OVERORDNET BESKRIVELSE AV PROSJEKTET

Transkript

1 Trondheim eiendom BILAG A1 OVERORDNET BESKRIVELSE AV PROSJEKTET Anbudskonkurranse/DEL II OPPDRAGSBESKRIVELSE/BILAG A - GENERELT OM PROSJEKTET/Bilag A1 Generelt om prosjektet felles.docx

2 Trondheim Eiendom Side 2 av 8 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1 GENERELLE FORUTSETNINGER KORT OM OPPDRAGETS OMFANG OG BAKGRUNN OVERORDNET TIDSPLAN ORGANISERING BESTILLER OG PROSJEKTLEDELSE PROSJEKTERINGSTEAM KONTRAKTSMODELL SPESIELLE GRENSESNITT ROLLER I FORHOLD TIL PLAN- OG BYGNINGSLOVEN ROLLER I FORHOLD TIL BYGGHERREFORSKRIFTEN TOMT OG OMGIVELSER REGULERINGPLAN TOMTEFORHOLD ADKOMST, TRAFIKK OG PARKERING EIENDOMSFORHOLD GRUNNFORHOLD PLANLØSNING OG UTFORMING PLANLØSNING MATERIALBRUK SPESIELLE KRAV TIL PROSESSEN SAMHANDLINGSFASE OVERORDNEDE FUNKSJONELLE OG TEKNISKE KRAV FUNKSJONELLE KRAV OG TEKNISKE KRAVDOKUMENT ENERGI OG MILJØ UNIVERSELL UTFORMING MILJØ BRANNTEKNIKK... 8

3 Trondheim Eiendom Side 3 av 8 1 GENERELLE FORUTSETNINGER 1.1 Kort om oppdragets omfang og bakgrunn Omfang Den nye barnehagen er en 4-avdelingers barnehage med to småbarnsavdelinger og to storbarnsavdelinger. Storbarnsavdelingen planlegges å drives som en friluftsbarnehage, dette betyr at barna tilbringer store deler av dagen og året ute, enten i nærområdet eller på tur. Plassering Ny Haukåsen barnehage skal erstatte dagens Haukåsen barnehage og skal lokaliseres på samme tomt som barnehagen disponerer i dag. På tomten ligger det i dag to bygg i en etasje som brukes av barnehagen, disse skal rives. TREBYEN Trondheim Prosjektet skal oppfylle kriteriene til TREBYEN Trondheim. Barnehagen planlegges med treverk som hovedmateriale innvendig og utvendig. Innvendige bærevegger, dekker og takkonstruksjon består av massivtre. Energimål Prosjektets energimål er at bygget skal ha et energibehov som er lavere enn 45% av gjeldende forskriftskrav og TEK 10, samt oppnå energimerket grønn A. Breeam Bygget skal Breeam-sertifiseres med mål om karakteren Excellent. Det skal utarbeides CO 2 -regnskap ihht Statsbygg`s sin klimagasskalkulator. Avfall Selvpålagt krav om at 70 % av avfallet skal kildesorteres i ombyggings- og rehabiliteringsprosjekter økes til 80 % ref. bilag B3.1 Miljøkrav i byggeprosjekt pkt Overordnet tidsplan Se vedlagt fremdriftsplan, bilag C1. 2 ORGANISERING 2.1 Bestiller og prosjektledelse Kommunaldirektør for oppvekst og utdanning er bestiller for prosjektet. Trondheim eiendom innehar byggherre- og prosjektlederfunksjonen. Faveo Prosjektledelse AS innehar rollen som ass. PL og byggherreombud.

