Fritidsaktiviteter blant norske ungdommer: kjønnstypiske mønstre og sosiale ulikheter Ingrid Leversen, PhD-stipendiat (Folkehelseprogrammet)

Transkript

1 Fritidsaktiviteter blant norske ungdommer: kjønnstypiske mønstre og sosiale ulikheter Ingrid Leversen, PhD-stipendiat (Folkehelseprogrammet) HEMIL-senteret, Universitetet i Bergen 25. november 2010

2 Fritidsaktiviteter blant norske ungdommer Betydning av fritidsdeltakelse for barn og unge Fritidsdeltakelse og sosioøkonomisk status (SØS) Kjønnstypiske aktivitetsdeltakelse og SØS Hovedmål og bidrag Metode og datamateriale Resultater og mulige forklaringer Implikasjoner

3 Ungdom og fritid Fritiden utgjør en svært viktig del av barn og unges liv De fleste barn og unge deltar i fritidsaktiviteter Fritidsaktiviteter kan bidra til unike utviklingsmuligheter for sosialisering og læring Fritidsaktiviteter kan bidra til utvikling av indre motivasjon, velvære og god mental helse (Larson, 2000; Eccles et al, 2003)

4 Fritidsaktiviteter Viktig for en positive utvikling, og særlig for utviklingen av initiativ, evner og kompetanse Kan bidra til muligheter for utfordrende og komplekse aktiviteter Kan bidra til støttende relasjoner med voksne og jevnaldrende Assosiert med færre tilfeller av problematferd og økt sannsynlighet for en sunn framtidig tilpasning (Casey, Ripke & Huston, 2005; Entwisle & Alexander, 1992; Larson & Verma, 1999; Villarruel et al, 2005)

5 Fritidsaktiviteter og sosioøkonomisk status Foreldres sosioøkonomiske status kan påvirke unges fritid og aktivitetsdeltakelse på ulike måter: Økonomiske ressurser og tid Sosiokulturelle prosesser (habitus, verdier og interesser) (Bourdieu, 1984) Tidligere forskning: Mindre strukturert tid, og strukturerte og varierte aktiviteter blant barn og unge fra lavstatusfamilier Høyere organisert aktivitetsdeltakelse blant de med middels og høy sosial status

6 Kjønnstypisk aktivitetsdeltakelse Kjønnsforskjeller i fritidsbruk og aktivitetsdeltakelse Gutter driver oftere med typiske gutteaktiviteter (mer konkurranse) Jenter driver oftere med typiske jenteaktiviteter (mer estetikk og rytme) Hvor kommer denne kjønnstypiskheten i aktivitetsdeltakelse fra?

7 Kjønnssosialisering Kjønnsidentitet/kjønnsroller Maskulinitet og femininitet Kjønnsstereotypier og kjønnsskjema Kan være vanskelig å krysse kjønnsgrensene knyttet til aktivitetsvalg Mulig undertrykkelse av virkelige interesser Antall aktiviteter som anses som aktuelle å drive med begrenses

8 Kjønnstypiskhet og SØS Kjønnssosialisering innenfor ulike sosiale lag Kjønnshabitus Kan ulike verdier og interesser føre til ulik kjønnssosialisering? Lite tidligere forskning på sosioøkonomiske forskjeller i ungdoms fritidsvaner og kjønnstypiske mønstre

9 Hovedmålene med studien 1) Undersøke fritidsdeltakelse blant norske ungdommer og se på forskjeller i deltakelse mellom sosioøkonomiske gruppe 2) Undersøke kjønnete aktivitetsmønstrene blant norske ungdommer og om og hvordan foreldres sosioøkonomiske status kan virke inn på slike mønstre

10 Hva kan denne studien bidra til Ny kunnskap om sosial påvirkning av unges aktivitetsvalg Hjelpe oss å forstå hvordan kjønnssosialiseringsprosesser kan uttrykkes gjennom deltakelse i guttetypiske og jentetypiske aktiviteter innenfor ulike sosioøkonomiske statusgrupper

11 Metode og datamateriale Data fra studien "Helsevaner blant skoleelever. En WHO-studie i flere land, Landsrepresentativt utvalg jenter og gutter i alderen år 204 skoler i Norge (10. klassetrinn og 1. år videregående skole)

12 Datamateriale Variabler: Sosioøkonomisk Status (SØS): basert på tre indikatorer: Mors og fars yrkesstatus Materiell familiestatus (antall biler, PC-er, ferier, eget soverom) Kulturell kapital: antall bøker i hjemmet

13 Datamateriale Variabler: Fritidsaktiviteter: skala med 27 aktiviteter Basert på en kartlegging (pilot) av de mest vanlige aktivitetene ungdom driver med Svarkategorier: - Hvor ofte deltar (fra 2-3 ganger i måneden til 2 eller flere ganger i uken ) Organisert/uorganisert: et spørsmål Er den aktiviteten de driver mest på med ledet av en voksen ( ja, nei )

14 Prevalenser Organisert aktivitet 57% av norske ungdommer svarer at den aktiviteten de driver mest med er organisert Ingen signifikant forskjell mellom gutter og jenter i rapportert deltakelse i organisert aktivitet som viktigste fritidssyssel Organisert aktivitetsdeltakelse som viktigste fritidssyssel går ned med økende alder (64% ved 15 år og 51% ved 16 år)

15 Prevalenser Høyere rapportering av organisert fritidsdeltakelse som viktigste fritidssyssel blant ungdommer med høy SØS % Lav SØS Høy SØS Lav SØS: 45 % Høy SØS: 66 % Ҳ²=60.8, p<0.001

16 Prevalenser - Antall aktiviteter Norske ungdommer driver i snitt med 3 forskjellige aktiviteter (enten organisert eller uorganisert) i tillegg til mer hobbybaserte aktiviteter Ingen forskjeller mellom kjønn og mellom 15- og 16-åringer De med høy sosioøkonomisk status driver i snitt med signifikant flere aktiviteter (4 akt.) enn de med lav status (3 akt.)

