Framtidens Bibliotek i Norge

Transkript

1 Framtidens Bibliotek i Norge

2 Innhold s.3 Framtidens Bibliotek i Norge s.4 Status på besøk og utlån s.5 Et landskap i forandring med digitale medier s.6 Engasjere seg i samfunnet s.8 Investeringer i fremtiden 2

3 Framtidens Bibliotek i Norge Biblioteker er trolig best kjent som steder som fremmer lesing og læring, men de spiller også en viktig rolle i samfunnet ved at de er et nøytralt og trygt sted der man kan dele tanker gjennom interaksjon og engasjere seg med andre som bor i nærområdet. Så hva slag syn har bibliotekene i Norge på hvordan deres arbeidssituasjon er i dag? Hva planlegger de å investere i slik at de kan oppfylle behovene og kravene fra innbyggerne og potensielt utvikle seg til å bli en ny type samlingssted for samfunnet og en tjeneste som kan oppfylle behovene til alle og enhver i dagens samfunn? For å finne det ut, har vi ferdigstilt en undersøkelse om samarbeid med Norsk Bibliotekforening på årsmøtet 2016, der alle deltakerne på møtet samt det norske bibliotekmiljøet ble invitert til å svare. Målet med undersøkelsen var å utforske dagens bruk av offentlige biblioteker, hvordan bibliotekene arbeider med digitale medier og e-bøker, hvordan bibliotekene måler om de har nådd målet sitt (hvis i det hele tatt), og hvilke tiltak bibliotekene bruker for å oppmuntre til lesing og friste innbyggerne til hyppigere besøk. Denne rapporten legger fram resultatene og gir ny innsikt i de offentlige bibliotekenes rolle i dagens samfunn, og ikke minst hvordan offentlige biblioteker må utvikle seg for å oppfylle samfunnets behov. Fakta om undersøkelsen: 51 deltakere, undersøkelsen var åpen fra 10 mars til 21 mars på det 75. norske bibliotekmøte 2016, i samarbeid med Norsk Bibliotekforening. Vi har gode åpningstider, søndagsåpent om vinteren. Vi har et stort og aktivt arrangementsprogram. Vi bruker nettsider og Facebook aktivt i markedsføringen. - Kommentar fra deltaker 3

4 Status på besøk og utlån Når nyheter om nedleggelser av britiske offentlige biblioteker strømmer over oss, og oppfatningen trenger vi offentlige biblioteker i en verden med gratis internett sprer seg som et skadelig virus, er det godt å gå tilbake til fakta som ser forbi følelsen av undergang og irrasjonell vantro. Vi skal her ta opp en undersøkelse vi har gjennomført i Norge, men først en uttalelse som vi mener er levedyktig: Dersom absolutt all tekst og media bare var et digitalt klikk unna og gratis, ville vi fremdeles trengt biblioteker for å utvikle og fremme leseferdigheter støtte livslang lesing inkludert digital litteratur støtte og utvikle den politiske kompetansen støtte kreativitet være det tredje stedet for lokalsamfunnet. Antall besøkende på mitt bibliotek har økt det siste året? Ja Nej 10% 57% I Norge har det i løpet av det siste året vært en generell økning i antall besøkende i henhold til nesten 60 % av bibliotekene som svarte på undersøkelsen. Utlån/utlånsstatistikken går nedover ifølge en tredjedel av bibliotekene, mens en lik andel snakker om en økning i disse tallene. Undersøkelsen vår indikerer at antallet besøkende er på vei oppover. 57 % av de som svarte sa at antall besøkende til mitt bibliotek har økt det siste året, noe som er svært positivt! Uforandret Vet ikke 10% 22% På en internasjonal basis har vi sett en svak tendens til lavere besøkstall og en mer negativ tendens når det gjelder utlån. De negative tallene henger sammen med færre fysiske biblioteker og færre ansatte. Så vidt vi vet er imidlertid den observasjonen ikke vitenskapelig bevist. Antallet utlån har økt det siste året? I Norge har det ikke vært noen dramatiske endringer i statistikken i løpet av de siste ti årene når det gjelder offentlige biblioteker (se link under). Antall ansatte er likt, antall biblioteker har gått ned fra 732 til 686. Utlån har gått fra 24,9 mill. til 23,2 mill., og besøkstallet har gått fra 23,5 mill. til 21,5 mill. Sammenlignet med Danmark og Finland kan man i utganspunktet si at Norge er underbemannet, under 2000 ansatte, mens de nordiske naboene har dobbelt så mange (igjen i offentlige biblioteker) med en lignende befolkning på litt i overkant av 5 millioner. Undersøkelsen vår viser at dette kan ha en betydning, hvor rundt 53 % oppgir at antall utlån er på samme nivå som tidligere, selv om antall besøk ifølge denne undersøkelsen har økt. Ja Nej Uforandret Vet ikke 12% 22% 31% 35% 4

