Saksframlegg. Trondheim kommune. REGNSKAPSRAPPORT ETTER 2. TERTIAL 2005 Arkivsaksnr.: 04/ Forslag til innstilling:

Transkript

1 Saksframlegg REGNSKAPSRAPPORT ETTER 2. TERTIAL 2005 Arkivsaksnr.: 04/33847 Forslag til innstilling: Regnskapsrapport etter 2. tertial 2005 tas til orientering. Saksfremlegg - arkivsak 04/

2 1. INNLEDNING Hensikten med tertialrapporten er å : Gi et helhetlig bilde av kommunens økonomiske stilling ved utgangen av 1. tertial og anslå hvordan resultatet blir ved utgangen av året. Gi tilstrekkelig informasjon om det enkelte tjenesteområde sin økonomiske situasjon og anslag på årsresultat. Forklare årsaker til at det er avvik mellom regnskapet og vedtatt budsjett. Komme med forslag til hvordan avvik kan avvikles/reduseres I rapporten som følger nedenfor har jeg gjort rede for kommunens økonomiske stilling ved utgangen av 2. tertial Rapporten viser at det på noen områder fortsatt er et betydelig avvik mellom vedtatte budsjettrammer, regnskap og forventet resultat ved utgangen av året. I denne rapporten legges det også frem en redegjørelse om investeringsprosjektene, slik som nedfelt i investeringsreglementet. Saksfremlegg - arkivsak 04/

3 2. SAMMENDRAG DRIFT I tabellen nedenfor presenteres det forventete resultatet for tjenesteområdene for året, før og etter tiltak iverksettes. Årsaker til avvik og forslag til tiltak beskrives i kap. 2.3 Tall i mill kr Prognose årsavvik Revidert Etter tiltak pr 1. Før tiltak pr 2. Etter tiltak pr 2. budsjett tertial (vedtatt) tertial tertial Rådmannen Interne tjenester Andre tjenester under rådm Folkevalgte- og bystyresekr Skoler Barnehager Barne- og familietjenester Forvaltningstj helse og velferd Oppfølgingstj helse og velferd Hjemmetjenester Helsetjenester Institusjoner Plan- og bygningstjenester Miljø- og landbrukstjenester Boligtjenester Tekniske tjenester Brann- og feiertjenester Kultur Eiendomsforvaltning Frie inntekter Eiendomsskatt Premieavvik og reg.premie VAR-sektor, kostnadsavvik Momskompensasjon Renter og utbytte Sum Tabellen viser at regnskapstall per utgangen av 2. tertial 2005 gir en prognose for året som helhet med en ubalanse på vel 38 mill kr etter foreslåtte tiltak. I mitt forslag til budsjett for 2006 skrev jeg at vi per utgangen av august lå an til ca 15 mill kr i høyere frie inntekter. Denne situasjonen er endret etter oppdaterte skattetall per september. Skatteoppgjøret for 2004 trekker i negativ retning og jeg antar nå at de frie inntektene blir tilnærmet som budsjettert. Inntektene fra eiendomsskatt forventes å bli ytterligere ca 5 mill kr lavere enn opprinnelig budsjettert. Totalt sett svikter inntekter fra eiendomsskatt med 27 mill kr i forhold til opprinnelig budsjett. Dette skyldes et lavere skattegrunnlag enn tidligere antatt og tilbakebetaling til de som i utgangspunktet har betalt for mye og har fått vedtak om fritak. En reduksjon av skattegrunnlaget kommer som følge både av feilrettinger og som resultat av klagesaksbehandlingen. Som følge av statlige vedtak ligger det an til 27 mill kr mer i inntekter fra momsrefusjonsordningen. 16 mill Saksfremlegg - arkivsak 04/

4 kr skyldes kompensasjon for svikt i momsrefusjonen for 2004, og 11 mill kr kommer som følge av korrigert trekkgrunnlag for Momskompensasjonen generelt, den som er knyttet direkte til budsjettert aktivitet i år, er imidlertid beheftet med usikkerhet. Investeringsaktiviteten har hittil i år vært lavere enn lagt til grunn i budsjettet. Dette trekker i retning av en svikt i momskompensasjonen i En svikt i denne sammenheng vil bety en forskyvning mellom år, og at vi i 2006 vil få inn momskompensasjon knyttet til investeringsbudjettet for Hvor stor denne eventuelle svikten blir i år vet jeg ikke før ved slutten av året, og jeg vil komme nærmere tilbake til dette forholdet ved regnskapsavslutningen. Det er i budsjettet for 2005 ikke lagt inn midler til dekning av premieavvik (differanse mellom faktisk betalte pensjonsutgifter og en beregnet normalpremie). Tall fra pensjonskassene (TKP, KLP og SPK) tyder på et betydelig negativt premieavvik. Dette må dekkes i sin helhet gjennom årets regnskap. VAR-sektoren (Vann, avløp og renovasjon) skal i henhold til gjeldende forskrifter etterkalkuleres ved årets slutt. Dette for å avdekke om det er samsvar mellom kostnadskalkyle i budsjettet og faktiske kostnader. I tabellen er det antydet et negativt avvik på 15 mill kr. Dette skyldes lavere rentekostnader enn lagt inn i budsjettet. Differansen må dekkes over årets regnskap. Det ligger an til merforbruk innen noen tjenesteområder. Som omtalt i 1.tertialrapport vil sosialtjenesteområdet få et betydelig merforbruk i år. Anslaget etter 1. tertial, inkludert tiltak, var ca 18 mill kr. Regnskapet etter 2. tertial antyder et merforbruk rundt 20 mill kr. Innenfor barne- og familietjenestene er situasjonen betydelig forverret gjennom 2. tertial. Det forventes nå et merforbruk på 8 mill kr. Innenfor noen områder, f eks skole, institusjoner, hjemmetjenester, er det anslått at resultatet for 2005 går mot et lite merforbruk. Da anslagene ligger innenfor 3 pst av netto driftsbudsjett vil merforbruket bli dekt innenfor rammen av reglementet for påplussing/inntrekk på neste års budsjett. I omtalen av hvert enkelt tjenesteområde under er det redegjort for årsakene til avvik mellom budsjettramme og forventet resultat ved slutten av året, og det foreslås tiltak for å redusere merforbruket. Saksfremlegg - arkivsak 04/

