Velkommen til kurs. Vi vil med dette ønske deg lykke til med sertifiseringen i vip24programmet! Kjære deltaker i vip24programmets sertifiseringskurs!

Transkript

1 Velkommen til kurs Kjære deltaker i vip24programmets sertifiseringskurs! Velkommen til deltakelse på sertifiseringskurs for vip24programmet. Dette undervisningsmaterialet er ment å fungere som en støtte for deg gjennom kurset på veien til å bli en vip24sertifisert arbeidslivsveileder. Her finner du blant annet en oversikt over innhold i kurset, begrepslister, pensumliste arbeidsoppgaver, samt «brukerveiledninger». Det forventes at du som kursdeltaker setter deg inn i stoffet på forkant av modulene. Dvs. at du har lest minimum kapittel 1, introduksjon og 4, Interesseprofilen før modul 1 (gjerne det andre også) og kapittel 5, Preferanseprofilen til modul 2. Dette dokumentet er bygget opp slik at du kan trykke på printeren og sette det rett inn i en perm hvis du foretrekker å les på papir (derav noen blanke sider innimellom). vip24 er et datterselskap i Conexus gruppen. Selskapet benytter forskningsbaserte kartleggingsverktøy for oppfølging av enkeltindividet. Profilanalysene indikerer hvilke arbeidsoppgaver og hvilket arbeidsmiljø den enkelte bør orientere seg mot for å trives, utvikle seg og ha det bra. Det legges særlig vekt på friskfaktorer og positiv psykologi. Samtalen, realitetsorientering og ansvarliggjøring er sentralt. Programmet brukes i dag aktivt i forhold til individuell karriereveiledning/arbeidslivsveiledning og i strategisk HR- sammenheng mot individ og organisasjon. Som sertifisert arbeidslivsveileder vil du få en grunnleggende forståelse for vip24programmets teoretiske fundament, samt kunne benytte aktuelle kartleggingsverktøy. Som deltaker i vip24s sertifiseringskurs vil det være en fordel om du selv gjennomgår vip24programmet. På denne måten vil du blant annet bli bevisst på dine egne styrker og utfordringer som arbeidslivsveileder, samt få en bedre oversikt over selve produktet du senere skal veilede veisøkere i. vip24programmet baserer seg på bruk av et web-basert program som er dannet på grunnlag av teori. Det web-baserte programmet benyttes som utgangspunkt til å reflektere rundt veisøkerens interesseområder, evner, verdier og personlige egenskaper, samt hvilke muligheter som finnes til å inkludere disse på en meningsfull måte i veisøkerens studier og/ eller arbeidsliv. Vi benytter begrepet veisøker om de personene som søker råd og karriereveiledning. Arbeidslivsveileder eller veileder brukes om personer som gir råd til veisøkerne. Etter å ha gjennomført modul 1-3 og fått godkjent din praksisrapport blir du registrert som sertifisert arbeidslivsveileder i vip24programmet. Det gir deg rett til å benytte vip24programmets web-baserte kartleggingsverktøy i framtiden - vi sikrer oss kompetente veiledere! Vi vil med dette ønske deg lykke til med sertifiseringen i vip24programmet! Side 1 av 120

2 Side 2 av 120

3 Innhold 1 Introduksjon til vip24programmet Hva er vip24programmet? Positiv psykologi Flyt Salutogenese Meningsfulle karrierevalg Narrativ veiledningsmetodikk Bakgrunn for vip24programmet Når kan vip24programmet brukes? Strategisk HR Sykefravær og frafall fra arbeidslivet Karriereveiledning og frafall Avsluttende ord Praktisk informasjon om vip24programmet Hva vil du oppnå som kursdeltaker? Våre forventninger til deg som kursdeltaker Ikke oppnådd sertifiseringskrav Oppbygging av sertifiseringskurset i vip24programmet Forberedelse til kurset Hvem er egnete testpersoner? AVTALE vip24programmets oppbygning og kvalitet Begreper Web-basert prosessverktøy Interesseprofilen Reliabilitet og validitet Jungiansk Preferanseprofil vip24hjulet Modul1: Interesseprofilen Praktisk informasjon om Modul 1: Interesseprofilen Karriereveiledning - opptatt av meningsfulle karrierevalg Interesseprofilen Innledning Hollands teori om karrierevalg - «riktig hylle» Teoretisk opprinnelse Side 3 av 120

4 4.2.4 Tolkning av heksagonen Typene og forventet atferd og prestasjon En karakteristikk av Interessetypene Den Praktiske typen (P) Den Utforskende typen (U) Den Kunstneriske typen (K) Den Sosiale typen (S) Den Foretaksomme typen (F) Ordenstypen (O) Personlighetstyper og Arbeidsmiljø Interesseprofilen i praksis Fasene i en veiledningsprosess Avslutning Oppgaver til Modul 1 og hjemmeoppgave til oppstart av Modul Modul 2: Preferanseprofilen Praktisk informasjon om Modul 2: Preferanseprofilen Jungiansk Preferanseprofil En introduksjon til Preferanseprofilen Jungs teori om psykologiske personlighetstyper Preferanseprofilen i praksis Verktøykassen og de 4 mentale funksjonene Hvordan regner vi ut rekkefølgen i verktøykassen? Hva sier rekkefølgen i verktøykassen oss? Noen tips til hvordan du kan veilede en person som har sammen profil som deg eller ulik fra din egen Individuell tilbakemelding på en preferanseprofil steg for steg Plakater til bruk i veiledningen Hjemmeoppgave til oppstart av Modul 3: vip24hjulet Modul 3: vip24hjulet Praktisk informasjon om Modul 3: vip24hjulet vip24programmet fanger opp 24-timers menneske Erfaringssamling Kompetansekartlegging Eksempel kompetanse-cv Eksempel søknad Praktisk bruk av vip24programmet Sjekkliste Hva skal jeg se etter når jeg får inn nye profiler? Side 4 av 120

5 7.2 vip24programmet steg for steg Nyttige linker for deg som arbeidslivsveileder Praksisrapport Tilleggsmoduler Gruppeprosesser Rekruttering Omstilling Kommunikasjon Litteraturliste Obligatorisk litteratur Anbefalt litteratur Side 5 av 120

6 Side 6 av 120

7 1 Introduksjon til vip24programmet 1.1 Hva er vip24programmet? vip24 - et profil- og samtaleverktøy som bidrar til økt bevissthet om egne styrker og muligheter. Navnet vip24 beskriver våre viktigste profiler som kartlegger verdier, interesser og personlige preferanser i jobb og privat med det mål å: se nye muligheter i jobb, studier og fritid fremme motivasjon, mestring, engasjement og egen helse skape en meningsfull hverdag med overskudd til å takle små og store utfordringer vip24programmet bygger på prinsippet om at meningsfull bruk av egne ressurser er en viktig friskfaktor og kilde til styrket helse, motivasjon, mestring og arbeidsglede. Metoden kan karakteriseres som karriereveiledning eller arbeidslivsveiledning i et helseperspektiv og inkluderer hele 24-timersmennesket. Fokus er positivt og rettet mot den enkeltes sterke sider og muligheter framfor på uhelse og begrensninger. Figur1: vip24programmet «verktøykasse» Som deltaker på dette sertifiseringskurset vil du bli kjent med vip24programmets «verktøykasse» illustrert i figur 1 ovenfor. Denne verktøykassen inneholder profilverktøy, teoretiske rammeverk og veiledningsmetodikk som du vil få kunnskap om og praktisk erfaring med å bruke i veiledningssammenheng. I dette introduksjonskapitlet vil vi gi deg en kort presentasjon av innholdet i verktøykassen og sette delene sammen til en helhet som er vip24programmet. Side 7 av 120

8 1.1.1 Positiv psykologi vip24programmet kombinerer etablerte tradisjoner fra karriereveiledning med nyere trender innen positiv psykologi. Positiv psykologi er opptatt av hva som får mennesker til å blomstre. Målsetningen er å: 1. finne fram til den enkelte persons styrker, 2. utvikle teorier og metoder som frigjør potensialer i menneskesinnet, samt 3. fokusere på og utvikle kunnskap om de temaene i livet som kan tjene som buffer mot psykisk ubalanse vip24programmets metodikk er nettopp utviklet og tuftet på tanken om at en bevissthet om egne styrker og tro på seg selv og egne muligheter har en positiv helseeffekt. Gjennom veiledningssamtalen og kartleggingsverktøyene er målet å hente ut styrker og frigjøre potensiale hos veisøkeren samtidig som en har fokus på 24-timersmennesket og dets kilder til god helse og energi. Slike kilder omtaler vi som friskfaktorer. Friskfaktorene defineres av svenske Prevent 1 som forhold i den enkeltes arbeids- og livsmiljø som bidrar til at en kan fungere optimalt, utvikle seg og trives i arbeidslivet Flyt Csikszentmihalyies teori om flyt (2005) benyttes aktivt i vip24programmet. Flyt defineres som en tilstand hvor den enkeltes utfordringer stemmer overens med dens forutsetninger, se figur 2. Csikszentmihalyi hevder at en aktivitet må være i tråd med den enkeltes forutsetninger. Er den for enkel oppleves den som for kjedelig og er den for komplisert som frustrerende og stressende. Arbeidsgleden og energipåfyllet oppstår i området mellom apati og angst, når utfordringene tilsvarer personens forutsetninger. Å være i flyt har en selvforsterkende effekt - å være ofte i flyt virker positivt på vårt overskudd, vår livskvalitet og energi til å takle utfordringer. Gjennom bruk av Interesseprofilen og Preferanseprofilen får man innspill til hva som skal til for å være i egen flytsone og hva som får en ut av egen komfortsone. Figur 2: Flyt 1 Prevent er en ideell forening innen arbetsmiljøområdet som eies av Svenskt Næringsliv, LO och PTK. Side 8 av 120

9 For mange personer er det vanskelig å sette ord på hva som er ens forutsetninger, det vil si hva som bor i en, ens ressurser, styrker og motivasjonsfaktorer. Gjennom vip24programmet skapes en forståelse for dette som integreres i den enkeltes historiefortelling (narrativ). Dette kan senere nyttiggjøres i for eksempel medarbeidersamtaler, CV og jobbintervju Salutogenese Tankegangen i positiv psykologi kan knyttes tett opp mot Antonovskys salutogene perspektiv. Salutogenese er definert som læren om god helse og kan sees som en motsats til medisinens patogenese som fokuserer på kilder til uhelse og sykdom, se figur 3 nedenfor. Figur 3: Salutogenese Antonovsky mente det var interessant å snu fokus fra sykdom og uhelse til å studere og lære av de med god helse (Antonovsky, 1987). Han stilte spørsmål ved: Hvorfor er det noen som takler utfordringer og stress, mens andre blir syke av det? Resultatet av dette har dannet grunnlaget for Antonovskys mestringsteori. Svaret han etter hvert fant systematiserte han i begrepet Sence of Coherence eller Opplevelse av Sammenheng som vi har oversatt det til. Dette begrepet har han delt opp i tre underbegreper: Begripelighet: Han så at personer som takler utfordringer og stress opplever sin indre og ytre verden som strukturert, forutsigbar og begripelig. Dette kan karakteriseres som et kognitivt perspektiv i hans mestringsteori. Håndterbarhet: De har videre enn opplevelse av at de nødvendige ressurser for å takle utfordringene og stress er tilgjengelig enten i seg selv eller sine omgivelser. Dette karakteriseres som atferdsperspektivet. Side 9 av 120

10 Meningsfullhet: Til slutt framhever Antonovsky at kravene og utfordringene en skal ta tak i må oppleves som utfordrende og verdt å investere tid og engasjement i. Dette omtales ofte som motivasjonsperspektivet. Antonovsky hevder at alle aspektene er viktig, men at meningsaspektet er det viktigste. Du kan takle en utfordring uten så mange ressurser, men hvis du opplever ting som meningsløst orker du antakeligvis ikke en gang å prøve, særlig hvis du er sliten og demotivert. Vi kan sende en liten tanke til ungdom og frafallsproblematikken i skolen. I vip24programmet er vi opptatt av å hjelpe veisøker til å rydde og strukturere både i tankekaos og i sine omgivelser. Videre er det viktig å få synliggjort de ressursene vedkommende har i seg selv og sine omgivelser og ikke minst er programmet velegnet til å se mening som vi skal se senere i dette kapitlet. Dette ligger mer eller mindre implisitt uansett om karriereproblemet er en ren studie- og karriereveiledning eller å jobbe med frafallsungdom, arbeidsledige eller langtidssykemeldte. Antonovsky (1987) mener vi alle mennesker beveger oss på et kontinuum mellom uhelse og helse, se figur 4. Det er dette som er livet. Vi blir alvorlig syke, opplever å skilles eller tap av nære familiemedlemmer eller å miste jobben. Dette bringer oss ned trappen og det som får oss til å kravle opp igjen er en Opplevelse av Sammenheng(SOC) og faktorer som påvirker denne positivt. Her kommer friskfaktorene inn. Vi spør våre veisøkere: Hva skal til for at du skal stå på toppen av trappa og strutte av overskudd og arbeidsglede? Det er ikke alltid så lett å svare på. Da setter vi i gang jakten på friskfaktorene. Gjennom å få våre veisøkere til å definere hvor de selv opplever å stå i trappa har vi også et verktøy som hjelper oss til å møte hver enkelt på det nivået de faktisk trenger hjelp (jmf. Kierkegaard). Plasserer vedkommende seg på toppen av trappa er hun eller han antakeligvis selvgående når «bestillingen» er løst. Plasserer vedkommende seg helt nederst i trappa kan vi tenke oss at vedkommende trenger mer støtte på veien og vi må passe på å finne delmål og tiltak som hele tiden oppleves som overkommelige og realistiske. Setter vi lista for høyt er faren for at vedkommende faller fra betraktelig større. Tilrettelegging av medarbeidere i forbindelse med sykefravær kan illustrere dette. Når den sykmeldte er klar for å komme tilbake på jobben i 40 % finner vi oppgaver som gir vedkommende mest flytopplevelser og energipåfyll. Når vedkommende har klatret høyere opp i trappa og er klar for å komme tilbake i 100 % har vedkommende mer energi til å takle ting som ikke er like meningsfullt og givende. Står du på toppen av trappa klarer du å håndtere det du synes er kjedelig og vanskelig. Men husk hvis du bare har denne type oppgaver renner energien fort ut igjen. Side 10 av 120

11 Figur 4: Helsetrappa Vi definerer helse som det å ha overskudd og mulighet til å gjøre det som er viktig i livet (Nordenfeldt, 1991). I tillegg til tradisjonelle aspekter ved helse som de fysiske, psykiske og sosiale inkluderes også det eksistensielle/mening. Dette er en side ved helse og sykefraværsarbeid som ikke har vært så mye i fokus tidligere. Det er et paradoks at Norge ligger på velferdstoppen, men samtidig har høyest sykefravær. Stadig flere får dekket sine grunnleggende behov og stiller i økt grad krav og forventninger til selvrealisering (jmf. Maslow). Vi ønsker å bruke ressursene våre fult ut, utvikle oss og trives i jobben. Når ikke dette er på plass inntrer spørsmål rundt meningen med å gå på jobb. Meningsløshet kan gå på helsa løs og gjør det tyngre å reise seg etter lengre tids sykefravær. Nesten 45 % av alle sykepengetilfellene i Norge i dag skyldes udefinerte muskel og skjelettplager. 65 % av nye uførepensjonister har falt ut av arbeidslivet pga muskel og skjelettplager eller psykiske lidelser. (Velferdsmeldingen, 2006). vip24s påstand og erfaring er at det ofte finnes eksistensielle uoverensstemmelser bak den tilsynelatende fasaden av fysisk og psykisk sykdom. Områder som mening med livet, personlige livsverdier, riktig bruk av egne ressurser, følelse av mestring og motivasjon er problemstillinger som må tas på alvor. Dette må skje på individnivå. Det er den enkeltes egen opplevelse av arbeidslivskvaliteten som påvirker helsa. vip24s kartleggingsverktøy og veiledningsmetodikk er meget godt egnet til å fange opp eksistensielle problemstillinger og bidra til å finne løsninger på problemet. Å benytte vip24programmet på friske mennesker vil kunne ha en sterk helsefremmende effekt og redusere omfanget av typen lidelser som nevnt ovenfor. Vi har utviklet vip24hjulet (2006) for å hjelpe våre veisøkere til å reflektere over og sette ord på hvordan de har det når de står på toppen av trappa og strutter av overskudd og arbeidsglede. Antonovskys mestringsteori danner rammeverket. Det digitale vip24hjulet Side 11 av 120

12 kartlegger verdier og gap mellom ønsket og faktisk situasjon. Helheten i dette verktøyet gir et visuelt bilde av en persons energibalanse og gir innspill til hva som fyller på energilageret (friskfaktorer) og hva tapper energilageret (energilekkasjer). vip24hjulet sammen med de andre kartleggingsverktøyene gir veisøkeren et visuelt og målrettet bilde av nødvendige tiltak for å styrke overskudd og helse og hva som skal til for å bevege seg opp trappa til toppen hvor en opplever overskudd og arbeidsglede. Figur 5: vip24hjulet Meningsfulle karrierevalg Som nevnt ovenfor er opplevelse av mening et sentralt begrep innen den helsefremmende tradisjonen. Innen karriereveiledningsfaget har man en lang tradisjon for å fokusere på meningsfulle karrierevalg. Noen grunnleggende trekk som må være til stede ble definert av Parson allerede i 1909: 1. Klar forståelse av seg selv, egne potensialer, evner, verdier, interesser, ambisjoner, ressurser, begrensninger og årsak til disse. 2. Innsikt i jobbkravene, forutsetninger for suksess, fordeler, ulemper, belønninger og muligheter i ulike typer jobb. 3. Evne til å resonnere over forholdet mellom disse. Karriereveiledningsfeltet kan vise til en mer enn hundre år lang tradisjon i å benytte kartleggingsverktøy i sitt arbeid med å hjelpe folk å ta meningsfulle karrierevalg. John Hollands utviklet testverktøyet SDS (Self Direct Search) som kategoriserer brukeren i ulike personlighetstyper og interesseområder (1997). En norsk oversettelse og videreutvikling av SDS, Interesseprofilen, er sentral i vip24programmet. Resultatene fra denne kartleggingen skal gi den veiledede innspill til å reflektere over og bli mer bevisste på sine interesser, Side 12 av 120

13 evner, verdier og friskfaktorer og dermed et bedre grunnlag for å finne meningsfylte arbeidsoppgaver og arbeidsmiljøer. Hollands teori bygger på en hypotese om at samsvar mellom en persons interesser og dens arbeidsoppgaver/arbeidsmiljø danner grunnlaget for jobbtilfredshet. Dette omtales ofte som RIASEC-modellen. Holland identifiserte seks arketyper innen arbeidslivet den Praktiske, Utforskende, Kunstneriske, Sosial, Foretaksomme samt Ordenstypen. Disse typene karakteriseres med et sett egenskaper. Felles interesser og verdier gjør at de samles i tilsvarende arbeidsmiljøer Praktiske, Utforskende, Kunstneriske, Sosiale, Foretaksomme og Ordensmiljø. Når det er kongruens mellom deg som type og det arbeidsmiljøet du jobber i eller ønsker å jobbe i hevder Holland at det er større sannsynlighet for at du skal trives, utvikle deg og prestere godt. Kongruens er også avgjørende for å oppnå personlig tilfredshet, suksess og en stabil karriere. I Interesseprofilen ser vi at John Holland kobler personlige egenskaper til Interessetypene. Han argumenterer med at hvis en person skårer høyt på en type er det også stor sannsynlighet for at en kjenner seg igjen i en del av de personlige egenskapene som karakteriserer typene. Han blir av mange kritisert for å koble Interesser og Personlige egenskaper for tett sammen. Han snakket blant annet om en håndverkerpersonlighet eller kunstnerpersonlighet knyttet til henholdsvis den Praktiske typen og den Kunstneriske. Du vil sikkert som veileder erfare å ha en veisøker foran deg som skårer høyt på Sosial type men som du i liten grad opplever som spesielt empatisk og omsorgsfull og som heller ikke kjenner seg igjen i disse karakteristikkene. Dette bekreftes også mest sannsynlig i Støtteverktøyet Evner og Verdier. Personen har kanskje lyst til å hjelpe folk på andre måter, f.eks. ordne opp, organisere og fikse så kunden blir fornøyd. Holland selv så i de senere år at dette er et mer sammensatt bilde enn det som kommer fram i hans teori og anbefalte bruk av personlighetstest for å nyansere og spisse bildet fra Interesseprofilen. Ved hjelp av Preferanseprofilen er målet å kvalitetssikre og spisse bildet fra Interesseprofilen. Vi blir ofte spurt hvorfor bruke en Jungiansk personlighetstest når det finnes så mange andre personlighetstester? Som vi ser er både Holland og Jungs argumenter tuftet på samme tankegang om «match» mellom person og miljø og hvordan personer reagerer på stress og press. Denne tankegangen passer også veldig godt sammen vip24-programmets kobling til positiv psykologi og Salutogenese representert ved Csikzsentmihalyis flytdiagram og Antonovskys friskfaktorer og helsetrapp. Csikzsentmihalyi hevder at du samler energi og overskudd når du får utfordringer som står i stil med dine forutsetninger. For mange eller for få utfordringer over lang tid kan virke nedbrytende på både prestasjoner og helse. Antonovsky er opptatt av betydningen av mening for å takle utfordringer og stress. Både Hollands og Jungs verktøy er ment å gi innspill til og økt selvbevissthet i forhold til hvor en har sine styrker og utviklingspotensial og hva som gir mening. Begge verktøyene og teoriene er lette å forstå og har et positivt og helsefremmende fokus. Side 13 av 120

