Fritidsboliger og fritidseiendommer i omland til Oslo, Trondheim og Tromsø

Transkript

1 ØF-notat nr. 04/2007 Fritidsboliger og fritidseiendommer i omland til Oslo, Trondheim og Tromsø av Kjell Overvåg og Tor Arnesen

2

3 ØF-notat nr. 04/2007 Fritidsboliger og fritidseiendommer i omland til Oslo, Trondheim og Tromsø av Kjell Overvåg og Tor Arnesen

4 Tittel: Forfatter: Fritidsboliger og fritidseiendommer i omland til Oslo, Trondheim og Tromsø Kjell Overvåg og Tor Arnesen ØF-notat nr.: 04/2007 ISSN nr.: Prosjektnummer: Prosjektnavn: Oppdragsgiver: Prosjektleder: Referat: Recreational homes in the hinterland of urban regions development and implications Norges Forskningsråd Terje Skjeggedal Notatet er en analyse og presentasjon av data om fritidsboliger og fritidseiendommer fra GAB-registeret med hjelp av kartfestede data og GISanalyseverktøy. Det er gitt korte kommentarer og noen korte drøftinger på enkelte tema. I hovedsak behandler notatet situasjon og utvikling i omland til Oslo, Trondheim og Tromsø definert som en sirkel med radius 200 km i luftlinje fra bysentra. Emneord: Fritidsboliger, fritidseiendommer, GAB Dato: 9. mai 2007 Antall sider: 67 Pris: Kr 124,- Utgiver: Østlandsforskning Serviceboks 2626 Lillehammer Telefon Telefax post@ostforsk.no Dette eksemplar er fremstilt etter KOPINOR, Stenergate Oslo 1. Ytterligere eksemplarfremstilling uten avtale og strid med åndsverkloven er straffbart og kan medføre erstatningsansvar.

5 Forord Notatet er en del av et prosjektet Recreational homes in the hinterland of urban regions development and implications. Notatet utgjør den første delen av en analyse av fritidsboliger og fritidseiendommer, som er basert på bruk av data fra GAB-registeret og som er utført med bruk av geografiske informasjonssystemer. Notatet er i første rekke en presentasjon av data med hjelp av kart, tabeller og figurer. Det er gitt korte kommentarer og noen korte drøftinger på enkelte tema. Øvrige analyser og drøftinger i prosjektet vil bli gitt i andre publikasjoner. Noe av informasjonen i kartene kan være vanskelig å se på en vanlig utskrift. Kartene kan derfor med fordel også studeres på datamaskinen, hvor man kan øke størrelsen på dem (notatet kan hentes som PDF fil på Kjell Overvåg og Tor Arnesen har utarbeidet notatet. Arbeidet er blitt gjort i et nært samarbeid med de øvrige i prosjektgruppen på Østlandsforskning, med Terje Skjeggedal og Birgitta Ericsson som deltakere. Lillehammer 9. mai 2007 Ståle Størdal Forskningsleder Terje Skjeggedal prosjektleder

6

7 Innhold 1 Innledning Om notatet og prosjektet Datagrunnlag - GAB-registeret og utvalg av fritidsboliger Studieområdene Omlandet til Oslo Omlandet til Trondheim Omlandet til Tromsø Fritidsboliger Utvikling i antall fritidsboliger Bygg benyttet som fritidsboliger Mellom bolig og fritidsbolig Fra bolig til fritidsbolig Fra fritidsbolig til bolig Lokalisering og geografisk mønster Norge Omlandet til Oslo Omlandet til Trondheim Omlandet til Tromsø Kystareal og areal over og under 600 m.o.h Avstand fra by Nærmere om omlandet til Oslo Lokalisering i forhold til tettsteder Nærmere om omlandet til Oslo Arealbruk Arealbruk og fri ferdsel Fritidsboligfelt Standard på fritidsboligene Størrelse Vann og strøm Eiere av fritidseiendommer Lokalisering av fritidseiendommer Eiere fra Oslo Eiere fra Trondheim Eiere fra Tromsø Lokalisering i forhold til avstand fra byene... 64

8 3.1.5 Andel av det totale antallet fritidseiendommer eiet av folk i Oslo, Trondheim og Tromsø 64 Referanser... 67

9 Tabelloversikt: Tabell 1-1: Antall fritidsboliger (FB) i omland (200 km luftlinje radius) til hhv. Oslo, Trondheim og Tromsø i Kilde: GAB Tabell 1-2: Kjennetegn ved befolkning, areal og fritidsboliger (FB) for Norge og omland (200 km luftlinje radius) til hhv. Tromsø, Trondheim og Oslo Kilde: SSB og GAB Tabell 2-1: Fritidsboliger i omland (200 km luftlinje radius) til hhv. Oslo, Trondheim og Tromsø fra 1980 til 2004, fordelt på femårsperioder. Tilvekst FB i femårsperioder, akkumulert tilvekst siden 1980 og alle FB pr Kilde: GAB Tabell 2-2: Relativ vekst i antall fritidsboliger (FB) for omland (200 km luftlinje radius) til hhv. Oslo, Trondheim og Tromsø fordelt på femårsperioder og akkumulert vekst Kilde: GAB Tabell 2-3: Fordeling av fritidsboligene (FB) på ulike bygningstyper i omland (200 km luftlinje radius) til hhv. Oslo, Trondheim Tromsø og for Norge totalt. Antall og andel. Kilde: GAB Tabell 2-4: Alle fritidsboliger (FB) pr i omland (200 km luftlinje radius) til Oslo, Trondheim og Tromsø fordelt på kyst (inntil 1 km fra kystlinje), skog (mellom kyst og <600 moh) og fjell (>600 moh). Antall og prosent. Kilde: GAB Tabell 2-5: Tilvekst av fritidsboliger (FB)(N: med informasjon om byggedato se teksten) i perioden 1980 og 2004 og mellom 2000 og 2004, for Norge og omland (200 km luftlinje radius) til Oslo, Trondheim og Tromsø fordelt på kyst (inntil 1 km fra kystlinje), skog (mellom kyst og <600 moh) og fjell (>600 moh). Antall (N) og andel. Kilde: GAB Tabell 2-6: Fritidsboliger (FB) i omland (200 km luftlinje radius) til hhv. Oslo, Trondheim og Tromsø fordelt på avstandssoner (kilometer luftavstand fra sentrum). Antall (N) FB totalt pr og tilvekst etter Kilde: GAB Tabell 2-7: Fritidsboliger (FB) i omland (200 km luftlinje radius) til hhv. Oslo, Trondheim og Tromsø fordelt på avstandssoner (kilometer luftavstand fra sentrum av byene). Andel FB pr og tilvekst siden Kilde: GAB Tabell 2-8: Relativ fordeling av fritidsboliger (FB) i omland (200 km luftlinje radius) til Oslo, fordelt på avstandssoner (kilometer radial luftlinje) og kyst (inntil 1 km. fra kystlinje), skog (mellom kyst og <600 moh) og fjell (>600 moh). Kilde: GAB Tabell 2-9: Fritidsboliger (FB) per 2004 og FB bygget etter 1980 lokalisert i tettsteder i Norge og i omland (200 km luftlinje radius) til Oslo, Trondheim og Tromsø. Antall og prosent. Kilde: GAB 2004 og SSB Tabell 2-10: Gjennomsnittlig avstand (meter) fra fritidsboligene (FB) til nærmeste tettsted i Norge (pr og for FB bygget etter 1980) og for FB i kyst (inntil 1 km fra kystlinje), skog (mellom kyst og <600 moh) og fjell (>600 moh) pr Kilde: GAB 2004 og SSB 47 Tabell 2-11: Fritidsboliger (FB) i tettsteder i omland (sirkel med 200 km radius luftlinje) til Oslo og i Norge, fordelt på hhv FB i kyst (inntil 1 km fra kystlinje), skog (mellom kyst og <600 moh) og fjell (>600 moh). Antall og andel Kilde: GAB 2004 og SSB Tabell 2-12: Arealbruk og fritidsboliger (FB) i omland (sirkel med 200 km. radius luftlinje) til hhv. Oslo, Trondheim og Tromsø. Antall og andel FB pr og pr Kilde: GAB Tabell 2-13: Fritidsboliger (FB) i og utenfor fritidsboligfelt (FB-felt, minimum 20 punktfestede FB med maksimum 200 meter i luftlinje mellom enhetene. Mindre ansamlinger har 5-19 punktfestede FB med maksimum 200 meter i luftlinje mellom enhetene, spredtbygde har

