Saksframlegg. Budsjettet til Barne- og familietjenesten økes med 6 mill kr. Budsjettet til Hjemmetjenesten økes med 2 mill kr.

Transkript

1 Saksframlegg Regnskapsrapport etter 1.tertial 2007 Arkivsaksnr.: 06/32423 Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar følgende budsjettkorreksjoner: Budsjettet til Barne- og familietjenesten økes med 6 mill kr. Budsjettet til Helsetjenesten økes med 2 mill kr. Budsjettet til Hjemmetjenesten økes med 2 mill kr. Budsjettet til Kulturtjenesten økes med 0,2 mill kr. Budsjettet til Tekniske tjenester økes med 4 mill kr. Beløpet skal benyttes til å dekke merutgifter til avtalen med TEAM-trafikk. Budsjettet til Miljøtjenesten økes med 1 mill kr. Beløpet skal dekke utgifter til jordprøver og analyse av disse ved alle barnehager i kommunen. Budsjettet til institusjonstjenesten reduseres med 4 mill kr. Lønnsreserven økes med 20 mill kr Skatt på formue og inntekt, og rammetilskudd økes med 20 mill kr Eiendomskatt økes med 6,2 mill kr Statstilskuddet til ressurskrevende brukere økes med 5 mill kr. 2. Bystyre vedtar at avsatt buffer i budsjettet for 2007 på kr 5 mill kr forbeholdes bevilgning til barnevernet. Bevilgningen kommer helt eller delvis til anvendelse hvis det viser at de vedtatte tiltak for å redusere utgiftene ikke gir tilstrekkelig og forsvarlig effekt. Rådmannen legger frem sak for politisk behandling hvis dette blir aktuelt. 3. Bystyret vedtar å bevilge kr ,- til anskaffelse av biler til dagtilbud. Investeringene skal lånefinansieres med kr ,-. Rådmannen gis fullmakt til å avtale lånevilkår og til å inngå låneavtale. 4. Bystyret tar for øvrig regnskapsrapporten etter 1. tertial til orientering. Saksfremlegg - arkivsak 06/

2 1. INNLEDNING Hensikten med tertialrapporten er å : Gi et helhetlig bilde av kommunens økonomiske stilling ved utgangen av 1. tertial og anslå hvordan resultatet blir ved utgangen av året. Gi tilstrekkelig informasjon om det enkelte tjenesteområde sin økonomiske situasjon og anslag på årsresultat. Forklare årsaker til at det er avvik mellom regnskapet og vedtatt budsjett. Komme med forslag til hvordan avvik kan avvikles/reduseres I rapporten som følger nedenfor har jeg jeg gjort rede for kommunens økonomiske stilling ved utgangen av 1. tertial Rapporten viser at det på noen områder er et betydelig avvik mellom vedtatte budsjettrammer, regnskap og forventet resultat ved utgangen av året. Situasjonen påkrever innstramningstiltak i resten av året. I denne rapporten legges det også frem en redegjørelse om investeringsprosjektene, slik som nedfelt i investeringsreglementet. 2. DRIFT 2.1 SAMMENDRAG DRIFT I tabellen nedenfor presenteres det forventete resultatet for tjenesteområdene for året, før og etter tiltak iverksettes. Årsaker til avvik og forslag til tiltak beskrives i kap. 2.2 Tabell 1 Tall i 1000 kr Revidert Før tiltak pr 1. Etter tiltak pr 1. budsjett tertial tertial Rådmannen Interne tjenester Andre tjenester under rådm Folkevalgte- og bystyresekr Skoler Barnehager Barne- og familietjenester Forvaltningstj helse og velferd Oppfølgingstj helse og velferd Hjemmetjenester, inkl utskrivningsklare Helsetjenester Institusjoner Plan- og bygningstjenester Miljø- og landbrukstjenester Boligtjenester Tekniske tjenester, inkl TEAM-trafikk Brann- og feiertjenester Kultur Eiendomsforvaltning Saksfremlegg - arkivsak 06/

3 Lønnsavsetning Frie inntekter Tilskudd ressurskrevende brukere Eiendomsskatt Utbytte fra Tronheim renholdsverk Renter og utbytte Sum Tabellen viser at prognose for årsresultatet, basert på regnskap etter 1. tertial og med forslag til tiltak som presenteres nedenfor, tilsier tilnærmet balanse. Merforbruk/mindreinntekter Tabellen viser at Barne- og familietjenestene og Eiendomsforvaltningen har hatt vesentlig høyere aktivitet enn vedtatte budsjettrammer i 1. tertial. Den sterke veksten på Barne- og familietjenestene skyldes i hovedsak vekst innenfor barnevernet. Merutgiftene er en kombinasjon av vekst i antallet klienter, dyrere tiltak enn forutsatt og manglende effekt av omstillingstiltak. Nedenfor er det beskrevet tiltak for til sammen 15 mill kr for å dempe utgiftsveksten. Det foreslås i tillegg å tilføre området mer midler gjennom en budsjettkorreksjon. Tiltakene for å dempe utgiftsveksten i barnevernet er omfattende og komplekse. Og som følge av dette er gjennomføring og effekt forbundet med usikkerhet. Jeg foreslår derfor også å øremerke den avsatte bufferen i budsjettet på 5 mill kr til barnevernet. Den vil komme til anvendelse hvis det viser seg at tiltakene som er foreslått ikke gir den tilsiktede innsparing. I tilfelle dette skjer vil det bli lagt frem egen sak til politisk behandling. Eiendomsforvaltningen har brukt betydelig større beløp til rehabilitering av kommunale boliger enn forutsatt i budsjettet. Det foreslås tiltak for å styre inn dette merforbruket gjennom resten av året, og det forventes balanse ved årets slutt. Lønnsreserven som er avsatt i budsjettet for å møte konsekvensene av årets lønnsoppgjør viser seg å være for liten. Oppgjøret ble 12 mill kr dyrere enn forutsatt i budsjettet. I tillegg kommer helårseffekten av fjorårets læreroppgjør med 8 mill kr. Staten kompenserte for dette i 2006, men helårseffekten ble ikke kompensert gjennom statsbudsjettet for Avtalen med TEAM-trafikk er reforhandlet og det er anslått merutgifter i 2007 på 4 mill kr. Mindreforbruk/merinntekt Skatteinntektene for kommunene har så langt i år ligget over anslaget i statsbudsjettet. At lønnsoppgjøret ble høyere enn anslått trekker også i retning av høyere skatteinntekter. Skatteinntektene for Trondheim kommune ligger betydelig under gjennomsnittet for landet så langt i år, men dette utjevnes til en viss grad gjennom utjevningsordningen i inntektsystemet. Jeg ser med bekymring på den utviklingen vi har hatt hittil i år og har satt i gang et arbeide for å finne årsaker til at utviklingen i skatteinntektene for Trondheim avviker vesentlig fra landsgjennomsnittet. Informasjon fra dette arbeidet vil bli lagt frem så raskt det foreligger resultater. Jeg finner det alikevel forsvarlig å øke anslaget i forhold til vedtatt budsjett med 17,5 mill kr. Dette som følge av at skatteinntektene for kommunene i gjennomsnitt synes å bli enda høyere enn det Regjeringen har lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett. Saksfremlegg - arkivsak 06/

