ÅRS- OG SAMFUNNSSRAPPORT 2016

Transkript

1 ÅRS- OG SAMFUNNSSRAPPORT 2016

2 2 GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT 2016 INNHOLD HOVEDTALL / NØKKELTALL KONSERN 4 DETTE ER GLITRE ENERGI 9 KONSERNSJEFENS ORD 10 CASE: Nytt navn 12 RINGVIRKNINGSREGNSKAP 14 Bidrag til offentlig velferd 16 Bidrag til lokal vekst 17 Lokalt engasjement 18 Glitre Energi i det grønne skiftet 20 SAMFUNNSANSVAR 22 VERDIPLATTFORM 24

3 HELSE, ARBEIDSMILJØ OG SIKKERHET % FORNYBAR OG LOKAL STRØM 29 GLITRE ENERGI OG LEVERANDØRER 30 CASE: Energibygget 32 YTRE MILJØ 34 CASE: Smart strøm 38 STYRETS BERETNING 41 ÅRSREGNSKAP KONSERN 52 ÅRSREGNSKAP GLITRE ENERGI AS 103 LEDELSESERKLÆRING 119 REVISJONSBERETNING 121 GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT

4 HOVEDTALL KONSERN

5 HOVEDTALL KONSERN Resultat (mill kr) Driftsinntekter EBITDA Driftsresultat Årsresultat Balanse (mill kr) Totalkapital Egenkapital Total rentebærende gjeld Netto rentebærende gjeld Egenkapitalandel 26,7 % 27,6 % 26,1 % 36,7 % 38,4 % Totalkapitalrentabilitet 5,9 % 6,2 % 5,3 % 3,0 % 4,9 % Egenkapitalavkastning etter skatt 10,6 % 15,0 % 7,7 % 3,1 % 6,4 % Kontantstrøm (mill kr) Netto kontantstrøm fra driften Netto kontantstrøm til investeringer Andre nøkkeltall Produksjon (GWh) Realisert kraftpris (øre/kwh) 29,7 33,4 29,2 24,2 27,0 Antall nettkunder Antall ansatte (konsern) Resultatutvikling Årsresultat Produksjon Produksjon (GWh) MNOK 16% 14% 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% Totalrentabilitet Årsresultat og gjennomsnittspris Årsresultat (venstre akse) Rentabilitet Egenkapitalavkasting etter skatt Realisert kraftpris (øre / kwh) HOVEDTALL KONSERN GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT

6 HOVEDTALL KONSERN FINANSIELLE NØKKELTALL Def. Enhet Resultat Driftsinntekter Eks. verdiendring derivater mill. kr EBITDA Driftsresultat + avskrivninger mill. kr Urealisert verdiendring kraftkontrakter mill. kr Driftsresultat mill. kr Urealiserte verdiendring av derivater mill. kr Årsresultat mill. kr Årsresultat, majoritetens andel mill. kr Ordinært utbytte Utbytte fra Glitre Energi AS mill. kr Ekstraordinært utbytte Utbytte fra Glitre Energi AS mill. kr Totalt utbytte Utbytte fra Glitre Energi AS mill. kr Balanse Totalkapital Sum eiendeler mill. kr Egenkapital Ink. minoriteter mill. kr Sysselsatt kapital Egenkapital + rentebærende gjeld mill. kr Frie likviditetsreserver 1 mill. kr Gjeldsforfall neste 12 måneder Forfall ink. ansv. lån og eks. renter mill. kr Rentebærende gjeld Kort- og langsiktig, ink. ansvarlig lån mill. kr Ansvarlig lån Rangerer etter ordinær gjeld mill. kr Bankinnskudd og kontanter Ink. bundne midler mill. kr Netto rentebærende gjeld Rentebærende gjeld - bankinnskudd mill. kr Kontantstrøm Netto kontantstrøm fra driften Som i kontantstrømoppstillingen mill. kr Fri kontantstrøm Kontantstrøm drift - investeringer mill. kr Betalt utbytte til eiere Faktisk utbetalt, ink. GE Nett Holding mill. kr Rentekostnad ansvarlig lån Regnskapsmessig kostnad mill. kr Investeringer varige driftsmidler Som i kontantstrømoppstillingen mill. kr Endring forskuddsbetalinger Endring forskudd fra/til leverandører mill. kr Netto investeringer varig driftsmidler mill. kr GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT 2016 Nøkkeltall EBITDA margin EBITDA / driftsinntekter eks. verdiendr. % 59 % 43 % 45 % 50 % 42 % 47 % 44 % 44 % Utbyttegrad Utbytte % av rapp. maj. resultatandel % 29 % 50 % 51 % 48 % 46 % 50 % 109 % 60 % Totalkapitalrentabilitet Etter grunnrente, før ord. skatt 2 % 7,3 % 6,2 % 6,3 % 5,9 % 6,2 % 5,3 % 3,0 % 4,9 % Totalkapitalrentabilitet Avkastning før skatt 3 % 8,5 % 7,7 % 7,8 % 6,8 % 7,1 % 6,0 % 4,6 % 4,9 % Egenkapitalavkastning Avkastning etter skatt 4 % 12,1 % 12,7 % 11,4 % 10,6 % 15,0 % 7,7 % 3,1 % 6,4 % Avkastning sysselsatt kapital Avkastning før skatt 5 % 13,3 % 11,7 % 12,4 % 8,9 % 7,6 % 6,8 % 5,3 % 7,9 % Avkastning sysselsatt kapital Avkastning etter skatt 6 % 6,3 % 4,8 % 4,6 % 4,4 % 6,1 % 3,1 % 1,5 % 3,6 % Egenkapitalandel Egenkapital / totalkapital % 25,3 % 23,5 % 27,3 % 26,7 % 27,6 % 26,1 % 36,7 % 38,4 % Egenkap.andel ink. ansvarlig lån (Egenkapital + ansv. lån) / totalkapital % 36,5 % 34,7 % 38,6 % 37,3 % 37,6 % 35,8 % 40,2 % 42,0 % FFO Funds From Operations 7 mill. kr FFO/Rentebærende gjeld % 16,9 % 14,1 % 12,5 % 7,3 % 7,6 % 10,9 % 10,9 % 16,7 % FFO/Netto rentebærende gjeld % 19,7 % 17,0 % 13,3 % 7,9 % 9,0 % 13,9 % 13,8 % 20,0 % Netto rentebærende gjeld/ebitda x 3,4x 3,5x 3,5x 5,0x 5,6x 4,9x 4,2x 3,5x FFO rentedekning FFO / rentekostnader x 4,2x 3,0x 2,5x 1,8x 2,0x 3,1x 2,7x 4,2x Regnskapstallene før 2012 er ikke direkte sammenliknbare som følge av avviklet virksomhet og endringer i pensjonprinsipper. Produksjon inkluderer relativ andel av kraftproduksjon i tilknyttede selskaper.

7 HOVEDTALL KONSERN OPERASJONELLE NØKKELTALL Def. Enhet Vannkraftproduksjon Produksjon egne kraftverk Sammenliknbar med 2013-prod. 8 GWh års middelproduksjon Rullerende 10-års snitt 9 GWh Avvik fra middelproduksjon % -4 % -2 % 3 % 12 % -5 % 4 % 1 % 3 % Faktisk produksjon konsern Historisk produksjon, ujustert 10 GWh Herav tilknyttede selskaper Andel produksjon etter eierandel 11 GWh Realisert kraftpris Eks. gjeldsbrevs- og konsesjonskraft øre/kwh 41,9 41,3 37,2 29,7 33,4 29,2 24,2 27,0 Markedspris Spotpris i prisområde NO1 øre/kwh 29,5 43,5 36,2 22,1 29,2 22,9 17,7 24,2 Differanse Realisert vs. markedspris % 42 % -5 % 3 % 34 % 14 % 27 % 37 % 11 % Sikringsgrad for påfølgende år Ink. leveringsforpliktelser % 43 % 43 % 54 % 48 % 57 % 59 % 53 % 52 % Sikringspris for påfølgende år Snittpris finansielt sikret volum øre/kwh 38,3 40,0 40,0 39,0 34,9 29,4 29,7 28,7 Kraftnettvirksomheten 12 Nettkunder Antall ved årsslutt Ant Levert energi Distribusjonsnett GWh Ledningsnett Høyspent km Nettariff Husholdningskunder øre/kwh 24,1 27,0 27,0 25,8 20,0 21,8 24,2 25,3 Nettariff, Norge Snitt Norge, husholdningskunder øre/kwh 24,8 27,6 28,0 26,3 26,4 26,0 26,6 27,9 Nettkapital NVE mill. kr Distribusjonsnett mill. kr Regionalnett mill. kr NVE effektivitet - distribusjonsnett Distribusjonsnett % 95 % 98 % 102 % 98 % 113 % 97 % 100 % 110 % NVE effektivitet - regionalnett Regionalnett % 107 % 111 % 109 % 116 % 116 % 97 % 107 % 120 % Avkastning nettkapital NVE-definisjon: AVK3 13 % 8,1 % 10,2 % 6,9 % 4,5 % 13,2 % 4,9 % 8,6 % 14,2 % NVE rente % 6,2 % 5,6 % 5,3 % 4,2 % 6,9 % 6,6 % 6,3 % 6,3 % KILE-kostnad (totalt) Distribusjons- og regionalnett mill. kr. 13,6 5,5 9,7 4,7 8,0 23,5 13,0 13,1 Nettap Distribusjons- og regionalnett GWh Merinntekt (+) og mindreinntekt (-) Utestående balanse mill. kr Strømsalg Antall kunder Antall ved årsslutt 14 Ant Strømsalg GWh Regnskapstallene før 2012 er ikke direkte sammenliknbare som følge av avviklet virksomhet og endringer i pensjonprinsipper. Produksjon inkluderer relativ andel av kraftproduksjon i tilknyttede selskaper. GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT

8 HOVEDTALL KONSERN FORDELING PER SEGMENT Def. Enhet PROSENT MILL KR. EBITDA Driftsresultat + avskrivninger Vannkraftproduksjon 71 % 70 % 62 % Infrastruktur 27 % 31 % 38 % Marked 1 % 0 % 0 % Øvrig eierskap 0 % 0 % 0 % Konsernfunksjoner / annet 1 % -1 % 0 % Totalt 100 % 100 % 100 % Driftsresultat Vannkraftproduksjon 78 % 80 % 68 % Infrastruktur 19 % 22 % 33 % Marked 1 % 0 % -1 % Øvrig eierskap 0 % 0 % 0 % Konsernfunksjoner / annet 1 % -2 % -1 % Totalt 100 % 100 % 100 % Investeringer Tilganger varige driftsmidler Vannkraftproduksjon 30 % 37 % 13 % Infrastruktur 50 % 30 % 63 % Marked 0 % 0 % 1 % Øvrig eierskap 0 % 0 % 8 % Konsernfunksjoner / annet 20 % 33 % 16 % Totalt 100 % 100 % 100 % Totalkapital Sum eiendeler Vannkraftproduksjon 67 % 57 % 64 % Infrastruktur 12 % 18 % 20 % Marked 2 % 2 % 2 % Øvrig eierskap 9 % 934 Ny fornybar energi 0 % 0 % 5 0 Konsernfunksjoner / annet 18 % 23 % 5 % Totalt 100 % 100 % 100 % DEFINISJONER / FORKLARINGER 1) Frie likviditetsreserver Bankinnskudd - bundne midler + tilgjengelig trekkrammer 2) Totalkapitalrentabilitet (Driftsresultat + resultat avviklet virksomhet + finansinntekter - grunnrenteskatt) / gjennomsnittlig totalkapital 3) Totalkapitalrentabilitet (før skatt) (Resultat før skatt + rentekostnader)/ gjennomsnittlig totalkapital 4) Egenkapitalrentabilitet (etter skatt) Resultat etter skatt / gjennomsnittlig egenkapital 5) Avkastning sysselsatt kapital (før skatt) (Resultat før skatt + rentekostnader)/ gjennomsnittlig sysselsatt kapital 6) Avkastning sysselsatt kapital (etter skatt) Årsresultat / gjennomsnittlig sysselsatt kapital 7) FFO EBITDA - netto betalte rentekostnader - betalbar skatt 8 GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT ) Produksjon egne kraftverk Produksjon fra egne kraftverk inkludert relativ andel fra felleskontrollert virksomhet, samt langsiktig kraftkjøpsavtale for Horga Kraftverk. 9) 10-års middelproduksjon Rullerende 10-års gjennomsnittlig kraftproduksjon justert for effektoppgraderinger. 10) Faktisk produksjon konsern Faktisk produksjon fra egne kraftverk inkludert relativ andel av tilknyttede selskaper. 11) Herav tilknyttede selskaper Glitre Energis relative andel av produksjonen fra tilknyttede selskaper: Hellefoss Kraft og Hadeland Kraft. 12) Glitre Energi Nett Alle tall fra og med 2016 er for Glitre Energi Nett tall inkluderer delvis innfusjonert virksomhet og tall før dette er kun EB Nett. 13) Glitre Energi Nett avkastning Tallet for 2016 er beregnet basert på driftsresultat og nettkapital ettersom NVE ikke har tall tilgjengelig for den fusjonerte virksomheten. 14) Glitre Energi Strøm Antall kunder fra og med 2015 er totalt for Glitre Energi Strøm etter fusjonen mellom EB Strøm, Hadeland Energi Strøm og Lier Strøm.

9 DETTE ER GLITRE ENERGI VANNKRAFTPRODUKSJON Glitre Energi Produksjon AS (100 %) Hadeland Kraft AS (49 %) Hellefoss Kraft AS (34 %) HOVEDTALL KONSERN INFRASTRUKTUR Glitre Energi Nett Holding AS (62,3 %) MARKED Glitre Energi Marked Holding AS (55,3 %) ØVRIGE EIERSKAP 1) FIBER: Viken Fiber AS (29 %) ENTREPRENØR: Nettpartner AS (40 %) VARME: Drammen Fjernvarme AS (50 %) Miljøvarme VSEB AS (100 %) SMÅKRAFT: NGK Utbygging AS (25 %) Zephyr AS (25 %) ANNET: El-Tilsynet AS (100 %) Aidon OY (22,4 %) 1) De oppgitte eierandelene er summen av direkte og indirekte eierskap i selskapene. KONSERNSTØTTEFUNKSJONER Strategi og virksomhetsstyring IKT HR Omdømme Samfunnskontakt og kommunikasjon KONSERNLEDELSEN PÅL SKJÆGGESTAD Konsernsjef MARGRETHE SMITH Konserndirektør strategi og virksomhetsstyring / CFO TORE MORTEN WETTERHUS Konserndirektør infrastruktur Ansvaret for konsernstøttefunksjonene er fordelt mellom konsernledelsen. ERIK ANDERSEN Konserndirektør produksjon JAN VIDAR THORESEN Konserndirektør marked GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT

10 KONSERNSJEFENS ORD GLITRE ENERGI PARTNERSKAP FOR GRØNN VEKST Gjennom partnerskap og samarbeid ønsker Glitre Energi å bidra til grønn vekst og utvikling i vår region og i vår bransje. Glitre Energi er en av Buskeruds viktigste bedrifter med 20 vannkraftverk som leverer strøm til nesten store og små kunder. Som bygger av samfunnskritisk infrastruktur og produsent av 100 prosent ren og fornybar energi er vi også en del av det globale, grønne skiftet. EU har mål om bærekraftig, effektiv og sikker kraftforsyning for hele Europa. Norsk vannkraft er en forutsetning for det grønne skiftet en del av løsningen for å nå målene fra klimatoppmøtet i Paris. Vannkraft er uslåelig som grønn energikilde. Det har det laveste klimagassutslippet, den høyeste virkningsgraden og den lengste levetiden av alle former for energiproduksjon. Dessuten er den regulerbar i motsetning til vind og solenergi. Det er viktig å sikre gode betingelser for norsk vannkraft, spesielt i en tid med lave kraftpriser. Men med dagens skatteregime skattes norsk vannkraft i realiteten hardere enn olje. Det rammer investeringer i vannkraft og bremser omstillingen til en økonomi mer uavhengig av oljenæringen. Ved å bedre vannkraftens rammevilkår vil våre kraftverdier sikres inn i fremtiden, skape arbeidsplasser, og ikke minst bygge opp under det grønne skiftet. NETT FOR FREMTIDEN 10 GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT 2016 Framtidsrettet og robust nettstruktur vil også være en viktig del av fornybarsamfunnet og ikke minst et sentralt element for den pågående digitaliseringen i samfunnet. Kravet om leveringssikkerhet har aldri vært større, og vi blir alle stadig mer avhengig av strøm i hverdagen - til mobilen, til teknisk utstyr, lys og varme i hjemmene, og til elbilen i garasjen. Å være uten strøm aksepteres ikke i samfunnet. Samtidig er vi inne i en tid med rask teknologisk utvikling. Det vil gi økt elektrifisering, for eksempel i transportsektoren hvor el-ferger og el-lastebiler vil bidra kraftig til reduksjon av CO2-utslipp, men også kreve mye av kraftsystemet vår. For å møte de økte kundekravene, må hele bransjen fokusere på effektiv nettdrift, god leveringssikkerhet og kompetanseheving. Nye smarte målere vil bidra til det. Vi er allerede godt i gang med utrulling av de nye el-målerne i alle hjem og bedrifter. Installasjonen av el-målere innen 2019 er den største moderniseringen v strømnettet på 100 år.

11 Nettvirksomheten i Glitre Energi har de siste årene blitt vårt strategisk viktigeste fokusområde. For oss er det viktig å bidra til at hele regionen får strøm med høy leveringssikkerhet til en konkurransedyktig pris. Dette vil gi god verdiskaping for storsamfunnet i årene fremover. ØKONOMISKE EFFEKTER I Glitre Energi har nå nettvirksomheten like stor betydning for våre økonomiske resultater som vannkraftproduksjonen. Dette har sammenheng med at kraftprisene har lagt seg på et langt lavere nivå enn tidligere, men også fordi det nye fusjonerte nettselskapet i Glitre Energi oppnår god avkastning ved å drifte nettet effektivt. Det er store gevinster å hente ved å organisere nettvirksomheten i større og mer robuste enheter. Det er forretningsmessig riktig, og vil føre til mer effektive nettselskap. Dette er også i tråd med nasjonale politiske og regulatoriske føringer. Allerede i fusjonsåret viser det seg at nettselskapet kan levere bedre resultater sammen, enn det de tre veldrevne nettselskapene i Hadeland Energi, EB og Lier Everk kunne hver for seg. Vi vil gjerne ha flere med på laget og har et klart mål om å utvikle partnerskapet videre. Vekst gjennom partnerskap vil sikre høy leveringssikkerhet og konkurransedyktige priser for kunder i regionen og øke den økonomiske avkastning for nåværende og nye aksjonærer. Gjennom Glitre Energi har vi skapt en god modell, der vi tilbyr eierskap og er åpne for ulike løsninger, og håper å kunne være et utstillingsvindu for fremtidens nettselskap. Vi har god erfaring gjennom mange år at samarbeid og partnerskap er det som skal til for å skape grønn vekst og utvikling i vår bransje. Pål Skjæggestad Konsernsjef Glitre Energi KONSERNSJEFENS ORD GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT

12 CASE NYTT NAVN GLITRE ENERGI NYTT NAVN NYE MULIGHETER EB, nett- og strømvirksomheten i Lier Everk og Hadeland Energi er nå forent i et nytt navn og en ny merkevare. Navnet Glitre Energi er tatt svært godt imot både internt blant de ansatte og eksternt blant kunder, eiere og i bransjen. «Litt større og mer solid, men fortsatt like lokale. Vi er de samme menneskene med like god kundeservice, kunnskap, lokalt engasjement og rimelige priser.» Dette var budskapet fra Glitre Energi da de tre selskapene ble til ett i august Da beslutningen om å slå sammen selskapene ble tatt, var det viktig å finne et nytt navn hele organisasjonen kunne samles om. Det betydde at det ikke var ett av selskapsnavnene som skulle bestå, men at man skulle bygge ETT nytt selskap sammen. Etter en lang og grundig prosess hvor blant annet 130 navneforslag fra ansatte ble vurdert, vedtok styret at navnet skulle bli Glitre Energi. Nytt navn, ny merkevare og ny profil bygget organisasjonen og førte til at vi endelig kunne stå samlet i ett selskap, på tvers av lokasjoner og tidligere strukturer. I Glitre Energi er man rustet til å utvikle organisasjonen og arbeidsplassene, samtidig som vi sørger for god leveringssikkerhet til kun- 12 GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT 2016

13 CASE NYTT NAVN dene til lavest mulig pris. Allerede i Glitre Energis første år ser man resultatene av det. En målsetting med den vellykkede fusjonen av de tre selskapene har vært å skape et nytt og robust selskap som er attraktivt for flere strøm- og nettselskap å bli en del av i fremtiden. - Sammenslåingen har vært en suksess for oss. Vi er tre selskap som nå bygger ETT nytt selskap for fremtiden i Glitre Energi. Det er til det beste for både kundene, eierne og ansatte for å møte kravene til sikrest mulig strømforsyning til lavest mulig pris, sier konsernsjef Pål Skjæggestad i Glitre Energi. Foto: Bjørn Bjørkli / Avisa Hadeland GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT

14

15 RINGVIRKNINGSREGNSKAP

16 RINGVIRKNINGSREGNSKAP BIDRAG TIL OFFENTLIG VELFERD I 2016 bidro Glitre Energi til samfunnet med over 440 millioner i utbytte og direkte skatter og avgifter. I tillegg kommer indirekte skatter og avgifter på nesten 620 millioner kroner. En stor del av midlene gikk til offentlig velferd 1) i vårt lokalområde. 2) STAT 163 MNOK LOKALOMRÅDET 80 MNOK FYLKESKOMMUNEN 820 MNOK Som er nok til grunnskoleplasser Som dekker 971 elever på videregående skoleplasser i Buskerud Nok til årsverk av høyskoleutdannet sykehuspersonell 1) -Kostnad per elevplass er hentet fra KOSTRA og per høyskoleutdannet helsepersonell er hentet fra SSBs statsregnskap - Bidrag til lokalområdet inkluderer kommunale skatter og avgifter, utbytte og renter på ansvarlig lån - Bidrag til fylkeskommune inkluderer fylkesskatter og avgifter, utbytte og renter på ansvarlig lån. - Bidrag til stat inkluderer skatter og avgifter, inkl. mva og forbruksavgift. 2) Lokalområdet inkluderer kommunene Drammen, Kongsberg, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Modum, Flesberg, Rollag, Ringerike, Lier, Sande, Svelvik, Røyken, Hurum, Asker, Jevaker, Gran og Lunner 16 GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT 2016 I samarbeid med Aktiv mot kreft har Glitre Energi etablert et program som skaper treningsglede og motivasjon samtidig som vi støtter aktivitet for kreftsyke. Jo mer ansatte trener, desto mer penger gir vi til nytt Pusterom på Drammen sykehus. Et Pusterom er et trenings- og aktivitetssenter som tilbyr tilpasset fysisk aktivitet til kreftpasienter under og etter behandling. Pusterommet på Drammen sykehus ble endelig åpnet i januar Vi har trent inn nesten kroner pr. år de årene vi har vært en fadderbedrift.

17 BIDRAG TIL LOKAL VEKST Glitre Energi er en betydelig aktør i og for det lokale næringslivet i regionen, både som leverandør, samarbeidspartner og arbeidsgiver. RINGVIRKNINGSREGNSKAP INNKJØP LOKALT 179 MNOK I 2016 gjorde Glitre Energi innkjøp for 179 millioner hos lokale leverandører I 2016 gjorde Glitre Energi innkjøp for 314 millioner i landet for øvrig 314 MNOK INNKJØP NASJONALT BIDRAG TIL LOKALT FORBRUK Glitre Energis 232 ansatte bidrar til lokal utvikling gjennom skatter og avgifter til kommunene, men også til lokalt næringsliv gjennom sitt private forbruk. I 2016 handlet ansatte lokale varer og tjenester for 56 millioner. 1) ANSATTES VAREKJØP I LOKALE KOMMUNER Mat og drikke Klær og sko Bolig lys og brensel Møbler og husholdningsartikler Transport 27,5 MNOK 9,1 MNOK 2,7 MNOK 12,3 MNOK 3,3 MNOK 3,2 MNOK 1) Bidrag til lokalt forbruk. Vare- og tjenestekjøp basert på SSBs tall for gjennomsnittlig forbruk. ANSATTES TJENESTEKJØP I LOKALE KOMMUNER Transport Overnattings- og serveringstjenester Helsepleie Kultur og fritid Andre varer og tjenester 28,4 MNOK 8,8 MNOK 3,9 MNOK 1,7 MNOK 6,1 MNOK 7,7 MNOK GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT

18 in RINGVIRKNINGSREGNSKAP LOKALT ENGASJEMENT Når høstmørket senker seg er det livsviktig at barna synes på skoleveien. Glitre Energi setter fokus på trygg trafikk i nærmiljøet, og deler hvert eneste år ut refleksvester til alle distriktets 1. klassinger. 18 GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT 2016 Det er mange skolebarn som går til skolen på mørke høst- og vintermorgener. Ikke alle synes. Mange tenker det ikke er viktig med refleks i opplyste gater. Men gatelyktene gir IKKE nok lys til at fotgjengerne alltid er synlige for bilistene. GLITRE ENERGI ØNSKER Å SETTE FOKUS PÅ TRYGG TRAFIKK I NÆRMILJØET. Vestene gjør barna synlige i mørket, og kan bidra til en tryggere skolevei. Med god hjelp fra fotball- og håndballspillere i samarbeidsklubbene Strømsgodset, Glassverket, Skrim Kongsberg og Mjøndalen, delte Glitre Energi ut over refleksvester til 1. klassingene i våre kommuner i Både EB og Lier Everk har tidligere delt ut refleksvester til alle 1. klassingene i kommunene Lier, Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker og Kongsberg TIL SAMMEN OVER REFLEKSVESTER SIDEN x I 2016 ble det for første gang delt ut refleksvester også i Hadelandskommunene Gran, Jevnaker og Lunner. Utdelingen av refleksvester er ett av mange tiltak Glitre Energi er involvert i for å støtte opp om lokalsamfunnet i regionen. Som offentlig eid selskap er det helt naturlig å gi tilbake lokalsamfunnene vi er så stolte av. Gjennom sponsoratene, draktutdelinger, Energistøtten, Norges best betalte dugnad og Lokalbidraget har vi gitt tilbake med små og store bidrag til over 100 idrettslag og foreninger i våre kommuner de siste årene. De største samarbeidsavtalene med de lokale flaggskipene Strømsgodset, Mjøndalen, Glassverket, Etabl. St. Hallvard obligatio solidum H.K. 2008

19 RINGVIRKNINGSREGNSKAP FAKTA OM REFLEKS OG RISIKOREDUKSJON 85 % Myke trafikanter med refleks har 85 prosent lavere risiko for å bli oversett i trafikken. Om lag 35 prosent av dødsulykkene med gående skjer i mørket. 5% Kun fem prosent av alle fotgjengere som blir påkjørt og skadet bruker refleks. 85 % Refleks reduserer risikoen for å bli påkjørt i mørket med rundt 85 prosent. Tenk deg at du går uten refleks i mørket langs en vei. Da vil en bilfører som kjører i 50 km/t ha to sekunder på å oppdage deg. Med refleks vil bilføreren ha 10 sekunder til rådighet. Det kan redde livet ditt! St. Hallvard Håndballklubb og Skrim Kongsberg har vi sponset for mer enn 3,3 millioner kroner. DRAKTUTDELING De siste fire årene har over lokale barn fått nye drakter i Glitre Energis årlige draktutdeling. LOKALBIDRAGET Gjennom Lokalbidraget gir Glitre Energi 500 kroner tilbake til DIN lokale klubb eller forening når du blir strømkunde hos oss. Pengene kundene generere ved å bli strømkunde går rett tilbake til fotbal- x Kilde: Trygg Trafikk 35 % laget, speidergruppa eller korpset DU er opptatt av. GLITRE ENERGI ØNSKER AT BARN OG UNGE I BUSKERUD- OG HADELANDSREGIONENE SKAL HA ET GODT OG VARIERT AKTIVITETSTILBUD, og har allerede støttet over 100 klubber og foreninger. over 100 lokale klubber GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT

20 RINGVIRKNINGSREGNSKAP GLITRE ENERGI I DET GRØNNE SKIFTET Glitre Energi disponerer store naturressurser til fornybar energiproduksjon på vegne av eierne og samfunnet. I 2016 produserte Glitre Energi GWh ren energi. Skulle den samme kraften vært produsert med kullkraft ville det ført til utslipp på 2.4 millioner tonn CO GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT 2016 GLITRE ENERGI ER EN FORUTSETNING FOR DET GRØNNE SKIFTET. Kjernevirksomheten er samfunnskritisk infrastruktur - produksjon av ren og fornybar vannkraft, kraftnett og kraftsalg - som er essensielt for omstillingen i det grønne skiftet. Med Norges klare ambisjoner om å være en pådriver for grønn omstilling og være en «vinnernasjon i lavutslippssamfunnet» er vi helt avhengig av å kunne levere på grønn og klimavennlig energi. Skal Norge lykkes med klimamålene fra Paris og omstillingen til det grønne skiftet, må det leg-ges til rette for rehabilitering og oppgradering av eksisterende norsk vannkraft - ryggraden i det norske kraftsystemet. Kraftverket Embretsfoss i Modum kommune er et godt eksempel på det grønne skiftet i praksis. Rehabiliteringen og utvidelsen av kraftverket ga en betydelig oppgradering med produksjon av 140 GWh mer ren fornybar energi, en positiv miljøgevinst, og ikke minst en investering med store ringvirkninger lokalt og nasjonalt. x 300 årsverk under byggingen 26 % 205 MNOK leveranser fra utlandet 21 % 160 MNOK leveranser fra Buskerud 53 % 410 MNOK leveranser fra Norge forøvrig I DAG VILLE IKKE INVESTERINGEN PÅ EMBRETSFOSS ETT AV EUROPAS MEST MILJØVENNLIGE KRAFT- VERK - BLITT GJORT. Grunnen til det er at det ikke lenger lønner seg bedriftsøkonomisk. Lavere kraftpriser og et skattesystem hvor nyinvesteringer i vannkraft i praksis beskattes hardere enn olje og gass fører til at økt produksjon av ren og fornybar energi gjennom utvidelse av eksisterende anlegg ikke realiseres. Dette har vært et fokusområde for Glitre Energis arbeid med rammevilkår og myndighetspåvirkning i 2016, i samarbeid med Energi Norge, Water Valley og andre aktører.