14 To personlighetsprofiler som sier det samme, men er utviklet på forskjellig teoretisk og metodisk grunnlag vil også kunne virke overbevisende på de som besvarer dem. Det å få bekreftet seg selv gjennom flere verktøy kan gi en ekstra dimensjon og bidra til styrket identitet og tro på seg selv og egne ressurser. Resultatene fra Interesseprofilen kan kobles direkte til vip24s Yrkesguide. Her kan veisøkeren få konkrete råd til arbeidsoppgaver og arbeidsmiljøer hvor det er stor sannsynlighet for å få brukt sine ressurser, utvikle seg og trives. En annen sentral karriereteoretiker som er opptatt av meningsfulle valg er Donald Super. Mens Holland er opptatt av at mennesker passer til forskjellige typer jobber er Super opptatt av hvilke jobber som passer til menneskenes liv. Han er opptatt av at karrierevalg er noe som ikke kan sees isolert fra resten av en persons liv. Dette er noe som må sees i forhold til kontekst, hvilken livsfase vedkommende er i og han eller hennes identitet og selvoppfattelse. Super var skeptisk til en ukritisk bruk av interessetester som han mente ga et smalt bilde av en person. Han oppfordret veilederne til individuelle samtaler og å lytte til veisøkerens historie. Mark Savickas tok etter hvert over stafettpinnen fra de to motsatsene Holland og Super etter å ha vært læregutt hos dem begge i 6 måneder hver. Han bygger bro mellom mening, interessetesting og livshistorien. Inspirert av både Holland, Super og Savickas legger vip24programmet stor vekt på å lytte til den enkeltes historie både i forhold til jobb, familie og fritid og anser kartleggingsverktøyene som et utgangspunkt for en god samtale og refleksjon rundt egne, styrker, verdier, friskfaktorer og utviklingspotensial. I kapittel 4 vil du få en mer utdypende introduksjon til Hollands RIASEC-modell og praktiske tips til hvordan du kan benytte Interesseprofilen i veiledningen. I kapittel 5 presenteres det teoretiske rammeverket bak MBTI s personlighetstest og praktiske tips til hvordan du skal benytte Preferanseprofilen i veiledningen. Det blir her også reflektert rundt hvordan Interesseprofilen og Preferanseprofilen kan sees i sammenheng Narrativ veiledningsmetodikk vip24programmet benytter en narrativ veiledningsmetodikk hvor den enkeltes historie er sentral. Historien gir veilederen mye informasjon om hva folk har med seg i ryggsekken, hvordan det står til med deres yrkesidentitet og selvbilde og deres opplevelse av nåsituasjonen. Refleksjon rundt kartleggingsresultatene bringer fram positive assosiasjoner og bidrar til å styrke selvbildet. Kunsten er å trekke med seg det positive fra forhistorien inn i nåtiden og over i framtiden. Gjennom et positivt fokus og et tydelig og meningsfullt mål å jobbe etter vil historien omskrives og oppleves som realistisk og gjennomførbar. Side 14 av 120

15 1.2 Bakgrunn for vip24programmet vip24 tilbød i begynnelsen karriereveiledning til privatpersoner som ønsket en bedre arbeidshverdag og mer arbeidsglede. Erfaringen var at veisøkerne i stor grad hadde en problemorientert tilnærming og ofte slet med overskudd og selvfølelse. Behovet for et målrettet og visuelt karriereveiledningsverktøy med et positivt og mulighetsorientert fokus dannet grunnlaget for vip24programmet. vip24programmet viste seg raskt å ha en positiv effekt på personer som sliter med overskudd og helsa. I 2006 etablerte vip24 (den gang kalt Sollan) og Helse Nord et samarbeid og prosjekt Arbeidsglede ble dratt i gang. Utgangspunktet for prosjekt Arbeidsglede var en undersøkelse gjennomført av Tveito m.fl. i 2002 som viser at 10 % av de sykemeldte står for 82 % av sykefraværet. Dette støtter argumentet om at et lite antall sykemeldte står for det meste av sykefraværet. I prosjektets tidlige fase var det også en kronikk i Aftenposten( ) av Professor Holger Ursin som hevdet at generelle arbeidsmiljøtiltak ikke har noen betydning på sykefraværsstatistikken for denne mest belastede gruppen snarere tvert i mot. Det ble etterspurt et endret fokus og alternative virkemidler rettet mot hvert enkelt individ som sliter med helsa, overskuddet og arbeidsgleden for å få bukt med sykefraværet. Dette var helt i tråd med vip24s erfaringer og måte å jobbe etter. Prosjekt Arbeidsglede ble en stor suksess og beskrives på følgende måte i NOU 2010 nr. 13, s.151. Boks 13.2 Arbeidsgledeprosjektet i Helse Nord Prosjektet tok utgangspunkt i at 10 % av de langtidssykemeldte står for 80 prosent av sykefraværet. I Helse Nord RHF stod prosent av de ansatte for 80 prosent av sykefraværet. Arbeidsgledeprosjektet har som formål å veilede, støtte og motivere medarbeidere i Helse Nord som sliter med helsen og gjentagende høyt sykefravær. Et yrkesrettledningsverktøy utviklet av Oscar Solberg ved NTNU og videreutviklet som karriererådgivningssystem av Sollan (vip24) og Conexus, var et grunnleggende verktøy i prosjektet. Deltagerne gjennomfører en kartlegging på egen hånd på nett. I tillegg har Helse Nords sertifisert 12 guider som benytter resultatene fra kartleggingen sammen med opplysninger som hentes inn gjennom samtaler og kartlegging. Kartleggingsverktøyet tilfører systematikk i det individuelle oppfølgingsarbeidet. Målet er at karriererådgiving i form av interessekartlegging, skal bidra til at den enkelte blir bedre kjent med seg selv og får et mer bevisst forhold til hvilke grep de selv må ta for å få helsen tilbake. De fleste som deltok i prosjektet kom tilbake i jobb i egen enhet eller annen enhet i samme foretak. En undersøkelse om langtidseffekten av prosjektet viser at 69 prosent av de langtidssykemeldte i prosjektet er i arbeid i dag. 72 prosent av denne gruppen har ikke hatt langtidssykemelding etter deltakelse i Arbeidsgledeprosjektet. Forventet resultat var ca. 40 prosent. Resultatene tyder på at det er et treffsikkert tiltak å følge opp langtidssykemeldte eller sykemeldte som står for storparten av sykefraværet. Det konkluderes med at utvalget anbefaler at: «Det utvikles en plan for oppfølging av langtidssykemeldte med Interesseprofil, Preferanseprofil og Verdiprofil s Side 15 av 120

16 1.3 Når kan vip24programmet brukes? vip24programmet kan være et nyttig verktøy i alle sammenhenger hvor det er behov for å styrke og utvikle mennesker og deres prestasjoner og potensialer. Programmet har vist seg å fungere godt for mennesker i alle livsfaser fra ungdom som skal velge utdanning til voksne som ønsker å spisse sin kompetanse eller ønsker en omstilling. vip24programmet er et verktøy for å håndtere: Strategisk HR Sykefravær og frafall arbeidslivet Karrierevalg og frafall fra utdanning Strategisk HR vip24programmet kan benyttes i alle ledd i HR-prosessen for å tiltrekke, utvikle, beholde og avslutte medarbeidere på en målrettet og kostnadsbesparende måte. Figur 6: HR-prosessen Noen områder som vi har god erfaring med vip24programmet er i forbindelse med: Rekrutteringsprosesser Kompetanse- og karriereutvikling Omstillingsprosesser Lederutvikling, medarbeiderutvikling og andre typer egenutvikling Intern omplassering Teambygging Sykefravær og frafall fra arbeidslivet vip24programmet har vist seg å være et særdeles godt verktøy for å hjelpe personer som sliter med helse og manglende overskudd til å strukturere nåsituasjonen og se tiltak som må til for å fylle på energinivået og klare å ta tak i egen situasjon. Side 16 av 120

17 vip24programmet kan også være et målrettet supplement til det lovpålagte sykefraværsarbeidet jmf. arbeidsmiljøloven. Metoden har vist seg godt egnet for å håndtere aktuelle utfordringer som jobbtrøtthet, ubalanse mellom arbeid, hjem og fritid og bedriftenes stadige endringer og omstillingsbehov. Mer enn 65 % av uførestønadene som innvilges gjelder diffuse muskel/skjelettlidelser og depresjoner. Med vip24programmet det mulig for bedriften og den enkelte medarbeider å tenke helsefremmende og se på denne problematikken med nye og mulighetsorienterte øyne. Flere attføringsbedrifter benytter vip24programmet med stor suksess med å hjelpe personer som er på arbeidsavklaring til å se muligheter, tro på seg selv og tørre å prøve på nytt Karriereveiledning og frafall For ungdom og voksne som ønsker råd om utdanning og framtidig yrke er vip24programmet meget godt egnet. Interesseprofilen sammen Spindelen for Evner og Verdier fokuserer på hvordan en skal få hentet ut sitt eget potensiale og brukt seg selv på en best mulig måte. vip24 Yrkesguide kommer med konkrete forslag til yrker og arbeidsoppgaver hvor en får brukt seg selv best mulig, utviklet seg og trives. Frafall fra videregående og høyere utdanning er et stort samfunnsproblem. Ungdomsversjoner av Interesseprofilen, Preferanseprofilen og et eget vip24-hjul for ungdom er utviklet for å fange opp helhetssituasjonen skole, hjem, fritid. 1.4 Avsluttende ord Nå er det opp til dere å bli mestere i bruk av vip24 og bringe det ut til folket! Lykke til med sertifiseringskurset. Vi skal gjøre vårt beste for at dette blir en stor friskfaktor for deg Side 17 av 120

18 2 Praktisk informasjon om vip24programmet 2.1 Hva vil du oppnå som kursdeltaker? Du vil som kursdeltaker i vip24s sertifiseringskurs få innføring i vip24programmets teoretiske fundament og praktisk erfaring med å tolke og anvende følgende nettbaserte kartleggingsverktøy: Interesseprofilen et nettbasert kartleggingsprogram utviklet av yrkespsykologen John Holland som bygger på prinsippet om rett person på rett plass. Dette forskningsbaserte internasjonalt anerkjent karriereveiledningsverktøyet baseres på en hypotese om at en overensstemmelse mellom interessetype og arbeidsoppgaver/arbeidsmiljø er avgjørende for å oppnå personlig tilfredshet, suksess og en stabil karriere. Verktøyet gir konkrete tips til yrker og arbeidsmiljø hvor du som kursdeltaker får brukt sine interesser, evner og anlegg. Preferanseprofilen et kartleggingsprogram basert på Carl Jungs typelære (videreutviklet av Myers Briggs) som har som mål å fremme selvinnsikt rundt egne styrker, motivasjon og samspill. Deltakeren vil lære å tolke Preferanseprofilen i sammenheng med Interesseprofilen og lære å stille gode spørsmål for å fremme selvinnsikt og øke motivasjon. vip24hjulet et dialogverktøy med fokus på hele mennesket som kartlegger balanse i livet og kilder til overskudd og robust helse. Verktøyet er basert på positiv psykologi og sautogenese (kilden til god helse). Et gap mellom ønsket situasjon og nåsituasjon avdekkes. Kursdeltakeren vil lære å tolke vip24hjulet i sammenheng med Interesseprofilen, Preferanseprofilen og livshistorien og å finne konkrete tiltak for å bygge opp energien. Sertifiseringen har fokus på helsefremming, meningsfulle karrierevalg og riktig ressursutnyttelse. Du som kursdeltaker vil få innføring i narrativ veiledningsmetodikk her vektlegges betydningen av den enkeltes historie for gode karrierevalg. Et valg den veiledede selv vil oppleve som meningsfullt og realistisk å nå. 2.2 Våre forventninger til deg som kursdeltaker I dette avsnittet vil du få en beskrivelse av hva som forventes av deg for at du skal bli en sertifisert arbeidslivsveileder i vip24programmet. Det forventes at du må: Møte opp og være til stede på samtlige sju kursdager Lese obligatorisk pensumlitteratur Gjennomføre tildelte arbeidsoppgaver/ øvelser underveis i kurset Gjennomføre minst tre veiledningscase o Presentere case i plenum Side 18 av 120

19 o Diskutere og dele erfaringer med andre kursdeltakere Få godkjent praksisrapport Svare på sluttevaluering Kunne håndtere enkelte tekniske sider ved programvaren, som å sette opp brukere og få tilgang til resultater fra gjennomførte veiledninger Når du har gjennomført disse aktivitetene og vist gjennom praksisrapporten at du behersker vip24programmet vil du få tildelt et sertifiseringsbevis som viser at du er sertifisert arbeidslivsveileder i vip24programmet. Det anbefales at du vedlikeholder din kunnskap, og holder kontinuerlig veiledninger slik at du opprettholder kompetansen du har tilegnet deg i dette sertifiseringskurset. Endelig er det viktig at du som kursdeltaker er bevisst på at du ikke kopierer eller bruker utleverte trykte eller elektroniske dokumenter uten at vip24-logoen er med på utskriftene. Videre skal ikke materialet leveres ukritisk ut til andre personer, og heller ikke skal materialet brukes i andre sammenhenger enn i tilknytning til arbeidslivsveiledninger Ikke oppnådd sertifiseringskrav Dersom du ikke oppfyller ett eller flere av kravene for å bli sertifisert arbeidslivsveileder i vip24 programmet så må du ta kontakt med din kursadministrator. Sammen må dere bli enige om en fremgangsmåte for at du skal få godkjent kurset. Dersom du for eksempel trenger utsettelse på tidsfristen for innlevering av praksisrapport så må du søke om utsettelse til din kursadministrator. Kursadministrator vil så behandle søknaden sammen med kursansvarlig fra vip24. Det trengs her en svært god grunn for å få utsettelse på tidsfristen. Er det ingen klart definert kursadministrator utnevnt fra din bedrift, ta kontakt med kursansvarlig. 2.3 Oppbygging av sertifiseringskurset i vip24programmet Sertifiseringskurset i vip24programmet er bygget opp i ulike deler. Som kursdeltaker skal du gå igjennom alle delene, for på denne måten å være godt rustet når du senere skal fungere som arbeidslivsveileder. Modellen viser de ulike delene i sertifiseringskurset for vip24programmet: Modul 1: Interesseprofilen Modul 2: Preferanseprofilen Modul 3: vip24hjulet Praktisk bruk av vip24programmet Praksisrapport Kurspermen er videre bygget opp rundt denne modellen, slik at du som kursdeltaker lett kan se hvilke del av kurset innholdet i kurspermen tilhører. I begynnelsen av de fleste hovedkapitlene i denne permen vil modellen være gjengitt. Den delen av modellen som innholdet i kapitlet er tilknyttet vil være farget i gult. Side 19 av 120

20 Vi vil nå gi en kort beskrivelse av innholdet i de ulike delene av modellen for sertifiseringskurs i vip24programmet. Tre av delene i modellen for sertifiseringskurset i vip24programmet; Modul 1: Interesseprofilen, Modul 2: Preferanseprofilen og Modul 3: vip24hjulet, er relatert til selve kursdagene. Kapitlene i permen tilhørende disse delene vil derfor gi støtte til innholdet som gjennomgås på kursdagene. I tillegg til en gjengivelse av kursmodellen vil disse kapitlene inneholde en oversikt over hva du som kursdeltaker skal lære i løpet av kursmodulen, en definisjonsliste over sentrale ord og begrep, samt en oversikt over pensum og oppgaver som er relevant i den aktuelle kursmodulen. Praktisk bruk av vip24programmet består av tre delkapitler. Et av kapitlene som inneholder brukerveiledninger knyttet til praktisk bruk av det web-baserte, eller nettbaserte, kartleggingsprogrammet som brukes som underlag i vip24programmet. Her vil du få nøye beskrivelser av hvordan du skal sette opp brukere, sende ut brukernavn og passord, samt sjekke besvarelsene til dine veisøkere. Det neste delkapitlet gir en stegvis gjennomgang av hvordan du som sertifisert arbeidslivsveileder kan legge opp en veiledning. Det siste delkapitlet i Praktisk bruk av vip24programmet gir en oversikt over nyttige linker som du enten kan benytte aktivt i veiledningen eller informerer om videre til dine veisøkere. Den siste delen i modellen, Praksisrapporten, inneholder informasjon om krav til praksisrapporten som du som deltaker i sertifiseringskurset må få godkjent for å bli en sertifisert vip24-arbeidslivsveileder. Godkjent praksisrapport er ett av flere sertifiseringskrav. 2.4 Forberedelse til kurset Når du nå velger å sertifisere deg som arbeidslivsveileder i vip24programmet anbefaler vi at du på forhånd har opparbeidet deg erfaring og interesse for helse, arbeidsliv, veiledning/ coaching, attføring eller annet arbeid innen personalområdet. Som sertifisert arbeidslivsveileder bør du videre ha en unik interesse for andre mennesker og deres historie, ha evnen til raskt å bygge tillit og lytte, kunne se potensialet og nye muligheter hos både mennesker og omgivelser, samt kunne arbeide utadrettet og å ta kontakt med for eksempel arbeidsgivere eller NAV for å få informasjon eller ordne opp i praktiske spørsmål. I tillegg bør du inneha analytiske evner og prosessforståelse. På den måten vil du kunne tolke nyansene i kartleggingsverktøyene, se sammenhengen mellom resultater og den enkeltes historie, og ha evnen til å skrive rapporter og sammendrag som drar alle trådene sammen. Endelig bør arbeidslivsveiledere som arbeider i team kunne utfylle hverandre. Dette innebærer at dersom man ønsker å samarbeide med en eller flere andre arbeidslivsveiledere, så er det en fordel å ha god forståelse for hverandres styrker og svakheter. Før første kursdag vil du få tilsendt brukernavn og passord til vip24programmet, slik at du før kursstart har gjennomført den nettbaserte spørreundersøkelsen og dermed har en oversikt over innholdet i vip24programmet. Det forventes også at du som kursdeltaker har gjort deg kjent med innholdet i permen, og at du har lest den litteraturen som er listet opp under Modul 1: Interesseprofilen. Når kurset har startet opp og du har gjennomført en modul ønsker vi at du oppdaterer deg på innholdet og pensum til den neste modulen. Side 20 av 120

21 Bakerst i permen vil du for øvrig finne en total oversikt over pensum til sertifiseringskurset i vip24programmet. I løpet av sertifiseringskurset skal du gjennomføre veiledninger. Dette innebærer at du allerede i forberedelsene til kursstart kan starte prosessen med å tenke på og gjøre avtale med eventuelle kandidater som du ønsker å benytte som prøvekaniner. Ha deres e- postadresse klar den første kursdagen. For de som skal veiledes innebærer dette at de må svare på de aktuelle kartleggingsspørsmålene og stille til to veiledningssamtaler slik at du skal kunne øve deg på å gi tilbakemeldinger på resultatene. Første kursdag vil du lære å sende ut brukernavn og passord til dine prøvekaniner slik at de kan gjennomføre vip24programmet på nett. Det forventes at minst én av disse har svart på spørsmålene tilknyttet interesseprofilen innen kursdag 2. Testresultatene fra minst en av deres veiledningssamtaler vil bli tolket og diskutert i plenum. To av veiledningsprosessene vil bli presentert i praksisrapporten. Det er derfor veldig viktig at dere får avklart at dette er greit. Eksemplene vil selvsagt bli anonymisert Hvem er egnete testpersoner? Vi anbefaler ikke at du benytter nær familie eller nære kollegaer i dine prøveveiledninger. I og med at profilene vil bli eksponert og diskutert i plenum kan det oppstå en rekke etiske dilemmaer. Du vil samtidig kunne få sensitiv informasjon om vedkommende som du ikke er klar for å inneha eller følge opp videre. Siden du som kursdeltaker i vip24programmet får tilgang til mye sensitiv informasjon om både andre kursdeltakere og testpersonene er det nødvendig at du skriver under på et taushetserklæringsskjema. På neste side vil du finne en avtale som du må skrive under og levere til din kursholder. Her vil du i tillegg til å skrive under på en taushetserklæring også forplikte deg til å gjennomføre diverse aktiviteter som er nødvendig for å bli sertifisert arbeidslivsveileder i vip24programmet jmf pkt Side 21 av 120

