Helse- og omsorgstjenestene i kommunene hvilke utfordringer står vi overfor?

Transkript

1 Helse- og omsorgstjenestene i kommunene hvilke utfordringer står vi overfor? Petter Øgar Arena 2017, Lillestrøm 15. mars 2017

2 Grunnleggende rammevilkår Demografi: folketallsutvikling, alderssammensetning - aldersbæreevne, bosettingsmønster Innvandring; flerkulturelt samfunn, minoriteter Den makroøkonomiske situasjonen og kommuneøkonomien Landets forvaltningsmessige inndeling; kommunereform, regionsreform Utvikling i sykdomsmønster Den medisinsk-teknologiske utviklingen Lovverket, internasjonalt regelverk (EU) Lokaldemokratiske prioriteringer 2 Nærhet og helhet

3 Aldrende befolkning som vil påvirke hele samfunnet Stort tjenestebehov - Eldre Demensutfordringen - Endret sykdomsmønster - Nye behandlingsmuligheter - Endrede krav og forventninger Stort marked Ressurs- og pressgruppe Demographic changes are transforming the world (FN-rapporten World Population Ageing ) I I I I

4 Befolkningsendringene

5 Aldersbæreevnen I tillegg: 1 av 4 nordmenn mellom 20 og 64 mottar en eller annen form for trygdeytelse Kilde: SSB

6 Bærekraftig utvikling Forutsetter betydelige endringer i arbeidsformene våre Er du tidsriktig, kalles dette tjenesteinnovasjon Viktige stikkord er: Pasientforløpstenkning og forbedring av pasientforløp og arbeidsprosesser Oppgavedeling etter LEON-prinsippet Systematisk bruk av digitale hjelpemidler; ikt, velferdsteknologi Sterkere prioritering kommer vi ikke utenom

7 Gjennomgående utfordringer i tjenestene Mange pasienter/brukere har flere sykdommer samtidig og mer komplekse tilstander Tjenestene er fragmenterte og lite koordinerte Brukerinvolvering og brukerperspektivet er fortsatt for dårlig ivaretatt Mangelfull kunnskap om innhold og kvalitet, men på noen områder vet vi det svikter Ledelsesutfordringene er store For dårlig tilgjengelighet og kapasitet på flere områder Tjenestene til de som trenger det mest er for dårlige Svikt i systematisk oppfølging - for lite proaktiv tilnærming og mangelfullt populasjonsperspektiv Store bærekraft- og prioriteringsutfordringer er like rundt hjørnet 7 Nærhet og helhet

8 Variasjon uberettiget variasjon Variasjon - et naturlig og ønsket fenomen Men stor variasjon kan være en indikasjon på svikt i kvalitet eller sikkerhet Og det er for stor variasjon Påvist variasjon må være gjenstand for en konkret vurdering før man kan si noe om dette er akseptabelt eller ikke Helseatlas, Barnehelseatlas Virksomheten, tjenestene og fagmiljøene må ansvarliggjøres

9 Ulike behov for tjenester i befolkningen 5 % 20 % Mange sykdommer, store, sammensatte behov Flere sykdommer, behov for systematisk oppfølging 75 % 1-2 sykdommer, få, sporadiske behov 9 Nærhet og helhet

10 Behovet for helhetlige tjenester Mange helse- og omsorgsoppgaver vil ansvarsmessig til enhver tid ligge i grenselandet mellom kommunenes helseog omsorgstjeneste og spesialisthelsetjenesten, og ansvarsdelingen må løses ut fra lokale forhold hvor nødvendig faglig kompetanse er en av hovednøklene. Tjenesteendringer og omstillinger i de to nivåene må skje synkronisert Dette fordrer reelt samarbeid 22. mars 2017 Tittel på presentasjon 10

11 Helsetjenestens spesielle organisering i Norge Spesialisthelsetjenesten: En svært stor, nokså homogen, kompetansesterk, statlig eid og linjestyrt tjeneste med stort offentlig fokus Kommunale helse- og omsorgstjenester: En småskala, ikke homogen tjeneste med betydelige private innslag, jf fastlegene, i noen henseende kompetansesvak, lokaldemokratisk styrt men der statsråden raskt gjøres ansvarlig for feil og mangler Delt ansvar og en organisering som skaper betydelige utfordringer knyttet til styringsmuligheter og samhandling 11 Nærhet og helhet

12 Ny fase ny regjerings politikk: Vi skaper pasientens helsetjeneste Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor

13 Gjennomgående budskap Samhandlingsreformen retningsreform, meldingene innholdsreform Vi skal lage pasientens helsetjeneste: Pasientene skal ha en mer aktiv rolle i sin egen behandling. Hva er viktig for meg? Pasientene skal medvirke sterkere i utformingen av tjenestene deres kompetanse skal veie tyngre og brukes sammen med fagfolkenes kompetanse Kvalitet og pasientsikkerhet er grunnmuren i vår helsetjeneste. Vi vil ha mer åpenhet og vi vil styre etter kvalitet Vi legger disse begrepene til grunn i alle meldingene: kvalitet, ledelse, kompetanse og teamarbeid som nødvendig framtidig arbeidsform