4 Inntekter fra eiendomsskatt ligger an til å bli ca 6 mill kr høyere enn anslått i budsjettet. Dette skyldes i hovedsak større tilgang på nye skatteobjekter enn antatt. Statstilskuddet til ressurskrevende brukere blir ca 5 mill kr høyere enn anslått i budsjettet. Sikre tall for dette tilskuddet forelå i begynnelsen av mai, basert på innsendte data fra kommunene i februar. Styret i Trondheim Renholdsverk AS har besluttet å utbetale et utbytte til eieren på 2,5 mill kr. Budsjettkorreksjoner Jeg foreslår at følgende budsjettkorreksjoner foretas: Tabell 2. Tall i 1000 kr Merutg/Mindreinnt Mindreutg/Merinntekt Barne- og familietjenester 6000 Helsetjenester 2000 Hjemmetjenester 2000 Opprydding forurenst 1000 jord, barnehager Avtale TEAM-trafikk 4000 Kultur 200 Lønnsreserve Skatt og rammetilskudd Eiendomsskatt 6200 Statlig tilskudd 5000 ressurskrev. brukere Institusjoner 4000 Utbytte fra Trondheim 2500 renholdsverk Sum Som følge av stort press innenfor barnevernet velger jeg å styrke Barne- og familietjenestene med 6 mill kr. Helsetjenestene og Hjemmetjenstene ligger an til et lite mindreforbruk i Det har jeg valgt å budsjettkorrigere, og må ses i sammenheng med at driften av institusjonstjenesten forventes å gå med et mindreforbruk på 4 mill kr. Dette i hovedsak som følge av høyere inntekter enn forventet. Kommunen har fått et pålegg fra Statens Forurensningstilsyn om å kartlegge jorda i alle barnehager i kommunen for å avdekke eventuell forurensning. Dette er totalt kostnadsberegnet til mellom 4 og 5 mill kr. Det er anslått at 1 mill kr av utgiftene til dette arbeidet vil komme i En styrking av kulturområdet på 0,2 mill kr gjelder to forhold vi ikke hadde informasjon om ved budsjetteringstidspunktet: Trondheim Jazzorkester har fått statlig tilskudd fra Dette innebærer også en forpliktende kommunal andel. I budsjettet er det lagt inn for lav andel. Stortinget har vedtatt at det fra 2007 skal betales avgift for fremføring av lydopptak som ikke er vernet av åndsverksloven. Saksfremlegg - arkivsak 06/

5 2.2 TJENESTE- OG BUDSJETTOMRÅDER Rådmannen Området forventes å gå i balanse. Som en del av hovedtariffoppgjøret ble det avtalt en økning i KS OUmidler. Merkostnaden for kommunen for dette er beregnet til 1,7 mill kr. Dette finansieres av avsetningen for lønnsoppgjøret i budsjettet for Interne tjenester/andre tjenester under rådmannen/folkevalgte Disse områdene går samlet sett nesten i balanse. Trondheim byarkiv og kommunikasjonsenheten er de enhetene som rapporterer merforbruk.dette veies stort sett opp av andre enheter som varsler mindreforbuk. Skoler Prognosen etter 1.tertial 2007 tilsier balanse. Barnehager Tjenesteområdet forventes å gå i balanse. Barne- og familietjenester Prognosen for årsresultatet er pr. 1. tertial beregnet til et merforbruk på 6 mill kr etter tiltak. Avviket utgjør 1,5 % av netto driftsbudsjett på 404,8 mill. kroner. Budsjettet for barne- og familietjenesten har tre hovedområder: - folkehelse, forebygging og systemarbeid - helse- og sosialtjenester til barn med nedsatt funksjonsevne - barnevern Det er en sterk vekst i behovet for tjenester når det gjelder de siste to kategoriene, og bystyret har gjennom Økonomiplan vedtatt omfattende omstilling av disse tjenestene for å sikre kvalitet og begrense utgiftsveksten. Rådmannen redegjorde i budsjettframlegget for en usikkerhet med hensyn til treffsikkerheten i vekstprognosene og optimal effekt av omstillingene. Merforbruket i første tertial er hovedsakelig knyttet til barnevernet: Økt vekst i barnevernet i siste halvdel av 2006 som ikke i tilstrekkelig grad er fanget opp i budsjettet Alle meldinger er håndtert innenfor fristene og tiltak er iverksatt i større omfang i 1.kvartal. Det tar lenger tid å ta ut effekt av omstillingsprosjektet i BFT enn forutsatt i budsjettet Saksfremlegg - arkivsak 06/

6 Det tidligere meldte presset i Avlastningstjenesten for barn med nedsatt funksjonsevne, vil kunne dempes dersom bystyret vedtar en overføring på 2 mill kroner til Avlastningstjenesten, jfr sak til bystyret om årsavslutning for Fakta om barnevernet Aktiviteten og kostnadene er beskrevet i bystyresak om kvalitet og kostnader i barnevernet. I følge foreløpige Kostratall for 2006, var det i fjor en fortsatt vekst i antall barn med barneverntiltak, andel barn med undersøkelser og barneverntiltak i forhold til befolkningen 0-17 år og enhetskostnadene for tiltak utenfor hjemmet. Dette skaper store styringsutfordringer også i Fra 2005 til 2006 økte antall nye meldinger til barnevernet i Trondheim med 17%. Dette påvirker utgiftsnivået i barnevernet i Antall meldinger i 1. kvartal 2007 ligger omtrent på samme nivå som ved 1. kvartal 2006, noe som kan tyde på at situasjonen har stabilisert seg noe. Tiltak i hjemmet eller nærmiljøet representerer 15% av utgiftsnivået i barnevernet og gjelder gjennomsnittlig om lag 600 barn 35% av utgiftene gjelder gjennomsnittlig om lag 350 barn i fosterhjem 50% av utgiftene gjelder gjennomsnittlig om lag 90 barn i institusjon At andelen kostnader knyttet til plassering utenfor hjemmet er så høy som dette, skyldes at Trondheim gjennom barnevernforsøket har ansvar for hele plasseringskostnaden. Dette viser at det er antallet barn i institusjon som er den viktigste kostnadsdriveren i barnevernet. Gjennomsnittlig koster en institusjonsplassering 1,5 mill kroner pr år, hvorav kommunal egenandel (for kommuner som ikke har barnevernforsøk) utgjør vel 0,3 mill kroner og den statlige kostnaden (barnevernforsøket) 1,2 mill kroner. Innenfor dette snittet er det stor variasjon, fra alternative tiltak som Gartnerhaugen videreføringsenhet med en årlig kostnad på i underkant av 0,8 mill kroner, til forsterkede institusjonstiltak til en årlig kostnad på 2,5-3 mill kroner. Budsjettforutsetningene og veksten i barnevernet I 2005 var det gjennomsnittlig 63 barn plassert i institusjon i Trondheim. I 1. tertial 2006 ble det registrert et gjennomsnittlig omfang av 73 barn i institusjon. Gjennom en spesielt sterk vekst høsten 2006, var det ved inngangen til 2007 plassert i overkant av 90 barn i institusjon i Trondheim. Budsjettet for 2007 tok utgangspunkt i antall institusjonsplasseringer 1. tertial 2006, med en stipulert vekst på 10 plasseringer, i tillegg til anslått vekst også i fosterhjem og hjemmebaserte tiltak, før omstilling for å dempe denne veksten. Dette betyr at veksten i plasserte barn i institusjon i siste del av 2006 har vært betydelig større enn det budsjettforutsetningene for 2007 la til grunn. Omstillingsprosjektet Da vi etablerte en tverrfaglig barne- og familietjeneste og samtidig fikk barnevernsforsøket, var det to hovedstrategier for videre utvikling av barnevernet: - Tidlig innsats og familiearbeid - Alternativ til institusjon Begge disse strategiene er både faglig og økonomisk begrunnet. For å understøtte det faglige nybrottsarbeidet og bremse utgiftsveksten ble det fra 2007 iverksatt et tre-årig omstillingsprosjekt ledet av rådmannen. Omstillingsprosjektet skal ivareta 18 av 22 mill kroner av de vedtatte tilpasningstiltakene knyttet til barnevernet i budsjett/økonomiplanen Omstillingen inneholder bla tiltak for å dempe bruken av institusjonsplasser i barnevernet. Saksfremlegg - arkivsak 06/

