Fritidsboliger og fritidseiendommer i omland til Oslo, Trondheim og Tromsø

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fritidsboliger og fritidseiendommer i omland til Oslo, Trondheim og Tromsø"

Transkript

1 ØF-notat nr. 04/2007 Fritidsboliger og fritidseiendommer i omland til Oslo, Trondheim og Tromsø av Kjell Overvåg og Tor Arnesen

2

3 ØF-notat nr. 04/2007 Fritidsboliger og fritidseiendommer i omland til Oslo, Trondheim og Tromsø av Kjell Overvåg og Tor Arnesen

4 Tittel: Forfatter: Fritidsboliger og fritidseiendommer i omland til Oslo, Trondheim og Tromsø Kjell Overvåg og Tor Arnesen ØF-notat nr.: 04/2007 ISSN nr.: Prosjektnummer: Prosjektnavn: Oppdragsgiver: Prosjektleder: Referat: Recreational homes in the hinterland of urban regions development and implications Norges Forskningsråd Terje Skjeggedal Notatet er en analyse og presentasjon av data om fritidsboliger og fritidseiendommer fra GAB-registeret med hjelp av kartfestede data og GISanalyseverktøy. Det er gitt korte kommentarer og noen korte drøftinger på enkelte tema. I hovedsak behandler notatet situasjon og utvikling i omland til Oslo, Trondheim og Tromsø definert som en sirkel med radius 200 km i luftlinje fra bysentra. Emneord: Fritidsboliger, fritidseiendommer, GAB Dato: 9. mai 2007 Antall sider: 67 Pris: Kr 124,- Utgiver: Østlandsforskning Serviceboks 2626 Lillehammer Telefon Telefax Dette eksemplar er fremstilt etter KOPINOR, Stenergate Oslo 1. Ytterligere eksemplarfremstilling uten avtale og strid med åndsverkloven er straffbart og kan medføre erstatningsansvar.

5 Forord Notatet er en del av et prosjektet Recreational homes in the hinterland of urban regions development and implications. Notatet utgjør den første delen av en analyse av fritidsboliger og fritidseiendommer, som er basert på bruk av data fra GAB-registeret og som er utført med bruk av geografiske informasjonssystemer. Notatet er i første rekke en presentasjon av data med hjelp av kart, tabeller og figurer. Det er gitt korte kommentarer og noen korte drøftinger på enkelte tema. Øvrige analyser og drøftinger i prosjektet vil bli gitt i andre publikasjoner. Noe av informasjonen i kartene kan være vanskelig å se på en vanlig utskrift. Kartene kan derfor med fordel også studeres på datamaskinen, hvor man kan øke størrelsen på dem (notatet kan hentes som PDF fil på Kjell Overvåg og Tor Arnesen har utarbeidet notatet. Arbeidet er blitt gjort i et nært samarbeid med de øvrige i prosjektgruppen på Østlandsforskning, med Terje Skjeggedal og Birgitta Ericsson som deltakere. Lillehammer 9. mai 2007 Ståle Størdal Forskningsleder Terje Skjeggedal prosjektleder

6

7 Innhold 1 Innledning Om notatet og prosjektet Datagrunnlag - GAB-registeret og utvalg av fritidsboliger Studieområdene Omlandet til Oslo Omlandet til Trondheim Omlandet til Tromsø Fritidsboliger Utvikling i antall fritidsboliger Bygg benyttet som fritidsboliger Mellom bolig og fritidsbolig Fra bolig til fritidsbolig Fra fritidsbolig til bolig Lokalisering og geografisk mønster Norge Omlandet til Oslo Omlandet til Trondheim Omlandet til Tromsø Kystareal og areal over og under 600 m.o.h Avstand fra by Nærmere om omlandet til Oslo Lokalisering i forhold til tettsteder Nærmere om omlandet til Oslo Arealbruk Arealbruk og fri ferdsel Fritidsboligfelt Standard på fritidsboligene Størrelse Vann og strøm Eiere av fritidseiendommer Lokalisering av fritidseiendommer Eiere fra Oslo Eiere fra Trondheim Eiere fra Tromsø Lokalisering i forhold til avstand fra byene... 64

8 3.1.5 Andel av det totale antallet fritidseiendommer eiet av folk i Oslo, Trondheim og Tromsø 64 Referanser... 67

9 Tabelloversikt: Tabell 1-1: Antall fritidsboliger (FB) i omland (200 km luftlinje radius) til hhv. Oslo, Trondheim og Tromsø i Kilde: GAB Tabell 1-2: Kjennetegn ved befolkning, areal og fritidsboliger (FB) for Norge og omland (200 km luftlinje radius) til hhv. Tromsø, Trondheim og Oslo Kilde: SSB og GAB Tabell 2-1: Fritidsboliger i omland (200 km luftlinje radius) til hhv. Oslo, Trondheim og Tromsø fra 1980 til 2004, fordelt på femårsperioder. Tilvekst FB i femårsperioder, akkumulert tilvekst siden 1980 og alle FB pr Kilde: GAB Tabell 2-2: Relativ vekst i antall fritidsboliger (FB) for omland (200 km luftlinje radius) til hhv. Oslo, Trondheim og Tromsø fordelt på femårsperioder og akkumulert vekst Kilde: GAB Tabell 2-3: Fordeling av fritidsboligene (FB) på ulike bygningstyper i omland (200 km luftlinje radius) til hhv. Oslo, Trondheim Tromsø og for Norge totalt. Antall og andel. Kilde: GAB Tabell 2-4: Alle fritidsboliger (FB) pr i omland (200 km luftlinje radius) til Oslo, Trondheim og Tromsø fordelt på kyst (inntil 1 km fra kystlinje), skog (mellom kyst og <600 moh) og fjell (>600 moh). Antall og prosent. Kilde: GAB Tabell 2-5: Tilvekst av fritidsboliger (FB)(N: med informasjon om byggedato se teksten) i perioden 1980 og 2004 og mellom 2000 og 2004, for Norge og omland (200 km luftlinje radius) til Oslo, Trondheim og Tromsø fordelt på kyst (inntil 1 km fra kystlinje), skog (mellom kyst og <600 moh) og fjell (>600 moh). Antall (N) og andel. Kilde: GAB Tabell 2-6: Fritidsboliger (FB) i omland (200 km luftlinje radius) til hhv. Oslo, Trondheim og Tromsø fordelt på avstandssoner (kilometer luftavstand fra sentrum). Antall (N) FB totalt pr og tilvekst etter Kilde: GAB Tabell 2-7: Fritidsboliger (FB) i omland (200 km luftlinje radius) til hhv. Oslo, Trondheim og Tromsø fordelt på avstandssoner (kilometer luftavstand fra sentrum av byene). Andel FB pr og tilvekst siden Kilde: GAB Tabell 2-8: Relativ fordeling av fritidsboliger (FB) i omland (200 km luftlinje radius) til Oslo, fordelt på avstandssoner (kilometer radial luftlinje) og kyst (inntil 1 km. fra kystlinje), skog (mellom kyst og <600 moh) og fjell (>600 moh). Kilde: GAB Tabell 2-9: Fritidsboliger (FB) per 2004 og FB bygget etter 1980 lokalisert i tettsteder i Norge og i omland (200 km luftlinje radius) til Oslo, Trondheim og Tromsø. Antall og prosent. Kilde: GAB 2004 og SSB Tabell 2-10: Gjennomsnittlig avstand (meter) fra fritidsboligene (FB) til nærmeste tettsted i Norge (pr og for FB bygget etter 1980) og for FB i kyst (inntil 1 km fra kystlinje), skog (mellom kyst og <600 moh) og fjell (>600 moh) pr Kilde: GAB 2004 og SSB 47 Tabell 2-11: Fritidsboliger (FB) i tettsteder i omland (sirkel med 200 km radius luftlinje) til Oslo og i Norge, fordelt på hhv FB i kyst (inntil 1 km fra kystlinje), skog (mellom kyst og <600 moh) og fjell (>600 moh). Antall og andel Kilde: GAB 2004 og SSB Tabell 2-12: Arealbruk og fritidsboliger (FB) i omland (sirkel med 200 km. radius luftlinje) til hhv. Oslo, Trondheim og Tromsø. Antall og andel FB pr og pr Kilde: GAB Tabell 2-13: Fritidsboliger (FB) i og utenfor fritidsboligfelt (FB-felt, minimum 20 punktfestede FB med maksimum 200 meter i luftlinje mellom enhetene. Mindre ansamlinger har 5-19 punktfestede FB med maksimum 200 meter i luftlinje mellom enhetene, spredtbygde har

