Tittel: Hvordan står det til med de ansatte? Forfattere: Kirsti Baird Hultberg og Bengt Karlsson.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tittel: Hvordan står det til med de ansatte? Forfattere: Kirsti Baird Hultberg og Bengt Karlsson."

Transkript

1 Tittel: Hvordan står det til med de ansatte? Forfattere: Kirsti Baird Hultberg og Bengt Karlsson. Kirsti Baird Hultberg f MA i samfunnsvitenskap, familieterapeut og klinisk rådgiver ved Follo akutteam, Follo DPS, Klinikk for psykisk helse, Aker universitetssykehus HF. Postadresse: Postboks Ski. e-post: kirsti.bairdhultberg@akersykehus.no Bengt Karlsson f Psykiatrisk sykepleier, dr.polit. og 1.amanuensis ved Høgskolen i Buskerud, avdeling for helsefag. e-post: benkarl@online.no Tlf Antall tegn med mellomrom: Korrespondanse bes skje til: Kirsti Baird Hultberg 1

2 Hvordan står det til med de ansatte? Tell me and I will forget Show me and I will remember Involve me and I will understand (Indiansk ordspråk) Sammendrag Stortinget har vedtatt at alle distriktspsykiatriske sentre i Norge skal starte opp ambulante akutteam innen Forfatterne har tatt utgangspunkt i erfaringer fra Follo akutt team (Fat) som startet sin virksomhet i Artikkelforfatterne ønsker å fokusere på hvordan det er å være ansatt i et ambulant akutteam over tid. De ansatte møter daglig mennesker i akutte kriser, og opplever ofte suicidalitet, kaos, vold og familiekonflikter. Artikkelen fokuserer hva arbeidet innebærer for de ansatte, og hva som skal til for å ivareta den enkeltes motivasjon. Det kommer fram at pasienters krise også berører behandlerens sårbarhet. På bakgrunn av dette blir det viktig å ta vare på de ansatte slik at de kal kunne yte best mulig hjelp. Innledning (1) For å imøtekomme kritikk mot psykiatrisk sykehus og akutt psykisk helsevern har alternativer modeller blitt etablert. Nye politiske retningslinjer er blitt utformet noe som medfører oppstart og igangsetting av ambulante, akutte team i Norge (Sosial- og helsedirektoratet 2006). Det er nå bestemt at alle landets distriktspsykiatriske sentre (DPS) skal opprette slike team innen Follo akutt team (Fat) startet opp i 2002 som et av de første teamene i landet. Målsetningen har vært å skape et mer humant og tilgjengelig behandlingstilbud. Vi har tidligere skrevet om Fat i forskjellige fora (Hultberg & Haugen 2004; Karlsson, Haugen, & Hultberg 2005; Karlsson 2006). I disse artiklene har vi beskrevet hvordan teamet møter pasienter og samarbeidspartnere. En har forsøkt å finne frem til en imøtekommende praksis slik at brukerne kan føle seg mer sett, hørt og tatt på alvor. Teamet har underveis fått mange gode tilbakemeldinger på dette arbeidet. Samtidig har en registrert økende slitasje blant personalet som forholder seg til alvorlige kriser daglig. Etter hvert har det tvunget seg fram spørsmål om hvordan det er mulig i et team å ta vare på sine ansatte over tid. Midt opp i dette 2

3 viktige og til dels vellykkete arbeidet med å hjelp andre, må man spørre, hvordan blir de ansatte ivaretatt? Å stadig møte andre mennesker i akutt nød kan føre til slitasje og utbrenthet. Situasjonen for de ansatte er særlig kritisk for de som tar imot mennesker i akutte kriser flere ganger om dagen. Det har vært en til dels vellykket omorganisering av den akutte krisehjelpen i Folloregionen. Vårt fokus er nå hva det innebærer for de ansatte. Artikkelen diskuterer hvordan det å jobbe i et ambulant akutteam og hva det innebærer emosjonelt å delta i denne typen faglig arbeid. Faktaboks Follo Akutt Team (FAT) bistår mennesker i akutt psykisk krise. Det er et lavterskeltilbud og har øyeblikkelig hjelpfunksjon ved Follo DPS. Teamet kan bistå med hjelp innen 1-24 timer og i maks 4 uker. Follo ligger geografisk som en forstad til Oslo og befolkningsgrunnlaget er på fordelt på 6 kommuner. I sin behandlingstilnærming søker teamet å løse krisene i den sosiale sammenheng mennesket befinner seg i og har fokus på familie og nettverk. FAT samarbeider tett med det øvrige hjelpeapparatet. En ønsker ikke å ta over i krisen, men tilby støtte og kompetanse i nært samarbeid med de som er involvert. Ambulering er en del av virksomheten. Teamet disponerer også fem krisesenger. FAT ser stor verdi av å jobbe lokalt særlig ved å reise på hjemmebesøk. En opplever å få bedre kontakt, mer tilgang på nettverk og får lettere øye på ressursene. Det har vært mye positive tilbakemeldinger fra brukere, pårørende og øvrig hjelpere. Generelt prøver vi å arbeide med en romslig og åpen holdning. Vi er opptatt av å skape dialog i hvert enkelt møte og finne løsninger i samarbeidet med brukere, familier og andre samarbeidspartnere. Bakgrunn (1) Det er fem år siden teamet ble opprettet. Fagpersonene ble sammensatt av ti personer med bred, tverrfaglig bakgrunn. En teamleder, en lege, to psykologer, psykiatriske sykepleiere, barnvernspedagog og noen med mer generell akademisk utdannelse. Det var et poeng å ha en stab med variert og tverrfaglig bakgrunn. Alle hadde lang erfaring i arbeide med mennesker, noen med erfaring fra psykisk helsevern, andre med annen relevant bakgrunn. Det var få lignende team i Norge i 2002, og ingen nedskrevet retningslinjer for hvordan arbeidet skulle organiseres. Hvordan teamet skulle arbeide sammen sto åpent. Det var opp til teammedlemmene å sammen forme innholdet. Det dreiet seg om alt fra hvordan vi praktisk skulle styre hverdagen, til hva slags holdninger og metoder teamet skulle benytte seg av i møte med pasienter. Teamet var i oppstarten en prioritert satsning ved Folloklinikken og fikk øremerkede midler til sin drift. Det skulle være midler til undervisning, fagutvikling og veiledning (FoU-midler). 3

