Omslagsdesign og sats: Kjetil Waren Johnsen / Wisuell Design Omslagsfoto: Shutterstock.com

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Omslagsdesign og sats: Kjetil Waren Johnsen / Wisuell Design Omslagsfoto: Shutterstock.com"

Kristin Berntsen
7 år siden
Visninger:

2 Forlagshuset i Vestfold as / LIV Forlag 2017 Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN (epub) ISBN (trykk) Omslagsdesign og sats: Kjetil Waren Johnsen / Wisuell Design Omslagsfoto: Shutterstock.com Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller inngåtte avtaler om kopiering.

3 Myriam H. Bjerkli Lille Linerle Kriminalroman

5 2017 Utenfor frisørsalongen tok hun på seg de store solbrillene og gikk over mot kunstgalleriet på den andre siden av gaten. De høyhælte skoene klapret mot asfalten, en bil saktnet farten bak henne. Hun snudde seg ikke, det var uansett ingen hun kjente. Hun stoppet foran de store utstillingsvinduene. Der hang det tre abstrakte malerier, et sort med røde flekker, et litt mindre med gule kruseduller på grønn bakgrunn. På det største bildet var det malt en brun, hjertelignende flekk på et helt svartmalt lerret, hun bøyde seg frem for å se tittelen. Kjærlighetssorg. Maleriet så ut som noe en liten unge kunne ha tegnet, men den røde prislappen fortalte at det kostet kroner. På tilbud. Hun ristet forundret på hodet, var det virkelig noen som ville betale så mye for slikt? Noe beveget seg foran henne, hun skvatt, som om hun var tatt på fersken i å gjøre noe galt. Innenfor, bak den litt møkkete glassdøren, kunne hun se en langhåret kvinne sitte ved et bord, nesten innerst i lokalet. Hun satt halvt bortvendt, og håret skjulte mesteparten av ansiktet, så det var ikke mulig å si om det var henne. Hun la hånden på dørklinken, så trakk hun den til seg igjen, som om det kalde stålet hadde brent innsiden av håndflaten. Det veltet seg i magen, munnen fyltes med sur galle, hun svelget den ned igjen, det brant nedover halsen. Burde hun snu? Var dette virkelig noe hun ville? Hånden favnet rundt stålet i jakkelommen, pulsen roet seg, den spisse saksen føltes som en livline, noe konstant, nå som resten av verden gynget. Ikke at hun skulle bruke den, selvfølgelig ikke. Allikevel tok hun den opp av bukselommen og åpnet den. Stålet var kjølig, hun lot tommelen skli langs kniveggen, en rød stripe på fingertuppen, en ørliten

6 dråpe med blod piplet frem. Hun ristet lett på hodet, pustet dypt, lukket saksen igjen og puttet den tilbake i lommen. Hun skulle selvfølgelig ikke bruke den.

7 DEL 1 MARI

8 18. oktober 2005 Hun var kledd i rødt i dag. Mamma sa det var fint. Mari så nedover seg selv, rød kordfløyelsbukse, rødt skjerf og rød dynejakke. Hun syntes ikke det var det minste fint. Havet var grått. Himmelen var grå. Hun burde vært kledd i grått, hun også. Den røde luen klødde, så den hadde hun tatt av, selv om det betød at alle kunne se det bustete håret hennes. Det gjorde ikke noe. Det var jo ingen andre her. Bare hun og havet. Mamma var oppe i hytta. Mamma var dum. Hun kledde på henne og sendte henne ut for å leke, og Mari visste hvorfor. Det var fordi hun snart skulle få besøk av Dumme-Petter. Petter var rar, bare opptatt av mamma og lekte aldri med Mari. Dessuten gikk han bestandig i dress som ikke måtte krølles, og var eldre og helt annerledes enn kjærestene til de andre mammaene hun visste om. Mari sukket. Hun skulle ønske at pappa snart ringte igjen, det var nesten to år siden sist hun snakket med ham. Da hadde han lovet å komme og besøke henne til sommeren, men han kom verken i fjor eller i år, og nå var det høst. Vi greier oss da fint, bare vi to, Lille Linerla mi? pleide mamma å si mens hun klemte henne godt inntil seg. Du og jeg og jeg og du. De gjorde jo det, men Mari skulle allikevel ønske at pappa snart kom på besøk. Selv om hun ikke husket ham så godt, så var han i hvert fall mye bedre enn dumme, teite Petter. Mamma hadde fri fra jobben i dag, men likevel hadde hun stått opp grytidlig, vasket alle gulvene og støvsugd overalt. Mari hadde tørket støv på rommet sitt, og håpet at de skulle gjøre noe gøy sammen etterpå. Reise inn til sentrum og kikke i butikkvinduer, kanskje gå på kafé og drikke kakao. I stedet var hun blitt kledd i rødt og sendt ut for å leke.