7 Vi ser etter første tertial at utviklingen er som forventet når det gjelder tidlig innsats og familiearbeid. Tiltaksenhetene håndterer flere saker enn før både av nye henvendelser og saker fra forvaltning. Det er utviklet flere former for oppfølgingsteam. Vi har dermed vært i stand til å hjelpe flere ungdommer, men ikke ennå de med tyngst problematikk. Vi har altså hatt et økt volum på innsats overfor ungdommene. Bystyret har understreket viktigheten av at barnevernet fullfører sin innsats overfor ungdommer etter 18 år. Det legges til grunn at de som vil behøve langvaring innsats fra helse- og sosialtjenesten skal ivaretas av helse- og velferdsapparatet. De er i ferd med å trappe opp sin insats til ungdomsgruppa, særlig de som har fylt 20 år. Mindreforbruket på økonomisk sosialhjelp gir de økonomisk handlingsrom til denne fagutviklingen. Det har tatt noe lenger tid enn forutsatt å få dette samarbeidet på plass. De månedlige gjennomsnittstallene for institusjonsplasseringer har vært stabil i årets første tre måneder i 2007, og med en nedgang på 8 barn fra mars til april. Dette kan bety at Omstillingsprosjektet begynner å få en effekt, men også være utrykk for en naturlig svingning. Det er betydelig faglig usikkerhet blant fagfolkene og lederne om hvilke ungdommer som kan hjelpes med omfattende endringsarbeid utenfor institusjon. Rådmannen vurderer det som svært viktig at fagfolkene kan stå inne for de løsningene som vedtas. Denne delen av omstillingen har tatt lengre tid enn forutsatt. Barnevernsforsøket I statsbudsjettet for 2007 lå bevilgningene til det statlige barnevernet på et lavere nivå enn det sluttsalderte budsjettet for I likhet med Trondheim kommune er Buf-etat inne i en omfattende omstilling med redusert institusjonsbruk og økt bruk av fosterhjem og hjemmebaserte tiltak. Innsparingstiltakene har ikke tilstrekkelig effekt til at Buf-etat kan videreføre aktivitetsnivået i 2006 samt gi et tilbud til den forventede klientveksten i 2007 innenfor statsbudsjettets rammer. Det er i revidert nasjonalbudsjett derfor foreslått en økning til det statlige barnevernet på 240 mill kroner. Trondheims andel av dette er 3,2 mill kroner, og påplussingen er tatt hensyn til i prognosen pr 1. tertial. Den samlede bevilgning til barnevernforsøket i 2007 er dermed 112,5 mill kroner. Dette tilsvarer det nivå som allerede lå til grunn i inntektsanslaget i vedtatt budsjett for Trondheim kommune. Gjennomføring av innsparingstiltakene og konsekvenser av disse Selv om vi ikke har full effekt av omstillingsprosjektet i årets første måneder, vurderer jeg tilbakemeldingene fra enhetene slik at vi er på riktig vei. Alle enheter har bidratt i en gjennomgang av dagens situasjon, og jeg legger derfor fram nye og forsterkede tiltak for å bringe regnskapet i balanse. Disse tiltakene har ikke bare virkning i 2007, men vil også dempe presset på budsjettet i 2008 og neste økonomiplanperiode. I tillegg til de tiltak som rådmannen foreslår, foreligger også andre konkrete og realistiske tiltak for å bringe regnskapet helt i balanse. Dette er tiltak som rådmannen har vurdert som faglig uforsvarlige eller ikke hensiktsmessige. Rådmannen foreslår derfor å øke rammen til barne- og familietjenesten med 6 mill kroner. Det mest krevende grepet i omstillingsarbeidet er å redusere bruken av institusjoner. Dette skulle fortrinnsvis skje gjennom ulike former for oppfølging hjemme eller på hybel, dvs ved å redusere innskriving i institusjon. Det vi i tillegg gjør nå framover, er å flytte ut ungdommer som allerede er i institusjon noe tidligere enn opprinnelig tenkt. Det er foretatt en ny gjennomgang av alle plasseringer og alternative løsninger er under etablering for om Saksfremlegg - arkivsak 06/

8 lag 20 ungdommer. Det satses nå på å rekruttere og etablere en rekke ungdomsfosterhjem knyttet opp mot institusjonene. Dette er et nytt grep som forsterker den faglige utviklingen som er ønsket. I tillegg benyttes i større grad oppfølgingsteam og miljøarbeidertjeneste som alternative tiltak for ungdommer som i dag bor i institusjon. Det vil være nødvendig med tett dialog mellom forvaltningsenhetene og de ulike oppfølgingsteamene for å vurdere om alternativene er omfattende nok for enkeltungdommene. Gjenstående endringsarbeid med disse ungdommene vi nå skje i byen og deres vanskeligheter vil i større grad være synlig. Fordi dette er faglig nybrottsarbeid, kan det bli behov for å forsterke bemanningen rundt disse ungdommene og reinnleggelse i kritiske faser. Av hensyn til dette er det viktig å ha en buffer i budsjettet, slik rådmannen fastholder. Rådmannen ønsker å fastholde et sterkt trykk på alternative arbeidsmåter og faglige løsninger. Jeg vil holde formannskapet løpende orientert om utviklingen. Konklusjon Veksten innenfor barnevernet høsten 2006 var større enn det som er lagt til grunn i budsjettet for Omfattende arbeid med registreringer i styringsverktøyet og etablering av nye tiltak som erstatning for de tiltakene som barnevernet har satt inn overfor barn/ungdom og deres familier, har skapt forsinkelser i effekten i deler av omstillingsprosjektet. Til sammen peker dette mot et merforbruk og veksten er en situasjon som preger også de andre storbyene og BUF-etat. Arbeidet i Omstillingsprosjektet er sterkt intensivert de siste to månedene. En forsterket og justert innsats for resten av året forventes å gi resultater. Med en rammeøkning på 6 mill kroner fremmes nå en prognose i balanse. Det ligger fortsatt store utfordringer i å oppfylle lovens krav med nye faglige metoder. Rådmannen holder fast ved den faglige omstillingen som ligger til grunn og opplever at det gjøres et formidabelt arbeid på enhetene for å velge ut hvilke barn og unge som kan hjelpes med alternative tiltak. Rådmannen vil ha en tett dialog med enhetene om dette. Rådmannen vil fremme sak om bruk av budsjettets buffer på 5 mill kroner dersom det blir nødvendig for å sikre faglig forsvarlighet. Oppsummering av regnskapsmessig avvik og tiltak for komme i balanse Årsak til avvik Tiltak for å redusere avvik Prognostisert merforbruk på BFT 20 mill kroner: Stillinger forvaltning (0,7 mill kr) Merforbruket er knyttet til en enhet som trenger tid til å tilpasse seg en betydelig endring i kriteriene for budsjettildeling til administrasjon - for å unngå fristoverskridelser må aktiviteten tas ned gradvis Barneverntiltak (16,5 mill kr) Merforbruket er vesentlig knyttet til større vekst i antall institusjonsplasseringer enn forutsatt og forsinket effekt av omstillingstiltakene Viktoria familiesenter (0,9 mill kr) Merforbruket skyldes problemer med å tilpasse Sum tiltak for å redusere avvik 14 mill kroner: Fellesformål (4,1 mill kr) Saldere med bruk av innsatsmidler, og forebyggende midler, samt redusere reserven for å møte veksten i behovet for helsehjelp til alvorlig syke barn fra 7 til 5 mill kroner Forvaltning barnevern (7,4 mill kr): Gi om lag 20 ungdommer som i dag er plassert i institusjon tilbud gjennom ungdomsfosterhjem og kontraktsfosterhjem, Gartnerhaugen, miljøarbeidertjenesten eller oppfølgingsteam Saksfremlegg - arkivsak 06/