10 maksimum 4 FB.). Fritidsboliger i Norge og i omlandet (sirkel med 200 km. radius luftlinje) til hhv. Oslo, Trondheim og Tromsø. Antall og prosent. Alle FB i Kilde: GAB Tabell 2-14: Antall og størrelse på fritidsboligfelt (FB-felt, punktfestede FB med maks. 200 m. i luftlinje mellom enhetene) i Norge og i omland (sirkel med 200 km. radius luftlinje) til hhv. Oslo, Trondheim og Tromsø. Alle fritidsboliger pr Kilde: GAB Tabell 2-15: Fritidsboliger (FB) i og utenfor fritidsboligfelt (FB-felt, minst 20 punktfestede FB med maks. 200 meter luftavstand), samt fortetting (tilvekst til FB-felt) og nye FB-felt. FB i omland (sirkel med 200 km. radius luftlinje) til hhv. Oslo, Trondheim og Tromsø, samt for hele landet. Utvikling i to perioder, , og Kilde: GAB Tabell 2-16: Gjennomsnittsstørrelse (m 2 ) for fritidsboliger (FB) i Norge og i omland (sirkel med 200 km. radius luftlinje) til hhv. Oslo, Trondheim og Tromsø. Tilvekst siden 1980, og tilvekst fordelt på FB som er bygget i ulike femårsperioder mellom 1980 og Kilde: GAB Tabell 2-17: Gjennomsnittsstørrelse (m 2 ) for fritidsboliger (FB) i kyst (inntil 1 km innenfor kyststripe), skog (mellom kyst og <600 moh) og fjell (>600moh), i Norge og i omland til hhv. Oslo, Trondheim og Tromsø (sirkel med 200 km. radius luftlinje). FB bygget med data om størrelse. Kilde: GAB Tabell 2-18: Gjennomsnittsstørrelse (m 2 ) for fritidsboliger (FB) i og utenfor felt (Min. 20 punktfestede FB med maks. 200 m. luftavstand) i omland (sirkel med 200 km. radius luftlinje) til hhv Oslo, Trondheim og Tromsø. FB bygget med data om størrelse. Kilde: GAB Tabell 2-19: Andel og antall fritidsboliger (FB) med innlagt vann, i Norge og omland (sirkel med 200 km. radius luftlinje) til hhv Oslo, Trondheim og Tromsø. Tilvekst FB og Kilde: GAB Tabell 2-20: Andel og antall fritidsboliger (FB) som har innlagt strøm i Norge og omland (sirkel med 200 km. radius luftlinje) til hhv Oslo, Trondheim og Tromsø. Tilvekst FB og og med tilstrekkelig data (N). Kilde: GAB Tabell 2-21: Antall og andel fritidsboliger (FB) pr som har innlagt vann og strøm i og utenfor fritidsboligfelt (FB-felt, min. 20 punktfestede FB med maks 200 m. luftavstand) for omland (sirkel med 200 km. radius luftlinje) til Oslo, Trondheim og Tromsø. For FB med tilstrekkelig data (N). Kilde: GAB Tabell 2-22: Andel og antall fritidsboliger (FB) som har innlagt vann og strøm i Norge, og fordelt på arealsonene kyst (inntil 1 km fra kystlinje), skog (mellom kyst og <600 moh) og fjell (>600 moh). FB pr med tilstrekkelig data (N). Kilde: GAB Tabell 3-1: Antall og andel fritidseiendommer (FE) i 2004 eiet av personer fra tettstedet Oslo (omfatter kommunene Oslo, Ski, Ås, Oppegård, Bærum, Asker, Sørum, Rælingen, Lørenskog, Skedsmo, Nittedal og Røyken), Trondheim kommune og Tromsø kommune og som er lokalisert innen 50, 100, 150 og 200 kilometer luftavstand fra sentrum av hhv Oslo, Trondheim og Tromsø. Kilde: GAB Tabell 3-2: Antall og andel av fritidseiendommer (FE) eiet av personer fra Oslo (omfatter kommunene Oslo, Ski, Ås, Oppegård, Bærum, Asker, Sørum, Rælingen, Lørenskog, Skedsmo, Nittedal og Røyken), Trondheim og Tromsø av det totale antallet fritidseiendommer innen ulike avstandssoner fra sentrum av byene (i luftavstand). Prosent Kilde: GAB

11 Figuroversikt: Figur 1-1: Studieområdene for analysen dannes av sirkler med radius 200 km i luftlinje fra sentrum i hhv. Tromsø, Trondheim og Oslo. Kartet viser også antall fritidsboliger pr. km 2 i Norge. Kilde: GAB Figur 1-2: Omland til Oslo (radius 200 km luftlinje). Kjøretider til noen punkter fra Rådhusplassen er stipulert (kjøretider fra 14 Figur 1-3: Omland til Trondheim (radius 200 km luftlinje). Kjøretid til noen punkter fra sentrum er stipulert (kjøretider hentet fra 16 Figur 1-4: Omland til Tromsø (radius 200 km luftlinje). Kjøretider til utvalgte steder fra sentrum er stipulert (kjøretider hentet fra 18 Figur 2-1: Status: Antall fritidsboliger pr. km 2 i Sør-Norge i Kilde: GAB Figur 2-2: Tilvekst: Antall nye fritidsboliger pr. km 2 i Sør-Norge i perioden 1980 til Kilde: GAB Figur 2-3: Status: Antall fritidsboliger pr. km 2 i Nord-Norge i Kilde: GAB Figur 2-4: Tilvekst: Antall nye fritidsboliger pr. km 2 i Nord-Norge i perioden 1980 til Kilde: GAB Figur 2-5: Status: Antall fritidsboliger pr km 2 i omland (200 km luftlinje radius) til Oslo. Totalt fritidsboliger. Kilde: GAB Figur 2-6: Tilvekst: Antall nye fritidsboliger mellom 1980 og 2004 pr km 2 i omland (200 km luftlinje radius) til Oslo totalt fritidsboliger. Kilde: GAB Figur 2-7: Status: Antall fritidsboliger pr km 2 i omland (200 km luftlinje radius) til Trondheim - totalt fritidsboliger. Kilde: GAB Figur 2-8: Tilvekst: Antall nye fritidsboliger i perioden 1980 og 2004 pr. km 2 i omland (200 km luftlinje radius) til Trondheim totalt fritidsboliger. Kilde: GAB Figur 2-9: Status: Antall fritidsboliger pr km 2 i omland (200 km luftlinje radius) til Tromsø pr Totalt fritidsboliger. Kilde: GAB Figur 2-10: Tilvekst: Antall nye fritidsboliger pr. km 2 i perioden 1980 og 2004 i omland (200 km luftlinje radius) til Tromsø totalt 3574 fritidsboliger. Kilde: GAB Figur 2-11: Inndeling av landareal etter kategoriene 'kyst' (beltet 1 km fra kyststripa), 'skog' (<600moh, bak 'kyst') og 'fjell' (>600moh). Utsnitt for illustrasjonsformål Figur 2-12: Relativ fordeling av alle fritidsboliger (FB) pr ( andel totalt ) og av FB bygget etter 1980 ( andel nye ) i Norge og i omland (200 km luftlinje radius) til Oslo, Trondheim og Tromsø, fordelt på kyst (inntil 1 km fra kystlinje), skog (mellom kyst og <600 moh) og fjell (>600 moh). Kilde: GAB Figur 2-13: Tilvekst av fritidsboliger (FB) per 5-årsperioder fra 1980 til 2004 og per avstandssone i omland (200 km luftlinje radius) til Oslo. Antall fritidsboliger pr Kilde: GAB Figur 2-14: Relativ tilvekst av fritidsboliger (FB) per 5-årsperioder fra 1980 til 2004 og per avstandssonene i omland (200 km luftlinje radius) til Oslo. Kilde: GAB Figur 3-1: Tetthet av fritidseiendommer (FE) i den sørlige delen av Norge eid av personer bosatt i kommuner omfattet av vår definisjon av Oslo tettsted. Sirkelen viser 200 km i luftavstand fra Oslo sentrum og er det vi opererer med som Oslo omland. Kilde: GAB Figur 3-2: Tetthet av fritidseiendommer (FE) i den midtre delen av Norge eid av personer bosatt i Trondheim kommune. Sirkelen viser 200 km i luftavstand fra Trondheim sentrum. Kilde: GAB Figur 3-3: Tetthet av fritidseiendommer (FE) i den Nord-Norge eid av personer bosatt i Tromsø kommune. Sirkelen viser 200 km i luftavstand fra Tromsø sentrum. Kilde: GAB

12 tkei og fordi alt som en gang tok til skal ta slutt skal vi telle første gang andre gang tredje gang fjerde gang

13 1 Innledning 1.1 Om notatet og prosjektet Notatet presenterer første del av de analysene av fritidsboliger som gjennomføres i prosjektet Recreational homes in the hinterland of urban regions development and implications. Prosjektet er treårig, fra 2006 t.o.m. 2008, er finansiert av Norges forskningsråd, og blir i hovedsak utført av Østlandsforskning. Prosjektet har fokus på hvordan fritidsboliger kan være en viktig del av koplingene mellom urbane og rurale områder ved at fritidsboligene sprer seg fra byene (hvor mange av eierne av fritidsboliger bor) til omlandet rundt eller baklandet til byene. Fritidsboligene er her ofte lokalisert i rurale områder. Således kan utviklingen av fritidsboliger ses på som en prosess som skaper nye relasjoner mellom by og land. Det vi er opptatt av i dette notatet er det kvantitative grunnlaget for et videre arbeid med en slik modell eller hypotese. Spørsmålet er hvordan lokaliseringsmønsteret og utviklingen i dette er? Vi har valgt å se på omlandet til tre store byer i landet, Oslo, Trondheim og Tromsø. Videre har et viktig formål i denne fasen av prosjektet vært å finne frem til hvordan eiendomsdata kan brukes i ulike typer beskrivelser og analyser av fritidsboliger i Norge. Vi har her kommet fram til et utvalg beregninger/analyser som er relevante for vårt formål. Det er naturligvis en rekke andre mulige måter å behandle eiendomsdataene på, basert på andre typer spørsmål og problemstillinger. I neste omgang vil prosjektet diskutere hvordan fritidsboligene og deres eiere kan gi både muligheter og begrensinger knyttet til arealbasert næringsutvikling, arealbruk og arealplanlegging/- forvaltning, i de områdene hvor fritidsboliger har stor betydning. Disse tema vil bli drøftet i andre publikasjoner. Prosjektet har følgende fire delmål: 1. Identifisere mønster og distribusjon av fritidsboliger til eiere bosatt i byene Oslo, Trondheim og Tromsø 2. Analysere de observerte mønstrene og diskutere drivkrefter bak dem 3. Kartlegge og analysere endringer i arealbruk og næringsutvikling som kan relateres til fritidsboliger og deres eiere 4. Diskutere hvordan ulike aktører kan bidra til en smart growth -utvikling av fritidsboliger i forhold til miljø, arealbruk og samfunn. 7

