Grafisk formgiving:

Detaljer

EKG i allmennpraksis. JANUARSEMINARET 2016 Bjørn Gjelsvik Knut Gjesdal (en del foiler og innspill)

EKG i allmennpraksis. JANUARSEMINARET 2016 Bjørn Gjelsvik Knut Gjesdal (en del foiler og innspill) EKG i allmennpraksis JANUARSEMINARET 2016 Bjørn Gjelsvik Knut Gjesdal (en del foiler og innspill) HVA TRENGER VI EKG TIL (i allmennpraksis)? Utredning av høyt blodtrykk/økt risiko for hjerte-kar sykdom

Detaljer

BRUKERVEILEDNING MS-MRS 2.0

BRUKERVEILEDNING MS-MRS 2.0 BRUKERVEILEDNING MS-MRS 2.0 TILGANG ENDRE PASSORD INNLOGGING SAMTYKKE PASIENTOPPSLAG ELEKTRONISK REGISTRERING VIA AV HELSENETT MS PASIENTER I NORGE NOVEMBER 2014 1 1. PORTAL Den nye versjonen av MS-MRS

Detaljer

Tiltakspakke for Samstemming av legemiddellister

Tiltakspakke for Samstemming av legemiddellister Tiltakspakke for Samstemming av legemiddellister Kontaktinformasjon Innledning... 4 Tiltakspakken... 5 Tiltakspakkens målinger... 9 Kom i gang forbedring i praksis... 13... 13 Hvorfor måle... 14 Ressurser

Detaljer

Farmakologisk behandling av depresjon

Farmakologisk behandling av depresjon Legemiddelgrupper Farmakologisk behandling av depresjon Jørgen G. Bramness Professor, dr.med. Senter for rus og avhengighetsforskning ved UiO Senter for psykofarmakologi ved Diakonhjemmets sykehus Avdeling

Detaljer

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014 FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier 22 MAI 2014 Hva er hjertesvikt? Når hjertets pumpefunksjon ikke svarer til kroppens behov, aktiveres ulike kompensasjonsmekanismer.

Detaljer

Nordlandspasienten. Kardiologiske problemstillinger KTL10.02.2010

Nordlandspasienten. Kardiologiske problemstillinger KTL10.02.2010 Nordlandspasienten Kardiologiske problemstillinger Forekomst, diagnostikk og behandling av atrieflimmer Forekomst Diagnostiske muligheter Rytmekontroll vs frekvenskontroll Antikoagulasjon? Matteus kap.7,

Detaljer

NORSK HJERNESLAGREGISTER 3.0

NORSK HJERNESLAGREGISTER 3.0 NORSK HJERNESLAGREGISTER 3.0 BRUKERMANUAL 2013 Kontaktpersoner Utviklingsleder Hild Fjærtoft, hild.fjaertoft@stolav.no Tlf: 72 57 55 31 Registerkoordinator Randi Skogseth-Stephani, randi.skogseth@stolav.no

Detaljer

Side 1 av 36 MEDSEM5_H15_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MEDSEM5_H15_ORD

Side 1 av 36 MEDSEM5_H15_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MEDSEM5_H15_ORD Side 1 av 36 Eksamensbesvarelse Eksamen: MEDSEM5_H15_ORD Side 2 av 36 Oppgave: MEDSEM5_HJERTE_H15_ORD Del 1: gjennomgikk omfattende cytostatika behandling for cancer mamma på slutten av 1990-tallet og

Detaljer

BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema - ÅRSKONTROLLER. Statisk data data som ikke forandres

BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema - ÅRSKONTROLLER. Statisk data data som ikke forandres BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema - ÅRSKONTROLLER Statisk data data som ikke forandres All data som ikke forandres, er statisk data. De statiske data på årskontrollen