4 Staben ble sendt på kurs, og reiste til andre som drev med lignende type virksomhet for å lære og få ideer. Den nye og løsere strukturen som ble utviklet utgjorde en kontrast til sykehuspsykiatrien hvor ofte faste rutiner og metoder formidles til nyansatte. I vårt tilfelle var det satt av tid til å utvikle ny kunnskap og utprøve metoder underveis. Staben leste relevant litteratur og diskuterte det sammen i etterkant. Det var utstrakt bruk av rollespill i veiledningssammenheng slik at de ansatte fikk anledning til å kjenne etter hvordan metoden fungerte. Utviklingen av teamet har vært en prosess som har formet seg gradvis. Det har vært viktig å innarbeide en toleranse for usikkerhet, noe som etter hvert har blitt sett som en kvalitet. Dette innebærer at medarbeiderne skal unngå å være for raske med tiltak. Det har vist seg å være fruktbart å bruke god tid, stille spørsmål og diskutere med andre før avgjørelser blir tatt. Et viktig prinsipp har vært å inkludere nettverk og familie, slik at deres kunnskap har kunnet benyttes i arbeidet med de som søker hjelp. Under hele perioden har teammedlemmene både arbeidet klinisk og hatt ansvar for øyeblikkelig hjelpfunksjonen ved Follo DPS. Det har vært en spennende oppgave å være med å bygge opp Fat. Det har blitt kjent som et godt fungerende og entusiastisk team som andre har ønsket kontakt med. Flere artikler er publisert (Haugen & Hultberg 2003; Hultberg & Karlsson 2006; Hegdal & Solheim 2005; Hegdal 2006; Karlsson 2006), og andre artikler er under bearbeidelse. Staben har undervist, både internt ved Follo DPS og eksternt. De ansatte har forsket på seg selv i tillegg til deres kliniske arbeid. Det har blitt satt i gang både kvantitative og kvalitative undersøkelser, blant annet i samarbeid med SINTEF, helse (Ruud, Gråwe & Hatling 2006). En har gjennomført flere brukerundersøkelser med intervju og spørreskjema. Teamet er valgt av Aker HF, klinikk for psykisk helse på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet, å prøve ut en modell for opplæring av ansatte i lignende team som er under planlegging og opprettelse i Norge. I vårt distrikt har det vist seg at det har vært mye å hente på endringen. Både pasienter, pårørende og samarbeidspartnere har utrykt at de er mer tilfreds slik det er organisert i dag. Det har vært gjennomført en brukerundersøkelse som bekrefter dette inntrykket (Hultberg & Karlsson, 2006). Selv om medarbeiderne daglig møter og befatter seg med mange alvorlige tilstander, uttrykker de fleste ansatte at de trives og opplever Fat som en meningsfylt og attraktiv arbeidsplass (Hegdal, 2006). Utviklingen av teamet har ført til et sammensveiset miljø med stolte medarbeidere. Staben har vært drevet av en idealistisk holdning i oppbyggingen av et nytt tilbud til pasienter og deres pårørende i psykisk krise. I forhold til 4

5 intensjonene for opprettelsen av teamet kan en oppsummere at Fat har svart til forventningene. Medaljens bakside (1) Til tross for entusiasmen og tro på nye arbeidsmetoder kjenner medarbeiderne etter hvert at de må strekke seg langt for å klare å mestre arbeidssituasjonen. Etter fire år synes noen det kan være tøft å forholde seg til så mange kriser. Enkelte stiller spørsmål ved hvor lenge de vil klare utfordringene som arbeidet innebærer. Teamet har i tillegg til en økende etterspørsel, vært gjennom omfattende omorganiseringer de siste to årene. Flere har uttrykt at de har kjent på stress, og det har vært et økende antall sykemeldinger, noe som igjen har slitt på resten av gruppen (5,54% i 2005, 10,47% i 2006). Noen har hatt et økende behov for støtte, mer veiledning og faglig påfyll. I den situasjonen virker det som det er mindre penger som er prioritert til kursvirksomhet og lignende. Teamet er en del av spesialisthelsetjenesten hvor kravet om at budsjettene må holdes, er sterkt. Noen ansatte har valgt å slutte uten at det kommer klart frem hvorfor. Det har etter hvert blitt viktig å finne ut hvordan det er å være ansatt i et slikt team over tid; Som den av vårt FoU-arbeid gjennomført en studie basert på fokusintervjuer hvor dette temaet er blitt undersøkt. Teamet under lupen (2) Vi har over lenger tid forsket på teamets virksomhet 1. I den forbindelse har vi gjennomført fokusgruppeintervjuer med teamet hvor hovedspørsmålet har vært: Hva kreves av fagpersoner i Fat?. En av oss (Baird Hultberg) har vært ansatt i Fat siden oppstarten og arbeider til daglig som kliniker i tillegg til å forske på egen praksis. Dette innebærer en dobbeltposisjon som deltagende observatør. På den ene siden som klinisk fagperson og på den andre side som forsker. Forskningen har tidligere fokusert på både brukere og samarbeidspartneres opplevelser av Fat. Fokuset nå er å belyse behandlernes posisjon i prosessen. I utviklingen av teamet har det blitt lagt vekt på å dokumentere prosessen underveis. Teamet hadde i perioden 2003 til 2006 tre timers fagdager hver fjerde uke, ledet av Fou-ansvarlig (Karlsson). Hver gang ble det gjennomført et fokusgruppeintervju (Krueger 1994; Madriz 2000) hvor teamet diskuterte et bestemt tema, ble samtalen tatt opp på bånd. I første omgang 1 Artikkelforfatterne sammen med teamleder Ann Randi Haugen har hatt ansvar for forskningsarbeidet. 5

6 arbeidet teamet med å bli mer samkjørt i hvordan en skulle møte pasienter og hva som skal skje ved oppfølging. Etter hvert ble det behov for et større fokus på behandlerne og hvordan arbeidet innvirket på den enkelte. Det var derfor sentralt at flest mulig av teammedlemmene som hadde arbeidet lenge i teamet, prioritere disse to intervjuene 2. Begge intervjuene varte i tre timer hver. Intervjuene ble tatt opp på bånd og deretter transkribert. Den transkriberte teksten ble gjort til gjenstand for en hermeneutisk innholdsanalyse som danner grunnlaget for denne artikkelen. Når en spør får en svar (2) Basert på det analyserte materialet fremsto det sentrale temaer som behandlerne hadde snakket om. Det å jobbe med så alvorlige kriser berører behandlernes egen sårbarhet. Flere nevner at tidspresset har konsekvenser for kvaliteten av det kliniske arbeidet. Det kreves overskudd og konsentrasjon for å romme andres krise, for å unngå og bli dratt inn i hendelsesforløp og miste nødvendig distanse. Analysen av intervjuene avdekker fire viktige temaer; 1. Sårbarhet, 2. Tidspress, 3. Tro og visjon og 4. Distanse. Sårbarhet (3) I intervjuene kommer det fram at enkelte behandlere føler avmakt i møte med pasienter. Som en uttrykker: - Hva gjør vi med følelser av avmakt, sinne, smerte og resignasjon?. En annen vektlegger den ansattes behov for å beskytte seg: - Hvordan finner en balanse mellom å beskytte pasientene og samtidig beskytte en selv mot for mye belastning? Alle har kjent på hvordan dagsformen virker inn på hvor ok jobb du føler du har gjort. Det er en morsom jobb, men det er en jobb som tar på nervene. 2 Første fokusgruppeintervju ble gjort og andre intervju

