De sykt flinke. Kasus fra klinisk praksis. Disposisjon

Transkript

1 De sykt flinke Ole Rikard Haavet dr. med., spesialist i allmenn- og samfunnsmedisin Fastlege, Lillestrøm Legesenter Førsteamanuensis, Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, UiO Disposisjon Kasus (gjennomgående) Grense for unges vellykkethet? Hvordan bryte negative spiraler i unges liv? Hysnes fort En flink og seriøs generasjon Kasus fra klinisk praksis Mathias 17 år gammel. Elev i 2. klasse i videregående. Fram til undersøkelsestidspunktet flere seksere enn femmere i karakterboka. Kjekk gutt. Sosial, god i idrett. Spiser sundt selv om han bor på hybel. Trener fem dager i uka, men stigende vansker med gjennomføringen. Han er overbevist om at noe er galt med kroppen. Søker hjelp på grunn av slapphet, stadig mer hodepine og konsentrasjonsvansker. Stiv i nakken. Andelen tenåringer som hadde nasket, gjort hærverk eller innbrudd ble nesten halvert fra 1992 til Fylla er redusert, cannabisbruk er halvert, og 15-åringer som røyker daglig er svært få. I 1999 hadde over halvparten av 15/16-åringene drukket alkohol siste måned, mens det i 2011 bare gjaldt en tredjedel. På skolefeltet er gruppen som ikke trives på ungdomsskolen gått ned fra 17 til 7 prosent og skoleskulking er tydelig redusert. Trenger denne gutten hjelp? Guro Ødegård forsker, Institutt for samfunns- forskning (ISF), Kristinn Hegna og Åse Strandbu forskere, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) 1

2 Sykt flinke CV generasjonen Finnes det en grense for unges vellykkethet? Tilleggsfaktorer øker risiko for depresjon Elin i De sykt flinke (Aftenposten 17. august 2013): -.. Jeg skal være en god venn, få toppkarakterer, jobbe for å ha en ekstrainntekt og trene seks-syv dager i uken. Hvis jeg feiler på noe, for eksempel at jeg ikke får trent, blir jeg sint på meg selv og graver meg ned i et destruktivt hull. Jeg kommer fra et karriérebevisst hjem, både jeg og foreldene mine forventer at jeg gjør det veldig bra på skolen Betydning av skolemiljø for psykisk helse Andelen elever med positiv test for psykiske problemer/ symptomer på depresjon varierer betydelig mellom skolene i Oslo (gutter 0% til 19% / jenter 3% til 39%). Denne variasjonen er signifikant assosiert med positive og negative miljøfaktorer i hver skole Haavet, O.R., I. Dalen, J. Straand, Depressive symptoms in adolescent pupils are heavily influenced by the school they go to. A study of 10th grade pupils in Oslo, Norway. Eur J Public Health, (4):

3 Hvor søker de unge hjelp? Superflinkes kamp når det blir vanskelig Forsøker å øke arbeidsinnsatsen ytterligere (døgnet rundt aldri fri) Tåle / yte mer medisinering av hodepine, magesmerter (paracetamol forbruk høyt) Ta mer kontroll over livet: trene mer kontrollere matinntaket (spiseforstyrrelser) Selvskading for å avlede psykisk smerte Mange av disse unge tolker mor og fars kjærlighet til å være knyttet til deres prestasjoner 3

4 Hva skiller de sykt flinke og de andre unge som mister grepet? De sykt flinke : har ofte mer støtte hjemme går på skole med bedre læringsmiljø har flere positive mestringsopplevelser De andre har ofte foreldre med lavere utdanning vokser opp med mindre økonomiske ressurser har flere negative livserfaringer Hva er likhetene mellom de sykt flinke og de andre unge som mister grepet? De sykt flinke : mestringsfølelse går over til følelse av mislykkethet de mister energi og får mange fysiske plager økende skolefravær de tenker at de mister verdi, at andre anser dem verdiløse og at de mister alle framtidsmuligheter * De andre mestringskapitalen begrenset, antall nederlag gir følelse av mislykkethet de mangler overskudd og har mange vondter skulker skole de anser seg mindreverdige, at de er snyltere på samfunnet og at de er uten håp for framtiden * * Becks kognitive triade (negativt syn på seg selv, omverdenen og framtiden) Depresjon unges signalsykdom Depresjon er i 2010 beregnet å være verdens største årsak til funksjonsnedsettelse - Disability-Adjusted Life Year (DALY) (WHO: Global Burden of Disease study 2012) Høyest forekomst i aldersgruppen år Mytene som rammer både de superflinke og de andre Disse unge er tapt for samfunnet Kjennetegn ved disse unge: de er late de er viljeløse de spekulerer i velferdsstaten (de er NAVere ) Terapeutrollen: - Hvis du bare gjør som jeg råder deg (det de hører: - anstrenger deg enda mer ) 15 4

5 Hvordan komme ut av superflinkes onde spiral? Kasus fra virkeligheten Mathias 17 år gammel. Elev i 2. klasse i videregående. Til da flere seksere enn femmere i karakterboka. Søker hjelp på grunn av slapphet, stadig mer hodepine og konsentrasjonsvansker Et halvt år tidligere skilte foreldrene lag. Hans to søsken blir delt mellom mor og far. Han får hjelp til å flytte på hybel. Han visste at far var stolt av ham for skoleresultatene. År senere røper han at hodet var fylt med tanker om at verken mor eller far ønsket å ha ham i sine liv. I et møte senere ble han beskyldt for å være NAVer. Spørsmålet resulterte i en artikkel i Aftenposten: Et mer hensiktsmessig utgangspunkt at de fleste unge ønsker å lykkes med livene sine? Kognitiv atferdsterapeutisk tilnærming Angrepspunkter: tanker, følelser, kroppsreaksjon og atferd Konkret (blant annet med sokratisk utspørring): Perfeksjonismekravet ute- og innefra ( - jeg kan bare være tilfreds når resultatet er 100%) Identifisere dysfunksjonelle tanker ( - far og mor er bare glad i meg når mine resultater er helt på topp) Atferd (dags- og ukeprogram som gir fritid og avkobling) når arbeide med lekser når være sosial når ta helt fri hvilke fritidsaktiviteter bør oppgraderes NB. Sokratisk utspørring for at den unge selv oppdager tankefeil og selv foreslå løsninger 5

6 Tiltak for å forebygge at superflinke blir syke Er vi bevisst hvilke tiltak som henholdsvis Øke unges egen mestringskapital forverrer eller Kunnskap om fenomenet til foreldre, skole. forbedrer helsetjeneste og samfunn den superflinke Annikens Strategiske innsatspunkter for forebygging; utsikter? hjem og skole Helsearbeidere må få bedre kompetanse 6