5 3. TJENESTER OG BUDSJETTOMRÅDER 3.1 Rådmannen Forventet årsresultat: Balanse 3.2 Interne tjenester Forventet årsresultat: Merforbruk på ca 2 mill kr. Årsak til avvik Portokostnader høyere enn budsjettert og inntektssvikt på Trondheim byarkiv Lagringskapasiteten overstiger avtalte nivåer bla. pga økt scanning i kommunen. Merkostnader på ca 1,8 mill kr Overtallige uten tjenestestedtilhørighet som belastes personaltjenesten Noe tilpasningsproblemer ved infoenheten som følge av nye pålagte oppgaver kombinert med red. budsjett i 2005 Tiltak for å redusere avvik Enheter med merforbruk pålegges månedlig rapportering og må fortsette med tiltak for å redusere mindreforbruket. Den økte lagring av data og overtallighetsproblematikken gjelder de fleste enheter i kommunen, og kostnaden for dette foreslås finansiert av eventuelle ledige midler på lønnsreservekontoen. 3.3 Andre tjenester under rådmannen Forventet årsresultat: Balanse Årsak til avvik Hovedstevnevitne har mindreinntekter pga nedgang i saksmengden Tiltak for å redusere avvik Et mulig mindreforbruk på andre enheter kan veie opp inntektssvikten hos hovedstevnevitne 3.4 Folkevalgte Forventet årsresultat: Balanse Saksfremlegg - arkivsak 04/

6 3.5 Skoler Forventet årsresultat: Merforbruk på ca 5 mill kr Årsak til avvik Merforbruk i forhold til betaling av spesialundervisning og skoleskyss for elever i friskoler. Økt antall elever som får undervisning i andre kommuner på grunn av fosterhjemsplassering. Økende antall personalsaker/overtallige. Økte utgifter til energi Tiltak for å redusere avvik Avviket er innenfor økonomireglementes bestemmelser +/- 3 prosent og det vil ikke bli iverksatt særlige tiltak annet at enkeltskoler følges opp. 3.6 Barnehager Forventet årsresultat: Balanse Rådmannen vil i forbindelse med regnskapsavslutningen gi en oversikt over disponering av de statlige skjønnsmidlene til dekning av maksimalpris, drift av nye plasser og kommunens forpliktelser til finansiering av private barnehager. 3.7 Barne- og familietjenester Forventet årsresultat: Merforbruk på ca 10 mill kr Totalt var prognosen etter 1. tertial et merforbruk for året på 3 mill kr. Prognosen etter 2. tertial er et merforbruk for året på 10 mill kr altså en økning på 7 mill kr i forhold til 1. tertial. I 1. tertialrapport beskrev jeg prognosen som svært usikker, både med hensyn til forventet vekst i antallet barn under tiltak og tilgangen av kostnadskrevende brukere. Utviklingen i løpet av 2. tertial viser en sterkere vekst i både antallet under tiltak og av brukere med behov for kostnadskrevende tiltak. Aktivitetsøkningen i 2005 er innarbeidet i rådmannens forslag til budsjett for Ved utgangen av 2004 var antallet barn med tiltak fra barnevernet 797. I budsjett 2005 ble det lagt til grunn en sannsynlig vekst i antall barn i løpet av 2005 på 8 % i alle typer barnevernstiltak. Tall ved utgangen av 1. tertial 2005 viser en vekst fra 2004 på 12 % (898 barn), og tall ved utgangen 2. tertial viser en vekst fra 2004 på hele17 % ( 935 barn). Kostnad pr bruker varierer med type tiltak, hvor institusjonsplasseringer er den klart dyreste med en snittkostnad for ordinære plasseringer på 1,5 mill kr. Små endringer i vekst gir dermed store økonomiske konsekvenser. Til sammen har enhetene ansvar for plassering av 15 barn som burde mottatt behandling fra Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk (BUP). Dette er svært kostnadskrevende brukere. Selv om flere av disse er over 18 år, har de så store psykiske vansker at det for en periode vurderes nødvendig å ha et noe høyere omsorgsnivå enn det de vil få innenfor velferdstjenestene for voksne. Saksfremlegg - arkivsak 04/

7 I løpet av sommeren har alle bydelene arbeidet med en tungt belastet ungdomsgjeng i byen. Hovedformålet med innsatsen har vært å unngå kriminelle handlinger blant disse. Det har man lykkes med, og for de aller fleste av ungdommene har man også lyktes med å unngå plassering utenfor hjemmet. I tillegg arbeider man aktivt med 5 barn under tiltaket Alternativ til institusjon. Dette er tiltak som er mest kostnadskrevende enn hva som er vanlig i denne brukergruppen, og disse sammen med økt antall brukere forårsaker forverring i prognosen. I revidert nasjonalbudsjett fikk barnevernsforsøket tilført en ekstrabevilgning på 2,9 mill kr av totalt 100 mill kroner til det statlige barnevernet. Dette var 1 mill kroner mindre enn anslått ved 1. tertial. Forvaltning Forventet årsresultat: Merforbruk på 11,9 mill kr Tabell: Vurdering av vedtatte tiltak etter 1. tertial Vedtatte tiltak etter 1. tertial Økt aktivitet for å etablere alternative tiltak for å unngå institusjons-plasseringer. Dette er også hovedstrategien i budsjett Generell innstramming i enkeltvedtak som tilskudd til ferie etc. Redusert prisnivå ved kjøp av institusjonsplasser gjennom forhandlinger og avtaler. Sikre et riktig kostnadsnivå på egne institusjoner. Effekt av reduksjon av minstestandarder for omsorgslønn og tilrettelagt fritid. Vurdering av tiltak Arbeidet med utvikle alternative tiltak/øke antall plasser i kommunens egne institusjoner er påbegynt i 2005: - Gartnerhaugen viderføringsenhet økes fra 10 til 15 plasser - Kapasiteten ved Miljøarbeidertjenesten er økt med 6-8 plasser - Ranheim Vestre økes fra 5 til 6 plasser Tiltaket har ikke så stor effekt som forutsatt. Tiltakene redusert prisnivå på institusjonsplasser og riktig kostnadsnivå på egne institusjoner, er under arbeid, men det har tatt lenger tid enn forventet å få ut effekt. Minstestandarden er redusert, men det er flere brukere enn antatt som utløser aktivitet ut over minstestandard Øvrige tiltak vedtatt i budsjett 2005 og etter 1. tertial har effekt som forutsatt Tiltak Forventet årsresultat: Mindreforbruk på ca 1,5 mill kr Tabell: Vurdering av vedtatte tiltak etter 1. tertial Vedtatte tiltak etter 1. tertial Alternative opplegg for skjerming vurderes. Omdisponere egne ansatte til statlig finansiert prosjekt storby, 0,4 mill kr Vurdering av tiltak Vurderingen er at opprettholder skjermingstiltak i egen regi, jfr institusjonsplanen. Midlene fra staten ble ikke gitt med helårsvirkning, noe som reduserer Saksfremlegg - arkivsak 04/

