NYSKAP KOMPLEKSE PROGRAMMER / ARKITEKTUR 6 / NTNU 2016

Transkript

1 47 5 NYSKAP KOMPLEKSE PROGRAMMER / ARKITEKTUR 6 / NTNU 2016 I stedkit er det samlet en del verktøy som kan brukes i forbindelse med mappingen og analysen av tomten og område rundt. Verktøyene suppleres selvstendig med tidligere lærte tilnærminger og erfaringer. 1

2 1 / 2 / 3 Metoden Metode for opplevelse og bevisstgjøring av arkitektur og steder / Birgit Cold Metode for opplevelse og bevisstgjøring av arkitektur og steder. I startbox:ark6 bruker vi 1,2,3 metoden utviklet av Prof. Emerita Birgit Cold som verktøy for tomtevurderingen. Metoden kan også brukes til vurdering/ evalueringen av bygninger. Vedlagt tekst er forfattet av Birgit Cold og gir en introduksjon til 1,2,3 metoden. Vi har utviklet en metode til hjelp for formidling og bevisstgjøring av opplevelse og vurdering av arkitektur og steder. Vi har tidligere brukt metoden på ekskursjoner. Det er i stor utstrekning synssansen vi bruker når vi skal formidle inntrykk av arkitektur. Vi må imidlertid være klar over at alle sanser inngår i totalopplevelsen av et sted. Lyden av stemmer eller trafikk, lukten av tjære eller plastikk, den taktile opplevelsen av å ta på et håndtak, la hånden glide langs et gelender, gå på toppete brustein eller lene seg mot en vegg. Kinetikk med bevegelsen fra et rom til et annet, løpe over en flate, skride ned av en trapp eller gå over en bro. Visuelle formidlinger i form av skisser kan også inneholde andre sanseinntrykk som bokstavelig talt leses ut av skissen som f.eks. bølgebrus, biler i fart, material overflater og farger, lys og skygge i romsekvenser. Man kan også skrive ned dominerende sanseinntrykk på skissene. Vi kaller denne for metoden fordi den har følgende tre trinn: Umiddelbare inntrykk Arkitektonisk iakttagelse, analyse Arkitekturkritikk, vurdering og syntese 1 Umiddelbar inntrykk 2 Arkitektonisk iakttakelse 3 Arkitekturkritikk/syntese 2

3 1 Umiddelbare inntrykk 1.1 Skissering på og rundt tomten Ikke bruk bare fotoapparatet til å dokumenterer tomta. Bruk også den raske skissen, som gjør deg mer bevisst på hva du ser og hvordan du opplever det. Skisse: Birgit Cold 1 3

4 1.2 Atmosfæren Utforsk stedet gjennom å ta bilder, skisser av dets atmosfæriske kvaliteter og prosesser dette videre til collager som beskriver denne atmosfæren(e). Foto/ dokumenter områdets særegne atmosfære gjennom foto og print dem. Arranger/ velg ut og arranger fotoene slik at et samlet inntrykk av atmosfæren formidles. Dette inntrykket kan søke å formidle en endring i atmosfæren, å sidestille to svært ulike atmosfærer eller å formidle flere atmosfærer i en enkel montasje. Beskriv/ Finn 5 beskrivende adjektiv og en passende tittel for atmosfærene du oppdager. Presenter/diskuter/ Diskuter collagene innad i gruppa og be de øvrige gruppemedlemmene om å finne 5 adjektiv på collagen uten at de har sett fasiten. Sammenlign til slutt adjektivene. Tips: film/lyd kan også brukes til å formidle en opplevd atmosfære. 1 4 Side hentet fra Architecture is participation Susanne Hoffmann

5 1.3 Dispatchwork Workshop på tomt, som en del av å bli kjent med omgivelsene, samt å gi større stedsforståelse. Workshopen er inspirert av Jan Vormanns Dispatchwork, som går ut på å fylle igjen hull i bybildet med lego. Lego kan ligge igjen i byrom og resultatene dokumenteres for opplasting på : Torget/ark