14 Notatet presenterer resultater av analysen som hittil er gjennomført knyttet til delmål 1. Ideen i oppstarten av prosjektet var, slik det er formulert ovenfor, å se på mønster og distribusjon av fritidsboliger som har eiere som er bosatt i de tre utvalgte byene. Registre over grunneiendommer, bygninger og adresser (GAB-registeret redegjøres for i kap. 1.2) utgjør det sentrale datagrunnlaget. Her trekkes et skille mellom fritidseiendommer og fritidsboliger / - bygninger. Eiere er i GAB knyttet til eiendommer, mens det ikke er knyttet eiere til de enkelte boliger / bygninger. Det er ikke historiske data for eiere. De to kategoriene eiendommer og boliger / bygninger - kan derfor ikke uten videre kobles, og det er ikke data om boligers eierhistorie. For fritidsboliger er imidlertid dataene tilfredsstillende for å se på utviklingen over tid, hvilket i vårt tilfelle gjelder siste år. De fleste øvrige dataene av interesse for dette prosjektet er også knyttet til fritidsboliger. Det er derfor valgt å gjennomføre analysen i to deler: En analyse av fritidsboliger uavhengig av eiere i omland til Oslo, Trondheim og Tromsø (kapittel 2, side 19ff). Lokalisering, fritidsboligfelt, arealbruk og standard er belyst. Analysen viser status og utvikling over tid for de tre omlandene, og i en del tilfeller også for hele landet. På noen punkter er det særlig fokus på omlandet til Oslo, da Oslo-regionen vil være hovedfokus for det videre arbeidet i prosjektet. En analyse av status for lokalisering av fritidseiendommer som er eid av personer som er bosatt i hhv. Oslo, Trondheim og Tromsø (kap.0). Sammenholdt gir de to delene et grunnlag for å si noe om hvordan fritidsboliger sprer seg fra de tre byene. Videre gir inndelingen i de tre omlandene muligheter for sammenligninger mellom områder som er forskjellige i befolkningsantall og tetthet, landskap, rekreasjonsmønster, antall og tetthet av fritidsboliger mv. For å avgrense omlandet til de tre byene er det valgt en sirkel med radius 200 km i luftlinje fra sentrum av byene. Denne avstanden er valget ut fra et resonnement knyttet til kjøretid. For Oslo og Trondheim gir 200 km luftlinje en kjøretid på 4-5 timer til ytterpunktene i omlandet langs de mest brukte ferdselsårene (Figur 1-2, Figur 1-3), noe som regnes som en håndterbar reisetid for helgebesøk og andre kortere besøk på fritidsboligen (se blant annet Jansson og Müller 2003). Det er og i et slikt omland hvor en kan forvente en kopling mellom byen og omland som er betinget av relativt hyppig fritidsboligbruk. For Tromsø er kjøretiden til ytterkant av omlandet (Figur 1-4) på flere steder vesentlig lengre enn en slik helgeturavstand i sør. Det er allikevel valgt å ha den samme avgrensingen. Analysen av hvor eiere i byene eier fritidseiendommer - se kapittel 3 - viser at personer i Oslo eier fritidseiendommer innen hele omlandet, mens de fritidseiendommene som er eid av personer fra Trondheim og Tromsø i liten grad er lokalisert i de ytre delene av omlandene definert på denne måten. Deler av de tre omlandene omfatter arealer i Sverige og Finland, og en vet at det er nordmenn som eier fritidsboliger i disse områdene. Dette prosjektet er imidlertid avgrenset til areal i Norge. 8

15 1.2 Datagrunnlag - GAB-registeret og utvalg av fritidsboliger. Datagrunnlaget for de analysene som er gjennomført her er det offentlige registeret over grunneiendommer, bygninger og adresser i Norge, som kalles GAB-registeret. Her er alle bygninger og eiendommer i Norge koordinatfestet, slik at det er mulig å gjøre analyser ved hjelp av verktøy som behandler geografiske informasjonssystemer 1. For denne analysen er det hentet data fra bygningsregisteret (om fritidsboliger), grunneiendomsregisteret (om fritidseiendommer), og fra adresseregisteret. Dataene er fra Norsk Eiendomsinformasjon AS, som på grunnlag av fullmakter fra Justisdepartementet og Statens Kartverk er gitt oppgaven og retten til å samle og distribuere denne eiendomsinformasjonen. Det er kommunene som i første rekke samler inn og registrerer eiendomsinformasjonen. Dataene som er brukt i denne analysen er pr. mai GAB-registeret er hjemlet i Lov av 23. juni 1978 nr. 70 om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom, den såkalte "delingsloven". Første versjon av den nasjonale GAB-databasen kom i Det ble i den sammenhengen satt krav om GAB-registrering som del av den kommunale saksbehandlingen av bygninger og eiendommer. Kvaliteten på dataene er derfor vesentlig bedre etter 1980, og det er tatt hensyn til i analysen her ved at det på noen temaer kun er brukt data for fritidsboliger som er bygget etter Det har vært jobbet kontinuerlig med å forbedre kvaliteten på GAB, blant annet gjennom å motivere kommunene til å bruke registrene, slik at kvaliteten på dataene har blitt gradvis bedre. Det er imidlertid fortsatt slik at det kan variere mellom kommunene i hvor stor grad data faktisk blir ført inn i GAB, og i hvor stor grad dataene blir oppdaterte ved endringer (Arnesen og Overvåg 2006). Derfor er ikke alle opplysninger registrerte eller riktige i GAB. Det er allikevel et godt, og det beste, landsdekkende datagrunnlaget for bygninger og eiendommer i Norge deriblant også fritidsboliger og fritidseiendommer. For mer om eiendomsregistrene og kvaliteten på dataene, se Arnesen og Overvåg (2006). For bygningsregisteret, som er det datagrunnlaget som er benyttet mest i dette notatet, er det et krav om at alle bygninger over 15m 2 skal registreres i GAB. I dag er de aller fleste slike bygninger registrert (Statens Kartverk 2005). Mindre bygninger kan også registreres. I bygningsregisteret er de ulike bygningene kategorisert i ulike bygningsgrupper og undergrupper/nummer til dette igjen. De bygningene som er med i denne analysen er de som er kategorisert som Fritidsbygg, og som igjen har følgende undergrupper/nummer: Hytter, sommerhus, fritidsbygg (GAB bygningskode: 161) Helårsbolig benyttet som fritidsbolig (GAB bygningskode: 162) Våningshus benyttet som fritidsbolig (GAB bygningskode: 163) I bygningsregisteret er hver bygning gitt en linje. Ved eventuelle ut- og påbygg blir den samme bygningen gitt en ny linje, med en nytt såkalt løpenummer (som er 0 for det opprinnelige byg- 1 ArcView er benyttet i dette prosjektet 9

16 get, og deretter 1, 2 etc). I denne analysen er det kun bygninger med løpenummer 0 tatt med, og samme bygning blir dermed ikke talt opp flere ganger. Bygningsregisteret har datoopplysninger for når bygningen ble tatt i bruk. Det er dette som gjør tidsserier mulig. For Oslo kommune hadde en svært høy andel av alle fritidsboligene samme dato ( ). I følge Statens Kartverk er dette høyst sannsynlig feil, og det riktige skal være at dette er bygninger fra før I denne analysen blir disse bygningen regnet med blant fritidsboligene som er bygget før I eiendomsregisteret skal eiendommers bruk av grunn registreres. En av de mulige kategoriene her er fritidseiendom. Det er disse eiendommene som er valgt ut, og som blir brukt i analysen i kapittel 0. Øvrige kommentarer om datagrunnlaget er gitt i innledningene til de ulike kapitlene. 1.3 Studieområdene Kartet i Figur 1-1 viser avgrensingen av de tre omland som analyseres i notatet. Disse dannes av en sirkel med radius 200 km i luftlinje fra sentrum av byene Oslo, Trondheim og Tromsø. Disse tre omland benevnes i det følgende både som regioner og som omland. Som kartet i Figur 1-1 viser er det en liten overlapp mellom omlandet til Oslo og Trondheim. Kartet viser og antall fritidsboliger pr. km 2. 10

17 Figur 1-1: Studieområdene for analysen dannes av sirkler med radius 200 km i luftlinje fra sentrum i hhv. Tromsø, Trondheim og Oslo. Kartet viser også antall fritidsboliger pr. km 2 i Norge. Kilde: GAB

18 I de tre omlandene eller regionene var det pr. mai 2004 følgende bestand av fritidsboliger: Tabell 1-1: Antall fritidsboliger (FB) i omland (200 km luftlinje radius) til hhv. Oslo, Trondheim og Tromsø i Kilde: GAB 2004 Omland til: Antall FB Andel av FB i Norge Oslo ,0 % 2 Trondheim ,0 % Tromsø ,5 % Samlet ,2% De tre omlandene eller regionene har store ulikheter med hensyn til størrelsen på landareal og befolkning som vist i tabell 1-2: Tabell 1-2: Kjennetegn ved befolkning, areal og fritidsboliger (FB) for Norge og omland (200 km luftlinje radius) til hhv. Tromsø, Trondheim og Oslo Kilde: SSB og GAB 2004 Befolkning Landareal (km2) Befolkning pr. km2 FB pr. 100 innb. FB pr. km2 Omlandet til Tromsø ,0 9,7 0,5 Omlandet til Trondheim ,9 12,5 1,1 Omlandet til Oslo ,8 8,1 2,4 Norge ,1 8,8 1,3 I omlandet til Oslo er både befolkningstetthet og tetthet av fritidsboliger pr. km 2 høy i forhold til de to øvrige, mens antall fritidsboliger i forhold til innbyggertall er noe lavere. Omlandet til Tromsø er kjennetegnet av en lav befolkningstetthet og tetthet av fritidsboliger pr. km 2 i forhold til de andre. Omlandet til Trondheim er i en mellomposisjon i forhold til Oslo og Tromsø på alle parametrene, bortsett fra at her finnes det høyeste antall fritidsboliger pr innbygger. Som Figur 1-1 viser, og som vises mer detaljert i figurene fra Figur 2-1 til Figur 2-4 er fritidsboligene grovt sett lokalisert i nærområdet til de større byene. En finner den største tettheten av både befolkning og fritidsboliger langs det meste av kystlinjen på Øst- og Sørlandet, og deler av kystlinjen på Vestlandet og i Trøndelag. Det viktigste unntaket fra sammenhengen mellom befolknings- og fritidsboligtetthet, er noen områder i innlandet/fjellområdene i Sør-Norge, hvor det er høy tetthet av fritidsboliger men relativt lav befolkningstetthet. 2 Det totale tallet for fritidsboliger i Norge var i følge GAB pr. mai Dette tallet stemmer ikke overens med tall for fritidsboliger fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). Dette er fordi SSB, fram til 2007, kun har tatt med bygningstypen Hytter, sommerhus og fritidsbygg i sin statistikk. Fra og med 2007 har imidlertid også SSB alle de tre bygningstypene inkludert i sin statistikk (SSB 2007) 3 Summen er mindre enn om en legger sammen tallene for alle regionene. Dette har sin årsak i at det er liten overlapp mellom omlandet til Oslo og Trondheim, hvor det er 1069 fritidsboliger og hvor det er kommet 236 nye siden For befolkningstallene og beregningene basert på dem er kommuner brukt som enheter. Det er i GISverktøyet valgt kommuner som har største delen av arealet er innenfor 200 km sonen. 12