8 3.8 Forvaltningstjenester helse og velferd effekten av dette tiltaket. Øvrige tiltak vedtatt i budsjett 2005 og etter 1. tertial har effekt som forutsatt. Forventet årsresultat: Merforbruk på ca 20 mill kr. Merforbruket kommer i all hovedsak på økonomisk sosialhjelp, men også noe på BPA (borgerstyrt personlig assistent) og trygghetsalarm. Tabell. Vurdering av tiltak etter 1. tertial Vedtatte tiltak etter 1. tertial Sosialhjelp: Ved inngangen til 2005 ble budsjettrammen redusert med 8 mill kr til ulike tiltak, noe som var ment å skulle gi seg utslag i reduserte utbetalinger. Disse tiltakene er: - 2,0 mill kr reduksjon som effekt av bedre samhandling mellom oppfølging og forvaltning - 2,0 mill kr reduksjon, sosialhjelpsutgifter til flyktninger mill kr reduksjon, styrkning Oppfølging og Enhet for Arbeid & Kompetanse. - 1,0 mill kr reduksjon, økt ramme Stavne gård grunnet "tilleggsytelser til deltagere. Nye tiltak etter 1.tertial: 1.Aktivt jobbe med å redusere de skjønnsmessige utbetaling av ytelser ut over normalsatser over sosialhjelpsbudsjettet reduseres. 1,5 mill kr. 2.Prosjekt utkastelse der vi aktivt jobber for å unngå at personer blir kastet ut av sin bolig fordi de ikke kan betale vil kunne bidra til en innsparing på opptil 1 mill kr i reduserte restanseutbetalinger. 3.Bedre samhandling mellom forvaltning og oppfølging. 1 mill 4.Intensivere arbeidet med å få klienter over på ordningen for sosialt yrkeshemmede (A-etat). 1 mill kr 5.Besparelse ved å kutte utbetaling av ytelser når det foreligger brudd på vilkår. 0,3 mill kr. 6.En nylig avsluttet prosess med A-etat skal sikre bedre rutiner i forhold til innkreving og oppfølging av refusjonskrav. Forutsetter refusjonsinntekter (inkl. Trygd) tilsvarende nivået i 2004, 1,5 mill kr. 7.Krav om mindreforbruk ved Saupstad Sosialtjeneste, dvs 1 mill kr mindre uttak fra sosialhjelpsbudsjettet. 8.Bedre klientutveksling mellom Arbeid & Kompetanse og Saupstad Sosialtjeneste, slik at opphopning av de som venter på tiltaksarbeid reduseres. 0,5 mill kr. 9.Kompetanseoverføring fra VI-prosjektet slik at læringen fra Saupstad kan komme til nytte på de øvrige bydelene. I dette ligger også bistand fra VI-prosjektet til saksbehandlere. 10.Enhetsledere arbeider aktivt med interne rutiner for å redusere utgiftene. 11.Igangsetting av klientkartlegging og analyse av forskjellene mellom bydelene; spesielt gjelder dette en bestemt bydel. Vurdering av tiltak Etter rapporteringen ved 1.tertial har det vært arbeidet aktivt med å følge opp tiltakene som lå som grunnlag for budsjettet Siden enhetene har vansker med å dokumentere effektene av de enkelte tiltakene, kan det også tyde på at en delvis har forskuttert en noe urealistisk effekt her. Det har vært økt fokus på oppfølging av de nye tiltakene. Tiltakene som ble vedtatt etter 1.tertial er alle faglig begrunnet og burde ha en effekt. Effekten av flere av tiltakene er vanskelig å måle og dermed vil det være umulig å gi noen eksplisitt vurdering av tiltakene hver for seg. Fokuset videre vil være å fortsette arbeidet med tiltakene som er foreslått/ iverksatt for å få redusert utgiftene til økonomisk sosialhjelp ytterligere. Området økonomisk sosialhjelp rapporteres nå fra enhetene til et merforbruk på ca 20 mill kr. Prognosen ved 1.tertial var rapportert til nærmere 28 mill kr, slik at det virker som om tiltakene samlet sett har hatt effekt. I rådmannens budsjettforslag for 2006 legges det inn midler til økonomisk sosialhjelp for å kunne gå inn i 2006 med et mer realistisk budsjett. Saksfremlegg - arkivsak 04/

