Forfattere: Bengt Karlsson, Psykiatrisk sykepleier, dr.polit. og rådgiver Follo DPS, Aker HF. Publisert i Tidsskrift for psykisk helsearbeid 2006.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forfattere: Bengt Karlsson, Psykiatrisk sykepleier, dr.polit. og rådgiver Follo DPS, Aker HF. Publisert i Tidsskrift for psykisk helsearbeid 2006."

Transkript

1 Nye historier om systematisk kunnskapsutvikling i Follo akutteam. Forfattere: Bengt Karlsson, Psykiatrisk sykepleier, dr.polit. og rådgiver Follo DPS, Aker HF. Publisert i Tidsskrift for psykisk helsearbeid Sammendrag: Artikkelen beskriver hvordan Follo akutteam (FAT) har arbeidet med systematisk kunnskapsutvikling av klinisk praksis. Teamet skal samarbeide med enkeltpersoner, familier og andre fagpersoner i forbindelse med ulike psykiske kriser. Arbeidet skal i størst mulig grad tilrettelegges i personens lokalmiljø. Akutteamenes arbeidsmåter og intervensjoner er i liten grad systematisk beskrevet og evaluert. FAT har benyttet kvalitative fokusgruppeintervjuer (FGI) som metode for systematisk kunnskapsutvikling. Intervjuene og analyser av intervjuene beskriver teamets arbeid gjennom begrepet Åpen holdning (ÅH). Dette er både en holdning og en praksis som ble evaluert gjennom hele Denne evalueringen skjedde både kvalitativt og kvantitativt av brukere, samarbeidspartnere og teamet selv. Resultatene av denne evalueringen vil forligge i løpet av Denne artikkelen diskuterer faseorganisert fokusgruppeintervjuer som metode for systematisk kunnskapsutvikling samt analyseprosessen frem mot begrepet om Åpen holdning. Abstract: This article describe preliminary how Follo crises resolution team (FAT) are working with systematically knowledgeproduction of their clinical work. The team works with individual clients and their families in situations pertaining to acute psychic disturbances. The emphasis is to help people in their community. The team members are trying to develop an attitude as open as possible, attempting to rid themselves of preconceived ideas about how a crises should be resolved. This Open attitude has become an important feature of the way working. In order to develop more precise descriptions of the process involved, the Focus Group Methodology, is employed. The work will be evaluated, using both qualitative and quantitative methods, in the course of 2005.This evaluation will be carried out by the clients themselves, other professional collleagues as well as the crises resolution team. 1

2 Bakgrunn I de siste årene har det vært en økende faglig og politisk interesse for å utvikle alternative modeller for akutt og ambulant kriseintervensjon i psykisk helsevern i Norge. Fra år 2000 har helsepolitiske og faglige miljøer studert erfaringer fra andre land knyttet til kriseteam og tidlig intervensjoner (Beck et al 1997; Burns 1993b; Fournier & Gagnon 1993). Særlig har etableringen av Distriktspsykiatriske sentre (DPS) i Norge oppmuntret til en slik utvikling. Innen 2006 skal alle landets DPS er skal etablere ambulante, akutte team. Historien er også relativt ny internasjonalt når det gjelder utviklingen av slike team. Teamene beskrives første gang i USA på slutten av 1970-tallet. En videreutvikling skjer i Australia rundt Ti år seinere dukker modellen opp i England og omtales som Crisis Resolution Teams (CRT). Disse vinner terreng i England og blir en del av en nasjonal helseplan med målsetting om 335 team innen utgangen av I mars 2004 var det opprettet 154 team som dekket 70% av den engelske befolkningen (NIHM 2003). Behovet for og betydningen av å systematisk utprøve, beskrive og evaluere slike alternative modeller er påkrevd (Marshall et al 2001; Joy et al 2003). Studier (Burns 1993a) viser at alternative modeller til sykehusinnleggelse er meget kostnadseffektive både økonomisk og relatert til pasienters opplevelser av akuttpsykiatrisk innleggelseog behandling. Begrunnelsene for å opprette akutte og ambulante team kan deles tre; 1. Økonomisk, 2. Faglig og 3. Lokal forankring. Sentralt i den økonomiske begrunnelsen er reduksjonen av antallet akuttsenger i psykiatriske sykehus. Disse sengeplassene er meget kostbare. Gjennom etableringen av helseforetak og økonomi som et sentralt styringsinstrument, er begrunnelsen for opprettholdelsen av akuttsenger i sykehus ytterligere skjerpet. I tillegg kommer resultater av Opptrappingsplanen for psykisk helse ( ) som stimulerer til en økning av lokale tilbud i form av poliklinikk, dagavdeling og krisesenger. Kommunehelsetjenesten skal også i større grad l imøtekomme behovene for tjenester til mennesker med psykiske lidelser (Rogan 2004). Den faglige begrunnelsen knyttes til at mange personer opplever innleggelser i akuttpsykiatrisk sykehus som traumatiserende og krenkende (Karlsson 2004). I tillegg kommer at det er manglende dokumentasjon av nytte og effekt av innleggelser. Fagfolk observerer høy grad av reinnleggelser og manglende modeller for behandling og omsorg som kan dokumentere effekt (Tacchi et al 2003; Guo et al 2001). I Norge opprettes akutte og ambulante kriseteam med de samme begrunnelser som over. I tillegg kommer en uttalt 2

3 helsepolitisk målsetting om å styrke det lokalbaserte psykiske helsearbeidet (Rogan 2004). Internasjonalt, som i Italia, England, Finland og i Sverige, er det gjort en rekke erfaringer og studier av hvordan man har utviklet lokale behandlingsnettverk som er basert på prinsippene om tilgjengelighet og kontinuitet i tjenestetilbudet (Karlsson et al. 2005). Lokalbasert psykisk helsearbeid Det er en påstand som er forbundet med Stortingsmelding 25 Åpenhet og helhet ( ). Det er påstanden om Brist i alle ledd både når det gjelder utforming og innholdet i tjenestetilbudet til mennesker med psykiske lidelser. Storingsmeldingen dokumenterer denne påstanden gjennom en statusgjennomgang av psykisk helsefeltet. Meldingen understreker behovet for utvikling av nye og bedre tjenester basert på tverrfaglig kompetanse, kontinuitet, tilgjengelighet og samarbeid i tjenestetilbudet. Sentralt står begrepene om brukermedvirkning og mestring, og nærhet og desentralisering. Opptrappingsplanen for psykisk helse viderefører disse helsepolitiske intensjonene og lanserer begrepet psykisk helsearbeid. I 2004 brukes begrepet lokalbasert psykisk helsearbeid om det faglige tjenestetilbudet som skal gis (Rogan 2004). Begrepet viser til at løsninger så langt som mulig skal finnes i brukernes eget lokalmiljø. Forslag til løsninger skal invitere til at brukerens egne ressurser skal brukes, anerkjennes og stimuleres. Lokalmiljøets ressurser skal mobiliseres i et samarbeid med aktuelle tjenester. Intensjonen er å tenke nettverk med en forventning om at brukerne og deres familier skal få den støtte og faglige hjelp de trenger når de trenger det på en lett tilgjengelig måte. Lokalbasert psykisk helsearbeid skal involvere alle aktuelle tjenester som har en rolle i utformingen av et helhetlig tilbud til den det gjelder. Kommunale sosial- og helsetjenester, skole, arbeid, kultur, bolig, fritid skal samarbeide med spesialisthelsetjenesten i utformingen av aktuelle tilbud. Perspektivet skal være å tilrettelegge for et verdig liv samt at tilbudet skal utformes i tråd med brukerens behov for å kunne leve et mest mulig normalt liv i sitt lokalmiljø. Lokalbasert psykisk helsearbeid innebærer en endring i forståelsesform som skal ha konsekvenser for behandlingstilbud, samarbeidsmønstre, kunnskapsutvikling og organisering (Rogan 2004). Lokal forankring i Follo Follo DPS tok våren 2002 initativ til å opprette et Follo akutteam (FAT) (Hultberg & Haugen 2004). Helt siden oppstarten av teamet har en ønsket å beskrive og evaluere teamets 3