21 VERDISKAPNING Når det kommer til videreutvikling av Norge som kraftnasjon og Norges rolle i det grønne skiftet, VIL EN SATSNING PÅ EKSISTERENDE VANN- KRAFT KUNNE GI BETYDELIG VERDI- SKAPNING, SYSSEL- SETTING OG TEKNOLOGILØFT. USLÅELIG SOM GRØNN ENERGIKILDE Vannkraft har det laveste klimagassutslippet, den høyeste virkningsgraden og den lengste levetiden av alle former for kraftproduksjon. POSITIVT MILJØAVTRYKK Ingen nye arealer beslaglagt Fjernet m3 forurenset masse Nytt turomåde Nytt gyte- og oppvekstområde for fisk EPD-sertifisert kraftverk En offensiv strategi for oppgradering av bestående norsk vannkraft vil være en vesentlig ressurs i dugnaden for reduksjon i klimautslipp, og ikke minst økt sysselsetting i bransjen og i leverandørindustrien. Regjeringen selv poengterer at den politikken som må til for å skape fremtidens arbeidsplasser, er den politikken som må til for å bringe Norge til lavutslippssamfunnet. (Note: Vidar Helgesen i redegjørelse for Stortinget) I Norge er det anslått at det er et potensial i opprustning og rehabilitering av eksisterende norske kraftverk på 7-10 TWh. Basert på Glitre Energis erfaringstall fra Embretsfoss og andre prosjekter, vil en økning på 10 TWh kunne gi: En samlet verdiskapning på 2,5 til 3,5 milliarder kroner En samlet sysselsetting på til årsverk Prosjektering: Bygg og anlegg: Utstyrsleveranser: RAMMEBETINGELSER I Norge har vi en rekke særskatter for kraftbransjen som gjør prosjekter som er lønnsomme før skatt ulønnsomme etter skatt. I Sverige har nå rammebetingelsene for vannkraften blitt vesentlig forbedret, og konkurranseulempene for norske kraftverkinvesteringer blitt ytterligere forsterket. SKAL DEN ØNSKEDE SATSNINGEN PÅ VANN- KRAFT REALISERES MÅ DAGENS RAMMEBETING- ELSER FORBEDRES. RINGVIRKNINGSREGNSKAP DET GRØNNE SKIFTET - SENTRALT FOR GLITRE ENERGI VANNKRAFTPRODUKSJON, KRAFTOMSETNING OG KRAFTNETT Dette har vært og skal være vår kjernevirksomhet, og er en forutsetning for det grønne skiftet. 2. GRØNN DIALOG Vi ønsker å tilrettelegge for det grønne skiftet gjennom åpen og konstruktiv dialog med kunder, næringsliv og politikere. 3. SKAPE NYE GRØNNE LØSNINGER BASERT PÅ PARTNERSKAP Vi ønsker å utvikle nye verdiskapende konsepter, produkter og tjenester som driver det grønne skiftet. GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT

22 SAMFUNNSRAPPORT SAMFUNNSANSVAR Som produsent av ren fornybar energi og som distributør av strøm har Glitre Energi-konsernet et viktig samfunnsoppdrag på to kritiske områder. Etter som vi både forvalter fellesressurser og har en offentlig eierstruktur har samfunnet forventninger til hvordan Glitre Energikonsernet løser sitt oppdrag. Glitre Energi har i konsernpolicy for samfunnsansvar tydeliggjort hvilke prinsipper som skal legges til grunn for at Glitre Energi gjennom lønnsom og ansvarsfull drift, skal skape positive økonomiske, miljømessige og sosiale ringvirkninger. Vi definerer samfunnsansvar som «å oppnå forretningsmessig lønnsomhet på en måte som er i tråd med grunnleggende etiske verdier og med respekt for individer, miljø og samfunn». DETTE INNEBÆRER AT VERDISKAPING, SIKKER KRAFTFORSYNING OG SAMFUNNSANSVAR er tre styrende hovedhensyn i Glitre Energis daglige virke. RAPPORTERING Vårt arbeid innenfor samfunnsansvar baseres på FNs Global Compact-initiativ med prinsipper for menneskerettigheter, arbeidslivsstandarder, miljø og antikorrupsjon. Vi rapporterer også etter GRI-prinsipper Global Reporting Initiative, en internasjonal organisasjon som har utviklet et anerkjent og anbefalt rammeverk for rapportering av samfunnsansvar. Rapporten omfatter Glitre Energi AS, Glitre Energi Produksjon AS, Glitre Energi Nett AS, og Glitre Energi Strøm AS. Med disse selskapene ansees all hovedaktivitet i virksomheten å være dekket. Basert på en vesentlighetsvurdering er mindre selskap utelatt uten at det er vurdert å ha betydning for det totale bildet av konsernets påvirkning på samfunnet. Tilknyttede selskap som har vesentlig samfunnsmessig betydning er ikke rapportert, da det er definert å være utenfor konsernets kjernevirksomhet. Dataene som er samlet inn er hentet inn fra leverandører og fra organisasjonens egne rapporteringsverktøy. De er hentet inn med den hensikt å gi et så korrekt og riktig bilde av situasjonen som mulig. GRI-indeksen på glitreenergi.no omfatter kun de punktene vi har rapportert på. En komplett oversikt over rapporteringspunkter finnes på hjemmesiden INTERESSENTER Glitre Energi er opptatt av å ivareta sitt samfunnsoppdrag på en 22 GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT 2016

23 god og ansvarlig måte. Vi ønsker en åpen og ærlig kommunikasjon med alle interessenter, med størst fokus på de interessenter som berøres direkte av Glitre Energis virksomhet. Glitre Energi legger vekt på å ha et godt forhold til sine ansatte, og det er et godt samarbeidsklima mellom ansattes organisasjoner og organisasjonens ledelse. Det gjennomføres medarbeiderundersøkelser annethvert år, og undersøkelsen fra 2015 viser at ansatte trives meget godt. Konsernledelse og styret har regelmessige møter og årlig eierseminar med Glitre Energis eiere. Glitre Energi Nett har i tillegg jevnlig kontakt med sine eiere og eierkommuner, og vektlegger god og åpen dialog. Tema for møtene er hovedsakelig eierforhold og strategisk utvikling. Glitre Energi legger vekt på å kommunisere med kundene både via egne kundebrev, SMS, relevant og oppdatert informasjon på nettsiden og sosiale medier. Kundeservice gjennomfører årlige kundetilfredshetsundersøkelser, og resultatene for 2016 viser at kundene er relativt godt fornøyd med Glitre Energi totalt sett, men at mange kunder forventer mer av selskapet. Undersøkelsene danner grunnlag for tilpasning av organisasjonens kommunikasjon med kundene, og viser at det er viktig å fokusere blant annet på kundeforståelse, løsningsevne, og serviceinnstilling. FORHOLDET TIL MEDIA SKAL VÆRE PREGET AV ÅPEN OG ÆRLIG KOM- MUNIKASJON med tidsriktig informasjon. Glitre Energi har dialog med myndighetene både gjennom bransjeorganisasjonen Energi Norge, nyopprettede Water Valley, andre bransjeaktører, og gjennom direkte myndighetskontakt. I både utbyggingsprosjekter og større driftsprosjekter, legges det vekt på å ha god dialog med interessenter som blir berørt av virksomhetene. I forbindelse med konsesjonssøknader gjennomføres det høringer og folkemøter i tråd med gjeldende regler. OMDØMME Glitre Energi legger vekt på å ha et godt omdømme. Grunnlaget for et godt omdømme legges gjennom etterlevelse av kjerneverdiene ÅPENHET, RESPEKT, BEGEISTRING OG TÆL. Omdømme bygges blant annet gjennom god kundebehandling, solid kvalitet på produkter og tjenester, bevisst mediehåndtering og aktiv kommunikasjon av samfunnsrollen. SAMFUNNSRAPPORT GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT

24 SAMFUNNSRAPPORT VI VIL SKAPE VERDIER men vi vil også stå for dem! Med felles verdier jobber vi kontinuerlig med å bygge en tydelig og sterk kultur internt, og en tydelighet eksternt. Vår verdiplattform som først ble etablert i 2009, er revidert i VERDIPLATTFORMEN SIER NOE OM: Hva driver vi med Hvorfor er vi her Hva leverer vi Hva står vi for virksomhetsidé visjon løfter verdier VIRKSOMHETSIDÉ Glitre Energi er et energi- og nettkonsern som bygger og drifter samfunnskritisk infrastruktur. Vi leverer ren energi, kunnskap og opplevelser til de tusen hjem og virksomheter, med fokus på å skape verdier, ta miljøansvar og bidra til en bedre fremtid. VERDIER Verdiene våre er en beskrivelse av de personlighetstrekk og egenskaper som skal kjennetegne vår adferd, våre holdninger og vår kommunikasjon. ÅPENHET betyr at vi - er fleksible for endringer - er åpne for å tenke nytt - er ærlige i alt vi sier og gjør RESPEKT betyr at vi - har menneskesyn basert på likeverd - tenker på kundene våre og hjelper dem - tar miljøansvar i alt vi gjør 24 GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT 2016 BEGEISTRING betyr at vi - brenner for det vi driver med - skal ha humør, glede og glimt i øyet - vet at begeistring smitter VISJON TÆL betyr at vi - er utholdende - tør der andre tviler - gir jernet Visjonen skal beskrive vår rolle i menneskers liv, for våre medarbeidere og for samfunnet rundt oss. Vi sprer energi og skaper fornyelse!

25 ETIKK Etikk handler om at vi skal kunne stå for de valgene vi gjør i ulike situasjoner og at det vi gjør alltid skal tåle dagens lys. Glitre Energi har utarbeidet Etiske retningslinjer hvor formålet er å sikre en god etisk praksis, og definere alle felles standarder. ETISKE RETNINGS- LINJER SKAL BLANT ANNET FOREBYGGE KORRUPSJON, BESTIK- KELSER OG INTERESSE- KONFLIKTER. Glitre Energi stiller høye etiske krav til medarbeidere i egen organisasjon og til sine samarbeidspartnere. Alle ansatte skal være kjent med gjeldende etiske retningslinjer, og våre samarbeidspartnere skal lese og akseptere etiske retningslinjer for leverandører (mer info på side 30) GLITRE ENERGIS ETISKE RETNING- SLINJER OMFATTER REGLER FOR GOD FORRETNINGSSKI- KK, LOJALITET OG UAVHENGIGHET. ANTI-KORRUPSJON Glitre Energi tolerer ikke korrupsjon, og forventer at alle ledere fremmer en sterk anti-korrupsjonskultur. Selskapene skal aktivt forebygge uønsket adferd, og sette sine medarbeidere i stand til å håndtere vanskelige situasjoner. Glitre Energis krav og forventninger til selskapene og deres ansatte er nærmere beskrevet i Glitre Energis etiske retningslinjer. Hvordan Glitre Energi skal forholde seg til leverandører er beskrevet i avtaleverk for innkjøp. MENNESKERETTIGHETER Glitre Energi skal respektere grunnleggende menneskerettigheter både internt i egen virksomhet og i forholdet til samarbeidspartnere, kunder og andre som direkte påvirkes av selskapets aktiviteter. Glitre Energis retningslinjer for leverandører følger prinsipper i henhold til FNs ILO-konvensjon som omfatter forbud mot barnearbeid, organisasjonsfrihet, forbud mot diskriminering og forbud mot tvangsarbeid. De etiske retningslinjene skal etterleves av samtlige av Glitre Energis leverandører og deres underleverandører. Retningslinjene skal aksepteres før avtale eller kontrakt om leveranse undertegnes. Glitre Energi følger opp eventuelle brudd, og skal kunne utføre kontroller hos leverandøren for å kontrollere etterlevelsen av de etiske retningslinjene. Det er ikke identifisert risiko for barnearbeid, tvangsarbeid, eller rapportert brudd på urfolks rettigheter. Retten til å danne/delta i fagforeninger og kollektive forhandlinger er heller ikke rapportert truet. Det er ikke rapportert tilfeller av diskriminering i organisasjonen. VARSLING Glitre Energis medarbeidere skal oppleve trygghet for at synspunkter på mulige kritikkverdige forhold blir tatt på alvor, hørt og vurdert og besvart. Medarbeiderne skal bli møtt med respekt når de tar opp kritikkverdige forhold. Glitre Energi har etablert en uavhengig varslingstjeneste der ansatte kan melde fra om mulige lovbrudd eller brudd på Glitre Energis regelverk uansett område. Glitre Energis retningslinjer for varsling av kritikkverdige forhold gjelder for alle medarbeidere, og gir medarbeidere større forutsigbarhet med hensyn til når og hvordan det kan varsles forsvarlig. DET ER IKKE VARSLET OM KRITIKKVERDIGE FORHOLD, HVERKEN I 2013, 2014, 2015 ELLER SAMFUNNSRAPPORT GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT

26 SAMFUNNSRAPPORT HELSE, ARBEIDSMILJØ OG SIKKERHET Glitre Energi skal være en trygg og sikker arbeidsplass hvor ansatte skal få muligheten til å «bli klok, stolt og glad». Helse, miljø og sikkerhet settes i fokus. Det er et mål at ingen av våre medarbeidere skal påføres skade eller sykdom som følge av ulykker og yrkesbelastninger relatert til arbeidssituasjonen. HR Det overordnede målet for HR-arbeidet er å utvikle faglige kvalifikasjoner og menneskelige egenskaper hos medarbeidere i Glitre Energi, slik at de i størst mulig grad samsvarer med konsernets strategiske mål og utfordringer samt visjoner og verdier. Føringer og retningslinjer beskrevet i vår Konsernpolicy for HR er en støtte og veileder for å lykkes med dette. Glitre Energi ønsker å være en arbeidsplass preget av utvikling og læring, og våre resultater skapes av medarbeidere som er engasjert i jobben sin. Vi ønsker motiverte, engasjerte og resultatorienterte medarbeidere og ledere som kan bidra til utviklingen av et fremtidsrettet og miljøfokusert energikonsern. Riktig kompetanse er ett av ANTALL ANSATTE Glitre Energis viktigste virkemidler for å sikre videre vekst og utvikling. Glitre Energi ønsker å tiltrekke seg og beholde medarbeidere med rett kompetanse innen aktuelle fag- og ansvarsområder. Alle medarbeidere i Glitre Energi gis mulighet til utvikling og læring, og skal oppleve å være en del av et godt og levende arbeidsfellesskap med dyktigere kollegaer, og humor og glede i hverdagen. Deling av kunnskap og mobilitet skal vektlegges i kompetanseutviklingen blant Glitre Energis medarbeidere. Hver enkelt medarbeider har et selvstendig ansvar for å benytte denne muligheten. Medarbeidersamtalen er vårt viktigste hjelpemiddel i den enkeltes karriereplan. Medarbeidersamtaler skal gjennomføres årlig. Ved utgangen av 2016, hadde 89,7 prosent av de ansatte registrerte medarbeidersamtaler. I de tilfeller det ikke er avholdt medarbeidersamtale i løpet av året følger HR/HMS-avdelingen opp lederne på årsak til dette, og at det 26 GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT 2016 ANTALL NYANSATTE ANTALL BEGYNT ANTALL SLUTTET ANTALL ANSATTE I 100 % STILLING (ÅRSVERK) ANTALL ANSATTE ARBEIDSTAKERE SOM ER ORGANISERTE

27 er en plan for å avholde medarbeidersamtale i løpet av rimelig tid. Det legges vekt på å få tilbakemeldinger på hvordan våre medarbeidere opplever sin arbeidshverdag. Medarbeidertilfredshetsudersøkelser gjennomføres annethvert år, sist i mai Resultatene fra den siste undersøkelsen viser at 89,5 prosent av medarbeiderne som har svart er godt fornøyd med arbeidsplassen sin. Tilsvarende resultat fra 2013 var på 85 prosent. Det er også en positiv utvikling at så mange som 85 prosent av de ansatte deltok i undersøkelsen, og bidro til å gi et riktigst mulig bilde av medarbeidertilfredshet. SYKEFRAVÆR Det gjennomsnittlige sykefraværet har vært på 5,8 prosent i konsernet som helhet og er dermed høyere enn målsettingen, men lavere enn Gjennomsnittlig korttidsfravær på 2,8 prosent og langtidsfravær på 3,0 prosent for Det er gjennomført kurs i sykefraværsoppfølging for alle personalansvarlige ledere i Glitre Energi Nett og Glitre Energi Strøm. Det er også fokus på individuell oppfølging av korttidsfravær og sykemeldinger, TOTALT SYKEFRAVÆR ,80 % 5,62 % 6,40 % 5,80 % LANGTIDSFRAVÆR ,30 % 2,52 % 3,30 % 3,00 % KORTTIDSFRAVÆR ,50 % 3,10 % 3,10 % 2,80 % og det avholdes dialogmøter med bistand fra bedriftshelsetjenesten. Konsernet er en IA-bedrift og har over flere år arbeidet målrettet med tiltak for å redusere sykefraværet. Vurdering av tiltak for å redusere sykefraværet i konsernet vil fortsatt være et viktig fokusområde for HR/HMS-arbeidet i Bedriftshelsetjenesten benyttes som rådgiver. IA-samarbeidet forplikter arbeidsgiver, tillitsvalgte, verneombud og øvrige medarbeidere i Glitre Energi til å samarbeide målrettet og arbeide systematisk med forebyggende HMS-arbeid for å sikre at vi har en inkluderende arbeidsplass. IA-avtalens overordnede mål er: å bedre arbeidsmiljøet, styrke jobbnærværet, forebygge og redusere sykefravær, og hindre frafall fra arbeidslivet grunnet funksjonsnedsettelse. SAMFUNNSRAPPORT GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT

28 SAMFUNNSRAPPORT HMS Glitre Energi skal være en trygg arbeidsplass hvor HMS er et fokusområde. HMS-ledelse i Glitre Energi omfatter systematisk ledelse som skal sikre at helse, miljø og sikkerhet kontinuerlig forbedres i samsvar med fastsatte krav og utviklingsmål. Konsernpolicy for Helse, miljø og sikkerhetsarbeid (HMS) i Glitre Energi er en del av konsernets styrende dokumentasjon og beskriver hvordan dette arbeidet skal ledes i organisasjonen. Linjeledelsen i Glitre Energi har et særlig HMS-ansvar, men arbeidet forutsetter også bred medvirkning fra alle medarbeidere. Medarbeidernes deltagelse og medvirkning i HMS-arbeidet skjer blant annet gjennom et felles arbeidsmiljøutvalg. I 2016 er det definert åtte verneområder i organisasjonen, med åtte verneombud. Valg av verneombud gjennomføres hvert andre år i tråd med gjeldende regelverk. Glitre Energi opererer i en bransje der små feil kan få fatale konsekvenser for liv og helse. Innen Glitre Energis kjernevirksomhet har sikkerhetsaspektet et spesielt fokus i henhold til Byggherreforskriften og «Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg». Glitre Energis ledelse, medarbeidere og samarbeidspartnere arbeider aktivt for å forebygge og forhindre at vår virksomhet medfører skader på mennesker, eiendom, materiell og Glitre Energis omdømme. GLITRE ENERGI HAR SOM MÅL AT INGEN SKAL BLIR UTSATT FOR PERSONSKADER I VÅR VIRKSOMHET. Det er et ambisiøst mål vi hele tiden jobber med å oppnå. Vi hadde ingen store ulykker eller skader på egne ansatte i Det er rapportert inn totalt tre skader fra underleverandører, der to skader har medført sykefravær utover skadedagen. Glitre Energi rapporterer årlig inn HMS-nøkkeltall for konsernet til Energi Norges HMS-statistikk, som gir en indikasjon på områder næringen bør vise særlig oppmerksomhet. I Glitre Energi Produksjon er det ikke rapportert inn skade som har ført til fravær blant egne ansatte siden 21. oktober i Tilsvarende er det i Glitre Energi Nett ikke rapportert inn skade på egne ansatte i 2013, 2014, 2015 eller ANTALL ULYKKER (EGNE) ANTALL ULYKKER KONTRAKTØRER OG TRED- JEPART ANTALL SKADER GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT 2016 ANTALL UØNSKEDE HENDELSER RUH Det er registrert 210 uønskede hendelser/innspill til forbedringsområder i Glitre Energi konsernets avvikssystem i løpet av året. Alle hendelser som innebærer brudd på HMS-lovgivningen og interne HMS-krav regnes som avvik. Hensikten med rapporteringen er å få oversikt over farlige forhold, og å kunne analysere avvik som potensielt kan føre til personskader, skade på eiendom/materiell eller ytre miljø. Selskapene følger opp hendelsene i henhold til definert prosess for oppfølging av uønskede hendelser internt i selskapene. Aktuelle og alvorlige hendelser rapporteres til HMS-utvalgene og AMU. Totalt sett har registrerte uønskede hendelser (RUH) gått ned i 2016 sammenlignet med 2015 da antallet var 247 RUH. Hovedårsaken er at det har vært færre store prosjekter i Glitre Energi Produksjon AS.

29 100 % FORNYBAR OG LOKAL STRØM SAMFUNNSRAPPORT Glitre Energi garanterer at strømmen kundene kjøper fra Glitre Energi er produsert på et av våre lokale vannkraftverk. Glitre Energi er ett av få strømselskap i landet som har opprinnelsesgaranti på alle produktene. De fleste husholdninger tror de kjøper strøm som ikke forurenser, men det er faktisk bare en liten del av norske strømkunder som kan være sikre på dette. Hele ni av ti husstander i Norge kjøper strøm som er produsert med 91 prosent ikke-fornybar energi, og kun 9 prosent fornybar energi. Selv om 98 prosent av strømproduksjonen i Norge er basert på vannkraft, er hele 90 prosent av strømmen som kjøpes her ifølge NVE basert på produksjon fra kjernekraft og kullkraft, med mindre en har opprinnelsesgaranti. Forklaringen er at de fleste vannkraftprodusentene i Norge selger opprinnelsesgarantier til energileverandører på kontinentet. Dermed kan forbrukere på kontinentet kjøpe fornybar energi, mens de fleste husholdningene i Norge kjøper strøm som i hovedsak er produsert på kull og atomkraft. I fremtiden vil trolig forbrukere blir mer bevisst på hvilke fotspor de setter. Da må de også tenke på hvor strømmen de kjøper er produsert. Det er stor forskjell på strøm, sett fra miljøets side. På få år har andelen kjøp av fornybar strøm i Norge falt betydelig. Alle kunder av Glitre Energi får 100 prosent fornybar strøm. GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT

30 SAMFUNNSRAPPORT GLITRE ENERGI OG LEVERANDØRER Som energikonsern har Glitre Energi et ansvar for samfunnsmessige konsekvenser med hensyn til miljøpåvirkning, arbeidsforhold og øvrige sosiale forhold i henhold til internasjonale konvensjoner fastsatt av ILO og FN. Ansvaret gjelder for hele verdikjeden og inkluderer også våre leverandører. Alle våre leverandører skal være kvalifiserte i Sellihca. Kvalifiseringssystemet sørger for at informasjon rundt HMS, arbeidstakerrettigheter og miljø blir forsvarlig ivaretatt. Glitre Energi har mellom 50 og 60 rammeavtaler hvor dette følges jevnlig opp. Strategiske leverandører til Glitre Energi gjennomgår eller skal gjennomgå en audit der etterlevelse av disse forholdene har høyt fokus. Avvik rapporteres og skal utbedres for at leverandøren fortsatt får være med i Sellihca. Alle underentreprenører godkjennes av Glitre Energi, og følger krav på lik linje med hovedleverandør. HMS Tilbydere som ønsker å bli kvalifisert, skal dokumentere sitt system for ivaretakelse av HMS i egen organisasjon og for sine underleverandører. På forespørsel om å bli kvalifisert, skal det vedlegges en skriftlig egenerklæring undertegnet av administrerende direktør om at bedriften har etablert et formelt system for å ivareta HMS. Som et minimum skal systemet oppfylle nasjonal lovgivning. ETIKK Glitre Energi stiller høye etiske krav til vår egen organisasjon og til våre samarbeidspartnere, og etiske retningslinjer for leverandører skal alltid signeres av selskapsleder. Alle ansatte skal være kjent med gjeldende etiske retningslinjer, og våre 30 GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT 2016

31 GLITRE ENERGIS OVERORDNEDE PRINSIPPER ER: Alle anskaffelser i Glitre Energi skjer innenfor rammen av gjeldende lover og forskrifter, samt i henhold til interne retningslinjer for anskaffelsesprosessene Anskaffelser i Glitre Energi gjøres i størst mulig grad i konkurranse på en kostnadseffektiv måte som tar hensyn til både intern og ekstern ressursbruk Glitre Energi fremstår profesjonell overfor leverandører, med høyt fokus på etikk og miljø Glitre Energi har et godt omdømme gjennom gode rutiner og en åpen kommunikasjon med leverandører samarbeidspartnere skal lese og akseptere etiske retningslinjer for leverandører. Brudd på de etiske retningslinjene og andre samfunnsmessige etikkrav i leverandørens verdikjede, vil bli håndhevet på en slik måte at leverandøren vil bli ute-stengt fra fremtidige leveranser, eller det vil bli satt krav om øyeblikkelig utbedring og dokumenterbare tiltak. MILJØ Glitre Energi har en aktiv miljøprofil og stiller strenge krav til sine samarbeidspartnere. I alle anskaffelser med mindre dette er åpenbart irrelevant skal det stilles krav til miljø eller klimapåvirkning gjennom konkrete krav eller dokumentasjon på at leverandøren arbeider aktivt med miljøforbedrende tiltak. Glitre Energi stiller krav til sine leverandører og samarbeidspartnere om å dokumentere sitt miljøengasjement. Leverandører som er miljøsertifiserte gjennom godkjente sertifiseringsordninger skal dokumentere dette. Les mer om leverandører på no/konsern. GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT

32 CASE ENERGIBYGGET ENERGIBYGGET I begynnelsen av 2016 kunne endelig Glitre Energi flytte inn i et innovativt og unikt hovedkontor på Grønland i Drammen. Med solcellepanel både på taket og på fasadene er Energibygget kontorbygg med passivhus-standard som har fått stor oppmerksomhet både innenfor energi- og byggebransjen. Å bruke solcellene på fasaden på denne måten er ikke gjort før, og entreprenøren måtte til Belgia for å finne teknologien som gjorde de grønne platene mulig å realisere. Solcellepanelene dekker over kvm på sør- og vestfasaden av bygget, og forsyner bygget med over kwh i året nok energi til all belysning i byggets sju etasjer. Det er Union Eiendom som eier Energibygget, med Glitre Energi som byggets største leietaker, og øvrige leietakere som Connexus, Trysilhus og Dialog Eiendomsmegling. Som et innovativt energiselskap som tar miljøutfordringer på alvor, var det viktig for Glitre Energi å finne en eiendomsutvikler som hadde alternative energiløsninger for bygget. Resultatet er konsernsjef Pål Skjæggestad godt fornøyd med. - Lokalene er moderne, lyse og effektive. Beliggenheten er sentral, og bygget har fått akkurat den miljøprofilen vi som energiselskap ønsket oss, sier han. - Vi hadde et ønske om å signalisere grønn energi, og det har vi klart. Bygget er et miljøfyrtårn, og det skiller seg ut på en positiv måte, legger Skjæggestad til. Så hva er det som gjør Energibygget unikt? - Det revolusjonerende er at vi har tatt i bruk flere solcelleflater enn taket, sier Trond Åsheim i Union Eiendom, og påpeker at Energibygget var det tredje største solcelleanlegget i landet på areal da det ble bygget. Åsheim synes det var en god match for Glitre Energi. - Det er klart vi måtte ha et grønt og energivennlig bygg for å tiltrekke oss et selskap som Glitre Energi, sier Åsheim. 32 GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT 2016 Pål Skjæggestad, Glitre Energi, Tord Lien, olje- og energiminister, Trond Åsheim, Union Eiendom

33 CASE ENERGIBYGGET Visjonen med Energibygget var: å realisere fremragende og miljøvennlig arkitektur Produsere en betydelig mengde høyverdig fornybar elektrisk energi fra sollys Skape en miljøidentitet Det har man lykkes med. EN VIKTIG FORUTSETN- ING VAR AT DEN INNO- VATIVE TEKNOLOGIEN IKKE SKULLE GÅ UTOVER ARKITEKTUREN. Det har det på ingen måte. Energibygget fikk Drammen kommunes Byggeskikkpris for Energibygget er et ambisiøst prosjekt på en kompleks tomt løst på en overbevisende måte, med innovative fasadematerialer, fasadeløsningen og dens festeanordninger er skreddersydd for prosjektet, og er både nyskapende og vakker, var juryens begrunnelse. I løpet av 2016 har bygget produsert nesten kwh, nok til det meste av lysforbruket i bygget, og 14 prosent av det totale el-forbruket i bygget. GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT

34 SAMFUNNSRAPPORT YTRE MILJØ I Glitre Energi tar vi miljøansvar i alt vi gjør! Glitre Energi har nullvisjon på alvorlige ytre miljøhendelser. 34 GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT 2016 Vannkraft er en fornybar energikilde med små øvrige miljøkonsekvenser. Glitre Energi skal bidra til en bærekraftig utvikling gjennom produksjon, distribusjon og salg av fornybar energi. Vi skal også bidra med kunnskap og bevisstgjøring på viktigheten av å skåne miljøet, eksempelvis gjennom energieffektiviserende tiltak. Glitre Energi forvalter store og viktige ressurser i samfunnet og gjennom denne forvaltningen påvirker vi det ytre miljø. Påvirkningen skjer både gjennom transport og ved at vi må gjøre inngrep i naturen. ENERGIPRODUKSJON (GWh) Vi jobber systematisk for å minimalisere denne påvirkningen. Gjennom risikovurderinger og miljøplanlegging skal det være et forebyggende fokus for å forhindre at miljøavvik forekommer. Dersom avvik forekommer, skal det utarbeides handlingsplaner for å redusere faren for at liknende hendelser skjer igjen. VI SKAL SIKRE GOD FORSTÅELSE FOR Å BEVARE MILJØVERDIENE Kilde Elproduksjon Vann Vind Varmeproduksjon 89, ,6 89,4 Total energiproduksjon 2567, ,6 2578,4 som kan påvirkes av vår virksomhet gjennom opplæring av medarbeidere og innleid personell. Samlet produksjon fra porteføljen av heleide kraftverk og felleskontrollerte virksomheter var GWh i 2016, dette er 3 prosent mer enn normalproduksjon på GWh. Inkludert produksjon fra tilknyttede selskaper var kraftproduksjon i 2016 på GWh. GLITRE ENERGI HAR 13 HELEIDE KRAFTSTASJONER, samt direkte og indirekte eierskap til ti kraftverk. Glitre Energi forestår driften av 20 av disse kraftverkene. Kraftverkene ligger i Numedalsvassdraget, Hallingdalsvassdraget, Begnavassdraget og Randselva mellom Randsfjorden og Tyrifjorden. Vassdragene har hver sin reguleringsforening.

35 KLIMAGASSUTSLIPP (tonn CO2 ekvivalenter) Kilde 2016 Total bygg 0 Total transport 259 Nettanlegg - tap i nettet Total klimagassutslipp STRØMPRODUKSJONEN PÅ EMBRETSFOSS HAR FÅTT EN AV EUROPAS MEST OMFATTENDE MILJØSERTIFISERINGER EN EPD-SERTIFISERING. Environmental Product Declaration (EPD) angir den totale miljøbelastningen fra vugge til grav ved fremstilling, bruk og avhending av produktet. Les mer på Tallene for Vindkraft for 2013 og 2014 inkluderer produksjon ved Midtfjellet. Glitre Energi solgte sine andeler av Midtfjellet i 2015, derfor inkluderes ikke produksjon fra dette anlegget i denne rapporten. Varmeproduksjon er produksjon ved Drammen Fjernvarme AS. Installert effekt for Glitre Energis kraftverk var 464,5 MW i Dette inkluderer Hellefoss, Skollenborg og Embretsfoss kraftverk. Energiforbruket omfatter hele Glitre Energis hovedkontor i Energibygget i Drammen. Glitre Energi leier tre av sju etasjer i bygget. Overføringstapet i Glitre Energi Netts regional- og distribusjonsnett var 253 GWh i Klimagassutslipp er beregnet ved omregning av energibruk fra konsernets største bygg, tap i overføringsnettet og transport tjenestereiser. Energileverandøren til de største kontorbyggene er Glitre Energi Strøm hvor all strøm har opprinnelsesgarantier. Verdien på C02-utslipp er derfor satt til null. Tap i distribusjonsnettet er beregnet ut ifra norsk vannkraftproduksjon på 17g/KWh i 2015 tall fra NVEs varedeklarasjon. Glitre Energi distribuerer elektrisitet via et linje- og kabelnett på til sammen km. Nettvirksomheten er i seg selv ikke forurensende, men kraftlinjene påvirker landskapet, og det er fare for at fugler kan kollidere med linjene eller bli utsatt for strømgjennomgang. PÅVIRKNING BIOLOGISK MANGFOLD Produksjon av ren og fornybar vannkraft påvirker elvene. GLITRE ENERGI ER OPPTATT AV Å BÅDE MINIMISERE OG KOMPENSERE FOR PÅ- VIRKNINGEN KRAFT- PRODUKSJON HAR PÅ FISK, OG MILJØET I ELVA. STASJONÆRT ENERGIFORBRUK TEKNISKE ANLEGG Kilde 2016 Linje luftstrekk (km) 890 Jord-/sjøkabel 2881 Regionalnett - linje og kabel 970 Total km 4741 Våre kraftverk ligger plassert i noen av landets beste fiskeelver. Numedalslågen, Drammenselva, Storelva ved Hønefoss, og Randselva har alle solide ørretstammer og vi samarbeider med de lokale fiskeforeningene for at fisken skal få best mulige levekår i elvene. Drammenselva er lakseførende fra nedstrøms Døvikfoss Kraftstasjon, forbi Hellefoss og ut til fjorden. DETTE STREKKET ER BLANT LANDETS TIENDE BESTE LAKSEELVER og for oss er det viktig med et godt samspill mellom fisk og kraft. I tillegg til etablering av gyteplasser i Numedalslågen gjør vi en rekke tiltak for fisk og miljø. Blant annet har vi i forbindelse med utbyggingen og rehabiliteringen av Embretsfoss utført en rekke tiltak for å forbedre gyte- og oppvekstområder for fisk og ål (rødlisteart). På Pikerfoss bidrar Glitre Energi Produksjon årlig med midler til fiskepleie, mens på Hellefoss har vi kontinuerlig dialog med fiskeforeninger hvor vi blant annet har gitt et bidrag til elektronisk fiske- Kilde Energiforbruk i bygg Elektrisitet 2,68 GWh 2,65 GWh 3,11 GWh 0,7 GWh Olje Fjernvarme 0,4 GWh Total bygg 1,1 Regional og distribusjonsnett Elforbruk nett-tap 182 GWh 171 GWh 226 GWh 253 GWh Totalt stasjonært energiforbruk 184,7 GWh 173,7 GWh 229,1 GWh 254,1 GWh SAMFUNNSRAPPORT GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT

36 SAMFUNNSRAPPORT Type: Farlig avfall Papir Matavfall Hageavfall Trevirke AVFALL I TONN Annen sortert avfall Restavfall til gjenvinning TOTALT mengde avfall Sorteringsgrad avfall (%) ,4 % ,6 % ,2 % , ,0 % trapp. I Tyrifjorden bidrar vi til årlig stamfiske gjennom å tilpasse vannføringa fra Dam Tyrifjord. Kraftproduksjon på våre anlegg vil føre til noe forbruk av fett og olje i spesielt eldre aggregater. Dette søker vi kontinuerlig å redusere. VIRKSOMHETENS MÅL ER NULL AKUTTE UTSLIPP AV OLJE FRA VÅRE KRAFTVERK. Akutte utslipp defineres som et ukontrollert utslipp fra en av våre installasjoner. Akuttutslipp meldes umiddelbart til lokalt brannvesen og til Statens Forurensingstilsyn gjennom Kystverket. Siste akutte oljeutslipp var fra Embretsfoss 4 den 13. oktober, Hendelsen medførte beklageligvis et utslipp til elv på anslagsvis 2-15 liter, men det er ikke oppdaget noen negative miljøkonsekvenser av utslippet. Hendelsen viste et godt samarbeid mellom Glitre Energi Produksjon, kommunen og det lokale brannvesenet om kartlegging av utslipp og avbøtende tiltak med utlegg av lenser. Hele virksomheten har de siste årene hatt fokus på å ha tilfredsstillende transformatorgruver og oljeutskilleranlegg i transformatorstasjoner og transformatorer på kraftverkene. Nettselskapet har 53 transformatorstasjoner, og de siste 12 årene har det vært rehabilitert transformatorgruver og etablert oljeutskilleranlegg i 32 av stasjonene. Tiltakene har en årlig kostnad på i snitt ca 2-3 millioner kroner. Noen stasjoner har tilfredsstillende løsning med oljegruve og oljeutskiller, mens det gjenstår å rehabilitere oljegruver i ca. 8 stasjoner. Rehabilitering av oljegruver samt etablering av oljeutskilleranlegg gjøres FOR Å FORHINDRE AT OLJE SLIPPER UT I NATUREN VED EVENTUELLE LEKKASJER FRA KRAFTTRANS- FORMATORENE. Tiltaket er også med på å redusere skader på bygninger og andre elektriske anlegg ved en eventuell eksplosjon/brann i krafttransformatorene. 36 GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT 2016 LITT DITT Glitre Energi eies av de lokale kommunene i Buskerud og Hadeland. Overskuddet fra Glitre Energi nyter alle godt av, og går blant annet til skoler og eldreomsorg i vår region.