9 bemanningen til budsjettet Omsorgslønn og støttekontakt (1,9 mill kr) Merforbruket skyldes et knapt budsjett og omgjøring av administrative avslag i klientsaker for klientutvalget Akuttplassere i egne institusjoner/ institusjoner med driftsavtale i stedet for i private institusjoner Fortgang i samarbeidet med helse/velferd og NAV om hvilke ungdommer i alderen år som er best tjent med å få videre hjelp direkte fra HV/NAV. Byomfattende tiltaksenheter (2,5 mill kr): Omsorgsenheten for barn og unge (1,6 mill kr): Si opp plass ved Stjørdal ungdomssenter (BUF-etat) og saldere med overførte midler som følge av mindreforbruk fra 2006 Viktoria familiesenter (0,9 mill kr): Øke inntjeningen ved å øke salget til andre kommuner ytterligere begrenser tilbudet til familier i Trondheim til å benytte 2 av i alt 7 plasser Forvaltningstjenester helse og velferd Prognosen pr 1. tertial på fagområdet er beregnet til et mindreforbruk på 2,0 mill kroner (0,9 % av netto driftsbudsjett). Økonomisk sosialhjelp prognostiseres til et mindreforbruk med bakgrunn i utviklingen i stønadsmottakere av sosialhjelp. Fra 1. april inneværende år er det vedtatt økninger i soialhjelpsatsene, noe som er ivaretatt i prognosen. I prognosen ligger en forutsetning om at antall klienter vil være stabil gjennom året. Innenfor områdene rus og privatavlastning oppleves et meget stort press. Dette har blant annet sammenheng med overføring av brukere med store ressursbehov fra Barne- og familietjenesten. Det kan i tillegg påløpe ytterligere utgifter ved en eventuell overføring av ansvar for barn i alderen år til forvaltningstjensten, noe som kan bidra til å dempe merforbruket på Barne- og familietjensten. I tillegg er det stor innsats rettet mot fattigdomsproblematikken. Oppfølgingstjenester helse og velferd Prognosen pr 1.tertial viser et merforbruk på 1,5 mill kr. Dette skyldes primært merforbruk på henholdsvis 1,5 mill kr for Oppfølgningstjenesten og 1 mill kr for private driftsavtaler. Dette oppveies delvis av et mindreforbruk på voksenopplæring (inkl. Arbeid og Kompetanse) på 1 mill. Jeg har ikke foreslått en budsjettkorreksjon av området, men har valgt å se det i sammenheng med mindreforbruket på Forvaltningstjenestene. Helsetjenester Prognosen per 1. tertial viser et merforbruk på ca 2 mill kr. Merinntekter på sykehjem foreslås overført til Saksfremlegg - arkivsak 06/

10 dekning av dette merforbruket. Årsak til avvik Befolkningsveksten har vært høyere enn forutsatt i budsjettet. Kommunen må betale 326,- pr innbygger til fastlegeordningen. Dette er en utgift som kommunen ikke kan styre, men som følger automatisk av befolkningsveksten. Dette utgjør 1,7 mill. av merforbruket Tiltak for å redusere avvik Merinntekter på sykehjem overføres til Helse for å dekke merforbruket Hjemmetjenester, inklusive utskrivningsklare pasienter fra St. Olav Prognosen per 1. tertial viser et merforbruk på 5 mill kr. Iverksetting av tiltak forventes å redusere dette til 3 mill kr ved utgangen av året. I tillegg foreslår jeg å overføre 2 mill kr av merinntekter på sykehjem til dekning av merutgiften. Årsak til avvik Noen enheter sliter med økonomistyringen. Gjelder først og fremst innenfor HDU. Veksten i brukere innenfor ordinære hjemmetjenester har vært noe større enn det som ble avsatt i budsjettet. Dette blir oppveid av et mindreforbruk på utskrivningsklare. Tiltak for å redusere avvik Enheter som sliter med å komme i balanse vil få nødvendig bistand for å få økonomisk balanse i driften. Institusjoner Prognose per 1. tertial viser et mindreforbruk på 4 mill kr. Årsak til avvik Mindreforbruket er først og fremst knyttet til merinntekter på egenbetalinger 2 sykehjem går med til dels stort merforbruk. Tiltak for å redusere avvik Merinntekter på sykehjem overføres til Helse og Hjemmetjenesten for å dekke merforbruket Enheter som sliter med å komme i balanse vil få nødvendig bistand for å få økonomisk balanse i driften. Kultur Prognosen per 1. tertial viser merforbruk på 0,2 mill kr. Merforbruket skyldes to forhold man ikke hadde fullstendig informasjon om på budsjetteringstidspunktet: Saksfremlegg - arkivsak 06/

11 Trondheim Jazzorkester: Orkesteret får for første gang i 2007 kr. 1 mill i statelig tilskudd. Statens tilskudd utgjør 60% av det totale tilskuddet. Det forutsettes at regionen bidrar med 40%, fordelt på kommunen og fylkeskommunen. Den endelige fordelingen mellom fylket og kommunen var ikke fastsatt da kommunes budsjett ble vedtatt høsten Endelig fordelingen mellom kommunen og fylkeskommunen viser at Trondheim kommune sitt tilskudd til Jazzorkesteret blir kr høyere enn bevilget i budsjettet. Avgift til GRAMO/FFUK: I h.h.t åndsverksloven 45b er kommunene nå pålagt å betale en avgift for fremføring av lydopptak av utøvende kunstnere. Stortinget har også vedtatt at det fra skal betales avgift for fremføring av lydopptak som ikke er vernet av åndsverksloven. Samlet utgjør disse avgiftene kr for Kirkelig fellesråd Kirkelig fellesråd melder at forbruket 1. tertial er i samsvar med budsjett. Pirbadet Utgifter og inntekter ved Pirbadet i første tertial er i samsvar med budsjett. Miljøtjenester Forbruket ved Miljøenheten og Analysesenteret er i samsvar med budsjett. I februar 2007 kom det pålegg fra Statens forurensningstilsyn om iverksetting av tiltak for opprydding i forurenset jord i barnehager. Dette med grunnlag i Miljøverdepartementets handlingsplan for opprydding i forurenset jord i barnehager, lekeplasser og skoler. Fase 1 i dette arbeidet er kartlegging av jord i alle kommunale og private barnehager. Det skal analyseres 10 jordprøver fra alle barnehager. Resultatene fra kartleggings- og analysearbeidet skal foreligge innen utgangen av Totalt er arbeidet i fase 1 kostnadsberegnet til mellom 4 og 5 millioner kr. For at det pålagte arbeidet skjer innen fastsatt frist er det nødvendig å iverksette dette i Det er antatt at det vil påløpe utgifter på ca 1 mill kr i Det resterende må legges inn i budsjettet for Fase 2 i arbeidet blir å foreta utskiftinger av jord i barnehager hvor dette viser seg å være nødvendig. Eiendomstjenester Prognose per 1. tertial viser merforbruk på 12 mill kr. Årsak til avvik Merutgifter til eiendomsavgifter, ca 2 mill kr. Større aktivitet innenfor området boligvedlikehold enn budsjetterte rammer. Antatt merutgift på 10 mill kr hvis tiltak ikke iverksettes. Tiltak for å redusere avvik Redusere antallet interne flyttinger. En høy andel av kostnader til oppussing av leiligheter kommer som følge av at leietakere flytter mellom kommunale leiligheter. Utsette utvendig vedlikehold med 6 mill kr. Samlet sett vurderes tiltakene beskrevet ovenfor å gi en innsparing på ca 10 mill kr. De resterende 2 mill kr av merforbruket ses i sammenheng med at det forventes mindreforbruk innenfor boligtjenesten, jf beskrivelse nedenfor. Saksfremlegg - arkivsak 06/