4 virksomhet og metoder. Dette arbeidet ble systematisert fra 2003 og med særlig vekt på forskningsbaserte metoder for evaluering i Denne artikkelen vil gi en kort bakgrunn for opprettelsen av teamet. Deretter knyttes teamets kliniske arbeid sammen med behovet for å drive systematisk kunnskapsutvikling gjennom beskrivelse og evaluering av eget arbeid.. Artikkelen vil særlig fokusere teamets kunnskapingsprosess og forskningsmetoden som er brukt i dette arbeidet. Basis for forskningsprosessen er akutteamets målsettinger og hvordan disse uttrykkes i det kliniske arbeidet (Karlsson et al 2005). I tillegg deltar FAT i SINTEF, helses Multisenterstudie og nettverk for forskning og evaluering av ulike akuttpsykiatriske tilbud i Norge Kommunene i Folloregionen har i lengre tid ønsket en styrking av akutte tjenester ved Follo DPS. Særlig har de kommunale tjenestene ønsket å utvikle ambulerende tjenester med tanke på vurdering, kriseintervensjon og nettverksarbeid som alternativ til innleggelse i psykiatrisk sykehus. Dette er basert på egne og andres erfaringer om innleggelser i akuttavdeling ofte vurderes i ettertid som unødig, både som belastende for pasienten og nettverket og som lite hensiktsmessig ressursbruk (NIMH 2003, Karlsson et al 2005). Foranledningen til opprettelsen av FAT var en bevilgning til helseforetaket for å styrke akuttvirksomheten ved sykehusavdelingene. Man valgte å bruke noen av disse midlene til lokalbaserte akutt- og kriseintervensjonstiltak med utgangspunkt i DPS et. FAT ble etablert med en oppstartsperiode fra til og i full virksomhet fra Det faglige perspektivet som ligger til grunn for akutteamets virksomhet er at akutte kriser søkes løst i den sosiale sammenheng mennesket befinner seg. Kriser kan forebygges og kriser kan bety læring og utvikling for den enkelte og nettverket. Innleggelse i psykiatriske sykehus reserveres til de mest alvorlige situasjoner. FAT vil i slike situasjoner forsøke å legge forholdene best mulig til rette for innleggelse. Videre vil en fortsette Follo DPS`s arbeid med å styrke lokalmiljøets kompetanse i form av ferdigheter og muligheter til å håndtere akutte kriser. Teamet tilbyr vurdering og hjelp i krisesituasjoner med tanke på å forebygge samt å bidra til et skånsomt møte med hjelpeapparatet. Et mål er å forhindre unødvendige innleggelse i sykehus og særlig med bruk av tvang. FAT bidrar med å sikre tilgjengelighet og tilpasset krisehjelp som en integrert del av spesialisthelsetjenesten ved Follo DPS. Sentralt i arbeidet er å styrke familien og nettverkets muligheter og ressurser til på egne hånd å forebygge og mestre krisen (Baird Hultberg & Haugen 2004). 4

5 En modell for nettverksbasert kriseintervensjon Teamets faglige mandat er: 1. redusere og forebygge akuttinnleggelser i psykiatrisk sykehus gjennom tilgjengelig og tilpasset akutthjelp, 2. bidra til tilgjengelige og bredt sammensatte kriseløsninger som forankres lokalt og 3. best mulig tilretteleggelse for innleggelse. FAT tilbyr seks kommuner i Folloregionen med innbyggere vurdering og øyeblikkelig hjelp ved psykiske kriser. I møte med brukere som opplever psykisk krise skal teamet særlig ivareta og vurdere: 1. fare for suicid og psykose, 2. storbrukere av tjenestetilbud, 3. Aldersgruppen og 4. enslige forsørgere med små barn. Teamets arbeidsformer Telefonsamtaler Hjemmebesøk Timeavtaler Samarbeidsmøter Fem sengeplasser for kriser Krisetelefon Teamet er bemannet i tiden , mandag til fredag. I helg- og helligdager er det åpent fra Krisesengene er tilgjengelige hele døgnet og stengt annenhver helg. Krisetelefonen er bemannet mellom 22 til 08 hver dag. Ansvarsforhold og samarbeidsformer Medarbeiderne i teamet har behandlingsansvar på samme måte som de andre som deltar i øyeblikkelig-hjelp-tjenesten ved Follo DPS. I vanskelige situasjoner har vakthavende lege et overordnet faglig ansvar for de beslutninger som tas. Teamleder har det administrative og faglige ansvaret for medarbeiderne i det oppfølgende arbeidet fra teamet. Teamet samarbeider med kommunehelsetjenesten, sosialetat, arbeids- og trygdekontor, arbeidsplasser, familie, naboer og venner. Teamet skal invitere og aktivere andre instanser i samarbeidet med pasienten i kriseperioden og står selv for korttidsterapi, oppfølging av medikamentell intervensjoner og nettverksarbeid. I utviklingen av teamet er det blitt vektlagt noenlunde lik kjønnsfordeling og flerfaglighet. Teamet består i dag av folk som har utdanning som sykepleier, lege, psykolog, hjelpepleier, barnevernspedagog og universitetsutdanning (Karlsson et al 2005). 5

6 Systematisert kunnskapsutvikling i FAT Ambulante akutteam i Norge er sterkt inspirert av tilsvarende utvikling i England (NIHM 2003). Utviklingen er først og fremst begrunnet i politiske vedtak som ønsker en endring av arbeidet med psykisk helse i retning av et brett lokalt tilbud der hvor folk bor og lever (St prp nr 63 ( ). Den helsepolitiske kursendringen foreskriver i liten grad konkrete metoder og intervensjoner i arbeidet. Fagfolk må selv utvikle, beskrive og evaluere de kliniske arbeidsmåtene (Ferris et al 2001). Ønsket om den lokale forankringen må også ta høyde for viktige forskjeller mellom England og Norge og mellom Follo og Tromsø. Studier fra England (Tacchi et al 2003, NIMH 2003) viser hvordan en kan drive systematisk kunnskapsutvikling i ambulante kriseteam. De overnevnte studiene gir gode eksempler på hvordan klinikere kan gjennomføre systematisk og lokal kunnskapsutvikling ved å beskrive og evaluere egne metoder og intervensjoner. Slike studier er meget viktige fordi de fleste andre studier primært relateres til administrativ nytte og økonomisk effektivitet og i svært liten grad til arbeidsmetoder og intervensjoner som benyttes akutte, ambulante team (Beck et al 1997, Guo et al 2001). I Norge er det flere ambulante akutteam som driver systematisk kunnskapsutvikling under multisenterstudien Evalueringsnettverk for akuttpsykiatri - MAP. Målet her er å beskrive og evaluere ulike norske akutteams virksomhet og arbeidsmetoder. FAT deltar i multisenterstudien og vil i hele 2005 beskrive og evaluere teamets arbeid både kvantitativt og kvalitativt (Karlsson et al 2005). Det kvantitative arbeidet belyses hovedsakelig gjennom felles måleinstrumenter fra MAP. Den kvalitative metodtilgangen benyttes på to områder. Først for å beskrive FAT s erfaringer med kunnskapingsprosessen og innholdet i den systematisk kunnskapsutviklingen. For det andre er vi interessert i hvordan pasienter, pårørende og andre samarbeidspartneres erfaringer i samarbeidet med teamet. Det videre fokus i denne artikkelen vil særlig ta for seg teamets kunnskapsutvikling på to områder; 1. Hvordan har teamet drevet systematisk kunnskapsutvikling og 2. Hva har den prosessen gitt av metoder og intervensjoner i teamets arbeid? Disse to områdene anser vi for å være dialektisk knyttet sammen; å lære handler mest om å lære om å lære (Bateson 1974). Å lære om å lære - metoder for kunnskapsutvikling i FAT Prosessen med den systematiske kunnskapsutviklingen i FAT består av tre faser; Generell søken, Teoretisk søken og Klinisk søken. Videre i artikkelen vil særlig den tredje fasen bli særlig vektlagt. Fase en var generell søken knyttet til hvor vi skulle starte, med hva og 6