9 Disse tre siste punktene forventes å ha en effekt som bidrar til ca 0,5 mill kr. i innsparing. BPA (Borgerstyrt personlig assistent): Ytterligere vekst utover merforbruket rapportert ved 1.tertial på 2,9 mill kr (overheng fra 2004 samt nye brukere), skulle dekkes inn med avsatte midler til nye brukere i hjemmetjenesten. Dette fordi disse brukerne ellers ville ha fått sine behov dekket via vedtak om hjemmetjeneste. BPA (Brukerstyrt personlig assistent) rapporterer et merforbruk på 4 mill kr. Noe av dette dekkes inn av avsatte midler i hjemmetjensten. I rådmannens budsjettforslag for 2006 legges det inn midler til BPA for å kunne gå inn i 2006 med et mer realistisk budsjett. Transport for eldre og funksjonshemmede: 1.tertial: Det rapporteres et mindreforbruk på 2,9 mill kr innenfor budsjettområdet for transport for eldre og funksjonshemmede noe som bl a skyldes gunstige transportavtaler. Trygghetsalarm: Et økt antall trygghetsalarmer viser at etterspørselen har økt etter at egenadelen falt bort, og det representerer et merforbruk på ca 1,1 mill kr. Kommentarer i enhetsrapportene kan tyde på et overforbruk på disse alarmene i forhold til virkelig behov, men dette er vanskelig å overprøve i det enkelte tilfelle. Det rapporteres om et mindreforbruk på 2,7 mill kr.for I rådmannens budsjettforslag for 2006 legges det inn midler til trygghetsalarm for å kunne gå inn i 2006 med et mer realistisk budsjett. Hovedfokuset er å fortsette arbeidet med å få enda bedre forklaringer på og kontroll over avviket innenfor utbetalinger av sosialhjelp. En oversikt av gjennomsnittlig antall brukere pr måned fra 2002 til første kvartal 2005 viser stabilitet i brukertallet på ca i gjennomsnitt pr. måned. Utviklingen i 2.tertial viser en positiv utvikling ved at gjennomsnittet er sunket til 2166 brukere, dvs. en nedgang på 9 klienter pr. mnd. Nedgangen er likevel ikke tilstrekkelig for å komme på det nivået som er nødvendig for å nå budsjettnivået for : Gjennomsnittligsnitt utbetaling pr bruker pr måned kr 7.633, 2004: gj.snitt utbetaling pr bruker pr måned kr og 1. tertial 2005 viser en gj.snitt utbetaling pr bruker pr måned kr Også her er utviklingen positiv; gjennomsnittlig utbetaling pr. mnd er sunket til kr i august. Utviklingen innenfor dette området inneholder mange usikkerhetsmomenter og kompleksiteten i årsakssammenhengene er store. Det er bl a vanskelig isolert sett å anslå effektene av de tiltak som er lagt inn i 2005-budsjettet; det er mulig at tiltakene har hatt helt eller delvis effekt isolert sett, men det er mange andre forhold som påvirker utbetalingene slik at nettoeffekten er svært vanskelig å uttale seg eksakt om. Dette gjør at prognosearbeidet er utfordrende og krever stor grad av faglig involvering for å få et godt fundament for tallene. Det arbeides aktivt med å finne gode forklaringsfaktorer for brukerutviklingen. En hovedmålsetting for det videre arbeidet må være å få ned antall brukere. Oppfølgingstjenestene jobber med grupper som har særlige problemer med å komme i jobb. Dette er faktorer som tilsier at vi, i likhet med andre kommuner, har vært for optimistiske i våre økonomiske anslag når vi har vurdert mulighetene for å komme over i permanent lønnet arbeid. Målsetting om å redusere utgiftene til ytelser av økonomisk sosialhjelp som passiv ytelse krever tiltak som er faglig vurdert og begrunnet. En mulig løsning som kan evalueres og konsekvensutredes med et mer langsiktig perspektiv, er å se nærmere på mulighetene for å la brukere få arbeidstrening innenfor sin Saksfremlegg - arkivsak 04/

10 restarbeidsevne. For å få til dette må man finne frem til kommunale virksomheter som kan fristille kapasitet og aktivisere brukere. Dette vil si at denne formen for tjenesteproduksjonen erstatter utbetaling av økonomisk sosialhjelp med avlønning fra det ordinære lønnsbudsjettet i den virksomheten brukeren utfører arbeid innenfor. Erfaringene så langt med et organisatorisk skille mellom forvaltning og tiltak innen sosialområdet er at vi nok ikke har klart å sikre godt nok den løpende dialogen mellom de som fatter vedtak og de som står for tiltakene. Vi vil jobbe videre for igjen å sikre en større felles forpliktelse der fagpersoner fra Forvaltning, Arbeid & Kompetanse (tiltaksarbeid) samt Oppfølgingstjenestene møtes for sammen å arbeide aktivt med utvalgte satsningsklienter for å raskt finne frem til varige og riktige ytelser. Når vi nå vet at antallet fattige øker i Norge kan dette synes vanskelig. Det må jobbes fra politisk hold med å få bedre generelle ordninger til innbyggerne samtidig som at vi intensiverer arbeidet med å finne alternativer til økonomisk sosialhjelp til brukerne. En beregning ved forrige rapportering viste at antallet må ned med ca 170 klienter for å nå dagens budsjettnivå, gitt at satsen er uforandret. Dette har ikke slått til. Når Trondheim i gjennomsnitt ligger noe under statens satser og vi i tillegg ser at vi ligger omtrentlig på gjennomsnittet med sammenlignbare byer ut i fra dagens forbruk, finner jeg det riktig å foreslå å øke budsjettet til økonomisk sosialhjelp i Oppfølgingstjenester helse og velferd Forventet årsresultat: Merforbruk på ca 1 mill kr. Tabell: Vurdering av tiltak etter 1. tertial Vedtatte tiltak etter 1. tertial Dagtilbud for yrkeshemmede : Enhetene meldte et merforbruk før tiltak på 5 mill kroner pr. 1.tertial. Dette inkluderer planlegging/inntak av nye brukere fom høst- 05. Tiltak vedtatt iverksatt fra 1. juni med forutsetning om balanse i aktivitet/budsjett: Administrative kutt på driftssiden Utsette oppstart av nye tilbud, ingen får økt sitt tilbud. Endring av tilbud til enkelte der dette kan gjøres uten at det fører til for omfattende ulemper for bruker, eller økning av utgifter på andre budsjettområder. Bemanningsreduksjon, færre ansatte pr bruker, redusere reiseavstander/transportkostnader, redusere indirekte brukertid Redusere individuelle tilbud og satse mer på gruppetilbud. Redusere omfanget av de mest kostbare tilbudene. Færre kombinasjonstilbud Vurdering av tiltak Enhetene melder om innstramminger og endringer i tilbudet til brukerne. Endringene for den enkelte bruker er forsøkt iverksatt uten for store konsekvenser for kvaliteten på tjenestetilbudet. Aktivitetsnivået er redusert, men presset knyttet til nye brukere er stort. 2.tertialrapport viser et merforbruk på 1 mill kr. Fortsette å følge opp de vedtatte tiltakene fra 1.tertial. Voksenopplæring: Enheten melder fortsatt om et merforbruk på ca 1 Saksfremlegg - arkivsak 04/