14 Gjennomgående løsningsstrategier - primærhelsetjenesten Samlokalisering og team Kompetanse Ledelse Etablering av kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) Digitalisering; IKT, velferdsteknologi 14 Nærhet og helhet

15 Samlokalisering og team Samlokalisering et viktig første steg, men endrede arbeidsformer må til To typer team: Primærhelseteam Oppfølgingsteam Team i kommunene bør ikke etableres med utgangspunkt i diagnose 15 Nærhet og helhet

16 Kompetanseutfordringer Endringer i sykdomsmønster Kommunene ivaretar flere og mer komplekse oppgaver Krever høyere og endret kompetanse Kompetanseløft Regjeringens handlingsplan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i kommunale helse- og omsorgstjenester Langsiktige strategier og konkrete tiltak for kompetanseheving og fagutvikling 16 Nærhet og helhet

17 Ledelse - utfordringer Få ledere i forhold til antall ansatte Vanskelig å rekruttere til lederstillinger Manglende (formell) lederkompetanse Helhetlig ansvar for tjenestene er i flere tilfeller ikke forankret i toppledelsen Mangelfull kvalitetssikring og kontroll Ledelse og internkontroll er i for stor grad overlatt til den enkelte virksomhet Flere og mer komplekse oppgaver 17 Nærhet og helhet

18 Ledelse L Lederutdanningen i regi av BI; Nasjonal lederutvikling for primærhelsetjenesten Samarbeid om lederutvikling mellom KS og Nasjonal lederutdanning (NLU) piloter i 2017 KS/Agenda Kaupang 2016 rapport om ledelse av fastlegene i kommunene. Har resultert i samarbeid mellom KS og Legeforeningen Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. Helsedirektoratet skal lage veileder 18 Prop. 1 S ( )

19 Utfordringer på omsorgsfeltet Behov for å øke både kapasiteten, kompetansen og kvaliteten i sykehjem og hjemmetjenester Behov for mer strukturert oppfølging av brukerne med de mest sammensatte behovene Målet er å sikre at brukere i både sykehjem og hjemmetjenester får et godt og likeverdig tjenestetilbud 19 Nærhet og helhet

20 Omsorg 2020 Omsorg 2020 er regjeringens plan for omsorgsfeltet Den omfatter prioriterte områder i regjeringsplattformen, samtidig som den følger opp Stortingets behandling av Meld. St. 29 ( )- i tråd med Prop. 1 S ( ): Sammen med brukere, pårørende og frivillige En faglig sterk omsorgstjeneste Ledelse Moderne lokaler og boformer Den nye hjemmetjenesten Fornyelse og innovasjon 20 Nærhet og helhet

21 Nye og forsterkede tiltak i Omsorg 2020 Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenestene Lovfeste rett til heldøgns pleie og omsorg og vurdere om det bør fastsettes kriterier for heldøgns omsorgsplasser Utarbeide en plan i samarbeid med KS som bygger på en forutsetning om netto tilvekst av heldøgns omsorgsplasser Bidra til å spre forebyggende hjemmebesøk for eldre Innføre kvalitetsindikatorer, basert på bruker- og pårørendeerfaringer Igangsette et kvalitetsutviklingsarbeid for sykehjem Rundskriv rett til heldøgns omsorg Strukturert oppfølging oppfølgingsteam mv. 21 Nærhet og helhet

22 Nasjonalt velferdsteknologiprogram Politiske føringer Mål at velferdsteknologi skal være integrert del av omsorgstjenestene innen 2020 Styrke pasientenes mestring i hverdagen Behandling og oppfølging av personer med kroniske sykdommer Nasjonalt velferdsteknologiprogram Utprøving av velferdsteknologi i utvalgte kommuner siden 2014 Gi bedre utnyttelse av helse- og omsorgstjenestens ressurser 22

23 Trygghets- og mestringsoppdraget ( ) Målsetting: Bo lengre hjemme, skape trygghet, mestre egen helse Frigjøre tid og øke omsorgskapasitet Eksempelvis: varslings- og lokaliseringsteknologi (GPS), elektronisk medisineringsstøtte og elektroniske dørlåser 31 kommuner Gode resultater Utviklingskommuner Bergen Bjugn Bærum Drammen Fredrikstad Horten Larvik Lindås Lister-regionen (Farsund, Flekkefjord, Lyngdal, Hægebostad, Kvinesdal og Sirdal) Oslo (Fire bydeler: St. Hanshaugen, Gamle Oslo, Sagene, Grünerløkka) Sarpsborg Skien Stavanger Stord Tjøme og Stokke Trondheim Tromsø Vestre Toten og Søndre Land Værnes-regionen (Frosta, Meråker, Selbu, Stjørdal, Tydal) Østre Agder (Risør, Grimstad, Arendal og Tvedestrand) Åfjord Foto: Johnér

24 Helse- og omsorgsdepartementet Startskudd 11. mai 4 innspillskonferanser fra juni til oktober 2017 Trekke inn de fremste fagmiljøene og organisasjonene Legge frem stortingsmelding våren 2018 Gjennomføringskonferanser over hele landet der kommunene settes i gang ( ) Iverksettelse 2019