12 Boligtjenester Den ordinære driften ved enheten ligger på linje med budsjettet. Når det gjelder den kommunale bostøtten ser det ut som om man også i år vil få et mindreforbruk på ca 2 millioner. Dette mindreforbruket ses i sammneheng med merforbruket på Trondheim eiendom. Plan- og bygningstjenester Byplankontoret, Byggesakskontoret og Byantikvaren har ikke meldt om avvik av betydning. Kart og oppmålingskontoret ser ut til å få en mindreinntekt. Man vil søke å dekke inn den estimerte mindreinntekten innenfor tjenesteområdets rammer Brann- og redningstjenester Brann- og redningstjenesten regner med å gå i balanse. Tekniske tjenester Innenfor tekniske tjenester er det Team avtalen som gir budsjettmessige utfordringer. Forhandlingene er nå avsluttet og politisk sak er lagt fram for behandling. Den foreslåtte avtalen inneholder poster som vil bli justert utfra reell utvikling så det er ikke mulig å gi noe eksakt beløp. Vi antar imidlertid at budsjettsprekken blir på ca. 4 mill kr. Vann, avløp og renovasjon Innenfor avløp tyder foreløpige analyser på at man kommer til å få en mindreinntekt på et par millioner. Dette veies opp av et mindreforbruk på utgiftssida av samme størrelse. Innenfor vann er inntektene mer i rute, men pga forsinkelser knyttet til gjennomføringen av klausuleringen ved Jonnsvatnet ligger det an til å bli et mindreforbruk på ca 6 millioner. Området renovasjon forventes å komme ut som budsjettert. Trondheim feiervesen ser ut til å få omlag en million i mindreforbruk, hovedsakelig grunnet vakanser. 2.3 OVERORDNEDE INNTEKTER Frie inntekter inkl ressurskrevende brukere Basert på skatteinngang tom april 2007 er veksten for Trondheim kommune hittil i år på 1,1%. For landet som helhet er den på 6,6%. I budsjettet for 2007 ble det forutsatt at Trondheim kommune skulle ha en høyere skattevekst enn landet for øvrig. Denne forutsetninger holder ikke, og medfører isolert sett en svikt i de frie inntektene. I revidert statsbudsjettet er skatteinngangen for landet økt, uten at det foreslås å trekke inn denne økningen. Dersom dette anslaget blir resultatet ved årets slutt vil de frie inntektene for Trondheim kommunen likevel bli omtrent som budsjettert. Ut fra skatteinngangen hittil i år ser det ut som om skatteinngangen kan bli enda høyere enn det Regjeringen legger til grunn i revidert nasjonalbudsjett. Inntil videre forutsetter jeg at skatteinngangen blir noe over Regjeringens anslag. Dette kan begrunnes ut fra den observerte veksten for kommunene hittil i år, samt at Saksfremlegg - arkivsak 06/

13 lønnsoppgjøret vil øke skattegrunnlaget. Totalt finner jeg rom for å øke de frie inntektene med 17,5 mill kr. Tabellen nedenfor viser utviklingen i skatteveksten for 2006/2007: Skattevekst i % 18,0 % 16,0 % 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % jan.06 feb.06 mar.06 apr.06 mai.06 jun.06 jul.06 aug.06 sep.06 okt.06 nov.06 des.06 jan.07 feb.07 mar.07 apr.07 Tr.heim Rådmannen er bekymret for utviklingen som er vist i tabellen, der det tydelig kommer frem at Trondheim kommune har en særdeles lav vekst i skatteinntektene sammenliknet med landet for øvrig. Det er satt i gang et arbeide for å finne ut hva som kan være årsaken til denne svikten. Inntekter for ressurskrevende brukere anslås til å bli ca 5 mill kr høyere enn budsjettert. Dette ut fra antall brukere vi har innrapportert. Tallet er imidlertid avhengig av hvor mange brukere resten av landet rapporterer, og resultat vil først bli kjent i august. Basert på eiendomsskatt første halvår kan det se ut til at inntektene blir ca 6 mill kr høyere enn budsjettert. Samlet sett gir dette merinntekter på ca 28,5 mill kr. Momskompensasjon Kom. Norge Momskompensasjonsinntektene på investeringer ser ut til å bli noe lavere enn budsjettert. Dette påvirker hvor mye kapital kommunen kan benytte ift egenkapital/ premiefondsoppbygging i pensjonskassen. 2.4 KAPITALUTGIFTER OG KAPITALINNTEKTER Regnskapstallene per 1. tertial for renter og avdrag viser en tendens i retning av høyere utgifter enn lagt til grunn i budsjettet. Dette skyldes to forhold: Det gjennomsnittlige rentenivået blir noe høyere enn forutsatt i budsjettet, og effekten av refinansieringen for å oppnå utvidet gjennomsnittlig avdragstid på lånemassen kan ta noe lengre tid enn forutsatt i budsjettet. Da tallene for kapitalutgiftene fortsatt er relativt usikre vil jeg vente til 2. tertialrapport med å komme med Saksfremlegg - arkivsak 06/