22 2.5 AVTALE Jeg bekrefter med dette at jeg har lest og forstått innholdet i dette dokumentet. Denne avtale er å anse som forpliktende for å få godkjent kurs i vip24programmet. Gjennomføring av kurs Med dette forplikter jeg meg å være til stede på samtlige 7 kursdager, lese obligatorisk pensumlitteratur, gjennomføre tildelte arbeidsoppgaver/ øvelser underveis i kurset og svare på sluttevaluering etter kursgjennomføring. Videre forplikter jeg meg til å gjennomføre 3 ulike veiledninger med egne valgte kandidater iht avtalte datoer i løpet av kurset. Jeg er også inneforstått med at 1 av disse gjennomføringene kan bli brukt til presentasjon i plenum. Jeg forplikter meg i tillegg til å skrive 1 praksisrapport som beskriver 2 av disse veiledningene. Jeg aksepterer at denne informasjonen vil bli brukt som tilbakemelding til min arbeidsgiver som aksept på godkjent kurs. Evaluering Jeg bekrefter med dette at jeg som kursdeltakere forplikter meg til å svare på spørsmål som omhandler evaluering av kurset etter siste gjennomførte kursdag. Evalueringen er webbasert og mottas på mail. Jeg er inneforstått med at informasjon om kurset brukes som en del av oppfølgingen etter gjennomført kurs mot min arbeidsgiver. Taushetsplikt Jeg bekrefter med dette at jeg plikter, så vel under som etter kurset i vip24- programmets avslutning, å beholde taushet ovenfor uvedkommende om de forhold (informasjon, viten m.v) jeg blir kjent med gjennom kurset, samt om personlige forhold hos andre kursdeltakere, eventuelle kunder, klienter eller samarbeidspartnere og forhold hos disse. Sted/ dato Signatur kursdeltaker Side 22 av 120

23 3 vip24programmets oppbygning og kvalitet vip24programmet er sammensatt av følgende kartleggingsverktøy: Interesseprofilen (Hollands Interessetest) som sier noe om hva du liker og motiveres av Preferanseprofilen (Jungbasert Personlighetstest) som sier noe om hva du passer til, hvor du har dine styrker og utfordringer vip24hjulet (Verdiprofil utviklet av vip24) som sier noe om hva som er viktig for deg og hva som gir deg overskudd, arbeidsglede, mestringstro Det er i tillegg utviklet egne varianter av verktøyene ovenfor som passer for ungdom og personer som oppfattes som yrkesvalgumoden eller sliter med lesevansker. En Spindel for Evner og Verdier anbefales for å spisse bildet av Interesseprofilen som ofte kan være litt flat eller uklar for denne gruppen. vip24s yrkesguide er linket opp mot Interesseprofilen og viser forslag til konkrete yrker. 3.1 Begreper Selv om både Interesseprofilen (IP) og Preferanseprofilen (PP) er anerkjente psykometriske tester har vi bevisst valgt å ikke benytte begrepet test. Test for oss signaliserer et verktøy for spesialisten. Putt informasjon inn og testen og eksperten forteller deg hvordan det er smart for deg å leve livet ditt. Om Interesseprofilen foreslår Sykepleier som et smart karrierevalg er det ikke sikkert at dette er riktig for veisøkeren og at hun vil trives i denne typen jobb over tid. Dette vil i stor grad henge sammen med hennes historie, identitet, verdier, ambisjoner og troen på at hun har det som skal til for å mestre en slik utfordring. Samtalen rundt resultatene er helt sentral for å fange opp og ta tak i dette. I vip24programmet benyttes begreper som Profil, kartleggingsresultater, utviklingsverktøy, refleksjonsverktøy og samtaleverktøy. Dette for å signalisere at det er veilednings- og læringsprosessen som er viktigst. Verktøyene har en sentral rolle ved å bidra til struktur i veiledningsprosessen og til å hjelpe veisøker til å se nye sider ved seg selv, reflektere rundt egne styrker og muligheter. Sammen med veilederen skal veisøkeren bruke de visuelle profilene til å utforske og bygge en framtidig karrierehistorie som hun selv tror på og opplever som realistisk og gjennomførbar. I og med at prosessen og individet selv står sentralt i vip24programmet benyttes begrepene veileder og veisøker framfor rådgiver og klient. Veilederen legger til rette så den som søker hjelp finner svaret selv. Veilederen er ekspert på prosessen og veisøkeren på seg selv. 3.2 Web-basert prosessverktøy Veisøkeren får i forkant av første veiledningssamtale utdelt brukernavn og passord for å gå inn på nettet og svare på kartleggingsspørsmålene. Veilederen setter opp de kartleggingsverktøyene/profilene som er relevante for vedkommende ut fra bestilling og alder. Side 23 av 120

24 vip24s webbaserte program muliggjør refleksjon og læring om egne interesser, preferanser og verdier gjennom dynamiske teksting, mulighet for å gå inn å se på spørsmålene, svare på refleksjonsoppgaver og hente opp tekst om andre typer og resultater enn de en selv har skåret på for å sammenligne og gjøre seg oppe en mening om gjenkjenning. På denne måten har refleksjons- og læringsprosessen startet før første veiledningsmøte. Veilederen kan gå inn og tolke resultatene, se helhet og mulige utfordringer i forkant av første veiledningsmøte. Kartleggingsresultatene kan gi viktig informasjon om interesseområder, preferanser og verdier men også om problemstillinger knyttet til overskudd, mestring, verdi, samarbeid og livskvalitet. Veiledningssamtalen kan på denne måten bli mer målrettet og tidsbesparende. 3.3 Interesseprofilen Interesseprofilen er en versjon av Self-Directed Search, Form R (SDS) utviklet av John Holland. Denne Interessetesten er basert på Hollands teori om yrkespersonlighet og anses som den mest utbredte og anerkjente karriereteorien i verden. vip24 har fått mulighet til å benytte den amerikanske versjonen, legge den inn i vår egen web-baserte teknologi og tilpasse språket til norske forhold. Samtidig har vi gjort det mer moderne i språkbruken og fornyet en del av spørsmålene i forhold til dagens arbeidsmarked. Interesseprofilen baseres på Hollands teori. Han klassifiserer mennesker og arbeidsmiljøer i seks grunnleggende typer Realistic (Praktisk), Investigative (Utforskende), Artistic (Kunstnerisk), Social (Sosial), Enterpricing (Foretaksom) og Conventional (Orden/struktur). Dette gir opphavet til RIASEC-modellen. Gjennom Interesseprofilen kan man utforske hvilken type man skårer på og hvilket miljø som korresponderer og ut fra dette få innspill til aktuelle karriereveier. Veisøkeren får en 3-bokstavskode basert på de tre høyeste typeskårene. Denne bokstavkoden linkes så til konkrete yrker i vip24s Yrkesguide som baseres på Statistisk Sentralbyrås jobb-base. Denne kobles direkte til vilbli.no med beskrivelse av arbeidsoppgaver og utdanningsløp. Yrkesforslagene kan sorteres på utdanningsnivå. vip24s Interesseprofil består av 240 spørsmål. Disse spørsmålene grupperes i forhold til de 6 interessetypene (deltester). Under hver type er det 13 spørsmål relatert til aktiviteter, 13 spørsmål relatert til egen kompetanse og 14 spørsmål relatert til yrker. Veisøkeren blir spurt om han finner aktivitetene og yrkene interessante og om han har kompetanse på relevante områder og skal svare JA eller NEI. Veilederen har mulighet til å gå inn i resultatene og tolke balansen mellom de ulike kategoriene av spørsmål. Det kan for eksempel gi nyttig informasjon å se at veisøkeren kun har svart ja på yrker og nei på aktiviteter og kompetanse. Dette kan indikere at vedkommende ikke forstår hva yrkene går ut på og krever. Høyt skåre på aktivitet og yrker, men lavt på kompetanse indikerer at vedkommende trenger kompetansepåfyll. Side 24 av 120

25 Det er mulig for både veisøker og veileder å gå inn i etterkant å se på enkeltspørsmålene. Veisøkeren selv har ikke mulighet til å endre spørsmålene, men kan få hjelp av veilederen til å gjøre dette i etterkant. 3.4 Reliabilitet og validitet Den engelskspråklige versjonen av SDS har vært i bruk i mer enn 30 år. Den har blitt forsket på og videreutviklet kontinuerlig og kan vise til meget god kvalitet og holdbarhet. Gjør et søk på Holland SDS og research på google og du får omtrent 4 millioner treff! For at du som veileder skal føle deg trygg på at testresultatene er til å stole på må resultatene være reliable og valide. Reliabiliteten sier noe om testen er til å stole på. Måler den det samme hver gang? Hvis du besvarer Interesseprofilen igjen om tre måneder vil du da få samme 3-bokstavskode? Validiteten sier noe om testen måler det den har til hensikt å måle. Har resultatet gyldighet og relevans? SDS s tekniske manual (Holland et al. 1994) dokumenterer i detalj spørsmål angående validitet og reliabilitet. Det vises bla til høy reliabilitet med Alfaverdier fra 0.90 til 0.94 for de ulike interessetypene (deltestene). Interessetester har generelt lav prediktiv validitet i seg selv. Prediktiv validitet finner en hvis en går inn og sjekker i etterkant hvor mange av de som har tatt Interessetesten som faktisk trives og er fornøyd med det rådet de har fått. I SDS s tekniske manual vises det til at Interessetester har en treffprosent på mellom 40 og 55 %, hvor SDS kan vise til 54,7 %. Den er med andre ord blant de beste på markedet En viktig kritikk rettet mot SDS har vært at den virker kjønnsdiskriminerende. Det har vært en tendens til at gutter skårer på Praktisk og Utforskende type, mens jenter skårer på den Sosiale. I vip24s Interesseprofil er det tatt høyde for denne utfordringen ved at det er lagt inn flere yrker som oppfattes som kjønnsnøytrale og jenteyrker. Siden 2008 er det gjennomført kontinuerlig kvalitetssikring av Interesseprofilen. vip24 har besvarelser i en database. Her er det foretatt faktoranalyse av enkeltspørsmål og fjerning av spørsmål som har vist seg å være lite relevant. Veiledere tilknyttet vip24programmet har også i perioder registrert treff-prosent, dvs i hvilken grad deres veisøkere gjenkjenner seg i Interesseprofilen. Her viser det seg at gjenkjenningen øker i forbindelse med veileningssamtalen. Det er særlig Ordenstypen som kan mistolkes før den får ytterligere forklaring. Den er godt beskrevet i det webbaserte programmet, men det er ikke alle som tar seg tid til å utforske dette på forhånd. Det kan virke som begrepet Orden gir for smale assosiasjoner. På engelsk kalles ordenstypen for Convential type som rommer mer enn orden. Til dels opplever veilederne også at begrepet Praktisk type og Sosial type kan misforstås før de får en forklaring på hva disse begrepene Side 25 av 120

26 inneholder. En kan være praktisk selv om en ikke ønsker å bli håndverker eller like å jobbe med mennesker selv om en ikke ser seg selv som veldig sosial. Det er flere faktorer som kan være en trussel mot validiteten. Blant annet vil den enkeltes historie kunne ha innvirkning. Dersom veisøkeren nylig har vært utsatt for en spesiell hendelse som har hatt stor betydning så vil dette kunne gi seg utslag i måten han eller hun avgir sine svar på. Validiteten vil også kunne være truet i dersom veisøkeren opplever at enkelte måter å svare på vil kunne få negative konsekvenser for dem selv eller at de av andre grunner prøver å manipulere resultatet. Det vil dessuten kunne virke negativt på validiteten dersom veisøkeren kun velger å gjennomføre kartleggingsdelen og ikke møter opp til veiledningen. Validiteten vil også være avhengig av at veisøkeren tolker spørsmålene på den måten som de er ment å skulle tolkes. Gjennom veiledningssamtalen vil forhold som påvirker validiteten i negativ forstand kunne fanges opp og korrigeres. Det vil imidlertid være avgjørende at veisøkeren åpner seg i veiledningen og er villig til å fortelle om seg selv og sin bakgrunn. At veilederen klarer å skape en god atmosfære og å bygge tillitt til veisøkeren er essensielt i en slik situasjon. Samspillet mellom dem legger føringene for ideer og anbefalinger som veisøker kan ta med seg videre. Validiteten øker også dersom veilederen under samtalen stiller respondenten korte og enkle spørsmål som er enkle å forstå. Konklusjonen er at vip24programmet har en høy validitet fordi programmet består av en testdel og en veiledningsdel. Veiledningen gir muligheter til oppklaringer av eventuelle misforståelser i forhold til testresultatene. For at en person skal få tilsendt brukernavn og passord til det nettbaserte kartleggingsprogrammet må han eller hun på forhånd ha forpliktet seg til en veiledningssamtale i etterkant. Fordelen ved å bruke flere metoder for datainnsamling i vip24programmet er økt sannsynlighet for at det datamaterialet man har samlet inn forteller deg det du tror at det forteller deg (Saunders et al., 2007). Altså vil bruk av flere metoder for datainnsamling være med på å gjøre veilederen mer trygg på resultatene. 3.5 Jungiansk Preferanseprofil Preferanseprofilens viktigste funksjon i vip24programmet er å bidra til å kvalitetssikre og spisse bildet fra Interesseprofilen. Det ble opprinnelig knyttet personlige egenskaper til Hollands RIASEC-typer. Det ble antatt at alle rørleggere tilhørende den Praktiske gruppa hadde en praktiske personlighet. I dag er man mer opptatt av at disse rørleggerne har felles interesser, men kan ha forskjellig personlighet. Preferanseprofilen bidrar til å tydeliggjøre dette bildet. Når en veisøker skårer høyt på Sosial type i Interesseprofilen er det likevel ikke sikkert at det er de tunge omsorgsyrkene hun eller han skal satse på. Preferanseprofilen kan for eksempel vise at veisøkeren er mer opptatt av å ordne opp praktisk for folk enn å lytte og være tålmodig med dem. Side 26 av 120

27 Preferanseprofilen er basert på den sveitsiske psykologen C.G. Jungs lære om psykologiske typer (1921). Jungs typeteori ble senere påbygd og utviklet til et kartleggingsverktøyav mor og datter Myers Briggs (1956) Myers Briggs Type Index (MBTI). Deres verktøy skulle hjelpe personer å velge en jobb hvor de kunne finne mening og være produktiv. vip24 har bygget Preferanseprofilen på Myers Briggs opprinnelige manualer. Preferanseprofilen måler menneskers preferanser langs fire dimensjoner: energi, oppfattelse, avgjørelse og livsstil. Dette er et psykologisk verktøy som sier noe om hvordan mennesker kan være forskjellige uten at dette innebærer noen sortering i bra eller mindre bra. Preferanseprofilen består av 44 spørsmål med valgmulighet a og b. Faktoranalyse viser at det er en åpenbar sammenheng mellom disse a og b spørsmålene og at de måler samme fenomen med motsatt fortegn. Cronbachs alfa ligger rundt 0.7 som regnes som tilfredsstillende. På samme måte som for Interesseprofilen er samtalen rundt resultatene den viktigste kvalitetssikringen. Det er fullt mulig å endre profilen hvis veisøkeren konkluderer med større gjenkjenning i en annen type. 3.6 vip24hjulet Hvordan har du det når du har det som best? Dette er et samtaleverktøy som prøver å bevisstgjøre veisøkeren på egne verdier og kilder til overskudd og god helse. Hjulet er delt inn i fire kategorier spørsmål relatert til mestring, følelse av verdi, relasjoner og livskvalitet. Under hver kategori er det 5 ganger 2 spørsmål. Det stilles f.eks spørsmål om i hvilken grad du får brukt dine interesser i jobb (eller fritid) (skala 1-6) og deretter hvor viktig det er for deg å ha en jobb hvor du får brukt dine interesser. Gapet mellom disse to kalles en energilekkasje. Dette er et verktøy som har som mål å reflektere rundt hva som gir og tapper deg for energi og hva du eventuelt kan gjøre for å ta tak i egen situasjon. Dette er ikke et verktøy som prøver å predikere hva du skal bli når du blir stor. Side 27 av 120

28 Side 28 av 120

29 4 Modul1: Interesseprofilen Du har nå kommet til Modul 1: Interesseprofilen. Modul 1: Interesseprof ilen Modul 2: Preferanseprofilen Modul 3: vip24hjulet Praktisk bruk av vip24progra mmet Praksisrapor tt Modul 1: Interesseprofilen består av 2 hele kursdager. Dag 1 og 2 i kurset tar for seg emnene interesseprofilen og karriereteorier, samt praktisk bruk av disse teoriene. 4.1 Praktisk informasjon om Modul 1: Interesseprofilen. I dette delkapitlet vil du som kursdeltaker få oversikt over hva du skal lære i denne modulen, en liste over sentrale og begreper, pensumliste og arbeidsoppgaver. I løpet av Modul 1 skal du som kursdeltaker lære om: En introduksjon til vip24programmet Verktøyet og metoden gjennom eksempler Karriereveiledning kort historisk perspektiv, begreper og problemstillinger Hollands karrierevalgsteori Interesseprofilen og praktisk bruk av denne Evner og verdier Den web-baserte løsningen, å sette opp tester og hente ut resultater Sentrale ord og begrep i Modul 1: Helsefremming: Hjelpe mennesker til å øke kontrollen over og å fremme sin egen helse (Antonovsky, 1987). Empowerment: En prosess hvor en hjelper mennesker til å oppnå kontroll over faktorer som påvirker deres helse (Gibson, 1991). Salutogenese læren om hva som bidrar til god helse Friskfaktorer: Forhold (faktorer) i den enkeltes arbeids- og privatliv som gir denne forutsetninger for å fungere optimalt, utvikle seg, trives og føle arbeidsglede (Prevent). Karriereveiledning: Fokus på å kjenne seg selv, sine muligheter og kunne ta gode, meningsfulle valg. Kartleggingsverktøy (i denne sammenhengen): Interesseprofil (IP), Preferanseprofil (PP), Spindel Evner og Verdier (SEV), vip24hjulet (energibalanse, verdier, friskfaktorer) og Kompetanse-CV. Arbeidsglede: Positiv opplevelse av egen arbeidslivskvalitet, gjennom tilgang på friskfaktorer og vilje og evne til å ivareta disse på en meningsfull måte (vip ). Kongruens: grad av match mellom en persons personlighet og den type jobb denne har eller ønsker seg Karrieremodenhet: Psykososialt begrep. Sammenligner de oppgaver individet møter med det som kan forventes ut fra gitt alder (sosiologisk). Sammenligner Side 29 av 120

30 individets ressurser (kognitive og affektive) til å håndtere aktuelle oppgaver med de ressurser det er behov for for å mestre disse (psykologisk). Pensum knyttet til Modul 1: Antonovsky, A. (1987). Unraveling the mystery of health: how people manage stress and stay well. San Francisco, Jossey-Bass. (Fås også i svensk og dansk versjon). Kapittel 1 og 2. Holland, J.L. (1997). Making Vocational Choices. A thory of Vocational Personalities and Work Environments. PAR. Kap Højdal og Poulsen (2007). Karrierevalg. Teorier om valg og valgprosesser. Forlag, Studie og Erverv (Dansk utgave). Kap. 1-4, men hele boka anbefales. Ventegodt, S. (1996). Arbejdslivskvalitet at blive værdifuld for sig selv og sin omverden. Forsknigscenterets forlag Karriereveiledning - opptatt av meningsfulle karrierevalg Karriereveiledning er et fagområde som tradisjonelt fokuserer på mening og å legge til rette for meningsfulle karrierevalg - enten det dreier seg om studievalg, små justeringer i arbeidsoppgaver, større karrieremessige snuoperasjoner eller utfordringer i forhold til omstillingsprosesser og arbeidsmiljø. Kjernen i vip24programmet er å se på samspillet mellom karriere og helse karriereveiledning i et helsefremmende perspektiv. Hvordan har vi det når vi har det som best i arbeid og fritid? En kombinasjon av helsetrappa og flytdiagrammet illustrerer dette. Figur 7: Helsetrappa og flytdiagrammet i samspill Får vi utfordringer i stil med våre utfordringer og havner i flyt, da fylles energilageret og vi har overskudd til å klatre opp trappa. Jo høyere opp i trappa vi står jo mer meningsfullt føles livet. Interesseprofilen basert på Hollands karrierevalgsteori gir oss viktige innspill på hva som bor i oss (forutsetninger) og hvilke utfordringer vi trenger for å blomstre og utvikle oss. I dette kapitlet vil Hollands teori om match mellom persontype og miljø presenteres og kobles til praktisk bruk av interesseprofilen. Side 30 av 120