19 Slik vi her har definert regionene: Omfatter de majoriteten av alle fritidsboliger (og som vi skal se senere også fritidseiendommer) i landet. Gir et godt grunnlag for å vurdere både utviklingen innen de forskjellige landsdelene (sør, midt og nord), og mellom dem. Dette utvalget fanger ikke inn utviklingen rundt og på kysten mellom Arendal i sør og Ålesund i nord, og videre på Helgelandskysten opp til Lofoten, og heller ikke på de midtre og østre deler av Finnmark Omlandet til Oslo Kartet i Figur 1-2 viser det vi definerer som Oslo-omland eller Oslo-regionen i denne analysen, en sirkel med 200 km i luftavstand fra Oslo sentrum. Kartet viser og avstander og stipulerte kjøretider og distanse 5 til utvalgte steder langs hovedfartsårer. Til ytterkantene av 200 km-sonen er det en kjøretid på mellom 4 timer og 5 timer langs hovedveger. Dette omlandet inkluderer hele fylkene Oslo, Akershus, Østfold, Vestfold, Buskerud og Telemark, samt deler av Hordaland, Sogn og Fjordane, Aust-Agder, Oppland og Hedmark. Det er i alt 137 kommuner som har hele eller deler av sitt areal innen denne regionen. Sirkler med luftlinje på hhv.50 km., 100 km. og 150 km. er også angitt, både som referanse og til analyseformål. 5 Avstander og kjøretider er hentet fra Visveg.no 13

20 Figur 1-2: Omland til Oslo (radius 200 km luftlinje). Kjøretider til noen punkter fra Rådhusplassen er stipulert (kjøretider fra 14

21 1.3.2 Omlandet til Trondheim Kartet i Figur 1-3 viser omland til Trondheim for denne analysen (en sirkel med radius 200 km luftlinje). Videre vises avstander og stipulerte kjøretider 6 til utvalgte steder. Til ytterkantene av regionen er det en kjøretid på mellom 4 t 20 min. og 5 timer og 20 min. Sirkler med luftavstand på hhv.50 km., 100 km. og 150 km. og med en del utvalgte avstander og kjøretider langs hovedveger er også angitt. Regionen inkluderer hele Sør-Trøndelag og nesten hele Nord- Trøndelag, samt deler av Møre og Romsdal, Oppland, Hedmark og Nordland. Lengst i sør (i Oppland fylke) er det en liten overlapp med Oslo-regionen (ikke vist i dette kartet, se Figur 1-1) Det er 76 kommuner som har hele eller deler av sitt areal i denne Trondheims-regionen. 6 Se fotnote 5 15

22 Figur 1-3: Omland til Trondheim (radius 200 km luftlinje). Kjøretid til noen punkter fra sentrum er stipulert (kjøretider hentet fra Omlandet til Tromsø Kartet Figur 1-4 viser Tromsø-omland eller region som er gjenstand for analyse her (sirkel med radius 200 km luftlinje fra Tromsø sentrum som definerer). Avstander og stipulerte kjøreti- 16

23 der 7 langs hovedfartsveier til utvalgte steder er også vist. Til ytterkant av regionen er det en kjøretid på mellom 5 timer og 45 min. og 7 timer. Normalt ligger dette utenfor det som er vanlig å definere som en helgetursone fra Tromsø. Sirkler med luftavstand på hhv. 50, 100 og 150 km er også angitt. Tromsø-regionen inkluderer hele Troms og deler av Nordland og Finnmark. Det er 37 kommuner som har hele eller deler av sitt areal innen regionen. 7 Se fotnote 5 17

24 Figur 1-4: Omland til Tromsø (radius 200 km luftlinje). Kjøretider til utvalgte steder fra sentrum er stipulert (kjøretider hentet fra 18

25 2 Fritidsboliger Med fritidsboliger menes her hytter, sommerhus og fritidsbygg (bygningskode 161 i GABregisteret) og videre helårsbolig benyttet som fritidsbolig (bygningskode 162 i GAB-registeret) og våningshus benyttet som fritidsbolig (bygningskode 163 i GAB-registeret). 2.1 Utvikling i antall fritidsboliger Som nevnt var det knapt fritidsboliger til sammen i de tre omlandene pr Tabell 2-1 viser hvordan antallet har utviklet seg fra 1980 frem til 2004, mens tabell 2-2. viser den relative veksten i de tre omlandene (i disse tabellene er omlandene for enkelthets skyld kun benevnt Oslo, Trondheim og Tromsø ). Tabell 2-1: Fritidsboliger i omland (200 km luftlinje radius) til hhv. Oslo, Trondheim og Tromsø fra 1980 til 2004, fordelt på femårsperioder. Tilvekst FB i femårsperioder, akkumulert tilvekst siden 1980 og alle FB pr Kilde: GAB 2004 Endring i antall fritidsboliger perioden : Omland til: Pr Pr Oslo Trondheim Tromsø Tabell 2-2: Relativ vekst i antall fritidsboliger (FB) for omland (200 km luftlinje radius) til hhv. Oslo, Trondheim og Tromsø fordelt på femårsperioder og akkumulert vekst Kilde: GAB 2004 Relativ endring i perioden: Omland Oslo 1,3 % 3,7 % 3,5 % 4,2 % 5,0 % 17,8 % Trondheim 1,6 % 5,1 % 5,5 % 5,7 % 5,5 % 23,3 % Tromsø 0,9 % 3,2 % 5,3 % 5,3 % 4,4 % 19,1 % Den utviklingen som har vært siden 1980 kan karakteriseres slik: Samlet for de tre omland har det i perioden vært en vekst på enheter, tilsvarende 19,1 %, siden 1980 for alle områdene under ett 9. 8 Se fotnote 2 9 For Norge totalt har det vært en vekst på enheter, tilsvarende 20,1 % i samme periode. 19

26 Omlandet til Oslo har hatt den klart største absolutte veksten, mens veksten der har vært lavere i prosent i forhold til de to andre omlandene. Omlandet til Trondheim har hatt den største relative veksten i perioden. For alle omlandene var det liten vekst i perioden I Oslo har det vært en jevn økning i den relative veksten i perioden, mens Trondheim har hatt over 5 % vekst fra 1985 og frem til Tromsø hadde også høyere relativ vekst enn Osloregionen fra 1990 til -99, men der har veksten avtatt noe fra 2000 til Bygg benyttet som fritidsboliger Det er som nevnt innledningsvis tre ulike bygningstyper i eiendomsregisteret som i dette notatet samlet blir betegnet som fritidsboliger: (1) fritidsbygg (det vi gjerne omtaler som hytter), og i tillegg (2) helårsboliger og (3) våningshus (gjerne bolighus på gårdsbruk) som benyttes som fritidsboliger. Tabell 2-3 viser fordeling av fritidsboliger på de tre bygningstypene. Tabell 2-3: Fordeling av fritidsboligene (FB) på ulike bygningstyper i omland (200 km luftlinje radius) til hhv. Oslo, Trondheim Tromsø og for Norge totalt. Antall og andel. Kilde: GAB 2004 FB Helårsbolig som FB Våningshus som FB Sum Oslo Antall Andel 97,1 % 1,1 % 1,8 % 100 % Trondheim Antall Andel 93,2 % 2,9 % 3,9 % 100 % Tromsø Antall Andel 82,5 % 5,0 % 12,5 % 100 % Norge Norge Antall Andel 93,3 % 2,3 % 4,4 % 100 % Antall Andel 99,4 % 0,4 % 0,2 % 100 % Som tabellen viser er mer enn 9 av 10 fritidsboliger i Norge bygd som fritidsbolig. Det er relativt store forskjeller mellom omlandene: Tromsø-regionen har en vesentlig høyere andel helårsboliger og våningshus benyttet som fritidsbolig i forhold til de andre regionene og Norge totalt. Oslo-regionen har en lavere andel som ikke er bygget som fritidsbygg Trondheim er omtrent på landsgjennomsnittet. For fritidsboliger bygget i Norge etter 1980 er stort sett alle bygget som fritidsbolig (GABkategori 161). 20

27 2.2.1 Mellom bolig og fritidsbolig En undersøkelse gjennomført i 2006 (Arnesen og Overvåg 2006) indikerer imidlertid at det her kan være noe mørketall og underrapportering, og at vi må skille mellom registrert bruk og faktisk bruk. Vi viser til undersøkelsen for en redegjørelse for metode og respons, og grunnlaget for de data som presenteres her. Undersøkelsen anslår at det på landsbasis i året går om lag 400 søknader om bruksendring hver vei mellom fritidsbolig og helårsbolig, men at den faktiske bruken og bruksendringer er større enn søknadsmengden skulle tilsi. Dette kan skyldes to forhold: For det første er det underrapportering ved at faktiske bruksendringer ikke blir meldt inn eller registrert av kommunene. For det andre blir ikke dispensasjoner som blir gitt til bruksendringer (fra bolig til fritidsbolig, og omvendt) registrert i eiendomsregisteret (GAB). Det finnes derfor ingen oversikt over omfanget av dette Fra bolig til fritidsbolig Kommunene ble spurt om de kjenner til at helårsboliger brukes som fritidsbolig i kommunen uten at det foreligger brukstillatelse eller søknad om brukstillatelse. Svarene gir grunnlag for anslå at om lag ¾-deler av landets kommuner kjenner til slik bruk uten at det var meldt inn til eiendomsregisteret. Et fåtall av kommunene vil imidlertid sette inn ressurser på å følge dette opp Fra fritidsbolig til bolig Det er ikke gitt opplysninger om bruksendring fra fritidsbolig til bolig i GAB. Visse trekk i datamaterialet kan allikevel være indikasjon på at dette skjer enkelte steder, i første rekke representert ved at antallet fritidsboliger har gått ned de siste årene i noen kommuner som ligger nært de største byene i Norge. Dette kan dog også være uttrykk for rene korreksjoner og en vasking av registrene. Fra undersøkelsen til Arnesen og Overvåg 2006 finner en bekreftelse på at det skjer en de facto overgang fra fritidsbolig til bolig i noen sammenhenger uten at dette blir gjenstand for formell behandling eller en registerendring. Kommunene ble spurt om de kjenner til at fritidsbolig brukes som helårsbolig i kommunen uten at det foreligger brukstillatelse eller søknad om brukstillatelse. Svarene gir grunnlag for å anslå at vel halvparten av landets kommuner kjenner til slik bruk. Omfanget er ikke kjent eller estimerbart. 21