10 maksimum 4 FB.). Fritidsboliger i Norge og i omlandet (sirkel med 200 km. radius luftlinje) til hhv. Oslo, Trondheim og Tromsø. Antall og prosent. Alle FB i Kilde: GAB Tabell 2-14: Antall og størrelse på fritidsboligfelt (FB-felt, punktfestede FB med maks. 200 m. i luftlinje mellom enhetene) i Norge og i omland (sirkel med 200 km. radius luftlinje) til hhv. Oslo, Trondheim og Tromsø. Alle fritidsboliger pr Kilde: GAB Tabell 2-15: Fritidsboliger (FB) i og utenfor fritidsboligfelt (FB-felt, minst 20 punktfestede FB med maks. 200 meter luftavstand), samt fortetting (tilvekst til FB-felt) og nye FB-felt. FB i omland (sirkel med 200 km. radius luftlinje) til hhv. Oslo, Trondheim og Tromsø, samt for hele landet. Utvikling i to perioder, , og Kilde: GAB Tabell 2-16: Gjennomsnittsstørrelse (m 2 ) for fritidsboliger (FB) i Norge og i omland (sirkel med 200 km. radius luftlinje) til hhv. Oslo, Trondheim og Tromsø. Tilvekst siden 1980, og tilvekst fordelt på FB som er bygget i ulike femårsperioder mellom 1980 og Kilde: GAB Tabell 2-17: Gjennomsnittsstørrelse (m 2 ) for fritidsboliger (FB) i kyst (inntil 1 km innenfor kyststripe), skog (mellom kyst og <600 moh) og fjell (>600moh), i Norge og i omland til hhv. Oslo, Trondheim og Tromsø (sirkel med 200 km. radius luftlinje). FB bygget med data om størrelse. Kilde: GAB Tabell 2-18: Gjennomsnittsstørrelse (m 2 ) for fritidsboliger (FB) i og utenfor felt (Min. 20 punktfestede FB med maks. 200 m. luftavstand) i omland (sirkel med 200 km. radius luftlinje) til hhv Oslo, Trondheim og Tromsø. FB bygget med data om størrelse. Kilde: GAB Tabell 2-19: Andel og antall fritidsboliger (FB) med innlagt vann, i Norge og omland (sirkel med 200 km. radius luftlinje) til hhv Oslo, Trondheim og Tromsø. Tilvekst FB og Kilde: GAB Tabell 2-20: Andel og antall fritidsboliger (FB) som har innlagt strøm i Norge og omland (sirkel med 200 km. radius luftlinje) til hhv Oslo, Trondheim og Tromsø. Tilvekst FB og og med tilstrekkelig data (N). Kilde: GAB Tabell 2-21: Antall og andel fritidsboliger (FB) pr som har innlagt vann og strøm i og utenfor fritidsboligfelt (FB-felt, min. 20 punktfestede FB med maks 200 m. luftavstand) for omland (sirkel med 200 km. radius luftlinje) til Oslo, Trondheim og Tromsø. For FB med tilstrekkelig data (N). Kilde: GAB Tabell 2-22: Andel og antall fritidsboliger (FB) som har innlagt vann og strøm i Norge, og fordelt på arealsonene kyst (inntil 1 km fra kystlinje), skog (mellom kyst og <600 moh) og fjell (>600 moh). FB pr med tilstrekkelig data (N). Kilde: GAB Tabell 3-1: Antall og andel fritidseiendommer (FE) i 2004 eiet av personer fra tettstedet Oslo (omfatter kommunene Oslo, Ski, Ås, Oppegård, Bærum, Asker, Sørum, Rælingen, Lørenskog, Skedsmo, Nittedal og Røyken), Trondheim kommune og Tromsø kommune og som er lokalisert innen 50, 100, 150 og 200 kilometer luftavstand fra sentrum av hhv Oslo, Trondheim og Tromsø. Kilde: GAB Tabell 3-2: Antall og andel av fritidseiendommer (FE) eiet av personer fra Oslo (omfatter kommunene Oslo, Ski, Ås, Oppegård, Bærum, Asker, Sørum, Rælingen, Lørenskog, Skedsmo, Nittedal og Røyken), Trondheim og Tromsø av det totale antallet fritidseiendommer innen ulike avstandssoner fra sentrum av byene (i luftavstand). Prosent Kilde: GAB