31 4.2 Interesseprofilen Innledning Interesseprofilen (IP) basert på John Hollands interessetest SDS (Self Direct Search) er et sentralt kartleggingsverktøy i vårt web-baserte karriereveiledningsprogram vip24. Når veisøkerne får utdelt brukernavn og passord til vip24 kan de gå inn og besvare de 240 spørsmålene knyttet til Interesseprofilen (IP). Besvarelsen genererer en visuell profil og en 3- bokstavskode som sier noe om hvor veisøker har sine interesser, styrker, friskfaktorer og utviklingspotensial. Denne 3-bokstavskoden kobles videre til vip24 yrkesguide som gir konkrete råd til yrker en med størst sannsynlighet vil kunne få brukt sine ressurser, utvikle seg og trives i. Spørsmålene i vip24 er bygget opp slik at de simulerer en karriereveiledningsprosess. Dette bidrar til at veisøker får mulighet til å reflektere rundt sentrale spørsmål knyttet til egen karriereutvikling i fred og ro på forhånd og at veiledningsprosessen dermed er godt i gang før første veiledningsmøte eller gruppesamling. Dette gir en tidsbesparende gevinst for deg som veileder og din organisasjon, men bidrar også til å styrke validiteten i prosessen. Figur 8: Eksempel på Interesseprofil 1 Før vi skal gå i gang med å lære hvordan Interesseprofilen brukes i praksis presenteres Hollands teoretiske rammeverk og sentrale begreper Hollands teori om karrierevalg - «riktig hylle» Begrepet «å være på riktig hylle» kjenner vi alle godt. Dette er noe vi streber etter fra vi tar våre første karrierevalg knyttet til yrke og utdanning, men også våre valg videre i arbeidslivet styres i stor grad av denne ideen. Mange er opptatt av arbeidsmiljø, arbeidsoppgaver, Side 31 av 120

32 utviklingsmuligheter og belønning og å gjøre de smarte karrieremessige trekkene ut fra hva som passer oss best. Tanken om «riktig hylle» er sentral hos personer som driver med rekruttering og HR. Målet er å få fatt i de beste hodene. De som passer inn i bedriften, er engasjerte og yter det «lille ekstra». For karriereveiledere har dette begrepet vært ledesnoren helt siden Frank Parson i 1909 lanserte sin sentrale tese i boken Choosing a Vocation. Karrierevalg må baseres på tre forhold: 1. å kjenne seg selv - egne evner, interesser, ambisjoner og ressurser 2. kjenne mulighetene og kravene der ute - hva skal til for å lykkes? 3. ha evnen til å resonnere mellom de to første Det kan trekkes en tydelig linje fra Parson til John Holland og hans RIASEC-system. John Holland ønsket å utvikle et verktøy for hjelpe mennesker til å ta gode karrierevalg og bedrifter til å få tak i de rette personene. I boken Making Vocational Choices som kom ut i 1959 lanserte han en typologi kjent som RIASEC. Målet her var å organisere data om mennesker i ulike jobber og ulike arbeidsmiljøer for å kunne si noe om hvordan mennesker gjør karriere- og yrkesvalg og hvordan jobbtilfredshet og yrkesmessige prestasjoner og resultater oppstår. RIASEC er et akronym for de seks typene til Holland: Realistic (Praktisk), Investigative (Utforskende), Artistic (Kunstnerisk), Social (Sosial), Entrepreneuriel (Foretaksom) og Convnetional (Orden) 2. Kunsten er å oppnå match mellom samme personlighetstype og arbeidsmiljøtype. Er du en Praktisk type vil du ha størst glede og utbytte av å jobbe i et Praktisk arbeidsmiljø. Det er der du har størst forutsetninger for å prestere og oppnå gode prestasjoner i følge Hollands teori. På grunnlag av RIASEC-typologien utviklet Holland karriereveiledningsverktøyet SDS (Self Direct Search). Dette er i dag et meget anerkjent og hyppig brukt verktøy i internasjonal sammenheng, mye på grunn av dets enkle logikk og tiår med forskningsmessige bekreftelser på at teorien er relevant. Interesseprofilen (IP) som benyttes i vip24 er en versjon av SDS som tilpasset norske forhold. Det er to hovedårsaker til at Holland utviklet SDS: 1. For å mangedoble antall personer en veileder har kapasitet til å følge opp. 2. For at personer som ikke har adgang til eller som ikke ønsker hjelp fra en veileder kan få erfaring med karriereveiledning likevel. Hollands tanke er at SDS øker veilederens servicegrad ved å redusere eller eliminere tiden som trengs til unødvendig individuell veiledning. På denne måten frigjør man mer tid til veisøkere som trenger tettere oppfølging. SDS passer også for personer som er trygge på 2 Begrepene i parentes tilsvarer de norske begrepene som benyttes i IP. Det kan være en utfordring at de norske begrepene ikke sier like mye om typen som de engelske. Conventional og Realistic type gir for eksempel en videre forståelse ved første inntrykk enn Ordenstype og Praktisk type, men Konvensjonell og Realist er ikke et gode begreper på norsk. Systematisk kan for eksempel være et alternativt ord til orden, men da konkurrere S-en med S-en i Sosial type. Det er tatt noen valg i den norske versjonen som ofte krever en forklaring av hva som ligger i typene for å unngå misforståelser. Side 32 av 120

33 eget karrierevalg, men som trenger en bekreftelse på sine valg og som kanskje har behov for å utvide sitt erfaringsområde for å bekrefte at de ikke har oversett noen aktuelle områder. Tradisjonelt har Interessetester bare blitt evaluert i forhold til reliabilitet og validitet, særlig deres prediktive validitet. Disse psykometriske karakteristikkene er viktige, men betydningen av å ta en interessetest i seg selv er like viktig hevdet Holland. En slik prosess er både en vurdering av yrkespotensial og en «vocational treatment». Det er vanskelig å oversette dette til «yrkesrettet behandling», men det får meg til å tenke på en annen kjent karriereteoretiker Savickas som sier at «karriereveiledning er ingen terapi, men har en terapeutisk effekt». Studier har vist at SDS øker selvforståelse, antall yrkesvalg og gir økt tilfredshet med egen karriereprosess. Studier har også vist at SDS alene kan sammenlignes med profesjonelle veiledere, den stimulerer til initiativ og læring (Holland, 1997). Mange vip24veiledere har også erfart at veisøkeren ansvarliggjøres og viser større engasjement for egen karrierprosess gjennom bruk av IP og resten av vip24programmet Teoretisk opprinnelse Holland ønsker å gi svar på tre grunnleggende spørsmål: 1. Hvilke karakteristikker knyttet til person og miljø bidrar til tilfredsstillende karrierevalg, engasjement og resultater og hvilke bidrar til ubesluttsomhet, utilfredshet og manglende resultater? 2. Hvilke personlige og miljømessige karakteristikker bidrar til stabilitet og endring i jobb og prestasjoner gjennom livet? 3. Hvordan kan man hjelpe mennesker på en mest mulig effektiv måte med deres karriereproblemer? For å kunne gi svar på disse spørsmålene på en strukturert og oversiktlig måte utviklet Holland RIASEC-typologien. Denne typologiserer personer og miljøer og samspillet mellom disse. Den baseres på 4 sentrale antakelser: 1. I vår kultur kan de fleste mennesker deles inn i seks personlighetstyper: Realistic (Praktisk), Investigative (Utforskende), Artistic (Kunstnerisk), Social (Sosial), Entrepreneurial (Foretaksom) og Conventional (Orden) 2. Det er seks grunnleggende arbeidsmiljøer: Realistic (Praktisk), Investigative (Utforskende), Artistic (Kunstnerisk), Social (Sosial), Entrepreneurial (Foretaksom) og Conventional (Orden) 3. Mennesker søker miljøer hvor de kan bruke sine evner og ferdigheter, gi uttrykk for sine verdier og holdninger og påta seg oppgaver som gir mening - de som jobber i et miljø i tråd med deres personlighetstype har større sannsynlighet for å lykkes og trives. 4. Atferd bestemmes i stor grad av samspillet mellom person og miljø. Holland utviklet heksagonmodellen for å illustrere samspillet mellom typene og utviklet en rekke begreper knyttet til denne som kan si noe om tydeligheten i en persons profil. Side 33 av 120

34 Figur 9: Hollands heksagonmodell Holland utviklet SDS som et hjelpemiddel for å kartlegge en persons likhet med personlighetstypene. Fordi hver type er antatt å ha karakteristiske aktiviteter, kompetanse, selvbilde og yrkespreferanser gjenspeiler SDS-profilen disse fire aspektene ved hver type. Høyt skåre på en type betyr at en person høyst sannsynlig vil kjenne seg godt igjen i denne personlighetstypen og dens karakteristikker. En person kan gjenkjenne seg i en, to, tre eller alle 6 typene. Kombinasjoner av de 6 personlighetstypene gjør det mulig å tolke og predikere en persons atferd og aktiviteter og påvirkning av miljøet knyttet til disse. Holland utviklet The Occupations Finder en klassifisering for å kategorisere yrker i tråd med personlighetstypene de samsvarer mest med. Klassifiseringen inkluderer 6 hovedkategorier, men så mye som 720 kombinasjonsmuligheter, R-I-A, R-I-S osv.. Her benyttes det en 3-bokstavkombinasjon som også vip24s Yrkesguide følger. En person som karakteriseres som RIE vil gjenspeile R-typen mest, I-typen neste og E-typen deretter. Yrker kategorisert som RIE vil oppmuntre til praktisk tekniske aktiviteter, kompetanse og persepsjon først og deretter de andre Tolkning av heksagonen Heksagonen og plasseringen av typene illustrerer hvordan Holland mener typene relaterer seg til hverandre (se figur 2). Er de naboer i heksagonen (tykk linje) indikerer dette at de har en del fellestrekk i forhold til atferd og verdier og ligger de lengst mulig fra hverandre (rød linje) har de lite til felles. Den bokstavkombinasjonen som en person ender opp med vil si noe om enkelttypene, men må også sees i helhet. Sentrale begreper i den sammenheng er kongruens, konsistens, differensiering og identitet. Kongruens Side 34 av 120

35 Kongruens er et kjernebegrep i Hollands teori. Det viser til grad av match mellom en persons personlighet og den type jobb denne har eller ønsker seg. En Praktisk type blomstrer i Praktiske omgivelser fordi det er slike omgivelser som tilbyr de muligheter og belønninger som Praktisk type trenger. Inkongruens oppstår når en personlighetstype lever i et miljø som er fremmed og tilbyr muligheter og belønninger som er fremmed for denne personens preferanser og evner. Dette betyr at en Praktisk type i en Praktisk jobb er mest kongruent. En Praktisk type i en Sosial jobb er mest inkongruent fordi de ligger lengst fra hverandre i heksagonen. Konsistens Konsistens sier noe om hvor beslektet typene en skårer på er med hverandre. Konsistens måles ut fra de to høyeste skårene i 3-bokstavkombinasjonen. Naboer i heksagonen er mer konsistente enn de som ligger lengre fra hverandre, dvs. at de har en del fellestrekk. Dette gjelder både for personer og miljø. Dette betyr at Praktiske og Utforskende typer har mer til felles enn ordens og Kunstneriske typer (se figur 2). Grad av konsistens er antatt å påvirke yrkesvalg. Holland hevder at en person som skårer høyest på Praktisk type og nest mest på Utforskende type skal være mer forutsigbar i sine valg enn en Praktisk Sosial type. Dette indikerer at det er større sannsynlighet for en person med en konsistent profil er mer tydelig og bevisst og trygg på egne karrierevalg enn en person med en inkonsistent profil. I følge denne teorien kan man anta at det er større sannsynlighet for at personer med en konsistent profil kan vise til en stabil CV enn en person med inkonsistent profil. Differensiering Differensiering viser til forskjellen mellom høyeste og laveste verdi som en person har skåret i 3-bokstavkombinasjonen (de tre høyeste skårene). Noen personer er tydeligere definert enn andre. En person som nesten bare skårer på en type og veldig lite på de andre regnes å ha høy grad av differensiering, mens en person som har en flat profil hvor en skårer likt på alle typene har en lav grad av differensiering. Graden av differensiering sier noe om hvor forutsigbar en person er i sine karrierevalg og atferd. En høy grad av differensiering tilsier at det er større sannsynlighet for at en person er bevisst og trygg på egne karrierevalg enn en person med en lav grad av differensiering. Identitet Identitet kan beskrives som styrken i personligheten. Dette er en indikator på hvor tydelig og bevisst et individ er i forhold til sine mål, interesser og talent. Tilsvarende snakker også Holland om et miljø eller en organisasjons identitet når mål, oppgaver og belønning er stabil over lengere tid. Holland har utviklet et verktøy for å kartlegge identitet hos personer EIS (Environmental Identity Scale). Helheten i heksagonen i samspill med veiledningssamtalen kan også si mye om en persons og et miljøs identitet. Identiteten i en organisasjon beregnes som den prosentvise summen av alle deltakernes profiler. Identitet, konsistens og differensiering er tre begreper og teknikker som alle er opptatt av å definere og kartlegge tydelighet i forhold til karrierevalg. Jo tydeligere profil og identitet, jo mer sannsynlig er det at hypotesene som Holland utleder av sin teori stemmer (se hypotesene nedenfor) Side 35 av 120

36 4.2.5 Typene og forventet atferd og prestasjon Hollands Personlighetstyper må sees som arketyper som kan hjelpe oss å strukturere forståelsen av andre mennesker og av oss selv. Hvordan har personer utviklet seg? Hvordan kan de bli identifisert? Hvordan kan de bli forventet å oppfatte ting og oppføre seg? Hvordan relaterer disse typene seg til hverandre? Typene, profilen og begrepene konsistens, differensiering og identitet er brukt til å utlede hypoteser om en persons karrierevei, ambisjoner og prestasjoner, jobbskifte, utdanning og læring, sosial atferd og miljømessig tilpasning. En persons likhet med typene vil i følge Hollands teori kunne forutsi en stor del av hans eller hennes tilbøyelige atferd. Holland har utredet en rekke hypoteser på grunnlag av sin teori (her antar han at alt annet enn type er holdt konstant, f. eks. utdanningsnivå, økonomi, historie, familie). Et utvalg av Hollands hypoteser hentet fra boken Making Vocational Choices (1997): Karrierevei 1. En persons dominante type (1.bokstaven) bestemmer hovedretningen på yrkesvalget. En Foretaksom type vil ha en tendens til å velge foretaksomme yrker og bransjer. 2. De typene en person ligner på som nummer to og tre (den 2. og 3. bokstaven) spesifiserer retningen på en persons valg. En sosial type som også skårer på Foretaksom og Utforskende vil gjerne noe annet innen den foretaksomme retningen enn en som skårer på Praktisk og Orden. 3. Personlighetsmønsteret utledet av profilen vil kunne forutsi karakteristiske prestasjoner, stil og roller knyttet til arbeid, 4. Høy personlig konsistens, differensiering og identitet vil øke sannsynligheten for at hypotese 1-3 vil holde. 5. Stabilitet i karriereønsker og arbeid over et livsløp vil være positivt assosiert med et høyt nivå på konsistens, differensiering og identitet. Nivå på ambisjon og prestasjoner 6. En sterk yrkesmessig ambisjon og høye prestasjoner kan assosieres positivt til typene i følgende rekkefølge: Foretaksom, Sosial, Kunstnerisk, Utforskende, Orden og Praktisk. 7. Sannsynligheten for kreative prestasjoner øker med følgende typer: Kunstnerisk, Utforskende, Sosial, Foretaksom, Praktisk og Orden. 8. Sannsynligheten for gjennomføring og prestasjoner på et område øker med en tydelig identitet samt en konsistent og differensiert profil når en persons type er kongruent med dette området. I tillegg til nødvendig talent vil f.eks. en tydelig differensiert Ordenstype bli en bedre regnskapsfører enn en udifferensiert en. Karrieremessig engasjement og tilfredshet 9. Karrieremessig engasjement og tilfredshet vil være positivt assosiert med kongruens Jobbskifte og arbeidsledighet Side 36 av 120

37 10. Andre ting hold likt jobbmuligheter, personlige ressurser og lignende- effektiv håndtering av jobbskifte og arbeidsledighet assosieres positivt til typene i følgende rekkefølge: Sosial, Foretaksom, Kunstnerisk, Utforskende, Orden og Praktisk. Tanken er at Sosiale og Foretaksomme personer har mer mellommenneskelige ferdigheter for å ta tak i den typen problemer. 11. Høye ambisjoner og prestasjoner i forhold til utdanning kan assosieres positivt til typene i følgende rekkefølge: Utforskende, Sosial, Kunstnerisk, Orden, Foretaksom og Praktisk 12. 1Personer responderer best til lærere og undervisningsmetoder som ligner deres egen type. En Sosial type skal foretrekke samt tjene mest på å ha en Sosial lærer. 13. Høyt nivå på konsistens, differensiering og identitet øker sannsynligheten for at hypotese vil holde. Sosial atferd 14. Personlighetsmønster bestemmer en persons deltakelse og ledelse i sosiale anliggende. Den Sosiale og Foretaksomme typen vil delta mer enn andre typer. 15. Personlighetsmønster bestemmer en persons fritidsaktiviteter 16. Personlighetsmønsteret bestemmer en persons orientering og innstilling til andre. Personer med det samme eller nære personlighetsmønster vil bli tiltrukket hverandre. Personer med ulike profiler vil mer sannsynlig mislike hverandre og komme i konflikt. 17. Kompetanse i mellommenneskelige relasjoner assosieres positivt i følgende rekkefølge: Sosial, Foretaksom, Kunstnerisk, Utforskende, Orden og Praktisk. 18. høyt nivå på konsistens, differensiering og identitet øker sannsynligheten for hypotese 14 til 17 Miljømessig innstilling og respons 19. Personer med et konsistent, differensiert personlighetsmønster og en sterk identitet er mer motstandsdyktig til ekstern påvirkning enn personer med et inkonsistent, udifferensiert personlighetsmønster og en svak identitet. De første vil ha større sannsynlighet for å omstrukturere sine jobber og omgivelser 20. En persons typiske reaksjon på miljømessig stress er forutsigbart ut fra vedkommendes personlighetsmønster. En Praktisk type vil kunne oppleve det stressende å skulle håndtere en hjelperrolle eller å ha ansvar for undervisning og terapi. En Ordenstype kan bli stresset av for ambisiøse problemer og oppgaver og en Kunstnerisk kan bli stresset av for stramme rutiner. Som vi skal se når vi kommer til den praktiske bruken av IP i veiledningen så er denne hypotesetekningen sentral. I forkant av veiledningsmøtet legger vi stor vekt på å analysere og tolke resultatene. Ut fra profilene og kjennskap til veisøkers historie gjør vi oss opp visse hypoteser om hva vedkommende liker og ikke liker, hva som gir energi og tapper energi osv.. Vi forbereder oss på å sjekke ut om dette stemmer med virkeligheten. Som Holland poengterer er det større sannsynlighet for at hypotesene stemmer og veisøker kjenner seg igjen nå profilen er tydelig (konsistent og differensiert) og veisøker opplever kongruens i forhold til sitt miljø. Hvis profilen er utydelig (inkonsistent og lav differensiering) samtidig som veisøker har en uklar identitet er det mindre sannsynlig at veisøker vil kjenne seg igjen. Side 37 av 120

38 Erfaring viser at profilene likevel vil da være nyttig som et utgangspunkt for dialog og utforsking. Nedenfor følger en oversikt over de ulike Personlighetstypene. Som veileder er det viktig å ha god oversikt over disse. Både for å gi tilbakemelding og utprøving av hypoteser, men også for å kunne gjenkjenne dem i den frie historiefortellingen og kunne dra tråder tilbake til dette i gjennomgang og oppsummering. 4.3 En karakteristikk av Interessetypene Holland hevder at de ulike typene er antatt å representere resultatet av å ha vokst opp i en spesifikk kultur. Han understreker at hver type er utviklet som en teoretisk modell og at det er snakk om renskårne enkle arketyper. Han ønsker å vise hvordan en persons erfaring fører til en spesiell disposisjon og hvordan denne disposisjonen fører til atferd Den Praktiske typen (P) Den Praktiske typens arv og erfaring bidrar til en preferanse for aktiviteter som innebærer konkret, lovmessig og systematisk håndtering av objekter, verktøy, maskiner og dyr. Praktikeren har en motstand mot utdanning og aktiviteter som krever en alt for stor følelsesmessig nærhet til mennesker. Disse preferansene bidrar igjen til at å forsterke den manuelle, mekaniske og tekniske kompetansen og redusere den sosiale omsorgskompetansen. Den Praktiske typen karakteriseres ofte som: Praktisk, realistisk, jordnær, konkret, reservert, prinsippfast, robust, utholdende, konform, ekte, direkte, nøktern, og materialistisk. Preferanser i arbeid og fritid: praktiske aktiviteter, bruke hendene arbeide med teknikk og mekanikk håndtere maskiner, redskaper og verktøy bearbeide ting arbeide utendørs, fysisk aktivitet, eventuelt å jobbe med dyr arbeide med tydelige instrukser og faste rammer arbeide med ting framfor mennesker, prøver helst å unngå omsorgsrelatert arbeid Verdsetter: praktiske og håndfaste ting som kan være til nytte personer som kan karakteriseres som jordnær, fornuftig og ærlig natur og friluft det tradisjonelle, ikke særlig åpen for forandring i holdning eller atferd holde fokus på en ting av gangen, ofte et smalt interesseområde Side 38 av 120