11 En enhet melder om press i rammen grunnet økte kostnader i nye lokaler (flyttet inn vår 2004). Enheten innførte administrative kutt, blant annet ved innkjøpsstopp. mill kr.som i hovedsak relateres til økte kostnader i forbindelse med leide lokaler. Det foreslås i budsjettet for 2006 å finansiere opp de faste kostnadene vedr. husleie og strøm. Tabell Nye forhold Årsak til avvik Oppfølgingsenhetene: To enheter melder nå om et mindreforbruk på ca 1 mill kr. Dette skyldes i hovedsak vakanse i ledige stillingsressurser. Tiltak for å redusere avvik 3.10 Helsetjenester Forventet årsresultat: Balanse 3.11 Hjemmetjenester Forventet årsresultat: Merforbruk på ca 3 mill kr Forventet resultat med basis i regnskap etter 2. tertial innebærer en forbedring på 11 mill kr i forhold til rapporten etter 1. tertial. Forbedringen skyldes bedre økonomistyring samt at bystyret ved behandling av 1. tertialrapport vedtok en tiltakspakke for å redusere antall utskrivningsklare ved St. olavs hospital. De fleste enhetene har nå en drift som er i balanse. Usikkerheten rundt merforbruket er knyttet til to forhold - Overtallighetssituasjonen: Dersom vi ikke klarer å skaffe relevante stillinger til alle som er meldt overtallige vil vi kunne pådra oss et merforbruk. Ved utgangen av august var det brukt i overkant av 4 mill. til overtallige. Det er viktig å understreke at de fleste av de overtallige brukes i tjenesteproduksjonen. - Utskrivningsklare: Hittil i år har det vært en kraftig reduksjon i antall utskrivningsklare på St. Olavs. Erfaringsmessig er senhøsten/vinteren perioden hvor vi har flest utskrivningsklare på sykehuset. Det er derfor en viss usikkerhet hvorvidt vi klarer å holde antallet nede utover høsten/vinteren Institusjoner Forventet årsresultat: Merforbruk på 1,5 mill kr Tabell: Vurdering av tiltak etter 1. tertial Vedtatte tiltak etter 1 tertial Vurdering av tiltak Deler av bydelskafeene overføres til Prima. Bydelskafeene Ranheim, Ilsvika og Byneset er nå overført til Prima. Driften av Tempe og Lerkendal er overført til dagsenter for yrkeshemmede. Det knyttes fortsatt usikkerhet til om de resterende kafeene som drives av produksjonskjøkkenet, Valentinlyst, Havstein, Søbstad og Laugsand, går i balanse. Saksfremlegg - arkivsak 04/

12 Tabell: Nye forhold Årsak til avvik Svikt i egenbetaling på sykehjem. Årsaken til dette er lavere renteinntekter enn forutsatt i budsjett. -3,3 mill To sykehjemsavdelinger som driftes i samarbeid med st. olav går med merforbruk. I tillegg er det noe press på enkelte sykehjem, -3,9 mill Bydelskafeene drives fortsatt med merforbruk på grunn av omstilling av driften. 0,3 mill I motsatt retning trekker forsinket opptrapping av utskrivingsklare, lavere kapitalkostnader enn forutsatt og mindreforbruk på rehabilitering. +5,6 mill 3.13 Kultur Tiltak for å redusere avvik Foreslår å trekke inn nattevaktressurs på sykehjem som bruker færre nattevakter enn forutsatt i sak 04/34666, og som i tillegg til normal tildeling har fått en ekstra styrking av nattevaktordningen. +0,4 mill Forventet årsresultat: Balanse Manglende erfaringstall gjorde at introduksjonsstønaden i budsjett for 2005 er budsjettert for lavt, og det arbeides med å finne dekning for dette merforbruket innenfor de statlige tilskuddene. Forbruket for resten av tjenesteområdet kultur er i samsvar med budsjett og det forventes å gå i balanse. Kirkelig fellesråd. Kirkelig fellesråd hadde ved utgangen av 2004 et akkumulert underskudd på ca. 3,4 mill kr. Det er gjennom 2005 ført en stram budsjettkontroll. Flere innsparingstiltak gjennomføres; reduserte midler til drift/vedlikehold av kirker/kirkegårder, ubesatte stillinger holdes vakant samt en rekke mindre innsparingstiltak. Det ble etter 1. tertial meldt om forventet balanse ved utgangen av året. Ved utgangen av 2 tertial er situasjonen endret og det meldes nå om at man forventer ubalanse ved årets slutt. Forklaringen ligger i at man etter 1. tertial hadde foretatt en feilvurdering av inntektene. Pirbadet Styret for Pirbadet melder om at det er balanse mellom badets inntekter og utgifter Eiendomstjenester Forventet årsresultat: Balanse 3.15 Boligtjenester Forventet årsresultat: Mindreforbruk på ca 3,5 mill kr Mindreforbruket skyldes lavere utbetaling av kommunal bostøtte enn budsjettert. Hovedårsaken er at dagens husleiemodell er basert på gjennomsnittsleie. Budsjettene til kommunal bostøtte var delvis basert på den gamle modellen, hvor husleie ble satt for hver enkelt enhet. Dagens modell der leiligheter med høy kostnadsdekkende husleie får en beregnet gjennomsnittshusleie slår veldig gunstig ut Saksfremlegg - arkivsak 04/