11 Figuroversikt: Figur 1-1: Studieområdene for analysen dannes av sirkler med radius 200 km i luftlinje fra sentrum i hhv. Tromsø, Trondheim og Oslo. Kartet viser også antall fritidsboliger pr. km 2 i Norge. Kilde: GAB Figur 1-2: Omland til Oslo (radius 200 km luftlinje). Kjøretider til noen punkter fra Rådhusplassen er stipulert (kjøretider fra 14 Figur 1-3: Omland til Trondheim (radius 200 km luftlinje). Kjøretid til noen punkter fra sentrum er stipulert (kjøretider hentet fra 16 Figur 1-4: Omland til Tromsø (radius 200 km luftlinje). Kjøretider til utvalgte steder fra sentrum er stipulert (kjøretider hentet fra 18 Figur 2-1: Status: Antall fritidsboliger pr. km 2 i Sør-Norge i Kilde: GAB Figur 2-2: Tilvekst: Antall nye fritidsboliger pr. km 2 i Sør-Norge i perioden 1980 til Kilde: GAB Figur 2-3: Status: Antall fritidsboliger pr. km 2 i Nord-Norge i Kilde: GAB Figur 2-4: Tilvekst: Antall nye fritidsboliger pr. km 2 i Nord-Norge i perioden 1980 til Kilde: GAB Figur 2-5: Status: Antall fritidsboliger pr km 2 i omland (200 km luftlinje radius) til Oslo. Totalt fritidsboliger. Kilde: GAB Figur 2-6: Tilvekst: Antall nye fritidsboliger mellom 1980 og 2004 pr km 2 i omland (200 km luftlinje radius) til Oslo totalt fritidsboliger. Kilde: GAB Figur 2-7: Status: Antall fritidsboliger pr km 2 i omland (200 km luftlinje radius) til Trondheim - totalt fritidsboliger. Kilde: GAB Figur 2-8: Tilvekst: Antall nye fritidsboliger i perioden 1980 og 2004 pr. km 2 i omland (200 km luftlinje radius) til Trondheim totalt fritidsboliger. Kilde: GAB Figur 2-9: Status: Antall fritidsboliger pr km 2 i omland (200 km luftlinje radius) til Tromsø pr Totalt fritidsboliger. Kilde: GAB Figur 2-10: Tilvekst: Antall nye fritidsboliger pr. km 2 i perioden 1980 og 2004 i omland (200 km luftlinje radius) til Tromsø totalt 3574 fritidsboliger. Kilde: GAB Figur 2-11: Inndeling av landareal etter kategoriene 'kyst' (beltet 1 km fra kyststripa), 'skog' (<600moh, bak 'kyst') og 'fjell' (>600moh). Utsnitt for illustrasjonsformål Figur 2-12: Relativ fordeling av alle fritidsboliger (FB) pr ( andel totalt ) og av FB bygget etter 1980 ( andel nye ) i Norge og i omland (200 km luftlinje radius) til Oslo, Trondheim og Tromsø, fordelt på kyst (inntil 1 km fra kystlinje), skog (mellom kyst og <600 moh) og fjell (>600 moh). Kilde: GAB Figur 2-13: Tilvekst av fritidsboliger (FB) per 5-årsperioder fra 1980 til 2004 og per avstandssone i omland (200 km luftlinje radius) til Oslo. Antall fritidsboliger pr Kilde: GAB Figur 2-14: Relativ tilvekst av fritidsboliger (FB) per 5-årsperioder fra 1980 til 2004 og per avstandssonene i omland (200 km luftlinje radius) til Oslo. Kilde: GAB Figur 3-1: Tetthet av fritidseiendommer (FE) i den sørlige delen av Norge eid av personer bosatt i kommuner omfattet av vår definisjon av Oslo tettsted. Sirkelen viser 200 km i luftavstand fra Oslo sentrum og er det vi opererer med som Oslo omland. Kilde: GAB Figur 3-2: Tetthet av fritidseiendommer (FE) i den midtre delen av Norge eid av personer bosatt i Trondheim kommune. Sirkelen viser 200 km i luftavstand fra Trondheim sentrum. Kilde: GAB Figur 3-3: Tetthet av fritidseiendommer (FE) i den Nord-Norge eid av personer bosatt i Tromsø kommune. Sirkelen viser 200 km i luftavstand fra Tromsø sentrum. Kilde: GAB

12 tkei og fordi alt som en gang tok til skal ta slutt skal vi telle første gang andre gang tredje gang fjerde gang

13 1 Innledning 1.1 Om notatet og prosjektet Notatet presenterer første del av de analysene av fritidsboliger som gjennomføres i prosjektet Recreational homes in the hinterland of urban regions development and implications. Prosjektet er treårig, fra 2006 t.o.m. 2008, er finansiert av Norges forskningsråd, og blir i hovedsak utført av Østlandsforskning. Prosjektet har fokus på hvordan fritidsboliger kan være en viktig del av koplingene mellom urbane og rurale områder ved at fritidsboligene sprer seg fra byene (hvor mange av eierne av fritidsboliger bor) til omlandet rundt eller baklandet til byene. Fritidsboligene er her ofte lokalisert i rurale områder. Således kan utviklingen av fritidsboliger ses på som en prosess som skaper nye relasjoner mellom by og land. Det vi er opptatt av i dette notatet er det kvantitative grunnlaget for et videre arbeid med en slik modell eller hypotese. Spørsmålet er hvordan lokaliseringsmønsteret og utviklingen i dette er? Vi har valgt å se på omlandet til tre store byer i landet, Oslo, Trondheim og Tromsø. Videre har et viktig formål i denne fasen av prosjektet vært å finne frem til hvordan eiendomsdata kan brukes i ulike typer beskrivelser og analyser av fritidsboliger i Norge. Vi har her kommet fram til et utvalg beregninger/analyser som er relevante for vårt formål. Det er naturligvis en rekke andre mulige måter å behandle eiendomsdataene på, basert på andre typer spørsmål og problemstillinger. I neste omgang vil prosjektet diskutere hvordan fritidsboligene og deres eiere kan gi både muligheter og begrensinger knyttet til arealbasert næringsutvikling, arealbruk og arealplanlegging/- forvaltning, i de områdene hvor fritidsboliger har stor betydning. Disse tema vil bli drøftet i andre publikasjoner. Prosjektet har følgende fire delmål: 1. Identifisere mønster og distribusjon av fritidsboliger til eiere bosatt i byene Oslo, Trondheim og Tromsø 2. Analysere de observerte mønstrene og diskutere drivkrefter bak dem 3. Kartlegge og analysere endringer i arealbruk og næringsutvikling som kan relateres til fritidsboliger og deres eiere 4. Diskutere hvordan ulike aktører kan bidra til en smart growth -utvikling av fritidsboliger i forhold til miljø, arealbruk og samfunn. 7

14 Notatet presenterer resultater av analysen som hittil er gjennomført knyttet til delmål 1. Ideen i oppstarten av prosjektet var, slik det er formulert ovenfor, å se på mønster og distribusjon av fritidsboliger som har eiere som er bosatt i de tre utvalgte byene. Registre over grunneiendommer, bygninger og adresser (GAB-registeret redegjøres for i kap. 1.2) utgjør det sentrale datagrunnlaget. Her trekkes et skille mellom fritidseiendommer og fritidsboliger / - bygninger. Eiere er i GAB knyttet til eiendommer, mens det ikke er knyttet eiere til de enkelte boliger / bygninger. Det er ikke historiske data for eiere. De to kategoriene eiendommer og boliger / bygninger - kan derfor ikke uten videre kobles, og det er ikke data om boligers eierhistorie. For fritidsboliger er imidlertid dataene tilfredsstillende for å se på utviklingen over tid, hvilket i vårt tilfelle gjelder siste år. De fleste øvrige dataene av interesse for dette prosjektet er også knyttet til fritidsboliger. Det er derfor valgt å gjennomføre analysen i to deler: En analyse av fritidsboliger uavhengig av eiere i omland til Oslo, Trondheim og Tromsø (kapittel 2, side 19ff). Lokalisering, fritidsboligfelt, arealbruk og standard er belyst. Analysen viser status og utvikling over tid for de tre omlandene, og i en del tilfeller også for hele landet. På noen punkter er det særlig fokus på omlandet til Oslo, da Oslo-regionen vil være hovedfokus for det videre arbeidet i prosjektet. En analyse av status for lokalisering av fritidseiendommer som er eid av personer som er bosatt i hhv. Oslo, Trondheim og Tromsø (kap.0). Sammenholdt gir de to delene et grunnlag for å si noe om hvordan fritidsboliger sprer seg fra de tre byene. Videre gir inndelingen i de tre omlandene muligheter for sammenligninger mellom områder som er forskjellige i befolkningsantall og tetthet, landskap, rekreasjonsmønster, antall og tetthet av fritidsboliger mv. For å avgrense omlandet til de tre byene er det valgt en sirkel med radius 200 km i luftlinje fra sentrum av byene. Denne avstanden er valget ut fra et resonnement knyttet til kjøretid. For Oslo og Trondheim gir 200 km luftlinje en kjøretid på 4-5 timer til ytterpunktene i omlandet langs de mest brukte ferdselsårene (Figur 1-2, Figur 1-3), noe som regnes som en håndterbar reisetid for helgebesøk og andre kortere besøk på fritidsboligen (se blant annet Jansson og Müller 2003). Det er og i et slikt omland hvor en kan forvente en kopling mellom byen og omland som er betinget av relativt hyppig fritidsboligbruk. For Tromsø er kjøretiden til ytterkant av omlandet (Figur 1-4) på flere steder vesentlig lengre enn en slik helgeturavstand i sør. Det er allikevel valgt å ha den samme avgrensingen. Analysen av hvor eiere i byene eier fritidseiendommer - se kapittel 3 - viser at personer i Oslo eier fritidseiendommer innen hele omlandet, mens de fritidseiendommene som er eid av personer fra Trondheim og Tromsø i liten grad er lokalisert i de ytre delene av omlandene definert på denne måten. Deler av de tre omlandene omfatter arealer i Sverige og Finland, og en vet at det er nordmenn som eier fritidsboliger i disse områdene. Dette prosjektet er imidlertid avgrenset til areal i Norge. 8