14 konkrete anslag på om budsjettet vil holde eller ikke. 2.5 ANNET Pensjonskostnader Rammen for lønnsoppgjøret påvirker i stor grad pensjonskostnadene som kommunen må regnskapsføre. Men minst like viktig er fastsetting av hvilken rente som skal benyttes fremover. Økte lønnskostnader øker pensjonskostnaden, mens økte renter reduserer pensjonskostnaden. I tertialrapporten har jeg ikke grunnlag for å forutsette annet enn at kommunens pensjonskostnader blir som budsjettert. Når det gjelder pensjonsinnbetalingene kan vi forvente en økning siden reguleringspremien er mer avhengig av lønnsoppgjøret. Økt innbetaling utover pensjonskostnaden vil slå ut i premieavvik. Dvs at en slik økning kan budsjettmessig finansieres med å øke budsjettert premieavvik for Dette må jeg komme tilbake til ved 2 tetialrapport, når tallene er mer klare. I budsjettet er det avsatt midler til egenkapitalinnskudd til TKP i Disse midlene er finansiert av momskompensasjonsinntekter på investeringer. For 2007 viser regnskapet pr 1. kvartal at TKP har en tilfredsstillende egenkapital. Egenkapitalen skal som et minimum utgjøre 8% av premiereserven. Med en årlig økning på premiereserven på rundt 500 mill kr, vil dagens egenkapitalen fort komme under 8%, og rådmannen er derfor innstilt på at de avsatte midlene i 2007 benyttes for å styrke egenkapitalen i TKP etter hvert som dette blir helt nødvendig. Som et alternativ kan de avsatte midlene benyttes til å finansiere reguleringspremien. Det vil i så fall føre til et premieavvik som kommunen kan inntektsføre. Overskuddet som dette premieavviket gir bør plasseres i fond som benyttes som egenkapitalinnskudd i TKP. Lønnsreserven I budsjettet er det forutsatt en kostnad for lønnsoppgjøret på 4,5%. Etter forhandlingene ser det ut som om kostnadene blir 4,9% av lønnsmassen. Dette vil medføre merkostnader på ca 12 mill kr. I tillegg kommer helårseffekten av lønnsoppgjøret fra 2006, som gjelder arbeidstidsavtalen for lærere. Denne merkostnaden ble finansiert av staten i fjor, men ikke i Anslått kostnad er 8,4 mill kr. Totalt sett ser lønnsreserven ut til å bli ca 20 mill kr for lav i Årsverksutvikling Totalt for Trondheim kommune Årsverk nov.04 jan.05 mar.05 mai.05 jul.05 sep.05 nov.05 jan.06 mar.06 mai.06 jul.06 sep.06 nov.06 jan.07 mar.07 Sum lønn Reg lønn Saksfremlegg - arkivsak 06/

15 De to linjene i figuren viser henholdsvis antallet årsverk med regulativ lønn og totalt antall årsverk (regulativ lønn+varaiabel lønn). Den sterke veksten i løpet av det siste året, 880 årsverk, fordeler seg slik på tjenesteområder: Skole med 90 årsverk Barnehage med 330 årsverk Interne tjenester, hovedsakelig pga vikartjenesten med 100 årsverk og økt antall lærlinger Barne- og familietjenester med 60 årsverk Helse- og velferdstjenester med 70 årsverk Hjemmetjenester med 70 årsverk, korrigert for flytting av vikartjenesten og dagtilbudene Institusjoner med 70 årsverk Eiendomsforvaltning har økt med over 30 årsverk Saksfremlegg - arkivsak 06/

16 3. STATUSRAPPORT INVESTERINGER 3.1 GENERELT Statusrapporten viser at de igangsatte prosjektene i hovedsak holdes innenfor vedtatte kostnadsrammer, men den gir også sterke indikasjoner på at presset innen bygg og anleggsektoren er økende. Vedtatt investeringsplan har et volum på vel 5 mrd kr, hvorav bevilgningen i 2007 er på hele 2 mrd kr. Et økende kostnadspress vil med et så stort investeringsvolum gi vesentlige konsekvenser for kommunens økonomi i årene fremover. For hver 100 mill kr i økt kostnader øker rente- og avdragbelastningen på bort i mot 10 mill kr per år. Som omtalt ovenfor har vi nå flere indikasjoner på et økende kostnadspress gjennom saker som i den senere tid er lagt frem for politisk behandling; Nardo skole, jf sak B 28/07, Rosenborg skole, jf sak F 140/07, ny ishall på Leangen, jf sak F 147/07. Økningen i kostnadsramme for disse sakene skyldes ikke utelukkende forhold i bygge- og anleggsmarkedet, men antas å være en vesentlig årsak. Utviklingen i kostnader per kvm ved nybygg/rehabilitering av skolebygg kan illustrere dette ytterligere. Nye Blussuvoll skole bygges for kr ,- per kvm (justert for prisøkning), mens rehabiliteringen av Nardo skole gir en pris per kvm på kr ,-. Prosjektene er ikke fullt ut sammenlignbare, men den indikerer klart utviklingen. I tillegg til dette har vi også andre investeringsprosjekter det er knyttet økonomisk usikkerhet til og prosjekter som vi vet kommer, men som ikke er innarbeidet i gjeldende investeringsplan. Den storstile barnehageutbyggingen er et av områdene det er knyttet usikkerhet til. I hvor stor grad denne utbyggingen vil belaste bykassen har vi ennå ikke oversikt over. Det blir lagt frem egen sak om de økonomiske konsekvensene av barnehageutbyggingen før sommeren. Som en konsekvens av barnehageutbyggingen må vi overta St. Olav sin barnehage. Dette er ikke innarbeidet i gjeldende investeringsplan. Pris på bygninger og grunn er ennå ikke fastlagt, men det er antydet at prisen ligger mellom mill kr. Vi står ovenfor betydelige utfordringer på investeringssida. For det første har vi en investeringsplan med formidabelt volum og som vil gi betydelige økonomiske konsekvenser i årene fremover, for det andre synes det å være en trend at prosjektene blir betydelig dyrere en opprinnelig planlagt, for det tredje oppstår det uforutsette prosjekter som ikke er lagt inn i planen og for det fjerde har vi store uløste oppgaver på flere områder. Jeg vil i forbindelse med rulleringen av økonomiplanen foreta en nøye gjennomgang av gjeldende investeringsplan med mål om at den vedtatte rammen ikke overstiges. Dette betyr at kostnadsøkninger for vedtatte prosjekter får som konsekvens at andre prosjekter må skrinlegges eller settes ut i tid. 3.2 SKOLE Beløp i mill kroner Saksfremlegg - arkivsak 06/

17 Investeringsobjekt/ Vedtatt Forventet AvvikForventet Kommentar Prosjekt kostn.ramme sluttkostnad ferdigst. Blussuvold skole 163,0 163,0 - Mai 2007 Brannsikring skoler 25,0 25, Byåsen skole 210,0 210,0 - Jan. og sept.2007 Bytte til vannbåren varme skoler 36,2 36, Dalgård skole div. investeringstiltak 6,0 6,0 - Dalgård skole ny gymsal 19,5 28,5-9,0 Se kommentar Diverse tilpasninger og inventar 30,0 30,0 - Ballbinger 2,1 2,1 - Elevnett 10,0 10,0 - Flatåsen skole øvre bygg 19,0 19,0 - April 2007 Flatåsen skole nedre bygg 29,8 29,8 - Miljørettet helsevern skoler 148,4 148,4 - Nardo skole 155,0 155, Nye lov og forskriftskrav 40,0 40,0 - Paviljonger 30,0 30,0 - Sverresborg skole, ombygging 144,0 144,0 - Overtatt Sjetne skole 13,6 14,5-0,9 Se kommentar Utleira skole, rehabilitering 32,5 32,5 - Åsheim og Charlottenlund 250,0 250,0 - Se kommentar Sum skoler 1 364, ,0-9,9 Byåsen skole: Byggetrinn 2 er endret med hensyn på plassering av flerbrukshall. Det skal legges fram sak for bystyret i løpet av høsten Det ventes at den senere tids prisstigning på byggematerialer vil føre til økte kostnader. Dalgård skole, ny gymsal: Det har vært nødvendig å sanere asbest og det var også hensiktmessig å skifte det eksisterende ventilasjonsanlegget i tillegg til de planlagte arbeidene. Det rapporterte merforbruket er et usikkert estimat ettersom forsikringsoppgjøret etter brannen ikke er ferdig. Det forutsettes at overskridelsen skal finansieres innenfor vedtatt investeringsramme. Sjetne skole: Overskridelsen skal finansieres innenfor vedtatt investeringsramme. Åsheim og Charlottenlund skole: Det gjenstår arbeid knyttet til et meget omfattende utomhusarbeid ved skolen. Saksfremlegg - arkivsak 06/