28 2.3 Lokalisering og geografisk mønster Norge Kartene i Figur 2-1 til Figur 2-4 i påfølgende sider viser tettheten for fritidsboliger i Norge fordelt på Sør-Norge og Nord-Norge. Kartene viser tetthet for all fritidsboliger pr 2004, og for nye fritidsboliger i perioden

29 Figur 2-1: Status: Antall fritidsboliger pr. km 2 i Sør-Norge i Kilde: GAB

30 Figur 2-2: Tilvekst: Antall nye fritidsboliger pr. km 2 i Sør-Norge i perioden 1980 til Kilde: GAB

31 Figur 2-3: Status: Antall fritidsboliger pr. km 2 i Nord-Norge i Kilde: GAB

32 Figur 2-4: Tilvekst: Antall nye fritidsboliger pr. km 2 i Nord-Norge i perioden 1980 til Kilde: GAB

33 Figur 2-Figur 2-1 til Figur 2-4 gir en indikasjon på det vi senere i notatet skal beskrive i noe mer detalj: at fritidsboligene bygd i Sør-Norge etter 1980 har en mer konsentrert lokalisering enn det totale antallet. at den største veksten har vært relativt konsentrert til enkelte steder/regioner i dal- og fjellområdene i Sør-Norge at veksten framstår som liten langs kysten i Sør-Norge (og særlig i indre Oslofjord) Vi skal se nærmere og mer detaljert på disse trekkene, og også se på relative veksttall som gir et noe annet bilde av den regionale dynamikken i fritidsboligmarkedet Omlandet til Oslo Kartet i Figur 2-5 viser tetthet for det totale antallet fritidsboliger i omlandet til Oslo. Kartet illustrerer at det finnes fritidsboliger mange steder i omlandet, men samtidig at det er enkelte steder og områder med høye konsentrasjoner av fritidsboliger. Det er områder med stort antall fritidsboliger langs hele kystlinjen Oslofjord vest fra Oslo til Arendal, bortsett fra strekningen mellom Drammen og Tønsberg. Det samme bildet gjelder for Oslofjord øst. Ellers er konsentrasjonene i enkelte dalstrøk inn i fjellområdene nord og nordøst for Oslo. Særlig gjelder dette dalstrøk og fjellområder i Oppland og Buskerud fylker (blant annet i Gudbrandsdalen, Valdres, Hallingdal, Hemsedal, Numedalen, og Blefjell). Oppland og Buskerud er for øvrig de fylkene som har flest fritidsboliger i Norge. I Hedmark er det i første rekke Sjusjøen og Trysil som har den største tettheten, mens det i Telemark er konsentrasjoner blant annet i Lifjell og ved Gautefall. 27

34 Figur 2-5: Status: Antall fritidsboliger pr km 2 i omland (200 km luftlinje radius) til Oslo. Totalt fritidsboliger. Kilde: GAB

35 Kartet Figur 2-6 viser det geografiske mønsteret for fritidsboliger bygget mellom 1980 og Kartet gir en illustrasjon på et vekstmønster hvor veksten har vært sterkest på noen relativt avgrensede områder i dal- og fjellområdene nord og vest for Oslo. Mange av stedene med høyest vekst er større skidestinasjoner, blant annet Trysil, Sjusjøen, Hafjell, Skei, Kvitfjell, Beitostølen, Geilo, Norefjell og Hovden. Videre ser en at veksten har vært relativt liten langs Oslofjorden, bortsett fra et fåtall steder, blant annet utenfor Kragerø og Risør. 29

36 Figur 2-6: Tilvekst: Antall nye fritidsboliger bygget mellom 1980 og 2004 pr km 2 i omland (200 km luftlinje radius) til Oslo totalt fritidsboliger. Kilde: GAB

37 2.3.3 Omlandet til Trondheim Kartet i Figur 2-7 viser tetthet for det samlede antall fritidsboliger i omland til Trondheim. Langs kysten er det fritidsboliger stort sett i hele regionen uten større konsentrasjoner. Områdene med størst tetthet finner en i skog- og fjellområdene øst og sør for Trondheim, blant annet et område sørøst for Levanger, ved Søvassli nordøst for Orkanger, Oppdal og ved Gjevilvannet, rundt Røros, og i Oppland på Bjorli og ved Rondane på Høvringen og Mysusæter. 31

38 Figur 2-7: Status: Antall fritidsboliger pr km 2 i omland (200 km luftlinje radius) til Trondheim - totalt fritidsboliger. Kilde: GAB

39 Kartet Figur 2-8 viser det geografiske mønsteret for fritidsboliger som er bygget mellom 1980 og Sammenliknet med omlandet til Oslo viser kartet en mer spredt vekst, og at det i mindre grad finnes nye ansamlinger av fritidsboliger. De stedene som har størst vekst, er blant annet i et område i Verdal kommune ved svenskegrensen, Oppdal ved Gjevilvannet, og Bjorli og Mysusæter i Oppland fylke. Ellers er det kommet til nye fritidsboliger i mindre antall en rekke steder. Et belte mellom ca 30 og 120 km sør og øst for Trondheim i kommuner som Selbu, Midtre- Gauldal, Meldal, Røros og Orkdal peker seg ut. Det har også kommet til fritidsboliger på mange strekninger langs kysten, men her finner en som nevnt ikke de større konsentrasjonene. 33

40 Figur 2-8: Tilvekst: Antall nye fritidsboliger i perioden 1980 og 2004 pr. km 2 i omland (200 km luftlinje radius) til Trondheim totalt fritidsboliger. Kilde: GAB

41 2.3.4 Omlandet til Tromsø Kartet i Figur 2-9 viser tettheten (antall fritidsboliger per km 2 ) for det totale antallet fritidsboliger i omlandet til Tromsø. I omlandet til Tromsø er fritidsboliger gjennomgående lokalisert langs kysten. Dette gjelder særlig sør i regionen, hvor Tromsø-folk deler feriekyst med Narvik- og Harstad-folk. Det er nesten ingen konsentrasjoner, med ett unntak ytterst i Rombaksfjorden i Narvik kommune. I innlandet er en del fritidsboliger lokalisert langs hovedvegene (blant annet langs RV 865 i Nordreisa kommune; Reisadalen). Her er det også noen mindre konsentrasjoner. Disse finner en blant annet på Bjørnefjell i Narvik kommune, ved Altevatnet i Bardu kommune og i et område øst for Alta mellom Altaelva og Tverrelva. 35

42 Figur 2-9: Status: Antall fritidsboliger pr km 2 i omland (200 km luftlinje radius) til Tromsø pr Totalt fritidsboliger. Kilde: GAB

43 Kartet i Figur 2-10 på side 38 viser det geografiske mønsteret for fritidsboliger som bygget i mellom 1980 og Kartet gir bilde av et lokaliseringsmønster med spredt tilvekst. Det er dermed ingen markante avvik i mønsteret siste 25 år fra hele fritidsboligbestanden sett under ett (Figur 2-9), med en spredt utbygging. Noen få steder langs kysten har en relativt høy tetthet (men ikke det vi vil kalle for fritidsboligfelt se senere i notatet) av nye fritidsboliger. Det er blant annet på Tjeldøy i Tjeldsund kommune, sør på Senja i Tranøy kommune, i Karlsøy kommune nord for Tromsø og i Skibotn i Storfjord kommune. I innlandet er det relativ høy tetthet av nye fritidsboliger, blant annet ved Bjørnefjell, Altevatnet og øst for Alta, dvs områder med samlet sett er en høy tetthet av fritidsboliger. 37

44 Figur 2-10: Tilvekst: Antall nye fritidsboliger pr. km 2 i perioden 1980 og 2004 i omland (200 km luftlinje radius) til Tromsø totalt 3574 fritidsboliger. Kilde: GAB

45 2.3.5 Kystareal og areal over og under 600 m.o.h. De tre omlandene er delt i tre arealsoner som benevnes kyst, skog og fjell. De er avgrenset på følgende måte: Kyst : Arealet som ligger innenfor 1 km av kyststripen. 1 km er valgt fordi hovedtyngden av fritidsboliger i kystområdene ligger innen 1 km fra kyststripen (86 % av alle fritidsboligene i et 10 km belte fra kyststripen ligger 1 km eller nærmere kysten) Skog : Arealet mellom 0 og 599 meter over havet og hvor kystsonen på 1 km er trukket fra. I Sør-Norge gir det trolig en relativ god inndeling i hva som oppfattes som skogområder. I de nordlige deler av landet, og særlig langs kysten, vil typiske fjellandskap finnes på lavere høyder enn 600 meter. Fjell : Arealer over 600 meter. Kartet i Figur 2-11 viser landet inndelt etter disse tre arealsonene. 39

46 Figur 2-11: Inndeling av landareal etter kategoriene 'kyst' (beltet 1 km fra kyststripa), 'skog' (<600moh, bak 'kyst') og 'fjell' (>600moh). Utsnitt for illustrasjonsformål. Tabell 2-4 viser fordeling av fritidsboliger på arealsonene 'kyst' (inntil 1 km fra kyststripa), 'skog' (bak 'kyst' til <600 moh) og 'fjell' (areal over 600moh) for hele landet pr Kyst og skog har hver omlag 35 % av fritidsboliger i Norge, mens fjell har ca 29 % av fritidsboliger i Norge. 40