15 1.2 Datagrunnlag - GAB-registeret og utvalg av fritidsboliger. Datagrunnlaget for de analysene som er gjennomført her er det offentlige registeret over grunneiendommer, bygninger og adresser i Norge, som kalles GAB-registeret. Her er alle bygninger og eiendommer i Norge koordinatfestet, slik at det er mulig å gjøre analyser ved hjelp av verktøy som behandler geografiske informasjonssystemer 1. For denne analysen er det hentet data fra bygningsregisteret (om fritidsboliger), grunneiendomsregisteret (om fritidseiendommer), og fra adresseregisteret. Dataene er fra Norsk Eiendomsinformasjon AS, som på grunnlag av fullmakter fra Justisdepartementet og Statens Kartverk er gitt oppgaven og retten til å samle og distribuere denne eiendomsinformasjonen. Det er kommunene som i første rekke samler inn og registrerer eiendomsinformasjonen. Dataene som er brukt i denne analysen er pr. mai GAB-registeret er hjemlet i Lov av 23. juni 1978 nr. 70 om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom, den såkalte "delingsloven". Første versjon av den nasjonale GAB-databasen kom i Det ble i den sammenhengen satt krav om GAB-registrering som del av den kommunale saksbehandlingen av bygninger og eiendommer. Kvaliteten på dataene er derfor vesentlig bedre etter 1980, og det er tatt hensyn til i analysen her ved at det på noen temaer kun er brukt data for fritidsboliger som er bygget etter Det har vært jobbet kontinuerlig med å forbedre kvaliteten på GAB, blant annet gjennom å motivere kommunene til å bruke registrene, slik at kvaliteten på dataene har blitt gradvis bedre. Det er imidlertid fortsatt slik at det kan variere mellom kommunene i hvor stor grad data faktisk blir ført inn i GAB, og i hvor stor grad dataene blir oppdaterte ved endringer (Arnesen og Overvåg 2006). Derfor er ikke alle opplysninger registrerte eller riktige i GAB. Det er allikevel et godt, og det beste, landsdekkende datagrunnlaget for bygninger og eiendommer i Norge deriblant også fritidsboliger og fritidseiendommer. For mer om eiendomsregistrene og kvaliteten på dataene, se Arnesen og Overvåg (2006). For bygningsregisteret, som er det datagrunnlaget som er benyttet mest i dette notatet, er det et krav om at alle bygninger over 15m 2 skal registreres i GAB. I dag er de aller fleste slike bygninger registrert (Statens Kartverk 2005). Mindre bygninger kan også registreres. I bygningsregisteret er de ulike bygningene kategorisert i ulike bygningsgrupper og undergrupper/nummer til dette igjen. De bygningene som er med i denne analysen er de som er kategorisert som Fritidsbygg, og som igjen har følgende undergrupper/nummer: Hytter, sommerhus, fritidsbygg (GAB bygningskode: 161) Helårsbolig benyttet som fritidsbolig (GAB bygningskode: 162) Våningshus benyttet som fritidsbolig (GAB bygningskode: 163) I bygningsregisteret er hver bygning gitt en linje. Ved eventuelle ut- og påbygg blir den samme bygningen gitt en ny linje, med en nytt såkalt løpenummer (som er 0 for det opprinnelige byg- 1 ArcView er benyttet i dette prosjektet 9

16 get, og deretter 1, 2 etc). I denne analysen er det kun bygninger med løpenummer 0 tatt med, og samme bygning blir dermed ikke talt opp flere ganger. Bygningsregisteret har datoopplysninger for når bygningen ble tatt i bruk. Det er dette som gjør tidsserier mulig. For Oslo kommune hadde en svært høy andel av alle fritidsboligene samme dato ( ). I følge Statens Kartverk er dette høyst sannsynlig feil, og det riktige skal være at dette er bygninger fra før I denne analysen blir disse bygningen regnet med blant fritidsboligene som er bygget før I eiendomsregisteret skal eiendommers bruk av grunn registreres. En av de mulige kategoriene her er fritidseiendom. Det er disse eiendommene som er valgt ut, og som blir brukt i analysen i kapittel 0. Øvrige kommentarer om datagrunnlaget er gitt i innledningene til de ulike kapitlene. 1.3 Studieområdene Kartet i Figur 1-1 viser avgrensingen av de tre omland som analyseres i notatet. Disse dannes av en sirkel med radius 200 km i luftlinje fra sentrum av byene Oslo, Trondheim og Tromsø. Disse tre omland benevnes i det følgende både som regioner og som omland. Som kartet i Figur 1-1 viser er det en liten overlapp mellom omlandet til Oslo og Trondheim. Kartet viser og antall fritidsboliger pr. km 2. 10

17 Figur 1-1: Studieområdene for analysen dannes av sirkler med radius 200 km i luftlinje fra sentrum i hhv. Tromsø, Trondheim og Oslo. Kartet viser også antall fritidsboliger pr. km 2 i Norge. Kilde: GAB