13 for den kommunale bostøttemodellen. En annen grunn er at det har blitt færre kommunale omsorgsboliger enn først budsjettert. En tredje årsak er at inntektsveksten hos leietakerne har vært større enn husleieveksten Plan og bygningstjenester Forventet årsresultat: Mindreforbruk på ca 1 mill kr. Det forventede årsresultatet forklares med høyere inntekter enn budsjettert. Dette gjelder i hovedsak inntekter knyttet til byggesaksbehandlingen Miljø og landbrukstjenester Forventet årsresultat: Balanse 3.18 Brann og redningstjenesten Forventet årsresultat: Merforbruk på ca 0,6 mill kr Brann og feietjenester (TBRT) regner med å gå med et merforbruk på ca. 0,6 millioner ved årets slutt. Enheten ble tilført 1 million i rammeøkning i forbindelse med behandlingen av rapporten etter 1. tertial. TBRT har iverksatt innsparingstiltak, men da mesteparten av rammen er låst som følge av lovbestemte ordninger er det svært vanskelig å iverksette tiltak som bringer avviket ned på null Tekniske tjenester Forventet årsresultat: Balanse 3.20 Vann, avløp og renovasjon Forventet årsresultat: Merutgift på 15 mill kr Innenfor vann og avløp tyder foreløpige analyser på at utgiftene blir litt mindre enn budsjettert. Når det gjelder inntektene ser de ut til å bli hele 25 millioner mindre enn budsjettert. Årsaken til avviket er mangeartet, de viktigste er: Det avregnete volumet i 2004 var betydelig mindre enn det forskuddet for 2004 var basert på. Hovedårsaken til at det ble sånn var at datasystemet som tidligere ble benyttet ikke ga oppdatert forbruksinformasjon. Avregningen skjer i 2005 så egentlig var 2004 resultatet dårligere enn det regnskapet viser. Etter en informasjonskampanje har en rekke brukere har gått over fra å få beregnet forbruket etter areal til å bruke vannmåler. Generelt vil en slik overgang være gunstig for forbrukerne. De store brukerne, som betyr mye rent forbruksmessig, bruker stadig mindre vann. Mindreinntekten vil bli dekt inn ved bruk av fond og således ikke påvirke regnskapsresultatet. Avfallsområdet ser ut til å få et resultat som er på linje med budsjett. Ved regnskapsavslutning skal det utføres en etterkalkyle for VAR-området som har til hensikt å vise hva Saksfremlegg - arkivsak 04/

14 de reelle kostnadene for året har vært. Ut fra den informasjon vi har i dag er det i budsjettet brukt en høyere rente enn hva som blir lagt inn i etterkalkylen. Differansen, er med dagens informasjon, anslått til ca 15 mill kr. Dette beløpet må dekkes inn over årets regnskap. 4. OVERORDNEDE INNTEKTER 4.1 Frie inntekter Forventet årsresultat: Som budsjettert I forbindelse med behandlingen av 1. tertialrapport ble skatteanslaget for 2005 vedtatt hevet med 15 mill kr. I mitt forslag til budsjett for 2006, jf budsjetthefte nr 1/2005, s 5, antydet jeg at skatteinntektene i 2005 kunne bli ca 15 mill kr høyere enn revidert anslag. Tall ved utgangen av september viser imidlertid at det ikke er grunnlag for å heve anslaget ytterligere. Skatteoppgjøret for 2004 ga et negativt resultat for kommunen, og tatt dette i betraktning finner jeg det mest forsvarlig å opprettholde gjeldende anslag. 4.2 Eiendomsskatt Forventet årsresultat: Mindreinntekt på 5 mill kr i forhold til revidert budsjett. I 1. tertialrapport ga jeg en grundig redegjørelse for hvorfor inntekt fra eiendomsskatt på det tidspunktet så ut til å svikte med 22 mill kr. Tall etter 2. tertial tyder på at det blir en ytterligere svikt på 5 mill kr. Samlet får vi da ca 27 mill kr lavere inntekt fra eiendomsskatt enn opprinnelig budsjettert. Forklaringen til den ytterligere svikten skyldes de samme momenter som gjort rede for i 1. tertialrapport: Korreksjonsoppgjør i forhold til eiendomsbesittere som har betalt for mye eiendomsskatt etter oppretting av feil og klagesaksbehandling. Reduksjon av skattegrunnlaget som følge av oppretting av feil og klagesaksbehandling. 4.3 Momskompensasjon Forventet årsresultat: Merinntekter på 27 mill kr som følge av statlige vedtak, men usikkerhet om momsrefusjon i forhold til egen aktivitet, gjelder først og fremst investeringsaktiviteten. Den forventede merinntekten knyttet til momskompensasjonsordningen skyldes to forhold: Staten har bevilget 400 mill kr til kommunene til etteroppgjør for Av dette blir ca 16 mill kr bevilget til Trondheim. Som følge av at staten har erkjent at det var et avvik mellom trekkgrunnlag og faktisk utbetalt momskompensasjon i 2004 blir også grunnlaget for trekk i 2005 korrigert. For Trondheim innebærer dette en merkompensasjon i 2005 på 11 mill kr. 5. FINANSIELLE FORHOLD Kapitalutgifter og kapitalinntekter Netto kapitalutgifter forventes å bli ca 15 mill kr lavere i år enn budsjettert. Dette i hovedsak som følge av Saksfremlegg - arkivsak 04/

15 endrede renteforutsetninger. I tallet på 15 mill kr ligger det en reduksjon i kapitalutgiftene isolert på ca 19 mill kr. I motsatt retning går kapitalinntektene. Disse reduseres med ca 4 mill kr som følge av lavere refusjoner fra staten enn budsjettert, til dekning av kapitalutgifter knyttet til grunnskolereformen og til utbyggingen av sykehjem og omsorgsboliger. Reduksjonen skyldes nedsatt rentesats. Pensjon Foreløpige tall fra pensjonskassene (KLP, SPK og TPK) viser at vi får et negativt premieavvik i 2005 på ca 25 mill kr. Dette beløpet må dekkes inn over årets regnskap. 6. OPPSUMMERING DRIFT Rapporten viser at det etter iverksetting av tiltak prognostiseres et samlet merforbruk på driftsbudsjettet på i underkant av 40 mill. kroner. En stor andel av dette beløpet har sin årsak i finansielle forhold. Men den viser også at det fortsatt er et stort press mot budsjettrammene innenfor noen driftsområder, og at det kreves en svært stram styring for å holde forbruket på den rette siden av streken. Jeg forutsetter i denne rapporten at de fleste områdene, med noen unntak, klarer å styre mot tilnærmet balanse. Både sosialtjenesteområdet og barne- og familietjenestene har et så vidt stort merforbruk at det ikke er realistisk å forvente at disse områdene når balanse ved årets slutt. I budsjettet for 2006 har jeg lagt inn økt budsjettramme til disse områdene for å lukke gapet mellom aktivitet og økonomisk ramme. Jeg forutsetter at det fortsatt arbeides aktivt på disse områdene for å få kontroll med utgiftsveksten slik at vi ikke får en tilsvarende situasjon i Hvis vi ser bort fra rene finansielle forhold; avgiftsbalanse og premieavvik, er regnskap og budsjett i tilnærmet i balanse. Jeg vil ikke i denne rapporten foreslå noen disponering av den forventede mindreutgifter/merinntekter. Årsaken til dette er at vi har flere mulige anvendelser for disse midlene innenfor budsjettet, men at jeg på nåværende tidspunkt ikke har tilstrekkelig informasjon for å foreslå en beste løsning for anvendelse. Saksfremlegg - arkivsak 04/