Detaljer

HJERTESVIKT UTREDNING OG BEHANDLING. Haugesund Sjukehus 1953

HJERTESVIKT UTREDNING OG BEHANDLING. Haugesund Sjukehus 1953 HJERTESVIKT UTREDNING OG BEHANDLING Haugesund Sjukehus 1953 Definisjon av hjertesvikt 1. Symptomer på hjertesvikt i hvile eller aktivitet 2. Objektive funn av kardial dysfunksjon(systolisk eller diastolisk)

Detaljer

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Marta Ebbing Prosjektleder, Hjerte og karregisteret Gardermoen, 30. november 2012 Hjerte og karregisteret HKR etableringen Politisk arbeid Lov 03/10 Forskrift

Detaljer

Bedre tilpasset behandling med serummålinger og CYP-testing

Bedre tilpasset behandling med serummålinger og CYP-testing Diakonhjemmet Sykehus Senter for Psykofarmakologi www.psykofarmakologi.no Bedre tilpasset behandling med serummålinger og CYP-testing Helge Refsum Avdelingsoverlege / professor dr.med. Farmakologi Farmakodynamikk

Detaljer

BRUKERMANUAL versjon 1 MRS 4.0

BRUKERMANUAL versjon 1 MRS 4.0 BRUKERMANUAL versjon 1 MRS 4.0 Kontaktpersoner Daglig leder Hanne Margrethe Thürmer Karlsaune, hanne.karlsaune@stolav.no Tlf. 72 57 68 18 Registerkoordinator Sylvi Fredriksen Sneeggen, sylvi.sneeggen@stolav.no

Detaljer

Stabil angina pectoris

Stabil angina pectoris Stabil angina pectoris Medikamentell behandling. Indikasjoner for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 5/10-15 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Angina pectoris - Trangt

Detaljer

Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera

Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera Strattera er indisert til behandling av Attention Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD) hos barn,

Detaljer

Bruk av diuretika. Nidaroskongressen 19/10-15 Lene Heramb

Bruk av diuretika. Nidaroskongressen 19/10-15 Lene Heramb Bruk av diuretika Nidaroskongressen 19/10-15 Lene Heramb Disposisjon Nyrefysiologi behandling av natrium Slyngediuretika, tiazider, litt om aldosteronantagonister. Hjertesvikt Hypertensjon Kronisk nyresykdom

Detaljer

Kolesterolsenkende medisiner -virkninger og bivirkninger

Kolesterolsenkende medisiner -virkninger og bivirkninger Kolesterolsenkende medisiner -virkninger og bivirkninger Martin Prøven Bogsrud Forsker/PhD Lipidklinikken, OUS-Rikshospitalet Fastlege, Ringerike Medisinske Senter, Hønefoss Agenda Familiær hyperkolesterolemi

Detaljer

Årsrapport 2013. Plan for forbedringstiltak

Årsrapport 2013. Plan for forbedringstiltak Årsrapport 2013 Plan for forbedringstiltak Utarbeidet av Nasjonalt sekretariat for Norsk hjertesviktregister 1 Seksjon for medisinske kvalitetsregistre St. Olavs Hospital Morten Grundtvig 1, Rune Mo 1,

Detaljer

Atrieflimmer - Nye retningslinjer for antitrombotisk behandling

Atrieflimmer - Nye retningslinjer for antitrombotisk behandling Atrieflimmer - Nye retningslinjer for antitrombotisk behandling Arnljot Tveit Avdelingssjef, dr.med. Avdeling for medisinsk forskning Bærum sykehus Vestre Viken HF Disposisjon Trombedannelse ved atrieflimmer

Detaljer

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006. Stein Samstad

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006. Stein Samstad Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006 Stein Samstad 1 Vår pasient Mann 58 år, tidligere røyker Familiær opphopning av hjerte-karsykdom 1986 Akutt hjerteinfarkt 1987 Operert med aortocoronar bypass og

Detaljer

Hjerte og karregisteret www.fhi.no/registre. Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no

Hjerte og karregisteret www.fhi.no/registre. Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no www.fhi.no/registre Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Kvalitetsregisterkonferansen Disposisjon Om hjerte og karsykdom Om basisregisteret kvalitetsregistrene fellesregistermodellen Noen data før vi

