Barn og unges psykiske helse i et folkehelseperspektiv

Transkript

1 Barn og unges psykiske helse i et folkehelseperspektiv 2015 Prosjektleder/seniorrådgiver John H. Jakobsen Mail : john.jakobsen@ks.no Mobil : SEVS Sekretariat for Etter- og Videreutdanning i Samfunnsplanlegging Secretariat for Continuing Education in Planning

2 Tema: 1. Skillet mellom psykisk lidelse (helsevesenets ansvar) og psykisk plage (alles ansvar familie, venner, samfunn, frivillige ++) 2. Faktorer som påvirker barn og unges psykiske helse 3. Noen (evidensbaserte) forebyggende tiltak i forhold til barn og unges psykiske helse Til slutt i presentasjonen vil du finne noen referanser dersom du vil fordype deg i dette temaet

3 Hva vet vi om den psykiske helsetilstanden til barn og unge i Norge? Personer med psykiske vansker i barne- eller ungdomsårene har økt risiko for å oppleve psykiske plager og psykiske lidelser senere i livet Komplikasjoner i svangerskap og fødsel, mishandling og traumer i barndom, samt senere faktorer, slik som mobbing, tapsopplevelser og bruk av rusmidler, kan øke risiko for både utbrudd og tilbakefall av psykiske lidelser.

4 Hva vet vi om den psykiske helsetilstanden til barn og unge i Norge? prosent av barn og unge mellom 3 og 18 år har nedsatt funksjon på grunn av psykiske plager som angst, depresjon og atferdsproblemer Omtrent 8 prosent av barn og unge har så alvorlige problemer at det tilfredsstiller kriteriene til en psykisk lidelse (Heiervang, 2007, Wichstrøm, 2012, Mykletun, 2009)

5 Psykiske plager er oftest forbigående For de fleste barn og unge er psykiske plager forbigående, men hos noen vedvarer plagene. 25 prosent av barn som ved 18 måneders alder har betydelige psykiske plager, har det også ved 4 års alder (Mathiesen, 2009). Blant fireåringer vil 40 prosent av de med betydelige psykiske plager fremdeles ha dette som 10-åringer (Koot, 1992).

6 Psykiske plager og lidelser har forskjellig uttrykk på ulike alderstrinn og varierer med kjønn. Hos de yngste barna ser man oftest utfordringer med å regulere biologiske funksjoner som søvn, spising og renslighet, og enkelte utfordringer knyttet til regulering av oppmerksomhet, følelser og atferd Hos barn og ungdom er angst- og depresjonsplager, samt atferdsvansker de vanligste psykiske plagene. Aggressiv og opposisjonell atferd er vanlig i småbarnsalderen (Wakschlag, 2010), men de fleste barn lærer alternativer til fysisk aggresjon før skolestart (Tremblay, 2006) Flere gutter enn jenter har problemer med fysisk aggresjon (Moffitt, 2001), mens stjeling og lyving samt såkalt relasjonell aggresjon (der man rammer en annen gjennom å manipulere eller skade den andres sosiale relasjoner) er mer likt fordelt mellom kjønnene (Crick, 1995, Tiet, 2001).

7 Resultater fra ulike studier viser at: Separasjonsangst, spesifikke fobier og sosial angst er de vanligste angstlidelsene i barneårene (Heiervang, 2007; Wichstrøm, 2012), mens generalisert angst og andre angstlidelser forekommer oftere fra puberteten av (Merikangas, 2005). Depresjon forekommer også i barneårene, men forekomsten øker vesentlig i ungdomsalderen (Hankin, 1998; Merikangas, 2010). Blant ungdommer har dobbelt så mange jenter som gutter angst- og depresjonsplager (Wichstrøm, 1999; Merikangas, 2010). Alvorlige atferdslidelser er mest utbredt blant gutter (Moffitt, 2001) Spiseforstyrrelser starter som regel i løpet av ungdomsårene, og anoreksi og bulimi forekommer hyppigere hos jenter enn gutter (Fairburn, 2003, Striegel-Moore, 2007).

8 Psykiske lidelser: Psykiske lidelser i barne- og ungdomsårene ser ut til å ha mer vidtrekkende negative konsekvenser enn somatisk sykdom (Goodman, 2011; Delaney, 2012) Psykiske plager og lidelser i barne- og ungdomsårene øker risikoen for (McCarty, 2008, Odgers, 2008, Goodman, 2011): Frafall i skolen, løsere tilknytning til arbeidsmarkedet, økonomiske vansker og vansker i nære relasjoner. Dårlig psykisk og fysisk helse senere i livet. Rusmisbruk.

9 Psykiske lidelser: Ca. fire av fem fireåringer med depresjon og atferdsforstyrrelser har en annen psykisk lidelse i tillegg (Wichstrøm, 2012). Emosjonelle lidelser (angst- og depresjonslidelser) og atferdslidelse opptrer ofte samtidig. Ved 8-10 års alder har mange barn med ADHD, atferdslidelse eller emosjonell lidelse en annen psykisk lidelse i tillegg. Man regner med at mellom 3 og 5 prosent av barn og unge under 18 år har ADHD (Helsedirektoratet, 2007). Det er vanligst at atferdsforstyrrelsene opptrer sammen med ADHD eller angst- og depresjonslidelser (Heiervang, 2007). I ungdomstiden (13-18 års alder) har man funnet at om lag 40 prosent av ungdommene som lider av en gruppe av psykiske lidelser (f.eks. stemningslidelser) også tilfredsstiller kriteriene for en annen gruppe av psykiske lidelser (f.eks. atferdsforstyrrelser) (Merikangas, 2010). Dette gjelder særlig for stemningslidelser.