47 For de tre omlandene er det store forskjeller i fordeling av deres fritidsboligbestand mellom de tre sonene: Oslo-omland (omfatter Oslofjorden ned til Arendal langs vestsiden, og til svenskegrensen langs østsiden), og Trondheim-omland har betydelig lavere andel fritidsboliger i kyst enn landsgjennomsnittet. Dette er ikke uttrykk for at områder som Oslofjorden er mindre utbygd enn landsgjennomsnittet, men at en større andel av alle fritidsboligene som sogner til Osloomlandet ligger utenfor kysten, mens det motsatte er tilfelle for en del andre områder. Det gjelder ikke minst Tromsø. Oslo-omland har størst andel fritidsboliger i fjell Oslo-omland har størst andel fritidsboliger i fjell Tromsø-omland har betydelig høyere andel fritidsboliger i kyst enn landsgjennomsnittet. Tromsø-omland har også på grunn av topografiske forhold - stort sett ikke fritidsboliger i denne sonen. Skog har omtrent lik andel i alle sonene. Tabell 2-4: Alle fritidsboliger (FB) pr i omland (200 km luftlinje radius) til Oslo, Trondheim og Tromsø fordelt på kyst (inntil 1 km fra kystlinje), skog (mellom kyst og <600 moh) og fjell (>600 moh). Antall og prosent. Kilde: GAB Kyst Skog Fjell Sum Oslo-omland Antall (N) FB pr Andel FB 26,0 % 33,0 % 41,0 % 100 % Trondheim-omland Antall (N) FB pr Andel FB 28,4 % 40,4 % 31,2 % 100 % Tromsø-omland Antall (N) FB pr Andel FB 60,7 % 39,0 % 0,3 % 100 % Sum omlandene Antall (N) FB pr Andel FB 29,4 % 35,3 % 35,4 % 100,0 % Innhold i Tabell 2-4 er og illustrert i Figur 2-12 nedenfor. Den viser nettopp at det har skjedd vesentlige endringer i lokaliseringsmønsteret i forhold til kyst, skog og fjell, og at av de tre omlandene som studeres her, er det i første rekke i omlandet til Oslo det har skjedd betydelig endringer. 41

48 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Fjell Skog Kyst Andel totalt Andel nye Andel totalt Andel nye Andel totalt Andel nye Andel totalt Andel nye Norge Oslo Trondheim Tromsø Figur 2-12: Relativ fordeling av alle fritidsboliger (FB) pr ( andel totalt ) og av FB bygget etter 1980 ( andel nye ) i Norge og i omland (200 km luftlinje radius) til Oslo, Trondheim og Tromsø, fordelt på kyst (inntil 1 km fra kystlinje), skog (mellom kyst og <600 moh) og fjell (>600 moh). Kilde: GAB Neste tabell viser tilvekst av fritidsboliger bygget mellom 1980 og 2004 og fritidsboliger bygget etter 2000 fordelt på arealene kyst, skog og fjell : Tabell 2-5: Tilvekst av fritidsboliger (FB)(N: med informasjon om byggedato se teksten) i perioden 1980 og 2004 og 2000 og 2004, for Norge og omland (200 km luftlinje radius) til Oslo, Trondheim og Tromsø fordelt på kyst (inntil 1 km fra kystlinje), skog (mellom kyst og <600 moh) og fjell (>600 moh). Antall (N) og andel. Kilde: GAB Kyst Skog Fjell Sum Norge Antall (N) FB Andel FB ,2 % 28,9 % 39,0 % 100 % Andel FB ,4 % 26,4 % 46,2 % 100 % Oslo-omland Antall (N) FB Andel FB ,7 % 17,7 % 65,6 % 100 % Andel FB ,4 % 16,0 % 73,5 % 100 % Trondheim-omland Antall (N) FB Andel FB ,8 % 40,3 % 34,9 % 100 % Andel FB ,0 % 37,8 % 37,2 % 100 % Tromsø-omland Antall (N) FB Andel FB ,5 % 39,7 % 0,7 % 100 % Andel FB ,0 % 39,6 % 0,4 % 100 % 42

49 Det er forskjeller mellom de tre omland også her: I Oslo-omlandet har en stor andel av veksten siden 1980 kommet i fjell (73,5 % av alle nye fritidsboliger etter 2000), mens det relativt sett har vært en liten vekst i kyst og skog. I Trondheim-omlandet er endringene mellom sonene vesentlig mindre, selv om det også her er en utvikling over tid siden 1980 med en høyere andel i fjellsonen. I Tromsø-omlandet er det derimot ingen vesentlige endringer i fordelingen av lokaliseringen mellom de tre sonene Avstand fra by Som omtalt og vist i kapittel 1.3 (Figur 1-2, Figur 1-3, Figur 1-4) er omlandet til de tre byene delt inn i avstandssoner på hhv. 50, 100, 150 og 200 kilometer i luftlinje fra sentrum av de tre byene. Fordeling av fritidsboliger på de ulike sonene bidrar, sammen med kartene for tetthet og inndeling i kyst, skog og fjell, til inntrykket av status og utvikling i lokaliseringsmønsteret for fritidsboliger i de tre omlandene. I tabellene nedenfor er fordelingen på de fire avstandssonene presentert, først det absolutte antallet fritidsboliger (Tabell 2-6) og deretter den relative fordelingen (Tabell 2-7). Tabell 2-6: Fritidsboliger (FB) i omland (200 km luftlinje radius) til hhv. Oslo, Trondheim og Tromsø fordelt på avstandssoner (kilometer luftlinje fra sentrum). Antall (N) FB totalt pr og tilvekst etter Kilde: GAB Antall (N) 0-50 km km km km Sum Oslo-omland Antall FB pr Antall FB dato etter Trondheim-omland Antall FB pr Antall FB dato etter Tromsø-omland Antall FB pr Antall FB dato etter Tabell 2-7: Fritidsboliger (FB) i omland (200 km luftlinje radius) til hhv. Oslo, Trondheim og Tromsø fordelt på avstandssoner (kilometer luftlinje fra sentrum). Andel FB pr og tilvekst siden Kilde: GAB km km km km Sum Oslo Andel FB pr ,7 % 29,1 % 32,9 % 22,3 % 100 % Andel FB dato etter 80 4,1 % 21,0 % 38,4 % 36,5 % 100 % Trondheim Andel FB pr ,9 % 33,7 % 25,1 % 23,2 % 100 % Andel FB dato etter 80 13,5 % 37,0 % 24,9 % 24,5 % 100 % Tromsø Andel FB pr ,6 % 22,6 % 26,6 % 33,2 % 100 % Andel FB dato etter 80 16,8 % 22,1 % 27,7 % 33,4 % 100 % 43

UTMARK - tidsskrift for utmarksforskning

UTMARK - tidsskrift for utmarksforskning 1 UTMARK - tidsskrift for utmarksforskning http://www.utmark.org 1/2007 Skriv ut html-fil / Print html-file Last ned pdf-fil / Download pdf-file Fritidsboliger i omlandene til Oslo, Trondheim og Tromsø.

Detaljer

ØF-notat nr. 11/2005. Hytter, hoteller og bilveier på Høvringen og Putten 1927-2004. Av Hans Olav Bråtå og Kjell Overvåg

ØF-notat nr. 11/2005. Hytter, hoteller og bilveier på Høvringen og Putten 1927-2004. Av Hans Olav Bråtå og Kjell Overvåg ØF-notat nr. 11/2005 Hytter, hoteller og bilveier på Høvringen og Putten 1927-2004 Av Hans Olav Bråtå og Kjell Overvåg Østlandsforskning er et forskningsinstitutt som ble etablert i 1984 med Oppland, Hedmark

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

SAMPLAN 2015. Fritidsboliger Utviklingstrekk og trender. Østlandsforskning Lillehammer - Hamar

SAMPLAN 2015. Fritidsboliger Utviklingstrekk og trender. Østlandsforskning Lillehammer - Hamar SAMPLAN 2015 Lillehammer 17. september 2015 # Fritidsboliger Utviklingstrekk og trender. # Tor Arnesen Østlandsforskning Lillehammer - Hamar Hvor mange? MATRIKKELDATA (17.09. 2015) ANTALL PROSENT FRITIDSBYGG

Detaljer

ØF-notat nr. 11/2006. Antall fritidsboliger over tid i Rondaneregionen. Av Hans Olav Bråtå og Kjell Overvåg

ØF-notat nr. 11/2006. Antall fritidsboliger over tid i Rondaneregionen. Av Hans Olav Bråtå og Kjell Overvåg ØF-notat nr. 11/2006 Antall fritidsboliger over tid i Rondaneregionen Av Hans Olav Bråtå og Kjell Overvåg ØF-notat nr. 11/2006 Antall fritidsboliger over tid i Rondaneregionen Av Hans Olav Bråtå og Kjell

Detaljer

Fruktbarhet i kommune-norge

Fruktbarhet i kommune-norge Fruktbarhet i kommune-norge Kommuner med lav fruktbarhet er hovedsakelig innlandskommuner, mens kommuner med høy fruktbarhet finner vi hovedsakelig langs kysten. I ett fylke kan det være forskjell mellom

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

UTMARK - tidsskrift for utmarksforskning

UTMARK - tidsskrift for utmarksforskning 1 UTMARK - tidsskrift for utmarksforskning http://www.utmark.org 1/2007 Skriv ut html-fil / Print html-file Last ned pdf-fil / Download pdf-file Fritidsboliger og villreinens leveområde i Rondane Hans

Detaljer

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Se på verdenskartet Hva heter verdensdelene? Nord-Amerika Sør-Amerika Afrika Asia Australia Europa 2 Norge ligger i Europa 3 Norge grenser til Sverige,

Detaljer

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i.