Detaljer

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital v/ Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital/ ISB, NTNU Trondheim Advocatus Diaboli Viktig embede hos paven Etablert

Detaljer

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Den gamle (hjerte)pasienten Man skiller ikke mellom

Detaljer

BRUKERVEILEDNING NISSY

BRUKERVEILEDNING NISSY BRUKERVEILEDNING NISSY 1 Startsiden Siden inneholder informasjon om systemet. Valgene Startsiden, Ny rekvisisjon, Hent rekvisisjon og Transportstatus ligger i toppmenyen. Dersom du jobber med en rekvisisjon,

Detaljer

Polyfarmasihos eldre

Polyfarmasihos eldre Polyfarmasihos eldre - hvordan håndtere det? Rita Romskaug Lege og stipendiat Geriatrisk avdeling, UiO rita.romskaug@medisin.uio.no Illustrasjon utarbeidet av dr. Marit Stordal Bakken Mann, 82 år Bor med

Detaljer

BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema ÅRSKONTROLLER. Statisk data data som ikke forandres

BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema ÅRSKONTROLLER. Statisk data data som ikke forandres BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema ÅRSKONTROLLER Veilederen følger ISPAD`s (International Society for Pediatric and Adolescents Diabetes) kliniske retningslinjer

Detaljer

Avtale om bruk av autentiseringsløsning Bilag 1b: Brukerveiledning for sluttbrukere av MinID versjon 2.1

Avtale om bruk av autentiseringsløsning Bilag 1b: Brukerveiledning for sluttbrukere av MinID versjon 2.1 Avtale om bruk av autentiseringsløsning Bilag 1b: Brukerveiledning for sluttbrukere av MinID versjon 2.1 Versjon 5. mai 2009 Side 1 av 47 Bruksområde for dette dokumentet: - Å hjelpe innbyggere med å registrere

Detaljer

Å dokumentere polyfarmasi eller å gjøre noe med det?

Å dokumentere polyfarmasi eller å gjøre noe med det? Å dokumentere polyfarmasi eller å gjøre noe med det? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling, En medisinliste Geriatrisk avdeling Diktert av lege i innkomstjournal epikrise ny innkomst

Detaljer

Fredag 5. 6. 2015 Kl. 10.00 10.45 Kjell Andersen kardiolog - overlege Sykehuset Innlandet Hamar

Fredag 5. 6. 2015 Kl. 10.00 10.45 Kjell Andersen kardiolog - overlege Sykehuset Innlandet Hamar Antikoagulasjons- og platehemmende behandling hos eldre pasienter Fredag 5. 6. 2015 Kl. 10.00 10.45 Kjell Andersen kardiolog - overlege Sykehuset Innlandet Hamar Problemet? Blodfortynnende medisin er farlig

Detaljer

NT-proBNP/BNP highlights

NT-proBNP/BNP highlights NT-proBNP/BNP highlights B-type natriuretisk peptid (BNP) og det N-terminale (NT) fragmentet av prohormonet til BNP er viktige hjertesviktmarkører. Peptidhormoner. Brukes for å bekrefte eller avkrefte

Detaljer

Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007

Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007 Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007 Stein Samstad Klinikk for hjertemedisin 1 Akutt lungeødem Behandling Sviktleie (Heve overkropp/senke bena) Oksygen Morfini.v. Nitroglyserin sublingualt så i.v.