10 Kilde: Folkehelserapporten 2014, kapittel: Psykisk helse hos barn og unge,

11 Kilde: Folkehelserapporten 2014, kapittel: Psykisk helse hos barn og unge,

12 Risikofaktorer: (ikke ensbetydende med at disse fører til psykiske plager eller lidelser!!) Problemer på skolen Mobbing Sosial isolasjon Foreldrekonflikt/skilsmisse Forhold i familien som psykiske vansker, rusmisbruk, mishandling og overgrep. Flyktninger og innvandrere med traumatiske opplevelser og/eller utfordringer knyttet til det å etablere seg i nytt land og ny kultur. Biologisk og genetisk sårbarhet.

13

14 Årsakssammenheng og hovedfokus på helse og forebygging Effekt av forebyggende tiltak for barn og unge er størst til venstre i kjeden Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132:

15 Større fokus på venstrevridningen i folkehelsearbeidet

16 Kan «Ungdata» gi noen indikasjoner på hvordan den psykisk helse er hos barn og unge? (Data er hentet fra et annet fylke)

17 Psykiske plager: ungdomstrinnet Har du i løpet av den siste uka vært plaget av noe av dette? Ikke plaget i det hele tatt Lite plaget Ganske mye plaget Veldig mye plaget Følt deg ensom Bekymret deg mye om ting Følt deg stiv eller anspent Følt håpløshet med tanke på framtida Følt deg ulykkelig, trist eller deprimert Hatt søvnproblemer Følt at alt er et slit Prosent

18 Psykiske plager: Andel gutter og jenter med depressive symptomer Gutter Jenter trinn 9. trinn 10. trinn VG 1 VG 2 VG 3

19 Psykiske plager: Andel med depressive symptomer etter familiens økonomiske situasjon God råd Verken god eller dårlig Dårlig råd Har familien din hatt god eller dårlig råd de siste to årene?

20 Eksempler på forebygging - arenaer Hjem Frivillig sektor Organisasjons- liv Barnehage Venner SFO Skole

21

22 10 anbefalte forebyggende tiltak innen psykisk helse feltet (evidensbaserte) Rapporten «Betre før var»

23 Frivillige organisasjoner er en viktig aktør i alt forebyggende arbeid Et bredt forebyggingsarbeid vil også inkludere ulike kommunale etater og frivillig sektor. Samhandling mellom kommune og frivillighet er i stor grad koblet til enkeltpersoners initiativ og engasjement (KS 2005). Noen eksempler (ikke utfyllende): - Leksehjelp - Idrettslag - Forebygging av selvmord (LEVE) - Speiderbevegelse - Rusorganisasjoner - Røde kors

24 Referanser: Bradley, R. H. and R. F. Corwyn (2002). "Socioeconomic status and child development." Annu Rev Psychol 53: Bøe, T., S. Øverland, A. J. Lundervold and M. Hysing (2012). "Socioeconomic status and children's mental health: results from the Bergen Child Study." Soc Psychiatry Psychiatr Epidemiol 47(10): Crick, N. R. and J. K. Grotpeter (1995). "Relational aggression, gender, and socialpsychological adjustment." Child Development 66(3): Delaney, L. and J. P. Smith (2012). "Childhood Health: Trends and Consequences over the Life Course." The Future of Children 22(1): Goodman, A., R. Joyce and J. P. Smith (2011). "The long shadow cast by childhood physical and mental problems on adult life." Proceedings of the National Academy of Sciences 108 (15): Heiervang, E., A. Goodman and R. Goodman (2008). "The Nordic advantage in child mental health: separating health differences from reporting style in a cross-cultural comparison of psychopathology." J Child Psychol Psychiatry 49(6): Hysing, M., Elgen, I., Gillberg, C. & Lundervold, A.J. (2009). Emotional and behavioural problems in subgroups of children with chronic illness: Results from a large-scale population study. Child: care, health and development, 35 (4),

25 Referanser: Kessler, R. C., S. Avenevoli and K. Ries Merikangas (2001). "Mood disorders in children and adolescents: an epidemiologic perspective." Biological Psychiatry 49(12): Merikangas, K. R. (2005). "Vulnerability factors for anxiety disorders in children and adolescents." Child Adolesc Psychiatr Clin N Am 14(4): , VI Mykletun, A., A. K. Knudsen and K. S. Mathisen ( 2009). Psykiske lidelser i Norge: Et folkehelseperspektiv. Oslo, Nasjonalt Folkehelseinstitutt Øya, T. (2012). "Ung i Oslo 2012, Nøkkeltall." Norsk Institutt for oppvekst, velferd og aldring Notat nr 7/12