9 Mari dro hånden gjennom det brune bustehåret og snufset mens hun så utover vannet. Det lå helt rolig foran henne. Grått vann var fint. I sommer var det mange andre barn på stranden. Hun pleide å leke med jentene som bodde i nabohytta, Camilla og Lene. Men nå var det blitt høst, og alle de andre barna hadde for lengst flyttet tilbake til de ordentlige husene sine. Bare hun var igjen, for strandhytta var det eneste huset mamma og hun hadde. På det lille kjøkkenet i strandhytta holdt Sissel på å rydde vekk det siste etter frokosten. La de to tallerkenene og kjøkkenglassene i oppvaskkummen, før hun åpnet kjøleskapet og satt inn glasset med Eldorado jordbærsyltetøy. Det lå bare en halv gulost og en flatklemt tube kaviar i kjøleskapet fra før. På den ene hyllen sto en halvfull mugge med saft. Resten av hyllene gren imot henne og burde vært vasket. Sissel lukket igjen kjøleskapsdøren, en av magnetene som hang på døren, falt ned på gulvet. Hun bøyde seg og plukket den opp, en hamburgermagnet, et minne fra Maris bursdagsfeiring på McDonald s. Sissel festet den på døren igjen, mellom alle de andre magnetene. Togmagneten de kjøpte da de reiste til Tønsberg med toget, den rødhårede jenta som var et minne fra musikalen Annie, tannbørstemagneten som ble med hjem etter at de hadde sett Karius og Baktus på kino. Kjøleskapsdøren var full av gode minner, og Mari kunne sitte foran døren i timevis og prate om de morsomme tingene hun og moren hadde gjort sammen. Sissel sukket, det var lenge siden det hadde blitt en ny magnet nå, i det siste hadde hun nesten bare jobbet og verken hatt råd eller tid til utskeielser. Hun luktet på melken som var blitt stående fremme på kjøkkenbenken. Nesen snurpet seg, hun snudde seg og helte melken ut i vasken. De blåhvite klumpene veltet ut av kartongen. Vasken var nesten tett, hun hjalp de siste klumpene ned med oppvaskbørsten. Lukten av

10 den sure melken var intens, hun trakk seg litt unna for ikke å brekke seg. Gjennom kjøkkenvinduet foran seg så hun datteren. Sjuåringen sto med ryggen til og stirret utover havet. Hun hadde tatt av seg luen, og det brune håret sto til alle kanter. Det så kaldt ut. Det var kjølig inne også, trekken smøg seg inn gjennom sprekkene i vindusglasset, de blomstrede gardinene blafret urolig. Sissel gned hendene mot hverandre for å få varmen, gradestokken i vinduskarmen viste tre hustrige oktobergrader. Jeg håper Mari ikke blir forkjølet igjen, tenkte Sissel. Stakkars, hun har vært så mye syk det siste året, jeg skulle ønske vi hadde hatt råd til å flytte fra denne trekkfulle hytta. Lyden av en bilmotor fikk henne til å kikke på klokken. Herregud, den var halv tolv allerede! Sissel løp ut på badet og studerte ansiktet i speilet. Regelmessige trekk, høye kinnben og smal nese. Før hun fikk Mari, hadde hun hatt en del småjobber som fotomodell, og fotografene hadde elsket den slanke kroppen og de klassiske trekkene. Det var lenge siden sist hun var hos frisøren, men det blonde håret falt likevel mykt rundt ansiktet og fikk henne til å se yngre ut enn de 26 årene hun var, og hun veide ikke et gram mer enn hun gjorde før datteren ble født. Raskt smurte hun rosa leppestift på leppene og sprutet litt parfyme bak ørene. Parfymeflasken med Sunflower var nesten tom, nok et bevis på at sommeren for lengst var over. Luggen falt ned foran øynene. Sissel sukket og børstet vekk håret slik at de blågrønne øynene kom til syne. Hun burde virkelig ha vært en tur hos frisøren, det var så mye hun skulle og burde. Hvis hun bare hadde hatt råd Badedøren knirket motvillig på hengslene da hun åpnet den. Hun stoppet i døråpningen ut til gangen og lyttet. Det var helt stille utenfor. Kom han ikke inn?

Like dokumenter

Kristina Ohlsson. Steinengler

Kristina Ohlsson. Steinengler Kristina Ohlsson Steinengler Om forfatteren: KRISTINA OHLSSON er en av Sveriges fremste barnebokforfattere og sammenlignes ofte med Maria Gripe. Steinengler er en frittstående fortsettelse av Glassbarna