18 3.3 BARNEHAGE Beløp i mill. kroner Investeringsobjekt/ Vedtatt Forventet AvvikForventet Kommentar Prosjekt kostn.ramme sluttkostnad ferdigst. Elgeseter barnehage 30,0 32,4-2,4 Des Se kommentar Fiolsvingen barnehage 28,0 28,0 - Aug Gjørtlerveien barnehage/nyborg helsestasjon 32,5 32,5 - Ferdig Klæbuveien barnehage 24,1 24,1 - Ferdig Nardo skoles barnehage 30,0 30,0 - Høsten 2007 Svartlamoen barnehage 14,0 14,0 - Juni 2007 Tordenskjold barnehage 5,7 5,7 - Lidarende barnehage 26,5 26,5 - Modellbarnehage Festningen barnehage 15,3 15,3 - Modellbarnehage Porsmyra barnehage 25,9 25,9 - Modellbarnehage Rye barnehage 25,9 25,9 - Modellbarnehage Ferista barnehage 22,7 22,7 - Modellbarnehage Midlertidige barnehager 23,6 23,6 Miljørettet helsevern 35,0 35, Nye lov og forskriftskrav 20,0 20,0 - Brannsikring 5,0 5,0 - Tomtekjøp 10,0 10,0 - Sum barnehager 374,2 376,6-2,4 Generelt: Det er usikkerhet knyttet til både brutto investeringer i økonomiplanperioden og hvor stor andel av investeringene som kommer til å belaste bykassen. Det skal legges frem en sak om barnehageutbyggingen før sommeren Elgeseter barnehage: Elgeseter barnehage og avlastningsbolig bygges i Magnus den Godes gate. Det er tidligere vedtatt en kostnadsramme for prosjektet på 65 mill. kroner. Forventet sluttkostnad for denne utbyggingen er nå 70,2 mill. kroner. Kostnadsøkningen som hovedsakelig skyldes grunnforhold, skal innarbeides i neste års budsjett. 3.4 SYKEHJEM OG OMSORGSBOLIGER Beløp i mill kroner Investeringsobjekt/ Vedtatt Forventet AvvikForventet Kommentar Prosjekt kostn.ramme sluttkostnad ferdigst. Brannsikring omsorgsboliger 7,0 7,0 - Brannsikring sykehjem 15,0 15,0 - Løpende Havstein sykehjem og bolig for døve/blinde 141,0 141,0 - Overtatt og i drift. Inventar og utstyr 4,0 4,0 - Munkvoll omsorgsboliger 26,3 26,3 - Nypantunet postkjøkken 2,5 2,5 - Ferdig Ombygginger 8,0 8,0 - Spania, inventar og utstyr 6,0 6,0 - Uståsen 32. Barneboliger 20,0 20,0 - Desember 2007 Vannbåren varme sykehjem 15,0 15,0 - Løpende Østre Rosten 49-Tiller - spesialboliger 20,0 20,0 - Februar 2007 Øya sykehjem 682,0 682,0 - Våren 2008 Sum sykehjem og omsorgsboliger 946,8 946,8 - Valentienlyst omsorgsboliger: Trondheim kommune har kjøpt 2 bofellesskap à 12 boenheter. Saksfremlegg - arkivsak 06/

19 Øya sykehjem: Inkluderer sykepleierhøyskolen og Institutt for samfunnsmedisin. 3.5 KOMMUNALE BOLIGER Beløp i mill. kroner Investeringsobjekt/ Vedtatt Forventet Avvik Forventet Kommentar Prosjekt kostn.ramme sluttkostnad ferdigst. Oppgradering bolig 34,0 34,0 - Løpende Gjenkjøp bolig 10,0 10,0 - Løpende Anskaffelse utleieboliger 210,0 210,0 - I henhold til Løpende boligprogram Tilpassing boliger 3,0 3,0 - Løpende Sum boliger 257,0 257,0-3.6 AVLØP, GRØNT, VANN OG VEG Beløp i mill. kroner Investeringsobjekt/ Vedtatt Forventet Avvik Forventet Kommentar Prosjekt kostn.ramme sluttkostnad ferdigst. Avløpsnett 86,5 90,5-4,0 Løpende 73 prosjekt Avløpsrensing div. 11,9 12,2-0,3 Løpende 3 prosjekt Grønt 15,7 15,8-0,1 Løpende 30 prosjekt Høvringen 2. Bt. 204,9 204,4 0,5 Jonsvannsveien forlengelse 6,1 6,4-0,3 6 prosjekt Ladehammeren 12,0 12,0 0,0 Vann 114,6 117,2-2,6 Løpende 64 prosjekt Veg 54,9 54,9 0,0 Løpende 35 prosjekt Sum 506,6 513,4-6,8 Rapporten for avløp, grønt, vann og veg viser den andel av kostnadsrammen og forventet sluttkostnad som er vedtatt lånefinansiert. Avvik på løpende prosjekt skal finansieres innenfor vedtatt investeringsramme. Saksfremlegg - arkivsak 06/

20 3.7 ANNEN INVESTERINGSAKTIVITET Beløp i mill. kroner Investeringsobjekt/ Vedtatt Forventet Avvik Forventet Kommentar Prosjekt kostn.ramme sluttkostnad ferdigst. Analysesenteret 8,0 8,0 - Løpende ASBEST 4,0 4,0 - Løpende Brannbiler, transport og brannutstyr 1,9 1,9 - Duedalen tilfluktsrom, oppgradering 0,4 0,4 - Avventes inntil videre ENØK 20,0 20,0 - Løpende Feiebiler 0,4 0, Felles dør og ny kulturenhet 26,8 26, IT fagsystem 19,8 19,8 - I henhold til fremdriftsplaner IT infrastruktur 14,0 14, I henhold til fremdriftsplaner Felles system IT 68,6 67,9 0,7 I henhold til fremdriftsplaner E-løsninger 17,3 17,3 - I henhold til fremdriftsplaner Idrett/friluftsliv 72,4 72,4 - Løpende Kirker og kirkegårder 208,8 208,8 - Løpende Kunstnerisk utsmykking 46,7 46,7 - Løpende Kultur/biblioteket 21,5 21,5 - Løpende Likeretterstasjon 7,5 7,5 - Lokaler for SEVO 9,0 9,1-0,1 Se kommentar Magnus den godes gt. 35,0 37,8-2,8 Se kommentar Maskiner bydrift 5,0 5,0 - Løpende Ny brannstasjon 232,5 232, Prosjekt i utredningsfasen Offentlige pålegg idrettsanlegg 4,0 4,0 - Løpende Ombygging rådhuset brannverntiltak 4,0 4,0 - Ombygging rådhuset HC-tilpasning 2,0 2,0 - Oppgradering SD-anlegg 4,0 4,0 - Produksjonsutstyr bygg 7,2 7,2 - Løpende Post, arkiv og grafisk senter 7,0 8,5-1,5 Finansieres innenfor vedtatt des.07 ramme Samlokalisering/adm.bygg 33,3 33, Tiltaksenheter 30,0 30,0 - Sum enkeltprosjekt 911,1 914,8-3,7 Lokaler for Sevo: Anskaffelseskostnaden ble noe høyere enn tidligere estimert. Videre utvikling av bygningen skal utredes. Overskridelsen og fremtidig investering må lånefinansieres, noe jeg vil komme tilbake til når jeg har oversikt over det totale investeringsbehovet. Ny brannstasjon: Prosjektet er i utredningsfasen. Det skal legges frem et forslag til politisk behandling i Magnus den Godes gate: Elgeseter barnehage og avlastningsbolig bygges på denne adressen. Det er tidligere vedtatt en total kostnadsramme for prosjektet på 65 mill. kroner. Forventet sluttkostnad for hele utbyggingen er nå 70,2 mill. kroner. Kostnadsøkningen som hovedsakelig skyldes grunnforhold, skal innarbeides i neste års budsjett. Saksfremlegg - arkivsak 06/