37 SAMFUNNSRAPPORT GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT

38 CASE SMART STRØM NÅ KOMMER DE SMARTE MÅLERNE Utrullingen av de nye smarte målerne startet for fullt i Nye digitale el-målere er skal installeres hos nettkunder i Glitre Energi Netts kommuner. Pålagte myndighetskrav gjør at alle landets strømkunder får ny digital el-måler innen For strømkunden blir hverdagen enklere, smartere og sikrere. Først og fremst slipper kunden å lese av måleren. Glitre Energi Nett gjennomførte et pilotprosjekt våren 2016, og startet utrullingen for fullt på Åssiden, Gulskogen og Konnerud-området fra oktober. Ved årsskiftet var målere skiftet - godt foran skjema. Mer informasjon om smarte målere finnes på 38 GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT 2016

39 CASE SMART STRØM ENKLERE Avlesningen av ditt strømforbruk gjøres nå automatisk med din nye smarte elmåler. Det faktiske forbruket registreres automatisk fra time til time. Enkelt og lønnsomt for deg. SMARTERE Ny el-måler åpner for fremtidig og digital strømstyring i hjemmet ditt. Du vil da kunne spare både strøm og miljøet ved hjelp av ny og moderne teknologi. Utrullingen av nye el-målere er den største moderniseringen av det norske strømnettet på over 100 år. SIKRERE ere oppdage og rette feil i strømnettet, slik at strømforsyningen blir enda sikrere og mer fleksibel. Det blir også enklere å påvise jordfeil i din bolig. GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT Med nye, smarte el-målere, vil vi rask-

40

41 STYRETS BERETNING FOR 2016

42 ÅRSBERETNING STYRET STYRETS BERETNING FOR 2016 Glitre Energi er et energi- og nettkonsern. Virksomheten er primært knyttet til energiforsyningen i Buskerud fylke, samt på Hadeland i Oppland fylke. 42 GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT 2016 Glitre Energi har ambisjon om å videreutvikle og fornye energiforsyningen i regionen slik at langsiktig verdiskapning for eierne oppnås samtidig som kundene får konkurransedyktige strømleveranser med hensyn til pris og leveringskvalitet. Konsernets strategi har i en årrekke vært å søke vekstmuligheter innenfor konsernets kjernevirksomheter; kraftproduksjon, kraftnett og strømsalg, kombinert med fokus på risikostyring, kontinuerlig forbedring, effektive prosesser og kostnadskontroll. Videre er det et sentralt element i konsernets strategi å legge til rette for et bredere strukturelt og eiermessig samarbeid med andre aktører i bransjen. VIKTIGE HENDELSER / HOVEDPUNKTER Resultat etter skatt ble 253,3 mnok. Ved utgangen av 2016 var totalkapitalen ,2 mnok og egenkapitalandelen 38,4 prosent. Glitre Energi har en robust finansieringsstruktur med god likviditet og langsiktige kommitterte trekkfasiliteter. I februar 2016 ble konsernets hovedkontor flyttet til nye lokaler i Energibygget, sentralt i Drammen. Energibygget er ett av Drammens mest energivennlige næringsbygg med passivhus-standard og kvadratmeter solceller på fasadene som gir en energiproduksjon på ca kwh i året. DEN 26. AUGUST BYTTET HELE KONSERNET NAVN TIL GLITRE ENERGI. 1) Eksklusive gjeldsbrev-, konsesjons- og avtalekraft. Navnebyttet er et resultat av fusjonen av strøm- og nettvirksomheten i EB, Hadeland Energi og Lier Everk har vært preget av integrasjonsarbeid etter ovenfor nevnte fusjon. I juni 2016 solgte Zephyr og Norsk Vind Energi vindparken Tellenes til et investeringsfond styrt av BlackRock, verdens største investeringsselskap og en ledende investor innen fornybar energi. Vindparken vil ha 50 turbiner og en forventet årsproduksjon på i overkant av 500 GWh når den etter planen står ferdig i Det er inngått en langsiktig kraftsalgsavtale for hele energiproduksjonen. Glitre Energi har en eierandel på 25 prosent i Zephyr. 22. september ble det besluttet å fusjonere Hadeland og Ringerike Bredbånd med Lier Fibernett. Glitre Energi vil som en konsekvens av dette samle sitt direkte fiberengasjement i Viken Fiber ved å selge sin 17 prosent andel i Hadeland og Ringerike Bredbånd til Viken Fiber. Fra 1. januar 2017 har konsernet besluttet overgang fra ytelsesbasert pensjonsordning til innskuddspensjonsordning for alle ansatte født etter Som en konsekvens av dette er personalkostnader og beregnede pensjonsforpliktelser redusert i REDEGJØRELSE FOR ÅRSREGNSKAPET (sammenligningstall fra 2015 vist i parentes) I 2016 var konsernets resultat etter skatt 253,3 mnok (101,7 mnok). Majoritetens andel av årsresultatet utgjorde 211,0 mnok (85,5 mnok). Konsernets samlede inntekter var 1.536,1 mnok (1.358,9 mnok), en økning på 13 prosent. Økningen skyldes i all hovedsak økte overføringsinntekter og inntekter fra kraftsalg, primært som følge av transaksjonene med Lier og Hadeland. I det følgende forklares resultat før finans og inntektsskatt per forretningsområde, mens øvrige regnskapsposter forklares på konsernnivå. For mer utdypende informasjon om forretningsområdene vises det til note 1 i konsernregnskapet. Forretningsområde VANNKRAFTPRODUKSJON Forretningsområdet Vannkraftproduksjon oppnådde i 2016 salgsinntekter på 652,3 mnok (664,5 mnok), et driftsresultat på 326,8 mnok (354,5 mnok) og et resultat før finans og inntektsskatt på 182,5 mnok (188,0 mnok). Netto kontantstrøm til investeringer var 32,7 mnok (127,9 mnok). Samlet produksjon fra porteføljen av heleide kraftverk og felleskontrollerte virksomheter var GWh i 2016 (2.389 GWh). Glitre Energi har en prissikringsstrategi med tilhørende risikoramme og rutiner som avdemper de resultatmessige konsekvensene etter skatt av prisvariasjoner. Realisert kraftpris 1) i 2016 ble 270 NOK / MWh (242 NOK / MWh). Til sammenligning var gjennomsnittlig spotpris (NO1) 243 NOK / MWh (199 NOK / MWh). Det er i 2016 foretatt en nedskrivning av Gravfoss 1 på 17,3 mnok som følge av beslutning om å ta kraftverket ut av drift. Det er videre foretatt en nedskrivning på 3,6 mnok på Svarttjern kraftverk, det eneste småkraftverket i Glitre Energi sin kraftverksportefølje.

43 Forretningsområdet INFRASTRUKTUR Forretningsområdet Infrastruktur oppnådde i 2016 salgsinntekter på 780,1 mnok (618,5 mnok), et driftsresultat på 161,7 mnok (98,3 mnok) og et resultat før finans og inntektsskatt på 161,7 mnok (92,0 mnok). Netto kontantstrøm til investeringer var 202,0 mnok (97,2 mnok). Resultatforbedringen må sees i sammenheng med bidrag fra transaksjonene med Lier Everk og Hadeland Energi som ble gjennomført 6. oktober ÅRSBERETNING STYRET For å få bedre samsvar mellom teknisk og økonomisk levetid på sine nettanlegg har Glitre Energi i 2016 gjennomgått gjenværende levetid på anleggene. Som en konsekvens av dette er avskrivningstidene gjennomgående forlenget fra 1. juli Helårseffekten av endringen er at avskrivningene blir redusert med 38 mnok. Sammenlignet med den regulatoriske tillatte inntekten for 2016 inkluderer driftsresultatet en mindreinntekt på 55,7 mnok (merinntekt på 10,7 mnok). Ved utgangen av 2016 har nettvirksomheten en akkumulert merinntekt på 42,2 mnok (97,9 mnok). Totalt forbruk i distribusjonsnettet i de kommunene nettselskapet har områdekonsesjon var på GWh i 2016 (2.274 GWh). Antall nettkunder var ved utgangen av året (87.570). valtning og oppfølging av konsernets aksjeposter i datterselskaper og tilknyttede selskaper. Netto finanskostnader Årsregnskapet for konsernet er avlagt i henhold til IFRS, mens selskapsregnskapet er utarbeidet etter god regnskapsskikk i Norge (NGAAP). Styret bekrefter at forutsetningen for fortsatt drift er til stede og årsregnskapet er avlagt på dette grunnlag. Forretningsområde MARKED Forretningsområdet Marked oppnådde i 2016 salgsinntekter på 460,9 mnok (284,1 mnok), et driftsresultat på -3,0 mnok (0,2 mnok) og et resultat før finans og inntektsskatt på -3,0 mnok (1,1 mnok). Netto kontantstrøm til investeringer var 1,7 mnok (0,5 mnok). Driftsresultat knyttet til underliggende drift ble 4,7 mnok i Ved utgangen av 2016 hadde Glitre Energi til sammen strømkunder (52.863). Forretningsområde ØVRIG EIERSKAP Forretningsområdet Øvrig eierskap består av Glitre Energi sitt eierskap til virksomheter som ikke er definert som kjernevirksomhet i konsernet. Forretningsområdet oppnådde i 2016 et resultat før finans og inntektsskatt på 6,3 mnok. Konsernfunksjoner Driftsresultatet fra konsernfunksjoner ble -4,5 mnok (-11,8 mnok). Driftsresultatet består primært av kostnader knyttet til for- Netto finanskostnader eksklusive tilknyttede selskaper utgjorde 44,0 mnok (145,2 mnok). Nedgangen skyldes i hovedsak verdiendring på finansielle derivater samt store nedskrivninger og tap på salg av aksjer i Verdiutvikling på finansielle derivater som kommer som følge av endringer i markedsverdien på underliggende renteswaper gir et positivt resultatbidrag på 34,1 mnok (10,2 mnok). Mer utfyllende informasjon om konsernets finanskostnader fremkommer av note 20 og 21 til konsernregnskapet. Skatt Konsernets skattekostnad ble på 185,1 mnok (182,2 mnok). Mer utfyllende informasjon om konsernets skattekostnad fremkommer av note 26 til konsernregnskapet. Årsresultat Konsernets resultat etter skatt ble 253,3 mnok (101,7 mnok), hvorav majoritetens andel av årsresultatet utgjorde 211,0 mnok (85,5 mnok). Årsresultatet tilsvarer en egenkapitalavkastning på 6,4 prosent (3,1 prosent). Balanse- og kapitalstruktur Konsernets samlet balanse utgjorde ,2 mnok ved utgangen av 2016 (10.800,2 mnok). Den bokførte egenkapitalandelen for konsernet er 38,4 prosent (36,7 prosent). Styret mener at egenkapitalen i konsernet er tilfredsstillende. Konsernets rentebærende gjeld utgjorde mnok (3.167 mnok) og netto rentebærende gjeld var mnok (2.474 mnok) ved utgangen av året. Gjennomsnittlig rente på låneporteføljen var 3,79 prosent (3,85 prosent). Konsernet har en robust finansieringsstruktur med god likviditet og langsiktige kommitterte trekkfasiliteter. Frie likvide midler og ubenyttede lånerammer var mnok (1.926 mnok) ved utgangen av året. Netto investeringer utgjorde 238,1 mnok i 2016 (194,5 mnok). Investeringer i varige driftsmidler utgjorde 265,2 mnok (304,3 mnok). Investeringene ble i all hovedsak foretatt i resultatområdene kraftproduksjon og infrastruktur. Kontantstrøm tilført fra driften var 496,1 mnok (346,4 mnok), en økning på 43 prosent. GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT

44 ÅRSBERETNING STYRET Disponeringer Styret foreslår at årets overskudd etter skatt for Glitre Energi AS TNOK disponeres på følgende måte: TNOK avsatt til utbytte TNOK overføres fra annen egenkapital AKSJONÆRFORHOLD Glitre Energi AS eies av Drammen kommune og Buskerud Fylkeskommune gjennom Vardar AS, hver med en eierandel på 50 prosent. Glitre Energi AS har forretningskontor i Drammen. FORRETNINGSOMRÅDENE I GLITRE ENERGI Glitre Energi er et kraftkonsern med kjernevirksomhet innen vannkraftproduksjon, nett og strømsalg. Forretningsstrukturen i Glitre Energi er presentert på side 9 i årsrapporten. Vannkraftproduksjon Forretningsområdet Vannkraftproduksjon består av datterselskapet Glitre Energi Produksjon AS og de tilknyttede selskapene Hadeland Kraft AS og Hellefoss Kraft AS. Kraftproduksjonsvirksomheten skal sørge for god forvaltning av konsernets kraftanlegg i Numedalsvassdraget, Hallingdalsvassdraget, Begnavassdraget og Randselva mellom Randsfjorden og Tyrifjorden. Ved utgangen av regnskapsåret 2016 har Glitre Energi 13 heleide kraftstasjoner, samt direkte og indirekte eierskap til 10 kraftverk. Kraftverkene ligger i Numedalsvassdraget, Hallingdalsvassdraget, Begnavassdraget og Randselva mellom Randsfjorden og Tyrifjorden. Vassdragene har hver sin reguleringsforening. Glitre Energi forestår driften av 20 av disse kraftverkene. SAMLET PRODUKSJON FRA PORTEFØLJEN AV HELEIDE KRAFTVERK OG FELLESKONTROLLERTE VIRKSOMHETER VAR GWH I Dette er 3,2 prosent mer enn normalproduksjon på GWh. Inkludert produksjon fra tilknyttede selskaper var kraftproduksjon i 2016 på GWh eller 0,8 prosent over normalproduksjonen på GWh. Hovedtyngden av konsernets kraftverk ble bygget på 1950 og -60 tallet. Forretningsområdet arbeider systematisk etter en metodikk for optimal planlegging og gjennomføring av kraftverksoppgraderinger. De siste 20 årene har revisjoner og fornyelse av kraftverksporteføljen bidratt til å ta igjen et etterslep slik at gjenværende gjennomsnittlige levetid i dag blir vurdert å være bedre enn gjennomsnittet for bransjen. Likevel er det mange kraftverk som fortsatt har behov for omfattende revisjoner. Forventningen om lave kraftpriser fremover og rammebetingelser for øvrig gjør det krevende å for svare nye store investeringer bedriftsøkonomisk, og planene er derfor i stor grad endret fra full oppgradering til stykkevis utskifting av kritiske komponenter. Vassdragene hvor Glitre Energi har kraftverk har hver sin reguleringsforening hvor Glitre Energi er medeier. Disse reguleringsforeningene er også inne i en periode med store vedlikehold og reinvesteringer som følge av reguleringsanleggenes alder, samt skjerpede myndighetskrav knyttet til sikkerhet ved vassdragsanlegg. Infrastruktur Forretningsområdet består av datterselskapene Glitre Energi Nett Holding AS og Glitre Energi Nett AS. Antall nettkunder har i 2016 økt med 1.295, fra til kunder ved utgangen av En hovedaktivitet i 2016 har vært å integrere nettvirksomhetene i tidligere EB, Lier Everk og Hadeland Energi, som ble fusjonert i Integrasjonsprosjektet, som nå er avsluttet, har bidratt til at Glitre Energi Nett er blitt et enda mer effektivt nettselskap. Samlet årlig synergieffekt etter fusjonene er estimert til 25 mnok som vil bli realisert gradvis frem mot 2020 De siste årene har investeringer i regionalnettet vært prioritert. I perioden GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT 2016

45 ner Holding AS, Aidon OY, Zephyr AS Drammen Fjernvarme AS og NGK Utbygging AS. Glitre Energi eier 40 prosent i entreprenørvirksomheten Nettpartner. Nettpartner Holding konsern oppnådde i 2016 et driftsresultat på -39,5 mnok (0,2 mnok) og et resultat etter skatt på -38,0 mnok (-15,6 mnok). Oppnådd resultat har vært dårligere enn forventet og selskapet har i 2016 gjennomført betydelige omstruktureringstiltak. ÅRSBERETNING STYRET Glitre Energi eier 29 prosent av Viken Fiber AS. Ved utgangen av 2016 leverer Viken Fiber Altibox-tjenester til 126,8 tusen (118,3 tusen) kunder. Antall kunder økte i 2016 med 8,5 tusen, noe som representerer en vekst på 7 prosent. Totale investeringer utgjorde 574 mnok (448 mnok). I 2016 oppnådde Viken Fiber en EBITDA på 398,2 mnok (353,3 mnok) og et årsresultat på 90,7 mnok (68,1 mnok). Resultatene har i 2016 vært i tråd med forventningene. planlegges det en økende investeringstakt, både på grunn av innføring av AMS, men også som følge av oppgradering av regionalnettet. AMS-prosjektet er i gang og både implementering av nødvendige IT-systemer og utrulling går som planlagt. Etter planen skal alle kundene til Glitre Energi Nett ha installert ny AMS-måler innen utgangen av Glitre Energi søker stabile nettariffer overfor kundene. Nettariffene forventes å måtte økes noe fremover, i hovedsak som følge av økt nettleie i sentralnettet og økte investeringer hos Glitre Energi Nett. Ved utgangen av regnskapsåret 2016 har Glitre Energi Nett eierskap til ca 82 prosent av regionalnettet i Buskerud fylke (målt etter avkastningsgrunnlag) og noen mindre regionalnettanlegg i fylkene Vestfold, Oppland og Hordaland. I tillegg har Glitre Energi Nett eierskap til distribusjonsnettet i kommunene Drammen, Lier, Gran, Lunner, Jevnaker, Kongsberg, Nedre Eiker samt tettstedet Finse. Kraftnettvirksomheten i Glitre Energi utgjør en samfunnskritisk funksjon og er underlagt et omfattende regelverk knyttet til samfunnssikkerhet, leveringskvalitet og kundefunksjoner, herunder Det lokale eltilsyn (DLE) samt å forestå regionale og lokale kraftsystem- og energiutredninger. Virksomheten ivaretar også ansvaret som «Kraftforsyningens Distrikssjef» (KDS) i Buskerud, som i beredskapssituasjoner har ansvar for å koordinere alle konsesjonærer i Buskerud mot myndighetene (NVE og Fylkesmann). Marked Forretningsområdet består av datterselskapene Glitre Energi Strøm Holding AS og Glitre Energi Strøm AS. Antall strømkunder har i 2016 økt med 549, fra til kunder ved utgangen av En hovedaktivitet i 2016 har, på samme måte som for nett, vært å integrere strømvirksomhetene i tidligere EB, Lier Everk og Hadeland Energi, som ble fusjonert i Integrasjonsprosjektet er nå avsluttet. Glitre Energi Nett og Glitre Energi Strøm har frem til høsten 2016 praktisert samfakturering. I forbindelse med konvertering av kundesystemene i de fusjonerte strøm- og nettselskapene valgte Glitre Energi å erstatte samfakturering med gjennomfakturering av nettleien. Konverteringen ble mer komplisert enn antatt og enkelte feil ble ikke oppdaget før fakturaer gikk ut til kundene. Sammen med en del nye rutiner for kundene, ga dette en til dels betydelig økning i antall kundehenvendelser til konsernets kundesenter i november og desember. Etter årsskiftet er feilene rettet og situasjonen har normalisert seg. Øvrig eierskap Forretningsområdet «Øvrig eierskap» består av datterselskapene El-Tilsynet AS, 2VK Invest AS, Miljøvarme VSEB AS og Viken Energi AS, samt de tilknyttede selskapene Hadeland Energi AS, Viken Fiber AS, Nettpart- 22. september 2016 fusjonerte Hadeland og Ringerike Bredbånd AS med Lier Fibernett AS og dannet det nye fiberselskapet Fiber1 AS. I etterkant av denne transaksjonen har Lyse og Glitre Energi solgt sine respektive eierandeler i Hadeland og Ringerike Bredbånd til Viken Fiber. Glitre Energis eierandel i Viken Fiber på 29 prosent er uendret og Viken Fiber vil etter fusjonen eie 25,3 prosent i Fiber1. Transaksjonen ga en regnskapsmessig gevinst for Glitre Energi på 12,2 mnok. Både Nettpartner AS og Viken Fiber AS drives som uavhengige felleskontrollerte selskaper. NGK Utvikling AS arbeider med å utvikle og eventuelt bygge småskala vannkraft i Norge. Glitre Energi er en av fire eiere som hver har 25 prosent eierskap i selskapet. Miljøvarme VSEB AS eier og utvikler varmeanlegg, primært i Buskerud og tilstøtende områder. Glitre Energi eier 100 prosent av aksjene i selskapet. Glitre Energi er en av tre eiere i Zephyr og eier 25 prosent av selskapet. Zephyr utvikler vindkraftprosjekter i Norge og har ved utgangen av 2016 en portefølje av prosjekter på 450 MW. Av disse har 160 MW fått endelig konsesjon fra Olje og energidepartementet og 290 MW har fått konsesjon fra NVE. I juni 2016 solgte Zephyr og Norsk Vind Energi Tellenes Vindpark på 160 MW som ga en betydelig regnskapsmessig gevinst. Drammen Fjernvarme leverte i ,4 GWh fjernvarme (79,6 GWh), primært til bedriftskunder i Drammen. Til tross for lave fjernvarmepriser har driftssituasjonen for året som helhet vært tilfredsstillende. Drammen Fjernvarme oppnådde i 2016 et driftsresultat GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT

46 ÅRSBERETNING STYRET på 14,9 mnok (5,3 mnok) og et resultat etter skatt på 8,6 mnok (-0,5 mnok). Konsernstøttefunksjoner Morselskapet Glitre Energi AS ivaretar en rekke fellesoppgaver i konsernet og dekker kompetanseområder som det ikke er formålstjenlig å legge ut til forretningsområdene. Konsernfunksjonene er Strategi og virksomhetsstyring (inklusive finans, regnskap og IKT), HR, Samfunnskontakt, Kommunikasjon og Omdømme. Gjennom konsernfunksjonene sikres Glitre Energi en helhetlig og samordnet virksomhetsstyring i konsernet samtidig som samordningsgevinster på tvers av forretningsområdene kan utnyttes. SAMFUNNSANSVAR OG YTRE MILJØ Glitre Energi har ansvar for de samfunnsmessige konsekvensene som følger av konsernets virksomhet, både med hensyn til ytre miljøpåvirkning, arbeidsforhold, menneskerettigheter og øvrige sosiale forhold. Glitre Energi har et rammeverk for god foretaksstyring som gjelder for alle selskap i konsernet og som tydeliggjør at verdier skal skapes innenfor etiske rammer og at tilleggsverdier for samfunnet skal søkes der dette er mulig. Gjennom dette rammeverket er samfunnsansvaret integrert som en del av konsernets virksomhet fra planlegging til gjennomføring og evaluering. Det brukes betydelige ressurser på å sikre at Glitre Energi har gode og sikre rutiner i drift og i utbyggingsprosjekter, og at det stilles etiske og miljømessige krav til både våre leverandører og til egen organisasjon. Det forventes at også deleide selskaper tar samfunnsansvar i tråd med ovennevnte. Et element i ovennevnte rammeverk for god foretaksstyring er styregodkjente etiske retningslinjer som blant annet skal forebygge korrupsjon, bestikkelser og interessekonflikter. Det er videre etablert en uavhengig varslingstjeneste. Det er definert målsetninger for samfunnsansvar innenfor områdene; Menneskerettigheter, arbeidslivsstandarder, miljø, anti-korrupsjon og varsling. Overordnet er målet å opptre som en ansvarlig samfunnsaktør, skape tillit og troverdighet til konsernets virksomhet og fremstå som attraktiv for konsernets interessenter. Ytterligere informasjon om hvordan Glitre Energi ivaretar sitt samfunnsansvar, finnes i separat sak i årsrapporten. Det ytre miljø Konsernets virksomhet innenfor vannkraft og nett drives gjennom hel- og deleide selskaper. Selskapene drives i henhold til offentlige konsesjoner og gjeldende lovverk og rettsavgjørelser. Reguleringsanlegg, kraftstasjoner og kraftlinjer medfører at de naturgitte forhold endres, men konsernets virksomhet belaster ikke natur eller samfunn utover det som er normalt for denne type virksomhet. VIRKSOMHETEN I GLITRE ENERGI SKAL UTFØRES PÅ EN SLIK MÅTE AT BELAST- NINGEN PÅ DET YTRE MILJØ BLIR LAVEST MULIG. Glitre Energi er derfor bevisst på å velge løsninger som fremmer et godt miljø for fremtiden og arbeider aktivt for å bygge og drifte anlegg på en miljømessig forsvarlig måte. Ved bygging av linjer benyttes avdempende tiltak for å redusere visuell forurensing. Dette gjelder f. eks maling av master, skånsom hogst og skjermede plassering av master i samråd med kommuner og grunneiere. Glitre Energi har i sin Konsernpolicy for HMS nedfelt nullvisjon på alvorlige ytre miljø-hendelser. Det arbeides systematisk med å videreutvikle rutiner og system for rapportering av miljøaspekter. Utslipp til naturen blir registrert og tiltak blir iverksatt der det er behov for dette, deriblant oljerenoverende tiltak. SOSIALT ANSVAR Medarbeiderforhold Ved utgangen av året hadde konsernet til sammen 232 (241) ansatte som utførte 221 (235,7) årsverk. I morselskapet var det ved utgangen av året 28 (26) ansatte. 28 prosent av konsernets medarbeidere er kvinner (31 prosent). Glitre Energi arbeider for en jevnere fordeling av kvinner og menn innenfor alle forretningsområdene. Konsernets lønnspolitikk 28% 72% er basert på individuell lønnsfastsettelse. KJØNNS- FORDELING ANSATTE Glitre Energi skal ikke forskjellsbehandle på bakgrunn av kjønn, etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion eller livssyn i saker som for eksempel lønn, avansement og rekruttering. Konsernledelsen består av fire menn og en kvinne. I ledergruppene i konsernselskapene er det 30 prosent kvinner. Konsernstyret består av ni medlemmer hvorav tre av seks aksjonærvalgte styremedlemmer er kvinner. Glitre Energi arbeider for å beholde og utvikle dyktige medarbeidere og legger i denne sammenheng vekt på kunnskapsdeling, kompetanseutvikling, trivsel og god ledelse. Konsernet gjennomfører medarbeidertilfredshetsundersøkelser hvert annet år, sist i mai 46 GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT 2016

47 2015. Resultatene fra siste undersøkelse viser at ansatte i konsernet trives meget godt. Helse, miljø og sikkerhet Glitre Energi skal ha en høy standard på helse, miljø og sikkerhet (HMS) og hensynet til HMS skal ivaretas i alle prosesser og aktiviteter. Konsernet ønsker å være en attraktiv arbeidsplass med et utviklende og inkluderende arbeidsmiljø. Målet er at ingen skal bli skadet på jobb eller utvikle yrkessykdom. Det er i 2016 ikke innrapportert arbeidsrelaterte skader på egne medarbeidere i Glitre Energi. Det er innrapportert to skader med fravær utover skadedagen og ytterligere en skade som ikke medførte fravær hos underleverandør i forbindelse med arbeid for Glitre Energi sine anlegg. Ved alle skader blir årsaken grundig undersøkt for å sikre læring og hindre gjentagelse. For å nå visjonen om null skader i virksomheten er rapportering av uønskede hendelser (RUH) et viktig virkemiddel. Målet er at alle ansatte og leverandører melder fra om uønskede hendelser. Informasjonen danner grunnlag for læring i virksomheten og forebyggende arbeid. I 2016 ble det rapportert inn totalt 210 hendelser i konsernets avvikssystem (247) SYKEFRAVÆR ,4 % 5,8 % I 2016 utgjorde sykefraværet i konsernet 5,8 prosent (6,4 prosent). Korttidsfraværet (under 16 dager) utgjorde 2,8 prosent (3,1 prosent) og langtidsfraværet 3,0 prosent (3,3 prosent). Konsernet har en målsetning om at sykefraværet totalt skal være under 4,5 prosent og at korttidsfraværet (under 16 dager) skal være under 2 prosent. Konsernet er IA-bedrift og har over flere år arbeidet målrettet med tiltak for å redusere sykefraværet. EIERFORHOLD EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE Styret er opptatt av å medvirke til at Glitre Energi ivaretar sitt samfunnsoppdrag på en god og ansvarlig måte. Styret er derfor opptatt av en god kommunikasjon mot selskapets eiere og interessenter. Konsernet følger Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse innenfor de rammer som selskapets organisasjonsform og eierskap setter. Avvik i forhold til anbefalingen er primært knyttet til aksjenes omsettelighet samt emisjoner og kapitalforhøyelser. Konsernets retningslinjer for eierstyring og selskapsledelse er i sin helhet tilgjengelige på Selskapets styre består av seks aksjonærvalgte styremedlemmer som utpekes av generalforsamlingen. Styrets medlemmer velges for to år ad gangen. Selskapet har ikke bedriftsforsamling, og etter avtale med de ansatte utpekes tre styremedlemmer av og blant konsernets ansatte. 10 stk Det er avholdt 10 STYREMØTER styremøter i I 2016 INTERNKONTROLL OG RISIKOSTYRING Glitre Energi har en styringsstruktur som forutsetter at alle selskaper i konsernet møter overordnede finansielle og ikke-finansielle krav, og drives med utgangspunkt i konsernets felles normer og verdier. Glitre Energi har etablert et styringssystem som består av styringspolicyer, funksjonspolicyer og prosessbeskrivelser av konsernets arbeidsprosesser. Sentrale styringspolicyer er policy for virksomhetsstyring, policy for internkontroll og finansiell rapportering, policy for risikostyring og etiske retningslinjer for medarbeidere i konsernet. Styringspolicyene er vedtatt av styret og evalueres årlig. Selskapets verdigrunnlag gjennomgås og evalueres også jevnlig av styret. Styringsdokumentene er førende for alle selskaper hvor Glitre Energi har kontrollerende innflytelse. Glitre Energi benytter balansert målstyring som verktøy for virksomhetsstyringen for å gjennomføre virksomhetens strategi og å måle resultatoppnåelse. I denne modellen er overordnede mål og strategier konkretisert i tiltak og styringsparametere for hvert enkelt datterselskap og for konsernet. STYRET ER AV DEN OPP- FATNING AT SELSKAPENE I GLITRE ENERGI HAR GODE INTERNKONTROLL- OG KVALITETSSYSTEMER. Glitre Energi er eksponert for risiko på en rekke områder. De sentrale risikofaktorene er knyttet til markedsmessige forhold, finansielle forhold, operasjonelle forhold og rammebetingelser. De sentrale risikofaktorene overvåkes på konsernnivå og inngår i den periodiske rapporteringen til styret. Den dominerende risikoen for konsernets økonomiske utvikling er knyttet til fremtidig kraftprisnivå. Det er etablert en prissikringsstrategi med tilhørende risikorammer og rapporteringsrutiner for å avdempe de resultatmessige konsekvensene av prisvariasjoner i kraftmarkedet. Glitre Energi eliminerer valutarisiko på den delen av kraftproduksjonen som er prissikret. Glitre Energi er eksponert for renterisiko gjennom renteendringer på konsernets rentebærende gjeld. Rentenivåets påvirkning på nettvirksomhetens inntektsramme og skjermingsrenten i beregningen av grunnrenteskatten i produksjonsvirksomheten avdemper renterisikoen noe. Konsernets finansfunksjon samordner og ivaretar den samlede renterisikoen i konsernet innenfor vedtatte risikorammer. Styring av renterisiko skjer delvis gjennom rentebinding på lån og delvis gjennom bruk av finansielle instrumenter. Konsernets likviditetsrisiko er knyttet til at løpetiden på finansielle forpliktelser ikke samsvarer med kontantstrømmen som virksomheten generer. Variasjon i sikkerhetskrav knyttet til finansielle kontrakter i terminmarkedet gir ytterligere likviditetsrisiko. Konsernet har etablert risikorammer for styring av likviditetsrisiko som innebærer at konsernet til enhver tid skal ha tilstrekkelig tilgjengelig likviditet, inklusive ubenyttede trekkfasiliteter, for at konsernet skal kunne ivareta kjente forpliktelser i inneværende og påfølgende regnskapsår uten nye låneopptak. Glitre Energi påtar seg kredittrisiko ved fysisk salg og ved handel i finansielle instrumenter. Konsernet har gode oppfølgingsrutiner for at utestående fordringer innbetales og rammene for eksponering mot enkeltmotparter overvåkes og rapporteres jevnlig. De viktigste opera-sjonelle risikoene er risiko for skade på konsernets ansatte, skader og tap på produksjons- og nettanlegg samt negative påvirkninger på miljøet. De operative enhetenes beredskapsplaner og prosedyrer håndterer disse risikoforholdene. Endringer i rammebetingelser og politiske beslutninger er også en del av risikobildet. GLITRE ENERGI JOBBER AKTIVT MED MYNDIG HETSPÅVIRKNING FOR Å BIDRA TIL RAMMEBETIN- GELSER SOM UNDERSTØT- TER EN BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV BRANSJEN. ÅRSBERETNING STYRET GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT

48 ÅRSBERETNING STYRET Konsernets risikostyring er omtalt særskilt i note 5 til konsernregnskapet. MYNDIGHETSKONTAKT OG RAMMEVILKÅR Kraftforsyning er en samfunnskritisk funksjon og er som sådan underlagt en omfattende regulering fra myndighetenes side. Blant annet må bransjen forholde seg til detaljerte krav til forsyningssikkerhet og beredskap og de økonomiske rammene for nettvirksomhetene er monopolregulert, med NVE som tilsynsmyndighet. Videre er inntektene fra kraftproduksjon direkte relatert til prisene i kraftmarkedet, et marked som blant annet også påvirkes av politiske beslutninger. Ambisjonene for å løse klima- og miljøutfordringene er styrket, både globalt og nasjonalt. Energibruken skal effektiviseres, og all gjenværende fossil energibruk i transport- og byggsektoren skal fases ut over de neste par tiårene. Dette må skje gjennom økt elektrifisering og overgang fra fossil til fornybar oppvarming. Glitre Energi ønsker å være en sentral aktør i det grønne skiftet, og dette forutsetter at myndighetene legger til rette for videre utvikling av kraftnæringen. Glitre Energi ønsker derfor å bidra aktivt til å gi myndighetene innspill om konsekvensene av rammebetingelser som påvirker konsernets utviklingsmuligheter. Overgangen fra et kraftsystem basert på fossil energi til et kraftsystem som i økende grad baseres på fornybar energi har gitt lavere kraftpriser og bransjens framtidsutsikter er preget av stor usikkerhet om utviklingen i kraft- og elsertifikatprisen. Kraftprisen i dagens marked bestemmes av kostnaden på den siste (marginale) kraften som må produ- seres for å møte etterspørselen i markedet. I dag er dette ofte kullkraft. Med økende andel sol- og vindkraft i kraftsystemet kan det forventes svært lave kraftpriser i perioder med stor produksjon fra sol- og vindkraft. Det har i denne sammenheng vært størst fokus på bygging av vind og småskala vannkraft, men det er også et stort potensiale for økt kraftproduksjon gjennom oppgradering og utvidelse av bestående norsk vannkraft. Tas det i tillegg høyde for mulige naturinngrep og -ødeleggelser og liten reguleringsevne ved utbygging av småskala vannkraft og vindkraft, er det klart at oppgradering og utvidelser av bestående vannkraft burde fått større oppmerksomhet og prioritet. Utformingen av grunnrenteskatten innebærer imidlertid at investeringer i bestående og ny storskala vannkraft diskrimineres til fordel for investeringer i småskala vannkraft og vindkraft. Kombinert med lave kraftpriser blir resultatet at samfunnsøkonomisk lønnsomme kraftinvesteringer blir bedriftsøkonomisk ulønnsomme, og at eiere av storskala vannkraft derfor avstår fra å oppgradere eller utvide eksisterende kraftverk. Glitre Energi har derfor engasjert seg overfor myndighetene for å skape bevissthet om ovenstående. Dette arbeidet er i all hovedsak organisert gjennom Energi Norge, men også gjennom direkte myndighetskontakt alene eller sammen med andre bransjeaktører. FRAMTIDSUTSIKTER Inntjeningen til kraftproduksjon er direkte påvirket av kraftprisutviklingen. Kraftprisene bestemmes blant annet av den hydrologiske situasjonen, tilbud og etterspørsel etter kraft og de økonomiske og regulatoriske forholdene i Norden og Europa. Styret legger til grunn at kraftprisen også de kommende årene vil ligge lavt. Dette vi presse inntjeningen i hele kraftbransjen og resultatbidraget fra kraftproduksjonsvirksomheten vil ligge under det nivået som er oppnådd de siste årene. Effekten av tidligere prissikring, som de siste årene har gitt positive resultatbidrag, vil gradvis falle bort. Skulle kraftprisen falle ytterligere vil videre Glitre Energi kunne komme i en nedskrivningssituasjon for enkelte av sine kraftverk. For ytterligere informasjon vises det til note 10 i konsernregnskapet. Den regulerte nettvirksomheten utgjør om lag 47 prosent av konsernets samlede inntjening i Nettvirksomheten forventes å gi Glitre Energi en stabil avkastning i en periode preget av lave kraftpriser og usikre økonomiske tider. Styret mener at det er et betydelig verdiutviklingspotensiale i restrukturering av eierskapet blant landets nettselskap og Glitre Energi har derfor etablert «Prosjekt Østafjells» med målsetning å bygge et nytt regionalt nettselskap i Buskerud og naturlige tilstøtende områder. Glitre Energi har fokus på å styrke sin relative konkurransekraft gjennom høy driftseffektivitet og leveringssikkerhet, og gjennom dette styrke sin posisjon i forhold til den restruktureringen som forventes. De neste årene vil nett- og strømsalgsvirksomheten stå overfor betydelige regulatoriske endringer med innføring av AMS og større skille mellom nettvirksomhet og strømsalgsvirksomhet. Strømsalgsvirksomheten er svært konkurranseutsatt, og lønnsomhet og vekst er betinget av selskapets evne til å utvikle og effektivisere virksomheten. Den teknologiske utviklingen og ny kundeadferd vil samtidig gi konsernet nye 48 GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT 2016

