Ungdom i dagens samfunn - Med forskningsblikket på

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Ungdom i dagens samfunn - Med forskningsblikket på"

Jon Thoresen
7 år siden
Visninger:

1 Ungdom i dagens samfunn - Med forskningsblikket på Marianne Tevik Singstad Ph.D.-stipendiat i klinisk medisin

2 Ungdomstid i endring -de siste tiår

3 Hva sier forskningen? Negativt selvbilde og negativt kroppsbilde 44%(j) / 25%(g) ganske/veldig mye plaget av at alt er et slit 19 % (j) markante depressive plager 25%(j) / 11%(g) har forsøkt å skade seg noen gang Høy forekomst av hodepine blant ungdom

4 Hva sier forskningen? Forekomsten av psykiske vansker blant jenter er doblet de siste 10 år Over 20% av jenter på vgs sliter med emosjonelle vansker (3.5% av guttene) Mange av jentene sier at de mister troen på seg selv når de svarer feil, at de ofte er misfornøyd med seg selv og at de ikke liker sin egen kropp. Fra 2004 til 2014 økte utskrivingen av resepter for antidepressiva til jenter i alderen år med 57 %.

5 Skolefrafall 30 % av elevene som begynner på VGS i Norge har ikke fullført etter 5 år Ca 17 % bestemmer seg for å slutte før de er ferdige med skolegangen Manglende vennskap Liten grad av sosial støtte Den sosiale opplevelsen av skolehverdagen Relasjonsbygging vil derfor være viktig!

6 Psykiske plager hos barn og unge Man regner med at det til enhver tid er 15-20% av barn og unge mellom 3 og 18 år som har nedsatt funksjon på grunn av psykiske plager som angst, depresjon og atferdsproblemer. Omtrent 8% av barn og unge har så alvorlige problemer at det tilfredsstiller kriteriene til en psykisk lidelse. 1 av 4 barn med betydelige psykiske plager ved 18 mnd.-alder har det også ved 4 års alder. Av de barna som ved 4 års alder har betydelige psykiske plager, vil 40 % av disse også ha dette som 10 åringer. Komorbide lidelser er vanlig hos barn og unge Blant ungdommer er det dobbelt så mange jenter som gutter med angst- og depresjonsplager. Alvorlige atferdslidelser mest utbredt blant gutter.

7 Hva sier forskningen om utviklingen av psykiske plager? Økt risiko for psykiske vansker i stressede perioder, ved negative livshendelser eller ved liten tilgang til sosial støtte Risikofaktorer for psykiske vansker blant barn og unge* Vansker på skolen Mobbing Sosial isolasjon Skilsmisse/ konflikt Utfordrende familiesituasjon Biologisk og genetisk sårbarhet Flyktninger og innvandrere

8 Konsekvenser og utfordringer for barn med psykiske vansker Frafall i skolen Løsere tilknytning til arbeidsmarkedet - økonomiske vansker Vansker i nære relasjoner Dårlig fysisk og psykisk helse senere i livet Rusmisbruk Økt risiko for å få ulike kroppslige plager og sykdommer

9 Ungdom og rusbruk Hva sier forskningen? Ungdom i Norge ruser seg mindre enn ungdom i andre vestlige land Alkoholforbruket blant ungdom i Norge viser en nedgang Jo tidligere debut, jo større blir de negative konsekvensene Problematisk rusbruk Dårligere somatisk helse Dårligere mental helse Psykososiale vansker Dårligere skoleresultater og drop-out

10 Hvordan finner vi løsningen? = Sosial støtte? at det å ha positive og støttende venner er en av de faktorene som er funnet å ha sterkest betydning for ungdommers helse (psykisk helse spesielt) Vennskap og sosial støtte påvirker det indre stresset vi opplever når det blir for mye for oss

11 Sosial støtte Støttende nettverk En samtalepartner når noe er tungt Bli sett og anerkjent En god klem Noen som viser deg omsorg Gir gode råd og hjelp

12 Sosial støtte Beskyttende faktor Angst Depresjon Stress

13 Komplekse utfordringer - hvor begynner vi? Tidlig intervensjon? Relasjonsbygging lærer-elev? Skoletrivsel sosiale tiltak? Utvidet fagstab på skolen? Inkluderende nærmiljø? Fysisk aktivitet forebygging? Møteplasser for ungdom?