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. 10 LANDSDELER I NORGE I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. Her er navnene på Norges fem landsdeler: Nord-Norge 1. Østlandet 2. Vestlandet 3. Sørlandet

Detaljer

Boligmeteret august 2013

Boligmeteret august 2013 Boligmeteret august 2013 Det månedlige Boligmeteret for AUGUST 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 27.08.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Benchmarking reiseliv Innlandet

Benchmarking reiseliv Innlandet ØF-notat 08/2015 Benchmarking reiseliv Innlandet Hovedresultater på ni valgte indikatorer av SFR Senter for reiselivsforskning SFR Senter for reiselivsforskning Birgitta Ericsson, Xiang Ying Mei, Svein

Detaljer

Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser blant ansatte ved Takeda Nycomed Elverum

Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser blant ansatte ved Takeda Nycomed Elverum ØF-notat 09/2013 Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser blant ansatte ved Takeda Nycomed Elverum av Torhild Andersen ØF-notat 09/2013 Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser

Detaljer

BoligMeteret august 2011

BoligMeteret august 2011 BoligMeteret august 2011 Det månedlige BoligMeteret for AUGUST 2011 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo,22.08.2011 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

BoligMeteret september 2013

BoligMeteret september 2013 BoligMeteret september 2013 Det månedlige BoligMeteret for september 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.09.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Boligmeteret oktober 2014

Boligmeteret oktober 2014 Boligmeteret oktober 2014 Det månedlige Boligmeteret for oktober 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 28.10.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Boligmeteret oktober 2013

Boligmeteret oktober 2013 Boligmeteret oktober 2013 Det månedlige Boligmeteret for OKTOBER 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 29.10.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Senterstruktur og servicenæringenes lokaliseringsmønster betydning av veibygging og økt mobilitet

Senterstruktur og servicenæringenes lokaliseringsmønster betydning av veibygging og økt mobilitet TØI rapport 513/2001 Forfatter: Øystein Engebretsen Oslo 2001, 136 sider Sammendrag: Senterstruktur og servicenæringenes lokaliseringsmønster betydning av veibygging og økt mobilitet Veiutbygging og økt

Detaljer

Boligmeteret juni 2014

Boligmeteret juni 2014 Boligmeteret juni 2014 Det månedlige Boligmeteret for JUNI 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.06.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

Fartstest mellom mobiloperatører

Fartstest mellom mobiloperatører Contents 1 Konklusjon 3 2 Metodikk 6 3 4 Fylkesmessige forskjeller 15 5 Resultater fylke for fylke 18 Resultater vektet på befolkning og kommune 12 2 1 Konklusjon Flere kunder Vekstkart Nye markeder 4

Detaljer

Hva koster det å spille fotball i Norge?

Hva koster det å spille fotball i Norge? Hva koster det å spille fotball i Norge? EN RAPPORT OM KOSTNADENE VED Å DELTA PÅ ALDERSBESTEMTE FOTBALL-LAG N F F 2 0 1 1 INNLEDNING Det foreligger lite empiri på hva det koster å drive med aldersbestemt

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Boligmeteret mars 2014

Boligmeteret mars 2014 Boligmeteret mars 2014 Det månedlige Boligmeteret for MARS 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 25.03.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

Analyse av markeds og spørreundersøkelser

Analyse av markeds og spørreundersøkelser Notat Analyse av markeds og spørreundersøkelser Eksempel på funn fra Innbyggerundersøkelsen 2009 Oktober 2010 NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier Om produktet NyAnalyse er et utredningsselskap som

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 Det månedlige Boligmeteret for desember 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 16.12.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig

Detaljer

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Det månedlig BoligMeteret for september 29 gjennomført av Opinion as for EiendomsMegler 1 Norge Oslo, 23. september 29

Detaljer

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Fylkestinget i Sør-Trøndelag - 14 april, Trondheim. Knut Vareide Telemarksforsking Bosetting

Detaljer

Pressemelding 1. november 2012

Pressemelding 1. november 2012 Pressemelding 1. november 2012 Konkurstallene for oktober 2012 ligger på omtrent samme nivå som i oktober 2011. Hittil i år har konkurstallene i hele landet sunket med 12,5 prosent. Det er bare små endringer

Detaljer

Boligmeteret februar 2014

Boligmeteret februar 2014 Boligmeteret februar 2014 Det månedlige Boligmeteret for FEBRUAR 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 25.02.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere:

Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere: Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere: Oversikt over alle landets krisentere: Østfold Stiftelsen Eva Senteret, Halden Krise- og incestsenteret i Fredrikstad et i Moss

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Skogsfugl - og Rypetaksering 1995-2011

Skogsfugl - og Rypetaksering 1995-2011 Skogsfugl - og Rypetaksering 1995-2011 Tabeler Håkon Solvang, Hans Chr. Pedersen og Pål F. Moa November 2011 Presentasjon av takseringsresultat for skogsfugl og rype i tabellform for perioden 1995-2011.

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1

EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i husholdningenes økonomi og deres forventninger

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Sysselsetting, kompetanse og fritid

Sysselsetting, kompetanse og fritid Sysselsetting, kompetanse og fritid Mer enn 80 prosent av Norges produktive skogareal er i privat eie. Foto: John Y. Larsson, Skog og landskap Det er i dag over 130 000 eiendommer med minst 25 dekar produktivt

Detaljer

Hvor trygg er du? Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap

Hvor trygg er du? Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap Hvor trygg er du? Totalt: Januar - Oktober 100 100 Tidsserie: Januar - Oktober 75 50 66 68 70 59 75 50 Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen

Detaljer

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Bosetting Konferanse om vekstkraft og attraktivitet, Finnsnes 25 mai 2011 Utvikling Bedrift Besøk Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Boligmeteret november 2013

Boligmeteret november 2013 Boligmeteret november 2013 Det månedlige Boligmeteret for november 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 26.11.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

- samarbeid og kunnskap om framtidas miljøløsninger

- samarbeid og kunnskap om framtidas miljøløsninger Direktoratet for naturforvaltning Viltseksjonen Tungasletta 2 NO-7485 Trondheim Deres ref: Vår ref: Sted: Dato: 643/09-642.31/HBr Trondheim 24. juni 2009 Endret status for antall familiegrupper av gaupe

Detaljer

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet 1 Befolkningsutviklingen Oslo, Akershus og Rogaland vokser mye raskere enn resten av landet 125 120 115 Oslo Akershus Rogaland Norge 110 105 100 95

Detaljer

HUBRO. Statusen i Sør-Trøndelag. Paul Shimmings. Norsk Ornitologisk Forening

HUBRO. Statusen i Sør-Trøndelag. Paul Shimmings. Norsk Ornitologisk Forening HUBRO Statusen i Sør-Trøndelag Paul Shimmings Norsk Ornitologisk Forening Osen Antall kjente lokaliteter = 6 Antall sjekket i prosjektperioden = 5 Antall sjekket lokalitet med aktivitet i minst én

Detaljer

Markedsinformasjon 1. tertial 2015 Virke Byggevarehandel. Virke Analyse og Bransjeutvikling

Markedsinformasjon 1. tertial 2015 Virke Byggevarehandel. Virke Analyse og Bransjeutvikling Markedsinformasjon 1. tertial 2015 Virke Byggevarehandel Virke Analyse og Bransjeutvikling Virkes månedsstatistikk for byggevarehandelen viser en omsetningsvekst på 4,5 prosent for 1. tertial 2015 Omsetningstallene

Detaljer

Bosted Bedrift Besøk

Bosted Bedrift Besøk Bosted Bedrift Besøk Andel av Norge % Endring andel % Folketall Årlig vekst % 600 000 500 000 400 000 Årlig vekst Folketall 4,5 4,0 3,5 3,0 300 000 200 000 100 000 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0 2011 2007 2003

Detaljer

Et blikk på kommuneøkonomien i Akershus - og på flyktningesituasjonen. Helge Eide, KS Akershus høstmøte, 29. oktober 2015

Et blikk på kommuneøkonomien i Akershus - og på flyktningesituasjonen. Helge Eide, KS Akershus høstmøte, 29. oktober 2015 Et blikk på kommuneøkonomien i Akershus - og på flyktningesituasjonen Helge Eide, KS Akershus høstmøte, 29. oktober 2015 Kommunesektorens handlingsrom Mill.k 2500 2 000 1 500 1 000 500 0-500 2011 2012

Detaljer

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Demografisk utvikling v/ Sissel Monsvold, OBOS Hva skal jeg snakke om? Befolkningsvekst og - prognoser Norge Regioner

Detaljer

Boligmeteret desember 2013

Boligmeteret desember 2013 Boligmeteret desember 2013 Det månedlige Boligmeteret for desember 2013 gjennomført av Prognosesenteret t AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 17.12.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

FEILMARGINER VED FORDELINGER

FEILMARGINER VED FORDELINGER Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 06.08.2012 Vår ref: Fredrik Solvi Hoen INNLEDNING Undersøkelsen består av et representativt utvalg

Detaljer

Flyttestraum og hyttedraum. Fritidsbuande og lokal utvikling. Winfried Ellingsen Geografisk Institutt, NTNU

Flyttestraum og hyttedraum. Fritidsbuande og lokal utvikling. Winfried Ellingsen Geografisk Institutt, NTNU Flyttestraum og hyttedraum. Fritidsbuande og lokal utvikling Winfried Ellingsen Geografisk Institutt, NTNU Fakta om Hytte-Norge Kommunale utfordringer a. Pleie og omsorg b. Demokrati Et blikk i fremtiden

Detaljer

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Regional planstrategi - er ikke en plantype men et felles arbeidsredskap for prioritering Regional planstrategi skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk

Detaljer

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Norges befolkning har vokst kraftig de siste 30 årene. Befolkningen passerte 4 millioner i 1975 og i dag bor det vel 4,6 millioner i Norge. De siste 10 årene har

Detaljer

Følgeforskning av Ungt Entreprenørskaps program:

Følgeforskning av Ungt Entreprenørskaps program: ØF-notat 04/2005 Følgeforskning av Ungt Entreprenørskaps program: Program for nyskaping og entreprenørskap i opplæring og utdanning i Norge (2001-2005) Underveisnotat 2. års følgeevaluering Av Svein Frydenlund

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

VESTFOLD POLITIDISTRIKT. Nærpolitireformen. Politimester Christine Fossen. Gardermoen 25. mars 2015 ENHET/AVDELING

VESTFOLD POLITIDISTRIKT. Nærpolitireformen. Politimester Christine Fossen. Gardermoen 25. mars 2015 ENHET/AVDELING Nærpolitireformen Politimester Christine Fossen Gardermoen 25. mars 2015 /AVDELING Hvorfor må politiet endres? Det er stort rom for å sette politiet bedre i stand til å løse sitt samfunnsoppdrag Verden

Detaljer

Et verdiskapingsprogram. Fagrapport. Nr. 2. Statistikk (oktober 2013)

Et verdiskapingsprogram. Fagrapport. Nr. 2. Statistikk (oktober 2013) Et verdiskapingsprogram Fagrapport Nr. 2. Statistikk (oktober 2013) I denne rapporten finner en relevant tallmateriale knyttet til utvikling i Valdressamfunnet. Tallene er hentet fra Statistisk Sentralbyrå,

Detaljer

OMNIBUS UKE 24 2008 - WWF. Deres kontaktperson Tom Endresplass Tom.Endresplass@Visendi.no. Periode Start 05.06.2008 Avsluttet 11.06.