39 Styrker: praktisk og teknisk innsikt tåler en støyt Problemløsingsstil: konkrete, praktiske og velstrukturerte tilnærming til problemer, hvor fokus er på å gjøre Friskfaktorer: praktisk og konkret arbeid (jobb og fritid) å se resultater uteaktiviteter og fysisk aktivitet faste prosedyrer å kalle en spade for en spade sak framfor følelser materielle verdier Arbeidsoppgaver og arbeidsmiljø: Den praktisk-tekniske typen har størst sannsynlighet for å få brukt sine ressurser, oppleve mestring, utvikling, anerkjennelse og trivsel i et miljø som verdsetter praktisk-tekniske evner, fysisk aktivitet, jordnær vurderingsevne og bearbeiding og produksjon av konkrete ting og tjenester. Slike finnes det mange av i industri, håndverk, jordbruk, fiske, transport og forsvar. Aktuelle yrker kan for eksempel være tømrer, bilmekaniker, elektriker, ingeniør, baker, snekker, rørlegger, frisør, kokk, dyrepleier eller gartner Den Utforskende typen (U) Den Utforskende typens arv og erfaring bidrar til en preferanse for aktiviteter som innebærer observasjon og abstrakt, systematisk og kreativ utforsking av fysiske, biologiske og kulturelle fenomen med det mål å forstå og kontrollere denne typen fenomen. Den Utforskende typen har en tilbøyelighet til å ha aversjon mot overtalende, sosiale og rutinemessige aktiviteter. Disse tendensene bidrar til en oppsamling av vitenskapelig kompetanse og et underskudd av kompetanse innen salgsvirksomhet. Den Utforskende typen karakteriseres ofte som: Analytisk, intellektuell, vitebegjærlig, med behov for fordypning, rasjonell, kompleks, reservert, kritisk, skeptisk, uavhengig, nøyaktig, radikal, ikke forutinntatt. Preferanser i arbeid og fritid: liker å lese og lære forkjærlighet for analytiske eller intellektuelle aktiviteter knyttet til problemløsing, kritisk tenkning, argumentasjon og diskusjon lærer ved å lese, studere eller utforske ting ved hjelp av systematiske observasjoner og registreringer Side 39 av 120

40 opptatt av å kunne forstå hvorfor og hvordan fysiske, biologiske eller kulturelle fenomener fungerer både på det praktiske og teoretiske plan opptatt av å få bruke sin kunnskap og kompetanse opptatt av å levere god kvalitet og tenke gjennom helhet og konsekvenser rom for konsentrasjon begrenset behov for sosiale omgivelser og personlig og følelsesmessig forhold begrenset grad av aktiviteter som krever ledelse, salg og rutinearbeid. Verdsetter: uavhengighet, oppfinnsomhet og nøyaktighet faglige prestasjoner og kunnskap fordomsfri innstilling, åpenhet ovenfor forskjellige oppfattelser nye ideer og erfaringer, se ting fra nye sider et bredt spekter av interesser en god diskusjon Styrker: teoretisk innsikt, se helhet og sammenhenger språklig dyktighet Problemløsingsstil: preget av logisk tenkning, systematisk informasjonsinnsamling, objektive data og omhyggelige analyser Friskfaktorer: få bruke hodet, faglige utfordringer, studere og få ny kunnskap jobbe med teoretiske problemstillinger, naturvitenskaplige, kultur- eller samfunnsfaglige temaer se helhet, sammenhenger og forstå hvorfor ting gjøres rom for nytenkning og kritisk vurderingsevne tid til konsentrasjon, fordyping og refleksjon engasjerte medarbeidere og kollegaer presisjon og kvalitet Arbeidsoppgaver og arbeidsmiljø: Den undersøkende typen har størst sannsynlighet for å få brukt sine ressurser, oppleve mestring, utvikling, anerkjennelse og trivsel i et arbeidsmiljø som verdsetter analytisk og intellektuell tenkning, språklig dyktighet, kunnskap og nye ideer og hvor det ofte stilles krav om akademisk/teoretisk skolering. Slike jobber finnes det mange av i skoleverket, høyskoler, universiteter og forskningsinstitusjoner, industrien, offentlige etater, offentlig administrasjon, media og rettsvesen. Aktuelle yrker kan for eksempel være fysiker, biolog, sivilingeniør, statsviter, jurist, siviløkonom, medieviter, idehistoriker, historiker, geograf, språkviter, medisiner, farmasøyt, forsker eller lærer innen både realfag, samfunns- eller kulturfag. Side 40 av 120

41 4.3.3 Den Kunstneriske typen (K) Den Kunstneriske typens arv og erfaring bidrar til en preferanse for frie, uorganiserte aktiviteter som innebærer å skape kunstneriske former og produkter ut fra eget hjerte og en motstand mot bestemte, systematiske og organiserte aktiviteter. Disse tendensene bidrar til en oppsamling av kunstnerisk kompetanse (f. eks. språk, kunst, musikk, drama, skriving) og et underskudd av kontor-administrative systemer. Den Kunstneriske typen karakteriseres ofte som: Kreativ, idérik, fantasifull, følsom, ekspressiv, idealistisk, impulsiv, åpen, uavhengig, alternativ, selvstendig, tenkende, utradisjonell og original. Preferanser i arbeid og fritid: liker å arbeide kreativt med intellektuelt arbeid eller med skapende aktiviteter som å spille, skrive, opptre eller forme kunne uttrykke seg selv kreativt og bruke sin fantasi bruke sin forestillingsevne og sitt personlige mot til eksperimentelle utfoldelser uavhengighet og frihet begrenset grad av aktiviteter som krever struktur, nøyaktighet og kontroll. Verdsetter: åpne og liberale innstillinger, anerkjennelse av nye, originale tanker og ideer å bli sett og anerkjent frihet og selvstendighet verdsetter skjønnhet og estetikk selvutfoldelse, fantasi og kreativitet Styrker: kunstneriske evner kreativitet, originalitet og evne til å tenke nytt og ut av boksen Problemløsing: anvender sin intuisjon og nærmer seg oppgaver med originalitet og kreativ tenkning Friskfaktorer: mulighet til å skape noe nytt og uttrykke seg kunstnerisk i jobb og fritid rom for fantasi og kreativitet å bli sett og hørt frihet og uavhengighet estetiske omgivelser gå på kurs med kreativt innhold, f.eks. maling, kor, gitarspill etc. Side 41 av 120

42 Arbeidsoppgaver og arbeidsmiljø: Den kunstneriske typen har størst sannsynlighet for å få brukt sine ressurser, oppleve mestring, utvikling, anerkjennelse og trivsel overalt i arbeidslivet der fantasi, kreativitet og originalitet vektlegges. Det vil særlig være der en på heltid driver med musikk, teater, kunsthåndverk, skjønnlitterært forfatterskap og underholdning. Disse gruppene utgjør en tallmessig liten gruppe. Heltids arbeid som kunstner krever et spesielt, stort talent. Det finnes mange andre miljøer der en kan få utløp for sine kunstneriske interesser som innen reklame, markedsføring, massemedia, produktutvikling, design, grafisk formgiving, interiør og arkitektur. Aktuelle yrker kan være reklamesjef, arkitekt, interiørarkitekt, forfatter, musiker, billedkunstner eller fotograf Den Sosiale typen (S) Den Sosiale typens arv og erfaring bidrar til en preferanse for aktiviteter som innebærer å informere, lære opp, behandle og «løfte» andre mennesker og en motstand mot oppgaver som innebærer systematiske, rutinepregede og bestemte aktiviteter som involverer verktøy og teknisk utstyr. Sosial type karakteriseres ofte som: Hjelpsom, empatisk, lyttende, samarbeidsvillig, hyggelig, sjenerøs, idealistisk, vennskapelig, tålmodig, forståelsesfull, overbevisende, ansvarsfull, sosial, taktfull, og varm. Preferanser i arbeid og fritid: å arbeide med og for mennesker gjøre noe godt for andre - støtte, løfte, hjelpe harmoni og enighet samarbeid engasjerer seg gjerne i etiske problemstillinger kaster seg sjelden over aktiviteter som krever tekniske ferdigheter foretrekker å være en god mor, far eller partner framfor å klatre i karrierestigen Verdsetter: sosial aktivitet rettferdighet og skjønn harmoni, forsonlighet og hjelpsomhet forståelse og empati, evne til å lytte til andre Styrker: kommunikasjon og empati service og omsorg, tålmodighet til å hjelpe og støtte andre bygge tillit og relasjoner Problemløsingsstil: anvender sine sosiale antenner, erfaringer og verdier til å løse og håndtere problemer i arbeidslivet og i andre situasjoner Side 42 av 120

43 Friskfaktorer: gjøre noe godt for andre, stå til tjeneste respekt for verdier og følelser samarbeid og harmoni mulighet til å ta vare på familie og venner opplevelse av samfunnsnytte Arbeidsoppgaver og arbeidsmiljø: Den sosiale typen har størst sannsynlighet for å få brukt sine ressurser, oppleve mestring, utvikling, anerkjennelse og trivsel i miljøer som verdsetter mellommenneskelige verdier, følelser, likeverd og hjelpsomhet og hvor evne til å yte omsorg og service verdsettes høyt. Eksempelvis kan helsevesen og sosialsektoren, barnehage, barneskole, NAV, attføringsbedrifter og frivillige organisasjoner av ulike slag by på slike miljøer. Aktuelle yrker kan for eksempel være lærer, førskolelærer, barne- og ungdomsarbeider, psykolog, pedagog, sosionom, rådgiver eller sykepleier Den Foretaksomme typen (F) Den Foretaksomme typens arv og erfaring bidrar til en preferanse for aktiviteter som innebærer å motivere andre til å nå organisatoriske mål eller økonomisk gevinst og en motstand mot aktiviteter som innebærer observasjon, analyser og systematiske aktiviteter. Disse preferansene bidrar videre til kompetanse innen ledelse, mellommenneskelige og selgende aktiviteter og et underskudd av vitenskapelig kompetanse. Den Foretaksomme typen karakteriseres ofte som: Ambisiøs, energisk, arbeidsom, utadvendt, overbevisende, sikker, dominerende, grensesøkende, eventyrlysten, igangsetter, risikovillig, optimistisk og sosial. Preferanser i arbeid og fritid: Innflytelse, ansvar og initiativ lede og motivere andre selge inn ideer og overbevise andre høyt tempo, være der det skjer, ha mange baller i luften på en gang se nye forretningsmessige muligheter ha store mål og visjoner å jobbe mot begrenset grad av arbeid som krever nøyaktige observasjoner og vitenskapelig, analytisk tenkning Verdsetter: suksess, anerkjennelse og status frihet og selvstendighet ambisjoner og store mål ansvar og innflytelse det tradisjonelle, ikke særlig åpne for forandringer i grunnholdninger, verdier og atferd Side 43 av 120

44 Styrker: forretninger, ledelse og salg innovative evner, se nye forretningsmessige muligheter Problemløsingsstil: bruker sine innovative evner til problemløsing organiserer og tar kontroll over andres bidrag i problemløsingsprosessen Friskfaktorer: innflytelse, ansvar og myndighet få være på farten - være der det skjer variasjon og utfordringer rom for ambisjoner miljø med engasjement og visjoner tempo, framdrift og handlingsrom Arbeidsoppgaver og arbeidsmiljø: Den foretaksomme typen har størst sannsynlighet for å få brukt sine ressurser, oppleve mestring, utvikling, anerkjennelse og trivsel i miljøer som verdsetter organisatoriske lederevner, initiativ og ansvar. Dette er ofte stillinger knyttet til forretningsdrift, organisasjonsog bedriftsledelse. Det finnes muligheter innen privat næringsliv, i kommunal, fylkeskommunal og sentral administrasjon og forvaltning, i frivillige organisasjoner og i politikken. Aktuelle yrker kan for eksempel være advokat, selvstendig næringsdrivende, markedskoordinator, salgskonsulent, daglig leder, markedskoordinator, prosjektleder, gründer eller eiendomsmegler Ordenstypen (O) Ordenstypens arv og erfaring bidrar til en preferanse for aktiviteter som innebærer tydelig, rutinemessig, systematisk håndtering av tall, data og fakta samt å nå organisatoriske eller økonomiske mål. Ordenstypen har gjerne en motstand mot uklare, utforskende og usystematiske aktiviteter. Disse preferansene bidrar til en kompetanse innen kontor, data og forretningssystemer og et underskudd på kunstnerisk kompetanse. Ordenstypen karakteriseres ofte som: Systematisk, nøyaktig, ryddig, punktlig, utholdende, praktisk, grundig, konform, samvittighetsfull, effektiv, pliktoppfyllende, autoritetstro og økonomisk. Preferanser i arbeid og fritid: å jobbe med ting, tall eller fakta som kan kategoriseres i forhold til presise standarder åpen for rutinearbeid rom for å jobbe praktisk og effektivt med oppmerksomheten rettet mot detaljene mulighet til å jobbe jevnt og trutt uten store forstyrrelser å jobbe innenfor faste og forutsigbare rammer tydelige mål og forventninger fra leder støtte, råd og tydelige instrukser fra leder og andre autoritetspersoner Side 44 av 120

45 liker sjelden å håndtere flere problemstillinger på en gang kan være avvisende i forhold til kreative utfoldelser og tette sosiale relasjoner Verdsetter: forutsigbarhet og kontroll ærlighet, utholdenhet og nøyaktighet muligheten til å etablere et godt og komfortabelt liv en ryddig privatøkonomi tradisjonelt syn i forhold til religiøse, økonomiske og politiske mål å være effektiv, vennlig og ærbødig ovenfor autoriteter. Styrke: er god til å håndtere rutiner og regler lage systematikk og struktur Problemløsingsstil: søker gjerne råd hos autoriteter og etterstreber praktiske løsninger som er fundamentert i grundig planlegging er ofte bundet av regler og fastlagte prosedyrer i tilnærmingen til oppgaveløsning Friskfaktorer: orden, struktur, kontroll og forutsigbarhet i arbeid og fritid faste regler, rutiner og systemer informasjon, tydelige mål og roller bli ferdig, nå mål, se resultater her og nå mulighet til å planlegge støtte og bekreftelse Arbeidsoppgaver og arbeidsmiljø: Ordens-typen har størst sannsynlighet for å få brukt sine ressurser, oppleve mestring, utvikling, anerkjennelse og trivsel i arbeidsmiljøer der nøyaktighet, orden og struktur verdsettes særlig høyt. I all slags administrasjon, handel, kontor- og regnskapsarbeid, i offentlige etater og i industriell produksjon er det behov for ordenstypens egenskaper. Det er ofte aktuelt å jobbe med tall, data, penger, arkivering, registrering, kontroll/overvåking eller lagring av ting eller data. Aktuelle yrker kan for eksempel være regnskapsfører, revisor, bygningsinspektør, bankmedarbeider, arkivar eller sekretær. Side 45 av 120

46 4.4 Personlighetstyper og Arbeidsmiljø Hollands teori om karrierevalg omtales ofte som en matchteori på grunn av fokuset på kongruens mellom person og miljø. Vi kan tenke oss at teorien bygger på enkel psykologi og sosiologi like barn leker best. Personer former miljøet og blir formet tilbake. Kongruens mellom type og miljø hevder Holland bidrar til en person får brukt sine ressurser fullt ut og får en opplevelse av gode prestasjoner, mestring, motivasjon, trivsel, vekst og utvikling. Se figuren nedenfor. Figur 10: Jobbmatch Nedenfor vises et forenklet bilde av de 6 ulike personlighetstypene og matchende miljø og hvordan dette samspillet forsterker visse former for atferd. Side 46 av 120

47 Figur 11: Jobbmatch for Praktisk type Figur 12: Jobbmatch for Kunstnerisk type Side 47 av 120

48 Figur 13: Jobbmatch for Sosiale type Figur 14: Jobbmatch for Foretaksom typ Side 48 av 120

49 Figur 15: Jobbmatch for Ordenstype Figur 16: Jobbmatch for Utforskende type Side 49 av 120

50 4.5 Interesseprofilen i praksis Som nevnt innledningsvis består IP av 240 spørsmål fordelt på 6 personlighetstyper. Skårfordelingen viser seg i en Interesseprofil fordelt på 6 søyler hvor disse har samme plassering i forhold til hverandre som Hollands heksagonmodell. De 3 høyeste søylene gir en 3-bokstavkombinasjon som kobles til vip24 yrkesguide for konkrete råd om jobb. Interesseprofilen nedenfor karakteriseres for eksempel som en PKO-kombinasjon. Figur 17: Eksempel på Interesseprofil PKO-type Hver søyle representerer tre ulike typer spørsmål knyttet til hver type. Det er for eksempel 13 spørsmål under den Praktiske typen som er knyttet til aktiviteter en kan tenke seg å gjennomføre, 13 spørsmål knyttet til kompetanse en selv opplever å ha på området og 14 spørsmål knyttet til yrker innenfor dette yrkesområdet en finner interessant å ivareta. Spørsmålene knyttet til de andre typene er bygd opp på samme måte. Skårebalansen mellom Aktivitet (A), Kompetanse (K) og Yrke (Y) kan gi interessant informasjon for videre karriereplanlegging som vi skal se nedenfor Fasene i en veiledningsprosess 1. Forberedelse tolkning av profilen En viktig suksessfaktor er at du analyser profilene og tilhørende kartleggingsresultater og ser dem i forhold til helheten før du går i gang med første veiledningssamtale. I denne presentasjonen vil Interesseprofilen belyses isolert for å ikke komplisere bildet for mye i en læringssituasjon. Start med å analysere profilen ut fra Hollands sentrale begreper. Er profilen konsistent og differensiert? Er det kongruens mellom profilen og det du allerede vet om veisøkers historie? Ut fra disse svarene kan du gjøre deg en tanke om dette er en tydelig profil som du antar kan ha en viss prediktiv verdi eller en umoden og uklar profil som du må basere deg på å utforske og avklare mer inngående. Side 50 av 120

51 Figur 18: Eksempel på Interesseprofil PS-type Profilen ovenfor karakteriseres ved lav konsistens fordi de høyeste søylene P og S står langt fra hverandre og har lite til felles. Høy konsistens indikerer at det er større sannsynlighet for at veisøker er trygg og fornøyd med sine karrierevalg. Lav konsistens som her indikerer at veisøker blir trukket i to retninger, Praktisk og Sosial, og har større sannsynlighet for å være usikker i forhold til karrierevalg. Praktisk-teknisk arbeid eller mennesker? Profilen karakteriseres av relativt lav differensiering da høydeforskjellen mellom P og S ikke er veldig tydelig. Holland hevder at en tydelig søyle gir høy differensiering og at det er større sannsynlighet for at personen er bevisst og trygg på sine karrierevalg. Her er det ingen av søylene som peker seg veldig tydelig ut og som kan stake ut kursen for karrierevalg. Lav differensiering styrker lav konsistens og forsterker hypotesen om at det er sannsynlig at veisøkeren blir dratt i to forskjellige retninger. Personen bak profilen er utdannet hjelpepleier, men fortalte at hun var alltid hadde vært usikker på om hun hadde havnet på rett hylle. Da hun fikk mulighet til å få seg jobb i en instrumentenhet tilknyttet en operasjonsavdeling grep hun sjansen. Det var i starten godt å jobbe i fred og ro og kun forholde seg til instrumenter og prosedyrer, men etter en stund kom usikkerheten igjen. Det å kunne være til nytte og få direkte tilbakemelding fra pasientene var et savn. Nå lurte hun på om hun skulle bli ambulansesjåfør. Hvordan tror du det eventuelt vil gå? Veisøkers identitet har blitt bygget ned over tid. Hvem er hun, hva er hun god til? Hvilke mål skal hun sette seg? Historien ovenfor indikerer at det har vært inkongruens mellom veisøkerens profil og hennes jobbhistorie. Ofte fører inkongruens til en ustabil jobbhistorikk - med mye fram og tilbake. Tenk gjennom din egen CV når trivdes du og hvorfor har du eventuelt valgt å bytte jobb? Side 51 av 120