14 Bedre samhandling for barn og unge med psykiske vansker og rusmiddelproblematikk Hva er utfordrende med å få til de gode løsningene? Hva hindrer oss? Er vi lyttende nok? Nysgjerrige? Ser vi barna og ungdommene der de er? Er vi tilgjengelige og henger vi med på utviklingen i forhold til tjenestetilbudet vårt? Hva heter tilbudet? Hvilke instanser er det viktig at samarbeider rundt ungdom og de utfordringene de opplever i sin hverdag? Og hvordan samordne tjenestene? Hvilke tiltak kan være aktuelle i DIN kommune?

15 Referanser Auerbach, R. P., et al. (2011): Conceptualizing the prospective relationship between social support, stress, and depressive symptoms among adolescents. Journal of Abnormal Child Psychology, 39 (4), Derdikman-Eiron, R. et al. (2013): Adolescent predictors and associates of psychosocial functioning in young men and women: 11 year follow-up findings from the Nord-Trøndelag Health Study. Skandinavian Journal of Psychology. Domagala-Zysk, E. (2006): The significance of adolescents`relationships with significant others and school failure. School Psychology International, 27(2), Elias, M.J. & Haynes, N. M. (2008): Social competence, social support, and academic achievement in minority, low-income, urban elementary school children. School Psychology Quarterly, 23(4), Folkehelseinstituttet (2014): Folkehelserapporten Hentet 13. Mars 2017, fra Frostad, P., Pijl, S. P. & Mjaavatn, P. E. (2015): Losing All Interest in School: Social Participation as a Predictor of the Intention to Leave Upper Secondary School Early. Scandinavian Journal of Educational Research, 59:1, Fugelsnes, E. (2013): Mor og barn påvirker hverandres psykiske helse. Hentet 13. Mars 2017, fra Garnefski, N., & Diekstra, R. F. W. (1996): Perceived social support from family, school, and peers: relationship with emotional and behavioral problems among adolescents. Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry, 35(12), Gullestad, F. H. (2016): Jenter sliter mest psykisk. Hentet 13. Mars 2017, fra

16 Referanser Hartberg, S. & Hegna, K. (2014): Hør på meg. Ungdomsundersøkelsen i Stavanger Rapport nr. 2/14. NOVA- norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. Krogh, A.B., Larsson, B. & Linde, M. (2015): Prevalence and disability of headache among Norwegian adolescents: A cross-sectional school-based study.cephalalgia, 35(13), Malecki, C. K., & Demaray, M. K. (2006). Social support as a buffer in the relationship between socioeconomic status and academic performance. School Psychology Quarterly, 21(4), Myklestad, I. et al. (2012): Risk and protective factors for psychological distress among adolescents: a family study in the Nord-Trøndelag Health Study. Sos Psychiatry Psychiatr Epidemiol., 47(5), Pijl, S. J., Frostad, P. & Mjaavatn, P.E. (2014): Students with special educational needs in secondary education: are they intending to learn or leave? European Journal of Special Needs Education, 29:1, pages Rigby, K. E. N. (2000): Effects of peer victimization in schools and perceived social support on adolescent well-being. Journal of Adolescence, 23(1), Rothon, C. et al. (2012): Familiy social support, community «social capital» and adolescents` mental health and educational outcomes: a longitudinal study in England. Soc Psychiatry Psychiatr Epidemiol, 47(5), Rueger, S. et al. (2010): Relationship between multiple sources of perceived social support and psychological and academic adjustment in early adolescence: Comparisons across gender. Journal of Youth and Adolescence, 39(1), Skogen, J. C. (2013): Tidlig debut av rusbruk, rusproblemer og mental helse hos ungdom. Hentet 13. Mars 2017, fra

17 Referanser Viner, R. M., (2012): Adolescence and the social determinants of health. The Lancet, 379(9826), Wentzel, K. R. (1998): Social relationships and motivation in middle school: The role of parents, teachers, and peers. Journal of Educational Psychology, 90(2), Wight, R. et al. (2006): Socioeconomic context, social support, and adolescent mental health: a multilevel investigation. Journal of Youth and Adolescence, 35(1), Wolden, G. (2014): Ensomhet gir frafall I skolen. Hentet 13.Mars 2017, fra

Like dokumenter

Barn og unges psykiske helse i et folkehelseperspektiv

Barn og unges psykiske helse i et folkehelseperspektiv 2015 Prosjektleder/seniorrådgiver John H. Jakobsen Mail : john.jakobsen@ks.no Mobil : + 47 908 58 032 SEVS Sekretariat for Etter- og Videreutdanning