6 1.4 Semantisk differensial (studenter) Utføres personlig av alle studenter og gjennomføres med tilfeldig forbipasserende sammen med spørreskjema på side 10. Resultatene digitaliseres av gruppene på: Küller og hans miljø har videreutviklet grunnlaget for et semantisk differensial-skjema (figur 20) for å kartlegge folks umiddelbare opplevelse og vurdering av steder. Følgende 8 faktorer ble sekkebetegnelser for samlinger av adjektiver (ordene som folk brukte:) / COMPLEXITY kompleksitet, mangfold / UNITY helhet, enhet / PLEASANTNESS vennlighet / ENCLOSEDNESS åpen - lukkethet, sletthet / POTENCY kraftfullhet, potens / ORGINALITY originalitet / AFFECTION tilknytning - tids/følelsesmessig / SOCIAL STATUS status Figur 20. Küllers åtte sekkebegreper som utgangspunkt for et semantisk differensial-skjema BYGG - STED ARKITEKT svært meget noe = noe meget svært komplekst, variert monotont komplisert enkelt kaotisk helhetlig vennlig, tiltalende uvennlig, avvisende åpent sluttet. lukket romslig trangt kraftfullt (maskulint) yndefullt (feminint) tungt lett forfinet, kultivert plumt, brutalt spennende, orginalt kjedelig sært, søkt vanlig har affeksjonsverdi likegyldig fornemt folkelig upretensiøst pretensiøst Figur 21. Eksempel på et Semantisk differensial-skjema anvendt i undervisningen på NTNU (Hauge, 2003) Et Semantisk differensial-skjema (figur 21) er en metode for å sette ord på opplevelse, sammenlikne forskjellige brukergruppers opplevelser og vurderinger, og videre å sammenlikne ulike steders egenskaper. 1 6

7 2 Arkitektonisk iakttagelse, analyse 2.1 Mapping i byen Ulike aktivitetstilbud i byen Her er det viktig at dere zoomer ut og ser på store Trondheim. Kan dere avdekke mangler/behov som NYSKAP kan supplere? Offentlige bygninger Kultur Produksjon Offentlige møteplasser Historie / Hvilke hendelser og mennesker har satt preg på et sted? / Hvilke minner har plassen som kan skape broer mellom historien og frem tiden? Støy Klima (sol, skygge, trekk, vannstand, fremtidig klimautsikter) Landskap og grønnstrukturer / Hvilken lanskapskarakter og grønnstrukturer har stedet? / Hvordan oppleves stedet på ulike årstider? Bebyggelse / Hvilket mangfold vs. monokultur av bebyggelsetyper har plassen? / Hvilken ny aktivitet eller bebyggelse trenger plassen? 2 7

8 Følg denne linken for å finne et ferdigdefinert kart for NYSKAP ark6. Her lager dere som gruppe et eget lag hvor dere starter deres mapping. rk6_68592#15/ / Hva kan NYSKAP supplere til allerede eksisterende tilbud i byen? Marker på kart hvor i byen ulike aktiviteter foregår, både uograniserte og organiserte. HUSK Å LAG ET NYTT LAG MED DERES GRUPPENUMMER FØRST / Hvilke aktiviteter finnes på Nyhavna og områdene rundt? / Hvor finnes produksjon i byen? / Hvilke brukergrupper gjør de ulike aktivitetene? / Annet morsomt? 2 8

9 2.2 Spørreskjema Se side 6. Spørreskjemaet er ment som grunnlag for tilfeldige intervju med mennesker. Spørreskjemaet suppleres med egendefinerte spørsmål fra Bruker-workshop 10/2.) Intervjuene kan være med mennesker - dere treffer på tomta, - som oppholder seg i bydelen tilfeldigvis når dere er der, - som har tilhørighet der til daglig, - som bruker området i perioder. - som kan belyse oppgaven Oppsøk også mennesker som kan gi dere innsikt om oppgaven eller tomta som ikke nødvendigvis er de som er der til daglig. Oppsøk steder i Trondheim hvor mye av det NYSKAP skal forsøke å romme, allerede finnes? Oppsøk områdene og snakk med menneskene. De kan blant annet belyse hvordan det oppleves å være kunstner/arkitekt/industridesigner/maker/ gründer i Trondheim. Tips til igjennomføring / Gå alene, eller maks to og to sammen, til ulike steder i byen, gjennom ulike tider på dagen. Intervju så mange ulike brukergrupper dere kommer over. (Se kort: tips til tilfeldig intervju). / De fleste mennesker er komfortable snakke om hva de mener eller tenker om ulike tema. Dette gjør man gjerne ved å spørre om deres oppriktige mening. Ufarliggjør gjerne situasjonen ved å kort introdusere oppgaven: - Vi er arkitektstudenter og arbeider med en oppgave på Nyhavna - Vi vil gjerne høre hva du mener om... - Vil du gi dine synspunkter på... / Du er der for å lytte og spørre. Vis interesse i det de har å fortelle. La de gjerne snakke fritt. Man kan få tak i mye nyttig innsikt som du ikke viste du hadde bruk for ved å la de styre samtalen. Bruk spørsmålene i intervjuarket som veiledende spørsmål, som kan starte samtalen. / Høflighet og takk for innspill gir folk en god følelse å oppleve at de bidra til noe positivt og blir lyttet til. 2.3 Semantisk differensial (bruker) Ferdigdefinert skjema fra side 6 kan være baksiden på spørreundersøkelsen. Slik får dere også innhentet data på hvordan andre opplever tomta. / Noter ned gode sitater mennesker kommer med i løpet av intervjuene. De kan brukes senere og gi tyngde til det dere ønsker å presentere. 2 9