7 hvordan. Tidsmessig er den avgrenset til teamets oppstart i Perioden innebar ansettelse av medarbeidere; hvilken kompetanse skulle man etterspørre både formelt og reelt, hvor tverrfaglig skulle teamet være, sammensetning med hensyn til kjønn, alder, yrkeserfaring m.m. Slike og liknende spørsmål avspeiler like mye en faglig holdning og vurdering som en personalmessig. Det ble vektlagt bred faglig bakgrunn fra flere felter enn bare psykisk helse. Det samme gjaldt formell bakgrunn, alder og kjønn. Teamets ledelse besto av to kvinner; en psykiatrisk sykepleier med betydelig yrkeserfaring utenfor institusjon og en sosionom med flerkulturell bakgrunn. Latha Nrugham beskriver i sin artikkel Indisk sosionom i FAT (TPH nr.2, 2005) meget levende hvilken betydning hennes kulturelle og faglige bakgrunn hadde i møter med brukere og ansatte ved Follo DPS. Nrugham viser hvordan kulturelle likheter og forskjeller ble brukt i det klinisk arbeidet i og med teamet. Fase en i kunnskapsprosessen inneholdt også en søken etter en felles faglig plattform. Denne søken besto i hvordan utvikle og knytte sammen teamet og hvordan teamet skulle arbeide faglig. I februar 2003 startet vi med fagdager for teamet. En fagdag innebar at hele teamet møttes en halv dag (3 timer) pr. måned. Fagdagen ble brukt til at ulke teammedlemmer, på omgang, hadde ansvar for å legge frem en sak vedkommende arbeidet med. Deretter organiserte vi oss i ulike miniteam som reflekterte høyt over hvordan vi forsto saken og hvordan teamet kunne arbeide med den. Teammedlemmet som hadde lagt frem saken lyttet til uten å kommentere for å kunne ta til seg det som passet og var nyttig. Vi avsluttet fagdagen med å snakke om hva de ulike sakene kunne bety for helheten i det kliniske arbeidet i FAT. Fase en strakk seg frem til august 2003 og ble som beskrevet over brukt til å diskutere konkrete kliniske erfaringer teamet gjorde. Erfaringene ble relatert til hvordan teamet skulle videreutvikle sin faglige plattform. Høsten 2003 starter overgangen til fase to; teoretisk søken. På bakgrunn av teammedlemmenes kliniske erfaringer, faglige interesser og teamets mandat avgjorde vi å gjøre teoretiske studier til inspirasjon for det kliniske arbeidet. Arbeidsformen endret seg innholdsmessig og delvis også strukturelt. Vi fortsatt med å arrangere en månedlig fagdag. Til hver fagdag hadde vi valgt ut en artikkel som skulle leses på forhånd. Fagdagen gikk med til å diskutere artikkelen og belyse hvilke kliniske implikasjoner den kunne gi til teamets arbeid. Teamets mandat inneholder et fokus på kriseintervensjon og nettverksarbeid. Dette innebar en teoretisk orientering som gikk i retning av begreper som refleksive prosesser (Andersen 1987) og metoder knyttet til kriseintervensjon i et nettverksperspektiv med vekt på åpne samtaler 7

8 (Seikkula et al 2000). Høsten 2003 tok teamet, sammen med Høgskolen i Agder, Sørlandet sykehus HF og Valdresprosjektet, initativ til å danne et nettverk for klinikere, utdannere og forskere i Sør-Norge som arbeider med ulike former for krise- og nettverksarbeid. Nettverket har møttes flere ganger pr. år siden 2003 og arrangerer et årlig klinisk fordypningsseminar på Metochi studiesenter, Lesbos, Hellas. Midtveis i fase to (januar 2004) skjedde en vesentlig endring. Noen teammedlemmer ønsket i større grad å gjøre de teoretiske studiene mer forpliktende og systematisk i det kliniske arbeidet. Særlig ble praksiser knyttet til det å reflektere i åpne samtaler med pasienter, familie og nettverk løftet frem. Hvordan kunne andres kliniske erfaringer og teoretiske perspektiver praktiseres i Follo? I perioden frem til mai 2004 brukte vi fagdagene til å praktisere refleksjon og åpne samtaler gjennom å rollespille saker som teamet arbeidet med. I denne siste delen av fasen to kom de teoretiske inspirasjonskildene i bakgrunnen. Vi leste ikke lenger, men forsøkte først og fremst å utvikle og beskrive egne, lokale praksiser inspirert av hva vi hadde lest. I denne perioden forsøkte vi også å skrive fagartikler og rapporter. I tillegg tok tre av teammedlemmene videreutdanning i familieterapi som resulterte i fordypningsoppgaver som beskriver ulike sider ved teamets praksiser (Randmæl 2004, Hultberg 2005, Dypvik 2005). Fase tre utgjør perioden fra mai 2004 og frem til januar Vi fortsatte med fagdager, og vi ønsket å systematisere vår kunnskapsutvikling ved å beskrive og evaluere. Vi benyttet faseorganiserte fokusgruppeintervjuer som muliggjorde forskningsbaserte beskrivelser og analyser av vår kliniske kunnskap. Sentralt i denne prosessen var å beskrive kliniske metoder som skulle evalueres kvantitativt og kvalitativt i hele Evalueringen skulle gjøres av brukere, samarbeidspartnere i kommunene, ved DPS et og av teammedlemmene selv. Faseorganiserte fokusgruppeintervjuer I fase tre startet vi en prosess hvor teammedlemmene ville beskrive sine egne kliniske erfaringer og metoder nedenfra. Disse metodebeskrivelsene skulle gjøres systematisk ved at de skulle skriftliggjøres og evalueres. En vesentlig forutsetning var at det ikke skal leses mer teori. Det var kliniske praksiser som refleksjon og bruk av åpne samtaler som skulle beskrives. I dette arbeidet valgte vi å benytte oss av faseorganiserte fokusgruppeintervjuer. Denne kvalitative forskningsmetoden er meget velegnet for å beskrive sentrale aspekter ved klinisk kunnskap i en gruppe eller et team (Hummelvoll 2001). I tillegg er det en forskningsmetode som passet meget godt i teamet fordi den krever færre ressurser for å bli 8

9 gjennomført. Kvale (1997) viser til at fokusgruppeintervjuet nettopp av de overnevnte grunner er den sentrale metoden i utviklingen av reklameprodukter. Vi skal nå redegjøre for hvordan vi har brukt fokusgruppeintervjuet som metode for dataskaping, hvordan vi har faseorganisert intervjuene, analysert data og til slutt presenteres foreløpige resultater. Fokusgrupper Intervju i fokusgrupper har vært brukt som forskingsmetode i over 50 år og de siste årene særlig i helse- og sosialfaglig forskning (Brataas 2001). Fokusgruppeintervjuet er en kvalitativ forskningsmetode for dataskaping. Intervjuet sikter mot å skape en semistrukturert gruppediskusjon hvor hensikten er å samle utdypende informasjon om ulike emner. Tillgren og Wallin (1999) fremholder at fokusgrupper handler om å utforske den personlige erfaring, oppfatning, ønskemål eller vanskelighet i relasjon til det fenomenet eller den situasjonen som er tematisert. Madriz (2000) fremholder at fokusgrupper er velegnet når man ønsker dypere forståelse av meningsdannelse og holdninger til spesielle emner i en gruppe. Den gruppedynamiske interaksjonen brukes bevisst i forhold til det å skape data eller innsikt som vanskelig ville latt seg produsere uten dynamikken i gruppen. Hummelvoll (2001) viser til at fokusgruppeintervjuet er en metode som styrker og viderefører deltakernes refleksive prosesser. Metoden er særlig nyttig når en skal a. evaluere programmer, b. ønsker mer kunnskap om sosialpsykologiske faktorer og c. vil få kunnskap om handlemåter og verdier en gruppe har til felles (Krueger 1994). I FAT har alle disse tre aspektene ved fokusgruppeintervjuet vært vektlagt. I denne sammenheng vil vi legge vekt på punkt c. Madriz (2000) viser hvordan fokusgruppeintervjuet er velegnet for å kunne få frem holdninger og erfaringer og hvordan ideer og kunnskap utvikles og endres i en gitt kulturell og sosial kontekst. Mønstre for tanke- og handlemåter som er kulturelt aksepterte og verdsatte blir tydelige og kaster samtidig lys over gruppens kulturelle normer og verdier. Gjennom analysen av data kan en finne typer av kunnskap som er felles for gruppen og hva som divergerer og samt toleransen for denne divergensen (Brataas 2001). Gjennomføring av faseorganiserte fokusgruppeintervjuer i FAT Gjennomføringen av fokusgruppeintervjuer er karakterisert av tre trinn; planlegging, intervjuing og analyse. Disse tre trinnene vil beskrives og relateres til prosessen vi har hatt i FAT. I planleggingsfasen gjøres en tentativ analyse av situasjon og tema som skal fokuseres. 9

10 Intervjuet ledes av en moderator som er forsker og som styrer både innhold og prosess under intervjuene. I FAT har det vært samme person under hele prosessen (B.Karlsson). Selve intervjuet fokuserer på deltakernes subjektive erfaringer og opplevelser omkring det angitt tema. Det er blitt vektlagt den personlige og erfaringsbaserte fagkunnskapen. Vi har ønsket å få frem flest mulige og detaljerte beskrivelser, særlig i de første intervjuene. Mot slutten av intervjuene har spørsmålene blitt mer og mer fokuserte for å løfte frem nøkkelinformasjon om temaet samt å tydeliggjøre likheter og forskjeller blant teammedlemmene. Fra og med det andre intervjuet har hvert intervju startet med en gjennomlesning av en foreløpig, syntetisert og skriftlig analyse av det forutgående intervjuet. Hvert intervju har gjennomgått en fase hvor målsettingen har vært å lage en fremstilling av arbeidsmetoden(e) i FAT f.o.m En klinisk arbeidsmetode som kan gjøres til gjenstand for en systematisk evaluering. Spørsmålene i de faseorganiserte fokusgruppeintervjuene har følgelig blitt mer og mer spisset og rettet mot av beskrivelsene av en klinisk arbeidsmetode. Til grunn for dataanalysen i FAT ligger det i alt syv fokusgruppeintervjuer med tre timer i hvert intervju. Hvert intervju har vært gjort til gjenstand for en hermeneutisk innholdsanalyse i fire trinn. De fire trinnene i analysemetoden er følgende: 1. Å få et helhetsinntrykk, 2. å identifisere meningsdannende enheter, 3. å abstrahere innholdet i de enkelte meningsdannende enheter og 4. å sammenfatte betydningen av dette. I hver analyse gjorde forskeren en tematisering av meningsdannende enheter. Disse temaene trengte ytterligere utdyping og presisering ved å bringe dem inn i neste fokusgruppeintervju. Dette ble gjort ved først å la teammedlemmene lese den syntetisert analysen fra forrige intervju for deretter la analysen være intervjuguide i det påfølgende intervjuet (Malterud 1996, Kvale 1997). 10