7 Utsagnene peker mot at flere opplever arbeidet som emosjonelt krevende. Det kan være en stor belastning å ta innover seg andres traumatiske historier. Noen har uttrykt at de kjenner på et ønske om å slippe unna og skyve smerten fra seg. Andre kjenner på eget sinne, føler seg slitne og at de ikke strekker til. Teamet står daglig i vurderinger i forhold til selvmord, trusler om vold, kaos, familieoppløsninger og psykoser. Det ser ut til at behandlernes opplevelser av egne følelser henger nøye sammen med hvor god jobb de klarer og gjøre. Tidspress (3) Etter at teamet har blitt mer kjent utad, har de ansatte opplevd et økende tidspress. Det kan føre til mindre tid til ettertanke og kan gå utover kvaliteten på arbeidet. Flere henvendelser betyr et økende antall pasienter og samarbeidspartnere med større forventninger. Teamet har hatt en målsetning å være tilgjengelig. Det å måtte avvise, kan bli en ekstra utfordring. - Jeg kjenner på en skuffelse, jeg får ikke fulgt opp personer på den måten jeg synes det skal gjøres. Flere kjenner de strekkes til å handle raskere enn de ønsker og at det fører til en slettere jobb. - For å finne ut hva som er meningsfullt, må man ha tid til å tenke som team. - Vi må ikke ta over, men aktivisere og forandre på forskjellige måter. Men når noen legges inn her 3, synes jeg det passiviserer mye mer enn vi tror, jeg reagerer mer og mer negativt på det. - Det er vanskelig å sitte på telefon og avvise og sette grenser. Det er mest energitappende, mens det å reise ut to og to sammen å reflektere 4. Det er det minst smertefulle, det enkleste og det som oppleves mest meningsfylt. - Det er ikke lett når vi sitter 3-4 stykker her og skal få til hjemmebesøk, det er ikke lett. 3 Fat har i tilegg til det ambulerende tilbudet, et lavterskel sengetilbud med fem senger. Sengene er døgnbemannet, og ment for ro og hvile. Det kreves ikke henvisning i forkant. 4 Teamet bruker refleksjon som metode i møte brukere, familier og samarbeidspartnere. 7

8 - Det er derfor vi blir så euforiske når vi jobber etter mandatet vårt, dere har vel alle kjent på det, nå traff vi hele familien, naboen, og fastlegen, ikke sant. Og nå blir det oftere sånn at vi ikke får rykket ut, de må komme hit og han vil ikke ta med mora si, så han kom alene. Flere kan kjenne en utilstrekkelighet, og en tvil om de gjør en god nok jobb. Dårlig tid innvirker på kvaliteten av møter med pasienter. Behandlerne kan føle seg presset til å arbeide på en mer rask og effektivt måte, enn de selv ønsker. Det kan se ut som ubehaget henger sammen med et økt tidspress i den daglige arbeidssituasjonen. Flere etterlyser mer rom for ettertanke og diskusjoner rundt det som skjer i arbeidet, noe som ofte har dramatisk innhold. Liten tid kan føre til raske løsninger og det er fristende å ekspedere problemene videre i systemet. Tro og visjon (3) Det å få reise på hjemmebesøk, møte samarbeidspartnere og få i gang en dialog, kan være krevende. Samtidig oppleves dette som meningsfylt og givende. Noen ansatte nevner også at de kan kjenne seg presset i forhold til dette. Klientene som henvender seg kan ha andre forventninger og ønsker. Mange er slitne av sin krise og håper at profesjonelle kan ta over. - Vi gjør best jobb ved å reise ut til folk og jobbe i det miljøet de er, og jobbe med nettverk og skape endring. - Hjemmebesøk er utrolig all right, man får mye informasjon, det er lett å hjelpe folk der, og vi er to, vi kan sjekke sammen, vi kan snakke etterpå. Jeg synes det er en befrielse å reise ut på hjemmebesøk som regel. Det å reise på hjemmebesøk gir flere muligheter og mer rom til å dvele ved saker, men som en nevner: - Men da må vi tåle mer av den usikkerheten som kan være ubehagelig. Fat har erfaring og tro på at det stort sett er en fordel at nettverket er deltakere i behandlingen: 8

9 - Jeg tror at jobben vår skal være å aktivisere nettverket. - Det er lettere for noen å ikke ønske at familien involveres når de legges inn (også på lavterskel). Men hvis de er hjemme, er familien der, de er blandet inn allerede. For mange fagfolk og pasienter er det uvant å samarbeide så tett med nettverket. Selv om de fleste er glad for at nettverket inkluderes brukes det en del tid på å motivere og forstå de som er skeptisk. - Vi sliter jo også med motvind, Alle pårørendeforeninger, fastlegene, førstelinjen roper etter sengeplasser. Det gjør noe med meg som fagperson, jeg blir jo influert av det. - Vi sliter med systemet rundt oss, det er slitsomt å jobbe inn mot de som er veldig tradisjonelle og så skulle utvikle noe annet. Men det er en fantastisk ide, og den er virkningsfull, og det vet vi jo. Selv om teammedlemmene er enig om at det er mest konstruktivt å møte pasienter hjemme, er det ofte lett å innkalle til DPS et for å spare tid. - Jeg er veldig for nettverkstenkning, men jeg ser at overskuddet til folk, slitenheten, lysten til å dra ut mangler. Våre erfaringer har vist at det er en fordel å møte klienter andre steder enn i DPS ets lokaler. Besøk i hjemmene eller møter i lokale, nøytrale omgivelser ser ut til å hjelpe både behandlerne og de som søker hjelp. Det er lettere å få øye på folks ressurser utenfor en institusjonell setting. Medarbeiderne kan tåle mer usikkerhet, når de kan samarbeide og får støtte fra netteverket. Teamet opplever at det er lettere å involvere nettverk og familie når en reiser ut. Hjemmebesøk er ikke nødvendigvis det greieste for behandler, men det er opplagt at en får mer helhetlig informasjon omkring situasjonen. Selv om mer informasjon kan gjøre arbeidet krevende, virker kompleksiteten som en fordel. 9

10 Avstand (3) I fokusgruppeintervjuene har flere teammedlemmer uttrykt behov for en større avstand til sakene de arbeider med og savner mer rom for ettertanke. - Jeg synes det er et poeng å bruke god tid på å tenke, i alle sammenhenger. På fagdager og i møte med brukere. Det fører til kvalitetsarbeid og da tror jeg vi ville tåle å stå i mer. Når behandlerne føler seg presset kan en raskere søke til lettvinte løsninger og bli langt mer handlingsorientert. Som en i intervjuet antyder: - Jeg tror ikke man blir så åpen hvis man er for rask. Mange kjenner på en utilfredshet i forhold til hvordan de jobbe sett i forhold til hvordan de ønsker å utføre jobben. - Jeg mener teamet bærer litt preg av for lite avstand. Det antydes at det kan være vanskelig å oppnå en passende avstand. Det kreves konsentrasjon dersom en skal unngå å gjøre for mye i møte med så mye vanskelig. Vi har vært opptatt av å ikke lukke situasjoner for raskt. Det betyr å ikke ta for raske avgjørelser og tiltak på et for tidlig stadium. En ønsker å møte mennesker i krisesituasjoner og klare å stå i ubehaget sammen, samtidig unngå å ta over eller finne løsninger. Dette er uvant i vår posisjon som hjelper. Behandleren kan fort bli en del av problemet. Det å bruke tid og tåle usikkerhet er en sentral utfordring for oss som skal kunne gi hjelp. Oppsummering av intervjuene (3) Fokusgruppeintervjuene med de ansatte viser at arbeidet er krevende og utfordrende. Flere fremholder at de opplever at arbeidet utfordrer egen sårbarhet. Noe som kan kjennes som en belastning. De ansatte er i stor grad enige om at metoden teamet har innarbeidet er slik de ønsker å arbeide. De ønsker å ha tid til å reise ut, samle sammen flere i nettverket og diskutere seg ut av kriser. Ved bruk av slike metoder trives de ansatte på jobb og kan få overskudd. Det er behov for å diskutere videre hva som kan gjøres bedre for å ivareta de ansattes faglige motivasjon og engasjement. 10

