HVORFOR OG HVORDAN BØR

Transkript

1 HVORFOR OG HVORDAN BØR LEGER SNAKKE MED PASIENTER OM BELASTENDE LIVSHENDELSER? 3C undervisning Bente Prytz Mjølstad

2 Kontinuerlige lege-pasient forhold Gjennomsnitt LP- forhold 8 år (i fastlegeordningen) ca 4-5 kontakter; 2 konsultasjoner/år Akkumulert kunnskap - legens database - BAKGRUNNSKUNNSKAP Noe skrives ned noe lagres i hodet Fordeler: Tillit; vanskelige tema kan tas opp Rasjonaliserer arbeidet Jobbe langsiktig (forebygging/ helse) Bedre compliance mindre medikamenter Kjennskap til pasientens hverdags habitus Ulemper : Legen blir forutinntatt, Legen sløves kan overse Rutine preget arbeid Personlige relasjoner kan oppstå Uheldige maktfordelinger

3

4 The nine patients A-I GPs knowledge about: A B C D E F G H I Personality Family relations close Occupation working life Major life events Interests hobbies Social network - friends Relatives parents, siblings Background - childhood / /- +/ / /- + +/- + +/- +/ / /- +/ / /- +/- - +/- - +/ /- +/- +/- - -? Duration of doctor-patient relationship (years) Gjennomsnittlig tid Lege-Pasientforhold 15 år

5 Huller i fastlegens bakgrunnskunnskap The nine patients A-I GPs knowledge about: A B C D E F G H I Personality Family relations close Occupation working life Major life events Interests hobbies Social network - friends Relatives parents, siblings Background - childhood / /- +/ / /- + +/- + +/- +/ / /- +/ / /- +/- - +/- - +/ /- +/- +/- - -? Duration of doctor-patient relationship (years)

6

7 Nesten 50 % av barna henvist til BUP hadde minst en traumatisk livshendelse («Rangert som verst» var vold i familien og seksuelle overgrep) Barnas symptomer ble forstått som tegn på ADHD, depresjon, angst 4 av 10 henvisninger inneholdt ikke informasjon om traumatiske hendelsene (hyppigst utelatt var vold i/utenfor familien)

8 Når diagnoser gjør blind Kirkengen,Thornquist; Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133:1466 8

9 Hva med vanlige plager i allmennpraksis er livshendelser relevant?

10 40 prosent av ungdommen med ukentlig hodepine rapporterte å ha vært utsatt for vold, overgrep eller mobbing. Sterkere for migrene enn for spenningshodepine alene. Mobbing, vold og seksuelle overgrep kan være viktige risikofaktorer for utvikling og vedlikehold av hodepineplager hos ungdom Kroppslige symptomer er inngangsporten til helsetjenesten SMERTER hode, mage, nakke, rygg - peker seg spesielt ut

11 Summegrupper. Hva forbinder dere med god lege-pasient kommunikasjon Hva har dere opplevd som vanskelig eller utfordrende å snakke med pasienter om?

12 Repetisjon fra LPK SOSIALtemplatet Psykosoial kontekst

13

14 Konsultasjons faser og innhold

15 Pasient - sentrert metode 1. Start åpent og vær stille lenge nok! Pasientdel 2. Få ordentlig tak i hva det handler om i dag Andre ting på hjertet? - Behov for flere konsultasjoner? Legedel 3. Sjekk målrettet det du som lege har behov for: anamnese, klin. us. Felles del 4. Hvem er pasienten? Husk også F ene Avslutning 5. Har dere forstått hverandre - og bli enige om en strategi videre? 6. Avsluttning: Tydelig! Ta grepet Gi Apen tilbake? Husk sikkerhetsnettet

16 Hvordan komme i posisjon? Ikke alltid like lett å komme i posisjon når man er under press Men hovedpoengene er; Danne deg et bilde av hvem personen er (hverdagsliv, viktige relasjoner, forutsetninger) Få tak i vesentlige livshendelser som kan være relevant for helsa (eks; tidlig død av foreldre). Her kan spesifikke spørsmål være nødvendig.

17 Smarte grep et forslag.. «Nå har jo ikke jeg truffet deg før, så jeg vet nesten ingenting om deg. Kanskje du kan fortelle litt om deg selv?» «Kan du fortelle litt om en hvordan en vanlig dag er for deg? «Er det ellers noe mer du synes jeg bør vite (om deg)?»

18 Familiekartlegging Tidslinje F-lab LPK Familiepsykologi

19 Legen som samtalepartner Engasjert (nysgjerrig?) Blikk kontakt («å bli sett» anerkjent?) Lytte aktivt, oppmerksomt («å bli hørt» tatt på alvor?) Tåle taushet? (gi rom til pasients fortelling) Åpne sanser, oppmerksomt til stede (emosjonelt «budskap» i ord eller kropp) Balanse mellom avstand og nærhet faglig målrettethet og medmenneskelighet Tillit

20 Hvordan åpne «Pandoras eske»? «Jeg vet at det er mange med lignende (helseproblem beskrives) som har opplevd vanskelige ting i barndom og oppvekst» (f.eks. seksuelle overgrep/ krenkelser) Av GRY KRISTIN LIA OG KATHRINE AAMODT Utposten nr.6, «Jeg vet jo ikke om det gjelder for deg men jeg vil at du skal vite at jeg er åpen for å snakke om dette hvis det er aktuelt for deg enten nå eller ved en senere anledning»

21 Konkret - Grip tak i det som antydes: «Du nevnte så vidt» - Spørrende: «Har du lyst til å si litt om dette?» - Ved påfallende taushet: «Jeg la merke til at du ikke sa noe om var det tilfeldig eller..?» - Ved følelsesutbrudd vær rolig og signalisert støtte: «Dette må ha vært vanskelig for deg»

22 Legen som støttespiller

23 Pasienter det er vanskelig å like... Hva kan ha skjedd med denne personen? (stikkord: relasjons-skader) Vanskelige pasienter er dine beste professorer! Fastlege Harald Sundby, Kalvskinnet There is nothing like a difficult patient to show us ourselves Robert Coles: The Doctor Stories, 1984

24 Når du mister oversikten.. Kilde: Boka Legekunst i praksis

25 Legene ser på pasientene som medisinske objekter ved at de utelukkende forholder seg til det medisinske aspektet ved sykdommen

26