52 I følge Hollands teori kan man se en persons håndtering av inkongruens i lys av profilens tydelighet. En person med en tydelig konsistent og differensiert profil er ofte tydelig i sine ønsker og velger derfor å bytte jobb hvis hun eller han ikke er fornøyd. Er det vanskelig å få ny jobb kan vedkommende ha styrke og bevissthet til å forsøke å endre det eksisterende miljøet. En person med en profil preget av lav differensiering og konsistens har i følge Holland større tilbøyelighet til å tilpasse seg miljøet og forandre egne holdninger og atferd. Profilen ovenfor indikerer at det er en mulighet for at personen vi skal veilede blir dratt i to retninger og er usikker på hva hun ønsker å jobbe med. Dette ble godt bekreftet i første veiledningsmøte både gjennom hennes ønske om å bytte jobb, hennes uklare jobbhistorikk og usikkerhet i forhold til egne styrker og mål. Som nevnt ovenfor kan det også være nyttig informasjon å hente ut fra fordelingen av enkeltspørsmålene. Dann deg et bilde av skårebalansen fordelt på Aktivitet, Kompetanse og Yrke for hver type. Dette kan du gjøre ved å klikke deg inn på fanen «se svarfordeling per type» under Interesseprofilen. Se skjermbildet nedenfor: Figur 19: Svarfordeling per type Svarfordelingen her viser antallet spørsmål veisøker har svart positivt på. Summert gir dette en SP(FO)-profil. Vi ser at det er balanse mellom aktiviteter og kompetanse under den Praktiske typen og det er også her veisøker har flest prefererte yrker. Under den Sosiale typen ser vi at veisøker stiller seg positivt til mange aktiviteter, og har høy opplevelse av egen kompetanse, men er noe lavere på yrker. Disse kombinasjonene peker i retning av at en jobb med et praktisk og teknisk fokus hvor mennesker er en viktig del av jobben er en god løsning. Ambulansesjåfør?? Vi skal være oppmerksom på at søylene noen gang kan lyve ved første øyekast. Går vi bak overflaten som vist ovenfor kan vi kanskje oppdage at en søyle i hovedsak består av Kompetansespørsmål, men skårer relativt lavt på Aktiviteter og Yrke. En annen tilsvarende lang søyle består kanskje mest av positiv respons knyttet til Aktiviteter og Yrker. Da kan vi anta at motivasjonen er høyest for den siste hvor som indikerer at det er mye vedkommende Side 52 av 120

53 ønsker å gjøre. Lavt skåre på kompetanse indikerer imidlertid at vedkommende må tenke gjennom hvordan hun eller han skal fylle gapet. Svarfordelingen innenfor hver type kan gi oss noen indikasjoner som vi kan ha i bakhodet når vi planlegger første veiledningsmøte. Her har vi laget en skjematisk oversikt over ulike kombinasjonsmuligheter og mulige forklaringer. Det er selvsagt ikke nødvendigvis slik i virkeligheten. Se etter et helhetlig mønster i hele profilen. Lavt skåre på kompetanse på en type betyr ikke nødvendigvis lav selvtillit eller manglende erfaringsmuligheter. Det kan være større sannsynlighet hvis det er lav skåre på kompetanse under hver av typene. Tabell 1: Mønster i svarfordelingen Aktivitet Kompetanse Yrke Kommentar kan indikere 1 Høy Høy Høy Balansert forhold til typen, engasjement 2 H H L Kjenner ikke innholdet i yrkene innenfor dette området. Yrkene passer ikke overens med egen identitet. 3 H L L Lite erfaring og lav innsikt i innholdet i yrkene, men motivert for oppgavene 4 L L L Uinteressert. Kan også tyde på liten kunnskap og erfaring innen området, umoden, utslitt, lav selvtillit særlig hvis hele profilen er slik 5 L H H Har kompetanse og positiv holdning til yrker, men vil ikke gjøre det. Kan være interessant hvis vi vet at vedkommende har jobbet innenfor dette feltet. Ferdig med det, sliten, forvirret? 6 L L H Ikke kunnskap og kompetanse om hva yrket innebærer. Kan indikere valgumodenhet hvis det preger profilen. 7 H L H Lite erfaring på området, kan være ung og har få forutsetninger for å svare positivt på kompetanse. Gjennomgående lavt skår på kompetanse i profilen kan tyde på lav selvtillit. Særlig når det skåres lavt på områder hvor du vet at vedkommende har mye erfaring og kompetanse 8 L H L Sliten og ferdig med det vedkommende har gjort. Ta med deg hypoteser og ting du undrer deg over inn i veiledningen for å få avklart om det stemmer. Legg det bort hvis det viser seg å være irrelevant for prosessen og «grav» i det hvis det viser seg å være relevant for å belyse problemstillingen. Side 53 av 120

54 2. Bli kjent, avklare forventninger og rammer For at gjennomgangen av Interesseprofilen skal bli mest mulig målrettet og fokusert er det viktig å ha avklart problemstilling og forventninger knyttet til veiledningen. Problemstillingen kan for eksempel være knyttet til: studie og yrkesvalg jobbsøk selvutvikling bli kjent med egne styrker og utfordringer helsefremming - hva er mine friskfaktorer? team og arbeidsmiljø Det kan være smart å høre hva rådsøker har tenkt selv rundt problemstillingen og aktuelle løsninger før dere begynner å gå gjennom resultatene. Kanskje har vedkommende tenkt på et utvalg yrker. Avtal at dere tar med disse yrkesforslagene inn i gjennomgangen av profilen og skal se om de fortsatt er aktuelle i etterkant eller om det dukker opp noen mer interessante alternativer. Ta en titt på yrkene på lista etter hvert som dere gjennomgår kjennetegn ved typene. Får du brukt den foretaksomme typen som liker ansvar, høyt tempo og utfordringer i jobben som ingeniør? Får du brukt den Utforskende siden som liker å fordype seg i fag, lese, lære og levere god kvalitet som ingeniør? Har du en veisøker med en uklar profil kan det være nyttig å oppfordre han eller henne til å fortelle sin jobbhistorie fritt før du begynner å gjennomgå kartleggingsresultatene. Dette kan gi en pekepinn på kongruens og stabilitet og gir en mulighet til å sjekke ut validiteten i resultatene. Hører du den historien du hadde ventet å høre ut fra din tolkning av IP på forhånd? Belyser historien sider du undret deg på ut fra tolkningen på forhånd eller forsterker historien ting som var uklare i utgangspunktet? Dette kan gi deg innspill på hva du skal bygge opp og forsterke og hva du skal stille kritiske spørsmål til underveis. Før dere begynner å gå gjennom Interesseprofilen er det viktig å avklare hva en Interesseprofil/interessetest faktisk måler og sier noe om. Når en skårer høyt på en interessetype, kan en anta at det er stor sannsynlighet for at en kjenner seg igjen i flere av egenskapene som knyttes til denne typen. Høyt skåre sier noe om hva vi motiveres av, hva vi liker og har størst sannsynlighet for å lykkes og trives med. Lav skåre indikerer ikke at en er svak og dårlig innenfor dette interesseområdet, men at en er lite motivert. (For voksne er det likevel ofte en sammenheng mellom interessen og det du ikke er så flink til). Lavt skåre kan også bety at en ikke har hatt erfaring innenfor dette området (gjelder særlig ungdom) og dermed har liten forutsetning for å skåre på kompetanse eller å ha innsikt i hva yrkene innebærer. Generelt lav profil kan også indikere at personen er veldig jordnær og leser spørsmålene veldig bokstavelig, som: «sykepleier hadde vært topp for 15 år siden, men nå er det for seint så derfor svarer jeg nei». Dette kan du ofte få bekreftet når du ser på Preferanseprofilen. Den Sansende typen har ofte en mer jordnær og tilbakeholdende tilnærming til spørsmålene enn den Intuitive typen. Side 54 av 120

55 Lav profil kan også være en indikasjon på at veisøker er veldig sliten og ikke har overskudd eller selvtillit til å svare positivt på noen av spørsmålene (unntatt de kunstneriske kanskje?). Det er som oftest på sin plass å kommentere lave profiler, men det er viktig å ufarliggjøre det og gi tilbakemelding selv på svært lave søyler som om dette er helt normalt. Du må bare være forberedt på at du legger opp mer til dialog og utforsking enn tilbakelesing. Har du en U-type eller en annen særlig engasjert og oppegående veisøker kan det også være interessant å høre litt om Hollands prosjekt og teorien om match mellom personlighet og miljø. Poengter at kunsten er å være i et arbeidsmiljø og ivareta arbeidsoppgaver hvor en får brukt sine styrker, utvikle seg og trives. Jmf. flytdiagrammet. Interesseprofilen skal gi innspill på hva som skal til for at vedkommende skal være i flyt. Hvilke utfordringer og arbeidsoppgaver skal til for at en får brukt sine iboende forutsetninger og dermed fylle på batteriet og styrke helse og overskudd. Helsetrappa kan også være nyttig å trekke inn her. Forklar at resultatene fra Interesseprofilen er med å gi innspill til friskfaktorer som bidrar til at en står på toppen av trappa full av energi. Kombinasjonen av Flytdiagrammet og Helsetrappa er plassert i samme figur nedenfor. Figur 20: Kilde til overskudd og energi 3. Gjennomgang av kartleggingsresultatene Ta tak i de typene hvor veisøkeren skårer høyest. Referer til typene og hva som karakteriserer dem og sjekk ut at veisøkeren kjenner seg igjen. Flip-overen og PC n er mulig å benytte som huskelapper dersom du trenger det. Det kan være OK for veisøkeren selv å lese opp punkt for punkt eller at du eventuelt leser opp resultatene høyt og at du stopper opp og høre om hun/han kjenner seg igjen. Gi tid til refleksjon. Normalt skal dette kunne få i gang Side 55 av 120

56 en god samtale og refleksjon rundt positive og mindre positive erfaringer i forhold til jobb, familie og fritid. Det kan være mye interessant informasjon i de lave søylene. De refererer ofte til området utenfor flytsonen (figur 14) som karakteriseres ved stress eller kjedsomhet og apati. Dette kan forklare og ufarliggjøre arbeids- og livserfaringer som ikke har vært så positive og som har fungert som viktige kilder til energilekkasjer. «Jeg er ikke dum som ikke fikset den jobben, jeg var bare på feil hylle og opplevde hverken mening eller motivasjon til å fortsette». Da er narrativet i ferd med å omskrives. Oppsummer etter at du har gått gjennom profilen og få en bekreftelse på om veisøkeren kjenner seg igjen i 3-bokstavskoden. Husk det er greit å konkludere med både 1, 2, 3 eller flere bokstaver hvis dette gir et bedre bilde. Der er også viktig å lytte til og respektere veisøkerens vurdering. Det er ikke profilen som er fasiten, men veisøkerens gjenkjenning. Hvis veisøkeren kjenner seg bedre igjen i Utforskende enn i Sosial type selv om han eller hun skårer høyest på denne så definer vedkommende som SF-type framfor FS-type. Sjekk den endelige bokstavkoden opp mot den innledende problemstillingen. «Får jeg tilstrekkelig med utfordringer i denne jobben?» Er det eventuelt mulig å gi deg selv utfordringer på fritiden for å kompensere for kjedelig jobb?». Kontroller også opp mot eventuelt potensielle yrker som dere noterte innledningsvis. «Får du brukt dine interesseområder i disse yrkene?» Hvis problemstillingen er å bli bevisst på potensielle yrker og studier sjekk ut dette. «Hvilke yrker eller studier ser du nå kan være aktuelle?» Hvis problemstillingen er å bli bevisst sine friskfaktorer og ta tak i egen helse sjekk ut dette. «Hva er dine friskfaktorer, hvordan har du tenkt å implementere disse i livet ditt?» Hvis problemstillingen er jobbsøk sjekk ut om veisøker er bevisst på sine styrker, hvilke typer jobber og miljøer hun/han vil søke. Det kan være aktuelt og gå inn på vip24 yrkesguide og hent inn ideer til yrker som matcher profilen hvis problemstillingen er yrkesvalg og jobbsøk. Den kan også virke godt for de som ønsker bekreftelse på at en er på riktig hylle. vip24 yrkesguide finner du nederst på veisøkerens «åpningsside». Se nedenfor: Side 56 av 120

57 Figur 21: vip24 yrkesguide Husk at det er mulig å leke seg med bokstavkombinasjonene i yrkesguiden. Dette er profilen til veisøkeren som lurte på om hun skulle bli ambulansesjåfør. Hun får bekreftelse på at dette er en god ide i yrkesguiden som vi ser. Samtidig husker vi at hun skåret likt på F og O. Ved å bytte ut F med O kan det komme opp nye innspill. Vi husker også at P og S var veldig like. Da kan det også være lurt å bytte om rekkefølgen på disse for å få opp enda flere innspill. Minner også om at det i veiledningsprosessen kan det være nyttig og notere på blokka alt som har positivt fortegn. Disse notatene kan du få bruk for videre når du skal oppsummere prosessen og styrke selvoppfattelse og troen på veisøkerens prosjekt. Dette kan også være nyttige stikkord hvis veisøkeren ønsker hjelp til å skrive en «kompetanse-cv» som får fram hvem man er og hva man vil og kan (se lenger bak i permen). 4. Veien videre Det er viktig at resultatene munner ut i konkrete tiltak og atferd. Utfordre veisøker på hva hun eller han skal gjøre for å komme videre gjerne steg for steg. Husk å tenke narrativt. Det er viktig at veisøker nå lager en plan for veien videre som er meningsfull, realistisk og gjennomførbar. Realistiske planer? Side 57 av 120

58 Hvis du som veileder opplever at veisøker har urealistiske planer som ikke harmonerer med kartleggingsresultatene oppsummer du resultatene med vekt på å utfordre. Fokuser på gapet og hva som må styrkes for å komme dit. Hvis du opplever at veisøker er for streng mot seg selv eller er inne på et realistisk valg oppsummer du resultatene med vekt på å bygge opp. 4.6 Avslutning I dette kapitlet har du fått en introduksjon til Hollands karriereteori og metodikk. Denne er forsøkt koblet til praktisk bruk av vip24s Interesseprofil. Det er nå opp til deg å gå ut og sette dette ut i praksis. Ønsker du en mer detaljert «bruksanvisning» på hvordan du skal bruke Interesseprofilen anbefales det å les kapitlet «vip24programmet steg for steg». 4.7 Oppgaver til Modul 1 og hjemmeoppgave til oppstart av Modul 2 Oppgave 1: Tenk på egen yrkeskarriere. Hvor har du trivdes godt og hvorfor? Hvorfor valgte du eventuelt å bytte jobb? Se dette i sammenheng med interesseprofilen din. Oppgave 2: Logg deg inn på Gå inn på din egen Interesseprofil og klikk på spindelbeskrivelsen. Kjenner du deg igjen i beskrivelsene? Gå sammen sidemann (som du kjenner fra før). Kjenner dere hverandre igjen i disse beskrivelsene? Målet er at du mellom modul 1 og modul 2 skal ha prøvd ut verktøyet på dine prøvekaniner. På denne måten har du fått kjent på hva som fungerer bra og eventuelt hva som stopper opp og som du ønsker at vi skal jobbe mer med i de neste samlingene. Hjemmeoppgave Oppgave 3: Du skal prøve ut verktøyet på minst tre personer og gi tilbakemelding på Interesseprofilen. NB! Send ut Preferanseprofilen til dine testpersoner og få dem til å svare innen kursdag 4. Side 58 av 120

59 5 Modul 2: Preferanseprofilen Du har nå kommet til Modul 2: Preferanseprofilen. Modul 1: Interesseprof ilen Modul 2: Preferanseprofilen Modul 3: vip24hjulet Praktisk bruk av vip24progra mmet Praksisrapor tt Modul 2: Preferanseprofilen består av 2 hele kursdager. Dag 3 og 4 i kurset omhandler det teoretiske fundamentet knyttet til preferanseprofilen samt tolkning og praktiske bruk. 5.1 Praktisk informasjon om Modul 2: Preferanseprofilen I dette delkapitlet vil du som kursdeltaker få en oversikt over hva du skal lære, en liste over sentrale begreper, pensumliste, arbeidsoppgaver og teori. I løpet av Modul 2 skal du som kursdeltaker lære om: Jungs typelære - Innføring i Jungbaserte preferansetyper og metodikk Øve på tolkning og tilbakemeldinger Identifisere styrker, utfordringer, kilder til motivasjon/demotivasjon og stress. Preferansetyper som verktøy i karriereveiledningen. Se Jungs typelære, Preferanseprofil og Interesseprofilen i sammenheng. Tolke Preferanseprofilene til egne testpersoner og forberede egen veiledning. Sentrale ord og begrep i Modul 2: Preferanse: Det du foretrekker å gjøre hvis du kan velge helt fritt. Typelæren: Teori om psykologiske personlighetstyper Pensum til Modul 2: Ringstad, H., Ødegård, T. (1999). Typeforståelse. Jungs typepsykologi og Myer-Briggs Type Indikator en praktisk innføring. Kan kjøpes på vip24 (2009) Preferanseprofilen. Typekarakteristikker. Mestring og motivasjon. Tilgjengelig på kurset og i det web-baserte programmet. Side 59 av 120

60 Figur 22: Eksempel på preferansenprofil 5.2 Jungiansk Preferanseprofil En introduksjon til Preferanseprofilen Hvorfor bruke Preferanseprofilen sammen Interesseprofilen? I Interesseprofilen ser vi at John Holland kobler personlige egenskaper til Interessetypene. Han argumenterer med at hvis en person skårer høyt på en type er det også stor sannsynlighet for at en kjenner seg igjen i en del av de personlige egenskapene som karakteriserer typene. Han blir av mange kritisert for å koble Interesser og Personlige egenskaper for tett sammen. Han snakket blant annet om en håndverkerpersonlighet eller kunstnerpersonlighet knyttet til henholdsvis den Praktiske typen og den Kunstneriske. Du vil sikkert som veileder erfare å ha en person foran deg som skårer høyt på Sosial type men som du i liten grad opplever som spesielt empatisk og omsorgsfull og som heller ikke kjenner seg igjen i disse karakteristikkene. Dette bekreftes også mest sannsynlig i Spindelen Evner og anlegg. Personen har kanskje lyst til å hjelpe folk på andre måter, f.eks. ordne opp, organisere og fikse så kunden blir fornøyd. Holland selv så i de senere år at dette er et mer sammensatt bilde enn det som kommer fram i hans teori og anbefalte bruk av personlighetstest for å nyansere og spisse bildet fra Interesseprofilen. Ved hjelp av Preferanseprofilen er målet å kvalitetssikre og spisse bildet fra Interesseprofilen. Hvorfor bruke Jung når det finnes så mange andre personlighetstester? John Holland hevder at «match» mellom Interesser og arbeidsmiljø bidrar til stor sannsynlighet for å få brukt sine ressurser, utvikle seg og trives. Han er inne på at «match» kan ha en stressreduserende og helsefremmende effekt. Side 60 av 120

61 Jungs typelære videreutviklet av mor og datter Myers Briggs til testverktøyet MBTI fra 2.verdenskrig og fram til 1957 hevder at de utviklet dette for å kunne hjelpe personer å velge en jobb hvor de kan finne mening og være produktive. God match mellom typekarakteristikk og omgivelser vil resultere i høyere trivsel, produktivitet, kreativitet og personlig og jobbmessig stabilitet. Jung og Myers Briggs var også opptatt av helseaspektet og hvordan mennesker takler stress og utfordringer når de er slitne. Som vi ser er både Holland og Jungs argumenter tuftet på samme tankegang om «match» mellom person og miljø og hvordan personer reagerer på stress og press. Denne tankegangen passer også veldig godt sammen vip24-programmets tilknytning til positiv psykologi og Salutogenese representert ved Csikzsentmihalyis flytdiagram og Antonovskys friskfaktorer og helsetrapp. C hevder at du samler energi og overskudd når du får utfordringer som står i stil med dine forutsetninger. For mange eller for få utfordringer over lang tid kan virke nedbrytende på både prestasjoner og helse. Antonovsky er opptatt av betydningen av mening for å takle utfordringer og stress. Både Hollands og Jungs verktøy er ment å gi innspill til og økt selvbevissthet i forhold til hvor en har sine styrker og utviklingspotensial og hva som gir mening. Begge verktøyene og teoriene er lette å forstå og har et positivt og helsefremmende fokus. To personlighetsprofiler som sier det samme, men er utviklet på forskjellig teoretisk og metodisk grunnlag vil også kunne virke overbevisende på de som besvarer dem. Det å få bekreftet seg selv gjennom flere verktøy kan gi en ekstra dimensjon og bidra til styrket identitet og tro på seg selv og egne ressurser. Hva kan vi bruke Preferanseprofilen til? Å lære om personlighetstyper kan gi oss svar på hvorfor noen ting faller lettere for oss enn andre ting. Å forstå andre menneskers Preferanseprofil kan hjelpe oss å forstå den mest effektive måten å kommunisere med dem på og hvordan de og vi selv fungerer best i ulike situasjoner. Som vi ser senere i dette kapitlet er Preferanseprofilen et svært viktig verktøy for å få forståelse av hvordan vi selv prefererer å være som veileder og hvordan våre veisøkere foretrekker å ha det i veiledningsprosessen. Det er nesten bare fantasien som kan sette begrensninger for hvor kunnskap fra preferanseprofilen kan være nyttig. I alle situasjoner hvor vi snakker om relasjoner mellom mennesker så vil preferanseprofilen være nyttig. Nedenfor er noen eksempler hvor vi selv har positiv erfaring: Personlig utvikling selvinnsikt, selvutvikling, se egen atferd, kommunikasjon, styrker, utfordringer Karrierevalg utdanning, jobb, karriereveier, CV, søknad, intervju Side 61 av 120