11 Resultater Målet for den systematiske kunnskapsutviklingen har vært å beskrive en felles metodeforståelse som igjen kan evalueres. Den kliniske metodeforståelsen er sluttresultatet av de syv faseorganiserte fokusgruppeintervjuene som er beskrevet tidligere og gjennomført fra mai 2004 til januar Sluttresultatet omtales som Åpen Holdning (ÅH). Det er både en holdning og en klinisk praksis som teamet skal arbeide etter i hele 2005 for deretter bli evaluert våren Åpen Holdning beskrives slik: 1. Telefonen ringer og blir besvart 2. Henvendelsen om hjelp fremsettes av den som ringer fagpersonen spør, vurderer, hører ut og registrerer opplysninger 3. Fagpersonen melder tilbake når henvenderen kan forvente å bli kontaktet igjen av teamet (tidsaspekt). Samtidig oppfordres den som henvender seg til å tenke igjennom til neste kontakt om vedkommende ønsker å si mer, andre forhold, kommet til å tenke på noe osv. Telefonen legges på 4. Henvendelsen legges frem for tilstedeværende kolleger i FAT for drøftelse 5. Kollegial undring og refleksjon omkring den hjelp FAT kan bidra med og hvordan samt på hvilken måte dette kan formidles til henvenderen 6. Fagpersonen ringer tilbake og innhenter eventuelt ytterligere informasjon og legger frem hva FAT tenker at de kan bidra med og hvordan sett i lys av vurdering av krise 7. Henvenderen oppfordres til å ta med seg andre som deler bekymringen som danner bakgrunn for henvendelsen til det første møte. Fagpersonen opplyser hvor mange som vil delta fra teamet og drøfter med de bekymrede hvor man tenker seg at møtet kan forgå (kontekst) 8. FAT deltar med 2 medarbeidere hvorav den ene leder samtalen og den andre brukes som reflektør i betydning av å undre seg og stille spørsmål til det som foregår i møtet 9. Det videre arbeidet er karakterisert av en åpen holdning (ÅH) en åpenhet som både karakteriserer samarbeidet, dets innhold og form både med bruker, pårørende og samarbeidspartnere i kommune- og spesialisthelsetjenesten 10. Det første møte skal avsluttes med at det er laget en plan for det videre samarbeidet. Planbegrepet er vidt fra å avslutte til tett daglig samarbeid med ulike tiltak. Dette er altså den kliniske arbeidsmåten teamet skal evalueres i forhold til både kvalitativt og kvantitativ i På denne bakgrunn kan en si at en sentral målsetting ved den systematiske kunnskapsutviklingen er nådd; Teamet har beskrevet en felles metodisk arbeidsmåte. 11

12 Nye spørsmål utvikler seg sammenfattende refleksjoner Kunnskapingsprosessen i FAT har siden etableringen av teamet i 2002 vært organisert i tre faser tidligere omtalt som; Generell, Teoretisk og Klinisk søken. Gjennom hele prosessen har det systematiske arbeidet ledet oss til nye spørsmål og nye refleksjoner over våre praksiser. Et meget illustrerende eksempel på dette er grunnlaget for overgangen fra fase to til tre. På dette tidspunktet gav hovedtyngden av teammedlemmene uttrykk for en teoretisk tretthet. Denne ble uttrykt som et meget sterkt ønske i å slutte å lese om og heller praktisere med. Dette kan forstås som et uttrykk for at i prosessen med å studere teori oppmuntres man til å utvikle egen praksis fundamentert lokalt. Teoristudiene bidro som oppmuntring og inspirasjon til utvikling og beskrivelse av egen praksis. En annen side ved kunnskapingsprosessen er ønsket om å beskrive og evaluere egen praksis systematisk. Undersøkelser (Statens helsetilsyn 2000, 2001) viser til at det bare i meget beskjeden grad drives systematisk kunnskapsutvikling i spesialisthelsetjenesten i psykisk helsevern. Det systematiske elementet innebærer at ulike profesjoner skal evne å beskrive og evaluere egne arbeidsmetoder og intervensjoner, samt å skriftliggjøre og offentliggjøre resultatene av slike kunnskapsprosesser. FAT s ønske om å drive systematisk kunnskapsutvikling er meget positivt i en slik forstand. Det er meget viktig at norske akutteam, deres arbeidsmetoder og intervensjoner i norsk kontekst beskrives og evalueres. Det er sentral fordi akutte, ambulante team i Norge er av nyere dato. Denne kliniske kunnskapen vil være avgjørende for det arbeidet som 76 akutte, ambulante team ved DPSene skal utøve fra og med I fase tre har FAT tatt i bruk det faseorganiserte fokusgruppeintervjuet som metode for systematisk kunnskapsutvikling. Dette representerer ett nytt nivå i teamets kunnskapingsprosess ved at det forskes på egen praksis. Målsettingen er metodebeskrivelser samt en evaluering av disse. Bruken av faseorganisert fokusgruppeintervjuer som forskningsmetode er meget velegnet i den forstand at den har evnet å beskrive, fokusere og syntetisere teamets metoder. Denne prosessen bidrar til å tydeliggjøre likheter og forskjeller blant teammedlemmene både med hensyn til verdier, holdninger i klinisk praksis. Som team og som et faglig kollektiv har fokusgruppeintervjuene uttrykt en felles grunnholdning; Åpenhet. 12

13 Denne åpenheten skal både gjelde for og i teamet og i samarbeidet med alle som er i kontakt med teamet. Samtidig er åpenheten en holdning og praksis internt i teamet. Utviklingen i av åpenhet i teamet har vist seg ved at teammedlemmene i langt større grad enn ved oppstart dokumenterer forskjeller og likheter i teammedlemmenes holdninger og praksiser knyttet til metoden Åpen Holdning. Fokusgruppeintervjuene bidrar også til å tydeliggjøre hvordan disse forskjellene kan tolereres i det daglige kliniske arbeidet. Hvor stor kan forskjellene mellom hvert teammedlem være i praktiseringen av Åpen Holdning? I hvilken grad kan det faglige kollektivet akseptere og leve med det individuelle fagpersonlige utrykket? Hvor stor åpenhet er det i teamet for at medlemmer tenker og handler annerledes enn det som uttrykker en felles holdning? Slik vi har organisert og gjennomført de faseorganiserte fokusgruppeintervjuene i FAT har de invitert til forskningsbaserte samtaler om klinisk kunnskap. Fokusgruppeintervjuet som forskningssamtale gir rom og betingelser for å reflektere over og uttrykke kliniske erfaringer og opplevelser knyttet til arbeidet i et akutt, ambulerende team. Kunnskapingsprosessen tydeliggjør hvilken mening og sammenheng teammedlemmene tillegger sine kliniske erfaringer og opplevelser. Det å uttrykke språklig hva bruk av refleksjon og åpne samtaler i klinisk arbeid innebærer utløser også en refleksjon over hva møtet med disse arbeidsformene har gjort med hvert enkelt teammedlem. Hva vekkes til live og berøres i den enkelte? Denne måten å arbeide prosessuelt med kunnskap bærer i seg en mulighet til å overskride og utfordre egne forståelses- og praksisformer. Deltakelsen i kunnskapingsprosessen muliggjør og bringer frem noe nytt og annerledes relatert til det som erfaringene opprinnelig rommet. I denne studien har arbeidet bidratt til å internalisere forskjeller i teamet som i utgangspunkt kunne synes som uovervinnelige. Forskjellene leves med og ut i praksis og erfares nå som betydningsfulle supplementer i teamets kliniske hverdag både for teammedlemmene og de benytter teamets tjenestetilbud. Litteraturreferanser: Andersen, T The reflecting team: Dialogue and meta-dialogue in clinical work. Family Process, 26, Bateson, G Steps to an ecology of mind. Ballantine Books, New York. Beck, A., Croudance, T.J., Singh, S. og Harrison, G The Nottingham Acute Bed Study: Alternatives to acute psychiatric care. Br J Psychiatry, 170, s