16 7. INNVESTERINGER 7.1 Statusrapport investeringer Skoler Tall i mill kr Investeringsobjekt/ Vedtatt Forventet Avvik Forventet Kommentar Prosjekt kostn.ramme sluttkostnad ferdigst. Blussuvold skole 144,7 144, Breidablikk skole, rehabilitering 24,0 24,0 - Overtatt mars Byåsen skole 196,4 196, Åsheim og Charlottenlund 250,0 250,0-2004/2005 Er ferdigstilt Dalgård skole div. investeringstiltak 18,0 18,0 - Dalgård skole ny gymsal 19,5 19,5 - Ila skole, rehabilitering ,0 60,0-10, Se kommentar Nyborg skole 76,2 76,7-0,5 Innflyttet Strindheim skole 123,0 123,6-0,6 Overtatt august 2004 Sverresborg skole, ombygging 144,0 144,0 - Forprosjektfase Åsvang skole 105,0 105,0 - august 2003 Paviljonger ,0 15,0 - Diverse tilpasninger og inventar 20,0 20,0 - Miljørettet helsevern skoler 159,5 159, Utleira skole, rehabilitering 32,5 32, Miljørettet helsevern. Bytte til vannbåren varme skoler 41,0 41, Elevnett 12,0 12,0 - Sum skoler 1 430, ,9-11,1 Breidablikk skole, rehabilitering Prosjektet er delfinansiert med 8 mill. kr fra bevilgningen til miljøtiltak. Åsheim og Charlottenlund Åsheim idrettshall og kunstgressbane er inkludert i kostnadene. Ila skole rehabilitering 2002 Avvik i omfang har ført til økte kostnader i forhold til vedtatt kostnadsramme. Det skal derfor legges fram enkeltsak for bystyret med forslag til dekning av manglende finansiering. Nyborg skole Avvik dekkes innenfor portefølje. Strindheim skole Avvik dekkes innenfor portefølje. Åsvang skole Tilskudd til nærmiljøanlegg er innvilget med kr ,- og forventes utbetalt høsten Prosjektregnskapet vil da bli avsluttet. Miljøplan skoler I planperioden er det budsjettert med 200 mill. til retting av manglene i skolene. Utleira skole og 8 mill. kroner av prosjektet på Breidablikk er finansiert av totalrammen på 200 mill. kroner. Vannbåren varme i skolene Totalt skal 22 skoler tilknyttes fjernvarme og 18 av disse skal i tillegg ombygges fra elektrisk oppvarming. Tiltak er gjennomført på tre skoler og ytterligere tre skoler blir gjennomført i år. Prosjektet avsluttes i Saksfremlegg - arkivsak 04/

17 Barnehager Beløp i mill. kroner Investeringsobjekt/ Vedtatt Forventet Avvik Forventet Kommentar prosjekt kostn.ramme sluttkostnad ferdigst. Gjørtlerveien barnehage 17,0 32,5-15, Se kommentar Iladalen barnehage 18,1 19,1-1,0 mai 2005 Se kommentar Nedre Elvehavn barnehage 9,6 9, Presthus barnehage 3,0 3, Under bygging Sjetne barnehage - Grendahuset 1,0 1,0 - Overtatt aug Stabburet barnehage 18,0 18, Grunnarbeid pågår Nyborg barnehage nybygg 15,5 16,0-0,5 Se kommentar Miljørettet helsevern 25,0 25, Se kommentar Diverse investeringer/inventar 12,1 12,1 - Tomtekjøp 10,0 10,0 - Sum barnehager 129,3 156,3-17,0 Gjørtlerveien barnehage Vedtatt kostnadsramme gjelder barnehagen, mens forventet sluttkostnad inkluderer helsestasjon og base for barne- og familietjenesten Det fremmes en sak for bystyret i høsten Iladalen barnehage Forurenset grunn har medført kostnadsavvik. Overskridelsen dekkes innfor vedtatt investeringsramme for barnehager. Nyborg barnehage Vannlekkasje med påfølgende sanering har medført kostnadsavvik. Overskridelsen dekkes innenfor vedtatt investeringsramme for barnehager. Miljørettet helsevern barnehager Det var budsjettert med 25 mill. kr i planperioden til miljørettet helsevern i barnehager. Det er nå foretatt en grundig gjennomgang av påleggene. Det er også foretatt nødvendige målinger. Det viser seg nå at investeringsbehovet er ca 35 mill. kroner. Det er først og fremst ventilasjonsanleggene som krever mer omfattende tiltak enn tidligere forutsatt. Investeringsbehovet er tatt med i rådmannens forslag til investeringsplan for Sykehjem og omsorgsboliger Beløp i mill kroner Investeringsobjekt/ Vedtatt Forventet Avvik Forventet Kommentar Prosjekt kostn.ramme sluttkostnad ferdigst. Brundalen sykehjem 9,6 9,6 - Overtatt mai 2004 Munkvoll sykehjem 81,3 81,3 - Overtatt apr Nypantunet, nye sengeplasser 17,6 17,6 - Overtatt nov 2004 Valentinlyst sykehjem 137,1 137,1 - mai/juni 2005 Brannsikring sykehjem 13,7 13,7 - Vannbåren varme sykehjem 15,0 15,0 - Havstein sykehjem og senter for døv/blinde 141,0 141,0 - Østre Rosten 49-Tiller - spesialboliger 15,7 15, Avlastningsboliger 11,0 11,0 - Gjelder Dalgård Munkvoll omsorgsboliger 40,5 40,5 - Overtatt juni 2004 Valentinlyst omsorgsboliger 21,4 21, Ombygginger 15,3 15,3 - Inventar og utstyr 7,3 7,3 - Sum sykehjem og omsorgsboliger 526,5 526,5 - Saksfremlegg - arkivsak 04/