5 Et landskap i forandring med digitale medier 57 % av norske biblioteker syntes de er like flinke med e-bøker som de er med fysiske bøker. 40 % sier at de aktivt fremmer e-bøker. En nærmere analyse av disse tallene ville vært interessant. Hva betyr forskjellen, og hvorfor er tallene høyere? Det kan reflektere at både e-bøker og tilgangen til e-bøker ligger utenfor bibliotekets kontroll. En sentral distribusjon for en digital artikkel kan være synergisk smart, men ideen om å fjerne digital kommunikasjon, kunnskap og relasjonsbygging om e-bøker fra det lokale biblioteket kan være et tema for diskusjon. Undersøkelsen vår viser en tydelig splittelse i svarene, hvor nærmere 60 % oppgir at e-bøker forvaltes på en god måte. Men i likhet med de andre nordiske landene, fremmer ikke bibliotekene e-bøker helt på samme nivå. Bare 44 % oppgir at de gjør det, mens 25 % svarer at de ikke fremmer e-bøker i det hele tatt. De som låner e-bøker er de som er aktive brukere av folkebiblioteket, og som har Nasjonalt lånekort. Vi er en vg skole, og bruker ikke lånekort på samme måte. Men vi reklamerer for tilbudet! - Kommentar fra deltaker Kan dere i dag håndtere e-bøker og fysiske bøker på en god måte? Ja, e-bøker og fysiske bøker håndteres på samme (GODE) måte 57% Det er separat hos oss: de fysiske bøkene fungerer bra, e-bøkene fungerer ikke så bra 27% Verken fysiske bøker eller e-bøker håndteres optimalt 6% Vi fremmer e-bøker aktivt Vi fremmer ikke e-bøker aktivt 25% 45% Funksjonaliteten på e-bøker lever ikke opp til kravene. Men vi vil nå holde kurs i bruken, hvilket ikke burde ha vært nødvendig - Kommentar fra deltaker 5