14 Brataas, H.V Helse i hvert møte? Kreftpasienters oppfatninger og sykepleieres kulturelt forankra meninger om kommunikasjon og helse. Dr.gradsstudie, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, NTNU, Trondheim. Burns, T., Beadsmoore, A., Bhat, A.V., Oliver, A. og Mathers, C A controlled trial of home-based acute psychiatric services. I: Clinical and social outcome. Br J Psychiatry 1993, 163, s Burns, T., Raftery, J., Beadsmoore, A., McGuigans, S. og Dickson, M A controlled trial of home-based acute psychiatric services. II: Treatment patterns and costs. Br J Psychiatry 1993, 163, s Dypvik, H. H Bruk av Refleksjon som metode i akuttpsykiatrisk perspektiv. Fordypningsoppgave, Regionsenter for barne- og ungdomspsykiatri, HR Øst og Sør, Oslo. Ferris, L., Shulman, K. & Williams I Methodological Challenges in Evaluating Mobile Crisis Psychiatric Programs (2001) The Canadian Journal of Program Evaluation, Vol. 16 No. 2, Fournier, J.P. og Gagnon, F A crisis intervention service in an outpatient psychiatric clinic of a general hospital: function and clientele. Can J Psychiatry 1993; 38(2), s Guo, S., B., Johnsen, D. J. & Dyches, H Assessing the Impact of Community-Based Mobil Crisis Services on Preventing Hospitalization, Psychiatrich Services, Vol 52. No 2, Hultberg, K. B., Haugen, A. R Ambulerende akutteam en ny mulighet i lokalbasert psykisk helsearbeid? Tidsskrift for psykisk helsearbeid, Vol. 1, nr. 2., s Hultberg, K. B Det er krise. Samtalen må fortsette! Fordypningsoppgave, Regionsenter for barne- og ungdomspsykiatri, HR Øst og Sør, Oslo. Hummelvoll, J.K Handlingsorientert forskningssamarbeid i akuttpsykiatrien. Høgskolen i Hedmark, rapport nr. 6., Elverum. Joy, C.B., Adams, C.E. og Rice, K Crisis intervention for people with servere mental illnesses (Cochrane Review). The Cochrane Library, Issue 4. Karlsson, B Mani som fenomen og lidelse pasient- og personalerfaringer som grunnlag for kunnskapsutvikling i psykiatrisk sykepleie. Dr.gradsstudie, Universitetet i Oslo, Det medisinske fakultet, Institutt for sykepleievitenskap og helsefag. Karlsson, B., Haugen, A.R., Hultberg Baird, K Follo Akutt Team (FAT), Follo DPS prosjektbeskrivelse. Klinikk for psykisk helse, Aker HF, Oslo. Krueger, R.A Focus Groups. A Practical Guide for Applied Research. Sage Publications Inc., London. 14

15 Kvale, S Interview. Hans Reitzels Forlag, København. Madriz, E Focus Groups in Feminist Research. I: N.K. Denzin og Y.S. Lincoln (red.). The Handbook of Qualitative Research. Sage Publications, Inc., London. Malterud. K. (1996). Kvalitative metoder i medisinsk forskning. Tano Aschehoug, Oslo. Marshall, M., Crowther, R., Almaraz-Serrano, A., Creed, F., Sledge, W., Kluiter, H Systematic reviews of the effectiveness of day care for people with servere mental disorders: (1) acute day hospital versus admission; (2) vocational rehabilitations; (3) day hospital versus outpatient care. Health Technol Assess 2001; 5(21), s NIMH - National Institute for Mental Health in England Crisis Resolution and Home Treatment, NIHM West Midlands. Nrugman, L Indisk sosionom I Follo Akutteam (FAT). Tidsskrift for psykisk helsearbeid, Vol. 2, nr.3., s Randmæl, M Et alternativ til akuttinnleggelse i psykiatrisk sykehus. Jakten på den forløsende samtale. Fordypningsoppgave. Diakonhjemmets høgskole, Oslo. Rogan, T Opptrappingsplanen: Fra psykiatri til lokalbasert psykisk helsearbeid. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, Vol. 1, nr. 1, s Seikkula, J., Alakare, B. & Aaltonen, J A two year follow-up on open dialogue treatment in first episode psychosis: Need for hospitalisation and neuroleptic medication decreases. Social and Clinical Psychiatry, Vol. 10, nr. 2., s Sosial- og helsedepartementet Åpenhet og helhet. Stortingsmelding nr , Oslo. Statens helsetilsyn Psykiatriske poliklinikker. En evaluering av arbeidsformer og produktivitet innen voksen- og barne- og ungdomspsykiatrien. Statens helsetilsyns utredningsserie , Oslo. Statens helsetilsyn Kompetansebehov i psykisk helsevern. Statens helsetilsyns utredningsserie , Oslo. St prp nr Opptrappingsplanen for psykisk helse. Tacchi, M. J., Suresh J. & Scott, J Evaluation of an emergency response service, Psychiatric Bulletin 27, Tillgren, P. og Wallin, E Fokusgrupper historik, struktur och tillämpning. Socialmedicinsk tidsskrift, 4,

Studien Beskrivelser og evaluering av arbeidsmåter og metoder i FAT 2005.

Studien Beskrivelser og evaluering av arbeidsmåter og metoder i FAT 2005. Studien Beskrivelser og evaluering av arbeidsmåter og metoder i FAT 2005. Skrevet av Fou-rådgiver Bengt Karlsson. Denne prosjektbeskrivelsen ble utformet høsten 2004 og dannet bakgrunn for søknad om økonomiske

Detaljer

Brukererfaringer med kriseintervensjon i eget hjem Innledning

Brukererfaringer med kriseintervensjon i eget hjem Innledning Brukererfaringer med kriseintervensjon i eget hjem Forfattere :Kirsti Baird Hultberg, Follo Distriktspsykiatriske Senter, Klinikk for psykisk helse, Aker universitetssykehus HF og Bengt Karlsson, Høgskolen

Detaljer

Det er en veldig trygghet å vite at FAT finnes faglige samarbeidspartneres erfaringer med Follo akutteam.

Det er en veldig trygghet å vite at FAT finnes faglige samarbeidspartneres erfaringer med Follo akutteam. Det er en veldig trygghet å vite at FAT finnes faglige samarbeidspartneres erfaringer med Follo akutteam. Forfattere: Kirsti Baird Hultberg, MA i samfunnsvitenskap, familieterapeut og klinisk rådgiver

Detaljer

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger.

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. Av Familieterapeut Ann-Rita Gjertzen Psykolog Marina Olsen ved Akutt-teamet Psykiatrisk senter for Tromsø og Omegn

Detaljer

Prosjektbeskrivelse Helse og Rehabilitering mai/juni 2008

Prosjektbeskrivelse Helse og Rehabilitering mai/juni 2008 Valdres Viser Vei forebyggende psykisk helsearbeid i Valdresregionen; En nettverkstilnærming et delprosjekt av VALDRES VISER VEI SAMARBEID, UTDANNING OG FORSKNING I LOKALBASERT PSYKISK HELSEARBEID. Prosjektbeskrivelse

Detaljer

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/9362-3 Dato: 14.08.2013

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/9362-3 Dato: 14.08.2013 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/9362-3 Dato: 14.08.2013 HØRING - ORGANISERING OG PRAKSIS I AMBULANTE AKUTTEAM SOM DEL AV AKUTTJENESTER VED DISTRIKTPSYKIATRISKE

Detaljer

1. Evaluering av DeVaVi Fokusgrupper med pasienter og pårørende Dialogmøter med 3 av 5 interkommunale legevakter

1. Evaluering av DeVaVi Fokusgrupper med pasienter og pårørende Dialogmøter med 3 av 5 interkommunale legevakter Konklusjon Vi har flyttet pasientstrømmen fra sentralsykehusnivå til lokalsykehusnivå pasientene har fått et akuttpsykiatrisk tilbud nærmere sitt hjem og lokalmiljø Kvalitative studier 1. Evaluering av

Detaljer

Brukermedvirkning i forskning - Er ikke å forske på, men - å forske med!

Brukermedvirkning i forskning - Er ikke å forske på, men - å forske med! Brukermedvirkning i forskning - Er ikke å forske på, men - å forske med! Sammen med pasienten utvikler vi morgendagens behandling! Brukerrådet i KPHA Målet for kunnskapsbasert praksis - større og tettere

Detaljer

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef

Detaljer

Tittel: Hvordan står det til med de ansatte? Forfattere: Kirsti Baird Hultberg og Bengt Karlsson.