49 muligheter. Dette, kombinert med forventningen om lave kraftpriser og lavere kontantstrømmer fra kraftproduksjonsvirksomheten innebærer at konsernets strategiarbeid i 2017 på den ene siden vil fokusere på hvilke muligheter konsernet har på lang sikt og tiltak for å realisere disse og på den andre siden nødvendige tiltak for å styrke konsernets konkurransekraft på kort sikt. Konsernet forventer samlede investeringer på om lag 300 mnok i perioden I tillegg til løpende driftsinvesteringer preges investeringsnivået av lovpålagte investeringer i AMS og nødvendige investeringer i kraftnettet for å styrke leveringssikkerheten. Det er også et betydelig behov for rehabilitering av konsernets kraftverk, men usikkerheten med hensyn til kraftpris vil ha betydning for hvordan Glitre Energi prioriterer sine kraftverksinvesteringer. STYRET ER TILFREDS MED DRIFTEN AV KONSERNETS VIRKSOMHET I 2016 OG VIL TAKKE ALLE MEDARBEI- DERE I GLITRE ENERGI FOR GODT UTFØRT ARBEID. Styret ser frem til fortsettelsen. GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT

50 STYRET 50 GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT 2016 Ragnar Søegaard Styrets leder Marit Ektvedt Kjær Nestleder Morten André Yttreeide Gunnar G. Løvås Anette Melbye

51 Bjørn Flo Knudsen Heidi J. Otervik Rune Bæver Pål Skjæggestad Administrerende direktør GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT Ann Christin Andersen

52 ÅRSREGNSKAP 2016 GLITRE ENERGI KONSERN

53 KONSERN RESULTAT KONSERN BALANSE KONSERN KONTANTSTRØMOPPSTILLING KONSERN EGENKAPITALOPPSTILLING KONSERN NOTER NOTE 1. GRUNNLAG FOR REGNSKAPET NOTE 2. REGNSKAPSPRINSIPPER Basisprinsipper Nye og endrede standarder som er tatt i bruk i Konsolideringsprinsipper Anleggsmidler holdt for salg og avviklet virksomhet Segmentinformasjon Omregning av fremmed valuta Varige driftsmidler Immaterielle eiendeler Finansielle eiendeler Derivater og sikring Kundefordringer Kontanter og kontantekvivalenter Innlån Skatt Pensjonsforpliktelser, bonusordninger og andre kompensasjonsordninger overfor ansatte Avsetninger Inntektsføring Leieavtaler Offentlig tilskudd Utbytte NOTE 3. ESTIMATER, USIKKERHET M.M NOTE 4. FREMTIDIGE ENDRINGER I REGNSKAPSPRINSIPPER NOTE 5. RISIKO NOTE 6. SEGMENTINFORMASJON NOTE 7. DATTERSELSKAPER NOTE 8. VARIGE DRIFTSMIDLER NOTE 9. IMMATERIELLE EIENDELER NOTE 10. NEDSKRIVNINGSVURDERINGER NOTE 11. LEIEAVTALER NOTE 12. TILKNYTTEDE SELSKAPER NOTE 13. FINANSIELLE INSTRUMENTER NOTE 14. ANDRE LANGSIKTIGE FORDRINGER NOTE 15. KUNDEFORDRINGER TAP PÅ KRAV NOTE 16. ANDRE KORTSIKTIGE FORDRINGER OG GJELD NOTE 17. AKSJER I ANDRE SELSKAPER NOTE 18. BANKINNSKUDD NOTE 19. AKSJEKAPITAL OG AKSJONÆRINFORMASJON NOTE 20. ANSVARLIG LÅN NOTE 21. LANGSIKTIG RENTEBÆRENDE GJELD NOTE 22. PENSJONER NOTE 23. DRIFTSINNTEKTER OG ANDRE DRIFTSKOSTNADER NOTE 24. LØNN OG PERSONALKOSTNADER NOTE 25. ANDRE FINANSINNTEKTER OG ANDRE FINANSKOSTNADER NOTE 26. SKATT NOTE 27. VIRKSOMHETSSAMMENSLUTNING NOTE 28. NÆRSTÅENDE PARTER NOTE 29. PANT OG GARANTIER NOTE 30. UTBYTTE NOTE 31. HENDELSER ETTER BALANSEDATO GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT

54 Resultat konsern Beløp i NOK Note Driftsinntekter Sum driftsinntekter og verdiendring kraft- og valutaderivater Kjøp av varer og energi Lønn og andre personalkostnader 22, Avskrivninger og nedskrivninger 8,9, Andre driftskostnader 11, Sum driftskostnader Driftsresultat Resultat tilknyttede selskaper Renteinntekt ansvarlig lån Andre finansinntekter 18, Verdiendring finansielle derivater Rentekostnad ansvarlig lån Andre finanskostnader 13,21, Netto finansposter Ordinært resultat før skattekostnad Skattekostnad på ordinært resultat Resultat etter skatt Resultat etter skatt fordeles som følger: Minoritetens andel Majoritetens andel Resultat etter skatt Totalresultat konsern Beløp i NOK 1000 Note Resultat etter skatt Aktuarielle gevinster og tap på ytelsesplaner Andel av utvidet resultat i tilknyttede selskaper 22, Skatt Poster som ikke vil bli reklassifisert til resultatregnskapet Gevinst/tap som følge av kontantstrømsikring Andel av utvidet resultat i tilknyttede selskaper Skatt Poster som senere kan bli reklassifisert til resultatregnskapet Totalresultat Totalresultat fordeles som følger: Minoritetens andel Majoritetens andel Totalresultat GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT 2016

55 Balanse konsern Beløp i NOK 1000 Note Utsatt skattefordel Immaterielle eiendeler Goodwill Sum immaterielle eiendeler Fallrettigheter Varige driftsmidler Sum varige driftsmidler Investeringer i tilknyttet selskap Investeringer i aksjer 13, Andre langsiktige finansielle eiendeler Andre langsiktige fordringer 13, Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Kundefordringer 13, Andre kortsiktige fordringer Andre kortsiktige finansielle eiendeler Bankinnskudd og kontanter 13, Sum omløpsmidler SUM EIENDELER Innskutt egenkapital Annen egenkapital Minoritetsinteresser Sum egenkapital Utsatt skatt Pensjonsforpliktelser Rentebærende langsiktig gjeld 13,21, Ansvarlig lån 13, Andre langsiktige finansielle forpliktelser Sum langsiktig gjeld Leverandørgjeld Rentebærende lån 13, Betalbar skatt Andre kortsiktige finansielle forpliktelser Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD Drammen, 3. april 2017 Ragnar Søegaard Styrets leder Marit Kjær Nestleder Morten André Yttreeidee Anette Mellbye Ann-Christin Andersen Gunnar Løvås Rune Bæver Bjørn Flo Knudsen Heidi Otervik Pål Skjæggestad Administrerende direktør GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT

56 Kontantstrømoppstilling konsern Beløp i NOK 1000 Note Kontantstrøm fra driften Årets resultat før skatt Andel resultat i tilknyttet virksomhet Periodens betalte skatter Gevinst og tap ved salg av aksjer 17, Gevinst og tap ved salg av driftsmidler Ordinære av- og nedskrivninger 8, Verdiendringer finansielle derivater Poster klassifisert som investerings- eller finansieringsaktiviteter Endringer i fordringer, kreditorer og tidsavgrensninger Kontantstrøm fra driften 1) Kontantstrøm investeringsaktiviteter Kjøp varige driftsmidler Endring forskudd til leverandører Salg varige driftsmidler Utbetalinger ved kjøp av aksjer 12, Innbetalinger ved salg av aksjer / utbytter 12, Utbetalinger på finansielle fordringer Innbetalinger på finansielle fordringer Netto kontantstrøm til investeringsaktiviteter Kontantstrøm finansieringsaktiviteter Nedbetaling av langsiktig gjeld Opptak av ny kortsiktig gjeld Nedbetaling av kortsiktig gjeld Utbetalt utbytte Kjøp av minoritet Netto kontantstrøm til finansieringsaktiviteter Netto endring i likviditetsbeholdning Likviditetsbeholdning inn i perioden Tilgang virksomhetssammenslutning Likviditetsbeholdning ved periodens slutt ) 1) Herav: Mottatte renter Betalte renter ) Herav bundne midler I tillegg har konsernet mill kr i ubenyttede trekkfasiliteter GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT 2016

57 Egenkapitaloppstilling konsern Beløp i NOK 1000 Aksjekapital Overkurs Annen egenkapital Minoritet Sum egenkapital Egenkapital Årets resultat Årets utvidede resultat Årets totalresultat Konvertering av ansvarlig lån Utbytte Kjøp av minoritet Minoritet som følge av virksomhetssammenslutning Egenkapital Korreksjon tidl. år Årets resultat Årets utvidede resultat Årets totalresultat Utbytte Egenkapital GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT

58 Noter NOTE 1 GRUNNLAG FOR REGNSKAPET Glitre Energi AS og dets datterselskaper er hjemmehørende i Norge. Hovedkontoret har adresse Grønland 67, 3045 Drammen. Konsernet har obligasjonslån notert på Oslo Børs hovedliste for obligasjoner. Konsernregnskapet er tilgjengelig på og kan even tuelt utleveres ved forespørsel. Forretningsområdene i Glitre Energi er definert på følgende måte: Vannkraftproduksjon Infrastruktur Marked Øvrig eierskap Konsernstøttefunksjoner Fiber: Viken Fiber (29%) Strategi og virksomhetsstyring Glitre Energi Produksjon AS (100%) Hadeland Kraft AS (49%) Hellefoss Kraft AS (34%) Glitre Energi Nett Holding AS (63,2%) Glitre Energi Strøm Holding AS (55,3%) Entreprenør: Nettpartner AS (40%) Varme: Drammen Fjernvarme (50%) Miljøvarme VSEB AS (100%) Småkraft: NGK Utbygging AS (25%) Zephyr AS (25%) Annet: El-Tilsynet (100%) Aidon OY (22,4%) IKT HR Omdømme, kommunikasjon og samfunnskontakt Forretningsområdet Vannkraftproduksjon består av datterselskapet Glitre Energi Produksjon AS og de tilknyttede selskapene Hadeland Kraft AS og Hellefoss Kraft AS. Ved utgangen av regnskapsåret 2016 har Glitre Energi 13 heleide kraftstasjoner samt direkte og indirekte eierskap til 10 kraftverk. Glitre Energi forestår driften av 20 av disse kraftverkene. Kraftverkene ligger i Numedalsvassdraget, Hallingdalsvassdraget, Begnavassdraget og Rands elva mellom Randsfjorden og Tyrifjorden. Vassdragene har hver sin reguleringsforening. Samlet produksjon fra porteføljen av heleide kraftverk og felleskontrollerte virksomheter var GWh i 2016, dette er 3,2 prosent mer enn normalproduksjon på GWh. Inkludert produksjon fra tilknyttede selskaper var kraftproduksjon i 2016 på GWh eller 0,8 prosent over normalproduksjonen på GWh. Forretningsområdet Infrastruktur består av datterselskapene Glitre Energi Nett Holding AS og Glitre Energi Nett AS. Ved utgangen av regnskapsåret 2016 har Glitre Energi eierskap til ca 82 prosent av regionalnettet i Buskerud Fylke (målt etter avkastningsgrunnlag) og noen mindre regionalnettanlegg i fylkene Vestfold, Oppland og Hordaland. I tillegg hadde Glitre Energi eierskap til distribusjonsnettet i kommunene Drammen, Lier, Gran, Lunner, Jevnaker, Kongsberg, Nedre Eiker og tettstedet Finse og leverer til ca kunder i Buskerud- / Hadelandsregionen. Forretningsområdet Marked består av datterselskapene Glitre Energi Strøm Holding AS og Glitre Energi Strøm AS. Ved utgangen av 2016 hadde Glitre Energi Strøm ca kraftomsetningskunder. Netto vekst gjennom året var på ca. 550 kunder. Forretningsområdet Øvrig eierskap består av de tilknyttede selskapene Viken Fiber Holding AS, Nettpartner Holding AS, Hadeland Energi AS, Drammen Fjernvarme AS, NGK Utbygging AS, Zephyr AS, og Aidon OY. I tillegg består forretningsområdet Øvrig eierskap av datterselskapene El-Tilsynet AS, 2VK Invest AS, Viken Energi AS og Miljøvarme VSEB AS. Glitre Energi eier 29% av Viken Fiber Holding AS. Ved utgangen av 2016 leverer Viken Fiber Altibox-tjenester til 126,8 tusen kunder. Antall kunder er i 2016 økt med 8,5 tusen, noe som representerer en vekst på 7%. Resultatene i 2016 har vært i tråd med forventningene. 58 GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT 2016

59 Glitre Energi eier 40 prosent i entreprenørvirksomheten Nettpartner. Oppnådde resultater i Nettpartner har vært dårligere enn forventet og selskapet har i 2016 gjennomført betydelige omstruktureringstiltak. Glitre Energis engasjement innen utbygging og drift av fjernvarmeanlegg gjøres gjennom eierskapet i Drammen Fjernvarme AS. Forretningsområdet Konsernstøttefunksjoner ivaretar fellesoppgaver og dekker kompetanseområder som det ikke er formålstjenlig å legge ut til forretningsområdene. Konsernfunksjonene er Strategi og virksomhetsstyring (inklusive finans, regnskap og IKT), HR, Samfunnskontakt, Kommunikasjon og Omdømme. Gjennom konsernfunksjonene sikres Glitre Energi en helhetlig og samordnet virksomhetsstyring i konsernet samtidig som samordningsgevinster på tvers av forretningsområdene kan utnyttes. Regnskapet er godkjent av styret NOTE 2 REGNSKAPSPRINSIPPER Denne noten omhandler de viktigste regnskapsprinsipper som er lagt til grunn ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. 2.1 Basisprinsipper Glitre Energi AS avlegger konsernregnskap for 2016 i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som er godkjent av EU og obligatoriske for regnskapsår påbegynt 1. januar 2016 eller senere, samt norske opplysningskrav som følger av regnskapsloven per Konsernregnskapet er basert på et modifisert historisk kost-prinsipp. Avvikene gjelder i hovedsak finansielle eiendeler tilgjengelig for salg og derivater. Regnskapet er avlagt i hele tusen norske kroner såfremt ikke annet er angitt. Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av konsernets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder som i høy grad inneholder slike skjønnsmessige vurderinger eller høy grad av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for konsernregnskapet, er beskrevet i note Nye og endrede standarder som er tatt i bruk i 2016 Ingen nye og endrede standarder har påvirkning på konsernets regnskap i Konsolideringsprinsipper a) Datterselskaper Datterselskap er selskaper der konsernet har makt til å utforme enhetens finansielle og operasjonelle retningslinjer (kontroll), normalt gjennom aksjeeie med mer enn halvparten av stemmerettene. I kontrollvurderingen inkluderes også virkningen av potensielle stemmeretter som kan utøves eller konverteres på balansedagen. Konsernet vurderer også om det foreligger kontroll der man ikke har mer enn 50 prosent av stemmerettene, men likevel i praksis er i stand til å styre finansielle og operasjonelle retningslinjer (såkalt faktisk kontroll). Faktisk kontroll kan oppstå i situasjoner hvor øvrige stemmeretter er spredt på et stort antall eiere som ikke realistisk er i stand til å organisere sin stemmegivning. I vurderingen av faktisk kontroll tillegges det faktum at konsernet kan velge det styret de ønsker, avgjørende vekt. Datterselskaper konsolideres fra det tidspunktet hvor konsernet oppnår kontroll, og konsolideringen opphører når kontrollen over datterselskapet opphører. Datterselskapet har samme rapporteringsperiode som morselskapet og anvender likeartede regnskapsprinsipper. Ved kjøp av virksomhet anvendes oppkjøpsmetoden. Vederlaget som er ytt måles til virkelig verdi av overførte eiendeler, pådratte forpliktelser og utstedte egenkapitalinstrumenter. Inkludert i vederlaget er også virkelig verdi av overførte eiendeler eller forpliktelser som følge av avtale om betinget vederlag. Identifiserbare eiendeler, gjeld og betingede forplik telser regnskapsføres til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Minoritetsinteressen i det oppkjøpte foretaket måles fra gang til gang enten til virkelig verdi eller til sin andel av det overtatte foretakets nettoeiendeler. Utgifter knyttet til virksomhetssammenslutningen kostnadsføres når de påløper. Når virksomhet erverves i flere trinn skal eierandel fra tidligere kjøp verdsettes på nytt til virkelig verdi på kontrolltidspunktet med resultatføring av verdiendringen. Betinget vederlag måles til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Etterfølgende endringer i virkelig verdi av det betingede vederlaget skal i henhold til IAS 39 resultatføres eller føres som en endring i det utvidete resultatregnskapet dersom det betingede vederlaget klassifiseres som en eiendel eller gjeld. Det foretas ikke ny verdimåling av betingende vederlag klassifisert som egenkapital, og etterfølgende oppgjør føres mot egenkapitalen. Dersom summen av vederlaget, virkelig verdi av tidligere eierandeler og eventuell virkelig verdi av minoritetsinteressen overstiger virkelig verdi av identifiserbare nettoeiendeler i det oppkjøpte selskapet, balanseføres differansen som goodwill. Er summen lavere enn selskapets nettoeiendeler, resultatføres differansen. Konserninterne transaksjoner, mellomværender, inntekter og kostnader elimineres. Gevinst- og tapselementet i en balanseført eiendel oppstått som følge av en konsernintern transaksjon, elimineres også. Regnskapene til datterselskapene omarbeides om nødvendig for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper. b) Endring i eierinteresser i datterselskaper uten tap av kontroll Transaksjoner med minoritetsinteresser som ikke medfører tap av kontroll, behandles som egenkapitaltransaksjoner. Ved ytterligere kjøp føres forskjellen mellom vederlaget og aksjenes forholdsmessige andel av balanseført verdi av netto eiendeler i datterselskapet mot egenkapitalen til morselskapets eiere. Gevinst eller tap ved salg til minoritetseierne føres tilsvarende mot egenkapitalen. GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT

60 c) Avhending av datterselskaper Ved tap av kontroll måles eventuell gjenværende eierinteresse til virkelig verdi med endring over resultatet. Virkelig verdi utgjør deretter anskaffelseskost for den videre regnskapsføring, enten som investering i tilknyttet selskap, felleskontrollert virksomhet eller finansiell eiendel. Beløp som tidligere er ført i utvidet resultat relatert til dette selskapet behandles som om konsernet hadde avhendet underliggende eiendeler og gjeld. Dette vil kunne innebære at beløp som tidligere er ført i utvidet resultat omklassifiseres til resultatet. d) Tilknyttede selskaper Tilknyttede selskaper er enheter der konsernet har betydelig innflytelse, men ikke kontroll. Betydelig innflytelse foreligger normalt for investeringer der konsernet har mellom 20 og 50 prosent av stemmerettene. Investeringer i tilknyttede selskaper regnskapsføres etter egenkapitalmetoden. Investeringen regnskapsføres på kjøpstidspunktet til anskaffelseskost og konsernets andel av resultatet i etterfølgende perioder inntektsføres eller kostnadsføres. Balanseført beløp inkluderer eventuell implisitt goodwill identifisert på kjøpstidspunktet. Ved reduksjon av eierandel i tilknyttet selskap hvor konsernet opprettholder betydelig innflytelse, omklassifiseres kun en forholdsmessig andel av beløp som tidligere er ført i utvidet resultat til resultatet. Konsernets andel av over- eller underskudd i tilknyttede selskaper resultatføres og tillegges balanseført verdi av investeringen. Konsernets andel av utvidet resultat i det tilknyttede selskapet føres i utvidet resultat i konsernet og tillegges også balanseført beløp for investeringene. Konsernet resultatfører ikke andel av underskudd hvis dette medfører at balanseført beløp av investeringen blir negativ (inklusive usikrede fordringer på enheten), med mindre konsernet har pådratt seg forpliktelser eller foretatt betalinger på vegne av det tilknyttede selskapet. Konsernet avgjør ved slutten av hver regnskapsperiode hvorvidt det foreligger nedskrivningsbehov på investeringen i det tilknyttede selskapet. I så fall beregnes nedskrivningsbeløpet som forskjellen mellom gjenvinnbart beløp av investeringen og dens bokførte verdi og differansen resultatføres på regnskapslinjen «Andel resultat i tilknyttede selskaper». Dersom det oppstår gevinst eller tap på transaksjoner mellom konsernet og dets tilknyttede selskaper regnskapsføres kun den forholdsmessige andelen som knytter seg til aksjonærer utenfor konsernet. Urealiserte tap elimineres med mindre det foreligger et nedskrivningsbehov på eiendelen som var gjenstand for transaksjonen. Der det har vært nødvendig er regnskapene i de tilknyttede selskapene omarbeidet for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper. Gevinster og tap ved utvanning av eierandeler i tilknyttede selskaper er resultatført. e) Deleide kraftverk med felles drift Deleide kraftverk er kraftverk som konsernet har felles kontroll over gjennom en kontraktsfestet avtale mellom partene. Et deleid kraftverk er en egen enhet hvor hver av partene har sin eierandel og hvor det er felles kontroll. Produsert kraft med unntak av konsesjonskraft, disponeres av medeierne direkte. Et av eierselskapene står for den løpende drift av anlegget og får refundert øvrige driftsutgifter fra de øvrige deltakerne. Deltakerne har hver skutt inn sin andel av anleggskapitalen i form av direkte investeringer. Kraftverkene bokføres som en felleskontrollert driftsordning og innregner følgende i tilknytning til konsernets interesse (IFRS 11.20): a) eiendeler, herunder sin andel av eiendeler som holdes i fellesskap, b) forpliktelser, herunder sin andel av forpliktelser som pådras i fellesskap, c) inntekter fra salget av sin andel i produksjonen som oppstår av den felleskontrollerte driftsordningen, d) andel av inntektene fra salget av produksjonen fra den felleskontrollerte driftsordningen, og e) kostnader, herunder sin andel av kostnader som pådras i fellesskap. 2.4 Anleggsmidler holdt for salg og avviklet virksomhet Anleggsmidler og avhendingsgrupper klassifiseres som holdt for salg hvis regnskapsført verdi vil bli innvunnet gjennom salg og ikke gjennom fortsatt bruk. Dette vilkåret anses som oppfylt dersom et salg er overveiende sannsynlig og eiendelen (eller avhendingsgruppen) er tilgjengelig for umiddelbart salg i sin nåværende tilstand. Ledelsen på relevant nivå må ha forpliktet seg til å gjennomføre salget, og salgstransaksjonen må forventes å være gjennomført innen ett år fra klassifiseringsdatoen. Anleggsmidler (og avhendingsgrupper) som klassifiseres som holdt for salg, måles til det laveste av eiendelenes tidligere regnskapsførte verdi og netto salgsverdi, og avskrives ikke. Avviklet virksomhet er virksomhet som er avhendet eller klassifisert som holdt for salg, og som representerer et vesentlig virksomhetsområde, geografisk område eller er et datterselskap som er ervervet utelukkende for videresalg. Resultat etter skatt for avviklet virksomhet er ekskludert fra videreført virksomhet og rapportert separat som resultat fra avviklet virksomhet. Tidligere perioders resultat fra avviklet virksomhet blir omklassifisert for å få sammenlignbare tall. Eiendeler og gjeld klassifisert som holdt for salg presenteres på egne linjer i oppstillingen av finansiell stilling under henholdsvis kortsiktige eiendeler og kortsiktig gjeld. Tidligere perioder er ikke omarbeidet i oppstilling av finansiell stilling. Gevinst eller tap fra avviklet virksomhet rapporteres også som en del av resultat fra avviklet virksomhet. 2.5 Segmentinformasjon Driftssegmenter rapporteres på samme måte som ved intern rapportering til selskapets øverste beslutningstaker. Selskapets øverste beslutningstaker, som er ansvarlig for allokering av ressurser til og vurdering av inntjening i driftssegmentene, er definert som konsernledelsen. For nærmere opplysninger om grunnlaget segmentinformasjonen er utarbeidet ut fra, og fra hvilke typer produkter og tjenester hvert segment har inntekter, se note 1 Grunnlag for regnskapet og note 6 Segmentinformasjon. 2.6 Omregning av fremmed valuta Konsernregnskapet er presentert i NOK som er både den funksjonelle valutaen og presentasjonsvalutaen til morselskapet. Ikke-pengeposter som måles til historisk kurs uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til norske kroner ved å benytte valutakursen på transaksjonstidspunktet. Ikke-pengeposter som måles til virkelig verdi uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til valutakursen fastsatt på balansetidspunktet. Valutakursendringer resultatføres løpende i regnskapsperioden. Valutaeffekter på ikke-pengeposter, slik som aksjer, klassifisert som tilgjengelig for salg og valutakontrakter som anses som kontantstrømsikring føres mot utvidet resultat. 2.7 Varige driftsmidler Konsernet er offentlig eid og konsernets konsesjoner er dermed evigvarende. Varige driftsmidler regnskapsføres til anskaffelseskost, med fradrag for avskrivninger. Anskaffelseskost inkluderer kostnader direkte knyttet til anskaffelsen av driftsmiddelet. Anskaffelseskost kan også omfatte gevinster eller tap overført fra egenkapital som skyldes sikring av kontantstrøm i fremmed valuta ved kjøp av driftsmidler. 60 GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT 2016

61 Påfølgende påkostninger eller utskiftninger legges til driftsmidlenes balanseførte verdi eller balanseføres separat, når det er sannsynlig at framtidige økonomiske fordeler tilknyttet utgiften, vil tilflyte konsernet, og utgiften kan måles pålitelig. Det utføres planlagt, periodisk vedlikehold med varierende varighet på produksjonsanleggene basert på forutgående tilstandskontroll. Større utskiftninger og/eller periodisk vedlikehold skilles ut som egen eiendel og avskrives separat frem til neste periodiske vedlikehold av komponenten. Når et slikt vedlikehold balanseføres, skal balanseført verdi av komponenten som eventuelt skiftes ut, fraregnes. Øvrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader føres over resultatet i den perioden utgiftene pådras. Gevinst/tap ved salg av driftsmidler fremkommer som differansen mellom salgspris og balanseført verdi og innregnes i resultatregnskapet. Ved salg av en andel av driftsmiddel som resulterer i en felleskontrollert eiendel, er transaksjonen klassifisert som partielt salg av driftsmidlet. Gevinst er regnskapsført for den andel av driftsmidlet som er solgt. Lånekostnader fra generell og spesifikk finansiering knyttet til anskaffelse, konstruksjon eller produksjon av kvalifiserende eiendeler, som er eiendeler som det vil ta en betydelig periode å ferdigstille for tiltenkt bruk eller salg, aktiveres som en del av anskaffelseskosten for eiendelen, frem til tidspunktet når eiendelen i all hovedsak er klar for tiltenkt bruk eller salg. Eventuelle kapitalinntekter fra midlertidig plasseringer av lånebeløp som ennå ikke er benyttet til anskaffelse av en kvalifiserende eiendel skal trekkes fra rentekostnader som aktiveres som en del av anskaffelseskosten for eiendelen. Alle andre rentekostnader kostnadsføres i den perioden de påløper. Nettanleggene er dekomponert i følgende ni delkomponenter; Bryterfelt (r-nett) (levetid = 35 år) Transformatorer (r-nett) (levetid = 50 år) Kraftledninger stål (r-nett) (levetid = 80 år) Kraftledninger tre (r-nett) (levetid = 50 år) Jordkabler (r-nett) (levetid = 50 år) Nettstasjoner (d-nett) (levetid = 40 år) Fordelingstransformatorer (d-nett) (levetid = 40 år) Høyspent fordeling (d-nett) (levetid = 50 år) Lavspent fordeling (d-nett) (levetid = 40 år) Bygninger (levetid = 70 år) Kraftverkene er dekomponert i følgende ni delkomponenter; Fjelltunnel (levetid = uendelig) Hjelpetuneller, sjakter osv (levetid = uendelig) Dam (levetid = 100 år) Bygninger, fjellhall (levetid = 100 år) Maskinelt utstyr, Turbin (levetid = 60 år) Luker (levetid = 75 år) Elektronisk utrustning (levetid = 50 år) Trafo, samleskinne (levetid = 50 år) Kontrollanlegg (levetid = 25 år) Avskrivningsprinsipper: Tomter og anlegg sprengt i fjell har tidsubegrenset levetid og er ikke gjenstand for avskrivninger. Vannfallsrettigheter er balanseført til virkelig verdi ved implementering av IFRS og er klassifisert som materiell eiendel. Levetiden er tidsubegrenset og fallrettigheter er derfor ikke gjenstand for avskrivninger. Andre driftsmidler avskrives lineært over driftsmiddelets gjenværende levetid. Driftsmidlenes gjenværende utnyttbare levetid og eventuell restverdi, revurderes på balansedagen og endres hvis nødvendig. Gevinst og tap på driftsmidler utgjør forskjellen mellom salgspris og balanseført verdi, og resultatføres ved avhendelse. Verdifall Anleggsmidler vurderes for verdifall når det foreligger indikatorer på at framtidig inntjening ikke kan forsvare balanseført verdi. En nedskrivning resultatføres med forskjellen mellom balanseført verdi og gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av virkelig verdi med fradrag av salgskostnader, og bruksverdi. Ved vurdering av verdifall grupperes anleggsmidlene på det laveste nivået der det er mulig å skille ut uavhengige kontantstrømmer (kontantgenererende enheter). Ved indikasjon på at verdifallet er reversert gjøres det en vurdering av gjenvinnbart beløp og en eventuell reversering foretas regnskapsmessig. 2.8 Immaterielle eiendeler a) Goodwill Goodwill er forskjellen mellom vederlag ved kjøp av virksomhet og virkelig verdi av konsernets andel av netto identifiserbare eiendeler i virksomheten på oppkjøpstidspunktet. Goodwill ved oppkjøp av datterselskap er klassifisert som immateriell eiendel. Goodwill ved kjøp av andel i tilknyttet selskap er inkludert i investeringen i tilknyttet selskap og testes for nedskrivning som en del av balanseført verdi på investeringen. Goodwill testes årlig for verdifall, eller oftere om det forekommer hendelser eller endrede omstendigheter som indikerer et mulig verdifall. Goodwill balanseføres til anskaffelseskost med fradrag av nedskrivninger. Nedskrivning på goodwill reverseres ikke. Gevinst eller tap ved salg av en virksomhet inkluderer balanseført verdi av goodwill vedrørende den solgte virksomheten. Verdiforringelse av goodwill og immaterielle eiendeler Goodwill og immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid avskrives ikke, men testes for årlig verdifall. Nedskrivningstesten gjennomføres ved å beregne den kontantstrømgenererende enhetens gjenvinnbare beløp (tilsvarende bruksverdien) og måle denne mot balanseført verdi. Dersom gjenvinnbart beløp er lavere enn balanseført verdi nedskrives verdien til gjenvinnbart beløp. b) Teknologi, varemerker og lisenser Separat anskaffede teknologi, varemerker og lisenser regnskapsføres til historisk anskaffelseskost. Teknologi, varemerker og lisenser som er anskaffet i en virksomhetssammenslutning blir balanseført til virkelig verdi på overtakelsestidspunktet. Teknologi, varemerker og lisenser avskrives etter den lineære metode over forventet utnyttbar levetid. I 2016 har konsernet hatt FoU-aktiviteter rettet mot valg av konsept for den kommende AMS-utrullingen, med vekt på driftsmessige nytteeffekter utover måleverdiinnhenting og andre forretningsmessige muligheter som dette kan gi. Kostnadene knyttet til FoU i 2016 er resultatført. 2.9 Finansielle eiendeler a) Generell beskrivelse Konsernet klassifiserer finansielle eiendeler i følgende kategorier: 5 til virkelig verdi over resultatet 5 utlån og fordringer 5 finansielle eiendeler tilgjengelige for salg Klassifiseringen avhenger av hensikten med eiendelen, og foretas ved anskaffelse. Vanlige kjøp og salg av investeringer regnskapsføres på transaksjonstidspunktet, som er den dagen konsernet forplikter seg til å kjøpe eller selge eiendelen. Alle finansielle eiendeler som ikke regnskapsføres til virkelig verdi over resultatet, balanseføres første gang til virkelig verdi pluss transaksjonskostnader. Finansielle eiendeler som føres til virkelig GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT

62 verdi over resultatet, regnskapsføres ved anskaffelsen til virkelig verdi, og transaksjonskostnader resultatføres. Investeringer fjernes fra balansen når rettighetene til å motta kontantstrømmer fra investeringen opphører, eller når disse rettighetene er blitt overført, og konsernet i hovedsak har overført all risiko og hele gevinstpotensialet ved eierskapet. Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg vurderes til virkelig verdi etter førstegangs balanseføring. Lån, fordringer og holdt til forfall investeringer regnskapsføres til amortisert kost ved bruk av effektiv rente-metoden. Gevinst eller tap fra endringer i virkelig verdi av eiendeler klassifisert som finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, inkludert renteinntekt og utbytte, medtas i resultatregnskapet i den perioden de oppstår. For aksjer klassifisert som tilgjengelig for salg, vil et betydelig eller langvarig fall i virkelig verdi under anskaffelseskost, være en indikator på at aksjen er verdiforringet. Dersom slike objektive indikatorer foreligger for finansielle eiendeler tilgjengelig for salg, blir det samlede tapet målt som differansen mellom anskaffelseskost og virkelige verdi, fratrukket eventuelt tidligere resultatførte nedskrivninger. Verdiforringelse på aksjer og tilsvarende instrumenter klassifisert som tilgjengelig for salg ført i resultatregnskapet reverseres ikke gjennom resultatregnskapet. Utbytte fra slike investeringer resultatføres. b) Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet En finansiell eiendel klassifiseres i denne kategorien dersom den primært er anskaffet med henblikk på å gi fortjeneste fra kortsiktige prissvingninger, eller dersom ledelsen velger å klassifisere den i denne kategorien. Kategorien har to underkategorier: finansielle eiendeler holdt for handelsformål finansielle eiendeler som ledelsen initielt har valgt å klassifisere til virkelig verdi over resultatet Derivater klassifiseres som holdt for handelsformål, med mindre de er en del av en regnskapsmessig sikring. Eiendeler klassifiseres som omløpsmidler hvis de holdes for handelsformål, eller hvis de forventes å bli realisert innen 12 måneder etter balansedagen. c) Utlån og fordringer Utlån og fordringer er finansielle eiendeler som ikke er derivater og som har faste eller bestembare betalinger, og som ikke omsettes i et aktivt marked. De klassifiseres som omløpsmidler med mindre de forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen. I så fall klassifiseres de som anleggsmidler. Utlån og fordringer klassifiseres som kundefordringer og andre fordringer i balansen (se også note 2.11). d) Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg er finansielle eiendeler som ikke er derivater og som man velger å plassere i denne kategorien eller som ikke tilhører noen annen kategori. De klassifiseres som anleggsmidler så sant ikke investeringen forfaller eller ledelsen har til hensikt å selge investeringen innen 12 måneder fra balansedagen. Eiendelen verdsettes til virkelig verdi og urealisert gevinst eller tap inngår i verdiendringen som føres i utvidet resultat inntil investeringen fraregnes eller vurderes som nedskrivningspliktig. Urealisert gevinst eller tap som en følge av at eiendelen vurderes som nedskrivningspliktig resultatføres. Vurderingen av hvorvidt eiendelen er nedskrivningspliktig på balansedagen tar utgangspunkt i en vurdering av hvorvidt det finnes objektive indikatorer som tyder på verdiforringelse av enkelte eiendeler eller grupper av finansielle eiendeler som er tilgjengelig for salg. Tidligere revaluering utover kostpris reverseres over utvidet resultat mens nedskrivning som gjelder historisk kostpris vil kostnadføres Derivater og sikring Derivater balanseføres til virkelig verdi på det tidspunkt derivatkontrakten inngås, og deretter løpende til virkelig verdi. Regnskapsføringen av tilhørende gevinster og tap avhenger av hvorvidt derivatet er utpekt som et sikringsinstrument, og hvis dette er tilfelle, typen av sikring. Konsernet anvender sikringsbokføringsreglene for svært sannsynlige fremtidig transaksjoner (kontantstrømsikring). Ved inngåelsen av en sikringstransaksjon dokumenterer konsernet sammenhengen mellom sikringsinstrumentene og sikringsobjektene, formålet med risikostyringen og strategien bak sikringstransaksjonen. Konsernet dokumenterer også hvorvidt derivatene som benyttes, er effektive i å utlikne endringene i kontantstrøm knyttet til sikringsobjektene. Slike vurderinger dokumenteres både ved inngåelsen av sikringen og løpende i sikringsperioden. Virkelig verdi av et sikringsderivat klassifiseres som anleggsmiddel eller langsiktig gjeld dersom gjenværende løpetid på sikringsobjektet er lengre enn 12 måneder. Det klassifiseres som omløpsmiddel eller kortsiktig gjeld dersom gjenværende løpetid på sikringsobjektet er mindre enn 12 måneder. Derivater holdt for handelsformål klassifiseres som omløpsmiddel eller kortsiktig gjeld. a) Kontantstrømsikring Den effektive delen av endring i virkelig verdi på derivater som utpekes som sikringsinstrument og kvalifiserer som kontantstrømsikring, føres mot utvidet resultat. Tap og fortjeneste på den ineffektive delen, resultatføres som finanspost. Beløp som er ført mot utvidet resultat omklassifiseres til resultatregnskapet i den perioden som den sikrete forpliktelsen eller planlagte transaksjonen (sikringsobjektet) påvirker resultatregnskapet (for eksempel når det planlagte salget finner sted). Når et sikringsinstrument utløper eller selges, eller når en sikring ikke lenger tilfredsstiller kriteriene for sikringsbokføring, forblir samlet gevinst eller tap ført over utvidet resultat i egenkapitalen og blir omklassifisert til resultatet samtidig med at den planlagte transaksjonen blir resultatført. Hvis en sikret transaksjon ikke lenger forventes å bli gjennomført omklassifiseres balanseført beløp i egenkapitalen umiddelbart til resultatregnskapet. b) Verdisikring Derivater utpekt som sikringsinstrumenter er vurdert til virkelig verdi og endringer i virkelig verdi resultatføres løpende. Tilsvarende resultatføres endring i virkelig verdi på sikringsobjektet som skyldes den risiko objektet er sikret med henhold på. Sikringsbokføring opphører dersom: sikringsinstrumentet er forfalt, terminert, utøvd eller solgt, sikringen ikke tilfredsstiller ovennevnte krav til sikring, eller konsernet av andre grunner velger å avslutte sikringsbokføring. Når sikringsvurdering opphører amortiseres verdiendringene som er gjort i balanseført verdi på sikringsobjektet over gjenværende levetid ved bruk av effektiv rente-metode dersom sikringsinstrumentet er et finansielt instrument regnskapsført etter effektiv rente-metode. c) Derivater som ikke kvalifiserer for sikringsbokføring Endringer i virkelig verdi på derivater som ikke kvalifiserer for sikringsbokføring klassifiseres som finanspost. d) Konsesjonskraft Konsesjonskraft skal i utgangspunktet sikre kommunene elektrisk kraft til en rimelig pris. Konsernet har en forpliktelse til å levere konsesjonskraft i henhold til gitte konsesjoner. Konsesjonskraft er vurdert som lovpålagt forpliktelse og er således ikke balanseført Kundefordringer Kundefordringer måles ved første gangs balanseføring til virkelig verdi. Avsetning for tap regnskapsføres når det foreligger objektive indikatorer 62 GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT 2016

63 på at konsernet ikke vil motta oppgjør i samsvar med opprinnelige betingelser. Vesentlige økonomiske problemer hos kunden, sannsynligheten for at kunde vil gå konkurs eller gjennomgå økonomisk restrukturering og utsettelser og mangler ved betalinger (inkassotid mer enn 180 dager fra forfall) ansees som indikatorer på at kundefordringen må nedskrives. Avsetningen utgjør forskjellen mellom pålydende og virkelig verdi. Bokført verdi av kundefordringene reduseres ved bruk av en avsetningskonto, endringer i avsetningen resultatføres som avsetning til tap på fordringer. Når en kundefordring er tapt blir den ført mot avsetningskontoen for tap på fordringer. Eventuelle senere innbetalinger på tidligere tapsførte fordringer reduserer resultatførte tap på fordringer Kontanter og kontantekvivalenter Kontanter og kontantekvivalenter består av kontanter, bankinnskudd, andre kortsiktige, lett omsettelige investeringer med maksimum tre måneders opprinnelig løpetid Innlån Innlån og gjeld regnskapsføres ved første gangs innregning til virkelig verdi, som er mottatt beløp fratrukket transaksjonskostnader. I etterfølgende perioder måles innlån og gjeld til amortisert kost; forskjeller mellom mottatt beløp fratrukket transaksjonskostnader og innløsningsverdi fordeles over låneperioden ved bruk av effektiv rente-metoden over resultatregnskapet Skatt Skattekostnaden består av betalbar skatt og utsatt skatt. Skatt blir resultatført, bortsett fra når den relaterer seg til poster som er ført over utvidet resultat eller direkte mot egenkapitalen. Hvis det er tilfellet, blir skatten også ført over utvidet resultat eller direkte mot egenkapitalen. Betalbar skatt for perioden beregnes i samsvar med de skattelover og skatteregler som er vedtatt på balansedagen. Ledelsen vurderer løpende de standpunkter som er hevdet i selvangivelsene der gjeldende skattelover er gjenstand for fortolkning. Basert på ledelsens vurdering, foretas avsetninger til forventede skattebetalinger der dette anses nødvendig. Det er beregnet utsatt skatt på alle midlertidige forskjeller mellom skattemessige og konsoliderte regnskapsmessige verdier på eiendeler og gjeld ved bruk av gjeldsmetoden. Dersom konsernet deltar i en transaksjon om kjøp av en eiendel eller gjeld som ikke er en del av en foretaksintegrasjon, regnskapsføres ikke utsatt skatt på transaksjonstidspunktet. Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser og skattelover som er vedtatt eller i det alt vesentlige er vedtatt på balansedagen, og som antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres, eller når den utsatte skatten gjøres opp. Utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at framtidig skattbar inntekt vil foreligge, og at de midlertidige forskjellene kan fratrekkes i denne inntekten. Utsatt skatt beregnes på midlertidige forskjeller fra investeringer i datterselskaper og tilknyttede selskaper, bortsett fra når konsernet har kontroll over tidspunktet for reversering av de midlertidige forskjellene, og det er sannsynlig at de ikke vil bli reversert i overskuelig framtid. Beskatning av kraftproduksjonsvirksomheten Utover alminnelig inntektsskatt belastes kraftproduksjonsvirksomheten med naturressursskatt, grunnrenteskatt og eiendomsskatt. Naturressursskatt er en overskuddsuavhengig skatt som beregnes på grunnlag av det enkelte kraftverkets gjennomsnittlige kraftproduksjon de siste sju årene. Skattesatsen er satt til 1,3 øre per kwh. Naturressursskatten kan avregnes krone for krone mot alminnelig inntektsskatt, og ikke utliknet naturressursskatt kan framføres tillagt renter. Ikke utliknet naturressursskatt klassifiseres som en rentebærende fordring. Grunnrenteskatten for 2016 utgjør 33 prosent av kraftstasjonenes grunnrenteinntekt. Med utgangspunkt i de enkelte kraftverk, beregnes salgsinntektene ut fra timesoppløste spotmarkedspriser multiplisert med produksjonen i tilhørende tidsavsnitt, med unntak av konsesjonskraft og visse nærmere bestemte kontrakter som inntektsføres med sine virkelige inntekter. Det gis fradrag for driftskostnader, offentlige avgifter samt skatte messige avskrivninger. I tillegg gis det fradrag for en friinntekt beregnet ut fra skattemessig verdi på driftsmidlene multiplisert med en normrente (0,5 prosent for 2016). Se for øvrig Note 26. Kraftverk som har opparbeidet negative grunnrentesaldoer, blir vurdert med hensyn på om selskapet med stor sannsynlighet vil få nyttiggjort disse. Saldoer som selskapet sannsynligvis vil få nyttiggjort, danner grunnlag for utsatt skattefordel i balansen. Akkumulerte renter på negative grunnrentesaldoer inngår i grunnlaget for utsatt skattefordel. Positiv grunnrenteinntekt for et kraftverk reduserer grunnrentesaldoen for dette kraftverket, og reduserer utsatt skattefordel tilsvarende. Negativ grunnrenteinntekt i inntektsåret utover dette, samordnes mot positiv grunn renteinntekt fra andre kraftverk. Negativ grunnrentesaldo fra inntektsår forut for 2007 kan kun samordnes med positiv grunnrenteinntekt på samme kraftverk. Kraftproduksjonsvirksomheten belastes også med en eiendomsskatt som utgjør inntil 0,7 prosent av beregnet takstverdi (resultatavhengig). Alminnelig inntektsskatt og grunnrenteskatt resultatføres som ordinære skatter. Naturressursskatten samordnes med inntektsskatten. Eiendomsskatt resultatføres som en driftskostnad Pensjonsforpliktelser, bonusordninger og andre kompensasjonsordninger overfor ansatte Selskapene i konsernet har både innskuddsplaner og ytelsesplaner som pensjonsordninger. a) Innskuddsplan Selskapet betaler faste bidrag til en separat juridisk enhet og selskapet har ingen juridisk eller annen forpliktelse til å betale ytterligere bidrag i tilfelle enheten ikke har nok midler til å betale alle ansatte ytelser knyttet til opptjening i inneværende og tidligere perioder. Innskuddene regnskapsføres som lønnskostnad når de forfaller. Forskuddsbetalte innskudd bokføres som en eiendel i den grad innskuddet kan refunderes eller redusere framtidige innbetalinger. b) Ytelsesplan I en ytelsesbasert ordning er arbeidsgiver forpliktet til å yte fremtidig pensjon av en nærmere angitt størrelse. Konsernets kollektive pensjonsordninger administreres gjennom et livselskap. Den beregnede påløpte forpliktelsen sammenholdes med verdien på innbetalte og oppsparte pensjonsmidler. Dersom samlede pensjonsmidler overstiger beregnet pensjonsforpliktelse på balansetidspunktet, balanseføres nettoverdien som eiendel i balansen dersom det er sannsynlig at overfinansieringen kan nyttes mot fremtidige forpliktelser. Dersom pensjonsforpliktelsene overstiger pensjonsmidlene, klassifiseres nettoforpliktelsen som gjeld i balansen. Pensjonsforpliktelsene beregnes årlig av en uavhengig aktuar ved bruk av en lineær opptjeningsmetode. Pensjonsforpliktelsene beregnes som nåverdien av de estimerte fremtidige pensjonsytelsene som regnskapsmessig anses opptjent på balansedagen. Endringer i pensjonsplaner inntektsføres eller kostnadsføres ved planendringstidspunktet. Pensjonskostnaden er basert på forutsetninger fastsatt ved periodens begynnelse. Årets netto pensjonskostnad består av nåverdien av årets pensjonsopptjening, rentekostnad på netto pensjonsforpliktelse, samt periodisert arbeidsgiveravgift. Periodens netto pensjonskostnader inngår GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT

64 i regnskapslinjen «Lønn og andre personalkostnader» i resultatregnskapet. Aktuarberegningene er basert på flere aktuarielle forutsetninger, det vises til note 22. Når forpliktelsens nåverdi og virkelig verdi av pensjonsmidlene beregnes på balansetidspunktet, kan det oppstå aktuarielle gevinster og tap som resultat av endringer i aktuarielle forutsetninger og faktiske effekter. Aktuarielle gevinster og tap innregnes i utvidet resultat. Vurdering av pensjonsforpliktelser er ytterligere beskrevet i note Avsetninger Konsernet regnskapsfører avsetninger for miljømessige utbedringer, restrukturering og rettslige krav når: a) det eksisterer en juridisk eller selvpålagt forpliktelse som følge av tidligere hendelser b) det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen vil komme til oppgjør i form av en overføring av økonomiske ressurser c) forpliktelsens størrelse kan estimeres med tilstrekkelig grad av pålitelighet Det avsettes ikke for framtidige driftstap. I tilfeller hvor det foreligger flere forpliktelser av samme natur, fastsettes sannsynligheten for at forpliktelsen vil komme til oppgjør ved å vurdere gruppen under ett. Avsetning for gruppen regnskapsføres selv om sannsynligheten for oppgjør knyttet til gruppens enkeltelementer kan være lav. Avsetninger måles til nåverdien av forventede utbetalinger for å innfri forpliktelsen. Det benyttes en diskonteringssats før skatt som reflekterer nåværende markedssituasjon og risiko spesifikk for forpliktelsen. Økningen i forpliktelsen som følge av endret tidsverdi føres som finanskostnad Inntektsføring Inntekt regnskapsføres når det er sannsynlig at transaksjoner vil generere fremtidige økonomiske fordeler som vil tilflyte konsernet og beløpets størrelse kan estimeres pålitelig. Salgsinntekter er presentert fratrukket merverdiavgift og rabatter. Konserninternt salg elimineres. Inntekter fra salg av varer resultatføres når levering har funnet sted og det vesentligste av risiko og avkastning er overført. Tjenester inntektsføres etter hvert som de leveres. a) Kraftproduksjon Selskapet har en kraftportefølje bestående av fysiske og finansielle kontrakter. Fysiske kontrakter er kontrakter med avtale om fysisk levering av kraft til en på forhånd avtalt pris i en bestemt periode. Finansielle kontrakter resulterer kun i et økonomisk oppgjør. I regnskapet blir fysiske leveranser inntektsført til avtalt pris på leveransetidspunktet. For finansielle kontrakter blir det kontraktsfestede volum multiplisert med differansen mellom avtalt pris og spotpris på leveringstidspunktet inntektsført- eller kostnadsført. Kontraktene i selskapet styres som en prissikringsportefølje av egen produksjon og det avsettes ikke for forventet tap. Prissikringsporte føljen sees i sammenheng med det underliggende sikringsobjektet. b) Nettleie Nettleien inntektsføres på faktureringstidspunktet. Inntektsført beløp det enkelte år tilsvarer periodens leverte volum avregnet til den til enhver tid fastsatte tariff. Tariffene styres ut ifra formålet om at den årlige inntekten i størst mulig grad skal være i samsvar med tillatt inntektsnivå, men inntektsført nettleie det enkelte år vil avvike i forhold til inntektsnivået som tillates av regulator (NVE). Differansen mellom tillatt inntektsnivå og inntektsført nettleie er en mer-/mindreinntekt som avregnes mot senere års nettleie. Mer-/mindreinntekten defineres i IFRS som regulatorisk gjeld/eiendel som ikke kvalifiserer til balanseføring Leieavtaler En leieavtale klassifiseres som finansiell leieavtale dersom den i det vesentlige overfører all risiko og avkastning forbundet med eierskapet fra utleier. Øvrige leieavtaler klassifiseres som operasjonelle leieavtaler. Selskapene i konsernet har bare inngått operasjonelle leieavtaler. Leiebetalingene innregnes som kostnad i resultatregnskapet lineært over løpetiden til leieavtalen, med mindre et annet systematisk grunnlag gir bedre uttrykk for bruksverdien over tid Offentlig tilskudd Offentlige tilskudd regnskapsføres når det foreligger rimelig sikkerhet for at selskapet vil oppfylle vilkårene knyttet til tilskuddene, og tilskuddene vil bli mottatt. Regnskapsføring av driftstilskudd innregnes på en systematisk måte over tilskuddsperioden. Tilskudd føres til fradrag i den kostnad som tilskuddet er ment å dekke. Investeringstilskudd balanseføres og innregnes på en systematisk måte over eiendelens brukstid. Investeringstilskudd innregnes enten ved at tilskuddet føres som utsatt inntekt, eller ved at tilskuddet trekkes fra ved fastsettelse av eiendelens balanseførte verdi Utbytte Utbyttebetalinger til selskapets aksjonærer klassifiseres som gjeld fra det tidspunkt utbyttet er fastsatt av generalforsamlingen. 64 GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT 2016

65 NOTE 3 ESTIMATER, USIKKERHET M.M. Estimater og skjønnsmessige vurderinger evalueres løpende og er basert på historisk erfaring og andre faktorer, inklusive forventninger om fremtidige hendelser som anses å være sannsynlige under nåværende omstendigheter. Konsernet utarbeider estimater og gjør forutsetninger knyttet til fremtiden. De regnskapsestimater som følger av dette, vil sjelden være fullt ut i samsvar med det endelige utfallet. Forskjellen som oppstår mellom estimater og virkelig verdi, regnskapsføres i den perioden de blir kjent, dersom de vedrører denne perioden. Dersom forskjellen vedrører både inneværende og fremtidige perioder, regnskapsføres den fordelt på aktuelle perioder. Estimater og forutsetninger som representerer en betydelig risiko for vesentlige endringer i balanseført verdi på eiendeler og gjeld i løpet av neste regnskapsår, drøftes nedenfor. Levetid på varige driftsmidler For generell beskrivelse av prinsipper som benyttes, se prinsippnote 2.7. De viktigste estimater som benyttes for levetid bygger på erfaring av faktisk levetid på tilsvarende driftsmidler. Verdiforringelse av goodwill og varige driftsmidler For å vurdere om driftsmidlene er gjenstand for verdiforringelse benyttes skjønn og estimater i stor grad. Spesielt gjelder det eiendeler som i utgangspunktet ikke blir avskrevet eller amortisert. I konsernet vil dette i hovedsak dreie seg om goodwill og vannfallsrettigheter med ubestemt levetid. Glitre Energi gjennomfører årlig tester for å vurdere verdifall på goodwill og varige driftsmidler ved indikatorer på verdifall. Gjenvinnbart beløp fra kontantgenererende enheter er fastsatt ved beregninger av bruksverdi. De viktigste nøkkelforutsetninger er forventninger til fremtidig kraftpris, vekst og avkastningskrav. Pensjonsforpliktelser Konsernets ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser beregnes av ekstern aktuar. Beregningene er basert på standardiserte forutsetninger om døds- og uføreutviklingen, samt andre demografiske forutsetninger utarbeidet av Forsikringsnæringens Hovedorganisasjon. Som grunnlag for beregningene anvendes også en rekke økonomiske forutsetninger; blant annet forventet avkastning på pensjonsmidlene, diskonteringsrente, årlig lønnsvekst, utvikling i G (Folketrygdens grunnbeløp) og regulering av pensjoner. Diskonteringsrenten er fastsatt på grunnlag av obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) i det norske markedet med begrunnelse at OMFmarkedet i Norge anses å tilfredsstille kravene til foretaksobligasjoner med høy kvalitet og dypt marked. Diskonteringsrenten er justert med et påslag for å komme frem til en rente som reflekterer estimert utbetalingstidspunkt. Bruken av OMFrenten videre er avhengig av at markedet er likvid og dypt nok. De andre økonomiske forutsetningene er basert på forventet langsiktig utvikling i parameterne. Pensjonsmidlene er i stor grad investert i likvide eiendeler som verdsettes til virkelig verdi på balansedagen. Det vurderes å foreligge langt høyere risiko knyttet til estimerte brutto pensjonsforpliktelser enn til estimerte pensjonsmidler. Det henvises til note 22 for ytterligere informasjon. Utsatt skattefordel grunnrente Glitre Energi konsernet har beregnet utsatt skattefordel på negative grunnrentesaldoer til fremføring pr. kraftverk fra før Kun grunnrentesaldoer som konsernet med stor sannsynlighet kan motregne, balanseføres som utsatt skattefordel. Positive grunnrenteinntekter i året samordnes med tidligere opparbeidede og balanseførte grunnrentesaldoer. Endring i negative grunnrentesaldoer blir ført som endringer i utsatt skatte fordel på grunnrente i året. NOTE 4 FREMTIDIGE ENDRINGER I REGNSKAPSPRINSIPPER Standarder, endringer og fortolkninger til eksisterende standarder som ikke er trådt i kraft og hvor konsernet ikke har valgt tidlig anvendelse. Konsernet har ikke valgt tidlig anvendelse av følgende nye eller endrede IFRSer eller IFRIC-fortolkninger: IFRS 9 Finansielle Instrumenter IFRS 9 Finansielle Instrumenter erstatter IAS 39 og omhandler klassifisering, måling og fraregning av finansielle eiendeler og forpliktelser, introduserer nye regler for sikringsbokføring og en ny nedskrivingsmodell for finansielle eiendeler. Regnskapsstandarden omfatter blant annet følgende forhold som er mest relevant for konsernet: Etter IFRS 9 skal finansielle eiendeler klassifiseres i tre kategorier: Virkelig verdi over utvidet resultat, virkelig verdi over resultatet samt amortisert kost. Målekategori bestemmes ved førstegangsinnregning av eiendelen. Klassifiseringen avhenger av enhetens forretningsmodell for styring av sine finansielle instrumenter og karakteristikken av kontantstrømmene til det enkelte finansielle instrumentet. For finansielle forpliktelser viderefører standarden stort sett kravene i IAS 39. Den største endringen er at i tilfeller der virkelig verdi-opsjonen er tatt i bruk for en finansiell forpliktelse, skal endringer i virkelig verdi som skyldes endring i egen kredittrisiko innregnes i utvidet resultat. Verdifall som skyldes kredittrisiko skal nå innregnes basert på forventet tap i stedet for dagens modell der tap må være pådratt. Den nye nedskrivningsmodellen baserer seg på forventet kredittap som kan resultere i tidligere avsetning for tap på utlån. Forventet effekt ved implementeringen av de nye nedskrivningsreglene antas ikke å ha vesentlig effekt på konsernregnskapet. GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT

66 De nye reglene for regnskapsføring av sikring i IFRS 9 medfører at regnskapsføringen i praksis vil henge tettere sammen med konsernets risikostyring. Generelt sett vil det derfor bli lettere å anvende sikringsbokføring fremover ettersom standarden innfører en mer prinsippbasert tilnærming. Konsernet sikrer løpende deler av vannkraftproduksjonsvolumet. Se note 13 for nærmere omtale av derivater som inngår i dagens IAS 39 kontantstrømsikring. Implementeringseffekten av endrede krav til sikringsbokføring er uvesentlig per 1. januar IFRS 9 gjelder fra 1. januar 2018, men tidligere anvendelse er tillatt. Standarden ble godkjent av EU i november Konsernet kan velge å benytte muligheten for tidlig anvendelse med implementering fra 1. januar IFRS 9 krever retrospektiv implementering, men har overgangsregler som tillater at sammenligningstall ikke omarbeides. Konsernet vil vurdere om en skal benytte seg av overgangsreglene. IFRS 15 Inntekter fra kundekontrakter IFRS 15 Inntekter fra kundekontrakter omhandler inntektsføring. Denne vil erstatte IAS 18 Driftsinntekter og IAS 11 Anleggskontrakter og tilhørende tolkninger. Den nye standarden er basert på prinsippet om at inntekt innregnes når kontrollen til en vare eller tjeneste er overført til kunden. Kontroll erstatter det gjeldende vilkåret om risiko og avkastning. Etter IFRS 15 innregnes inntekter til det beløpet som reflekterer vederlaget som et selskap forventer å ha rett til i bytte for overføring av varer eller tjenester til en kunde. De nye prinsippene i IFRS 15 har en mer strukturert tilnærming til måling og innregning av inntekter enn tidligere standarder. IFRS 15 ble vedtatt av IASB i mai 2014 og etablerer en ny femtrinnsmodell gjeldende for inntekter som oppstår fra kontrakter med kunder. De fem trinnene er: 1. Identifisere kundekontrakter, 2. Identifisere enkelte performance obligations, 3. Bestemme kontraktens transaksjonspris, 4. Allokere transaksjonspris til det enkelte performance obligations, og, 5. Inntektsføre inntektene når de performance obligations er tilfredsstilt. Konsernet er i prosess med implementeringen av IFRS 15 og foretar en egen vurdering av femtrinnsmodellen. Alle de fem trinnene i IFRS 15 kan påvirke i noe grad hvordan konsernet inntektsfører sine kontrakter. Konsernet har konkludert på noen av inntektsstrømmene, men det gjenstår fortsatt noen vurderinger, samt implementering og identifisering av endelige effekter. Konklusjonen fra gjennomgangen som er gjennomført er følgende: Salg av kraft Salg av kraft resultatføres på tidspunktet for levering til kunden. Realiserte inntekter fra fysisk og finansiell handel i kraftkontrakter presenteres som salgsinntekter. Konsernet har vurdert at IFRS 15 ikke vil ha effekt på periodiseringen av salg av kraft til sine kunder. IFRS 15 tillater implementeringen av standarden med tilbakevirkende kraft, noe som betyr omarbeidelse av 2017 tall med implementeringsdato og justering av Annen egenkapital per 1. januar 2017 ( full retrospektiv anvendelse ). Alternativt omarbeides ikke 2017-tallene og hele implementeringseffekten med justering av Annen egenkapital tas per 1. januar 2018 ( modifisert retrospektiv tilnærming ) og med ytterligere noteopplysninger gjennom Konsernet vil anvende IFRS 15 fra 1. januar 2018 med en modifisert retrospektiv tilnærming. Konsernet har ikke konkludert på de endelige effektene av IFRS 15 på nåværende tidspunkt. IFRS 16 Leiekontrakter IASB har utgitt en ny standard for regnskapsføring av leieavtaler - IFRS 16 Leieavtaler. Den nye standarden vil ikke vesentlig endre regnskapsføring av leieavtaler for utleiere, men gjør at leietakere må innregne de aller fleste leieavtaler i balansen. Det balanseføres en leieforpliktelse, med tilsvarende rettighet til å bruke eiendelen. Leietakere må benytte en enkelt modell for alle leieavtaler, men vil ha muligheten til ikke å balanseføre kortsiktige leieavtaler og avtaler av lav verdi. IFRS 16 gjelder med virkning for regnskapsår som begynner på eller etter 1. januar Tidlig anvendelse er tillatt gitt at den nye IFRS 15 er brukt på samme dato. Leietakere må i overgang til IFRS 16 benytte enten en full retrospektiv metode eller en modifisert retrospektiv tilnærming. Konsernet forventer ikke å vedta tidliganvendelse av IFRS 16 og er ikke ferdig med å vurdere dens innflytelse. Endringer i IAS 12 Inntektsskatt I januar 2016 utstedte IASB endringer i IAS 12, IASB har avklart den regnskapsmessige behandlingen av utsatt skattefordel på gjeldsinstrumenter til virkelig verdi for regnskapsformål, men målt til amortisert kost for skatteformål. Endringen trer i kraft fra 1. januar Konsernet vurderer at endringene ikke vil ha innvirkning på konsernets regnskap. Endringer i IAS 7 Oppstilling av kontantstrømmer I januar 2016 utstedte IASB endringer til IAS 7 Oppstilling av kontantstrømmer med den hensikt å forbedre presentasjon av finansieringsaktiviteter og hjelpe brukeren til å bedre forstå de rapporteringspliktiges likviditetsmessige posisjoner. Under de nye kravene vil virksomheter måtte presentere endringer i sine finansielle forpliktelser som følge av finansieringsaktiviteter med og uten kontanteffekt (som f.eks. tap og gevinst som følge av valutabevegelser). Endringen trer i kraft fra 1. januar Endring anses ikke for å påvirke konsernets regnskap. Inntekter fra nettleie Faktiske inntekter til et nettselskap består av de til enhver tid fastsatte tariffer, effektuttak og faktisk overført energivolum i nettselskapets forsyningsområde. Nettselskapet har også inntekter fra anleggsbidrag som er dekning av kostnader i forbindelse med etablering av nye nettilknytninger og ved forsterkning av nettet til eksisterende kunder. Leveranse av både nettleie og anleggsbidrag kan tolkes som en samlet performance obligation eller separate leveringer. Basert på vurderingen er konklusjonen så langt at IFRS 15 vil føre til begrenset endring av periodisering av nettleie og håndtering av anleggsbidrag. For anleggsbidrag/installasjon skal inntektsføring skje over levering. Det vil bli utarbeidet en mer detaljert og spesifikk vurdering av effektene på regnskapet av IFRS 15 som følge av inntekter fra anleggsbidrag i GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT 2016

67 NOTE 5 RISIKO Konsernets virksomhetsområder omfatter bygging og drift av vannkraftproduksjons- og kraftdistribusjonsanlegg, samt salg av strøm. Glitre Energis forretningsområder har i utgangspunktet god evne til å bære betydelig risiko. Bakgrunnen er lave kostnader og lønnsomhet i kraftproduksjon samt et naturlig monopol innen kraftnett. Styret fastsetter selskapets risikovilje og har lagt til grunn for Glitre Energis risikostyring at konsernet skal søke å redusere eller minimere markedsrisiko og finansiell risiko så fremt dette er hensiktsmessig og kostnadseffektivt. Styret har gitt klare rammer for risikostyring og det er etablert konsernpolicyer, strategier, systemer og rapporteringsrutiner for en samlet risikostyring av konsernet. For overordnet finansiell risiko har styret definert at konsernet skal søke å ha finansielle nøkkeltall som ville tilsvart en kredittrating («skyggerating») utstedt av banker eller andre meglerhus tilsvarende minimum «investment grade». Dette tilsvarer BBB- i henhold til S&Ps rating skala. Grunnet r egulatoriske endringer vil bankene sannsynligvis ikke lenger utstede skyggeratinger fra Konsernet søker likevel å ha finansielle nøkkeltall som ville forsvart en slik «investment grade» rating selv om disse eksterne vurderingene skulle bortfalle. Konsernet har inndelt risikofaktorene i fire hovedgrupper; markedsrisiko, finansiell risiko, operasjonell risiko og øvrige risikoområder. Finansiell risiko er ytterligere inndelt i valutarisiko, refinansieringsrisiko, renterisiko, kredittrisiko, likviditetsrisiko og risiko knyttet til kapitalstyring. 5.1 Markedsrisiko For konsernet er den dominerende markedsrisikoen knyttet til usikkerhet i forhold til fremtidig produksjonsvolum og prisutvikling på kraftleveranser. I motsetning til de øvrige risikoparametere som tilsig/nedbør, endringer i skatter og avgifter, havarier etc., kan prisrisikoen og dermed resultatutviklingen for konsernet, styres gjennom bevisst porteføljestyring. Konsernet har klare rammer for styring av risikoen knyttet til kraftpris ved bruk av fysiske og finansielle kraftkontrakter. Det er etablert systemer for prissikring og porteføljestyring og det rapporteres løpende fra disse. Konsernets handel med finansielle kraftderivater er relatert til sikring av kraft for Glitre Energi eller på vegne av eksterne motparter. Glitre Energi har ikke gitt mandater for spekulativ handelsvirksomhet («trading») internt eller eksternt. Målet med risikostyringen er å oppnå en stor grad av forutsigbarhet i kontantstrøm etter skatt i NOK. På grunn av innretningen av beregningsgrunnlaget for grunnrenteskatt, vil kontantstrøm etter skatt for konsernet være upåvirket av endringer i kraftpris dersom i underkant av 60 prosent av løpende produksjon som selges i markedet til enhver tid er prissikret. Konsernet tar ikke valutarisiko på prissikret volum, jf. avsnitt om Valutarisiko. Grafen viser utfallsrommet for endring i forventet resultat etter skatt for produksjonsvirksomheten. Utfallsrommet for fremtidig kraftpris er representert ved prosentiler basert på historisk volatilitet og hvor observert markedspris på rapporteringstidspunktet (50%-prosentilen) representerer nullpunktet. 90%-prosentilen innebærer at det er 90% sannsynlighet for at prisen ikke vil overstige dette nivået og for 10%-prosentilen er det tilsvarende 10% sannsynlig at prisen vil falle under dette nivået. Beregningen tar utgangspunkt i markedspriser og inngåtte sikringskontrakter primo Endring i resultat etter skatt ved ulike kraftprisscenarier (basis: primo 2017) 1,5 1,0 0,5 0-0,5-1,0-1, %-prosentil 75%-prosentil 10%-prosentil 25%-prosentil Konsernet har sikret en høy andel av fremtidig kraftsalg. Tabellen under gir en oversikt over sikringsgrad og det gjennomsnittlige prisnivået for inngåtte kontrakter tidlig i Sikringsgraden inkluderer konsesjonskraft og tilsvarende forpliktelser. Det er ikke gjennomført finansielle sikringer for Gjennomsnittlig pris i tabellen inkluderer ikke kontrakter for områdepriser (CfD) for Glitre Energis prisområde (NO1) eller elsertifikater. Status prissikring Sikringsgrad (%) 52 % 37 % 26 % 18 % 7 % Gjennomsnittlig prisnivå (NOK/MWh) Markedspris, Nasdaq OMX (NOK / MWh) GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT

68 Konsernet eier i hovedsak elvekraftverk og er fullt ut eksponert for tilsigsrisiko. For konsernet, inkludert tilknyttede selskaper, var produksjon i 2016 på GWh som er 0,8% over normalproduksjonen på GWh. Tabellen nedenfor viser nominelt kontraktsbeløp og markedsverdi på inngåtte kraftsikringskontrakter. Ineffektivitet oppstår på grunn av forskjell mellom områdepris og systempris. Effektivitet i kraftsikring Herav ineffektivitet Herav ineffektivitet Markedsverdi % 0 Øvrige Øvrige Sum Sum Tabellene under viser endringen i verdi før skatt på kraftderivater ved +/- 20% endring i markedsprisene. Markedsverdi representerer kontraktenes verdi på balansetidspunktet. Tabellene spesifiserer verdiendring knyttet til kontantstrømsikring (føres mot utvidet resultat) og verdiendring på kraftderivatene som ikke kvalifiserer for sikringsbokføring (føres over resultatet) % Markedsverdi 20% Sikringsinstrumenter med forfall % Markedsverdi 20% Øvrige Øvrige Utvidet resultat før skatt Utvidet resultat før skatt Øvrige kontrakter, verdiendring over resultatet Øvrige kontrakter, verdiendring over resultatet % Markedsverdi 20% -20% Markedsverdi 20% Resultat før skatt Finansiell risiko Konsernet har en finanspolicy som er vedtatt av konsernstyret og som gjelder hele konsernet. Konsernpolicyen gir klare retningslinjer og rammer for finansiering av konsernets virksomheter og styring av finansiell risiko. Valutarisiko Valutarisiko er i hovedsak knyttet til usikre kraftsalgsinntekter i euro, som er handelsvaluta på kraftbørsen NASDAQ OMX Commodities. Konsernets policy er at all valutarisiko knyttet til prissikret omsetning i euro skal elimineres ved bruk av valutaterminer. Tabellen nedenfor viser nominelt kontaktsbeløp og markedsverdi på inngåtte valutasikringskontrakter. Effektivitet i valutasikring Herav ineffektivitet Kontraktsbeløp Kontraktsbeløp Markedsverdi Markedsverdi Kontraktsbeløp Kontraktsbeløp Markedsverdi Markedsverdi Herav ineffektivitet Markedsverdi % 0 Øvrige Øvrige Sum Sum GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT 2016

69 Tabellen under viser endringen i verdi før skatt på inngåtte valutaderivater ved +/- 5 prosent endring i valutakursene, spesifisert på valutaderivater som er klassifisert som sikringsinstrumenter (verdiendring føres mot utvidet resultat) og valutaderivater som ikke kvalifiserer for sikringsbokføring (verdiendring føres over resultatet). I tillegg vises verdiendring av bankbeholdning i euro ved +/- 5 prosent endring i valutakursene. Valutakurs Valutakurs Valutakurs Valutakurs - 5% Markedsverdi + 5% - 5% Markedsverdi + 5% Sum verdiendring valutaderivater ) Sum verdiendring bankbeholdning Herav resultateffekt Herav egenkapitaleffekt ) Markedsverdi på bankbeholdningen i euro vil være negativ i tilfeller hvor konsernet har negativ saldo på euro-konti i konsernkontosystemet. Konsernet som helhet har likevel ikke trukket på kassekreditten på grunn av større innskudd i NOK enn EUR. Refinansieringsrisiko Risikoen omfatter bortfall av mulige finansieringskilder slik at selskapet ikke får refinansiert konsernet eller reist ny egen- eller fremmedkapital. For å motvirke avhengighet av en enkelt finansieringskilde søker konsernet å ha tilgang på kapital fra flere ulike kilder inkludert bank- og obligasjons-/ sertifikat markedet samt andre relevante kapitalkilder. Konsernet har etablert en trekkfasilitet på mill kr med fire banker som backstop/reserve dersom obligasjons- og sertifikatmarkedet blir utilgjengelig. Ved at fire banker deltar i trekkfasiliteten blir i tillegg avhengigheten og motpartsrisikoen mot den enkelte bank redusert. I tillegg er det etablert en bilateral trekkfasilitet knyttet til konsernkontosystemet på 250 mill kr. Finanspolicyen angir flere tiltak som skal redusere risikoen og unngå å stille konsernet i en posisjon hvor en stor andel av gjelden må refinansieres på et markedsmessig ugunstig tidspunkt. Som en følge av dette tilstrebes det en relativt jevn forfallsprofil på gjelden de nærmeste årene. Målsetningen for durasjonen i låneporteføljen, eksklusive ansvarlige lån, er høyere enn 3,0 (durasjonen var 3,8 per ) og at ingen lån utgjør mer enn 50% av låneporteføljen. Renterisiko Renterisikoen er knyttet til hvordan endringer i fremtidig rentenivå vil påvirke konsernets fremtidige resultater. Rentenivået har i hovedsak innvirkning på følgende regnskapsposter: renteinntekter og rentekostnader nettvirksomhetens tillatte inntekt (inntektsramme), jf under grunnrenteskatten i produksjonsvirksomheten, jf note 2.14 pensjonskostnader For styring av renterisiko tar konsernet utgangspunkt i rentebærende gjeld eksklusive ansvarlige lån og justert for likviditetsbeholdning og rentebærende utlån. Finanspolicyen angir et bånd for rentebindingen de nærmeste ti årene. Ved beregning av sikringsgraden for rentebindingen er også andre poster som er korrelert med renteutviklingen hensyntatt. Dette gjelder inntektsrammen for kraftnettsvirksomheten og grunnrenteskatten i produksjonsvirksomheten, se detaljert forklaring under. Den løpende justeringen av rentebindingen gjennomføres ved opptak av lån med fast eller flytende rente samt renteswapavtaler. Konsernet anvender ikke sikringsbokføring for renteswapavtaler som ikke er direkte knyttet til et lån. Tabellen under viser sensitivitet ved endring i markedsrente med +/-1 prosentpoeng på konsernets rentebærende finansielle instrumenter for 2016, hensyntatt alle avtalte rentebindinger. Alle andre variabler er holdt konstant. Netto finans for 2016 vil påvirkes gjennom endring av den flytende renten som følger: % Markedsverdi 1% -1% Markedsverdi 1% Netto renteinntekt/ -kostnad Verdiendring renteswaper Netto resultateffekt året etter balansedagen Konsernet er fullt ut eksponert for endringer i kredittmarginer ved fremtidige låneopptak. Nærmere om sammenhengen mellom inntektsramme og rentenivå Tillatt inntekt (inntektsramme) innenfor kraftnettvirksomheten fastsettes årlig av NVE. Beregningen av inntektsrammen bygger på en overordnet tenkning hvor nettvirksomhetene i snitt skal ha en definert avkastning (NVE-normrente) på investert kapital (avkastningsgrunnlaget). GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT

70 Det enkelte nettselskap får beregnet et avkastningsgrunnlag som delvis er en funksjon av egne investeringer i nettaktiva (40 prosent) og delvis en funksjon av investeringer i nettaktiva i et konstruert normselskap som ville kunne utføre den samme oppgaven som det aktuelle nettselskapet. For 2016 var NVEs referanserente 6,32% (2015: 6,29%). I beregningen av referanserente inngår 5-års swaprente. Inntektsrammen utgjør dermed en naturlig sikring ved at inntektene øker når rentenivået stiger og motvirker dermed delvis effekten av høyere innlånsrenter. For en detaljert beskrivelse av hvordan NVE fastsetter referanserenten henvises det til Nærmere om sammenhengen mellom grunnrenteskatt og rentenivå Produksjonsvirksomheten har i tillegg til ordinær inntektsskatt også grunnrenteskatt på 33 prosent (31 prosent for 2015 og økes til 34,3 prosent for 2017) av beregnet grunnrenteinntekt. Beregnet friinntekt kommer til fradrag ved fastsettelse av grunnrenteinntekten. Friinntekten skal skjerme en risikofri avkastning (normrente) på skattemessige verdier mot grunnrenteskatt. Normrenten reflekterer risikofri rente og beregnes på grunnlag av gjennomsnittlig notering på statskasseveksler med 12 måneders gjenstående løpetid i det aktuelle regnskapsåret. 33% av friinntekten representerer således en naturlig sikring av renterisiko. Kredittrisiko Kredittrisiko er knyttet til risiko for at en motpart ikke har økonomisk evne til å oppfylle sine forpliktelser. Konsernets kjøp og salg av kraft går hovedsakelig via kraftbørsen, samt noen større aktører i bransjen. Handel med finansielle kraftkontrakter cleares som hovedregel via NASDAQ OMX Commodities. Dette innebærer at NASDAQ OMX Commodities trer inn som juridisk motpart og garanterer for oppgjør, hvilket gjør at motpartsrisikoen blir redusert betydelig. Motpartsrisiko for renteswapavtaler og valutaterminkontrakter reduseres gjennom valg av motparter/banker med høy kredittrating (minimum A-). For konsernets øvrige forretningsområder er hovedtyngden av debitorene privatpersoner som kjøper strøm- eller nettjenester. Konsernet har følgelig ingen vesentlig konsentrasjon av kredittrisiko rettet mot et stort volum enkeltkunder. Risiko for at motparter ikke har økonomisk evne til å oppfylle sine forpliktelser anses derfor som lav, og historisk sett har det også vært begrensede tap på fordringer. Oppfølging og innkreving av kundefordringer er sentralisert i et eget selskap i konsernet (Glitre Energi Strøm AS). Konsernet har etablert rutiner for løpende oppfølging av utestående kundefordringer med spesielt fokus på sluttbrukerkundene. Konsernets maksimale kredittrisiko for regnskapsposter i balansen per og per tilsvarer de bokførte beløp som fremgår av note 13 med unntak av finansielle instrumenter. Konsernets maksimale kredittrisiko for finansielle instrumenter er spesifisert i tabellen som viser forfallsprofil på konsernets finansielle derivater under likviditetsrisiko i denne noten. Alle bilaterale, ikke clearede, rente- og valutaswaper med banker som motpart hadde en kredittrating på A- eller bedre. Se note 13 for en oversikt over netto eksponering mot swapmotparter. Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko innebærer at selskapet ikke er i stand til å møte sine løpende finansielle forpliktelser til rett tid. Dette kan oppstå når det ikke er samsvar mellom kontantstrømmen fra virksomheten og løpetiden på de finansielle forpliktelsene. Kontantstrømmen fra konsernets samlede virksomhet vil med dagens kraftprisnivå innebære at konsernet i et normalt kapitalmarked vil ha tilgang til tilstrekkelig kapital for å refinansiere lån og finansiere nye prosjekter. Situasjonen i kapitalmarkedet kan imidlertid i korte perioder gjøre det vanskelig selv for solide selskaper å hente tilstrekkelig med kapital. Glitre Energi har derfor i konsernet etablert risikoramme for likviditetsrisiko hvor målsetningen er å sikre at konsernet også i slike perioder har tilstrekkelig likviditet til å gjennomføre igangsatte aktiviteter og eventuelt tilstrekkelig tid til å tilpasse seg situasjonen ved å redusere aktivitetsnivået. For å stabilisere selskapets kontantstrømmer etter skatt sikrer Glitre Energi en betydelig andel av selskapets fremtidige kraftproduksjon. Mandatet er definert i «Konsernpolicy for finans og risikostyring» og sier videre at slik sikring primært skal gjøres gjennom clearede kontrakter for å redusere motpartsrisiko. Dette innebærer at clearing-institusjonen, i dette tilfellet Nasdaq OMX Clearing, er Glitre Energis direkte motpart i kontrakten uavhengig av hvem som faktisk er kjøper av kontrakten på andre siden. Frem til desember 2015 benyttet Glitre Energi bankgrantier for å møte eventuelle krav om sikkerhetsstillelse knyttet til sikringshandel med kraftderivater på Nasdaq OMX Commodities. Som følge av implementering av ny lovgivning («EMIR») fra EU har muligheten til å benytte bankgarantier falt bort og all sikkerhetsstillelse for handle gjøres nå med kontanter. Et resultat av at Glitre Energi selger kraftproduksjonen er at verdien av porteføljen med sikringskontrakter vil øke i verdi dersom markedet faller, fordi kontraktene er inngått på høyere priser, og motsatt dersom markedet stiger. I sistnevnte tilfelle kan kontraktsporteføljen få en betydelig negativ verdi som må dekkes opp med kontanter. Dette representerer en likviditetsrisiko for konsernet som er avlastet ved å ha flere ulike kilder til likviditet som kan gjøres tilgjengelig på kort sikt. Dette inkluderer både kontanter, trekkfasiliteter i bank og mulighet for å hente kapital i sertifikat- eller obligasjonsmarkedet. Det er etablert tilstrekkelige likviditetsreserver for å møte en situasjon med en markant stigning i prisene gitt omfanget av sikringshandelen. Finanspolicyen angir at konsernet skal ha tilstrekkelige likvider og ubenyttede trekkfasiliteter til å betjene låneforfall, samt planlagte investeringer, inneværende og neste år. Beregningen hensyntar forventet kontantstrøm fra driften i perioden. Tabellen nedenfor viser forfallsprofil på konsernets finansielle forpliktelser, ikke hensyntatt finansielle derivater knyttet til prissikring av kraft produksjonen. 70 GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT 2016

71 Pr Etter 2021 Total Rentebærende lån Rentebetalinger på rentebærende lån Ansvarlig lån Rentebetalinger på ansvarlige lån Rentebetalinger på renteswaper Leverandørgjeld Annen kortsiktig gjeld 1) Sum Pr Etter 2020 Total Rentebærende lån Rentebetalinger på rentebærende lån Ansvarlig lån Rentebetalinger på ansvarlige lån Rentebetalinger på renteswaper Leverandørgjeld Annen kortsiktig gjeld 1) Sum ) Balanseposten består av finansielle forpliktelser, hovedsakelig overfor det offentlige og påløpte renter. Overskuddslikviditet skal plasseres i bank eller pengemarkedsfond med lav risiko. Tabellen nedenfor viser forfallsprofilen på konsernets finansielle derivater knyttet til prissikring av kraftproduksjonen. Denne forfallsprofilen vil ikke representere noen likviditetsrisiko så lenge konsernets kraftverk i all hovedsak er i normal drift Etter 2020 Estimerte utbetalinger valutaterminer Estimerte innbetalinger valutaterminer Estimert netto kontantstrøm valutaterminer Estimerte utbetalinger kraftkontrakter Estimerte innbetalinger kraftkontrakter Estimert netto kontantstrøm kraftkontrakter Kapitalstyring Glitre Energi har etablert en kapitalstruktur hvor all ekstern gjeld tas opp i morselskapet. Datterselskapene finansieres med egenkapital, ansvarlige lån, og annen gjeld fra morselskapet. For datterselskap hvor det er minoritetsaksjonærer og som finansieres med ansvarlig lån, fordeles de ansvarlige lånene proratarisk mellom eierne i samme forhold som deres respektive eierandeler. Låneopptak i morselskapet fra finansmarkedet eller banker bygger på negativ pantsettelseserklæring («negative pledge») og at alle långivere stiller likt («pari passu» ranking). Dette innebærer at morselskapet og datterselskapene i Glitre Energi-konsernet i utgangspunktet ikke har anledning til å avgi pant som sikkerhet for lån og at det som hovedregel ikke skal stilles garantier eller andre sikkerheter. Låneavtalene har unntak for sikkerhetsstillelse i forbindelse med finansiell sikring av kraft samt enkelte ordinære garantier knyttet til normal forretningsdrift. Konsernet har gjeldsbetingelser («covenants») knyttet til en trekkfasilitet inngått i 2012 med fire banker på totalt mill kr. som forfaller i Trekkfasiliteten skal fungere som et alternativ («backstop») for konsernets finansiering ved utstedelse av sertifikater og obligasjoner i perioder hvor kapital fra dette markedet ikke er tilgjengelig på konkurransedyktige betingelser som følge av markedsuro eller andre forhold. Per var hele trekkfasiliteten ubenyttet. For å oppfylle gjeldsbetingelsene må konsernets egenkapitalgrad være større enn 20 prosent. I beregningen regnes ansvarlig lån som egenkapital og det justeres for verdien av selskapets kraft- og valutasikringer. I tillegg må minimum halvparten av selskapets sertifikat- og obligasjonsportefølje ha en durasjon større enn 2,0. Konsernet oppfylte gjeldsbetingelsene per Konsernet tilstreber å være en solid forretningsmotpart som oppnår gode betingelser mot sine forretningsmotparter. Gjeldsgraden pr var 31 prosent sammenliknet med 32 prosent pr GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT

72 Rentebærende langsiktig gjeld Ansvarlige lån Andre langsiktige finansielle forpliktelser Sum kortsiktig gjeld Bankinnskudd og kontanter Netto gjeld Totalkapital Gjeldsgrad (netto gjeld / totalkapital) 31 % 32 % 5.3 Operasjonell risiko Operasjonell risiko er definert som risiko for tap som følge av mangelfulle interne prosesser, menneskelige feil, systemfeil eller eksterne hendelser. Den operasjonelle risikoen er i hovedsak knyttet til konsernets produksjons- og kraftnettsanlegg. Konsernet har lang erfaring med håndtering av operasjonell risiko gjennom ROS-analyser (risiko- og sårbarhetsanalyser) og beredskapsplaner. ROS-analysene danner grunnlag for prioritering av risikoreduserende tiltak. Glitre Energis ambisjon er å drive virksomheten uten skader på mennesker og miljø. Sikker og effektiv drift har den høyeste prioritet og konsernet jobber kontinuerlig med tiltak som kan redusere risiko for ulykker og uønskede hendelser. Nettvirksomheten er underlagt en offentlig regulert inntektsramme. Det innebærer at nettvirksomheten innen en ramme kan kreve betaling fra nettets brukere for å sikre høy leveringssikkerhet. Nettvirksomheten bærer risikoen for at kostnadene som følge av drifts- og linjebrudd kan overgå inntektene som kreves inn for å dekke kostnadene. Risikoen styres gjennom investeringer i nettet, vedlikeholdsrutiner, beredskapsrutiner og planlegging av nødvendige avbrudd. IKT-risikoen er inkludert i de overordnede beredskapsplanene. Både tilgjengeligheten av IKT-verktøy og sikkerheten i forhold til misbruk av informasjon fra konsernets databaser og analyseverktøy er viktige elementer i denne sammenheng. 5.4 Forsikringsrisiko Konsernet har en operativ risikoeksponering relatert til ødeleggelser i egne anlegg som følge av for eksempel naturskader og brann. Konsernet har forsikret dette med forskjellige egenandeler samt stop-loss dekninger. I tillegg har konsernet ansvarsforsikring som dekker eventuell skadeserstatning overfor tredjemanns liv og eiendom når skaden ikke er voldt av ansatte med forsett. I tillegg har konsernet tegnet avbruddsforsikring som, etter en viss karenstid, dekker økonomisk tap ved stopp i produksjonen som følge av en uventet hendelse. 5.5 Øvrige risikofaktorer Konsernets rammebetingelser påvirkes av politiske beslutninger, blant annet regelverket for skatter og avgifter, pålegg fra NVE, endringer i regler for minstevannføring, hjemfallsordning samt endringer i generelle rammevilkår for norsk regional industri. Endringer i lover og regler kan i vesentlig grad påvirke konkurransevilkårene. 72 GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT 2016

73 NOTE 6 SEGMENTINFORMASJON Segmentene er fordelt på Vannkraftproduksjon, Infrastruktur, Marked, Øvrig eierskap og Konsernfunksjoner, og er basert på konsernets interne rapporteringsformat. Informasjon om hvert segment er nærmere beskrevet i note 1 Grunnlag for regnskapet. Ledelsen overvåker driftssegmentenes driftsresultat regelmessig og benytter denne informasjonen til å foreta analyser av de ulike driftssegmentenes prestasjoner. Driftssegmentenes prestasjoner vurderes basert på resultat før finans og inntektsskatt og måles konsistent med konsernregnskapet. Informasjon om konsernets rapporteringspliktige driftssegmenter presenteres nedenfor. Vannkraftproduksjon Infrastruktur Marked Øvrig eierskap Ny fornybar energi Beløp i NOK Driftsinntekter eksternt Driftsinntekter konsern Andre driftskostnader Avskrivninger Driftsresultat Resultat tilknyttede selskaper Resultat før finans og skatt Grunnrenteskatt Resultat før finans og inntektsskatt Investering i tilknyttede selskap Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Tilgang/avgang (immaterielle eiendeler) Tilgang/avgang (varige driftsmidler) Driftsavhengige eiendeler Gjeld Totalkapital Konsernfunksjoner Elimineringer Sum videreført virksomhet Beløp i NOK Driftsinntekter eksternt Driftsinntekter konsern Andre driftskostnader Avskrivninger Driftsresultat Resultat tilknyttede selskaper Resultat før finans og skatt Grunnrenteskatt Resultat før finans og inntektsskatt Investering i tilknyttede selskap Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Tilgang/avgang (immaterielle eiendeler) Tilgang/avgang (varige driftsmidler) Driftsavhengige eiendeler Gjeld Totalkapital Resultat før finans og inntektsskatt Netto finansposter (eksl. resultat tilknyttede selskaper) Inntektsskatt Resultat etter skatt fra avviklet virksomhet Årets resultat GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT

74 Det er ingen forskjeller i målemetoder som brukes på segmentnivå sammenliknet med konsernregnskapet. Transaksjoner mellom de ulike segmentene er eliminert ved konsolideringen. Internprising mellom segmentene er basert på armlengdes priser på tilsvarende vilkår som transaksjoner med uavheng ige tredjeparter. De ulike driftssegmentenes resultater inkluderer inntekter og kostnader fra transaksjoner med andre driftssegment i konsernet. Som følge av at det er etablert en kapitalstruktur i konsernet hvor all ekstern gjeld ligger i morselskapet er rapporteringen pr. forretningsområde før finans og skatt. Innenfor Vannkraftproduksjon har konsernet imidlertid en målsetning, med tilhørende prissikringsstrategi, om forutsigbart resultat etter grunnrenteskatt. Resultatet for forretningsområde Vannkraftproduksjon rapporteres derfor før finans og inntektsskatt, men etter grunnrenteskatt. Internprising mellom driftssegmentene er gjort på armlengdes avstand på samme måte som transaksjoner med tredjeparter. Morselskapets resultat og balanse er i sin helhet inkludert i forretningsområde Konsernfunksjoner. Grafen viser eksterne driftsinntekter fordelt pr. forretningsområde. Eksterne driftsinntekter fordelt pr. segment 23 % 49 % 28 % Vannkraftproduksjon Infrastruktur Marked 74 GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT 2016

75 NOTE 7 DATTERSELSKAPER Følgende datterselskaper er inkludert i det konsoliderte regnskapet: Eierskap i morselskapet (%) Forretnings- Stemmeandel Selskap kontor Direkte Indirekte Total 2016 Glitre Energi Produksjon AS Drammen 100,00 % 100,00 % 100,00 % Glitre Energi Nett Holding AS Kongsberg 54,26 % 8,96 % 63,22 % 63,22 % Glitre Energi Nett AS Kongsberg - 63,22 % 63,22 % 63,22 % Glitre Energi Strøm Holding AS Drammen 50,10 % 5,15 % 55,25 % 55,25 % Glitre Energi Strøm AS Drammen 55,25 % 55,25 % 55,25 % Viken Energi AS Drammen 100,00 % 100,00 % 100,00 % El-Tilsynet AS Vøyenenga 100,00 % 100,00 % 100,00 % Miljøvarme VSEB AS Drammen 100,00 % 100,00 % 100,00 % 2VK Invest AS Drammen 56,10 % 56,10 % 56,10 % Minoritetsinteresser: Selskap Majoritet Minoritet Eierandel Glitre Energi Nett Holding AS Glitre Energi AS 63,22 % 1) Glitre Energi Nett Holding AS Hadeland Energi AS 9,33 % 2) Glitre Energi Nett Holding AS Kongsberg Kommune 11,91 % Glitre Energi Nett Holding AS Nedre Eiker Kommune 8,18 % Glitre Energi Nett Holding AS Lier Everk Holding AS 7,35 % Glitre Energi Strøm Holding AS Glitre Energi AS 55,25 % 1) Glitre Energi Strøm Holding AS Lier Everk Holding AS 39,40 % Glitre Energi Strøm Holding AS Hadeland Energi AS 5,36 % 3) 2VK Invest AS Glitre Energi AS 56,10 % 2VK Invest AS Skartind AS 6,80 % 2VK Invest AS 106 aksjonærer med eierandel < 5% 1) Majoritetens eierandeler inkluderer indirekte eierskap gjennom Hadeland Energi AS 2) Viser minoritetenes eierandeler i Glitre Energi Nett Holding AS gjennom Hadeland Energi AS etter fratrekk for Glitre Energi AS sin indirekte eierandel i Hadeland Energi AS 3) Viser minoritetenes eierandeler i Glitre Energi Strøm Holding AS gjennom Hadeland Energi AS etter fratrekk for Glitre Energi AS sin indirekte eierandel i Hadeland Energi AS Sum minoritet på balansedagen er fordelt som følger: Glitre Energi Nett Holding AS Glitre Energi Strøm Holding AS VK Invest AS Sum balanseført minoritet GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT

76 NOTE 8 VARIGE DRIFTSMIDLER 2016 Fall Tunnel og rørgater 1) Dam, luker, tunnel og rørgater Turbin, transformator, elektroteknisk Nettanlegg Bygninger og annen eiendom Anlegg under utførelse Inventar og utstyr Tomter Virksomhetssammenslutning 2) Sum Anskaffelseskost Reallokering virksomhetssammenslutning Tilgang oppkjøp Tilgang kjøpte driftsmidler Avgang driftsmidler Anskaffelseskost Akk.av- og nedskrivninger Balanseførte verdier Årets avskrivninger Årets nedskrivninger Økonomisk levetid uendelig uendelig år år år år Ingen avskrivn år Ingen Avskrivningsplan Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Ingen avskrivn 2015 Fall Tunnel og rørgater 1) Dam, luker, tunnel og rørgater Turbin, transformator, elektroteknisk Nettanlegg Bygninger og annen eiendom Anlegg under utførelse Inventar og utstyr Tomter Virksomhetssammenslutning 2) Sum Anskaffelseskost Tilgang oppkjøp Tilgang kjøpte driftsmidler Avgang driftsmidler Anskaffelseskost Akk.av- og nedskrivninger Balanseførte verdier Årets avskrivninger Årets nedskrivninger Økonomisk levetid uendelig uendelig år år år år Ingen avskrivn år Ingen Avskrivningsplan Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Ingen avskrivn 1) Erfaring har vist at tunneler, sjakter og bassenger sprengt i fjell er tilnærmet vedlikeholdsfrie. Disse antas derfor å ha tilnærmet uendelig levetid og avskrives følgelig ikke. 2) Tilganger ved virksomhetssammenslutning består i hovedsak av distribusjonsnett. Følgende balanseposter i deleide kraftverk med felles drift er medtatt i konsernets balanse, tallene viser konsernets eierandel. For nærmere informasjon se note 2.3e Deleide kraftverk med felles drift Eierandel Varige driftsmidler Andre eiendeler Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sum Skollenborg Kraftverk DA 69,20 % Ustekveikja Kraftverk DA 31,00 % Embretsfosskraftverkene DA 50,00 % Eierandel Varige driftsmidler Andre eiendeler Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sum Skollenborg Kraftverk DA 69,20 % Ustekveikja Kraftverk DA 31,00 % Embretsfosskraftverkene DA 50,00 % Varige driftsmidler inkluderer byggelånsrenter i forbindelse med bygging av produksjons- og nettanlegg. Balanseførte byggelånsrenter utgjorde 9,6 mill kr. i 2015 og 4,2 mill kr. i Rentekostnad er satt til henholdsvis 2,7 prosent og 2,9 prosent i 2015 og GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT 2016

77 NOTE 9 IMMATERIELLE EIENDELER 2016 Teknologi, varemerker og lisenser Kundeverdi Goodwill Anskaffelseskost Reallokering ved virksomhetssammenslutning Anskaffelseskost Akk.av- og nedskrivninger Balanseførte verdier Årets av- og nedskrivninger Teknologi, varemerker og lisenser Kundeverdi Goodwill Anskaffelseskost Tilgang kjøpte immaterielle eiendeler Anskaffelseskost Akk.av- og nedskrivninger Balanseførte verdier Årets av- og nedskrivninger Goodwill per virksomhetsområde Balanseverdi Diskonteringsrente Øvrig virksomhet ,9 % Infrastruktur Sum Kundeverdi avskrives over 15 år. Se også note 10 Nedskrivningsvurderinger og note 27 Virksomhetssammenslutning. Nedskrivningstestene har bekreftet at det ikke er behov for å nedskrive verdien av goodwill i GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT

78 NOTE 10 NEDSKRIVNINGSVURDERINGER Vesentlige langsiktige eiendeler i Glitre Energi-konsernet utgjør både materielle (varige driftsmidler) og immaterielle eiendeler. Se note 8 og 9 for detaljer om disse. Det knytter seg estimatusikkerhet til både varige driftsmidler og immaterielle eiendeler i balansen. Både verdsettelse av eiendelene og estimert restlevetid baseres på usikre forutsetninger om fremtiden. Immaterielle eiendeler er stort sett blitt balanseført ved oppkjøp av virksomhet. Goodwill er ikke-identifiserbare eiendeler oppstått ved oppkjøp. Summen av merverdier inkludert goodwillposter anses som markedsverdi for de aktuelle eiendelene. Materielle eiendeler er varige driftsmidler som regnskapsføres til anskaffelseskost og avskrives over forventet økonomisk levetid. Balanseført verdi av immaterielle eiendeler med ubestemt levetid inkludert goodwill testes årlig for verdifall. Kontantstrømmer for de aktuelle kontantgenererende enhetene identifiseres og neddiskonteres. Dersom nedskrivningstestene viser at de balanseførte verdiene ikke lenger kan forsvares, foretas nedskrivning til gjenvinnbart beløp. Konsernets nedskrivningsvurderinger i 2016 viste at balanseførte verdier kan forsvares. Nedenfor er balanseførte verdier fordelt på kontantgenererende enheter oppsummert: Sum balanseverdi Kontantgenererende 2016 enhet Driftsmidler Immaterielle eiendeler Goodwill Nedskrivninger 2016 Terminalår Vekst i terminalår Produksjon ,5 % Infrastruktur % Marked Konsernfunksjoner Øvrig virksomhet Konsern Forutsetninger Nedskrivningstestene i 2016 tar utgangspunkt i budsjett for 2017 samt prognoser for de påfølgende år. For nettvirksomheten er det i verdifallstesten benyttet kontantstrømmer for en 10 års periode før terminalverdien fastsettes, som følge av en langsiktig utvikling av effektivitet (DEA) og NVE-rente i inntektsrammemodellen. Framtidige kontantstrømmer legger til grunn en rekke forutsetninger. Dagens inntektsrammemodell for nettvirksomheten forutsettes videreført fram til terminalåret. Diskonteringsrenten som benyttes tar utgangspunkt i konsernets kapitalkostnad, basert på et veid gjennomsnitt av avkastningskrav for egen- og fremmedkapital (WACC) for Glitre Energi konsernet. Egenkapitalavkastningskravet estimeres ved bruk av kapitalverdimodellen (CAPM). Fremmedkapitalavkastningskravet estimeres ut fra langsiktig risikofri rente, tillagt en kredittmargin utledet av Glitre Energis marginale langsiktige lånerente. Diskonteringsrenten justeres for antatt gjeldsgrad og forretningsrisiko. Det er benyttet en diskonteringsrente før skatt på 5,1%. Bokført verdi på produksjonsvirksomhetens driftsmidler er testet mot verdivurdering av hvert enkelt kraftverk per 1. januar Verdivurderingen er basert på markedspriser pr for de neste 10 årene. Deretter er siste årspris i 10-årsperioden benyttet som realpris for årene videre. Produksjonen er basert på produksjonsprognoser for de neste 10 årene og deretter en normalproduksjon for kraftverkene. Avkastningskravet er satt til 5,5% nominelt etter skatt. Verdivurderingene viste verdier større enn bokført verdi på alle kraftverk med unntak av et småkraftverk som ble nedskrevet med 3,6 mnok. Sensitivitet Estimert gjenvinnbart beløp er avhengig av hvilke forutsetninger som benyttes på en rekke områder, herunder utvikling i rammebetingelser, kraftpriser, temperatur, økonomisk vekst og forbruksmønster. Glitre Energi-konsernet har gjennomført sensitivitetsanalyser med hensyn til hvordan endring i sentrale forutsetninger i verdivurderingen vil påvirke beregnet gjenvinnbart beløp. For nettvirksomheten er det gjennomført sensitivitetstester for en økning på 20 prosent i diskonteringsrenten. Sensitivitetstesten viser god robusthet for Nett. For produksjonsvirksomheten er det gjennomført en sensitivitetsanalyse for fall på 20 prosent i kraftprisene i forhold til kraftprisforutsetningene beskrevet over. Analysen viser at dette vil medføre at flere kraftverk kommer i nedskrivingsposisjon. I sum viser verdivurderingene at en prisnedgang på 20 prosent vil medføre et nedskrivningsbehov på 191 mnok etter skatt. 78 GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT 2016

79 NOTE 11 LEIEAVTALER Leiekostnader i året Leiekostnader i året tilsvarer minimum leiebetalinger Minimum fremtidige leiebetalinger Innen 1 år Mellom 1-5 år Etter 5 år Sum GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT

80 NOTE 12 TILKNYTTEDE SELSKAPER Eierandel Eierandel Anskaffelsestidspunkt Forretningskontor Stemmeandel Hadeland Energi AS 2003 Jaren 49,0 % 49,0 % 49,0 % Hadeland og Ringerike Bredbånd AS 2009 Jaren 17,0 % 0,0 % 0,0 % Miljøvarme Hadeland AS 2016 Gran 49,0 % 49,0 % Drammen Fjernvarme AS 2004 Drammen 50,0 % 50,0 % 50,0 % Lier Fjernvarme AS 2015 Lier 50,0 % 50,0 % 50,0 % Lier Fjernvarme KS 2015 Lier 45,0 % 45,0 % 45,0 % Aidon OY 2014 Finland 22,4 % 22,4 % 22,4 % Viken Fiber Holding AS 2013 Drammen 29,0 % 29,0 % 50,0 % Nettpartner Holding AS 2012 Vinterbro 40,0 % 40,0 % 50,0 % Zephyr AS 2014 Sarpsborg 25,0 % 25,0 % 25,0 % NGK Utbygging AS 2014 Askim 25,0 % 25,0 % 25,0 % Hellefoss Kraft AS 2003 Øvre Eiker 33,4 % 33,4 % 33,4 % Hadeland Kraft AS 2003 Jaren 49,0 % 49,0 % 49,0 % Godfarfoss Kraft AS 2007 Drammen 34,0 % 34,0 % 34,0 % Balanseført Andel Andel utvidet Korrigering Avskrivning Utbytte Ned- Korreksjon Tilgang Avgang Balanseført verdi resultat etter resultat etter fra merverdier skrivning resultat mot verdi skatt 2016 skatt 2016 tidligere år ansv. lån Hadeland Energi AS Hadeland og Ringerike Bredbånd AS Miljøvarme Hadeland AS Drammen Fjernvarme AS Drammen Fjernvarme KS Lier Fjernvarme AS Lier Fjernvarme KS Aidon OY Viken Fiber Holding AS Nettpartner Holding AS Zephyr AS NGK Utbygging AS Hellefoss Kraft AS Hadeland Kraft AS Godfarfoss Kraft AS Totalt Resultatandelen fra tilknyttede selskaper er beregnet ut i fra mottatte årsregnskap eller mottatte prognoser fra selskapene. De mottatte regnskapene er i hovedsak basert på ikke reviderte størrelser. Korrigeringer fra tidligere år er forskjellen mellom estimert resultat for året før og endelig avlagt årsregnskap. 80 GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT 2016