6 Engasjere seg i samfunnet Apropos digital kommunikasjon: nesten 4 av 5 biblioteker kommuniserer gjennom både tradisjonelle og digitale medier. Facebook nevnes som en kanal der det også er enkelt å se godkjenning fra samfunnet via følgere og likes. Tallene går opp for sosiale medier, mens de ifølge kommentarene går den andre veien for bibliotekenes nettsider. Dette reflekterer litt internasjonal statistikk som vi har tilgang til. På den annen side må det sies at biblioteksidene veldig ofte er de mest besøkte av alle nettsider i et samfunn / en by som innbyggerne har tilgang til. Det kan være noe å tenke på. Som noen kritikere sier om Facebook: Det som skjer der, blir der. Det er stort sett en enveis kommunikasjonskanal. Tradisjonelt sett har biblioteknettsider vært like, ikke sider for inkludering og samhandling. I enda mindre grad enn sosiale medier. Finnes det en annen fremtid? Kan det være verdt å se nærmere på kravene fra kundene og samfunnet? Når vi sammenlignet dette med vår undersøkelse Fremtidens bibliotek blant kunder i Storbritannia, kunne vi tydelig se at kravene fra kundene har påvirket bibliotekarens rolle. Kjernen, nemlig bibliotekets ansatte, leverer ikke bare strategien for de offentlige bibliotekene, de har også en grundig forståelse av det lokale samfunnet, befolkningen i samfunnet og tjenestene de trenger. Kan dere aktivt fremme biblioteket deres og alle aktivitetene som skjer der? Men når biblioteket forandrer seg, må bibliotekaren tilpasse sin rolle og tilnærming til engasjement. Rollen blir mer differensiert den går fra å samhandle med kundene på biblioteket og forvalte samlingen, til å omfatte flere elektroniske tjenester og nye kommunikasjonskanaler. Kundene verdsetter samhandlingen med bibliotekaren, og det interessante emnet er hvordan det vil utvikle seg i fremtiden. Løsningen vil bli å nå ut til samfunnet ved å ta bibliotektjenesten ut på veien eller gjennom andre kontaktkanaler. Hvis et bibliotek skal legge til rette for nye tjenester og hendelser, er det viktig at samfunnet vet om dem. Undersøkelsen i Storbritannia viste at over to tredjedeler (69 %) ønsker å motta oppdateringer eller nyheter fra sitt lokale bibliotek, noe som viser bibliotekenes vilje til å anta en mer sentral rolle i samfunnet. Denne prosentandelen øker betraktelig til 78 % for personer i alderen 25 til 34 år. Med de fremskrittene vi har innen teknologi og tilkoblingsmuligheter, er det ikke overraskende at 3/4 av de som svarte foretrekker e-post for å motta nyheter og oppdateringer fra bibliotekene, etterfulgt av bibliotek- og samfunnsnettsider, som 25 % svarte. Noen biblioteker sier det er enkelt å måle suksessen med annonsering. Bare se på tallene for besøkende til programarrangementer. Samtidig viser de tydelig at de trenger bedre instrumenter, bedre informasjonshåndtering, beslutningsfremmende verktøy. Bare 35 % er rimelig fornøyd med det aktuelle tilbudet. Hvordan måler dere om deres fremming av biblioteket og alle aktivitetene som skjer der, er effektiv? 65% Ja, vi er veldig aktive med å informere om alt som skjer Vi har ikke noen systemstøtte for å måle dette 33% 16% 8% 78% 0% Vi vil gjerne gjøre mer av dette, men har begrensninger i systemet vårt Vi bruker tradisjonelle kanaler for å informere om det som skjer Vi informerer gjennom både digitale og tradisjonelle kanaler Vi informerer ikke om ting Vi vurderer det på bakgrunn av hvor mange deltakere som kommer Vi har et system som kan gi oss informasjon om hvor effektiv markedsføringen vår er Vi har andre metoder for dette 12% 14% 71% 6

7 Enkel tilgang til statistikk og informasjon om virksomheten er en viktig del av det å utvikle biblioteket på en måte som er relevant for innbyggerne og beslutningstakerne. Hvordan fungerer det i dag? Vi har samlet tilgang til all statistikk som vi trenger, og bruker den for aktivt å utvikle virksomheten Vi har fullt innsyn i antall besøkende og deres demografi 18% Vi kan enkelt produsere statistikk for antall utlån av fysiske bøker Vi kan enkelt produsere statistikk for utlån av e-media Vi kan enkelt se all nettstatistikk og hvordan våre besøkende engasjerer seg på vår nettside 29% 35% 45% Dette er et utviklingsområde for oss, vi skal arbeide mer med statistikk 43% 69% Når de ble spurt om hvilke tiltak bibliotekene selv mener vil øke tilgangen og bruken av bibliotekene samt forbedre lesingen, er svaret fortrinnsvis (60-70 %) åpne biblioteker, lengre åpningstider og aktiv fremming av samlingene. Fremming av e-bøker havnet på en tredjeplass. Ideen med digital promotering av litteratur havnet helt i andre enden av skalaen. Bare 6 % har tro på slik aktivitet. Det kan gjenspeile et helt realistisk syn, eller en umodenhet med det å jobbe digitalt lokalt. Det spørsmålet er verdt et helt eget seminar. 1/5 av bibliotekene mener det vil være en god idé å engasjere frivillige til å jobbe på biblioteket. Det er ikke det samme som samfunnsdrevne biblioteker i Storbritannia, der det grunnet budsjettkutt ikke er folk med yrkesutdanning tilgjengelig. De norske bibliotekenes syn gjenspeiler den ekstra fordelen med å inkludere samfunnet i det daglige arbeidet. Ideen om hjelp kan selvsagt variere. Én idé er overtakelse av rutinearbeidet, noe som vil gi de profesjonelle bibliotekarene mer tid til kvalitetsarbeid. En annen idé er at de frivillige kan ta seg av programarrangementene ved å dele sine erfaringer og kunnskaper med samfunnet, både individuelt og i grupper. Hvilke initiativer har biblioteket deres for å øke tilgjengeligheten og fremme lesing? 63% Åpne biblioteker 24% Lesegrupper 45% Fremmer e-bøker 6% Digitalt litteraturprogram 22% Politisk arbeid i samfunnet 69% Fremmer samlingen vår aktivt 7 22% Engasjerer frivillige i biblioteket