Tittel: Hvordan står det til med de ansatte? Forfattere: Kirsti Baird Hultberg og Bengt Karlsson. Tittel: Hvordan står det til med de ansatte? Forfattere: Kirsti Baird Hultberg og Bengt Karlsson. Kirsti Baird Hultberg f. 1958 MA i samfunnsvitenskap, familieterapeut og klinisk rådgiver ved Follo akutteam,

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste er et tilbud for mennesker med psykiske problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare for

Detaljer

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ved leder av arbeidsgruppa Victor Grønstad Overlege på ambulant akutteam i Ålesund Holmen 241011 Et alternativ til pasienter som er så syke at de uten AAT ville

Detaljer

ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR)

ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR) ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR) En evidensbasert behandlingsmetode Kristin S. Heiervang, psykolog PhD, forsker Ahus FoU psykisk helsevern Hvorfor implementere IMR? Behandlingsmetode med god effekt

Detaljer

Senter for psykisk helse, Sør-Troms

Senter for psykisk helse, Sør-Troms Senter for psykisk helse, Sør-Troms Ansatte ved Ambulant team, Sør Troms Ervik med Grytøy og Senja i bakgrunnen Et tverrfaglig team Sykepleiere Vernepleiere Klinisk sosionom Barnevernspedagog Psykolog

Detaljer

forord Marianne Storm

forord Marianne Storm Forord Arbeidet med å utvikle metodikken som utgjør tiltaket «Brukermedvirkning i praksis», begynte som et ønske om å sette fokus på hva brukermedvirkning er i konkrete handlinger, og i samhandling mellom

Detaljer

Generelt oppsett for endrings- og forbedringsarbeide

Generelt oppsett for endrings- og forbedringsarbeide Samhandling mellom ambulante akutteam og psykiatrisk akuttmottak hvordan få til en kvalitetsforbedring av tjenesten? Kari Gjelstad Prosessleder kvalitetssikring øyeblikkelig-hjelp- og akuttfunksjon Generelt

Detaljer

Utviklingsprosjekt. Fungerer avdelingens ledelsesmodell optimalt både for lederne og legene? Nasjonalt topplederprogram

Utviklingsprosjekt. Fungerer avdelingens ledelsesmodell optimalt både for lederne og legene? Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt Fungerer avdelingens ledelsesmodell optimalt både for lederne og legene? Nasjonalt topplederprogram Siren Hoven Avdelingsleder Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Universitetssykehuset

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Akuttnettverket pr april 2013

Akuttnettverket pr april 2013 Akuttnettverket pr april 2013 Nettverkssamling 29-30 april 2013 Torleif Ruud, leder for Akuttnettverket Avd.sjef, FOU-avdeling psykisk helsevern, Ahus Akuttnettverket Nasjonalt nettverk for evaluering,

Detaljer

Alternativer til tvang Ordstyrer: Olav Nyttingnes Referent: Tonje Lossius Husum

Alternativer til tvang Ordstyrer: Olav Nyttingnes Referent: Tonje Lossius Husum Alternativer til tvang Ordstyrer: Olav Nyttingnes Referent: Tonje Lossius Husum Økt 1 Ideer til intervensjonsstudier for å redusere tvang? Hvordan gjøre tvang mer sjeldent? Ettervern, bryte negative. Langtidsplan

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i (Rapport nr 9-2012) Hamar 21.

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i (Rapport nr 9-2012) Hamar 21. Hamar 21. november 2013 Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne nye PPT-mal (Rapport nr 9-2012) Kristin Thuve Dahm, forsker 6. desember 2013 2 Kunnskapsesenterets

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis Studieplan for Kunnskapsbasert praksis 15 studiepoeng Høyskolen i Sør Trøndelag Avdeling for sykepleie 2008 1 Godkjent dekan ved avdeling for sykepleie 22.01.08 2 Innhold 1.0 Innledning... 4 2.0 Mål...

Detaljer

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju.

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju. AGENDA Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014 ü Prosjekt ü Samhandlingsteamet i Bærum ü ROP Tøyen Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken

Detaljer

Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH)

Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH) Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH) MÅL: Styrke tjenestenær helsetjenesteforskning Tiltak 6 Sende inn minimum sju søknader om forskningsfinansiering årlig under

Detaljer

Vestby kommune Helse- og omsorgsutvalget

Vestby kommune Helse- og omsorgsutvalget Vestby kommune Helse- og omsorgsutvalget MØTEINNKALLING Utvalg: HELSE- OG OMSORGSUTVALGET Møtested: Moterom 136, eiendom Møtedato: 18.01.2010 Tid: 18:00 Innkallingen sendes også til varamedlemmene. Disse

Detaljer

Ambulante akutteam 2012/2013 Praksis og erfaringer

Ambulante akutteam 2012/2013 Praksis og erfaringer akuttnettverket.no Ambulante akutteam 2012/2013 Praksis og erfaringer Foreløpige resultater Nettverkssamling 30.04.13 Torleif Ruud Avdelingssjef, FOU-avdeling psykisk helsevern, Ahus Professor II, Klinikk

Detaljer

Akutte samhandlingsoppgaver og utfordringer innen psykisk helsevern og rusomsorg

Akutte samhandlingsoppgaver og utfordringer innen psykisk helsevern og rusomsorg Akutte samhandlingsoppgaver og utfordringer innen psykisk helsevern og rusomsorg Ingrid Camilla Aasbøe Heggland Psykologspesialist Akutt Ambulant Team Haugaland og Karmøy DPS /Spesialisert Behandling Haugesund

Detaljer

Rett pasient på rett sted til rett tid

Rett pasient på rett sted til rett tid Rett pasient på rett sted til rett tid Hvordan forebygge unødige innleggelser og uverdige pasientforflytninger internt i kommunen og fra Drammen kommune til Drammen sykehus? Samarbeidsprosjekt mellom:

Detaljer

Psykiske helseproblemer

Psykiske helseproblemer NORDISK KONFERENCE OM SUPPORTED EMPLOYMENT 10. OG 11. JUNI 2010 KØBENHAVN Psykiske helseproblemer Er registrert som hovedårsak til ca 1/3 av alle uførepensjoner (Norge og OECD) Størst er økningen i uførepensjon

Detaljer

Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013

Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013 Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013 Organisasjonskart Klinikksjef Stab ABUP DPS Lister DPS Aust- Agder Psykiatris k Avdeling (PSA) DPS Solvang ARA PST DPS Strømme Barns beste

Detaljer

Styresak 93-2015 Omlegging av tjenestetilbudet i Lofoten DPS fra døgn til dag, poliklinisk og ambulant virksomhet

Styresak 93-2015 Omlegging av tjenestetilbudet i Lofoten DPS fra døgn til dag, poliklinisk og ambulant virksomhet Direktøren Styresak 93-2015 Omlegging av tjenestetilbudet i Lofoten DPS fra døgn til dag, poliklinisk og ambulant virksomhet Saksbehandler: Finn Borgvatn og Trude Grønlund Saksnr.: 2013/532 Dato: 28.09.2015

Detaljer

Mange ønsker seg en vanlig jobb, men kvier seg for å søke

Mange ønsker seg en vanlig jobb, men kvier seg for å søke Møteplass: Psykisk helse Psykisk helse der livene leves - arbeidsliv og utdanning Norsk Ergoterapeutforbund 10. februar 2011 Å FÅ SEG EN JOBB TILNÆRMING OG VIRKEMIDLER INNEN ARBEIDSRETTET REHABILITERING

Detaljer

Ambulant akutteam. Rammer og målsetting

Ambulant akutteam. Rammer og målsetting Ambulant akutteam Rammer og målsetting Organisering og praksis i ambulante akutteam ved distriktspsykiatriske sentre (DPS) (2014) Anbefalinger for distriktspsykiatriske sentre (DPS) Det er en helsepolitisk

Detaljer

Tilbud til mennesker med psykiske lidelser i Norge. Psykologenes bidrag. Historisk perspektiv.