81 Sammenfattet finansiell informasjon om de enkelte tilknyttede selskapene, basert på 100% tall: Drifts- Resultat 2016 Eiendeler Gjeld Egenkapital inntekter etter skatt Hadeland Energi AS Miljøvarme Hadeland AS Drammen Fjernvarme AS Lier Fjernvarme AS Lier Fjernvarme KS Aidon OY Viken Fiber Holding AS Nettpartner Holding AS Zephyr AS NGK Utbygging AS Hellefoss Kraft AS Hadeland Kraft AS Godfarfoss Kraft AS Totalt Drifts- Resultat 2015 Eiendeler Gjeld Egenkapital Inntekter etter skatt Hadeland Energi AS Hadeland og Ringerike Bredbånd AS Miljøvarme VSEB AS Drammen Fjernvarme AS Drammen Fjernvarme KS Lier Fjernvarme AS Lier Fjernvarme KS Aidon OY Viken Fiber Holding AS Nettpartner Holding AS Zephyr AS NGK Utbygging AS Hellefoss Kraft AS Hadeland Kraft AS Godfarfoss Kraft AS Totalt GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT

82 NOTE 13 FINANSIELLE INSTRUMENTER Virkelig verdi Tabellen under viser en sammenligning av bokført og virkelig verdi for hver klasse av finansielle instrumenter konsernet har i sin balanse. Virkelig verdi Bokført verdi Amortisert kost Nivå 1 Nivå 2 Nivå Bankinnskudd og kontanter Utlån med flytende rente Utlån med fast rente Andre langsiktige fordringer Andre kortsiktige fordringer Kundefordringer Sum eiendeler til amortisert kost Rentebærende langsiktig gjeld Ansvarlig lån med flytende rente Ansvarlig lån med fast rente Rentebærende kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Annen kortsiktig gjeld 3) Sum gjeld til amortisert kost Virkelig verdi Bokført verdi Virkelig verdi: Eiendeler Nivå 1 Nivå 2 Nivå Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultat Renteswaper Kraftderivater Valutaderivater Finansielle instrumenter benyttet for sikringsformål Renteswaper Kraftderivater Valutaderivater Sum finansielle derivater til virkelig verdi Langsiktige finansielle derivater Kortsiktige finansielle derivater Sum balanseførte finansielle derivater Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg Investering i aksjer Sum eiendeler til virkelig verdi Virkelig verdi Bokført verdi Virkelig verdi: Gjeld og forpliktelser Nivå 1 Nivå 2 Nivå Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultat Renteswaper Kraftderivater Valutaderivater Finansielle instrumenter benyttet for sikringsformål Renteswaper Kraftderivater Valutaderivater Sum gjeld til virkelig verdi Andre langsiktige finansielle forpliktelser 1) Andre kortsiktige finansielle forpliktelser 1) Sum balanseførte finansielle forpliktelser ) Rente og valutaderivater 82 GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT 2016

83 Virkelig verdi Bokført verdi Amortisert kost Nivå 1 Nivå 2 Nivå Bankinnskudd og kontanter Utlån med flytende rente Utlån med fast rente Andre langsiktige fordringer Andre kortsiktige fordringer Kundefordringer Sum eiendeler til amortisert kost Rentebærende langsiktig gjeld Ansvarlig lån med flytende rente Ansvarlig lån med fast rente Rentebærende kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Annen kortsiktig gjeld 3) Sum gjeld til amortisert kost Virkelig verdi Bokført verdi Virkelig verdi: Eiendeler Nivå 1 Nivå 2 Nivå Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultat Renteswaper Kraftderivater Valutaderivater Finansielle instrumenter benyttet for sikringsformål Renteswaper Kraftderivater Valutaderivater 0 0 Sum finansielle derivater til virkelig verdi Langsiktige finansielle derivater 1) Kortsiktige finansielle derivater 1) Sum balanseførte finansielle derivater Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg Investering i aksjer Sum eiendeler til virkelig verdi Virkelig verdi Bokført verdi Virkelig verdi: Gjeld og forpliktelser Nivå 1 Nivå 2 Nivå Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultat Renteswaper Kraftderivater 0 0 Valutaderivater Finansielle instrumenter benyttet for sikringsformål Renteswaper Kraftderivater 0 Valutaderivater Sum gjeld til virkelig verdi Andre langsiktige finansielle forpliktelser 1) 2) Andre kortsiktige finansielle forpliktelser 1) 2) Sum balanseførte finansielle forpliktelser ) Kraft og valutaderivater 2) Renteswaper 3) Balanseposten består av finansielle forpliktelser, hovedsakelig overfor det offentlige og påløpne renter Nivå 1: Nivå 2: Nivå 3: Input er noterte priser (ujusterte) i aktive markeder for identiske eiendeler og forpliktelser Input er annen enn noterte priser inkludert i Nivå 1 som er observerbare for eiendelen eller forpliktelsen, enten direkte (dvs som priser) eller indirekte (dvs. avledet fra priser) Input for eiendelen eller forpliktelser som ikke er basert på observerbare markedsdata (ikke-observerbar input) GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT

84 Bevegelse i nivå 3 Balanse pr Tilgang Avgang Verdiendring Balanse pr Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg Investeringer i aksjer Sum finansielle eiendeler tilgjengelig for salg Markedsverdier hentet fra kraftbørsen (NASDAQ OMX Commodities), samt markedsverdier fra valuta og rentemarkedet, er grunnlaget for verdsettelsen av henholdsvis kraft, valuta og rentederivatene i konsernets balanse. Verdien på utlån med fastrente er beregnet ved å neddiskontere kontantstrømmen fra differansen mellom fastrenten og rentekurven på balansetidspunktene. Virkelig verdi av obligasjonsgjeld er beregnet til markedskurs Virkelig verdi av selskapets øvrige innlån vil også påvirkes av markedsmessige kredittmarginer og lignende som ikke er reflektert i innlånets avtalte effektive rente. Kategorier av finansielle instrumenter Tabellen under viser kategorier av finansielle instrumenter i konsernets balanse Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet Finansielle instrumenter benyttet for sikringsformål 1) Utlån og fordringer Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg Finansielle forpliktelser til amortisert kost Eiendeler Langsiktige finansielle derivater Kortsiktige finansielle derivater Investering i aksjer Kundefordringer Andre kortsiktige fordringer Andre langsiktige fordringer Kontanter og kontantekvivalenter Sum finansielle eiendeler Forpliktelser Andre langsiktige finansielle forpliktelser Andre kortsiktige finansielle forpliktelser Rentebærende langsiktig gjeld Ansvarlig lån Rentebærende kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Annen kortsiktig gjeld 2) Sum finansielle forpliktelser Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet Finansielle instrumenter benyttet for sikringsformål 1) Utlån og fordringer Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg Finansielle forpliktelser til amortisert kost Eiendeler Langsiktige finansielle derivater Kortsiktige finansielle derivater Investering i aksjer Kundefordringer Andre kortsiktige fordringer Andre langsiktige fordringer Kontanter og kontantekvivalenter Sum finansielle eiendeler Forpliktelser Andre langsiktige finansielle forpliktelser Andre kortsiktige finansielle forpliktelser Rentebærende langsiktig gjeld Ansvarlig lån Rentebærende kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Annen kortsiktig gjeld 2) Sum finansielle forpliktelser GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT 2016

85 Kontantstrømsikring Med det formål å sikre stabil kontantstrøm, hadde konsernet pr en portefølje av kraftderivater med en samlet positiv verdi på 51,0 mill kr som tilfredsstiller reglene til sikringsbokføring. Kraftderivater anvendes som sikringsinstrumenter for kontantstrømsikring av høyst sannsynlig fremtidig salg av kraft. Terminkontrakter i EUR er anvendt som sikringsinstrumenter for kontantstrømsikring av høyst sannsynlig fremtidige kraftsalg i EUR. Verdien på disse valutaterminene var pr ,6 mill kr Eiendel Gjeld Eiendel Gjeld Kraftderivater Valutaderivater Sum Føringer inn og ut av egenkapital: Virkelig verdi av kontantstrømsikringer IB Verdiendringer gjennom året 1) Resultatførte gevinster (driftsinntekter) 1) Ineffektivitet 1) Endring av virkelig verdi sikringsinstrumenter ved kontantstrømsikring Virkelig verdi av kontantstrømsikringer UB Utsatt skatt Virkelig verdi av kontantstrømsikringer UB etter skatt Herav aksjonærer i Glitre Energi AS sin andel ) Endring utsatt skatt ført under Andre inntekter og kostnader - utvidet resultatregnskap konsern Forventet fysisk oppgjør på forpliktelsen pr og fordeler seg slik: år år år år og senere Sum Herav UB ineffektivitet 0 0 Virkelig verdi av kontantstrømsikringer UB Kravet til sikringseffektivitet ved sikringsbokføring er testet og ineffektivitet er beregnet. Det er ikke resultatført ineffektivitet da verdiendringene på sikringsobjektene ikke har vært lavere enn verdiendringene på sikringsinstrumentene. GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT

86 Gevinst/tap på derivater Følgende gevinster/tap på derivater er resultatført: Resultatpost Realiserte sikringskontrakter Realiserte andre kraft- og valutaderivater Driftsinntekter Verdiendring andre kraft- og valutaderivater 1) Sum verdiendring kraft- og valutaderivater ) Verdiendring rentederivater Rentekostnad renteswapper Sikringsineffektivitet 1) Sum andre finanskostnader Total resultateffekt før skatt ) Herav endring i ikke-likviditetsmessige resultatposter Oversikt rentederivater Tabellen nedenfor viser alle utestående renteswaper per Swapene er etablert for å redusere renterisikoen knyttet til konsernets låneportefølje, men er ikke regnskapsført som kontantstrømsikring. Swap og løpetid Bokføring Start Forfall EB betaler EB mottar Beløp Renteswap (2012/2019) Sikringsbokf M + 2,10% 6,41% Renteswap (2012/2020) Sikringsbokf M + 1,45% 5,50% Renteswap (2013/2021) Sikringsbokf M + 1,10% 4,10% Renteswap (2013/2022) Sikringsbokf M + 1,40% 4,35% Renteswap (2011/2023) Sikringsbokf M + 1,28% 5,75% Renteswap (2012/2017) Over resultat ,09% 3M + 0% Renteswap (2012/2019) Over resultat ,71% 6M + 0% Renteswap (2013/2020) Over resultat ,492% 3M + 0% Renteswap (2013/2023) Over resultat ,355% 3M + 0% Renteswap (2013/2023) Over resultat ,35% 3M + 0% Renteswap (2017/2025) Over resultat ,232% 6M + 0% Sum Herav: Fast til flytende rente Herav: Flytende til fast rente Motregning finansielle instrumenter Konsernets motregningsadgang følger alminnelige regler i norsk lov. Mot finansielle institusjoner er det inngått standardiserte og hovedsakelig bilaterale avtaler for renter og valuta som gir partene motregningsrett ved eventuelt mislighold. Det er ikke foretatt motregning i balanseførte beløp i henhold til opplysningskravet om motregning Beløp etter Beløp etter Brutto Brutto Motregnet mulig Brutto Brutto Motregnet mulig eiendel gjeld i balansen nettooppgjør eiendel gjeld i balansen nettooppgjør Motpart A Motpart B Motpart C Motpart D Motpart E Sum GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT 2016

87 NOTE 14 ANDRE LANGSIKTIGE FORDRINGER Med langsiktige fordringer menes fordringer som forfaller senere enn 1 år. Konsernet finansierer datterselskaper og tilknyttede selskaper med en kombinasjon av egenkapital, ordinære lån og ansvarlige lån avhengig av selskapets behov og finansielle stilling Rentebærende ansvarlige lån 1) Rentebærende langsiktige fordringer 2) Andre ikke-rentebærende langsiktige fordringer Sum langsiktige fordringer ) Gjennomsnittlig effektiv rente ansvarlige lån 4,0 % 5,3 % 2) Gjennomsnittlig effektiv rente ordinære lån 4,1 % 4,4 % Tilknyttede selskaper med ansvarlige lån fra Glitre Energi inkluderte i 2016 Nettpartner Holding AS, Hadeland Energi AS og Hadeland Kraft AS. Andre langsiktige fordringer er primært utlån til Viken Fiber Holding AS. NOTE 15 KUNDEFORDRINGER TAP PÅ KRAV Kundefordringer blir fulgt opp etter de retningslinjer som gjelder for konsernet. Dette innebærer at man har gode purre- og inkassorutiner for å hindre og minimalisere tap på kundefordringer. Konsernet har historisk sett hatt lite tap på fordringer. Verdiene i ikke forfalte krav er vurdert til å være forbundet med ubetydelig risiko. Tap på krav Avsetning tap på krav IB Årets avsetning til tap på krav Årets konstaterte tap Innbetalt på tidligere tapsføring Reversert tidligere avsetning Avsetning tap på krav UB Aldersfordeling Ikke forfalt < 30 dgr dgr dgr. >90 dgr. SUM Avsetning tap på krav Brutto kundefordringer Sum GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT

88 NOTE 16 ANDRE KORTSIKTIGE FORDRINGER OG GJELD Andre kortsiktige fordringer Forskuddsbetalte kostnader Fordringer på ansatte Påløpte inntekter Påløpte renteinntekter Til gode mva Nasdaq marginkrav Beholdning elsertifikater Andre kortsiktige fordringer Sum andre fordringer Annen kortsiktig gjeld Skyldig offentlige avgifter Skyldige feriepenger Påløpte rentekostnader Påløpte kostnader Kortsiktig lån 1) Annen kortsiktig gjeld Sum annen kortsiktig gjeld ) Kortsiktig lån fra Hadeland Energi ifm. kjøp av aksjer i Entreprenørholding. NOTE 17 AKSJER I ANDRE SELSKAPER Aksjene er klassifisert som tilgjengelig for salg Eierandel Balanseført verdi Norsk Enøk og Energi AS 10,27 % REN 7,94 % 62 Opplæringskontoret i elektro Østlandet 9,00 % 25 Grønn Kontakt 3,03 % Water Power Industries AS 1,00 % Hallingfisk AS 6,49 % Aksjer i andre selskaper Eierandel Anskaffelseskost Anskaffelseskost Balanseført verdi Norsk Enøk og Energi AS 10,27 % REN 7,94 % 62 Grønn Kontakt 3,34 % Opplæringskontoret i elektro Østlandet 9,00 % 25 Water Power Industries AS 1,00 % Hallingfisk AS 6,49 % Aksjer i andre selskaper GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT 2016

89 NOTE 18 BANKINNSKUDD Bankinnskudd Herav bundne midler Effektiv rente 1,30 % 1,63 % NOTE 19 AKSJEKAPITAL OG AKSJONÆRINFORMASJON Antall Pålydende I balansen Vardar AS , Drammen Kommune , Sum NOTE 20 ANSVARLIG LÅN Den 19. juni 2015 konverterte Vardar AS og Drammen Kommune til sammen 680 mnok i ansvarlig lån til egenkapital. Samtidig ble lånet restrukturert og gjort avdragsfritt i 30 år frem til endelig forfall i Rentevilkårene ble endret til 5-års swaprente tillagt en lånemargin på 2,60%. Renten er fast i fem år frem til neste rentefastsettelse. I forbindelse med transaksjonene knyttet til sammenslåing av nett- og strømsalgsvirksomhetene til Lier Everk Holding og Hadeland Energi i oktober 2015 ble de ansvarlige lånene til Kongsberg Kommune og Nedre Eiker Kommune restrukturert og utvidet med samme struktur og vilkår som lånet til Vardar AS og Drammen Kommune. Det er ikke stilt sikkerhet for de ansvarlige lånene og disse er subordinert selskapets øvrige lån og fordringer. Beløp Effektiv Beløp Effektiv rente rente Drammen Kommune ,39 % ,39 % Vardar AS ,39 % ,39 % Hadeland Energi AS ,86 % ,86 % Kongsberg Kommune ,86 % ,86 % Nedre Eiker kommune ,86 % ,86 % Lier Everk Holding AS ,86 % ,86 % Sum ansvarlig lån Første års avdrag ansvarlig lån 0 0 Netto ansvarlig lån Rentekostnad ansvarlige lån for 2016 er på 15,8 mill kr og for 2015 på 21,0 mill kr. GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT

90 NOTE 21 LANGSIKTIG RENTEBÆRENDE GJELD Beløp Effektiv Beløp Effektiv rente rente Gjeld til kredittinstitusjoner ,02 % ,27 % Obligasjonslån 1) ,54 % ,46 % Øvrige langsiktige lån ,39 % ,39 % Sum rentebærende langsiktig gjeld Første års avdrag langsiktig gjeld Rentbærende langsiktig gjeld eksklusiv 1. års avdrag Virkelig verdi av derivater for sikringsformål Netto langsiktig gjeld ) Oversikt over obligasjonslån Bokført verdi Forfall Rentebetingelse ink. swapavtale Kredittdurasjon 3) Effektiv rente GLITRE13 obl. 200m 12/17 FRN 3M+1,75% M NIBOR + 1,75% 0,47 2,87 % GLITRE22 obl. 360m 13/18 FRN 3M+1,00% M NIBOR + 1,00% 1,46 2,13 % GLITRE03 obl. 200m 09/19 6,41% 2) M NIBOR + 2,10% 1,97 3,38 % GLITRE08 obl. 500m 10/20 5,50% 2) M NIBOR + 1,45% 3,32 2,71 % GLITRE21 obl. 100m 13/21 4,10% 2) M NIBOR + 1,10% 4,10 2,30 % GLITRE20 obl. 225m 13/22 4,35% 2) M NIBOR + 1,40% 4,74 2,58 % GLITRE19 obl. 275m 13/22 FRN 3M+1,40% M NIBOR + 1,40% 5,06 2,51 % GLITRE09 obl. 250m 11/23 5,75% 2) M NIBOR + 1,28% 5,51 2,39 % Obligasjonslån - Overkurs/underkurs -510 Totalt Snitt: 3,66 år 3,33 2,54 % 2) Renten på lånet er swapet til flytende rente. Lånet og tilhørende swap rapporteres samlet som om lånet var et FRN-lån. 3) Kredittdurasjon viser endring i markedsverdi ved 1 prosent endring i kredittspreader. Forfallsprofilen er beskrevet under avsnittet likviditetsrisiko i note 5, pantstillelser er vist i note 29 og fordelinger mellom fast og flytende rente fremgår av note GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT 2016

91 NOTE 22 PENSJONER Selskapene i konsernet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Pensjonsordningen tilfredsstiller kravene i denne lov. Innskuddsbasert ordning Konsernet innførte en innskuddsbasert pensjonsordning med frivillig overgang for alle ansatte. Nyansatte etter inkluderes i innskuddsordningen. Konsernets innskuddsbaserte pensjonsordninger omfatter i alt 44 (38) personer per ( ). Ansatte som omfattes av innskuddsbasert pensjonsordning omfattes av ny LO-NHO ordning for avtalefestet pensjon. Administrerende direktør i Glitre Energi Nett AS har en innskuddsbasert driftspensjonsavtale. Denne driftspensjonen skal til sammen med rettigheter og fripoliser fra tidligere arbeidsforhold samt konsernets kollektive pensjonsordning gi AD en forventet total årlig pensjonsytelse på 66% av pensjonsgivende sluttlønn med en utbetalingsperiode på 20 år etter oppnådd pensjonsalder. Det er i tillegg garantert en enkepensjon. Fra inkluderes alle som er født i 1962 eller senere i innskuddsordningen. Effekt som følge av endring i pensjonsordning er resultatført i Dette gjelder overgang til privat AFP-ordning. Innskuddet i ordningen kostnadsføres når det påløper. Ytelsesbasert ordning Ordningen er basert på forventet sluttlønn som gir medlemmene i ordningen garantert nivå på utbetalingene ut levetiden, og er forsikret gjennom KLP. Nivået på utbetalingene styres av antall år i selskapet og lønn som arbeidsaktiv. Deler av utbetalingen dekkes av Folketrygden som beregnes ut fra Folketrygdens grunnbeløp (G) som årlig godkjennes av Stortinget. Pensjonsregulering etter utbetaling fastsettes årlig av kompensasjonsutvalget, og skal minimum tilsvare inflasjonsjustering. Per ( ) er det 187 (179) aktive og 209 (210) pensjonister i ytelsesordningen. Konsernsjef har rett til pensjonering fra 67 år med en pensjon tilsvarende 66 prosent av grunnlønn på pensjoneringstidspunktet. Adm. direktør har krav på 18 måneders etterlønn utover avtalt oppsigelsestid ved oppsigelse fra selskapets side. Estimatendringene i 2016 skyldes endring i forventningen av fremtidig lønnsregulering. Estimatavvik føres over Andre inntekter og kostnader (OCI). Den aktuarmessige beregningen er basert på risikotabeller. Risikotabellen for død, K2013, er basert på beste estimat for populasjonen i Norge. Den forventede gjennomsnittlige levealder pr. 31. desember 2016 vises i utdrag fra de benyttede tabeller. Tabellen viser forventet levealder og sannsynlighet for død innen ett år for ulike aldersgrupper. Forventet levealder Alder Kvinner Menn 20 92,5 88, ,7 87, ,5 86, ,2 86,7 Dødssannsynlighet Alder Kvinner Menn 20 0, , , , , , , ,04444 Årets pensjonskostnad er beregnet som følger: Kostnader ved inneværende periodes pensjonsopptjening Rentekostnad netto Pensjonskostnad, ytelsesplaner Pensjonskostnad, innskuddsordning % egenandel (inkl. arb.g.avg) Totale pensjonskostnader GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT

92 Pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler: Endring brutto pensjonsforpliktelse: Pensjonsforpliktelse Tilgang ved virksomhetssammenslutning Kostnad ved inneværende periodes pensjonsopptjening Rentekostnad Gevinst grunnet endring pensjonsordning Aktuarielle gevinster og tap Arbeidsgiveravgift på innbetaling fra arbeidsgiver Utbetalte pensjoner Brutto pensjonsforpliktelse Endringer brutto pensjonsmidler: Virkelig verdi pensjonsmidler Tilgang ved virksomhetssammenslutning Faktisk avkastning på pensjonsmidler Aktuarielle gevinster og tap Premieinnbetalinger Utbetalte pensjoner Virkelig verdi pensjonsmidler Netto pensjonsforpliktelse Faktisk avkastning pensjonsmidler foregående år 5,8 % Forventet premiebetaling neste år Forventet utbetaling neste år Endringer i forpliktelsen: Netto pensjonsforpliktelse Resultatført pensjonskostnad Premiebetalinger (ekskl. adm kostnader) Aktuarielle gevinster og tap Utbetalte pensjoner Tilgang ved virksomhetssammenslutning Netto pensjonsforpliktelse KLP egenkapitalinnskudd Netto bokført pensjonsforpliktelse Ved beregning av pensjonskostnad og netto pensjonsforpliktelse er en rekke forutsetninger lagt til grunn. Diskonteringsrenten er fastsatt på grunnlag av obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). Lønnsøkning, pensjonsregulering og G-regulering er basert på Regnskapsstiftelsens anbefaling, og basert på en forventet langsiktig inflasjon på 1,5 %. De aktuarmessige forutsetningene som er lagt til grunn: Diskonteringsrente 2,70 % 2,70 % Forventet lønnsregulering 2,25 % 2,50 % Forventet regulering av løpende pensjon 1,48 % 1,48 % Forventet G-regulering 2,25 % 2,25 % 92 GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT 2016

93 Avkastning/allokering av pensjonsmidler Avkastning 2016 Andel av midler Avkastning 2015 Andel av midler Aksjer - Norge 7,3 % 20,1 % 6,0 % 19,8 % Omløpsobligasjoner 3,5 % 20,1 % 2,0 % 20,6 % Kreditt 2,4 % 11,6 % 2,7 % 12,3 % Anleggsobligasjoner 4,3 % 26,9 % 4,5 % 26,9 % Pengemarked 1,7 % 8,9 % 0,9 % 7,6 % Eiendom 12,5 % 12,4 % 11,0 % 12,8 % SUM 5,8 % 100,0 % 4,6 % 100,0 % Sensitivitet i beregningen av pensjonsforpliktelsen ved endring i forutsetningene: Sensitivitetsanalysen er utarbeidet ved å endre en aktuariell forutsetning og samtidig holde de øvrige forutsetningene uendret. Faktiske resultater kan i vesentlig grad avvike fra disse estimatene. Analysen viser at pensjonsforpliktelsen er spesielt sensitiv overfor endringer i diskonteringsrenten. En reduksjon i diskonteringsrenten med ett prosentpoeng vil isolert sett medføre en økning i netto pensjonsforpliktelse på omlag 20%. Tabellen viser Brutto pensjonsforpliktelse og Netto pensjonskostnad ved endring av forutsetningene med +/- 1%. Pensjonsforpliktelse +1% -1% Pensjonskostnad +1% -1% Base case Diskonteringsrente Lønnsvekst Pensjonsregulering Risikovurdering Gjennom ytelsesbaserte ordninger er konsernet påvirket av en rekke risikoer som følge av usikkerhet i forutsetninger og fremtidig utvikling. De mest sentrale risikoene er beskrevet her: Forventet levetid Konsernet har påtatt seg en forpliktelse til å utbetale pensjon for de ansatte livet ut. Således vil en økning i forventet levealder blant medlemsmassen medføre en økt forpliktelse for selskapet. Konsernet anvender dødlighetstabeller (K 2013) som anbefalt av Finanstilsynet i Norge, og har vurdert dødlighetstabellene til å representere beste estimat av forventet levetid for medlemsmassen. Avkastningsrisiko Konsernet blir påvirket ved en reduksjon i faktisk avkastning på pensjonsmidlene, som vil medføre økt forpliktelse for selskapet, da avkastning på midlene ikke er tilstrekkelig for å innfri forpliktelsen. Inflasjon- og lønnsvekstrisiko Konsernets pensjonsforpliktelse har risiko knyttet til både inflasjon og lønnsutvikling, selv om lønnsutvikling er nært knyttet til inflasjonen. Høyere inflasjon og lønnsutvikling enn hva som er lagt til grunn i pensjonsberegningene, medfører økt forpliktelse for konsernet. Vektet gjennomsnittlig durasjon på konsernets pensjonsforpliktelse per er 16,1 år. GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT

94 NOTE 23 DRIFTSINNTEKTER OG ANDRE DRIFTSKOSTNADER Kraftsalg Overføringsinntekter (nett) Kraftsalg evigvarende forpliktelser Erstatning vedr avbrudd Andre kraftrelaterte inntekter Salg av driftsmidler Andre driftsinntekter 1) Sum driftsinntekter Drift og vedlikehold 1) Reguleringsforeninger Eiendomsskatter og avgifter Andre driftskostnader 1) Sum andre driftskostnader ) Netto påvirkbar ressursbruk Påvirkbare lønns- og personalkostnader (note 24) Sum netto påvirkbar ressursbruk NOTE 24 LØNN OG PERSONALKOSTNADER Lønn Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Andre ytelser Egne investeringsarbeider Sum lønnskostnader Gjennomsnittlig antall årsverk Administrerende direktør Pål Skjæggestad har for 2016 mottatt en grunnlønn på NOK I tillegg er det mottatt ytelser knyttet til bonus og ferie penger og bilordning, til sammen NOK , slik at samlet lønnskompensasjon var NOK i I tillegg kommer andre innberetnings pliktige ytelser på NOK Adm. direktør har rett til å fratre ved 62 år. På samme måte har adm. direktør plikt til å fratre etter styrets ønske. I begge tilfeller skal adm. direktør motta en pensjon fra 62 til 67 år på det høyeste av 50 % av lønn på fratredelsestidspunktet og 12 G. Administrerende direktør har rett til pensjonering fra 67 år med en pensjon tilsvarende 66 prosent av grunnlønn på pensjoneringstidspunktet. Adm. direktør har krav på 18 måneders etterlønn utover avtalt oppsigelsestid ved oppsigelse fra selskapets side. Samlet lån til ansatte i konsernet pr er NOK Låneordningen er generell for alle ansatte. Maksimalt lånebeløp er 3 ganger månedslønn med inntil 3 års nedbetaling. Lånene forrentes med normrentesats. Det er avgitt tilfredsstillende sikkerhet for lånene. For konsernledelsen utbetales det ikke styrehonorar fra styreverv i datterselskaper. Konsernledelsen : Pål Skjæggestad Margrethe Smith Erik Andersen Tore Morten Wetterhus Jan Vidar Thoresen Konsernsjef Konserndirektør strategi og virksomhetsstyring / CFO Konserndirektør produksjon Konserndirektør infrastruktur Konserndirektør marked Ansvaret for konsernstøttefunksjonene HR, IKT, omdømme, kommunikasjon og samfunnskontakt er fordelt mellom konsernledelsen. 94 GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT 2016

95 Ytelser til Konsernledelsen er listet i tabell under: Ledende ansatte Fastlønn Bonus Øvrig 1) Pensjonskostnad Lån fra selskapet Pål Skjæggestad Margrethe Smith Erik Andersen Tore Morten Wetterhus Jan Vidar Thoresen Ledende ansatte Fastlønn Bonus Øvrig 1) Pensjonskostnad Lån fra selskapet Pål Skjæggestad Margrethe Smith Erik Andersen Tore Morten Wetterhus Jan Vidar Thoresen (fra ) ) Etterbetaling og andre innberetningspliktige ytelser Konsernets kompensasjonspolicy innebærer individuell avlønning der samlet kompensasjonspakke skal være markedsriktig. Ytelser til Styret er listet i tabell under: Styret (NOK) Rolle Styrehonorar Ragnar Søegaard Styrets leder Marit Ektvedt Kjær 2) Nestleder Morten Andre Yttreeide 2) Styremedlem Gunnar Løvås Styremedlem Ann-Christin Andersen 2) Styremedlem Anette Mellbye Styremedlem Rune Bæver Ansattmedlem Bjørn Flo Knudsen Ansattmedlem Heidi Juritzen Otervik Ansattmedlem Jan Helmen Vararepresentant Kjersti Martinsen Vararepresentant Samlet styregodtgjørelse ) Medlem av revisjonsutvalget Styrehonorar betales årlig etterskuddsvis etter avholdt ordinær generalforsamling. Konsernet har ikke opsjonsordninger. Spesifikasjon av ytelser til konsernets revisor (alle tall er eksklusive merverdiavgift): Lovpålagt revisjon Revisjonsrelatert bistand og andre attestasjonsoppgaver Skatterådgivning Andre tjenester utenfor revisjon Sum ytelser til selskapets revisor GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT

96 NOTE 25 ANDRE FINANSINNTEKTER OG ANDRE FINANSKOSTNADER Andre finansinntekter Renter bankinnskudd Agiogevinst Gevinst ved salg av aksjer Andre finansinntekter Sum andre finansinntekter Andre finanskostnader Renter langsiktige lån Resultat renteswapper Disagio Inneffektivitet knyttet til sikringsforretninger 0 0 Tap ved salg av aksjer og nedskrivning fordringer Andre finanskostnader Sum andre finanskostnader Gevinst ved salg av aksjer er relatert til salg av aksjer i Hadeland og Ringerike Bredbånd AS. I 2015 var tap på salg av aksjer knyttet til salg av aksjer i Midtfjellet Vindkraft AS. NOTE 26 SKATT Betalbar skatt Resultat før skatt Resultatandel tilknyttede selskaper Permanente forskjeller Endring midlertidige forskjeller Grunnlag betalbar inntektsskatt Årets betalbare inntektsskatt 25% (27%) Grunnlag betalbar grunnrenteskatt Årets betalbare grunnrenteskatt 31% Sum betalbar skatt på årets resultat Skattekostnaden består av Betalbar skatt alminnelig inntekt Endring utsatt skatt alminnelig inntekt Betalbar skatt grunnrente Endring utsatt skatt grunnrenteinntekt Endring skattesats grunnrente Endring skattesats alminnelig inntekt For mye/lite avsatt skatt tidligere år Sum skattekostnad GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT 2016

97 Andre inntekter og kostnader-utvidet resultatregnskap etter IAS Skatt relatert til aktuarielle gevinster og tap på ytelsesplaner Skatt relatert til endring kontantstrømsikring Utsatt skatt innregnet direkte mot egenkapital Grunnrenteskatt Med utgangspunkt i de enkelte kraftverk, beregnes salgsinntektene ut fra timesoppløste spotmarkedspriser multiplisert med produksjonen i tilhørende tidsavsnitt, med unntak av konsesjonskraft og visse nærmere bestemte kontrakter som inntektsføres med sine virkelige inntekter. Det gis fradrag for driftskostnader, offentlige avgifter samt skattemessige avskrivninger. I tillegg gis det fradrag for en friinntekt beregnet ut fra skattemessig verdi på driftsmidlene multiplisert med en normrente. Skattekostnad grunnrente Grunnlaget for årets skatt på grunnrente består av sum grunnrenteinntekt på kraftverk med positiv grunnrenteinntekt. Positive grunnrenteinntekter samordnes med negative grunnrenteinntekter i året. Opparbeidede negative grunnrentesaldoer fra før 2007 samordnes med positiv grunnrenteinntekt på samme kraftverk. Endringer i negative grunnrentesaldoer blir ført som endringer av utsatt skattefordel på grunnrente i året. Kun grunnrenteskattesaldoer selskapet med stor sannsynlighet kan motregne, balanseføres som utsatt skattefordel. Betalbar grunnrenteskatt Etter samordning av årets netto grunnrenteinntekt mot tidligere års opparbeidede negative grunnrentesaldoer, og etter samordning av negativ grunnrenteinntekt mot positiv grunnrenteinntekt for inntektsåret, beregnes nettoverdien som grunnlaget for betalbar grunnrenteskatt i året. Betalbar skatt i balansen Betalbar skatt alminnelig inntekt Reklassifisering fra utsatt til betalbar skatt Betalbar skatt grunnrente Betalbar skatt tidligere år Sum betalbar skatt i balansen Spesifikasjon av grunnlag for utsatt skatt Midlertidige forskjeller er beregnet som skattemessige verdier fratrukket regnskapsmessige verdier. Positive forskjeller gir større fremtidige skattemessige fradrag enn regnskapsmessige, og er grunnlaget for beregningen av utsatt skattefordel. Negative forskjeller gir lavere fremtidige skattemessige fradrag enn regnskapsmessige, og er grunnlaget for beregningen av utsatt skatt. Utsatt skatt/utsatt skattefordel i regnskapet er beregnet som henholdsvis 24% og 34,3% av netto midlertidige forskjeller på alminnelig inntekt og grunnrenteinntekt. GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT

98 Utsatt skatt (+)/ Utsatt skattefordel (-) Endring 2016 Endring 2015 Driftsmidler inkl. fallrettigheter Omløpsmidler Finansielle derivater / sikringskontrakter Pensjonsforpliktelser Andre fordringer/forpliktelser Underskudd til fremføring Immaterielle eiendeler Utsatt skatt(+)/utsatt skattefordel(-) Alminnelig inntekt Utsatt skatt(+)/utsatt skattefordel (-) Grunnrente Utsatt skatt i balansen Reklassifisering fra utsatt til betalbar skatt Utsatt skatt i balansen Herav klassifisert som utskatt skattefordel Endring i netto utsatt skatt Utsatt skatt 1. januar Resultatført endring utsatt skatt alminnelig inntekt Resultatført endring utsatt skatt grunnrente Tilgang ved virksomhetssammenslutning Andre endringer Endring skattesats grunnrente Endring utsatt skatt utvidet resultat Endring skattesats alminnelig inntekt Utsatt skatt på salg av virksomhet Reklassifisering fra utsatt til betalbar skatt Utsatt skatt 31. desember Forklaring til avvik mellom nominell skattesats og effektiv skattesats Resultat før skatt Skatt etter nominell sats 25% Skatteeffekten av permanente forskjeller 1) Andre endringer Skattekostnad på alminnelig inntekt Effektiv skattesats alminnelig inntekt 10,3 % 36,0 % Samlet skattekostnad inkludert grunnrente Effektiv skattesats 42,2 % 64,2 % 1) Inkluderer ikke-fradragsberettigede kostnader, som f.eks. representasjon og fradrag for resultatandel tilknyttede selskaper 98 GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT 2016