17 Prevalenser Dess høyere SØS dess flere aktiviteter 5 4 Antall aktiviteter Cohens d effektstørrelse = Lav SØS Høy SØS

18 Resultater kjønnstypiskhet Første steg: kjønnsklassifisering av aktivitetene gjennom logistiske regresjonsanalyser Estimatene fra regresjonsanalysene gav en skala fra jentetypisk til guttetypisk Klare kjønnstypiske aktivitetsmønstre blant norske jenter og gutter (uavhengig av prevalens)

19 Aktiviteter Dansing Teater/drama Aerobic B estimat Odds Ratio 9,16*** 5,05*** 4,22*** Skala fra jentetypisk til guttetypisk deltakelse Håndball Synge i kor ,70*** 2,38*** Jentetypiske aktiviteter 6. Turgåing.81 2,25*** 7. Turn.76 2,13** 8. Ta musikktimer.21 1,24 9. Kirkelige aktiviteter.21 1, Speider.07 1, Svømming Jogging ,02 Kjønnsnøytrale aktiviteter 13. Frivillig arbeid , Spille i korps/orkester , Friidrett , Sykling -.28,75** 17. Synge/spille i band -.53,59** 18. Alpint/snowboard -.56,57*** Baskettball Boksing/Kickboksing Karate, Taekwondo, Judo etc ,52***,48*,43** Guttetypiske aktiviteter 22. Lage/komponere musikk -.87,19*** 23. Langrenn -.90,41*** 24. Fotball ,29*** 25. Vektløfting/vekttrening -1.28,28*** 26. Ishockey -1.39,25*** 27. Bryting -1.54,22**

20 Resultater kjønnstypiskhet De mest jentetypiske aktivitetene: Aktiviteter 1. Dansing 2. Teater/drama 3. Aerobic 4. Håndball Odds Ratio 9,16*** 5,05*** 4,22*** 2,70*** De mest guttetypiske aktivitetene: Aktiviteter 1. Bryting Odds Ratio 4,7** Ishockey Vektløfting/vekttrening Fotball 4,0*** 3,6*** 3,5***

21 Resultater kjønnstypiskhet Gutter deltar generelt sett oftere enn jenter i fritidsaktiviteter (både uorganiserte og organiserte under ett) Jenter er signifikant mer kjønnsatypiske enn gutter De kjønnstypiske mønstrene ble testet opp mot ulike mål på sosioøkonomisk status Ingen forskjeller i disse mønstrene mellom de ulike statusgruppene Kjønnstypiskhet ser ut til å være uavhengig av sosial status

22 Mulige forklaringer Aktivitetsatferd er styrt at kjønnsskjema og stereotypier Større aksept for, og oppfordring av jenter til å gjøre gutte-ting enn omvendt Kjønnsstereotypiene og forventningene til den kjønnstypiske atferden i samfunnet er så sterk at den går på tvers av sosioøkonomiske grupper

23 Implikasjoner Utvikle tiltak som kan stimulere og tilrettelegge for deltakelse blant barn og unge fra familier med lav sosioøkonomisk status Utvikle tiltak for å redusere oppfattete restriksjoner knyttet til kjønnet deltakelse Gi jenter og gutter i alle sosiale lag et bredere spekter av valgmuligheter og stimulus av fritidsaktiviteter på tvers av kjønn og sosioøkonomisk status Skolen viktig arena for å nå ut til alle Viktig både i et helse- og utviklingsperspektiv

24 Referanser Bourdieu, P. (1984). Distinction. A social critique of judgement of taste. Cambridge, Massachusetts: Harvard University Press. Casey, D.-M., Ripke, M.-N., & Huston, A.-C. (2005). Activity participation and the well-being of children and adolescents in the context of welfare reform. Mahwah, NJ, US: Lawrence Erlbaum Associates, Publishers. Cassidy, T. (2005). Leisure, coping and health: The role of social, family, school and peer relationship factors. British Journal of Guidance and Counselling, 33(1), Eccles, J. S., Barber, B. L., Stone, M., & Hunt, J. (2003). Extracurricular activities and adolescent development. Journal of Social Issues, 59(4), Entwisle, D. R., & Alexander, K. L. (1992). Summer Setback - Race, Poverty, School Composition, and Mathematics Achievement in the 1st 2 Years of School. American Sociological Review, 57(1), Larson, R.-W. (2000). Toward a psychology of positive youth development. American Psychologist, 55(1), Raymore, L. A., Godbey, G. C., & Crawford, D. W. (1994). Self-esteem, gender, and socioeconomic status - Their relation to perceptions of constraint on leisure among adolescents. Journal of Leisure Research, 26(2), Villarruel, F.-A., Montero-Sieburth, M., Dunbar, C., & Outley, C.-W. (2005). Dorothy, there is no yellow brick road: The paradox community youth development approaches for Latino and African American Urban youth. Mahwah, NJ, US: Lawrence Erlbaum Associates, Publishers.

25 Takk!