62 Organisasjon, ledelse, team rekruttering, kommunikasjon og samspill, konflikthåndtering, ressursutnyttelse, intern mobilitet, kompetanseutvikling, sykefravær, avvikling Utdanning læringsstrategier Helsefremming kontroll over egen helse og utvikling, stresshåndtering Den største utfordringen når en jobber med preferanseprofilen er å begrense seg og ikke trekke for mange konklusjoner ut fra resultatene eller overtolke den informasjonen en samler inn. En viktig huskeregel er at vi har fokus på å bygge opp mennesker og organisasjoner og skal passe oss for å ilegge noen negative egenskaper som de egentlig ikke kjenner seg igjen i. Carl Jung var den første til å advare mot begrensningene i en personlighetstest siden den kun identifiserer de typiske trekkene. Med denne begrensningen er verktøyet allikevel i omfattende bruk i dag, for eksempel innen personlig utvikling, lederutvikling, teamutvikling, rekruttering med videre. Noe av årsaken til dette kan en tenke seg er at folk i en komplisert verden trenger hjelp til å forenkle virkeligheten for på den måten å se årsak og sammenheng. Endelig hva er egentlig en preferanse? En preferanse kan defineres som det du mest sannsynlig vil foretrekke å gjøre når du kan velge helt fritt. Preferanser kan beskrives som deler av vår indre psykiske struktur kall det gjerne bærebjelkene i personligheten vår. Preferansene utvikles når vi møter verden og gjør våre personlige erfaringer med hva som fungerer og ikke fungerer, hva som oppleves som riktig og hva som ikke passer for meg. Det er viktig å huske på at karakteristikkene knyttet til typekoden ikke er en beskrivelse, ikke en evaluering ei heller en oppskrift på hvordan en bør være. Det er preferanser som beskrives og ikke talent, evner eller ferdigheter. Når vi snakker om styrker og talent er det potensielle styrker og talent vi snakker om. Hvor har du best forutsetninger for å utvikle deg og bli den beste versjonen av deg selv? Jungs Preferanser sammenlignes ofte med høyre og venstrehånden. Er du høyrehendt griper du med høyrehånden uten å tenke deg om. Du kan alltids trene deg opp i å bruke venstrehånden, men det kreves mye for å få resultatet like bra og effektivt. Vi bruker begge «hendene», men når vi er på jakt etter våre styrker og potensial er vi særlig opptatt av å se på høyrehånden. Preferansene gjenspeiles i vår atferd og kommunikasjon og omtales ofte som vårt personlighetsmønster. Veldig ofte stemmer personligheten og atferden, men det er viktig å skille disse og være lydhør for folks tanker og gjenkjenning av typene. Husk profilene er ingen fasit. Det er det folk selv som er. En vanlig innvending mot personlighetsteorier, er at folk forandrer seg fra én situasjon til en annen, og ikke minst over tid. Engvik 3 mener denne typen innvendinger bygger på en misforståelse. «De fleste undersøkelser viser at personlighetstrekk er forbausende stabile i Side 62 av 120

63 voksen alder. At dette forbauser oss kan henge sammen med at vi forveksler personlighet med atferd. Dette er en alvorlig forveksling siden konkret atferd, i tillegg til å være en funksjon av personlighet, i stor grad også er en funksjon av situasjonen vi befinner oss i. Utadvendte pensjonister oppfører seg forskjellig fra utadvendte ungdommer, understreker Engvik». Husk også at alle preferansene ansees som nøytrale. Det er i følge Jung ingen preferanse som er bedre enn den andre. Det som kan gjøre en forskjell er i hvilke omgivelser du er og hvilke oppgaver du står ovenfor. Da kan noen preferansetyper ha bedre forutsetninger for å klare seg enn andre. 5.3 Jungs teori om psykologiske personlighetstyper Carl Gustav Jung ( ) var en sveitsisk psykiater, for mange mest kjent som Freuds «kronprins». Jung tok imidlertid etter hvert avstand fra Freud fokus på seksualdriften og gikk sin egen vei og dannet det som kalles for analytisk psykologi. Jung er opphav til en rekke begreper som i dag er sentrale innen psykologi som anima og animus, arketype og skygge. I 1921publiserte Jung sin teori om psykologiske personlighetstyper i verket Psykologiske typer. Han mente at menneskene bruker to grunnleggende «funksjoner». Hvordan tar vi inn informasjon (hvordan vi oppfatter ting) og hvordan vi tar avgjørelser. Han mente at det er to motsatte måter å tilnærme seg disse områdene. Vi kan oppfatte informasjon gjennom våre sanser eller via intuisjon. Vi kan ta avgjørelser basert på objektiv logikk eller subjektive følelser. Jung mente at vi bruker alle disse funksjonene, men at vi benytter dem med ulik hell og hyppighet. Han mente det var mulig å systematisere rekkefølgen på bruken av disse funksjonene. Den funksjonen en person benytter mest omtaler han som den «dominante funksjonen» Den dominante funksjonen støttes så av en såkalt «hjelpefunksjon» (nr 2), en tredjefunksjon og en «undertrykt» funksjon. Jung hevdet at en person enten ekstoverer (retter utover) eller introverer (retter innover) sin dominante funksjon. Han mente at den dominante funksjonen overskygger de andre funksjonene og definerte ut fra dette 8 personlighetstyper: 1. Ekstrovert Sansende (i dag: ESFP, ESTP) 2. Introvert Sansende (i dag: ISTJ, ISFJ) 3. Ekstrovert Intuisjon (i dag: ENFP, ENTP) 4. Introvert Intuisjon (i dag: INFJ, INTJ) 5. Ekstrovert Tenkning (i dag: ESTJ, ENTJ) 6. Introvert Tenkning (i dag: ISTP, INTP) 7. Ekstrovert Følelse (i dag: ESFJ, ENFJ) 8. Introvert Følelse (i dag: INFP, ISFP) Jungs verker er vanskelig tilgjengelig for vanlige folk med masse fremmedord og referanser til okkulte kilder. Jung var ikke en forfatter som pirket på ord og sammenhenger og tekstene er fulle av motsigelser og forvirring. Han pøste ut tekster og lot det være opp til framtidige generasjoner å få noe fornuftig ut av det han skrev. Side 63 av 120

64 Katharine Cook Briggs tok over stafettpinnen og jobbet i stillhet med å videreutvikle Jungs teorier videre. Det var først da hennes datter Isabel Briggs Myers kom på banen at hennes arbeid ble synlig. De utviklet MBTI (Myers Briggs Type Inventory) sammen under andre verdenskrig. Isabel så betydningen av hjelpefunksjonen i samspill med den dominante og ble samtidig oppmerksom på en annen betydelig preferanse som bare framsto indirekte hos Jung Avgjørelse og Oppfattelse. En fjerde dimensjon livsstil ble dermed tilført. Teorien i dag går ut på at hvert individ har et grunnleggende handlingsmønster delt inn i fire preferansedimensjoner preget av: 1. hvor retter vi energien vår her prefererer vi å være enten Ekstrovert eller Introvert 2. hvordan vi henter inn informasjon her prefererer vi å være enten Sansende eller intuitiv 1. hvordan vi foretrekker å ta beslutninger her prefererer vi å være enten Tenkende eller Følelsesorientert 2. hvordan vi liker å organisere dagliglivet her prefererer vi å være enten avgjørende eller oppfattende Vi bruker alle en av kategoriene lettere og oftere enn den andre. Det blir sagt at vi prefererer den ene framfor den andre. Kombinasjonen av en preferanse fra hver av de fire dimensjonene definerer vår personlighetstype. Vi benytter alle funksjonene, men vi har en naturlig preferanse som trekker oss i den ene eller andre retningen innenfor de fire dimensjonene. De 4 preferansedimensjonene kan illustreres som nedenfor i tabell 1: Figur 23: De 4 preferansedimensjonene Side 64 av 120

65 Hvor vi henter energien vår, eller retningen på energistrømmen som Jung omtalte den som, definerer hvordan vi mottar vår viktigste stimulering. Den Ekstroverte henter energien i omgivelsene, i arbeid med mennesker, aktiviteter og ting. Den Introverte henter energien i seg selv, i den indre verden av ideer, følelser og refleksjoner Hvor vi retter oppmerksomheten når det skjer noe rundt oss handler om vår prefererte måte å ta inn og ta til oss informasjon. Noen mennesker foretrekker å innhente informasjon gjennom de fem sanser og å være oppmerksom på det som faktisk skjer her og nå (Sansing). Andre stoler på instinktene (intuisjon) og foretrekker å bruke informasjon med fokus på det som kan skje, muligheter og framtid. Hvordan vi foretrekker å ta avgjørelser refererer til om vi har tilbøyelighet til beslutte ting ut fra logikk og objektiv vurdering (Tenkning) eller basert på subjektive verdisystem opptatt av å ivareta menneskers behov og følelser (Følelse). Hvordan vi liker å organisere livet vårt til daglig, livstil, refererer til om vi er mest komfortabel med forutsigbare, strukturerte omgivelser og opptatt av å ta beslutninger og nå mål (avgjørende) eller mest komfortabel med fleksible og varierte, åpne og avslappede omgivelser og mest opptatt av informasjon og prosess (oppfattende). Livstilsaksen gir oss en pekepinn på hvilken funksjon vi retter utover. Skårer vi høyt på avgjørende peker den til prefererte verdi på dimensjonen for hvordan vi tar avgjørelser, dvs Tenkende eller Følende. Skårer vi høyt på den oppfattende peker den opp til den prefererte funksjonen på den oppfattende dimensjonen, dvs. Sansning eller intuisjon. I tabell 2 nedenfor assosieres preferansetypene med noen karakteristiske stikkord: Figur 24: Karakteristikker knyttet til de ulke preferanser Side 65 av 120

66 De grunnleggende preferansene som vist i tabell 1 og 2 kan kombineres i 16 ulike personlighetstyper (se tabell 3). Hver type er satt sammen av 4 bokstaver, en fra hver av de 4 dimensjonene, jmf. tabell 2. Rekkefølgen på bokstavene i 4-bokstavskombinasjonen er alltid den samme. Første bokstav viser høyeste skår på energiaksen, andre bokstav høyeste skår på opffattelse, tredje bokstav høyeste skår på avgjørelse og fjerde bokstav viser høyeste skår på livsstil. De 16 personlighetstypenes bokstavkombinasjoner matcher de internasjonale kodene. Dette forklarer hvorfor det har blitt valgt bokstaver inne i ordet som for avgjørelse som samsvarer med Judging og oppfattelse som samsvarer med Perceiving. Hvis du googler Jungs typeindeks eller tilsvarende vil du finne mange internasjonale artikler som benytter de samme bokstavkombinasjonene. Figur 25: Kombinasjoner av preferanser danner grunnlag for 16 forskjellige preferansetyper Hva hvis noen ikke kjenner seg igjen eller ikke ønsker å bli plassert i bås? Det er viktig å understreke at dette ikke må tolkes dit hen at alle personer kan defineres strengt inn i en kategori. Om Preferanseprofilen viser at vi er Ekstrovert så betyr ikke dette at vi ikke utfører introverte aktiviteter. Vi er innom alle preferansene i løpet av en dag, men i ulik grad. Etter hvert som vi «vokser og lærer» utvikler vi en evne til å fungere helt fint innenfor rammer som ikke er helt i overensstemmelse med våre grunnleggende preferanser. Dette er en del av sosialiseringsprosessen. Preferanseprofilen kan imidlertid bidra til identifisere våre naturlige grunnleggende preferanser og gi en forståelse for våre naturlige styrker og svakheter. Side 66 av 120

67 En viktig del av vip24programmet er å sjekke gjenkjenning hos brukerne. Hvis noen ikke kjenner seg igjen i den typen de har skåret på er det fint mulig å skifte hvis de kjenner seg bedre igjen i en annen. Det kan også være nyttig å utfordre dem på hvordan de har tenkt når de svarte. Er det sånn de ønsker å være? Er det sånn det forventes at de er? Eller sånn som de faktisk er? Som nevnt ovenfor kan årsaken til at en ikke kjenner seg igjen være at en forveksler preferanser med atferd. Opplever du at brukeren ikke klarer å finne seg til rette innenfor en profil så kan det være greit å gi brukerne i oppgave å lese gjennom flere aktuelle typebeskrivelser og hente ut det de kjenner seg igjen i. Litt kaos i systemet De 16 typekombinasjonene er bygget opp på en systematisk måte som viser fellestrekk og ulikheter mellom typene som vist i tabell 4. Figur 26: Kombinasjoner av typer Side 67 av 120

68 Typetabellen har en indre logikk og system som vist nedenfor i tabell 5. Figur 27: Tabellenes systematikk En huskeregel i følge Myers Briggs når det gjelder I vs E er at I har hodet og tankene i luften, mens E har bena plantet på jorden. Sansning og intuisjon står orientert venstre-høyre slik de vanligvis gjør i Oppfattelsesaksen. Huskeregelen for Tenkning og Følelse er at Tenkerne vi ha litt armslag og Følerne takler å ha folk rundt seg. Den siste aksen avgjørelse vs oppfattelse kan tolkes sånn at J trenger struktur og orden, mens P-ene kan tilpasse seg og derfor takler å stå i midten. 5.4 Preferanseprofilen i praksis Figur 28: Preferanseprofilen presentert som «Solargraf» Hver av de fire dimensjonene (jmf tabell 1 og 2) markeres i «solargrafen» med ulike farger. Energidimensjonen, Ekstroverte og Introvert type, markeres med to forskjellige rosa nyanser. opfattelsesdimensjonen, Sansende og intuitiv type, markeres med rød-orange. Side 68 av 120

69 avgjørelsesdimensjonen, Tenkende og Følelsesorientert type, med blått og lyseblå og livstilsdimensjonen, avgjørende og oppfattende type med grønn-nyanser. Lengden på søylene samsvarer med antallet JA i besvarelsen knyttet til typen. I figur 28 viser resultatet at personen har svart JA på samtlige spørsmål knyttet til den avgjørende funksjonen og dermed er det lite til overs til den oppfattende preferansen. For å finne 4-bokstavskoden må man markere høyeste skår i hver «dimensjon». Start alltid ved Energi-aksen. I figur 28 ender du da opp med kombinasjonen ISTJ Ytre og indre rammer Den visuelle profilen kan deles på midten, vannrett, hvor den øverste sier noe om hvordan vi liker å ha det rundt oss og den nederste noe om hvordan vi opplever verden rundt oss og hvordan vi foretrekker å ta beslutninger på grunnlag av dette. Hvordan vi liker å ha det rundt oss Livsstil Energi Figur 29: Hvordan vi liker å ha det rundt oss De to øverste dimensjonene i «solargrafen» sier noe om hvordan vi liker å ha det rundt oss vår holdning til omgivelsene (ut fra hva som gir oss energi) og hvordan vi liker å organisere livet vårt Ekstroverte typer liker gjerne å jobbe et sted hvor det er mange mennesker og aktivitet Introverte typer liker gjerne å ha mulighet til å jobbe avskjermet og konsentrert avgjørende typer liker å ha orden, forutsigbarhet og mulighet til å planlegge oppfattende typer liker å ha frihet, fleksibilitet og kunne ta en del ting på sparket Side 69 av 120

70 5.4.1 Verktøykassen og de 4 mentale funksjonene «Verktøykassen» er et viktig element i Jungs/Myers Briggs typelære. Denne kan visualiseres i den nederste halvdelen av «solargrafen». avgjørelse oppfattelse Figur 30: Den mentale verktøykassen De to nederste dimensjonene sier noe om hvordan vi oppfatter verden rundt oss og hvordan vi tar avgjørelser disse fungerer som mentale verktøy (også kalt mentale funksjoner) som vi foretrekker å bruke for å håndtere «livet». Her snakker vi ofte også om våre styrker. Sansende typer fokuserer på detaljer og har en praktisk tilnærming intuitiv type fokuserer på muligheter og har en helhetlig forståelse Tenkende typer lar seg lede av fakta og foretrekker å ta beslutninger basert på logikk Følelsesorienterte typer lar seg lede av verdier og foretrekker å ta beslutninger basert på skjønn Mange veisøkere sliter med å skulle vurdere om de er Sansende eller intuitiv, Tenkende eller Følelsesorienterte. De mener de er litt av begge deler. Det skal de fortsette å mene. De vi trenger å få dem til å kjenne på er hvilken preferanse de fortrekker å bruke mest og hvilken de foretrekker å bruke minst. Vi bruker «verktøykassa» for å hjelpe veisøkeren til å sette ord på dette. Ja vi bruker alle 4 verktøyene i verktøykassen men i ulik grad Forestill deg at du har et yndlingsverktøy som du foretrekker å benytte når du skal håndtere verden fungerer ikke dette så har du et hjelpeverktøy som du prøver med (bildet på våre styrker).. Aller nederst i verktøykassen har vi ofte et verktøy vi helst ikke bruker (bildet på våre utfordringer). Når vi blir slitne og stresset får vi kaos i verktøykassa og drar opp det verktøyet vi vanligvis ikke bruker til frustrasjon og forvirring for oss selv og omgivelsene. Side 70 av 120

71 Dette er bildet på en stabil personlighet og kan brukes til å reflektere rundt våre styrker og utfordringer. 1. Dominant funksjon/ 1.preferanse 2. Hjelpefunksjon/ 2.preferanse 3. Tredje funksjon/ 3.preferanse 4. Undertrykt funksjon/ 4.preferanse (kalles også problemfunksjonen) Hvordan regner vi ut rekkefølgen i verktøykassen? Å regne ut rekkefølgen på hvilket verktøy vi drar opp som nr 1, 2, 3 eller 4 krever at vi har «full skjerpings» og at vi har de ulike preferansetypene og dimensjonene klart for oss. Se tilbake på figur 30. En grei regel er at de to midterste bokstavene i typekoden skal være dominant eller hjelpefunksjon, dvs på 1. eller 2. plass. Hvis vi bruker ISTJ-typen som eksempel så vet vi at S og T skal stå på 1. eller 2. plass (fordi de har høyest skår), men det holder ikke å se på rekkefølgen i denne ISTJ-bokstavskombinasjonen. T kan komme først selv om den står som nr 2, eller om den er lavere enn S. For å finne rekkefølgen trenger vi innspill fra energi-dimensjonen (I-E) og livsstilsdimensjonen (J-P).Se figur 29. Regn ut rekkefølgen på verktøyene. Side 71 av 120

72 Figur 31: Rekkefølgen i den mentale verktøykassen 1. Start ved det høyeste skåret på livstilsaksen - oppfattelse i dette eksemplet 2. Gå videre til matchende akse i verktøykassen oppfattelse denne viser til den ekstroverte funksjonen. intuisjon i dette eksemplet. 3. Gå videre til energi-aksen. Husk at Ekstroverte typer har den ekstroverte funksjonen som sin dominante og introverter hjelpefunksjonen. Introverte typer introverter sin dominante og ekstroverter sin hjelpefunksjon. 4. ENFP typen som eksemplifisert her har dermed Intuisjon som dominant funksjon (nr 1) og Følelsesorientert som hjelpefunksjon (nr 2). Hadde det vært en INFP så hadde Følelser som er introvert vært dominant og Intuisjon vært hjelpefunksjon. 5. Motsatsen av den dominante er funksjonen N er S dette er den undertrykte funksjonen 6. Motsatsen til hjelpefunksjonen F er da T dette er den tredjefunksjonen Side 72 av 120

73 Verktøykassen for ENFP blir som følger: 1. intuisjon 2. Følelse 3. Tenkning 4. Sansning Oppgave 5.1 Regn ut rekkefølgen i verktøykassen til den personlighetstypen du selv skårer på. Les typebeskrivelsen for din type lenger bak i heftet/kapitlet. Stemmer rekkefølgen i verktøykassen med den du regnet ut? Her får du et bilde av styrker (dominant funksjon og hjelpefunksjon) og reaksjoner under stress (undertrykt funksjon). Kjenner du deg igjen i denne beskrivelsen? Gå sammen sidemann og diskuter hvordan dere kom fram til rekkefølgen. Del også erfaringer angående gjenkjenning. Kaos?? Ingen krise. Du trenger ikke å kunne regne ut rekkefølgen. Hvis du sliter med å forstå logikken bak å regne ut rekkefølgen så holder det å bruke vip24s type-rapporter eller se i oversiktstabellen nedenfor Figur 32: De mentale funksjonenes rekkefølge Side 73 av 120