11 Diskusjon (1) Strukturelle endringer (2) Teamet har siden oppstarten systematisk arbeidet med å forbedre rutinene i hverdagen. Både for å øke kvaliteten i det kliniske arbeidet og for å ivareta de ansattes trivsel og velvære. Over tid er det blitt utviklet en del rutiner for å lette hverdagen. Dette blir nå omtalt som en del av Fat`s metoder. Et sentralt premiss i utvikling av metodene har vært å skape et mest mulig skånsomt møte med pasienter. Et annet viktig hensyn har vært at de ansatte skal kunne tåle å stå i sakene. En viktig beslutning som er blitt tatt er at ingen i teamet jobber alene i forhold til oppdrag, det er som regel alltid to behandlere som møter både pasienter og samarbeidspartnere. Flere av terapeutene sier endringen har ført til at de føler seg roligere og mindre engstelige. Dette har også blitt bemerket av pasienter, og flere har kommentert hvor rolige terapeutene virker i vurderingene og i møtene (Hultberg & Karlsson 2006). Terapeutene kjenner også på at de tåler mer uro og usikkerhet og ikke faller for fristelser til å ta raske beslutninger. Terapeutene får ro til å komme på flere ideer og har større mulighet til å ta i bruk egen faglig fantasi og kreativitet. Det har også vært viktig for de ansatte at det er teamet som eier sakene. Dette innebærer at ingen tar avgjørelser i forhold til henvendelser uten først å ha drøftet saken med andre i teamet. Vanskelige tilfeller taes også opp på morgenmøtene. Her informeres resten av teamet og deler tanker seg imellom ved hjelp av refleksjon (Andersen 1994). Refleksjoner kan dreie seg om pasienter eller utfordringer i forhold til andre samarbeidspartnere. Det å dele saker ved hjelp av refleksjon virker støttende på den enkelte behandler og letter saker. Flere ansatte har erfart at det ikke alltid er lett å legge fra seg saker når en har forlatt jobben. Teamet har derfor innført en rutine med en kort oppsummering på slutten av hver dag. Her en spør hvordan dagen har gått og om noen har behov for å snakke ut om en sak. Dette er vist seg viktig for å forhindre og ta med seg ubearbeidet følelser av ubehag med seg hjem. Teamet har også gjennomgått måten man skriver journal på for å sikre god nok kvalitet etter vurderinger. Bevisstgjøring om hva som må dokumenteres, hvor mye og hva en må skrive, har vært en stor hjelp. Det har blitt lettere å legge fra seg saken etter at en god nok journal er nedtegnet. Dette er også viktig i forhold til kontinuitet og samarbeid i teamet. Det også utarbeidet et kompendium knyttet til selvmordsrelatert arbeid for teamet (Hegdal & Solheim 2006). Kompendiet inneholder nedskrevne rutiner for hva teamet og den enkelte skal gjøre når en opplever et selvmord eller en annen alvorlig ulykke. Det å vite at det finnes nedskrevne 11

12 rutiner er også en støtte i hverdagen. Det er viktig med mest mulig forutsigbarhet i en ellers uforutsigbar hverdag (majoriteten av sakene dreier seg om suicidvurderinger). Temaet vold er også en del av de daglige utfordringen i Fat. Teamet har nylig deltatt på et seminar ledet av psykolog Per Isdal, Alternativ til Vold. Seminaret handlet om vold og hvordan det er mulig å holde ut over tid som behandler. Isdal viste til en bred definisjon av vold som kan brukes i vår sammenheng (Isdal 2000). Han antydet at all type vold (også trusler) går inn på hver enkelt (behandler). Det ble vektlagt betydningen av gode rutiner for å kunne forholde seg til problemet og finne uttrykk for egne reaksjoner i arbeidssituasjonen. Det er viktig å forhindre at behandlere avreagerer i andre sammenhenger. Skjer dette i hjemmet gjennom følelser av urimelig sinne og irritabilitet, kan dette lede til utbrenthet i jobben. Fat har siden opprettelsen hatt jevnlig veiledning. I begynnelsen ukentlig, senere hver fjortende dag. I den første tiden hadde veiledningen fokus på prosess, deretter pasientsaker og metoder. I den senere tid har veiledningen omhandlet samarbeidsrutiner og stressmestring. Veilederne som har samarbeidet med teamet har både vært eksterne og interne. Erfaringene har vist at det var nyttig å ha fokus på konkrete rutiner og samhandlingsprosesser i begynnelsen. Etter hvert kjente flere på et behov for å endre perspektivet fra arbeidsrutiner til egenutvikling. Flere ønsket større bevissthet om hva en slik arbeidssituasjon gjør med den enkelt og hjelp til holde oppe motivasjonen. Et viktig tiltak for å skape en distanse i arbeidet har vært innføringen av alvorlig lunsj. Det innebærer at en har en fast lunsjtid hver dag hvor telefonene settes over til sentralbordet. Det lages kaffe latte, og i denne pausen snakkes det bevisst om andre ting enn jobb og faglig arbeid. Dette tiltaket har vært av stor betydning og utgjør et av de tiltakene som andre hospiterende og nye team ønsker å kopiere. Det har ellers vist seg nyttig å delta på konferanser og seminarer utenfor egen institusjon, eventuelt å bidra selv med fremlegg. Det å få tilbakemeldinger om egen praksis kan bidra til å nyansere egne oppfatninger og erfaringer. Når en har anledning til å fortelle om hvordan en arbeider setter det også i gang nye tanker og refleksjoner. Når de ansatte har lagt fram arbeidserfaringer har det vært fruktbart å gjøre dette sammen to og to. Det gjør det mer spennende og mindre skremmende. Kollegaene kan utfylle hverandre og samtidig illustrere hvordan arbeidet foregår i praksis. 12

13 Hva mer skal til? (2) I det private næringsliv vektlegger en ofte avbrekk som kan inspirere de ansatte. Særlig toppene i næringslivet drar på laksefiske, andre drar på opplevelsesreiser hvor de er tvunget til å samarbeide på nye måter. En arkitekt fortalte at de ansatte på hans kontor årlig ble tilbudt en studietur som en del av arbeidsvilkårene. Hensikten var å få påfyll og se arbeide sitt med nye øyne. Et tilbud om avbrekk og inspirasjon er viktig også i vår arbeidssituasjon. Ikke bare fordi de ansatte skal hygge seg, men like viktig for å kunne være i stand til å arbeide terapeutisk. Det vil alltid innebære et spørsmål om kostnader og prioritering. Utviklingen i spesialisthelsetjenesten siden omorganisering til helseforetaket har endret på økonomisk prioritering. En har i større grad bygget nye institusjoner og omorganisert. Dette er gjort med gode hensikter, men flere undrer seg om tiltakene har ført til bedring for pasientene. Det kan synes om det er behov for en endret bevisstgjøring omkring prioritering og bruk av ressurser innen psykisk helsearbeid. Istedenfor omorganisering og utbygging av flere institusjoner bør en drøfte inngående hva som skal være det faglige innholdet i behandlingen. Ikke la diskusjonen reduseres til et ønske om flere eller færre sykehussenger. Teamet har stått for nytenkning i praksis og kan vise til høy produktivitet. Det er muliggjort gjennom en langsiktig planlegging hvor de ansatte er blitt inkludert og holdt informert. Lokalbasert psykisk helsearbeid er prioritert av sentrale og lokale helsepolitiske myndigheter (St meld nr 25, ( ); St prp nr 63 ( ); Rogan 2004; Sosial- og helsedirektoratet 2006a; Sosial- og helsedirektoratet 2006b; Ruud et al 2006). Samtidig ser man en utvikling i retning av økende sentralisering av administrative funksjoner. De som har ansvar for å vurdere behov og bevilge midler, får mindre kontakt med de om arbeider i de lokale foretakene. Muligens gir dette for lite kunnskap om hva som egentlig skjer på grunnplanet og hva arbeidet innebærer for de ansatte. De lokale lederne skal utgjøre et bindeledd, men de drukner ofte i administrative oppgaver. Som for pasienter er det sentralt for de ansatte å bli sett, hørt og tatt på alvor. Det kan være for sent å vente til en generell utbrenthet viser seg hos ansatte. En ansatt trenger å vite at en organisasjon rommer en diskusjon omkring faglige frustrasjoner og utfordringer. Samtidig må organisasjonen utgjøre et forum hvor en kan inspireres og få luftet saker prosessuelt. Det kan være mye å vinne på å endre organiseringen av et så viktig felt som psykisk helsevern. Det har vært mange gode tilbakemeldinger fra både sentrale hold og fra brukere. Samtidig må vi ansatte fremholde at kvalitet alltid vil ha en pris og bare sjelden på billigsalg. Det er avgjørende for den videre utvikling av psykisk helsefeltet 13