18 I de tre omlandene eller regionene var det pr. mai 2004 følgende bestand av fritidsboliger: Tabell 1-1: Antall fritidsboliger (FB) i omland (200 km luftlinje radius) til hhv. Oslo, Trondheim og Tromsø i Kilde: GAB 2004 Omland til: Antall FB Andel av FB i Norge Oslo ,0 % 2 Trondheim ,0 % Tromsø ,5 % Samlet ,2% De tre omlandene eller regionene har store ulikheter med hensyn til størrelsen på landareal og befolkning som vist i tabell 1-2: Tabell 1-2: Kjennetegn ved befolkning, areal og fritidsboliger (FB) for Norge og omland (200 km luftlinje radius) til hhv. Tromsø, Trondheim og Oslo Kilde: SSB og GAB 2004 Befolkning Landareal (km2) Befolkning pr. km2 FB pr. 100 innb. FB pr. km2 Omlandet til Tromsø ,0 9,7 0,5 Omlandet til Trondheim ,9 12,5 1,1 Omlandet til Oslo ,8 8,1 2,4 Norge ,1 8,8 1,3 I omlandet til Oslo er både befolkningstetthet og tetthet av fritidsboliger pr. km 2 høy i forhold til de to øvrige, mens antall fritidsboliger i forhold til innbyggertall er noe lavere. Omlandet til Tromsø er kjennetegnet av en lav befolkningstetthet og tetthet av fritidsboliger pr. km 2 i forhold til de andre. Omlandet til Trondheim er i en mellomposisjon i forhold til Oslo og Tromsø på alle parametrene, bortsett fra at her finnes det høyeste antall fritidsboliger pr innbygger. Som Figur 1-1 viser, og som vises mer detaljert i figurene fra Figur 2-1 til Figur 2-4 er fritidsboligene grovt sett lokalisert i nærområdet til de større byene. En finner den største tettheten av både befolkning og fritidsboliger langs det meste av kystlinjen på Øst- og Sørlandet, og deler av kystlinjen på Vestlandet og i Trøndelag. Det viktigste unntaket fra sammenhengen mellom befolknings- og fritidsboligtetthet, er noen områder i innlandet/fjellområdene i Sør-Norge, hvor det er høy tetthet av fritidsboliger men relativt lav befolkningstetthet. 2 Det totale tallet for fritidsboliger i Norge var i følge GAB pr. mai Dette tallet stemmer ikke overens med tall for fritidsboliger fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). Dette er fordi SSB, fram til 2007, kun har tatt med bygningstypen Hytter, sommerhus og fritidsbygg i sin statistikk. Fra og med 2007 har imidlertid også SSB alle de tre bygningstypene inkludert i sin statistikk (SSB 2007) 3 Summen er mindre enn om en legger sammen tallene for alle regionene. Dette har sin årsak i at det er liten overlapp mellom omlandet til Oslo og Trondheim, hvor det er 1069 fritidsboliger og hvor det er kommet 236 nye siden For befolkningstallene og beregningene basert på dem er kommuner brukt som enheter. Det er i GISverktøyet valgt kommuner som har største delen av arealet er innenfor 200 km sonen. 12

19 Slik vi her har definert regionene: Omfatter de majoriteten av alle fritidsboliger (og som vi skal se senere også fritidseiendommer) i landet. Gir et godt grunnlag for å vurdere både utviklingen innen de forskjellige landsdelene (sør, midt og nord), og mellom dem. Dette utvalget fanger ikke inn utviklingen rundt og på kysten mellom Arendal i sør og Ålesund i nord, og videre på Helgelandskysten opp til Lofoten, og heller ikke på de midtre og østre deler av Finnmark Omlandet til Oslo Kartet i Figur 1-2 viser det vi definerer som Oslo-omland eller Oslo-regionen i denne analysen, en sirkel med 200 km i luftavstand fra Oslo sentrum. Kartet viser og avstander og stipulerte kjøretider og distanse 5 til utvalgte steder langs hovedfartsårer. Til ytterkantene av 200 km-sonen er det en kjøretid på mellom 4 timer og 5 timer langs hovedveger. Dette omlandet inkluderer hele fylkene Oslo, Akershus, Østfold, Vestfold, Buskerud og Telemark, samt deler av Hordaland, Sogn og Fjordane, Aust-Agder, Oppland og Hedmark. Det er i alt 137 kommuner som har hele eller deler av sitt areal innen denne regionen. Sirkler med luftlinje på hhv.50 km., 100 km. og 150 km. er også angitt, både som referanse og til analyseformål. 5 Avstander og kjøretider er hentet fra Visveg.no 13

20 Figur 1-2: Omland til Oslo (radius 200 km luftlinje). Kjøretider til noen punkter fra Rådhusplassen er stipulert (kjøretider fra 14

21 1.3.2 Omlandet til Trondheim Kartet i Figur 1-3 viser omland til Trondheim for denne analysen (en sirkel med radius 200 km luftlinje). Videre vises avstander og stipulerte kjøretider 6 til utvalgte steder. Til ytterkantene av regionen er det en kjøretid på mellom 4 t 20 min. og 5 timer og 20 min. Sirkler med luftavstand på hhv.50 km., 100 km. og 150 km. og med en del utvalgte avstander og kjøretider langs hovedveger er også angitt. Regionen inkluderer hele Sør-Trøndelag og nesten hele Nord- Trøndelag, samt deler av Møre og Romsdal, Oppland, Hedmark og Nordland. Lengst i sør (i Oppland fylke) er det en liten overlapp med Oslo-regionen (ikke vist i dette kartet, se Figur 1-1) Det er 76 kommuner som har hele eller deler av sitt areal i denne Trondheims-regionen. 6 Se fotnote 5 15

22 Figur 1-3: Omland til Trondheim (radius 200 km luftlinje). Kjøretid til noen punkter fra sentrum er stipulert (kjøretider hentet fra Omlandet til Tromsø Kartet Figur 1-4 viser Tromsø-omland eller region som er gjenstand for analyse her (sirkel med radius 200 km luftlinje fra Tromsø sentrum som definerer). Avstander og stipulerte kjøreti- 16

23 der 7 langs hovedfartsveier til utvalgte steder er også vist. Til ytterkant av regionen er det en kjøretid på mellom 5 timer og 45 min. og 7 timer. Normalt ligger dette utenfor det som er vanlig å definere som en helgetursone fra Tromsø. Sirkler med luftavstand på hhv. 50, 100 og 150 km er også angitt. Tromsø-regionen inkluderer hele Troms og deler av Nordland og Finnmark. Det er 37 kommuner som har hele eller deler av sitt areal innen regionen. 7 Se fotnote 5 17

24 Figur 1-4: Omland til Tromsø (radius 200 km luftlinje). Kjøretider til utvalgte steder fra sentrum er stipulert (kjøretider hentet fra 18

25 2 Fritidsboliger Med fritidsboliger menes her hytter, sommerhus og fritidsbygg (bygningskode 161 i GABregisteret) og videre helårsbolig benyttet som fritidsbolig (bygningskode 162 i GAB-registeret) og våningshus benyttet som fritidsbolig (bygningskode 163 i GAB-registeret). 2.1 Utvikling i antall fritidsboliger Som nevnt var det knapt fritidsboliger til sammen i de tre omlandene pr Tabell 2-1 viser hvordan antallet har utviklet seg fra 1980 frem til 2004, mens tabell 2-2. viser den relative veksten i de tre omlandene (i disse tabellene er omlandene for enkelthets skyld kun benevnt Oslo, Trondheim og Tromsø ). Tabell 2-1: Fritidsboliger i omland (200 km luftlinje radius) til hhv. Oslo, Trondheim og Tromsø fra 1980 til 2004, fordelt på femårsperioder. Tilvekst FB i femårsperioder, akkumulert tilvekst siden 1980 og alle FB pr Kilde: GAB 2004 Endring i antall fritidsboliger perioden : Omland til: Pr Pr Oslo Trondheim Tromsø Tabell 2-2: Relativ vekst i antall fritidsboliger (FB) for omland (200 km luftlinje radius) til hhv. Oslo, Trondheim og Tromsø fordelt på femårsperioder og akkumulert vekst Kilde: GAB 2004 Relativ endring i perioden: Omland Oslo 1,3 % 3,7 % 3,5 % 4,2 % 5,0 % 17,8 % Trondheim 1,6 % 5,1 % 5,5 % 5,7 % 5,5 % 23,3 % Tromsø 0,9 % 3,2 % 5,3 % 5,3 % 4,4 % 19,1 % Den utviklingen som har vært siden 1980 kan karakteriseres slik: Samlet for de tre omland har det i perioden vært en vekst på enheter, tilsvarende 19,1 %, siden 1980 for alle områdene under ett 9. 8 Se fotnote 2 9 For Norge totalt har det vært en vekst på enheter, tilsvarende 20,1 % i samme periode. 19