99 NOTE 27 VIRKSOMHETSSAMMENSLUTNING Konsernet overtok 6. oktober 2015 kontrollen over Hadeland Energi og Lier Everk Holdings nett- og sluttforbrukervirksomhet ved at Hadeland Energi og Lier Everk Holding foretok tingsinnskudd i Glitre Energi Nett Holding AS og Glitre Energi Strøm Holding AS. Tingsinnskuddene bestod av deres aksjer i datterselskapene innen de to virksomhetsområdene. Glitre Energi har majoriteten av aksjene med 54,26% av aksjene i Glitre Energi Nett Holding AS og 50,1% i Glitre Energi Strøm Holding AS. Endelig allokering av vederlaget fremkommer nedenfor. Nettvirksomhet Sluttforbrukervirksomhet Hadeland Lier Hadeland Lier Totalt vederlag Kontant vederlag Vederlag i aksjer Balanseførte beløp av identifiserbare eiendeler og forpliktelser som følger oppkjøpet Hadeland Lier Hadeland Lier Utsatt skatt Kundeverdi Varige driftsmidler Langsiktige investeringer Langsiktige fordringer Kundefordringer og andre fordringer Kontanter og kontantekvivalenter Pensjonsforpliktelse Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Sum identifiserbare netto eiendeler Goodwill Sum Virkelig verdi av de ordinære aksjene som ble utstedt av Glitre Energi Nett Holding AS og Glitre Energi Strøm Holding AS som vederlag for tingsinnskudd er basert på en verdsettelsesmodell. Modellen bygger på multipler hvor NVE-kapitalen er benyttet for nettvirksomheten og kunder for sluttforbrukervirksomheten. Virksomhetssammenslutningene faller inn i segmentene Infrastruktur og Marked. Omsetning for oppkjøpte enheter innenfor Infrastruktur i eierperioden er Årsresultat i eierperioden er på For Marked er størrelsene og GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT

100 NOTE 28 NÆRSTÅENDE PARTER 2016 Salg og kjøp av varer og tjenester Kraftkjøp Kjøp av tjenester Kraftsalg Salg av tjenester Nettleie Eiere Tilknyttede selskaper Sum Salg og kjøp av varer og tjenester Kraftkjøp Kjøp av tjenester Kraftsalg Salg av tjenester Nettleie Eiere Tilknyttede selskaper Sum Balanseposter som følge av transaksjoner med nærstående Fordringer 2016 Gjeld Fordringer 2015 Gjeld Eiere Minoritet Tilknyttede selskaper Sum Langsiktig gjeld og langsiktige fordringer Fordringer 2016 Gjeld Fordringer 2015 Gjeld Eiere Minoritet Tilknyttede selskaper Sum Alt salg og kjøp mellom nærstående parter av varer og tjenester er til normale markedspriser. Det er ikke stillet sikkerhet for utestående mellomværende ved årsslutt. Langsiktige lån med nærstående er avgitt til markedsbetingelser, og renteberegnes med utgangspunkt i NIBOR-rente eller fastrente. Renten på ansvarlige lån fra eiere er nærmere beskrevet i note 20. Andre mellomværender er normalt rentefrie. Oppgjør skjer kontant. Det er ikke gitt eller mottatt garantier for noe mellomværende med nærstående parter. Se note 24 for beskrivelse av lån og godtgjørelse til ledelse og styre. 100 GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT 2016

101 NOTE 29 PANT OG GARANTIER Alle innlån i konsernet, sertifikatlån og obligasjonslån og lån fra kredittinstitusjoner er gjort i morselskapet Glitre Energi AS med negativ pantsettelseserklæring (jfr note 5 - Risiko). Konsernkontosystem Selskapets bankinnskudd inngår i et konsernkontosystem hvor selskapet har en samarbeidsavtale med DNB Bank ASA. Glitre Energi AS har en kassekreditt på 250 mill kr som pr er ubenyttet. Denne kredittrammen er knyttet til konsernkontoavtalen. Konsernselskaper som deltar i konsernkontoordningen har solidaransvar for at konsernet oppfyller sine forpliktelser knyttet til denne kredittrammen. Følgende konsernselskaper inngår i konsernkontosystemet: - El-Tilsynet AS - Glitre Energi Nett AS - Glitre Energi Nett Holding AS - Glitre Energi Produksjon AS - Glitre Energi Strøm AS - Glitre Energi Strøm Holding AS - Miljøvarme VSEB AS Garantier avgitt Glitre Energi AS har avgitt garantierklæring/selvskyldnerkausjon til DNB på vegne av det tilknyttede selskapet Drammen Fjernvarme AS til fordel for Danske Bank på 135 mill kr i forbindelse med låneavtale mellom Drammen Fjernvarme AS og banken. Glitre Energi AS har avgitt garantierklæring på 10 mill kr til Statnett SF på vegne av datterselskapet Glitre Energi Produksjon AS som sikkerhet i forbindelse med handel av regulerkraft. Glitre Energi AS har avgitt garantierklæring/selvskyldnerkausjon til DNB på vegne av datterselskapet Glitre Energi Strøm AS på 5 mill kr som sikkerhet i forbindelse med handel av kraft på Nord Pool AS samt 12 mill kr som sikkerhet i forbindelse med handel av regulerkraft med Statnett SF. Glitre Energi AS har avgitt garantierklæring/selvskyldnerkausjon til DNB på vegne av datterselskapet Miljøvarme VSEB AS til fordel for Skatt Sør på 0,1 mill kr for tollgaranti. NOTE 30 UTBYTTE Styret anbefaler overfor generalforsamlingen at det betales ut et utbytte til eierne på NOK ,- NOTE 31 HENDELSER ETTER BALANSEDATO Det har ikke oppstått forhold etter avslutningen av regnskapsåret som har innvirkning på bedømmelsen og vurderingen av regnskapet for GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT

102 102 GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT 2016

103 ÅRSREGNSKAP GLITRE ENERGI AS GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT

104 Resultat Glitre Energi AS Beløp i NOK Note Driftsinntekter Sum driftsinntekter Kjøp av varer for videresalg Lønn og andre personalkostnader 3, Ordinære avskrivninger Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Renteinntekt ansvarlig lån Andre finansinntekter Rentekostnad ansvarlig lån Andre finanskostnader Netto finansposter Ordinært resultat før skattekostnad Skattekostnad på ordinært resultat Ordinært resultat Årsresultat Opplysninger om avsetninger til: Avsatt utbytte Til/fra annen egenkapital Resultat pr. aksje (NOK) GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT 2016

105 Balanse Glitre Energi AS Beløp i NOK 1000 Note Utsatt skattefordel Sum immatrielle eiendeler Varige driftsmidler Sum varige driftsmidler Investeringer i datterselskap Ansvarlig lån konsern Investeringer i tilknyttede selskap Investeringer i aksjer Andre langsiktige fordringer 9, Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Kundefordringer Andre kortsiktige fordringer Bankinnskudd og kontanter Sum omløpsmidler SUM EIENDELER Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Sum egenkapital Pensjonsforpliktelser Rentebærende langsiktig gjeld Ansvarlig lån Sum langsiktig gjeld Leverandørgjeld Betalbar skatt Utbytte Rentebærende kortsiktige lån 0 Skyldig offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD Drammen, 3. april 2017 Ragnar Søegaard Styrets leder Marit Kjær Nestleder Morten Andre Yttreeidee Anette Mellbye Ann-Christin Andersen Gunnar Løvås Rune Bæver Bjørn Flo Knudsen Heidi Otervik Pål Skjæggestad Administrerende direktør GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT

106 Kontantstrømoppstilling Glitre Energi AS Beløp i NOK 1000 Note Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Resultat før skatt Periodens betalte skatt Gevinst og tap ved salg av aksjer Gevinst og tap ved salg av driftsmidler 0 13 Ordinære avskrivninger Forskjellen mellom kostnadsført pensjon og inn-/utbetalinger Endring i varer, kundefordringer og leverandørgjeld Poster klassifisert som investerings-eller finansieringsaktiviteter Inntektsført ikke mottatt konsernbidrag og utbytte Endring i andre tidsavgrensningsposter Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler Utbetalinger ved kjøp av aksjer Innbetalinger ved salg av aksjer Utbetalinger på fordringer Innbetalinger på fordringer Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Nedbetaling av langsiktig gjeld Nedbetaling av kortsiktig gjeld Endring konsernkonto Utbetalt utbytte Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto endring i likvider i året Kontanter og bankinnskudd per Tilgang ved fusjon Kontanter og bankinnskudd per Tilleggsopplysning likviditetsbeholdning: Bundne bankinnskudd Ubenyttede trekkfasiliteter GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT 2016

107 Noter til regnskapet for Glitre Energi AS NOTE 1 REGNSKAPSPRINSIPPER Generelt Årsregnskapet for 2016 er satt opp i samsvar med regnskapsloven og regnskapet er utarbeidet etter norske regnskapsstandarder og anbefalinger til god regnskapsskikk. Regnskapet er avlagt i hele tusen norske kroner såfremt ikke annet er angitt. 1-1 Bruk av estimater Ved bruk av estimater og forutsetninger er disse i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk. 1-2 Valuta Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til kursen på transaksjonstids punktet. Valutakursendringer resultatføres løpende i regnskapsperioden under andre finansposter. Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner ved å benytte balansedagens kurs. 1-3 Finansposter Selskapet bruker renteswapper for å sikre fremtidige rentekostnader (kontantstrømsikring). Renteswappene er både knyttet direkte til obligasjoner for å gjøre om fastrenteobligasjoner til lån med flytende rente samt swapper for å gjøre om flytende rente i låneportføljen til fastrente. Rentekostnadene føres ved forfall og det gjøres avsetninger for påløpte renter. 1-4 Salgsinntekter Inntekter fra salg av varer og tjenester resultatføres når levering har funnet sted og det vesentligste av risiko og avkastning er overført. 1-5 Skatt Skattekostnad består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt/skattefordel er beregnet på alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld. Utsatt skatt er beregnet med 24 % på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt skattemessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Netto utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at denne kan bli utnyttet. Betalbar skatt og utsatt skatt er regnskapsført direkte mot egenkapitalen i den grad skattepostene relaterer seg til poster ført direkte mot egenkapitalen. 1-6 Klassifisering og vurdering av balanseposter Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på opptakstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, fratrukket av- og nedskrivninger. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. 1-7 Varige driftsmidler Varige driftsmidler balanseføres og avskrives lineært over driftsmiddelets forventede levetid. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmiddelets kostpris og avskrives i takt med driftsmiddelet. Dersom gjenvinnbart beløp av driftsmiddelet er lavere enn balanseført verdi foretas nedskrivning til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av netto salgsverdi og verdi i bruk. Verdi i bruk er nåverdien av de fremtidige kontantstrømmene som eiendelen forventes å generere. 1-8 Leieavtaler Leieavtaler der en vesentlig del av risiko og avkastning knyttet til eierskap fortsatt ligger hos utleier, klassifiseres som operasjonelle leieavtaler. Leiebetaling ved operasjonelle avtaler (med fradrag for evt. økonomiske insentiver fra utleier) kostnadsføres lineært over leieperioden. Leieavtalen knyttet til varige driftsmidler hvor selskapet i hovedsak innehar all risiko og avkastning knyttet til eierskapet, blir klassifisert som finansielle leieavtaler. Finansielle leieavtaler blir ved leieperiodens begynnelse regnskapsført til det laveste av driftsmiddelets virkelig verdi og nåverdien av fremtidige leiebetalinger. Hver leiebetaling blir fordelt mellom forpliktelsen og finanskostnader for å oppnå en konstant periodisk rente på forpliktelsens gjenstående saldo. Den korresponderende leieforpliktelsen (med fradrag for finanskostnader) blir inkludert i annen langsiktig gjeld. Renteelementet i finans kostnaden kostnadsføres over leieperioden for å oppnå en konstant periodisk rente på forpliktelsens gjenværende saldo for hver periode. Varige driftsmidler som er finansielt leaset blir avskrevet over den korteste av perioden for eiendelens utnyttbare levetid og leieavtalens løpetid. 1-9 Datterselskap/tilknyttet selskap Datterselskaper og tilknyttede selskaper vurderes etter kostmetoden i selskapsregnskapet. Investeringen er vurdert til anskaffelseskost for aksjene med mindre nedskrivning har vært nødvendig. Det er foretatt nedskrivning til virkelig verdi når verdifall skyldes årsaker som ikke kan antas å være forbigående og det må anses nødvendig etter god regnskapsskikk. Nedskrivninger er reversert når grunnlaget for nedskrivning ikke lenger er til stede. Konsernbidrag fra datterselskap er inntektsført samme år som det er avsatt i givers regnskap. Utbytte fra datterselskap/tilknyttede selskap inntektsføres når det er vedtatt av generalforsamlingen før tidspunkt for rapportering. Overstiger utbyttet / konsernbidraget andel av opptjent resultat etter anskaffelsestidspunktet, representerer den overskytende del tilbakebetaling av investert kapital, og utdelingene er fratrukket investeringens verdi i balansen til morselskapet Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap på krav Kortsiktige plasseringer Kortsiktige plasseringer (aksjer og andeler vurdert som omløpsmidler) vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi på balansedagen. GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT

108 Mottatt utbytte og andre utdelinger fra selskapene inntektsføres som annen finansinntekt Pensjoner Ytelse Selskapets pensjonsforpliktelser presenteres i tråd med IAS 19 i henhold til NRS6. Pensjonskostnadene og pensjonsforpliktelsene beregnes etter lineær opptjening basert på forventet sluttlønn. Beregningen er basert på en rekke forutsetninger herunder diskonteringsrente, fremtidige reguleringer av lønn, pensjoner og ytelser fra folketrygden, fremtidig avkastning på pensjonsmidler, samt aktuarmessige forutsetninger og dødelighet og frivillig avgang. Pensjonsmidler er vurdert til virkelig verdi og fratrukket i netto pensjonsforpliktelser i balansen. Endringer i forpliktelsen som skyldes endringer i pensjonsplaner resultatføres inneværende regnskapsår. Endringer som skyldes endringer i og avvik i beregningsforutsetninger (estimatendringer) føres direkte mot egenkapitalen. Innskudd Selskapet betaler faste bidrag til en separat juridisk enhet og selskapet har ingen juridisk eller annen forpliktelse til å betale ytterligere bidrag i tilfelle enheten ikke har nok midler til å betale alle ansatte ytelser knyttet til opptjening i inneværende og tidligere perioder. Innskuddene regnskapsføres som lønnskostnad når de forfaller. Forskuddsbetalte innskudd bokføres som en eiendel i den grad innskuddet kan refunderes eller redusere framtidige innbetalinger Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metode. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige, likvide plasseringer Morselskap Selskapet inngår i Glitre Energi AS sitt konsern. Forretningsadressen er Grønland 67, 3045 Drammen. NOTE 2 SALGSINNTEKTER Salg til konsernselskap Salg til eksterne kunder Sum salgsinntekter NOTE 3 LØNNSKOSTNADER, ANTALL ANSATTE, GODTGJØRELSER M.M Lønnskostnader Lønn Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Andre ytelser Sum lønnskostnader Selskapet har i regnskapsåret sysselsatt totalt årsverk Ytelser til ledende personer 2016 Administrerende direktør, Pål Skjæggestad Ordinær lønn Bonus 369 Pensjonskostnad 882 Annen godtgjørelse 201 Administrerende direktør Pål Skjæggestad har for 2016 mottatt en grunnlønn på NOK I tillegg er det mottatt ytelser knyttet til bonus og feriepenger, til sammen NOK slik at samlet lønnskompensasjon var NOK i I tillegg kommer andre innberetningspliktige ytelser på NOK Adm. direktør har rett til å fratre ved 62 år. På samme måte har adm. direktør plikt til å fratre etter styrets ønske. I begge tilfeller skal adm. direktør motta en pensjon fra 62 til 67 år på det høyeste av 50 % av lønn på fratredelsestidspunktet og 12 G. Administrerende direktør har rett til pensjonering fra 67 år med en pensjon tilsvarende 66 prosent av grunnlønn på pensjoneringstidspunktet. Adm. direktør har krav på 18 måneders etterlønn utover avtalt oppsigelsestid ved oppsigelse fra selskapets side. Samlet lån til ansatte i selskapet pr er NOK ,- Låneordningen er generell for alle ansatte. Maksimalt lånebeløp er 3 ganger månedslønn med inntil 3 års nedbetaling. Lånene forrentes med normrentesats. Det er avgitt tilfredsstillende sikkerhet for lånene. 108 GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT 2016

109 Styret (NOK) Rolle Styrehonorar Ragnar Søegaard Styrets leder Marit Ektvedt Kjær 1) Nestleder Ann-Christin Andersen 1) Styremedlem Anette Mellby Styremedlem Gunnar Løvås Styemedlem Morten Andre Yttreeide 1) Styremedlem Heidi Juritzen Otervik Ansattmedlem Rune Bæver Ansattmedlem Bjørn Flo Knudsen Ansattmedlem Jan Helmen Vararepresentant Kjersti Martinsen Vararepresentant Samlet styregodtgjørelse ) Medlem av revisjonsutvalget Styrehonorar utbetales årlig etterskuddsvis etter ordinær generalforsamling. Godtgjørelse til revisor (alle tall er eksklusive merverdiavgift): Lovpålagt revisjon Andre attestasjonsoppgaver Skatterådgivning Andre tjenester utenfor revisjon Sum ytelser til selskapets revisor NOTE 4 FINANSPOSTER Andre finansinntekter Utbytte / konsernbidrag Renteinntekt fra foretak i samme konsern Andre finans-/renteinntekter Sum Andre finansinntekter Andre finanskostnader Nedskrivning av finansielle anleggsmidler Rentekostnad til foretak i samme konsern Rentekostnad gjeld Annen finans-/ rentekostnad Sum Andre finanskostnader GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT

110 NOTE 5 SKATT Skattekostnad Betalbar skatt Skatt tidligere år Endring i utsatt skatt Endring i utsatt skatt fra 25% til 24% (2015: fra 27 % til 25 %) Sum skattekostnad Betalbar skatt Resultat før skattekostnad Permanente forskjeller 1) Endring i midlertidige forskjeller Årets skattegrunnlag Anvendelse av fremførbart underskudd Avgitt konsernbidrag Årets skattegrunnlag Inntektsskatt 25% (2015: 27%) Betalbar skatt i balansen fremkommer slik: Betalbar skatt på årets resultat Betalbar skatt på avgitt konsernbidrag Sum betalbar skatt ) Inkluderer: Ikke fradragsberettige kostnader, som feks representasjon, samt fradrag for resultatandel knyttet til tilknyttet selskap (resultatandelen trekkes ut ettersom den allerede er skattlagt hos de enkelte selskapene). Utsatt skatt / Utsatt skattefordel Endring Anleggsmidler Gevint og tapskonto Pensjoner Grunnlag utsatt inntektsskatt Tilgang ved fusjon Total endring % / 25% utsatt skatt/-fordel inntektsskatt Herav endring knyttet til poster direkteført i balansen Endring i utsatt skattefordel over resultatet Endring av skattesats fra 25% til 24% (2015: 27% til 25%) Balanseført utsatt skatt/(skattefordel) Forklaring til hvorfor årets skattekostnad ikke utgjør 25 % av resultat før skatt % (27 %) skatt av resultat før skatt Permanente forskjeller (25%) Skatt tidligere år Endring skattesats Beregnet skattekostnad Effektiv skattesats 2) 14,1 % -21,0 % 2) Skattekostnad i forhold til resultat før skatt. 110 GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT 2016

111 NOTE 6 VARIGE DRIFTSMIDLER Driftsløsøre Anskaffelseskost Tilgang Avgang Anskaffelseskost Akkumulerte av-og nedskrivninger Akkumulerte av-og nedskrivninger Balanseført verdi pr Årets avskrivninger Årets nedskrivninger 0 0 Økonomisk levetid 3-8 år 3-8 år Avskrivningsplan Lineær Lineær NOTE 7 LEIEAVTALER Årlig leie av ikke balanseførte leieavtaler (operasjonelle leieavtaler) Minimum fremtidige leiebetalinger Innen 1 år Mellom 1-5 år Etter 5 år Sum NOTE 8 RISIKO Se note 5 i konsernregnskapet for utdypende informasjon om risikostyring i konsernet. For å styre selskapets renteeksponering benyttes rentederivater (renteswapper) med inntil 10 år løpetid. Renteswappene benyttes utelukkende til sikringsformål for å sikre fremtidige kontantstrømmer (kontantstrømsikring) og er knyttet direkte til obligasjonslån eller sikrer en andel av låneporteføljen. Rentekostnadene føres ved forfall og det gjøres avsetninger for påløpte renter. Renteswappene er ikke balanseført. Glitre Energi Glitre Energi Rentederivater pr Start Forfall betaler mottar Beløp Renteswap (2012/2017) ,09% 3M + 0% Renteswap (2012/2019) M + 2,10% 6,41% Renteswap (2012/2019) ,71% 6M + 0% Renteswap (2012/2020) M + 1,45% 5,50% Renteswap (2013/2020) ,492% 3M + 0% Renteswap (2013/2021) M + 1,10% 4,10% Renteswap (2013/2022) M + 1,40% 4,35% Renteswap (2011/2023) M + 1,28% 5,75% Renteswap (2013/2023) ,355% 3M + 0% Renteswap (2013/2023) ,35% 3M + 0% Renteswap (2017/2025) ,232% 6M + 0% GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT

112 NOTE 9 MELLOMVÆRENDE MED SELSKAP I SAMME KONSERN OG TILKNYTTEDE SELSKAP Fordringer Ansvarlig lån til foretak i samme konsern 1) Andre langsiktige fordringer 2) Kundefordringer Andre kortsiktige fordringer 3) Sum Gjeld Leverandørgjeld Annen kortsiktig gjeld 4) Sum ) Ansvarlig lån til foretak i samme konsern Hovedstol Effektiv rente Renteinntekt Hovedstol 2015 Effektiv rente Renteinntekt Miljøvarme VSEB AS 0 3,2 % ,4 % 108 2VK Invest AS ,0 % ,0 % 191 Glitre Energi Nett AS 0 0,0 % 0 0 7,0 % Glitre Energi Nett Holding AS ,9 % ,4 % Sum ) Andre langsiktige fordringer Hovedstol 2016 Effektiv rente Renteinntekt Hovedstol 2015 Effektiv rente Renteinntekt Hadeland Energi AS 1) ,6 % ,6 % 506 Nettpartner Holding AS 1) ,7 % ,8 % Viken Fiber Holding AS 2) ,1 % ,3 % Zephyr AS 2) 0 3,2 % ,4 % 530 Sum andre langsiktige fordringer ) Ansvarlig lån til tilknyttet selskap 2) Lån til tilknyttet selskap 3) Andre kortsiktige fordringer Fordring konsernkontosystem Likviditetslån til datterselskap/tilknyttede selskap 0 0 Konsernbidrag til gode Utbytte til gode Påløpte renteinntekter datterselskaper og tilknyttede selskaper Andre kortsiktige fordringer Sum andre kortsiktige fordringer ) Annen kortsiktig gjeld Gjeld konsernkontosystem Avgitt konsernbidrag Annen kortsiktig gjeld Sum annen kortsiktig gjeld GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT 2016

113 Selskapet har inngått en avtale med DNB Bank ASA om konsernkontosystem. Fordringer og gjeld er som en følge av konsernkontosystemet bruttoført i balansen. Nedenfor vises selskaper/ underkonsern som inngår i konsernkontosystemet: Glitre Energi Strøm konsern El-Tilsynet AS Gjeld foretak i sammen konsern - konsernkontosystem Glitre Energi Produksjon AS Glitre Energi Nett konsern Miljøvarme VSEB AS Fordring foretak i sammen konsern - konsernkontosystem NOTE 10 LANGSIKTIGE FORDRINGER OG GJELD Hadeland Energi AS 1) ,6 % ,6 % 506 Nettpartner Holding AS 1) ,7 % ,8 % Viken Fiber Holding AS 2) ,1 % ,3 % Zephyr AS 2) - 3,2 % ,4 % 530 Midtfjellet Vindkraft AS 3) ,4 % Miljøvarme VSEB AS 2) ,4 % 108 Sum andre langsiktige fordringer ) Ansvarlig lån til tilknyttet selskap 2) Lån til tilknyttet selskap 3) Lån til andre selskap Rentebærende langsiktig gjeld Obligasjonslån Lån kredittinstitusjoner Underkurs ( - ) /overkurs ( + ) til amortisering Sum rentebærende langsiktig gjeld Andre langsiktige fordringer Hovedstol Effektiv rente Renteinntekt Hovedstol Effektiv rente Renteinntekt Ansvarlige lån Hovedstol Effektiv rente Rentekostnad Hovedstol Effektiv rente Rentekostnad Vardar AS ,4 % ,4 % Drammen Kommune ,4 % ,4 % Sum ansvarlige lån Forfallsprofil langsiktig gjeld Etter 2021 Obligasjonslån Lån kredittinstitusjoner Ansvarlig lån Vardar AS Ansvarlig lån Drammen Kommune Sum GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT

114 NOTE 11 DATTERSELSKAP, TILKNYTTET SELSKAP M.M Eierandel Anskaffelsestidspunkt Forretningskontor Stemmeandel Datterselskaper Glitre Energi Produksjon AS 1997 Drammen 100,0 % 100,0 % Glitre Energi Nett Holding AS 2015 Kongsberg 54,3 % 54,3 % Glitre Energi Strøm Holding AS 2015 Drammen 50,1 % 50,1 % Miljøvarme VSEB AS 2016 Drammen 100,0 % 100,0 % Viken Energi AS 2013 Drammen 100,0 % 100,0 % 2VK Invest AS 2003 Drammen 56,1 % 56,1 % El-Tilsynet AS 2014 Vøyenenga 100,0 % 100,0 % Tilknyttede selskaper Hadeland Energi AS 2003 Jaren 49,0 % 49,0 % Nettpartner Holding AS 2012 Vinterbro 40,0 % 40,0 % Drammen Fjernvarme AS 2004 Drammen 50,0 % 50,0 % Viken Fiber Holding AS 2013 Drammen 29,0 % 29,0 % NGK Utbygging AS 2014 Oslo 25,0 % 25,0 % Zephyr AS 2014 Sarpsborg 25,0 % 25,0 % Investering etter kostmetoden Aksjekapital Antall aksjer Balanseført verdi Egenkapital Årsresultat Glitre Energi Produksjon AS Glitre Energi Nett Holding AS Glitre Energi Strøm Holding AS Miljøvarme VSEB AS Viken Energi AS VK Invest AS El-Tilsynet AS Sum datterselskaper Hadeland Energi AS Nettpartner Holding AS Drammen Fjernvarme AS Viken Fiber Holding AS NGK Utbygging AS Zephyr AS Sum tilknyttede selskaper Om ikke årsregnskap for 2016 foreligger er prognose for året brukt. Aksjer i andre selskaper Eierandel Anskaffelseskost Balanseført verdi Norsk Enøk og Energi AS 10,3 % Sum GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT 2016

115 NOTE 12 BANKINNSKUDD Bankinnskudd Herav bundne midler Konsernets likviditet er organisert i en konsernkontoordning hvor morselskapet Glitre Energi AS har en samarbeidsavtale med DNB Bank ASA. Dette innebærer at datterselskapenes kontantbeholdning formelt sett er fordringer på morselskapet, og alle konsernselskaper er solidarisk ansvarlige for de trekk konsernet har gjort. Selskapet har valgt å presentere netto bankinnskudd knyttet til denne ordningen som bankinnskudd. Datterselskapenes trekk er presentert som fordring og datterselskapenes innskudd er presentert som kassekreditt. Juridisk sett er nettoverdien av konti som inngår i ordningen å betrakte som konsernmellomværende med full motregningsadgang. Det er knyttet en kredittramme på 250 mill kr til konsernkontoavtalen. NOTE 13 AKSJEKAPITAL OG AKSJONÆRINFORMASJON Antall Pålydende I balansen Vardar AS Drammen Kommune Sum Årsresultat Antall aksjer Resultat pr. aksje (NOK) NOTE 14 EGENKAPITAL Aksjekapital Overkursfond Annen egenkapital Sum Egenkapital pr Emisjon Estimatavvik pensjoner Årets resultat Utbytte Egenkapital pr Fusjoner 1) Estimatavvik pensjoner Årets resultat Utbytte Egenkapital pr ) Gjelder fusjoner med Entreprenørholding AS og EB Kundeservice AS foretatt med regnskapsmessig virkning GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT

116 NOTE 15 PENSJONER Ytelsespensjon Selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapets pensjonsordning tilfredsstiller kravene i denne lov. Selskapet har ytelsepensjon til ansatte i Norge. Ordningen er basert på forventet sluttlønn som gir medlemmene i ordningen garantert nivå på utbetalingene ut levetiden, og er forsikret gjennom KLP. Nivået på utbetalingene styres av antall år i selskapet og lønn som arbeidsaktiv. Deler av utbetalingen dekkes av Folketrygden som beregnes ut fra Folketrygdens grunnbeløp (G) som årlig godkjennes av Stortinget. Ansatte som omfattes av ytelsesbasert pensjonsordning omfattes av reglene for offentlig avtalefestet pensjon. Per er det 28 aktive og 15 pensjonister i ytelsesordningen. Estimatendringene i 2016 skyldes i hovedsak høyere diskonteringsrente, endringer i øvrige økonomiske forutsetninger minsker de aktuarielle tapene. Estimatavvik føres mot egenkapitalen. Noten viser presentasjon av pensjonskostnad og balanseført pensjonsforpliktelse når arbeidsgiveravgiften er beregnet av netto faktisk pensjonsforpliktelse og er inkludert direkte i påløpt brutto pensjonsforpliktelse. Ansatte som er ansatt i selskapet etter 2011 er bare med i selskapets innskuddspensjonsordning. Innskuddspensjon Selskapets innskuddsbaserte pensjonsordning omfatter i alt 3 personer per Ansatte som omfattes av innskuddsbasert pensjonsordning omfattes av ny LO-NHO ordning for avtalefestet pensjon. Fra inkluderes alle som er født i 1962 eller senere i innskuddsordningen. Pensjonskostnad Årets opptjente pensjonsrettigheter Rentekostnad på opptjente pensjonsrettigheter Pensjonskostnad, ytelsesplaner Arbeidsgivers tilskudd (inkl. arb.g.avg.) Pensjonskostnad, innskuddsordning % egenandel (inkl. arb.g.avg) Totale pensjonskostnader Pensjonsforpliktelse Forsikret ordning Opptjente forsikrede ordninger Pensjonsmidler (til markedsverdi) Netto pensjonsforpliktelser forsikrede ordninger Ikke forsikret ordning Netto pensjonsforpliktelser ikke forsikrede ordninger 0 0 Egenkapitalinnskudd KLP Netto balanseført pensjonsforpliktelse GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT 2016

117 Endringer i forpliktelsen: Netto pensjonsforpliktelse Resultatført pensjonskostnad Premiebetalinger (ekskl. adm kostnader) Aktuarielle gevinster og tap Utbetalte pensjoner Netto pensjonsforpliktelse Egenkapitalinnskudd KLP Netto balanseført pensjonsforpliktelse Akkumulert estimatavvik bokført mot egenkapitalen pr Økonomiske forutsetninger: Diskonteringsrente 2,70 % 2,70 % Forventet avkastning på pensjonsmidler 2,70 % 2,70 % Forventet lønnsregulering 2,25 % 2,50 % Forventet regulering av løpende pensjon 1,48 % 1,48 % Forventet G-regulering 2,25 % 2,25 % Avkastning pensjonsmidler 5,80 % 4,60 % Demografiske forutsetninger: Anvendt dødelighetstabell K2013BE K2013BE Anvendt uføretariff KU KU Forventet uttakshyppighet AFP 20% ved 62 år 20% ved 62 år og deretter og deretter 10% årlig 10% årlig NOTE 16 NÆRSTÅENDE PARTER Salg og kjøp av varer og tjenester Kjøp Salg Kjøp Salg Eiere Konsernselskaper Tilknyttede selskaper SUM Alt salg og kjøp mellom nærstående parter av varer og tjenester er til normale markedspriser. GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT

118 NOTE 17 PANT OG GARANTIER Konsernkontosystem Selskapets bankinnskudd inngår i et konsernkontosystem hvor selskapet har en samarbeidsavtale med DNB Bank ASA. Glitre Energi AS har en kassekreditt på 250 mill kr som pr er ubenyttet. Denne kredittrammen er knyttet til konsernkontoavtalen. Konsernselskaper som deltar i konsernkontoordningen har solidaransvar for at konsernet oppfyller sine forpliktelser knyttet til denne kredittrammen. Følgende konsernselskaper inngår i konsernkontosystemet: - El-Tilsynet AS - Glitre Energi Nett AS - Glitre Energi Nett Holding AS - Glitre Energi Produksjon AS - Glitre Energi Strøm AS - Glitre Energi Strøm Holding AS - Miljøvarme VSEB AS Garantier avgitt Glitre Energi AS har avgitt garantierklæring/selvskyldnerkausjon til DNB på vegne av datterselskapet Glitre Energi Strøm AS på 5 mill kr som sikkerhet i forbindelse med handel av kraft med Nord Pool AS og 16 mill kr som sikkerhet i forbindelse med handel av regulerkraft med Statnett SF. Glitre Energi AS har avgitt garantierklæring/selvskyldnerkausjon til DNB på vegne av datterselskapet Miljøvarme VESB AS til fordel for Skatt Sør på 0,1 mill kr for tollgaranti. Glitre Energi AS har avgitt garantierklæring/selvskyldnerkausjon til DNB på vegne av det tilknyttede selskapet Drammen Fjernvarme AS til fordel for Danske Bank på 135 mill kr i forbindelse med låneavtale mellom Drammen Fjernvarme AS og banken. 118 GLITRE ENERGI B ÅRSRAPPORT 2015

119 LEDELSES- ERKLÆRING

120 120 GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT 2016 LEDELSESERKLÆRING

121 REVISJONS- BERETNING

122 122 GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT 2016 REVISJONSBERETNING

123 REVISJONSBERETNING GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT

124 124 GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT 2016 REVISJONSBERETNING

125 REVISJONSBERETNING GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT

126 126 GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT 2016 REVISJONSBERETNING

127 REVISJONSBERETNING GLITRE ENERGI ÅRSRAPPORT

128 Smarte valg, lokalt engasjement, miljøvennlige tiltak, og samfunnsansvar. Noen må gå foran.