OMNIBUS UKE 24 2008 - WWF. Deres kontaktperson Tom Endresplass Tom.Endresplass@Visendi.no. Periode Start 05.06.2008 Avsluttet 11.06. OMNIBUS UKE 24 2008 - WWF Deres kontaktperson Tom Endresplass Tom.Endresplass@Visendi.no Analyse Knut Egil Veien Knut.Egil.Veien@Visendi.no Periode Start 05.06.2008 Avsluttet 11.06.2008 Antall respondenter

Detaljer

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 31.12 31.12 31.12 31.12

Detaljer

Påsatt brann i skolen

Påsatt brann i skolen Påsatt brann i skolen Oppsummering av spørreundersøkelse, april-mai 2010 Bakgrunn I perioden 21. april - 1. mai 2010 gjennomførte Norsk brannvernforening en spørreundersøkelse blant alle norske skoler.

Detaljer

Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009

Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Rapport 25. november 2009 Statens legemiddelverk Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Innhold Oppsummering... 3 Innledning... 3 Apotekdekning for hele landet...

Detaljer

Byreiser. Sammendrag:

Byreiser. Sammendrag: Forfatter: Øystein Engebretsen Oslo 2003, 69 sider Sammendrag: Byreiser Bakgrunn og formål Undersøkelsen inngår som en del i Vegdirektoratets etatsprosjektet Transport i by. Målet for dette etatsprosjektet

Detaljer

BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN

BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN 1 BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN Av Lasse Sigbjørn Stambøl Basert på: SSB-rapport 46/2013 Bosettings- og flyttemønster blant innvandrere og deres norskfødte barn Presentasjon

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no

Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no OMNIBUS UKE 7 2006 - NBBL Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 15.02.2006 Avsluttet 17.02.2006 Antall respondenter

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no

Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no OMNIBUS UKE 43 2006 - Visendi Analyse - WWF Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 20.10.2006 Avsluttet 25.10.2006

Detaljer

R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker

R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 21.06.2012 Deres ref: Vår ref: Fredrik Solvi Hoen Arve Østgaard INNLEDNING Undersøkelsen gjennomføres

Detaljer

Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi

Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Sykkelbynettverkets kurs: Planlegging sykkelanlegg og sykkelveginspeksjoner Trondheim 29.-30. august 2011 Marit Espeland, Vegdirektoratet Intern

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Trøndelag, 2010. Seminar Rica Hell Hotell 18.04.2013, Siv Karin Paulsen Rye

Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Trøndelag, 2010. Seminar Rica Hell Hotell 18.04.2013, Siv Karin Paulsen Rye Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Trøndelag, 2010 Seminar Rica Hell Hotell 18.04.2013, Siv Karin Paulsen Rye Definisjoner og avgrensing Verdiskaping Sum inntekter, jordbruket + Familiens arbeid

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for november 2014

EiendomsMegler 1s Boligmeter for november 2014 EiendomsMegler 1s Boligmeter for november 2014 Det månedlige Boligmeteret for november 2014 er gjennomført av Prognosesenteret AS for for EiendomsMegler 1 Oslo, 25.11.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig

Detaljer

Fritidsboliger på fjellet Årsrapport februar 2014 januar 2015

Fritidsboliger på fjellet Årsrapport februar 2014 januar 2015 INNHOLD Hovedpunkter 2 Prisnivå 20 på topp 4 Prisutvikling 5 Omsetninger 7 Aktive annonser 9 Fritidsboliger på fjellet Årsrapport februar 2014 januar 2015 Ved all publisering av data, figurer o.l. fra

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,

Detaljer

SSBs befolkningsframskrivinger

SSBs befolkningsframskrivinger 1 SSBs befolkningsframskrivinger Hvordan blir de utarbeidet? Hva forteller de? Hvor treffsikre er de? Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Høy fruktbarhet Høy levealder Middels

Detaljer

// PRESSEMELDING nr 1/2013. Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013

// PRESSEMELDING nr 1/2013. Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013 Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013 // PRESSEMELDING nr 1/2013 Stabil ledighet i Sør-Trøndelag I januar sank arbeidsledigheten i Sør-Trøndelag med 3 prosent sammenlignet med samme tid i fjor.

Detaljer

Hvor trygg er du? Trygghetsindeksen. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli

Hvor trygg er du? Trygghetsindeksen. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Hvor trygg er du? Totalt: Januar - Juni 100 100 Tidsserie: Januar - Juni 75 75 Kriminalitet 66 68 70 Sykehustilbudet Trygghetsindeksen 50 59 50 Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen Sykehustilbudet

Detaljer

Hvor trygg er du? Januar Februar Mars April Mai

Hvor trygg er du? Januar Februar Mars April Mai Hvor trygg er du? Totalt: Januar - April 100 100 Tidsserie: Januar - April 75 50 66 67 71 59 75 50 Kriminalitet Sykehustilbudet Trygghetsindeksen Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen Sykehustilbudet

Detaljer

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR FØRSTE HALVÅR 2013 OG JUNI 2013

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR FØRSTE HALVÅR 2013 OG JUNI 2013 NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR FØRSTE HALVÅR 2013 OG JUNI 2013 NORGE Kilder: SSB, Statistikk@Reiseliv. Alle beløp er i norske kroner Nordic Hotel Consulting, Skoleveien 2, N 1400 Ski www.nordichotelconsulting.com

Detaljer

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 %

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 % Oppsummeringstabell 1 Omfang av Den offentlige tannhelsetjenesten for de prioriterte gruppene og den øvrige voksne Andel personer under tilsyn og andel personer undersøkt/behandlet (prosent) Landsgjennomsnitt

Detaljer

Minimum antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2004

Minimum antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2004 Minimum antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 24 Henrik Brøseth John Odden John D.C. Linnell Nasjonalt overvåkingsprogram for store rovdyr NINA Minirapport 73

Detaljer

Areal, friluftsliv og biologisk mangfold

Areal, friluftsliv og biologisk mangfold Areal, friluftsliv og biologisk mangfold Arealressursene i et tettsted eller by har mange og viktige funksjoner. De gir rom til boliger, næringer, institusjoner og veier. De har også viktige funksjoner

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

45 4 Vekst 57,3 % 4 277 35 3 25 25 6 2 15 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 9 8 Vekst 59,5 % 783 7 6 5 491 4 3 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 Vestfold Vest-Agder Oppland Hedmark

Detaljer

Knut Vareide. Telemarksforsking

Knut Vareide. Telemarksforsking Knut Vareide Er det attraktivt å bo i Østfold? Er det attraktivt å flytte til Østfold? Netto innenlands flytting 5 4 3 2 Det er en positiv sammenheng mellom nettoflytting og arbeidsplassvekst. 1 0-1 -2

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

NHO. Eiendomsskatt. Utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller. Delrapport 1

NHO. Eiendomsskatt. Utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller. Delrapport 1 NHO Eiendomsskatt Utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller Delrapport 1 April 2014 Eiendomsskatt utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller Innholdsfortegnelse

Detaljer

Resultater av landskapsovervåking. Hva skal overvåkes? Eksempler fra praksis.

Resultater av landskapsovervåking. Hva skal overvåkes? Eksempler fra praksis. Resultater av landskapsovervåking. Hva skal overvåkes? Eksempler fra praksis. Oskar Puschmann og Grete Stokstad Norsk institutt for skog og landskap Landskapsovervåking nå og framover Lillestrøm 11-11-09

Detaljer

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JULI 2014 OG HITTIL I ÅR

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JULI 2014 OG HITTIL I ÅR NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JULI 214 OG HITTIL I ÅR NORGE Kilder: SSB, Statistikk@Reiseliv. Alle beløp er i norske kroner Nordic Hotel Consulting, Skoleveien 2, N 14 Ski www.nordichotelconsulting.com

Detaljer

nina minirapport 077

nina minirapport 077 77 Yngleregistreringer av jerv i Norge i 24 Henrik Brøseth Roy Andersen Nasjonalt overvåkingsprogram for store rovdyr NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding til oppdragsgiver enn det som dekkes

Detaljer

Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2003

Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2003 Yngleregistreringer av jerv i Norge i 3 Henrik Brøseth Roy Andersen Nasjonalt overvåkingsprogram for store rovdyr NINA Minirapport 1 På landsbasis har det i år blitt dokumentert eller antatt 7 ynglinger

Detaljer

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JANUAR 2015

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JANUAR 2015 NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JANUAR 215 NORGE Kilder: SSB, Statistikk@Reiseliv. Alle beløp er i norske kroner Nordic Hotel Consulting, Skoleveien 2, N 14 Ski www.nordichotelconsulting.com

Detaljer

Desember 2014. Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk

Desember 2014. Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk Desember 214 Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk Ved all publisering av data, figurer o.l. fra denne statistikken, skal Eiendom Norge, Finn.no, og Eiendomsverdi oppgis som kilde Innhold Hovedpunkter

Detaljer

BNL-rapport / nr.4 2012. tyveri fra byggeplassen. mai

BNL-rapport / nr.4 2012. tyveri fra byggeplassen. mai BNL-rapport / nr.4 12 tyveri fra byggeplassen 12 mai 1. Oppsummering Med jevne mellomrom har det blitt rapportert om at tyveri fra byggeplasser er et økende problem. Det har imidlertid manglet gode tall

Detaljer

Resultater NNUQ2 2012. IMDi

Resultater NNUQ2 2012. IMDi Resultater NNUQ2 2012 IMDi Innledning NNU 2012 Q2 for IMDi 25.10.2012 2 Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter og 500 offentlige virksomheter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer

Detaljer