14 å oppsummere og evaluere hva som har virket, og ta vare på og videreutvikle disse erfaringene. Vi arbeidet hardt, men hver gang det begynte å fungere ble nye planer om omorganisering iverksatt. Jeg lærte meg senere i livet at vi er tilbøyelige til å møte hver ny situasjon gjennom omorganisering, og jeg lærte meg også hvilken vidunderlig metode dette er til å skape illusjon om fremgang, mens det i virkeligheten forårsaker kaos, ineffektivitet og demoralisering. Sitat Cajus Petronius, tjenestemann hos keiser Nero, død 66 e.kr. Abstract It has been decided that every local psychiatric outpatient clinic (DPS) in Norway should have a CRT (crises resolution team) function by The authors of this article have interviewed members of a CRT near Oslo (Fat). The focus of the interview has been to find out how members of the team cope with the constant pressure of handling crises, chaos, and conflicts. The response from the interviews shows that the problems of the clients can have stressful effect on the staff. This means that the staff is working in such an environment need extra support and encouragement in order to function optimally in this frontline position. 14

15 Litteraturliste: Andersen, T. (1994). Reflekterende processer. Samtaler og samtaler om samtalerne. Dansk psykologisk forlag, København. Hegdal, A.K. (2006). Behandlerens opplevelse og mestring i arbeid med selvmordsproblamtikk. Spesialistoppgave i psykologi. Follo DPS. Hegdal, A.K. og Solheim, S.O., (2005); Veileder i selvmordsrelatert arbeid. Notat. (Skriftlig rutiner). Follo DPS. Hultberg, K.B. og Karlsson, B.( 2006). Det er som om å være flue på veggen i sin egen terapi brukererfaringer med kriseintervensjon i eget hjem. In press. Hultberg, K.B., Haugen, A.R. (2004). Ambulerende akutteam en ny mulighet i lokalbasert psykisk helsearbeid? Tidsskrift for psykisk helsearbeid, Vol. 1, nr. 2., s Isdal, P. (2006); Meningen med Volden. Kommuneforlaget, Oslo. Karlsson, B. (2006). Nye historier om systematisk kunnskapsutvikling i Follo akutteam. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, vol. 3, nr. 2, s Karlsson, B., Haugen, A.R., Hultberg B.K. (2005). Follo Akutt Team (FAT), Follo DPS prosjektbeskrivelse. Klinikk for psykisk helse, Aker HF, Oslo. Krueger, R.A. (1994). Focus Groups. A Practical Guide for Applied Research. Sage Publications Inc., London. Madriz, E. (2000). Focus Groups in Feminist Research. I: N.K. Denzin og Y.S. Lincoln (red.). The Handbook of Qualitative Research. Sage Publications, Inc., London. Rogan, T. (2004). Opptrappingsplanen: Fra psykiatri til lokalbasert psykisk helsearbeid. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, Vol. 1, nr. 1, s Ruud, T., Gråwe, R.W. & Hatling, T. (2006). Akuttpsykiatrisk behandling i Norge resultater fra en multisenterstudie. SINTEF, Helse. Sosial- og helsedirektoratet (2006a). Du er kommet til rett sted. Ambulante akuttjenester ved distriktspsykiatriske sentre. Rapport 03/2006, IS-1358, Oslo. Sosial- og helsedirektoratet (2006b): Distriktspsykiatriske sentre med blikket vendt mot kommunene og spesialiserte sykehusfunksjoner i ryggen. Veileder IS-1388, Oslo. St prp nr 63 ( ): Om opptrappingsplanen for psykisk helse Sosial- og helsedirektoratet, Oslo. St meld nr 25, ( ). Åpenhet og helhet. Sosial og helsedepartementet, Oslo. 15

Studien Beskrivelser og evaluering av arbeidsmåter og metoder i FAT 2005.

Studien Beskrivelser og evaluering av arbeidsmåter og metoder i FAT 2005. Studien Beskrivelser og evaluering av arbeidsmåter og metoder i FAT 2005. Skrevet av Fou-rådgiver Bengt Karlsson. Denne prosjektbeskrivelsen ble utformet høsten 2004 og dannet bakgrunn for søknad om økonomiske

Detaljer

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger.

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. Av Familieterapeut Ann-Rita Gjertzen Psykolog Marina Olsen ved Akutt-teamet Psykiatrisk senter for Tromsø og Omegn

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang

Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang Agenda: Snuoperasjon Prosessen Bat-prosjektet Master Endringsarbeid i akuttpost 2 Starten: Akuttposten på Reinsvoll har jobbet med å utvikle det kliniske

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Åpen dialog i relasjonsog nettverksarbeid i praksis

Åpen dialog i relasjonsog nettverksarbeid i praksis Åpen dialog i relasjonsog nettverksarbeid i praksis 2 Holdning eller metode Ikke bare en teknikk eller metode, men en holdning til seg selv og andre mennesker, som fysisk og verbalt reflekterer en måte

Detaljer

Vårt samspill med fastleger! Erfaringer fra arbeidet i Akutt-Teamet Psykiatrisk Senter for Tromsø og Omegn

Vårt samspill med fastleger! Erfaringer fra arbeidet i Akutt-Teamet Psykiatrisk Senter for Tromsø og Omegn Vårt samspill med fastleger! Erfaringer fra arbeidet i Akutt-Teamet Psykiatrisk Senter for Tromsø og Omegn Disponering av innlegget: Hvorfor Akutt-team? Spesialisthelsetjenesten i Universitets sykehuset

Detaljer

Hvordan et ambulant akutteam arbeider med håp. Ved Henning Herrestad, førsteamanuensis II, HiBu

Hvordan et ambulant akutteam arbeider med håp. Ved Henning Herrestad, førsteamanuensis II, HiBu Hvordan et ambulant akutteam arbeider med håp Ved Henning Herrestad, førsteamanuensis II, HiBu Hva er håp? Hope is a movement of appetite aroused by the perception of what is agreeable, future, arduous,

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Det er en veldig trygghet å vite at FAT finnes faglige samarbeidspartneres erfaringer med Follo akutteam.