4 Trondheim Eiendom Side 4 av Prosjekteringsteam Totalentreprenør står fritt til å velge prosjekteringsteam. Byggherren ser det likevel hensiktsmessig for prosjektet at samme prosjekteringsteam videreføres. Arkitekt Pir II Arkitekter AS Attn: Inger Anne Landsem Tekniske rådgivere Rambøll AS Attn: Line Solberg Ohnstad 2.3 Kontraktsmodell Prosjektet gjennomføres som totalentreprise. 2.4 Spesielle grensesnitt Viser til bilag D2 Byggherreleveranser og medvirkning. 2.5 Roller i forhold til plan- og bygningsloven Pir II Arkitekter AS er ansvarlig søker fram til gitt rammetillatelse. Totalentreprenør overtar ansvaret for SØK-funksjonen ved innsending av igangsettingssøknad for riving (og bygging). 2.6 Roller i forhold til byggherreforskriften Roller i forhold til byggherreforskriften fremgår av prosjektets SHA-plan. 3 TOMT OG OMGIVELSER 3.1 Reguleringplan Forslag til ny reguleringsplan for området er under behandling og forventes vedtatt før byggestart. Totalentreprisegrunnlaget er koordinert mot den nye reguleringsplanen og uten behov for dispensasjoner. 3.2 Tomteforhold Beliggenhet og bebyggelse Tomten er på ca m 2 og ligger i Byåsen bydel, på Haukåsen mellom Lianvannet og Haukvannet. Området ligger tett på bymarka og er avgrenset direkte mot markagrensen i sydvest. På tomten ligger det i dag to bygg i en etasje som brukes av barnehage, disse skal rives. Nord og vest for tomten ligger det noen mindre bygg som er en del av St. Olavs Hospital. Selve sykehusets hovedbygning ligger ca. 100 unna tomten, ellers er de omkringliggende områdene preget av store skogsarealer. Lenger øst for tomten ligger det større områder med privat boligbebyggelse, hovedsakelig eneboliger.

5 Trondheim Eiendom Side 5 av 8 Orientering, sol og vind Tomten ligger på et høydedrag i terrenget. Den nordlige delen av tomten skrår mot syd og har et terrengfall på ca 5 meter. Den midtre delen av tomten er relativt flat før det igjen skråner bratt langs tomtegrensen ned til veien på syd og vestsiden av tomten. Solforholdene på utearealet er relativt gode, men trærne på tomten og den omkringliggende skogen begrenser sollyset på deler av området, særlig når solen står lavt. Den midtre delen av tomten er den som har de beste solforholdene. Området ligger relativt godt beskyttet for vind. Plassering på tomten Ved plassering og utforming av barnehagen er det søkt å optimalisere barnehagens uteareal på en tomt av begrenset størrelse. Ved å legge bygget mot øst, får man et sammenhengende og oversiktlig uterom på byggets vestside og man får utnyttet tomtens ulike kvaliteter. I nord beholdes mye av den eksisterende skogen som naturlekeplass, mens den sydlige delen av tomten blir et mer opparbeidet uteområde. Terrengfallet brukes også aktivt som en del av utearealet. Ved å legge barnehagen over to etasjer, reduseres det bebygde arealet betydelig samtidig som utganger på to plan er med på å aktivisere alle deler av tomten. Topografi og vegetasjon Den nordre skrånende delen av tomten er preget av mye trær, hovedsakelig furu og gran, og fremstår som naturtomt. Langs tomtegrensen i syd og vest er det også en del vegetasjon. Den midtre flate delen er åpen, og det er her den eksisterende barnehagen ligger og har sitt primære lekeareal. Utomhus I prosjektet er det et ønske at naturprofilen på tomten beholdes. Eksisterende trær skal i størst mulig grad bevares, og terrenget og skogsbunnen videreføres. Aktivitetsområdene med mest intensiv bruk er konsentrert nærmest bygget, så naturbarnehagen får en glidende overgang til grøntdraget og kollen som omkranser utearealet. Det er tenkt at grunnmuren til et av de eksisterende byggene kan bevares, og brukes som kantavgrensing for aktivitetsflate i utomhusarealet. Arealene er hovedsaklig delt inn i funksjoner for småbarn og større barn. I tillegg kommer en del felles funksjoner, blant annet lunsjområde med benker og bord og amfi med scene. 3.3 Adkomst, trafikk og parkering Hovedadkomst til tomten er fra nordøst. Den leder til en inngang for administrasjonen på byggets østside og til barnehagens inngjerdede uteareal og innganger til avdelingene vest for bygget. I tillegg er det en sekundær adkomstvei og port fra sydvest som leder direkte inn i uteområde. Denne er planlagt brukt i forbindelse med drift og vedlikehold av barnehagen, og kan også benyttes i den daglige bruken av barnehagen. Parkeringsplasser for henting og bringing planlegges som bakkeparkering langs veien nordøst for barnehagen. Parkeringen ligger på vestsiden av adkomstveien som slik at kryssing av veien ikke er nødvendig. Planen viser 12 parkeringsplasser inkludert HC-plass. Bak parkeringsplassene skal det etableres et fortau som leder direkte til barnehagens innganger. 3.4 Eiendomsforhold Trondheim kommune skal erverve hoveddelen av tomten fra St. Olav Eiendom, samt en parsell mot vest fra Sør-Trøndelag Fylkeskommune. Eksakt avgrensning av tomtearealet er under forhandling mellom partene. 3.5 Grunnforhold Det er utført en geoteknisk vurdering av grunnforholdene av Rambøll AS, rapport datert , bilag B1.1.5.