21 3.8 AVSLUTTEDE PROSJEKT Beløp i mill kroner Investeringsobjekt/ Regnskap Prosjekt- Bevilget/ Avvik Dekning prosjekt kostnader finansiert avvik Nedre Elvehavn barnehage 11,0 13,0 13,0 - Majorstuen barnehage 22,1 27,5 27,5 - Aastahagen barnehage 5,6 6,7 6,7 - Sum barnehager 38,7 47,2 47,2 0,0 Munkvoll sykehjem 71,4 79,8 81,3-1,5 Tilbakeføres inv.ramme Dalgård omsorgsbolger 11,3 11,3 11,3 - Valentinlyst sykehjem og boliger 150,7 150,7 157,9-7,2 Tilbakeføres inv.ramme Sum sykehjem 233,4 241,8 250,5-8,7 Avløpsnett 11,7 11,7 11,3 0,4 Dekkes innenfor vedtatt ramme Div. avløpsrensing 8,7 8,7 10,3-1,6 Tilbakeføres investeringsramme Grønt 2,4 2,5 2,7-0,2 Tilbakeføres investeringsramme Vann 14,0 14,0 15,1-1,1 Tilbakeføres investeringsramme Veg 8,1 11,1 9,9 1,2 Dekkes innenfor vedtatt ramme Sum tekniske områder 44,9 48,0 49,3-1,3 Utsmykking barnehager 0,8 0,8 0,8 - Utsmykking skoler 6,2 6,2 6,2 - Utsmykking sykehjem 4,9 4,9 4,9 - Utsmykking "Generator" 0,7 0,7 0,7 - Lysanlegg Granåsen 0,3 0,3 0,3 - Fritidskl./ungdomstiltak 0,9 0,9 0,9 - Rehabilitering garderober Huseby 0,6 0,6 0,6 - Granåsen trinn 1 1,6 1,6 1,6 - Sum enkeltprosjekt 16,0 16,0 16,0 0,0 Sum avsluttede prosjekt 333,0 353,0 363,0-10,0 Nedre elvehavn barnehage: Barnehageprosjektet er utviklet i et samarbeid mellom Trondheim kommune og utbygger Nedre Elvehavn AS. Barnehagen er et pilotprosjekt for en urban barnehage i nær tilknytning til familieboligene i prosjektet, også omtalt som Barn i byen. Arealet omfatter 375 m 2 BTA i 1. etg, samt 32 m 2 lager og 28 m 2 teknisk rom i kjeller. Barnehagen har et leke- og oppholdsareal på 244 m 2 og omfatter 2 avdelinger for 44 barn. I tilknytning til barnehagen ble det også opparbeidet uteområde med lekeapparat og bod. Prosjektet er gjennomført som planlagt innenfor vedtatt kostnadsramme på kr ,- inklusive inventar. Majorstuen barnehage: Prosjektet omfatter ombygging av tidligere militærkaserne beliggende i Persaunet leir. Barnehagen har et samelt areal på 948 m 2 BTA fordelt på 2 etasjer, kjeller, samt teknisk rom i loftet. Det er 2 småbarnsavdelinger og 2 avdelinger for store barn, og det er nå 47 små og 15 store barn ved barnehagen. I tilknytning til dette ble det også opparbeidet et uteområde på 2800 m 2 med lekeapparater og boder. Prosjektet er gjennomført i henhold til prosjekteringsanvisning og kravspesifikasjoner. Lang leveringstid på enkelte bygningsmaterialer og behandling av økt kostnadsramme medførte litt forsinkelse i forhold til Saksfremlegg - arkivsak 06/

22 opprinnelig fremdriftsplan. Overtakelse fant sted i september Prosjektet er gjennomført innenfor den vedtatt reviderte kostnadsrammen. Aastahagen barnehage: Ombygging av tidligere dagsenter beliggende i Persaunet sykehjem til midlertidig barnehage på totalt ca 500 m2 BTA. Prosjektet tok utgangspunkt i 28 plasser for små barn og 20 plasser for store barn. I tilknytning til dette ble det også opparbeidet uteområde med lekeapparat og bod. Prosjektet er gjennomført i henhold til prosjekteringsanvisning og kravspesifikasjoner. Prosjektet er gjennomført i henhold til framdriftsplan og innenfor vedtatt kostnadsramme. Dalgård avlastningsbolig: Tidligere Dalgård internat Internatet ved Dalgård skole består av tre bokollektiv fordelt på tre enetasjes vinkelhus. Bygningene er nå rehabilitert og ombygd til avlastningsboliger. Hvert hus har plass for fire barn med hver sine rom og felles stue /kjøkken og to bad. I tillegg er det nødvendige birom og rom for personalet. Samlet bruttoareal er 624 m2. Prosjektet er gjennomført i henhold til prosjektbeskrivelse, kravspesifikasjoner og maler. Munkvoll administrasjon/sone, aktivitetsareal og sykehjem: Prosjektet inneholder sykehjem med 24 plasser, arealer for administrasjon/sone, samt aktivitetssenter med dagsenter, kafè samt lokaler for frisør og fotpleie. Samlet areal er m 2 BTA. Prosjektet er gjennomført i henhold til prosjektbeskrivelse, kravspesifikasjoner og maler. Samlede prosjektkostnader beløper seg til kr ,- hvorav byggekostnader er kr og inventar kr Mindreforbruket på kr tilbakeføres til investeringsrammen. Valentinlyst administrasjon/sone, aktivitetsareal og sykehjem, og bofellesskap: Prosjektet inneholder sykehjem med 48 plasser, administrasjon/sone og aktivitetssenter med dagsenter, kafè etc. To bofellesskap med til sammen 12 boliger er utskilt fra boligdelen og lagt til sykehjemmet. Samlet areal er 8457 m 2 BTA, hvorav 1113 m 2 er bofellesskap Prosjektet er gjennomført innenfor vedtatt kostnadsramme i henhold til prosjektbeskrivelse, kravspesifikasjoner og maler. Mindreforbruket tilbakeføres investeringsrammen. 3.9 ANDRE PROSJEKTER Beløp i mill kroner Investeringsobjekt/ Prosjekt- Bevilget/ Avvik Dekning Kommentar prosjekt kostnader finansiert avvik Biler til dagtilbud Se kommentar Sum Biler til dagtilbud: Dagtilbudene for yrkeshemmede har nytte av å disponere egne biler framfor å være helt avhengig av eksterne tilbud. Kjøring av brukere går inn som en integrert del av dagtilbudet, gjennomføres av ansatte, og øker fleksibiliteten. Mange av dagtilbudsbrukerne har ulike aktiviteter i løpet av en dag, og behovet for transport i løpet av dagen er derfor stort. Dette er en type transport som både er kostbar å kjøpe og vanskelig å planlegge i forhold til eksterne transportleverandører. Dagtilbudene er store enheter med aktiviteter en rekke steder, noe som øker behovet for fleksible transportløsninger. Saksfremlegg - arkivsak 06/