Det er en veldig trygghet å vite at FAT finnes faglige samarbeidspartneres erfaringer med Follo akutteam. Det er en veldig trygghet å vite at FAT finnes faglige samarbeidspartneres erfaringer med Follo akutteam. Forfattere: Kirsti Baird Hultberg, MA i samfunnsvitenskap, familieterapeut og klinisk rådgiver

Detaljer

Astrid Emhjellen, psykiatrisk klinikk Sykehuset Telemark

Astrid Emhjellen, psykiatrisk klinikk Sykehuset Telemark Astrid Emhjellen, psykiatrisk klinikk Sykehuset Telemark Det handler om å bry seg slik at vi tenker den neste milen - og noen ganger går den med pasienten 5 Fokusgruppeintervju om samhandling Helsedirektoratet

Detaljer

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/9362-3 Dato: 14.08.2013

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/9362-3 Dato: 14.08.2013 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/9362-3 Dato: 14.08.2013 HØRING - ORGANISERING OG PRAKSIS I AMBULANTE AKUTTEAM SOM DEL AV AKUTTJENESTER VED DISTRIKTPSYKIATRISKE

Detaljer

Du er kommet til rett sted...

Du er kommet til rett sted... Du er kommet til rett sted... Rapport utarbeidet av Sosial- og Helsedirektoratet 2005 2006 Uttrykk for et ønske om å komme folk i møte Ambulante akutteam 12.10.06 1 Opptrappingsplanen for psykisk helse

Detaljer

Hjelpsom hjelp ved psykiske kriser Trude Klevan

Hjelpsom hjelp ved psykiske kriser Trude Klevan Hjelpsom hjelp ved psykiske kriser Trude Klevan tkl@usn.no 12.11.2018 1 For det du det du trenger hjelp til, er å begynne å samle deg om, ikke bare at du har noe å leve av, men du må etter hvert begynne

Detaljer

Selvmordsrisikovurdering Bare en prosedyre, eller også en intervensjon?

Selvmordsrisikovurdering Bare en prosedyre, eller også en intervensjon? Selvmordsrisikovurdering Bare en prosedyre, eller også en intervensjon? Siv Hilde Berg Psykolog og stipendiat i Risikostyring og samfunnssikkerhet siv.hilde.berg@sus.no Fredrik Walby, Kristine Rørtveit

Detaljer

Multisenterstudien og veien videre for akutteam i et lærende nettverk

Multisenterstudien og veien videre for akutteam i et lærende nettverk Multisenterstudien og veien videre for akutteam i et lærende nettverk Akuttnettverket 3. april 2017 Torleif Ruud, prosjektleder Seniorforsker, FOU-avdeling psykisk helsevern, Ahus Professor emeritus, Klinikk

Detaljer

er sårbare og kan ha vanskelig for å forholde seg til den plutselige hendelsen (Frid et al, 2001; Cleiren et al, 2002; Jacoby et al, 2005)

er sårbare og kan ha vanskelig for å forholde seg til den plutselige hendelsen (Frid et al, 2001; Cleiren et al, 2002; Jacoby et al, 2005) er sårbare og kan ha vanskelig for å forholde seg til den plutselige hendelsen (Frid et al, 2001; Cleiren et al, 2002; Jacoby et al, 2005) Presis og forståelig informasjon om tilstand og prosedyrer ble

Detaljer

Nettverksarbeid: samarbeid og samhandling

Nettverksarbeid: samarbeid og samhandling Nettverksarbeid: samarbeid og samhandling Registering av nettverksarbeid: en prosessindikator for kvalitet i psykisk helsetjeneste Karina Sebergsen og Heidi Susann Emaus 241016 Kvalitetsarbeid knyttet

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker

Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker Har et sterkt ønske om å bidra med noe meningsfullt i forhold til andre Engasjerte og handlingsorienterte Har som ideal å være sterke og mestrende

Detaljer

Utforsking av hjelpsom hjelp ved psykiske kriser. - Om sannheter, kunnskapsutvikling og tilblivelsen av en forsker. Trude Klevan

Utforsking av hjelpsom hjelp ved psykiske kriser. - Om sannheter, kunnskapsutvikling og tilblivelsen av en forsker. Trude Klevan Utforsking av hjelpsom hjelp ved psykiske kriser - Om sannheter, kunnskapsutvikling og tilblivelsen av en forsker Trude Klevan tkl@usn.no Kort bakgrunn Ambulante akutteam (AAT) er en del av det akutte

Detaljer

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! 3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus

Detaljer

Tverrfaglighet i Palliasjon ved Psykolog Helene Faber-Rod Palliativt Team NLSH Bodø

Tverrfaglighet i Palliasjon ved Psykolog Helene Faber-Rod Palliativt Team NLSH Bodø Tverrfaglighet i Palliasjon ved Psykolog Helene Faber-Rod Palliativt Team NLSH Bodø Hva er tverrfaglighet og hvorfor så avgjørende for palliasjon? Palliativt Team NLSH Bodø som eksempel på tverrfaglig

Detaljer

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre?

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Samtale med barn Å snakke med barn om vanskelige temaer krever trygge voksne. De voksne må ta barnet på alvor slik at det opplever å bli møtt med respekt. Barn

Detaljer

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter...

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter... GJENNOMFØRING AV Dette er Walter... 1 Dette er også Walter......og dette er Walter Får Walter lov? er et e-læringskurs i forvaltningsloven. Opplæringsperioden for dette kurset går over 16 arbeidsdager.

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle Forord til 3. utgave Utfordringene som omtales i boken da den ble revidert i 2000 (se nedenfor), gjelder fortsatt. En omfattende revisjon av boken har vært nødvendig ut fra mange forhold. Nye helselover

Detaljer

En kort presentasjon av utvalgte resultater og terapeutsitater av Stangehjelpas leder Birgit Valla

En kort presentasjon av utvalgte resultater og terapeutsitater av Stangehjelpas leder Birgit Valla Klient- og resultatstyrt praksis i psykisk helsearbeid - Et terapeutperspektiv på implementering og tjenesteutvikling. Masteroppgave av Siri Vikrem Austdal En kort presentasjon av utvalgte resultater og

Detaljer

Psykisk helse og rusteam/recovery

Psykisk helse og rusteam/recovery Psykisk helse og rusteam/recovery En forskningsbasert evaluering om recovery Nils Sørnes Fagkonsulent PSYKISK HELSE OG RUSTEAM -Startet i 2001 Ca 34 brukere 5,6 årsverk, todelt turnus inkl. helg, alle

Detaljer

Fagdag for ledere av psykososiale kriseteam i region Midt

Fagdag for ledere av psykososiale kriseteam i region Midt Fagdag for ledere av psykososiale kriseteam i region Midt Rita Småvik rita.smavik@stolav.no RVTS-Midt (Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, region midt Tlf: 72822022 Ledelse

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef

Detaljer

«Hva er hovedutfordringen når helsearbeidere skal implementere kunnskapsbasert praksis til egen arbeidsplass?»