26 Omlandet til Oslo har hatt den klart største absolutte veksten, mens veksten der har vært lavere i prosent i forhold til de to andre omlandene. Omlandet til Trondheim har hatt den største relative veksten i perioden. For alle omlandene var det liten vekst i perioden I Oslo har det vært en jevn økning i den relative veksten i perioden, mens Trondheim har hatt over 5 % vekst fra 1985 og frem til Tromsø hadde også høyere relativ vekst enn Osloregionen fra 1990 til -99, men der har veksten avtatt noe fra 2000 til Bygg benyttet som fritidsboliger Det er som nevnt innledningsvis tre ulike bygningstyper i eiendomsregisteret som i dette notatet samlet blir betegnet som fritidsboliger: (1) fritidsbygg (det vi gjerne omtaler som hytter), og i tillegg (2) helårsboliger og (3) våningshus (gjerne bolighus på gårdsbruk) som benyttes som fritidsboliger. Tabell 2-3 viser fordeling av fritidsboliger på de tre bygningstypene. Tabell 2-3: Fordeling av fritidsboligene (FB) på ulike bygningstyper i omland (200 km luftlinje radius) til hhv. Oslo, Trondheim Tromsø og for Norge totalt. Antall og andel. Kilde: GAB 2004 FB Helårsbolig som FB Våningshus som FB Sum Oslo Antall Andel 97,1 % 1,1 % 1,8 % 100 % Trondheim Antall Andel 93,2 % 2,9 % 3,9 % 100 % Tromsø Antall Andel 82,5 % 5,0 % 12,5 % 100 % Norge Norge Antall Andel 93,3 % 2,3 % 4,4 % 100 % Antall Andel 99,4 % 0,4 % 0,2 % 100 % Som tabellen viser er mer enn 9 av 10 fritidsboliger i Norge bygd som fritidsbolig. Det er relativt store forskjeller mellom omlandene: Tromsø-regionen har en vesentlig høyere andel helårsboliger og våningshus benyttet som fritidsbolig i forhold til de andre regionene og Norge totalt. Oslo-regionen har en lavere andel som ikke er bygget som fritidsbygg Trondheim er omtrent på landsgjennomsnittet. For fritidsboliger bygget i Norge etter 1980 er stort sett alle bygget som fritidsbolig (GABkategori 161). 20

27 2.2.1 Mellom bolig og fritidsbolig En undersøkelse gjennomført i 2006 (Arnesen og Overvåg 2006) indikerer imidlertid at det her kan være noe mørketall og underrapportering, og at vi må skille mellom registrert bruk og faktisk bruk. Vi viser til undersøkelsen for en redegjørelse for metode og respons, og grunnlaget for de data som presenteres her. Undersøkelsen anslår at det på landsbasis i året går om lag 400 søknader om bruksendring hver vei mellom fritidsbolig og helårsbolig, men at den faktiske bruken og bruksendringer er større enn søknadsmengden skulle tilsi. Dette kan skyldes to forhold: For det første er det underrapportering ved at faktiske bruksendringer ikke blir meldt inn eller registrert av kommunene. For det andre blir ikke dispensasjoner som blir gitt til bruksendringer (fra bolig til fritidsbolig, og omvendt) registrert i eiendomsregisteret (GAB). Det finnes derfor ingen oversikt over omfanget av dette Fra bolig til fritidsbolig Kommunene ble spurt om de kjenner til at helårsboliger brukes som fritidsbolig i kommunen uten at det foreligger brukstillatelse eller søknad om brukstillatelse. Svarene gir grunnlag for anslå at om lag ¾-deler av landets kommuner kjenner til slik bruk uten at det var meldt inn til eiendomsregisteret. Et fåtall av kommunene vil imidlertid sette inn ressurser på å følge dette opp Fra fritidsbolig til bolig Det er ikke gitt opplysninger om bruksendring fra fritidsbolig til bolig i GAB. Visse trekk i datamaterialet kan allikevel være indikasjon på at dette skjer enkelte steder, i første rekke representert ved at antallet fritidsboliger har gått ned de siste årene i noen kommuner som ligger nært de største byene i Norge. Dette kan dog også være uttrykk for rene korreksjoner og en vasking av registrene. Fra undersøkelsen til Arnesen og Overvåg 2006 finner en bekreftelse på at det skjer en de facto overgang fra fritidsbolig til bolig i noen sammenhenger uten at dette blir gjenstand for formell behandling eller en registerendring. Kommunene ble spurt om de kjenner til at fritidsbolig brukes som helårsbolig i kommunen uten at det foreligger brukstillatelse eller søknad om brukstillatelse. Svarene gir grunnlag for å anslå at vel halvparten av landets kommuner kjenner til slik bruk. Omfanget er ikke kjent eller estimerbart. 21

28 2.3 Lokalisering og geografisk mønster Norge Kartene i Figur 2-1 til Figur 2-4 i påfølgende sider viser tettheten for fritidsboliger i Norge fordelt på Sør-Norge og Nord-Norge. Kartene viser tetthet for all fritidsboliger pr 2004, og for nye fritidsboliger i perioden

29 Figur 2-1: Status: Antall fritidsboliger pr. km 2 i Sør-Norge i Kilde: GAB

30 Figur 2-2: Tilvekst: Antall nye fritidsboliger pr. km 2 i Sør-Norge i perioden 1980 til Kilde: GAB

31 Figur 2-3: Status: Antall fritidsboliger pr. km 2 i Nord-Norge i Kilde: GAB

32 Figur 2-4: Tilvekst: Antall nye fritidsboliger pr. km 2 i Nord-Norge i perioden 1980 til Kilde: GAB

33 Figur 2-Figur 2-1 til Figur 2-4 gir en indikasjon på det vi senere i notatet skal beskrive i noe mer detalj: at fritidsboligene bygd i Sør-Norge etter 1980 har en mer konsentrert lokalisering enn det totale antallet. at den største veksten har vært relativt konsentrert til enkelte steder/regioner i dal- og fjellområdene i Sør-Norge at veksten framstår som liten langs kysten i Sør-Norge (og særlig i indre Oslofjord) Vi skal se nærmere og mer detaljert på disse trekkene, og også se på relative veksttall som gir et noe annet bilde av den regionale dynamikken i fritidsboligmarkedet Omlandet til Oslo Kartet i Figur 2-5 viser tetthet for det totale antallet fritidsboliger i omlandet til Oslo. Kartet illustrerer at det finnes fritidsboliger mange steder i omlandet, men samtidig at det er enkelte steder og områder med høye konsentrasjoner av fritidsboliger. Det er områder med stort antall fritidsboliger langs hele kystlinjen Oslofjord vest fra Oslo til Arendal, bortsett fra strekningen mellom Drammen og Tønsberg. Det samme bildet gjelder for Oslofjord øst. Ellers er konsentrasjonene i enkelte dalstrøk inn i fjellområdene nord og nordøst for Oslo. Særlig gjelder dette dalstrøk og fjellområder i Oppland og Buskerud fylker (blant annet i Gudbrandsdalen, Valdres, Hallingdal, Hemsedal, Numedalen, og Blefjell). Oppland og Buskerud er for øvrig de fylkene som har flest fritidsboliger i Norge. I Hedmark er det i første rekke Sjusjøen og Trysil som har den største tettheten, mens det i Telemark er konsentrasjoner blant annet i Lifjell og ved Gautefall. 27