18 Vannbåren varme i sykehjem Seks sykehjem skal tilknyttes fjernvarme og fire ombygges fra elektrisk oppvarming. Prosjektet avsluttes i Kommunale boliger Beløp i mill. kroner Investeringsobjekt/ Vedtatt Forventet Avvik Forventet Kommentar Prosjekt kostn.ramme sluttkostnad ferdigst. Oppgradering bolig inv.ramme ,0 12, Gjenkjøp bolig 10,0 10, Barneboliger/Avlastningsboliger 11,0 11, Anskaffelse utleieboliger 70,0 70,0 - løpende Jf. boligprogram Tilpassing boliger 1,0 1,0 - løpende Sum boliger 104,0 104,0 - Avløp, grønt, vann og veg Beløp i mill. kroner Investeringsobjekt/ Vedtatt Forventet Avvik Forventet Kommentar prosjekt kostn.ramme sluttkostnad ferdigst. Avløp 143,3 145,5-2,2 Løpende 104 prosjekt Grønt 36,4 36,4 Løpende 50 prosjekt Høvringen Renseanlegg 204,0 204, Vann 183,8 180,9 2,9 Løpende 93 prosjekt Veg 80,3 80,9-0,6 Løpende 55 prosjekt Sum 647,8 647,7 0,1 Avløp Noen enkeltprosjekt blir dyrere enn budsjettert. Det gjelder først og fremst Korsvika separering (1,5 mill. kroner) og Bekkenområdet, tilknytning (0,9 mill. kroner). Den forventede overskridelsen er hensyntatt i rådmannens budsjettforslag for Veg Overskridelsen dekkes innenfor den vedtatte investeringsrammen. Det er en besparelse på avsluttede prosjekt som skal benyttes til dekning av overskridelsen. Vann Besparelsen tilbakeføres til investeringsrammen. Annen investeringsaktivitet Beløp i mill. kroner Investeringsobjekt/ Vedtatt Forventet Avvik Forventet Kommentar prosjekt kostn.ramme sluttkostnad ferdigst. Bakklandet tilfluktsrom. 24,0 24, Duedalen tilfluktsrom, oppgrad 0,4 0, Valøya kontorbygg 16,0 16, Ombygging rådhuset brannverntiltak 4,0 4, Offentlige pålegg idrettsanlegg 4,0 4,0 Løpende ENØK 20,0 20,0 Løpende ASBEST 4,0 4,0 Løpende Arrangementsbygg Stadion Øya 5,3 5,3 Ferdig 2004 Kunstnerisk utsmykking 26,6 26,6 Løpende Kultur/biblioteket 7,9 7, Idrett/friluftsliv 17,2 17, Kirker og kirkegårder 52,2 52,2 Løpende IT fagsystem 11,5 11, IT infrastruktur 46,9 46, Saksfremlegg - arkivsak 04/

19 IT effektiviseringsprosjekt 21,4 21, Elevnett ,6 0, Felles dør og ny kulturenhet 24,0 26,5-2, Se kommentar Samlokalisering/adm.bygg 33,3 33, Lokaler for SEVO 9,0 9,1-0, Se kommentar Frankeringsmaskin 0,4 0,2 0, Redusert investeringsbehov. Innredning grafisk senter 0,4 0, Transport og brannmateriell 5,6 5, Ny brannstasjon 120,0 120, Feiebiler 0,4 0, Sum enkeltprosjekt 455,1 457,5-2,4 Felles dør og ny kulturenhet Lokalisering av ny kulturenhet, overtakelse av Trekanten fra Aetat og lokaler i forbindelse med avviklingen av VI-prosjektet har medført en forventet kostnadsoverskridelse på ca 2,5 mill. kroner. Det økte investeringsomfanget inngår i rådmannens forslag til investeringsbudsjett for Lokaler for Sevo Anskaffelseskostnaden ble noe høyere enn tidligere estimert. Dette er en selvfinansierende investering. Videre utvikling av bygningen skal utredes. Overskridelsen og fremtidig investering må lånefinansieres, noe jeg vil komme tilbake til når jeg har oversikt over det totale investeringsbehovet. 7.2 Avsluttede prosjekt Beløp i mill kroner Investeringsobjekt/ Regnskap Prosjekt- Bevilget/ Avvik Dekning Kommentar Prosjekt kostnaderfinansiert avvik Tiller sykehjem 104,0 104,5 107,6 3,1 se kommentarer Tiller omsorgsboliger 4,8 4,8 8,1 3,3 se kommentarer Ilsvika sykehjem 55,1 55,3 55,3 - Sum sykehjem og omsorgsboliger 163,9 164,6 171,0 6,4 Sum avsluttede prosjekt 163,9 164,6 171,0 6,4 Tiller sykehjem Prosjektet omfatter 24 sykehjemsplasser, to bofellesskap med plass til 12 beboere, aktivitetssenter med dagsenter og kafé i tillegg til kontorsareal for sykehjemmet og hjemmebasert omsorg. Prosjektet er gjennomført i henhold til prosjektbeskrivelse, kravspesifikasjoner og maler. Ferdigstillelse var i henhold til fremdriftsplan. Prosjektkostnader ble vedtatt av Bystyret , sak Bnr. 74/2002. Byggeregnskapet viser en besparelse på kr Det udisponerte beløpet tilbakeføres til investeringsporteføljen. Tiller omsorgsboliger Østre Rosten 51 (69) bevilget kr 8,1 mill. kr. til kjøp av leiligheter. Det er kjøpt 5 leiligheter til en samlet sum på kr 4,8 mill kr. Det er kjøpt færre leiligheter enn forutsatt og udisponert beløp skal derfor tilbakeføres til finansieringskilden. Ilsvika sykehjem, aktivitetssenter og administrative arealer Prosjektet omfatter 28 sykehjemsplasser, aktivitetssenter med dagsenter og kafé. Prosjektet er gjennomført iht. prosjektbeskrivelse, kravspesifikasjoner og maler. Ferdigstillelse av sykehjemmet var og aktivitetsdel med dagsenter ble ferdigstilt den Prosjektet er gjennomført innenfor vedtatt kostnadsramme jf. sak Bnr. 0186/00. Saksfremlegg - arkivsak 04/

20 Rådmannen i Trondheim, Snorre Glørstad kommunaldirektør Hans Ole Rolfsen rådgiver Saksfremlegg - arkivsak 04/