Detaljer

Nordlandspasienten 10.februar 2010

Nordlandspasienten 10.februar 2010 Nordlandspasienten 10.februar 2010 Pasient 1 Mann -26.Konsultasjon legevakt. stabil AP fra 92.NG-spray før turer/belastninger På reise med hurtigruta. 2 siste netter våknet med retrosternale smerter. Ikke

Detaljer

Hjertesvikt. Hos eldre og yngre. Britt Undheim

Hjertesvikt. Hos eldre og yngre. Britt Undheim Hjertesvikt Hos eldre og yngre Britt Undheim Disposisjon: Definisjon og diagnose Epidemiologi og prognose Etiologi Diagnostikk/utredning Behandling/oppfølging Spesielt hos eldre? Kommentarer, spørsmål

Detaljer

Norsk hjertestansregister forventninger

Norsk hjertestansregister forventninger Norsk hjertestansregister forventninger Åpning Norsk hjertestansregister 16. mars 2015 Marta Ebbing, avdelingsdirektør, Avdeling for helseregistre, Folkehelseinstituttet 16. mars 2015 Pleiestiftelsen for

Detaljer

Metabolske forstyrrelser ved behandling med selek5ve serotonin reopptakshemmere hos pasienter med schizofreni og bipolar lidelse

Metabolske forstyrrelser ved behandling med selek5ve serotonin reopptakshemmere hos pasienter med schizofreni og bipolar lidelse Metabolske forstyrrelser ved behandling med selek5ve serotonin reopptakshemmere hos pasienter med schizofreni og bipolar lidelse Katrine Kveli Fjukstad Lege i spesialisering og PhD- kandidat MedforfaAere

Detaljer

Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015

Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015 Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015 MÅLSETTING Lære noko om ulike grupper psykofarmaka Lære noko om god bruk av psykofarmaka PSYKOFARMAKA

Detaljer

Nasjonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi

Nasjonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi Nasjonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi Degenerativ rygglidelse i LS kolumna Brukermanual Versjon 2.1 Design: SKDE, Helse Nord RHF Layout: Hugo Kolstad, Universitetssykehuset Nord-Norge HF Utgitt:

Detaljer

LITEN PILLE KAN VELTE PASIENTEN

LITEN PILLE KAN VELTE PASIENTEN LITEN PILLE KAN VELTE PASIENTEN FARMASØYT FRANK JØRGENSEN SJUKEHUSAPOTEKET I BERGEN Stasjoneringssted: Voss sjukehus og medisinsk avdeling, HUS 03.03.15 INVOLVERTE LEGEMIDDELTYPER Fallrisikoen øker hos

Detaljer

I trygge hender - - men ikke uten medansvar. Samstemming av medikamentlister. Morten Finckenhagen NFKH-mars 2011

I trygge hender - - men ikke uten medansvar. Samstemming av medikamentlister. Morten Finckenhagen NFKH-mars 2011 I trygge hender - - men ikke uten medansvar Samstemming av medikamentlister Morten Finckenhagen NFKH-mars 2011 Bakgrunn Spesialist i allmennmedisin Fastlege, Bekkestua Fastlegekontor Universitetslektor

Detaljer

Barkode/Navnelapp / / / / ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... BARNEDIABETES REGISTERET ÅRSKONTROLL. Diabetes. Familie anamnese.

Barkode/Navnelapp / / / / ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... BARNEDIABETES REGISTERET ÅRSKONTROLL. Diabetes. Familie anamnese. BARNEDIABETES REGISTERET ÅRSKONTROLL Pasientnummer Behandlende sykehus Barkode/Navnelapp Årskontroll dato Kjønn: Mann Kvinne Diabetes Type 1 Type 2 Mody type Annen type Hvis MODY spesifiser nr. Diagnose

Detaljer

Kan data fra sentrale helseregistre bidra 0l utvikling av kvalitetsindikatorer i aku5medisin?

Kan data fra sentrale helseregistre bidra 0l utvikling av kvalitetsindikatorer i aku5medisin? Kan data fra sentrale helseregistre bidra 0l utvikling av kvalitetsindikatorer i aku5medisin? Rune Kvåle, Avdeling for helseregistre, Folkehelseins0tu5et 17.03.15 Disposisjon Generelt om helseregistre

Detaljer

Farmakologiske intervensjoner

Farmakologiske intervensjoner Farmakologiske intervensjoner - Farmasøytens rolle i pasientforløp for hoftebrudd 20.05.14 Elizabeth Aa Sykehusapoteket i Trondheim 1 Fast-track hoftebrudd Pasientforløpet startet 1. oktober 2011 Farmasøyt

Detaljer

Årsrapport 2014. Et bedre liv med diabetes

Årsrapport 2014. Et bedre liv med diabetes Til Seksjonsoverlege Diabetespoliklinikk nn Årsrapport 2014 Til Allmennlege Norsk diabetesregister for voksne er et nasjonalt kvalitetsregister. Hensikten er først og fremst å forbedre diabetesbehandlingen.