Tilbud til mennesker med psykiske lidelser i Norge. Psykologenes bidrag. Historisk perspektiv. Tilbud til mennesker med psykiske lidelser i Norge. Psykologenes bidrag. Historisk perspektiv. 17.12.13 FAGSJEF ANDERS SKUTERUD Norsk Psykologforening. 1 I 1976. Psykologer kan til nød ha en berettigelse

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Arbeidsgruppe 2. DPS -sykehus

Arbeidsgruppe 2. DPS -sykehus Arbeidsgruppe 2 DPS -sykehus Direktørmøte aina.olsen@helse-nord.no Utvikling og oppgradering av Distriktspsykiatriske sentre Hovedpunkter fra rapporten aina.olsen@helse-nord.no Bestilling fra Nasjonal

Detaljer

Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Kunnskapsbasert praksis og utvikling av læringsmiljø rundt behandlingsforløpene

Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Kunnskapsbasert praksis og utvikling av læringsmiljø rundt behandlingsforløpene Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Kunnskapsbasert praksis og utvikling av læringsmiljø rundt behandlingsforløpene Februar 2011 Tone Reneflot Thoresen Prosjektleder Nasjonalt

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer

Fagutviklingsprosjekter ved Betanien Distriktspsykiatrisk senter. Senterleder Brede Aasen Torsdag 26. september

Fagutviklingsprosjekter ved Betanien Distriktspsykiatrisk senter. Senterleder Brede Aasen Torsdag 26. september Fagutviklingsprosjekter ved Betanien Distriktspsykiatrisk senter Senterleder Brede Aasen Torsdag 26. september Hvem er vi? Her er du Pågående fagutviklingsprosjekter 1. Barneansvarlig 2.. 3. Etterlevelsesgruppe

Detaljer

Vårt samspill med fastleger! Erfaringer fra arbeidet i Akutt-Teamet Psykiatrisk Senter for Tromsø og Omegn

Vårt samspill med fastleger! Erfaringer fra arbeidet i Akutt-Teamet Psykiatrisk Senter for Tromsø og Omegn Vårt samspill med fastleger! Erfaringer fra arbeidet i Akutt-Teamet Psykiatrisk Senter for Tromsø og Omegn Disponering av innlegget: Hvorfor Akutt-team? Spesialisthelsetjenesten i Universitets sykehuset

Detaljer

Studieplan Studieår 2014-2015 Kull 2014 høst. Tverrfaglig videreutdanning i

Studieplan Studieår 2014-2015 Kull 2014 høst. Tverrfaglig videreutdanning i 2014-2015 Side 1/9 Studieplan Studieår 2014-2015 Kull 2014 høst Tverrfaglig videreutdanning i 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold Campus Drammen Grønland 58

Detaljer

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Voss 12.07.08 Spesialrådgiver Bjørg Røstbø Helse Fonna Voss 12.06.2008 2 Helse Fonna - kommunesamarbeidet Helse Fonna HF:

Detaljer

Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016

Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016 Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016 Samarbeid med Asker DPS Prosjekt psykisk helse og rus (utvikling av en modell

Detaljer

Ambulant akutt tilbud DPS Hamar & Gjøvik likheter & forskjeller

Ambulant akutt tilbud DPS Hamar & Gjøvik likheter & forskjeller Ambulant akutt tilbud DPS Hamar & Gjøvik likheter & forskjeller Enhetsleder Liv Jerven, Kriseteamet, DPS Hamar Teamkoordinator Knut Anders Brevig, Akutteamet,DPS Gjøvik organisering Hamar o etablert 12.

Detaljer

Alternativer til tvang Sett fra et forsknings- & brukerperspektiv

Alternativer til tvang Sett fra et forsknings- & brukerperspektiv Alternativer til tvang Sett fra et forsknings- & brukerperspektiv Samarbeidsprosjekt mellom SME og Kompetansesenter for erfaringskompetanse Norvoll, Bjørgen, Storvold & Husum Gjennomgang av forskning og

Detaljer

Tverrprofesjonell samarbeidslæring

Tverrprofesjonell samarbeidslæring Tverrprofesjonell samarbeidslæring tar vi dette for gitt?! Atle Ødegård Professor/PhD Høgskolen i Molde Hva er god kvalitet på helse- og sosialtjenester? For brukeren/pasienten? For de ansatte de profesjonelle?

Detaljer

Hvordan finne kunnskap om akuttpsykiatri?

Hvordan finne kunnskap om akuttpsykiatri? Hvordan finne kunnskap om akuttpsykiatri? Akuttnettverket, Gardermoen 30.april 2013 Monica Stolt Pedersen Forskningsbibliotekar Sykehuset Innlandet HF Avdeling for kunnskapsstøtte/bibliotektjenesten E-post:

Detaljer

Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization

Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization (Fenotyper av alvorlige psykiske lidelser assossiasjon med genetiske varianter) Vidje Hansen Forskningsleder, Psykiatrisk forskningsavdeling,

Detaljer

Etablering av Samhandlingsteam

Etablering av Samhandlingsteam 1 / 8 GODKJENT AV: Navn Rolle Stilling Dato Mal godkjent 10.01.11 2 / 8 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 PROSJEKTETS NAVN... 4 2 PROSJEKTEIER... 4 3 BAKGRUNN FOR, HENSIKT MED OG KORT BESKRIVELSE AV PROSJEKTET...

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Anne-Karin Hagen, sykepleier Cathrine Utne Sandberg, ergoterapeut Sykehuset Østfold HF Habiliteringstjenesten Seksjon

Detaljer

kompetansegruppen i forskningsprosjektet krisehåndtering og hjemmebehandling informasjon om prosjektet finner du på: http://khhb.hibu.

kompetansegruppen i forskningsprosjektet krisehåndtering og hjemmebehandling informasjon om prosjektet finner du på: http://khhb.hibu. INFObrev fra Kompetansegruppen for bruker- og pårørenderfaringer i forskningsprosjektet Krisehåndtering og hjemmebehandling i lokalbasert psykisk helsearbeid. INFObrevet sendes til Ambulant Akutteam ved

Detaljer

Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013

Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Torleif Ruud Avdelingssjef, FoU-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus

Detaljer

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Implementering av HPH Viktige faktorer for utfallet i vårt materiale:

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas, forsker Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ❹ Vurdér søkeresultatet og endre evt.

Detaljer

Dette er en stor sak som nok må drøftes i flere omganger. Det er imidlertid viktig å starte denne diskusjonen nå.

Dette er en stor sak som nok må drøftes i flere omganger. Det er imidlertid viktig å starte denne diskusjonen nå. ASU sak 14/12. Faglige samarbeidsutvalg (FSU) Iflg overordnet samarbeidsavtale kan ASU oppnevne Faglige samarbeidsutvalg. I avtalene som nå er inngått ønskes det flere slike utvalg fra arbeidsgruppene

Detaljer

DPS-leder konferanse...

DPS-leder konferanse... DPS-leder konferanse... Alta16. juni 2011 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Regjeringens politikk psykisk helse Statsbudsjettet videreføring av verdigrunnlaget fra Opptrappingsplanen

Detaljer

Miljøterapi på tross av mye kontroll og tvang

Miljøterapi på tross av mye kontroll og tvang Miljøterapi på tross av mye kontroll og tvang Når erfarne psykiatriske sykepleiere håndterer høy voldsrisiko En belysning av erfarne psykiatriske sykepleieres opplevelse og sykepleie i møte med pasienter

Detaljer

Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 2008) Visjoner, mål og resultater Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse

Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 2008) Visjoner, mål og resultater Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 2008) Visjoner, mål og resultater Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Hva sa Stortinget i 1998? 1) Et tjenestetilbud med brist i alle

Detaljer

HelsaMi. "A new health service for integrated care at home" Et samhandlingsprosjekt for hjemmebasert oppfølging og behandling av kronisk syke

HelsaMi. A new health service for integrated care at home Et samhandlingsprosjekt for hjemmebasert oppfølging og behandling av kronisk syke "A new health service for integrated care at home" HelsaMi Et samhandlingsprosjekt for hjemmebasert oppfølging og behandling av kronisk syke Trondheim kommune, St. Olavs Hospital og SINTEF Jarl Reitan,

Detaljer

av brukerstyrte plasser

av brukerstyrte plasser Etablering, drift og evaluering av brukerstyrte plasser Hamar 28.-29.11.12 Bård Bakke Enhetsleder og psykiatrisk i k sykepleier Per Jonas Øglænd Overlege Jæren Distriktspsykiatrisk senter (DPS) Lokalsykehus

Detaljer

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Presentasjon av prosjekt Spesialfysioterapeut Marit Frogum NFF s faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi Seminar Stavanger 24.03.11 UNN Tromsø

Detaljer

Samarbeidsavtale. Etablering av ACT-team som prosjekt. Aukra. Sunndal. Molde. Rauma Nesset. Gjemnes. Fræna Vestnes. Eide.

Samarbeidsavtale. Etablering av ACT-team som prosjekt. Aukra. Sunndal. Molde. Rauma Nesset. Gjemnes. Fræna Vestnes. Eide. Samarbeidsavtale Molde Aukra Sunndal Rauma Nesset Gjemnes Fræna Vestnes Eide Midsund Sandøy Etablering av ACT-team som prosjekt FORSLAG TIL AVTALE Samarbeidsavtale mellom Helse Nordmøre og Romsdal HF og

Detaljer

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk Presentasjon av meg Psykologspesialist med erfaring fra å jobbe innen PH Forsket

Detaljer

«Hva er hovedutfordringen når helsearbeidere skal implementere kunnskapsbasert praksis til egen arbeidsplass?»