«Hva er hovedutfordringen når helsearbeidere skal implementere kunnskapsbasert praksis til egen arbeidsplass?» «Hva er hovedutfordringen når helsearbeidere skal implementere kunnskapsbasert praksis til egen arbeidsplass?» Katrine Aasekjær 11.06.2013 Senter for kunnskapsbasert praksis, HIB Høgskolen i Bergen Videreutdanningen

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Informasjonsbrosjyre til pårørende

Informasjonsbrosjyre til pårørende Informasjonsbrosjyre til pårørende Enhet for intensiv Molde sjukehus Telefon 71 12 14 95 Sentralbordet 71 12 00 00 Til deg som pårørende Denne brosjyren er skrevet for å gi deg som pårørende en generell

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre + Nærværskompetanse møte med deg selv og andre Fagdager i Alta, 1. 2. april 2008, Stiftelsen Betania Førsteamanuensis Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger + Relasjoner

Detaljer

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

forord Marianne Storm

forord Marianne Storm Forord Arbeidet med å utvikle metodikken som utgjør tiltaket «Brukermedvirkning i praksis», begynte som et ønske om å sette fokus på hva brukermedvirkning er i konkrete handlinger, og i samhandling mellom

Detaljer

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Samarbeidskonferansen 2008 - Kvalitetsforbedring i helsetjenestene -Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Verdal, 31. januar - Barnas Time - en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Ved

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Med Barnespor i Hjertet

Med Barnespor i Hjertet Med Barnespor i Hjertet Konferanse i Molde 09.05 og 10.05 2012 1 Veiledning En definisjon av veiledning: Åhjelpe eller lede en annen til å forstå eller finne en utvei/løsning. (Wikipedia) 2 En liten oppgave

Detaljer

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Berg-Hansen har testet Power Plate Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Vi ble invitert på presselansering

Detaljer

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes 16.nov Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Overordnet målsetning Utvikle kunnskaper om faktorer som kan være relatert til motivasjon for selvregulering

Detaljer

Psykisk helsehjelp kontinuerlig krise?

Psykisk helsehjelp kontinuerlig krise? Psykisk helsehjelp kontinuerlig krise? NSHs Nasjonale konferanse om psykisk helse. 11. Oktober 2017 Anders Skuterud Seniorrådgiver i Norsk psykologforening. «Brist i alle ledd» Stortingsmelding 25: «Åpenhet

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

Åshild Vangen. Utviklingsprosjekt. Helhetlige og koordinerte tjenester til brukere av psykiske helsetjenester. Nasjonalt topplederprogram

Åshild Vangen. Utviklingsprosjekt. Helhetlige og koordinerte tjenester til brukere av psykiske helsetjenester. Nasjonalt topplederprogram Åshild Vangen Utviklingsprosjekt Helhetlige og koordinerte tjenester til brukere av psykiske helsetjenester Nasjonalt topplederprogram April 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring Psykiatrisk senter

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke

Detaljer

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og

Detaljer

Rehabilitering del 1. Støtteark

Rehabilitering del 1. Støtteark Rehabilitering del 1 Støtteark REHABILITERING Vi snakker om rehabilitering av gamle hus, de skal fikses opp og bli som nye Bytte ut tak og vegger, råtne planker, kaste knuste vinduer, høvle vekk gammel

Detaljer

Fagetisk refleksjon -

Fagetisk refleksjon - Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner

Detaljer

Senter for psykisk helse, Sør-Troms

Senter for psykisk helse, Sør-Troms Senter for psykisk helse, Sør-Troms Ansatte ved Ambulant team, Sør Troms Ervik med Grytøy og Senja i bakgrunnen Et tverrfaglig team Sykepleiere Vernepleiere Klinisk sosionom Barnevernspedagog Psykolog

Detaljer

MÅL FOR DENNE SAMLINGEN: Kunnskap: Om meg selv, de andre og oppdraget. Menneskelige ferdigheter: Å se egne og andres ressurser. Verdier/holdninger:

MÅL FOR DENNE SAMLINGEN: Kunnskap: Om meg selv, de andre og oppdraget. Menneskelige ferdigheter: Å se egne og andres ressurser. Verdier/holdninger: 8 MÅL FOR DENNE SAMLINGEN: Kunnskap: Om meg selv, de andre og oppdraget. Menneskelige ferdigheter: Å se egne og andres ressurser. Verdier/holdninger: Hvilke verdier bygger arbeidet vårt på? 1. HVEM ER

Detaljer

Rus/psykiatri blant ungdom - forebygging og krisehåndtering Utviklingstrekk i Lillehammer og nasjonalt, tiltak og effekter

Rus/psykiatri blant ungdom - forebygging og krisehåndtering Utviklingstrekk i Lillehammer og nasjonalt, tiltak og effekter Rus/psykiatri blant ungdom - forebygging og krisehåndtering Utviklingstrekk i Lillehammer og nasjonalt, tiltak og effekter Innledning Tjenesteområdet Psykisk helsearbeid og rusomsorg gir tjenester til

Detaljer

Medikamentfritt behandlingstilbud i psykisk helsevern - erfaringer, oppfølging av styresak

Medikamentfritt behandlingstilbud i psykisk helsevern - erfaringer, oppfølging av styresak Møtedato: 28. februar 2018 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Linn Gros, 905 68 027 Bodø, 15.2.2018 Styresak 16-2018 Medikamentfritt behandlingstilbud i psykisk helsevern - erfaringer, oppfølging av styresak

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

EMOSJONELL KOMPETANSE OG SELVLEDELSE

EMOSJONELL KOMPETANSE OG SELVLEDELSE EMOSJONELL KOMPETANSE OG SELVLEDELSE Vibeke Steen Seniorrådgiver HR PERSPEKTIVER Er ledelse viktig? Hva skal vi med følelser? Servicemedarbeidere og stresspåvirkning? Hva er emosjonell kompetanse? Kan

Detaljer

Ambulant akutt tilbud DPS Hamar & Gjøvik likheter & forskjeller

Ambulant akutt tilbud DPS Hamar & Gjøvik likheter & forskjeller Ambulant akutt tilbud DPS Hamar & Gjøvik likheter & forskjeller Enhetsleder Liv Jerven, Kriseteamet, DPS Hamar Teamkoordinator Knut Anders Brevig, Akutteamet,DPS Gjøvik organisering Hamar o etablert 12.

Detaljer

Generelt oppsett for endrings- og forbedringsarbeide

Generelt oppsett for endrings- og forbedringsarbeide Samhandling mellom ambulante akutteam og psykiatrisk akuttmottak hvordan få til en kvalitetsforbedring av tjenesten? Kari Gjelstad Prosessleder kvalitetssikring øyeblikkelig-hjelp- og akuttfunksjon Generelt

Detaljer

Verdier. fra ord til handling

Verdier. fra ord til handling Verdier fra ord til handling Vedtatt i Bamble kommunestyre 8. november 2012 Verdier Bamble kommune Gjennom alt vi gjør som ansatte i Bamble kommune realiserer vi verdier, enten vi er oppmerksom på det

Detaljer

Hjelp når du trenger det

Hjelp når du trenger det En kvalitativ studie av samhandlingen mellom førstef rste- og andrelinjefunksjoner i psykisk helsevern i Midt-Hedmark knyttet til Sykehuset Innlandet Prosjektledere: / Lars Lien 1 Sanderud sykehus 100

Detaljer

Empatisk kommunikasjon

Empatisk kommunikasjon Empatisk kommunikasjon Monica H. Balswick, rådgiver LMS Wenche Gressnes, rådgiver LMS Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg Lærings- og mestringssenteret UNN Vi skal snakke om: Empatisk kommunikasjon - som

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

akuttnettverket pr 2015 Nettverkssamling

akuttnettverket pr 2015 Nettverkssamling akuttnettverket pr 2015 Nettverkssamling 19.10.2015 Torleif Ruud, leder for Akuttnettverket Avd.sjef, FOU-avdeling psykisk helsevern, Ahus MAP 2003-2008: FOU-arbeid, rapport, artikler akuttnettverket Nasjonalt

Detaljer

kjensgjerninger om tjenestene

kjensgjerninger om tjenestene 7 kjensgjerninger om tjenestene Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 2 av 10 Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 3 av 10