Detaljer

ICD- behandling. Erik Gjertsen Sykehuset Buskerud Vestre Viken HF

ICD- behandling. Erik Gjertsen Sykehuset Buskerud Vestre Viken HF ICD- behandling Erik Gjertsen Sykehuset Buskerud Vestre Viken HF ICD Implantable cardioverter- defibrillator Hjertestarter De første implantasjonene skjedde på slufen av 70- tallet Elektrodene ble sydd

Detaljer

Årsrapport 2013. Et bedre liv med diabetes

Årsrapport 2013. Et bedre liv med diabetes Til Seksjonsoverlege Diabetespoliklinikk nn Årsrapport 2013 Til Allmennlege Norsk diabetesregister for voksne er et nasjonalt kvalitetsregister. Hensikten er først og fremst å forbedre diabetesbehandlingen.

Detaljer

Endringer i refusjonslisten 15. oktober og 1. november 2014

Endringer i refusjonslisten 15. oktober og 1. november 2014 Endringer i refusjonslisten 15. oktober og 1. november 2014 1. Nye virkestoff A11CC05_1 Kolikalsiferol Refusjonsberettiget bruk: Uttalt vitamin D mangel som følge av intestinal malabsorpsjon etter mage-tarm

Detaljer

Geriatrisk farmakoterapi

Geriatrisk farmakoterapi Geriatrisk farmakoterapi Torgeir Bruun Wyller Professor/avd.overlege Geriatrisk avdeling Oslo universitetssykehus, Ullevål Kvinne, 79 år, flere fall, magesmerter, vekttap Hjertesvikt Atrieflimmer Angina

Detaljer

DNLF OG LMIs RÅD FOR LEGEMIDDELINFORMASJON Grev Wedels plass 9 Postboks 734 Sentrum 0105 Oslo Telefon 23 16 15 00 Telefaks 23 16 15 01

DNLF OG LMIs RÅD FOR LEGEMIDDELINFORMASJON Grev Wedels plass 9 Postboks 734 Sentrum 0105 Oslo Telefon 23 16 15 00 Telefaks 23 16 15 01 Rådsavgjørelse 19.06.06: Klage på Novartis Norge A/S for brudd på markedsføringsregler (R0606) Saken ble innklaget av AstraZeneca AS. Gebyr kr 40,000,-. Navn på firma som klager: AstraZeneca AS Navn på

Detaljer

NOx-fondets portal for. rapportering og tilslutning. Brukermanual. Versjon 2.0

NOx-fondets portal for. rapportering og tilslutning. Brukermanual. Versjon 2.0 NOx-fondets portal for rapportering og tilslutning Brukermanual Versjon 2.0 27. april 2015 1 Innhold 1. Pålogging... 3 2. Hovedsiden... 4 3. Din virksomhet... 5 3.1. Informasjon om din virksomhet... 5

Detaljer

BRUKERVEILEDNING FO R WWW.STYREVERVREGISTERET.NO

BRUKERVEILEDNING FO R WWW.STYREVERVREGISTERET.NO BRUKERVEILEDNING FO R WWW.STYREVERVREGISTERET.NO Noen av illustrasjonene i denne brukerveiledningen er hentet fra kommunens tilsvarende system. Virkemåten er imidlertid den samme. 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Ibuprofen Tablets 400mg 300MG 400MG

Ibuprofen Tablets 400mg 300MG 400MG Medlemsland EØS Innehaver av markedsføringstillatelse INN Fantasinavn/ Legemidlets navn Styrke Legemiddelform Administrasjonsvei Storbritannia Medley Pharma Limited Unit 2A, Olympic Way, Sefton Business