34 Figur 2-5: Status: Antall fritidsboliger pr km 2 i omland (200 km luftlinje radius) til Oslo. Totalt fritidsboliger. Kilde: GAB

35 Kartet Figur 2-6 viser det geografiske mønsteret for fritidsboliger bygget mellom 1980 og Kartet gir en illustrasjon på et vekstmønster hvor veksten har vært sterkest på noen relativt avgrensede områder i dal- og fjellområdene nord og vest for Oslo. Mange av stedene med høyest vekst er større skidestinasjoner, blant annet Trysil, Sjusjøen, Hafjell, Skei, Kvitfjell, Beitostølen, Geilo, Norefjell og Hovden. Videre ser en at veksten har vært relativt liten langs Oslofjorden, bortsett fra et fåtall steder, blant annet utenfor Kragerø og Risør. 29

36 Figur 2-6: Tilvekst: Antall nye fritidsboliger bygget mellom 1980 og 2004 pr km 2 i omland (200 km luftlinje radius) til Oslo totalt fritidsboliger. Kilde: GAB

37 2.3.3 Omlandet til Trondheim Kartet i Figur 2-7 viser tetthet for det samlede antall fritidsboliger i omland til Trondheim. Langs kysten er det fritidsboliger stort sett i hele regionen uten større konsentrasjoner. Områdene med størst tetthet finner en i skog- og fjellområdene øst og sør for Trondheim, blant annet et område sørøst for Levanger, ved Søvassli nordøst for Orkanger, Oppdal og ved Gjevilvannet, rundt Røros, og i Oppland på Bjorli og ved Rondane på Høvringen og Mysusæter. 31

38 Figur 2-7: Status: Antall fritidsboliger pr km 2 i omland (200 km luftlinje radius) til Trondheim - totalt fritidsboliger. Kilde: GAB

39 Kartet Figur 2-8 viser det geografiske mønsteret for fritidsboliger som er bygget mellom 1980 og Sammenliknet med omlandet til Oslo viser kartet en mer spredt vekst, og at det i mindre grad finnes nye ansamlinger av fritidsboliger. De stedene som har størst vekst, er blant annet i et område i Verdal kommune ved svenskegrensen, Oppdal ved Gjevilvannet, og Bjorli og Mysusæter i Oppland fylke. Ellers er det kommet til nye fritidsboliger i mindre antall en rekke steder. Et belte mellom ca 30 og 120 km sør og øst for Trondheim i kommuner som Selbu, Midtre- Gauldal, Meldal, Røros og Orkdal peker seg ut. Det har også kommet til fritidsboliger på mange strekninger langs kysten, men her finner en som nevnt ikke de større konsentrasjonene. 33

40 Figur 2-8: Tilvekst: Antall nye fritidsboliger i perioden 1980 og 2004 pr. km 2 i omland (200 km luftlinje radius) til Trondheim totalt fritidsboliger. Kilde: GAB

41 2.3.4 Omlandet til Tromsø Kartet i Figur 2-9 viser tettheten (antall fritidsboliger per km 2 ) for det totale antallet fritidsboliger i omlandet til Tromsø. I omlandet til Tromsø er fritidsboliger gjennomgående lokalisert langs kysten. Dette gjelder særlig sør i regionen, hvor Tromsø-folk deler feriekyst med Narvik- og Harstad-folk. Det er nesten ingen konsentrasjoner, med ett unntak ytterst i Rombaksfjorden i Narvik kommune. I innlandet er en del fritidsboliger lokalisert langs hovedvegene (blant annet langs RV 865 i Nordreisa kommune; Reisadalen). Her er det også noen mindre konsentrasjoner. Disse finner en blant annet på Bjørnefjell i Narvik kommune, ved Altevatnet i Bardu kommune og i et område øst for Alta mellom Altaelva og Tverrelva. 35

42 Figur 2-9: Status: Antall fritidsboliger pr km 2 i omland (200 km luftlinje radius) til Tromsø pr Totalt fritidsboliger. Kilde: GAB

43 Kartet i Figur 2-10 på side 38 viser det geografiske mønsteret for fritidsboliger som bygget i mellom 1980 og Kartet gir bilde av et lokaliseringsmønster med spredt tilvekst. Det er dermed ingen markante avvik i mønsteret siste 25 år fra hele fritidsboligbestanden sett under ett (Figur 2-9), med en spredt utbygging. Noen få steder langs kysten har en relativt høy tetthet (men ikke det vi vil kalle for fritidsboligfelt se senere i notatet) av nye fritidsboliger. Det er blant annet på Tjeldøy i Tjeldsund kommune, sør på Senja i Tranøy kommune, i Karlsøy kommune nord for Tromsø og i Skibotn i Storfjord kommune. I innlandet er det relativ høy tetthet av nye fritidsboliger, blant annet ved Bjørnefjell, Altevatnet og øst for Alta, dvs områder med samlet sett er en høy tetthet av fritidsboliger. 37

44 Figur 2-10: Tilvekst: Antall nye fritidsboliger pr. km 2 i perioden 1980 og 2004 i omland (200 km luftlinje radius) til Tromsø totalt 3574 fritidsboliger. Kilde: GAB

45 2.3.5 Kystareal og areal over og under 600 m.o.h. De tre omlandene er delt i tre arealsoner som benevnes kyst, skog og fjell. De er avgrenset på følgende måte: Kyst : Arealet som ligger innenfor 1 km av kyststripen. 1 km er valgt fordi hovedtyngden av fritidsboliger i kystområdene ligger innen 1 km fra kyststripen (86 % av alle fritidsboligene i et 10 km belte fra kyststripen ligger 1 km eller nærmere kysten) Skog : Arealet mellom 0 og 599 meter over havet og hvor kystsonen på 1 km er trukket fra. I Sør-Norge gir det trolig en relativ god inndeling i hva som oppfattes som skogområder. I de nordlige deler av landet, og særlig langs kysten, vil typiske fjellandskap finnes på lavere høyder enn 600 meter. Fjell : Arealer over 600 meter. Kartet i Figur 2-11 viser landet inndelt etter disse tre arealsonene. 39