74 5.4.3 Hva sier rekkefølgen i verktøykassen oss? Den sier oss noe om hvor vi har våre styrker og utfordringer. La oss tenke oss en ENFJ-type. Jamfør tabell 6 så har ENFJ-typen Følelse som sin dominante funksjon. Dette indikerer at ENFJ-typen har et potensial for å ty til Følelse i ulike situasjoner det kan for eksempel bety at vedkommende raskt skrur på sine sosiale antenner, argumenterer for hvordan mennesker har det og tar det, og kjenner relativt raskt på grunnlag av følelse og verdier om en liker ting eller ikke. Vi kan tenke oss at en ENFJ med relativt god selvinnsikt etter det umiddelbare førsteinntrykket hvor F - Følelse står sentral vil grave videre ned i verktøykassen for å sikre seg et mest mulig gjennomtenkt resultat. Etter F kommer N - intuisjon. Det kan bety at en førsøker å se ting fra et nytt perspektiv, prøver å forstå sammenhenger og prøver å vise interesse for nye ideer. S-Sansningen trekkes kanskje inn for å realitetsorientere og aller sist og forhåpentligvis husker vedkommende å trekke opp T- Tenkningen gjennom å sjekke ut fakta, regelverk osv. Teorien hevder at når en person blir sliten eller stresset kan hun eller han ha en tendens til å trekke opp den undertrykte funksjonen først av verktøykassen dette ofte til stor forundring for seg selv og andre. Det er ikke uvanlig at en misliker denne versjonen selv og at omgivelsene lurer på om de har gjort noe galt. ENFJ som har T som sin undertrykte funksjon kan bla da bli veldig kritisk og se feil ved det meste eller bli veldig dominerende og overkjørende når denne trekkes først ut av verktøykassen. Det er klart at folk rundt en blir forbauset og kanskje også såret og usikker når en person som til vanlig er opptatt av å se folk og deres behov blir overkjørende og dominerende. Selvinnsikt i hva som er ens dominante og undertrykte funksjoner er et godt grunnlag for å bli bedre kjent med seg selv. På denne måten kan en lese faresignaler i tide hvis en begynner å bli sliten, se hvordan en virker i samspill med andre og bli mer bevisst på hva som motiverer og demotiverer oss. Den dominante funksjonen sier noe om hvor vi har best utviklingspotensial. Jung hevder at for unge mennesker er det viktigst å holde fokus på den dominante funksjonen. Hvordan skal han eller hun utvikle sine potensielle styrker? Når det gjelder voksne mener Jung at det er viktig å bruke sin dominante funksjon, men også jobbe med egen selvinnsikt og prøve å ta i bruk de andre sidene av seg selv. Det er viktig å ha klart for seg at i den dominante funksjonen ligger våre potensielle styrker men også våre svakheter. Mye bruk av den dominante betyr ofte at det blir mindre til motsatsen. For ENFJ er motsatsen til den dominante F en T. Dette betyr at fokuserer man for mye på mennesker blir det mindre tid og fokus på å innhente inn fakta og regelverk. Nedenfor ser du et utdrag fra typerapporten til en ENFJ-type som blir vist i sin helhet på vip24s web-løsning sammen med de andre typene. Side 74 av 120

75 Tabell 2: Styrker, utfordringer, motivasjon og mulige reaksjoner på stress Når passer det å bruke verktøykassen? Alle områder hvor bestillingen er å løfte mennesker enten det er personer som trenger nye utfordringer, trenger litt mer selvtillit, har behov for å fokusere karrieren eller det er personer som sliter med overskudd og energi. Verktøykassen gir gode innspill til selvinnsikt og hvor du har dine styrker og utfordringer og passer godt i jobbsøkprosessen, enten det gjelder CVskriving, søknad eller det å selge seg inn på et jobbintervju. Preferanseprofilen gir et bilde av hvordan du liker å ha det rundt deg og hvilke rolle du har best forutsetninger for å fylle. Dette er informasjon som også kan gi innspill til friskfaktorer og kilder til energipåfyll. Når det skal gå litt raskere Side 75 av 120

76 Er det mulig å gå litt raskere gjennom verktøykassen? Det er ikke alltid selvutvikling er en del av bestillingen. For ungdom som skal velge utdanning er det ofte viktigst at en blir bevisst på hvor en får brukt seg selv best og poenget er ikke å fokusere på utfordringer og stressutløsende faktorer. Målet er å bygge opp og skape trygghet rundt hvem man er og riktig valg. Jobber man med «jobbsøkekurs» er det heller ikke alltid at en har rammer til å jobbe med selvutvikling men skal få folk fort ut uten de store «avstikkerne». Verktøykassen, dvs den nederste halvdelen av den visuelle profilen (evt de to i midten på 4- bokstavskoden) kan si oss noe om hvilke roller en har størst sannsynlighet for å ivareta og få brukt sine potensielle styrker i. Velg ut det høyeste skåret på hver av de to aksene. Som vi ser av profilen nedenfor (figur 5) så skårer denne NF. Roller og Yrkespreferanser Figur 32: Roller og yrkespreferanser Her viser oversikten over at NF- kombinasjonen har størst sannsynlighet til å få brukt sine potensielle styrker i arbeid som stiller krav til innsikt, forståelse og kommunikasjon med andre mennesker. I samspill med Interesseprofilen kan dette spisse bildet og bidra til nyttig informasjon. Det er viktig ikke å tolke yrkesforslagene som presenteres som psykolog, pedagog osv. for bokstavelig. En må ikke bli psykolog selv om en skårer på NFkombinasjonen. En frisør kan også ha nytte og glede av å fange folks drømmer og kommunisere godt for å gjøre en god jobb og få fornøyde kunder. Side 76 av 120

77 Kombinasjonen SF finner rom for å få brukt sine styrker innen service, omsorg eler tjenesteytende arbeidsoppgaver. Her er det heller ikke nødvendig at en jobber som sykepleier eller butikkmedarbeider for å få brukt seg selv fullt ut. Det finne muligheter for å yte service innen håndverksfag eller som regnskapsmedarbeider også. Kombinasjonen ST finner rom for å få brukt sine styrker innen teknisk, praktiske oppgaver. Håndverkere og regnskapsførere faller inn under denne kategorien, men en vil selvsagt kunne få brukt seg selv innen alle arbeidsoppgaver som er praktisk, teknisk orientert. Kombinasjonen NT finner bruk for sine ressurser innen teknisk utviklingsarbeid. Det er disse som liker å lage større systemer, holde på med forretningsdrift og analytikere Noen tips til hvordan du kan veilede en person som har sammen profil som deg eller ulik fra din egen Preferanseprofilen kan være et nyttig hjelpemiddel når vi skal planlegge veiledningsmøtet på forhånd. Resultatene kan forberede oss på hvordan den du skal møte liker å bli møtt og veiledet. Tabell 3: Preferansetypenes prefererte veiledningsstil Side 77 av 120

78 Oppgave 5.2 a) Se for deg at du skal forberede veiledning for en person med følgende profil: Hva må du tenke på? Side 78 av 120

79 Reflekter over typeprofilen til personen over. Sammenlign denne profilen med din egen. Reflekter rundt hva du må tenke på for at vedkommende skal få en mest mulig meningsfull veiledningsprosess. b) Se for deg at du skal forberede veiledning for en person med følgende profil: Hva må du tenke på? Reflekter over typeprofilen til personen over. Sammenlign denne profilen med din egen. Reflekter rundt hva du må tenke på for at vedkommende skal få en mest mulig meningsfull veiledningsprosess Tips: Der dere er ulike kan det være at du må justere deg litt. Der dere er like kan det også være at du må forberede deg på at prosessen må kompensere for dette. F.eks. hvis begge er Følelsesorienterte er det viktig at du i løpet av veiledningen utfordrer kandidaten til å hente inn fakta og informasjon. Side 79 av 120

80 5.4.5 Individuell tilbakemelding på en preferanseprofil steg for steg Tabell 4: Tilbakemelding på Preferanseprofilen, steg for steg Preferanseprofil (PP) Hvorfor bruke PP? Spisse bildet fra IP, for å bli bevisst egne styrker og utfordringer. Kunsten å være seg selv i arbeid og fritid. Hva er en preferanse? Kvalitetssikring Mentale funksjoner Ytre rammer Roller Verktøykassa Det du foretrekker å gjøre hvis du kan handle helt fritt. Sammenlign med høyre og venstrehånden. Hvis du er høyrehendt griper du med denne uten å tenke deg om. Sjekk ut at profilen er riktig: Print ut profilen, tegn opp aksene på arket eller noter utenfor «solargrafen», beskriv typene med enkle stikkord, noter stikkordene på arket eller eventuelt bruk flipoveren, be om bekreftelse underveis i gjennomgangen. Vær åpen for refleksjon. Gi eksempler og utvidede forklaringer hvis veisøker er i tvil. Ramme inn de mentale funksjonene i midten, eller nederste halvdel hvis du benytter «solargrafen». Forklar prinsippet bak ytre rammer i arbeid og fritid. Intovert vs Ekstrovert og Avgjørende vs Oppfattende Forklar prinsippet bak roller/yrkesvalg. Kombinasjonene SF, ST, NF og NT Sett hanke på verktøykassa sammenlign med vår personlighet, stabilt mønster på de verktøyene vi trekker opp. Se hva som befinner seg i veisøkerens verktøykasse gå igjennom Typebeskrivelsene som viser styrker, utfordringer, motivasjonsfaktorer og reaksjoner under stress. Kjenner veisøker seg igjen? Hvis dere sliter med å finne riktig type. La veisøker få lese aktuelle beskrivelser fra web-løsningen så får de plukke selv den de kjenner seg best igjen i. Oppsummering PP Hva kan vi bruke dette til? Har bildet for veien videre blitt tydeligere. Får jeg brukt mine styrker i en eventuell jobb? Hva er mine friskfaktorer? Er det noe jeg må jobbe med for å nå målet? Side 80 av 120

81 Hvilke briller har du på? De positive eller negative? Tabell 5: Positive eller negative briller på? Oppgave 3 Kjenner du deg selv og dine kollegaer igjen på gode og dårlige dager? Diskuter med sidemann Plakater til bruk i veiledningen Oppgave 4 Nedenfor ser du eksempel på plakater som kan benyttes i veiledningen. Plukk ut 3 stikkord på hver plakat som du opplever er særdeles beskrivende for deg. Du ender opp med 24 stikkord. Reduser disse til 10 stikkord som du kan benytte i en søknad eller i et jobbintervju. Forklar sidemann hva du legger i disse stikkordene i forhold til deg selv og din «historie». Gi eksempler på situasjoner hvor disse egenskapene kom tydelig fram. 5.5 Hjemmeoppgave til oppstart av Modul 3: vip24hjulet Hjemmeoppgave Innen kursdag 4 skal du ha sendt ut Preferanseprofilen på minst tre testpersoner og ha gitt disse tilbakemelding på resultatene. Forbered deg på å presentere dine erfaringer i plenum. Side 81 av 120

82 Side 82 av 120

83 Side 83 av 120

84 Side 84 av 120

85 Side 85 av 120

86 Side 86 av 120

87 Side 87 av 120

88 Side 88 av 120

89 Side 89 av 120

90 Side 90 av 120

91 Side 91 av 120

92 Side 92 av 120

93 Side 93 av 120

94 6 Modul 3: vip24hjulet Du har nå kommet til Modul 3: vip24hjulet. Modul 1: Interesseprof ilen Modul 2: Preferanseprofilen Modul 3: vip24hjulet Praktisk bruk av vip24progra mmet Praksisrapor tt Kursmodul 3 består av én kursdag. Dag 5 i kurset tar for seg emnene vip24hjulet, salutogenese og friskfaktorer. Dette er også dagen hvor vi skal dra sammen alle verktøyene og øve på å tolke og se helheten. I tillegg vil det være fokus på å forberede egen veiledning. Modul 3 inkluderer i tillegg en erfaringssamling. Avhengig av kursdeltakere varierer antall dager for denne samlingen mellom 1 og 2 dager. Disse dagene vil brukes til å dele erfaringer og trene på veilederrollen. Forhold rundt erfaringsseminaret vil bli nærmere beskrevet i eget delkapittel. På slutten av dette hovedkapitlet vil du finne noen tanker om kompetansekartlegging i forbindelse med vip24programmet. I denne sammenhengen vil du finne eksempel på en kompetanse-cv og søknad. Dette vil være nyttig informasjon for deg når du skal veilede veisøkere til rett jobb, men kan også være til hjelp hvis du har en veisøker som sliter med selvtilliten og som sitter med en følelse å ikke kunne noe. 6.1 Praktisk informasjon om Modul 3: vip24hjulet I dette delkapitlet vil du som kursdeltaker få en oversikt over hva du skal lære, en liste over sentrale og begreper, pensumliste, arbeidsoppgaver og teori. I løpet av Modul 3 skal du som kursdeltaker lære om: Friskfaktorer. vip24hjulet. o Du lærer å bruke vip24hjulet som har fokus på hele mennesket, kartlegger energibalansen og kilder til overskudd og robust helse. Narrativ veiledningsprosess og meningsfulle valg. Jobbe med interesseprofiler og vip24-hjul til egne testpersoner. Forberede egen veiledning. Sentrale ord og begrep i Modul 3: vip24hjulet: o Struktur i kaos, synliggjøre/bevisstgjøre energilekkasjer og karriereproblem. o Viser gapet mellom ønsket og faktisk situasjon og er et godt utgangspunkt for målrettet arbeid. o Viser visuelt hvor en har energilekkasjer, friskfaktorer og hva en skal ta tak i for å nå målet. Side 94 av 120

95 Salutogenese: Fokus på årsakene til god helse, helsefremming og friskfaktorer. Inspirert av Antonovskis mestringsteori (1987). Friskfaktorer: Forhold (faktorer) i den enkeltes arbeids- og privatliv som gir denne forutsetninger for å fungere optimalt, utvikle seg, trives og føle arbeidsglede (Prevent). Helse: Mulighet og overskudd til å gjennomføre det som er høyprioritert i ens liv (Lennart Nordenfeldt, 1991). Arbeidslivskvalitet (ALK): Vår opplevelse av: o Mestring forholdet til det vi gjør. o Verdi forholdet til det eller de vi gjør det for. o Fellesskap forholdet til de vi gjør det sammen. o Livskvalitet forholdet til oss selv. (Ventegodt, 1996) Arbeidsglede: Positiv opplevelse av egen arbeidslivskvalitet, gjennom tilgang på friskfaktorer og vilje og evne til å ivareta disse på en meningsfull måte. Verdier: Verdier er knyttet til interesser, men skiller seg fra dem ved at de kjennetegnes av kvaliteter man søker, i stedet for aktiviteter eller gjenstander som symboliserer dem. Verdier mer stabilt over tid enn interesser. Stress: Bristende samspill mellom person og omgivelser. Flow: En dypt fokusert tilstand som oppstår når mennesker engasjerer seg i utfordrende oppgaver som krever intens konsentrasjon. Narrativer: Individuelle livsfortellinger. Pensum tilknyttet Modul 3: Abrahamsson, K. (red.) (2003) Friskfaktorer i arbeidslivet. Stockholm, Prevent. Utvalgte artikler: o Miller, M.. Se människan i hele hennes kompleksitet. Refleksjoner kring begreppet friskfaktorer ( ) o Troellestad, Claes. Den hälsosamma organisasjonen o Eriksson, T.. Vad får oss at må bra i arbetet? ( ) o Söderlund, B.. På spaning efter friskfaktorer ( ) Antonovsky, A. (1987). Unraveling the mystery of health: how people manage stress and stay well. San Francisco, Jossey-Bass. (Fås også i svensk og dansk versjon). Kapittel 1, 2 og 6 (ca 80s.) Hele boken anbefales. Johnsson, J., Lugn, A., Rexed, B. (2006): Langtidsfrisk. Stockholm, Ekerlids Forlag. Ventegodt, S. (1996). Arbejdslivskvalitet at blive værdifuld for sig selv og sin omverden, Forsknigscenterets forlag vip24programmet fanger opp 24-timers menneske vip24programmet bevisstgjør egne friskfaktorer og energibalanse og betydningen dette vil ha for evnen til å håndtere små og store utfordringer på jobb, i studier, privat og på andre arenaer. Dette bidrar til en mer langvarig effekt hvor en i større grad tar ansvar for egen helse, overskudd og prestasjoner. vip24hjulet er et nettbasert dialogverktøy som brukes for å Side 95 av 120

96 kartlegge medarbeidernes opplevde arbeidsglede og balanse i livet. vip24hjulet viser gapet mellom ønsket og faktisk situasjon og er et godt utgangspunkt for målrettet arbeid. Som arbeidslivsveileder må du lære deg å lytte til den enkeltes historie (jobb, helse, fritid), ambisjoner og tanker om fremtiden. Vårt nettbaserte kartleggingsprogram benyttes som utgangspunkt for å reflektere rundt egne interesseområder, evner, verdier og personlige preferanser samt hvilke muligheter som finnes til å inkludere disse på en meningsfull måte i studier og i arbeidslivet. Å lytte, respektere, løfte og hjelpe hver enkelt til å finne realistiske løsninger som de selv tror på, identifiserer seg med og ønsker å ta aktiv del i er viktige prinsipper i vårt arbeid. Målet er å legge til rette for at den du veileder utvikler en fremtidsrettet, realistisk og optimistisk historie om egen yrkesframtid - en historie som de selv tror på og ønsker å delta aktivt i. Å ha god helse betyr å ha overskudd, engasjement og mestringsglede. Vi tar utgangspunkt i et utvidet helsebegrep som inkluderer det eksistensielle perspektivet - meningen med det vi holder på med. "Hvorfor er det noen som takler utfordringer og stress mens andre blir syke av det?" Dette er et aktuelt spørsmål i dagens arbeidsliv med stadig større krav til omstilling, kunnskap og produktivitet. Den medisinske sosiologen Aaron Antonovsky (1987) snudde fokus fra uhelse til helse og mente vi kan lære mer ved å studere de friske enn de syke. "Hvorfor er de friske friske?" Antonovsky vektla mening som en viktig forklaring på dette spørsmålet. Det må oppleves som meningsfullt å investere tid og energi på de utfordringene som møter oss i studier og arbeidet og i livet generelt. Figur 41: Eksempel på vip24hjulet Side 96 av 120

97 6.2 Erfaringssamling Dag 6 (og 7) i sertifiseringskurset er en såkalt erfaringssamling. I løpet av disse to kursdagene vil du som kursdeltaker få i oppgave å presentere minst to veiledningscase. Det legges opp til en diskusjon rundt erfaringer, utfordringer og muligheter knyttet til de casene som blir presentert. I tillegg vil man på erfaringssamlingen starte på og forberede en praksisrapport som er en del av sertifiseringskravet i dette kurset. I kapitlet Praksisrapporten vil du få en nærmere beskrivelse av hva som forventes av utformingen og innholdet i praksisrapporten. Erfaringssamlingen vil legges opp etter kursdeltakernes ønsker, slik at vanskelige tema og uavklarte problemstillinger tas opp etter behov. Kursholder vil her lage et opplegg som tar for seg de delene av pensum som kursdeltakerne ønsker å rette fokus mot. Generelt så legges det opp til mye praktisk trening i bruk av kartleggingsverktøyene - analyse og tolkning av kartleggingsresultater, forberedelse av veiledning, samt tilbakemelding. 6.3 Kompetansekartlegging Kartleggingsresultatene i vip24programmet sammen veiledning og refleksjon en bevissthet rundt egne interesser, evner, verdier og preferanser. vip24s Yrkesguide bidrar i tillegg til en bevissthet om hvor i arbeidslivet en kan få brukt sine styrker, utvikle seg og trives. Verktøyene er velegnet for å få fram hvem veisøkeren er og hva han eller hun vil personlige egenskaper og motivasjon. I denne bevisstgjøringsprosessen og ved å lytte til veisøkerens historie og positive assosiasjoner kommer det også fram hva veisøkeren faktisk kan kunnskap og erfaringer eller eventuelle kompetansegap mellom ønsket situasjon og faktisk situasjon. Hvem ER jeg? Hva VIL jeg? Hva KAN jeg? En kompetanse-cv kan settes sammen ganske enkelt i forlengelsen av veiledningsprosessen en har vært gjennom med vip24programmet. Enten veisøkeren har som mål å søke ny jobb, bare ønsker å få styrket troen og bevisstheten på at en faktisk kan noe eller har bestemt seg for en endringsprosess vil kompetanse-cv n kunne være et nyttig dokument. Side 97 av 120

98 Kompetansekartlegging inneholder både en registrering av den kompetansen en har og den kompetansen en trenger for å komme seg videre. Kompetanse-CV n danner et godt utgangspunkt for dette. Eksempel på kompetanse-cv og søknad er gitt i de neste delkapitlene. Side 98 av 120

99 6.3.1 Eksempel kompetanse-cv Side 99 av 120