10 2.4 Spørreskjema / tilfeldig interju Resultatene digitaliseres av gruppene på: Tomteanalyse Spørreskjema / tilfeldig intervju Spørreskjema for undersøkelse av aktivitet og relasjon til tomt og sentrum blant mennesker som oppholder seg i Trondheim bykjerne Kjønn? Alder? Bosted? Dersom Trondheim: Bydel/område Omtrent gåavstand til sentrum min Formål med opphold på Nyhavna/? Hvordan beveger du deg hit idag? Kollektivt Sykle Gå Bil Annet Hvorfor reiste du med denne/disse transportmåten/-e? Enkelt Billig Hurtig Unngå parkering Annet Hvorfor? Hva liker du best ved Nyhavna? Hvorfor? Hva liker du minst ved Nyhavna? Hvorfor? Kan du beskrive Nyhavna/tomta med tre ord? 2 10

11 2.5 Fysiske registreringer /observasjoner Felles observasjoner på 2-3 ulike arenaer: Observasjon samspill aktivitet, omgivelser og bruker Dere skal prosjektere en urban produksjonssarena. Et viktig verktøy i starten er å observere og gjøre seg kjent med omgivelser som relaterer seg til produksjon. Gjennom å observere samspill mellom sted/omgivelser og dens brukere, tilegner man seg verdifulle inntrykk om hva som fungerer og ikke fungerer. Observasjon krever et åpent sinn, da man i starten ikke alltid vet hva man skal se etter. Oppsøk og tilbring litt tid(ca.1t) på 2-3 ulike produksjonsarenaer. Observer hva som foregår, og hvem som er der. Ta bilder, skisser og gjør notater. / Hvem bruker produksjonsarenaene? / Hva gjør de? / Når på døgnet? Ulikt fra morgen til kveld? / Hvordan støtter omgivelsene den/de aktiviteter som foregår? Tema for andre observasjoner i Nyhavna og området rundt: Fasadenes kvaliteter (se eksempel fra Gehl arcitects på side 12) Dekker / hvordan og hvem er det fremkommelig for Klima (sol, skygge, trekk) / Hvilke forutsetninger og muligheter gir stedet for dagslys, solavskjerming og lune plasser? / Hvilke forutsetninger og muligheter gir stedet for, uteserveringer, utearealer, passasjer og taklandskap? Trafikkfordeling Sirkulasjon Infrastruktur og trafikk / Hvordan er veisystemet organisert og hvilke gatehierarkier finnes? / Hvordan beveger trafikk, fotgjengere, syklister og offentlig kommunikasjon seg? 2 11 Estetikk og form / Hvordan oppleves plassen visuelt, estetisk og formmessig? / Hvilke estetiske formelementer samvirker/kontrasterer hverandre? Opplevelse og symbolikk / Hvilke opplevelser, mening og assosiasjoner genererer et sted? / Hvilke intuitive, usynlige, ubevisste aspekter har et sted? Blå- og grønne områder / Hva finnes av grøntområder/ grøntdrag? / Hvordan brukes havna?

12 2 12 Side hentet fra Bylivsundersøkelse Oslo sentrum / Gehl architects 2014

13 3 Arkitekturkritikk, vurdering og syntese min per gruppe Felles oppsummering og diskusjon på tegnesalen viktig uviktig 3.2 Råmaterialet i et hierarki Husk at formålet med disse øvelsene er å avdekke muligheter og utfordringer på og rundt tomten, og derfor å samle mest mulig materiale om dette for så å sette det inn i et hierarki. Vi ønsker at dere bruker tiden på å skaffe en god bredde i materialet og undersøkelsene i stedet for å bruke tid på hvordan dere skal fremstille det. tema tema tema tema Plasser de oppdagelsene dere gjør inn i et hierarkiskjema a la illustrasjonen på høyre side. Skjemaet kan også lages i storformat på vegg/hvit plate med post-it lapper. 3 13