6 Trondheim Eiendom Side 6 av 8 4 PLANLØSNING OG UTFORMING 4.1 Planløsning For å redusere byggets fotavtrykk på tomten og dermed gi mer uteareal er barnehagen planlagt over to etasjer med småbarn i første etasje og storbarn i 2 etasje. Administrasjonen er fordelt på begge etasjene. Bygget får to etasjer pluss loft med teknisk rom. Det er ikke kjeller, men det skal bygges en uklimatisert bod på nivå under grovverksted. Det er fra barnehagens uteareal en hovedinngang per plan. For å nå inngang på plan 2 går man via en rampe og bro. Broen lander i det skrånende terrenget i nord og fungerer som utvidelse av lekearealet. Under broen ligger det et uklimatisert lagerrom. Inngang for ansatte, besøkende og varelevering ligger på bygget østside og er skjermet fra barnehagens uteområde. I den nordlige delen av bygget ligger administrasjonen. Hovedinngang, garderober og samtalerom ligger i første etasje, arbeidsplasser og kjøkken for ansatte og møterom i 2. etasje. I denne delen er det også heis, denne ligger nært barnas grovgarderobe og kan brukes av barn dersom det er behov for det. Småbarnsavdelingen i første etasje består av grovgarderobe med tørkerom, fingarderobe, stellerom, 2 basearealer, allrom med kjøkken og verksted. Fra allrommet er det inngang til fellesrommet som ligger lengst syd i bygget. Dette rommet brukes av begge avdelingene og er forbundet med trapp opp til atelier/ mesanin. Storbarnsbarnsavdelingen i andre etasje består av grovgarderobe med tørkerom, fingarderobe, stellerom, 2 basearealer og et sentralt allrom med kjøkken. Fra allrommet er det inngang til verksted/atelier som ligger på mesaninen over fellesrommet. Syd for fellesrommet på plan 1 ligger det et uklimatisert verksted som er felles for begge avdelingene. Dette arealet er uoppvarmet og er planlagt som et innendørs uterom. Varemottak skjer fra hovedadkomst mot øst. Varer tas inn administrasjonsinngangen og via heis til 2. etasje. Avfallskontainere for tre fraksjoner plasseres langs hovedveg utenfor sørende av tomtearealet. Kontainerene skal være bunntømte og lukkede. Søppelbilen kan snu i eksisterende kryss like ovenfor barnehagen. Ventilasjonsrom og tekniske rom ligger på loft over personalavdeling. 4.2 Materialbruk Barnehagen planlegges med treverk som hovedmateriale innvendig og utvendig. Innvendige bærevegger, dekker og takkonstruksjon består av massivtre. 5 SPESIELLE KRAV TIL PROSESSEN 5.1 Samhandlingsfase Totalentreprenøren skal umiddelbart etter kontraktsinngåelse starte en utviklingsperiode hvor prosjektet skal videreutvikles sammen med byggherre, driftsorganisasjon og brukere. Prosessen vil kreve deltagelse fra totalentreprenørens rådgivere og underentreprenører. Det bør settes av tilstrekkelig tid til en slik utviklingsperiode. Målsettingen med utviklingsperioden er: - videreutvikle prosjektgrunnlaget - sikre felles forståelse av utfordringene i prosjektet