Detaljer

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade St. Olavs Hospital HF Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, Lian Avdeling for ervervet hjerneskade Forord Denne boka er første gang utarbeidet

Detaljer

Samisk nasjonalt kompetansesenter psykisk helsevern VIRKSOMHETSPLAN 2007

Samisk nasjonalt kompetansesenter psykisk helsevern VIRKSOMHETSPLAN 2007 Samisk nasjonalt kompetansesenter psykisk helsevern VIRKSOMHETSPLAN 2007 Helsetunveien 2, 9700 Lakselv og Stuorraluohkká 34, 9730 Kárášjohka Tlf./Faks 48 76 95 50/78 46 95 51 og 78 46 45 50/78 46 45 59

Detaljer

RELASJONER OG KONFLIKTSFORSTÅELS E. Master i samordning av helse og velferdstjenester

RELASJONER OG KONFLIKTSFORSTÅELS E. Master i samordning av helse og velferdstjenester RELASJONER OG KONFLIKTSFORSTÅELS E Kjersti.e.holte@hiof.no Master i samordning av helse og velferdstjenester 17.10.20171 Vi må se relasjoner i et helhetlig perspektiv. Konflikter er verdifulle ressurser

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Omorganisering av ambulant akutteam i Samisk nasjonalt kompetansesenter - SANKS. Nasjonalt topplederprogram Kull 14

Utviklingsprosjekt: Omorganisering av ambulant akutteam i Samisk nasjonalt kompetansesenter - SANKS. Nasjonalt topplederprogram Kull 14 Utviklingsprosjekt: Omorganisering av ambulant akutteam i Samisk nasjonalt kompetansesenter - SANKS Nasjonalt topplederprogram Kull 14 Ruth Persen Helse Finnmark HF Lakselv, april 2013 Bakgrunn og organisatorisk

Detaljer

Sikkerhetsarbeid. v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg

Sikkerhetsarbeid. v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg Sikkerhetsarbeid v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg Vold i barns liv skiller seg fra andre tema vi jobber med Vold er forbudt og straffbart. Vold er sterkt skadelig, og kan være dødelig (potensielt akutt

Detaljer

I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er.

I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er. Nyheter fra arbeidet i Fang I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er. Jeg spurte en norsk familie, som er

Detaljer

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Motivasjon for læring på arbeidsplassen Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Deltakermønster Lite endring i deltakermønsteret, tross store satsinger Uformell læring gjennom det daglige arbeidet er

Detaljer

Traumebevisst omsorg i praksis

Traumebevisst omsorg i praksis Traumebevisst omsorg i praksis Ledende miljøterapeut Guro Westgaard gir eksempler fra hverdagen i en bolig for enslige mindreårige, på hva som skjer når de tar de traumebevisste brillene på. Når de setter

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:

Detaljer

Brukernes forventninger om samhandling. Bidrar psykologene med et nytt perspektiv?

Brukernes forventninger om samhandling. Bidrar psykologene med et nytt perspektiv? Brukernes forventninger om samhandling. Bidrar psykologene med et nytt perspektiv? Dagfinn Bjørgen Daglig Leder KBT Midt-Norge 30.11.2016 side nr 1 www.kbtmidt.no 30.11.2016 side nr 2 KBTs arbeidsområder

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Fagskolen spisskompetanse og karrierevei! Nasjonal konferanse. Ved rådgiver Merete Saxrud Nordsveen

Fagskolen spisskompetanse og karrierevei! Nasjonal konferanse. Ved rådgiver Merete Saxrud Nordsveen Fagskolen spisskompetanse og karrierevei! Nasjonal konferanse Ved rådgiver Merete Saxrud Nordsveen Stange kommunes arbeidsgiverpolitikk Mål for arbeidsgiverpolitikken At Stange kommunes tjenester ytes

Detaljer

Ingar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd

Ingar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd Ingar Skaug Levende lederskap En personlig oppdagelsesferd Om forfatteren: INGAR SKAUG er en av Norges få toppledere av internasjonalt format. Han hadde sentrale lederroller i de store snuoperasjonene

Detaljer

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune Brukerundersøkelser 2008 Stange kommune gjennomførte en brukerundersøkelse på psykisk helsefeltet høsten 2008, med en påfølgende dialogkonferanse for brukere og ansatte den 14.11.08. Bakgrunn for saken

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

Selvhjelpsgrupper for pårørende. LPPs likepersonkonferanse 18.10.2014 Anne Sanchez Sund anns@online.no

Selvhjelpsgrupper for pårørende. LPPs likepersonkonferanse 18.10.2014 Anne Sanchez Sund anns@online.no Selvhjelpsgrupper for pårørende LPPs likepersonkonferanse 18.10.2014 Anne Sanchez Sund anns@online.no Hvorfor starte selvhjelpsgruppe? Medlemsmøtene endte ofte opp som samtale gruppe pårørende stort behov

Detaljer

BRUKERMEDVIRKNING, ER DET NOE DA? NN : PSYKIATER 2010

BRUKERMEDVIRKNING, ER DET NOE DA? NN : PSYKIATER 2010 2/1/12 1 BRUKERMEDVIRKNING, ER DET NOE DA? NN : PSYKIATER 2010 Ved Terje Binder 2/1/12 2 Hensikten med innledningen Kritisk søkelys på vilje og evne til å gjennomføre brukermedvirkning i psykisk helsevern.

Detaljer

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Anne-Karin Hagen, sykepleier Cathrine Utne Sandberg, ergoterapeut Sykehuset Østfold HF Habiliteringstjenesten Seksjon

Detaljer

REKRUTTERING COACHING SKREDDERSYDDE LØSNINGER KURS. Personlig utvikling - Team bygging - Samarbeids relasjoner - Samarbeide leder/sekretær

REKRUTTERING COACHING SKREDDERSYDDE LØSNINGER KURS. Personlig utvikling - Team bygging - Samarbeids relasjoner - Samarbeide leder/sekretær REKRUTTERING COACHING SKREDDERSYDDE LØSNINGER KURS Personlig utvikling - Team bygging - Samarbeids relasjoner - Samarbeide leder/sekretær HVILKEN ROLLE VIL DU HA FREMOVER? Hva skal til for å komme dit?

Detaljer

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Demensomsorgens ABC 03. og 04. September 2015 Solveig A. Aamlii 03.09.15 VÅR HVERDAG Pasienter og pårørende som vet hva de har krav på. Arbeidsgiver, lover, regler,

Detaljer

Semesterevaluering av TVEPS våren 2016

Semesterevaluering av TVEPS våren 2016 Semesterevaluering av TVEPS våren 2016 Av administrerende koordinator Tiril Grimeland Introduksjon Denne rapporten er skrevet for å oppsummere og evaluere TVEPS-praksisen våren 2016. Rapporten er basert

Detaljer

FÅ TING GJORT MED OUTLOOK

FÅ TING GJORT MED OUTLOOK FÅ TING GJORT SAMMENDRAG Hvor mye ville din bedrift tjent hvis alle de ansatte fikk 2-10 timer ekstra hver uke? Basert på David Allen sine GTDprinsipper vil Outlook og hverdagen oppleves helt annerledes

Detaljer

KoRus vest-bergen Reidar Dale

KoRus vest-bergen Reidar Dale HJELLESTADKLINIKKEN Mål problemstilling Ønsket med evalueringen var å få et innblikk i hvilke opplevelser pasientene har hatt, hvilke meninger de hadde om musikkterapi og hva nytte de tenker de har hatt

Detaljer