Detaljer

Riksrevisjonens koderevisjon 2009 på 2008-data ved St. Olavs Hospital HF. Kommentarer

Riksrevisjonens koderevisjon 2009 på 2008-data ved St. Olavs Hospital HF. Kommentarer Riksrevisjonens koderevisjon 2009 på 2008-data ved St. Olavs Hospital HF. Kommentarer St. Olavs Hospital HF Enhet for økonomi Anne Stenseth 10. Mars 2010 Det er også forstemmende at Riksrevisjonen i 2009

Detaljer

Legemiddelinteraksjoner

Legemiddelinteraksjoner Legemiddelinteraksjoner 16. Interaksjoner mellom legemidler og næringsmidler kan ses på fra to sider. På den ene siden kan inntak av visse legemidler påvirke kroppens opptak og omsetning av næringsstoffer,

Detaljer

Fagspesifikk innledning - nyresykdommer

Fagspesifikk innledning - nyresykdommer Prioriteringsveileder - Nyresykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - nyresykdommer Fagspesifikk innledning - nyresykdommer I den voksne befolkningen i Norge har

Detaljer

Oppgave: MEDSEM5_LUNGE_V16_ORD

Oppgave: MEDSEM5_LUNGE_V16_ORD Side 16 av 43 Oppgave: MEDSEM5_LUNGE_V16_ORD Del 1: I 20-årsalderen fikk han diagnosen Mb.Bechterew, dvs. en leddsykdom som bl.a. reduserer bevegeligheten av thorax. Bortsett fra dette har han vært frisk

Detaljer

Dilemmaer med nasjonale faglige retningslinjer

Dilemmaer med nasjonale faglige retningslinjer 1 Dilemmaer med nasjonale faglige retningslinjer fra allmennlegens perspektiv Bjarne Austad Spesialist i allmennmedisin, Sjøsiden legesenter, Trondheim Stipendiat, Allmennmedisinsk forskningsenhet, Institutt

Detaljer

Alle pasienter som gjennomgår det eller de inngrep som overvåkes ved sykehuset, skal inkluderes.

Alle pasienter som gjennomgår det eller de inngrep som overvåkes ved sykehuset, skal inkluderes. NOIS Rapportering [Oppdatert 28.02.2013 av Daniel Gjestvang] Formålet med NOIS er å forebygge infeksjoner gjennom en fortløpende og systematisk innsamling, analyse, tolkning og rapportering av opplysninger

Detaljer

Atrieflimmer (atrieflutter). Behandling. kardiolog Tautvydas Vaišvila Nordfjordeid, februar-15

Atrieflimmer (atrieflutter). Behandling. kardiolog Tautvydas Vaišvila Nordfjordeid, februar-15 Atrieflimmer (atrieflutter). Behandling kardiolog Tautvydas Vaišvila Nordfjordeid, februar-15 Atrieflimmer er uregelmessig atrieaktivitet med 350-600 impulser per minutt. Ved atrieflutter 250-350 impulser

Detaljer

Berit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin, UiO

Berit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin, UiO Berit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin, UiO Dere skal tenke på forholdet mellom Retningslinjer Forskningsfunn og Klinisk praksis Jeg skal snakke om kunnskapsgrunnlaget Retningslinjer

Detaljer

Hjerte- og karregisteret

Hjerte- og karregisteret Hjerte- og karregisteret Marta Ebbing, spesialist i hjertesykdommer, ph.d., avdelingsdirektør, Avdeling for helseregistre, Folkehelseinstituttet Takk til alle gode kolleger! Hjerte- og karsykdom 2012-2013*

Detaljer

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke Appendix I IV Institutt for samfunnsmedisinske fag Allmennmedisinsk forskningsenhet Unifob Helse Svarskjema Studie etter influensasykdom 2009/2010 Vennligst svar på alle spørsmålene. På enkelte av spørsmålene

Detaljer