46 Figur 2-11: Inndeling av landareal etter kategoriene 'kyst' (beltet 1 km fra kyststripa), 'skog' (<600moh, bak 'kyst') og 'fjell' (>600moh). Utsnitt for illustrasjonsformål. Tabell 2-4 viser fordeling av fritidsboliger på arealsonene 'kyst' (inntil 1 km fra kyststripa), 'skog' (bak 'kyst' til <600 moh) og 'fjell' (areal over 600moh) for hele landet pr Kyst og skog har hver omlag 35 % av fritidsboliger i Norge, mens fjell har ca 29 % av fritidsboliger i Norge. 40

47 For de tre omlandene er det store forskjeller i fordeling av deres fritidsboligbestand mellom de tre sonene: Oslo-omland (omfatter Oslofjorden ned til Arendal langs vestsiden, og til svenskegrensen langs østsiden), og Trondheim-omland har betydelig lavere andel fritidsboliger i kyst enn landsgjennomsnittet. Dette er ikke uttrykk for at områder som Oslofjorden er mindre utbygd enn landsgjennomsnittet, men at en større andel av alle fritidsboligene som sogner til Osloomlandet ligger utenfor kysten, mens det motsatte er tilfelle for en del andre områder. Det gjelder ikke minst Tromsø. Oslo-omland har størst andel fritidsboliger i fjell Oslo-omland har størst andel fritidsboliger i fjell Tromsø-omland har betydelig høyere andel fritidsboliger i kyst enn landsgjennomsnittet. Tromsø-omland har også på grunn av topografiske forhold - stort sett ikke fritidsboliger i denne sonen. Skog har omtrent lik andel i alle sonene. Tabell 2-4: Alle fritidsboliger (FB) pr i omland (200 km luftlinje radius) til Oslo, Trondheim og Tromsø fordelt på kyst (inntil 1 km fra kystlinje), skog (mellom kyst og <600 moh) og fjell (>600 moh). Antall og prosent. Kilde: GAB Kyst Skog Fjell Sum Oslo-omland Antall (N) FB pr Andel FB 26,0 % 33,0 % 41,0 % 100 % Trondheim-omland Antall (N) FB pr Andel FB 28,4 % 40,4 % 31,2 % 100 % Tromsø-omland Antall (N) FB pr Andel FB 60,7 % 39,0 % 0,3 % 100 % Sum omlandene Antall (N) FB pr Andel FB 29,4 % 35,3 % 35,4 % 100,0 % Innhold i Tabell 2-4 er og illustrert i Figur 2-12 nedenfor. Den viser nettopp at det har skjedd vesentlige endringer i lokaliseringsmønsteret i forhold til kyst, skog og fjell, og at av de tre omlandene som studeres her, er det i første rekke i omlandet til Oslo det har skjedd betydelig endringer. 41

48 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Fjell Skog Kyst Andel totalt Andel nye Andel totalt Andel nye Andel totalt Andel nye Andel totalt Andel nye Norge Oslo Trondheim Tromsø Figur 2-12: Relativ fordeling av alle fritidsboliger (FB) pr ( andel totalt ) og av FB bygget etter 1980 ( andel nye ) i Norge og i omland (200 km luftlinje radius) til Oslo, Trondheim og Tromsø, fordelt på kyst (inntil 1 km fra kystlinje), skog (mellom kyst og <600 moh) og fjell (>600 moh). Kilde: GAB Neste tabell viser tilvekst av fritidsboliger bygget mellom 1980 og 2004 og fritidsboliger bygget etter 2000 fordelt på arealene kyst, skog og fjell : Tabell 2-5: Tilvekst av fritidsboliger (FB)(N: med informasjon om byggedato se teksten) i perioden 1980 og 2004 og 2000 og 2004, for Norge og omland (200 km luftlinje radius) til Oslo, Trondheim og Tromsø fordelt på kyst (inntil 1 km fra kystlinje), skog (mellom kyst og <600 moh) og fjell (>600 moh). Antall (N) og andel. Kilde: GAB Kyst Skog Fjell Sum Norge Antall (N) FB Andel FB ,2 % 28,9 % 39,0 % 100 % Andel FB ,4 % 26,4 % 46,2 % 100 % Oslo-omland Antall (N) FB Andel FB ,7 % 17,7 % 65,6 % 100 % Andel FB ,4 % 16,0 % 73,5 % 100 % Trondheim-omland Antall (N) FB Andel FB ,8 % 40,3 % 34,9 % 100 % Andel FB ,0 % 37,8 % 37,2 % 100 % Tromsø-omland Antall (N) FB Andel FB ,5 % 39,7 % 0,7 % 100 % Andel FB ,0 % 39,6 % 0,4 % 100 % 42

49 Det er forskjeller mellom de tre omland også her: I Oslo-omlandet har en stor andel av veksten siden 1980 kommet i fjell (73,5 % av alle nye fritidsboliger etter 2000), mens det relativt sett har vært en liten vekst i kyst og skog. I Trondheim-omlandet er endringene mellom sonene vesentlig mindre, selv om det også her er en utvikling over tid siden 1980 med en høyere andel i fjellsonen. I Tromsø-omlandet er det derimot ingen vesentlige endringer i fordelingen av lokaliseringen mellom de tre sonene Avstand fra by Som omtalt og vist i kapittel 1.3 (Figur 1-2, Figur 1-3, Figur 1-4) er omlandet til de tre byene delt inn i avstandssoner på hhv. 50, 100, 150 og 200 kilometer i luftlinje fra sentrum av de tre byene. Fordeling av fritidsboliger på de ulike sonene bidrar, sammen med kartene for tetthet og inndeling i kyst, skog og fjell, til inntrykket av status og utvikling i lokaliseringsmønsteret for fritidsboliger i de tre omlandene. I tabellene nedenfor er fordelingen på de fire avstandssonene presentert, først det absolutte antallet fritidsboliger (Tabell 2-6) og deretter den relative fordelingen (Tabell 2-7). Tabell 2-6: Fritidsboliger (FB) i omland (200 km luftlinje radius) til hhv. Oslo, Trondheim og Tromsø fordelt på avstandssoner (kilometer luftlinje fra sentrum). Antall (N) FB totalt pr og tilvekst etter Kilde: GAB Antall (N) 0-50 km km km km Sum Oslo-omland Antall FB pr Antall FB dato etter Trondheim-omland Antall FB pr Antall FB dato etter Tromsø-omland Antall FB pr Antall FB dato etter Tabell 2-7: Fritidsboliger (FB) i omland (200 km luftlinje radius) til hhv. Oslo, Trondheim og Tromsø fordelt på avstandssoner (kilometer luftlinje fra sentrum). Andel FB pr og tilvekst siden Kilde: GAB km km km km Sum Oslo Andel FB pr ,7 % 29,1 % 32,9 % 22,3 % 100 % Andel FB dato etter 80 4,1 % 21,0 % 38,4 % 36,5 % 100 % Trondheim Andel FB pr ,9 % 33,7 % 25,1 % 23,2 % 100 % Andel FB dato etter 80 13,5 % 37,0 % 24,9 % 24,5 % 100 % Tromsø Andel FB pr ,6 % 22,6 % 26,6 % 33,2 % 100 % Andel FB dato etter 80 16,8 % 22,1 % 27,7 % 33,4 % 100 % 43