7 Trondheim Eiendom Side 7 av 8 - sikre felles eierskap til løsninger - etablere en felles prosessforståelse og utvikle samarbeidskompetansen i gruppa Samhandlingsprosessen skal ledes av totalentreprenøren, gjennom hans prosjektleder, prosjekteringsleder eller egen prosessleder. Totalentreprenøren sørger for at samhandlingsprosessen gjennomføres slik at prosjektets fremdriftsmål nås. Byggherrens prosjektledelse vil bistå totalentreprenøren i planlegging og gjennomføring av samhandlingsprosessen. Følgende aktiviteter vil være aktuelle i samhandlingsprosessen: - Samle alle viktige bidragsytere og premissgivere til et oppstartsseminar. - Etablere organisasjon, møteplaner, beslutningsplaner og øvrige styringssystemer - Videreutvikling av løsningsforslag samt alternativsvurderinger - Eventuelt justeringer av konsept for å komme innenfor budsjettmål - Etablere utredningsområder med mål, omfang og ansvar (eks ENØK, driftskostnader) - Systematisk gjennomgang av kontraktens krav med løsningsbeskrivelser (kravanalyse) Endringer i samhandlingsfasen skal være basert på åpenhet om faktiske kostnader (åpen bok). Tilbudsprisen skal fremgå som sum av delpriser medtatt i totalentreprenørens prisbok. Prisboken skal være så detaljert at den er et hensiktsmessig verktøy for endringsbehandling og være på en slik form at den egner seg til å gi alle aktører trygghet for riktig pris i forbindelse med kalkulering av prosjektet og muligheter for å håndtere de økonomiske konsekvensene av endringer som følge av prosjektutviklingen. Tilbyder skal på anmodning spesifisere hvilke ytelser som er medregnet og ligger til grunn for enhetsprisene. 6 OVERORDNEDE FUNKSJONELLE OG TEKNISKE KRAV 6.1 Funksjonelle krav og tekniske kravdokument Viser til tekniske kravspesifikasjoner og prosjekteringsanvisning for aktuell byggtype i konkurransegrunnlagets Bilag B1.2. Det presiseres at avvik fra de generelle kravdokumentene (prosjekteringsanvisninger og kravspesifikasjoner) krever egen formalisert avviksbehandling hvor det søkes om adgang til å fravike kravene. Kontraktspart skal registrere slike avvik i egen avvikslogg. 6.2 Energi og miljø Bygningsmassen skal tetthetsprøves og termofotograferes. Dokumentasjon skal overleveres byggherre før overtakelse. Det henvises for øvrig til bilag B3.1 Miljøkrav byggeprosjekt, bilag B1.1.3 Energikonsept og bilag B1.1.9 Inneklimavurdering 6.3 Universell utforming Her henvises det til Trondheim kommunes veileder for publikumsbygg, bilag B1.2.6: Veilederens anbefalte løsninger skal legges til grunn hvor ikke annet er avtalt med oppdragsgiver.

8 Trondheim Eiendom Side 8 av Miljø Det vises til Byggeteknisk forskrift (TEK 10) kapittel. 9 for krav til miljøkartlegging og avfallsplan ved riving, rehabilitering og ombygging. Tidligere var de samme kravene angitt i Avfallsforskriften, kapittel Brannteknikk Branntekniske løsninger er beskrevet i bilag B1.1.2 Brannteknisk konsept.