8 Investeringer i fremtiden Det siste spørsmålet i undersøkelsen gikk på mulige investeringer til neste år. Oppussing av lokalene, trolig på ulike nivåer, havnet høyest. Halvparten av bibliotekene går med slike planer. Utvidede åpningstider via selvbetjeningsløsninger havnet på andreplass, og investeringer i bibliotekets nettsider på tredjeplass, rundt 1/3 valgte det. Det er interessant, for det betyr at de har tro på digital kommunikasjon med lokalsamfunnet via andre medier enn sosiale medier. 1/5 hadde ingen planer om investeringer, men det betyr at 80 % går med slike planer. Så det er en fremtid i bibliotekene i Norge! I undersøkelsen i Storbritannia som det refereres til, støttet 2/3 av befolkningen ideen om bibliotek som et sted der læring blir initiert, utforsket og delt. Det ble tett etterfulgt av både et sted der lesing er en utforskende kunstart og en vokter av fortidens og nåtidens historie. Rundt 35 % av de spurte likte Der kreativitet initieres, presenteres og deles og der digitale tjenester læres, skapes og brukes. Over 20 % liker ideen om at bibliotekene er et sted der demokrati læres og næres. Disse tallene fra Storbritannia sier helt klart at det kreves investering i bibliotekene. Vi må fortsette å spørre og være mer detaljert, utføre undersøkelser blant både ansatte og i samfunnet om hva som må utvikles. Programarrangementene i Norge har f.eks. økt med over 60 % fra 2011 til Vil dette øke enda mer? Det tror vi. Involvering av samfunnet er nøkkelen, og programarrangementer, ofte ledet av samfunnet, vil være en stor del av fremtidige tjenester. Når publikum presenteres for eller spørres om å være en del av et inkluderende samfunn drevet av det lokale biblioteket som et «tredje sted, har vi sett en positiv respons, og deltakerne kommer. Biblioteket, som er i konstant utvikling i sitt forhold til samfunnet, vil tjene som et tredje sted for lesing, læring, kreativitet og den demokratiske borgeren. Det vil fortsette å være en viktig kraft som er med på å styrke både enkeltpersoner og samfunnet. Her har vi planer om å investere til neste år? Pusse opp lokalene våre Endre vårt utvalg av bøker 6% Investere i programvare (LMS) Ansette flere folk 8% Investere i e-media Investere i nettsiden Investere i løsninger til mobilen SMS-kommunikasjon med brukerne 8% 12% 12% Investere for å øke mulighetene for selvbetjening for de besøkende Forlenge åpningstidene med selvbetjente biblioteker Vi har ingen investeringsplaner 20% 49% 33% 31% 37% 8

9 så dem for seg som levende samfunnssentre i stedet for samlinger av relikvier som bare appellerte til bare en liten del av befolkningen - John Cotton Dana om bibliotek ( ) Interessert i å diskutere dette videre? Bli med i diskusjonen på facebook Bibliotekaren er den ultimate kuratoren - Allan Weiner, Gartner kreativitetssentre i det lokale samfunnet vil være en avgjørende faktor i byggingen av nye, sterke samfunn i den nye økonomien - Richard Florida (i The Great Reset, 2010)

10 Axiell Danmark A/S Ørestads Boulevard 69, 2. sal 2300 København S Telefon: E-post: axiellno@axiell.com E-post: axielldk@axiell.com Axiell Group AB