«Hva er hovedutfordringen når helsearbeidere skal implementere kunnskapsbasert praksis til egen arbeidsplass?» «Hva er hovedutfordringen når helsearbeidere skal implementere kunnskapsbasert praksis til egen arbeidsplass?» Katrine Aasekjær 11.06.2013 Senter for kunnskapsbasert praksis, HIB Høgskolen i Bergen Videreutdanningen

Detaljer

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Samhandlingskoordinator Reidun Gutvik Korssjøen Temadag Tilskudd og innovasjon innen

Detaljer

Kvalitet i institusjonsbehandling i psykisk helsevern (KvIP) - barn og unge

Kvalitet i institusjonsbehandling i psykisk helsevern (KvIP) - barn og unge akuttnettverket.no Kvalitet i institusjonsbehandling i psykisk helsevern (KvIP) barn og unge Bilde av enheten Rapport fra kollegaevaluering: ** dato 2015 Prosjektleder: Simon R. Wilkinson akuttnettverket.no

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 13. februar 2015 Saksbehandler: Direksjonssekretær Vedlegg: Oppdrag og bestilling vedtatt i foretaksmøte 12.2.2015 SAK 7/2015 OPPDRAG OG BESTILLING 2015

Detaljer

Status for Akuttnettverket (akuttnettverket.no)

Status for Akuttnettverket (akuttnettverket.no) Sammen om å forbedre akuttpsykiatrien... Status for Akuttnettverket (akuttnettverket.no) Nettverkssamling 24-25 oktober 2011 Torleif Ruud, leder for Akuttnettverket Avd.sjef, FOU-avdeling psykisk helsevern,

Detaljer

Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014

Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014 Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim 21.-22. okt. 2014 Kort presentasjon: avhandling Dr.gradsprosjekt SVT/NTNU Toril Anne Elstad, førsteamanuensis, ASP/HiST Participation

Detaljer

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Utviklingsprosjekt: Implementering og effekt av å ta i bruk pasientforløp og kliniske retningslinjer. Nasjonalt topplederprogram Helle Schøyen Kull 14 Helse Stavanger 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Åshild Vangen. Utviklingsprosjekt. Helhetlige og koordinerte tjenester til brukere av psykiske helsetjenester. Nasjonalt topplederprogram

Åshild Vangen. Utviklingsprosjekt. Helhetlige og koordinerte tjenester til brukere av psykiske helsetjenester. Nasjonalt topplederprogram Åshild Vangen Utviklingsprosjekt Helhetlige og koordinerte tjenester til brukere av psykiske helsetjenester Nasjonalt topplederprogram April 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring Psykiatrisk senter

Detaljer

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Helhetlig pasientforløp i hjemmet Molde Trondheim Orkdal Molde sykehus

Detaljer

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Pasientene som ikke trenger asylet- hva kan DPS tilby? Ragnhild Aarrestad DPS Øvre Telemark psykiatrisk poliklinikk, Seljord Føringer for offentlig helsetjeneste

Detaljer

Brukermedvirkning hvordan få det til i praksis

Brukermedvirkning hvordan få det til i praksis Brukermedvirkning hvordan få det til i praksis Tonje Krogseth og Lillian Sofie Eng Erfaringskonsulenter ved Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Friskliv Læring - Mestring med brukerne

Detaljer

Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn. Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014

Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn. Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014 Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014 Samhandlingsreformen og samarbeid med kommunehelsetjenesten og fastleger Mål Samarbeidsarenaer

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Psykisk helse og rusteam/recovery

Psykisk helse og rusteam/recovery Psykisk helse og rusteam/recovery En forskningsbasert evaluering om recovery Nils Sørnes Fagkonsulent PSYKISK HELSE OG RUSTEAM -Startet i 2001 Ca 34 brukere 5,6 årsverk, todelt turnus inkl. helg, alle

Detaljer

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Side 2 av 11 Innledning Inndeling og innhold vurderes og revideres fortløpende. Konstruktive innspill fra poster/enheter/samarbeidspartnere

Detaljer

Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne

Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne Bakgrunn for prosjektet: Modum Bad, Samlivssenteret, satte våren 2002 etter oppdrag

Detaljer

Hva sier de nasjonale føringer i Norge? Pia Birgitte Jessen 270810. Åpen dag, Stokmarknes

Hva sier de nasjonale føringer i Norge? Pia Birgitte Jessen 270810. Åpen dag, Stokmarknes Hva sier de nasjonale føringer i Norge? Pia Birgitte Jessen 270810. Åpen dag, Stokmarknes 1 Nasjonale føringer Nye alternativer i psykiatrien. Helsedirektoratet, 1985 St meld 25 (1996-97) Åpenhet og helhet.

Detaljer

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA Psykisk helse i BrukerPlan Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA BRUKERE MED SAMTIDIGE RUSLIDELSER OG PSYKISK LIDELSE, ROP-LIDELSER

Detaljer

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering? NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert

Detaljer

Videre utfordringer i psykisk helsevern

Videre utfordringer i psykisk helsevern Videre utfordringer i psykisk helsevern DPS- konferanse i Tromsø, Helse Nord RHF Seniorrådgiver Bjørg Gammersvik Helsedirektoratet BGA, Tromsø 2009 1 Hvor var vi? Hvor skulle vi? Hvor er vi? BGA, Tromsø

Detaljer

Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni

Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni Samhandling i praksis flere eksempler på god samhandling Ingen trenger å falle utenfor. Samhandling i praksis Oppsøkende Behandlingsteam Stavanger

Detaljer

Forskningssirkler Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten. Barnevernkonferansen 2015 17. april 2015

Forskningssirkler Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten. Barnevernkonferansen 2015 17. april 2015 Sissel Seim og Tor Slettebø Forskningssirkler Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten Barnevernkonferansen 2015 17. april 2015 Eva Almelid, Grünerløkka barneverntjeneste Tone Böckmann-Eldevik, Grünerløkka

Detaljer

Jæren distriktspsykiatriske senter (DPS)

Jæren distriktspsykiatriske senter (DPS) Jæren distriktspsykiatriske senter (DPS) Lite er vakkert: Engasjerte fagfolk som får det til sammen med erfaringsrådet Nøkkeltall Bildene er hentet fra presentasjonene som ble gitt i møtet Jæren DPS er

Detaljer

kommunehelsetjenesten:

kommunehelsetjenesten: Etiske utfordringer og etiske verktøy for kommunehelsetjenesten: litteratur og erfaringer Georg Bollig - Reidar Pedersen - Reidun Førde Seksjon for medisinsk etikk, Universitet Oslo Bergen Røde R Kors

Detaljer

LPP konferanse. Gardemoen, 19.10.14. v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet

LPP konferanse. Gardemoen, 19.10.14. v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet LPP konferanse Gardemoen, 19.10.14 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Målet ligger fast Målet er å fremme uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv (Det norske

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Emnekode: BSNP06_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Med mennesket i sentrum. Jæren distriktspsykiatriske senter. Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE

Med mennesket i sentrum. Jæren distriktspsykiatriske senter. Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE Jæren distriktspsykiatriske senter Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE Med mennesket i sentrum Med mennesk Jæren distriktspsykiatriske senter, NKS (Jæren DPS), gir som en del av spesialisthelsetjenesten

Detaljer

PSYKISK HELSARBEID -Napha som samarbeidspartner. V faglig rådgiver Trond Asmussen

PSYKISK HELSARBEID -Napha som samarbeidspartner. V faglig rådgiver Trond Asmussen PSYKISK HELSARBEID -Napha som samarbeidspartner V faglig rådgiver Trond Asmussen Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid - for voksne i kommunene. 20 personer i hel- og deltidsstillinger. Bakgrunn/

Detaljer

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst Side 1/6 Studieplan studieår 2014 2015 Videreutdanning innen psykisk helse og 15 studiepoeng kull 2014 høst HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053,

Detaljer

Forskningssirkler fagutvikling i samarbeid mellom praksisfelt, forskning og utdanning. Sissel Seim Høgskolen i Oslo og Akershus Sissel.seim@hioa.

Forskningssirkler fagutvikling i samarbeid mellom praksisfelt, forskning og utdanning. Sissel Seim Høgskolen i Oslo og Akershus Sissel.seim@hioa. Forskningssirkler fagutvikling i samarbeid mellom praksisfelt, forskning og utdanning. Sissel Seim Høgskolen i Oslo og Akershus Sissel.seim@hioa.no 19.09.2014 Hva er en forskningssirkel? En form for studiesirkel

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune

Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune 1. Innledning I henhold til kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven har kommunene et ansvar for helse- og omsorgstjenester på 1.linjenivå,

Detaljer