Kommunale barnehager innsparing/strukturendringer

Transkript

1 Barnehagekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 12/53 Komitè for levekår Bystyret Kommunale barnehager innsparing/strukturendringer Sammendrag Barnehagesektoren har i 2012 et totalt innsparingskrav på 7 mill og som er økt til 10,5 mill i I den forbindelse er flere saker fremmet til politisk behandling PS sak 11/103, PS sak 12/125 og PS sak 12/137. Samtlige saker omhandlet tiltak for innsparing og strukturendring. Etter siste behandling er en arbeidsgruppe nedsatt for å drøfte ulike problemstillinger og tiltak med frist Økonomikontoret har foretatt en analyse av barnehagesektoren der det også er beskrevet økonomiske konsekvenser av diverse tiltak. Rapporten følger saken som eget vedlegg. I og med at lønnsutgiftene utgjør 86 % av barnehagenes budsjett er det kun en reduksjon av lønnsutgiftene som vil gi ønsket innsparing. Jf. KOSTRA rapporter drives de kommunale barnehagene vesentlig lavere enn landsgjennomsnittet. Privatisering av kommunale barnehager vil derfor påføre kommunen ekstra kostnader. Det fremmes forslag til innsparing 13,9 mill i 2014 og 7,1 i Saksopplysninger Bakgrunn Med henvisning til 2. tertial ligger barnehagesektoren an til et underskudd på min. 4,5 mill. for Dette skyldes ikke-effektuerte innsparingskrav samt manglende kompensasjon for videreføring av Bodøgarantien. Bystyret har tidligere vedtatt besparelser på 3 mill kroner som i hovedsak skulle komme av strukturendring og ved å stramme inn på Bodøgarantien. Enhver endring i økonomien i kommunale barnehager innebærer endring i tilskuddssatser til private barnehager. Med årets satser vil det si at en økning av forbruk med 1 krone i kommunale barnehager vil øke tilskuddet til private barnehager med rundt 1,3 kroner. Dersom innsparingskravene ikke blir innfridd ved årets slutt, vil det tilsi at barnehagesektoren er underfinansiert med tilnærmet 7 mill. I 2013 er underfinansieringen 10,5 mill. og i ,3 mill. Føringer fra tidligere vedtak I forbindelse med innsparingskravet er det fremmet flere saker til politisk behandling. Det vises til PS sak 11/103 der det ble vedtatt å videreføre en bemanningsnorm på 6,3 i gjennomsnitt, opprettholdelse av Bodøgarantien, kveldsåpent tilbud i Vestbyen og fortsatt drift av Innstranden barnehage. Det ble imidlertid ikke lagt inn midler til å beholde bemanningsnorm på 6,3 og kompensasjon for Bodøgarantien. Barnas hus og Regnbuen barnehage ble slått sammen til en barnehage med felles styrer. Mørkvedmarkas avdeling i klubbhuset ble lagt ned fra høsten Side20

2 Dette ga en årlig innsparing på kr 1.mill. Videre ba bystyret om en utredning om samarbeid og sammenslåing av administrative funksjoner i barnehagene. Vedtaket ble fulgt opp i PS 12/125 og PS12/137. Saken ble behandlet i bystyrets møte den der følgende ble vedtatt. «1. For å sikre analyse og gjennomføring av aktuelle tiltak nevnt i saken for økonomisk tilpasning i kommunale barnehager, etableres en arbeidsgruppe med følgende sammensetning: 2 representanter fra bystyret, 2 representanter fra ansattes organisasjoner, 1 barnehagestyrer, 1 øvrig ansatt i kommunale barnehager og 2 representanter fra administrasjonen. 2. Arbeidet utgjør grunnlag for utarbeidelse av ØP , og ferdigstilles innen » Arbeidsgruppa har arbeidet ut fra forutsetningene om at det ikke utarbeides en innstilling som gruppens medlemmer stiller seg helt eller delvis bak. Det har vært fokusert på arbeid med å avklare aktuelle problemstillinger. Arbeidsgruppa har hatt 4 møter. Det er orientert om saken i organisasjonsutvalget den 4.09, i komiteen for levekår den samt to styrermøter, og Arbeidsgruppas mandat var bl.a. å avklare/drøfte følgende: 1. Reell økonomisk situasjon for barnehagesektoren med tilhørende tiltak. 2. Framtidige behov for barnehageplasser i Bodø, både totalt og for den enkelte bydel. 3. Eventuell delvis gjennomføring av modeller som endrer administrasjonsstrukturen. 4. Andre tiltak som kan gi endret økonomisk tilpasning o Bemanningsnorm/pedagogtetthet o Bodøgarantien endring o Reduksjon av enkelttilbud o Endre tilbud spes.ped.tiltak o Endre tilbud åpen barnehage o Andre tiltak 5. Vurdere nivået for overføring av tilskudd til ikke-kommunale barnehager 6. Vurdere utfasing/restaurering av barnehager 7. Andre tiltak Vedlegg: Oversikt over barnehagene i Bodø med eier. Størrelse m.m. Andre opplysninger/uttalelser Regjeringen skal legge fram en stortingsmelding om framtidens barnehage vinteren 2013, sannsynligvis mars/april. Meldingen skal gi en tydelig retning for barnehagepolitikken, både om kvalitet og innhold, ansattes kompetanse og sektorens styringsutfordringer. I den forbindelse har flere offentlige utvalg avgitt sine rapporter, bl.a. Øie-utvalget (NOU 2012:1) som gjennomgikk barnehageloven med forskrifter for å se om styringsverktøyet er godt nok tilpasset dagens og framtidens barnehagesektor. I forhold til bemanning som kan være relevant for denne saken, har Øieutvalget konkludert med følgende føringer: Det skal være minst en ansatt pr 3. barn under 3 år. Det vil si en bemanningsnorm på 6. Videre foreslås det at 50 % av de ansatte skal ha førskolelærer utdanning og 25 % av de ansatte skal ha fagbrev som barne- og ungdomsarbeidere. KS stiller spørsmål om det lar seg gjøre å realisere føringene som er lagt av utvalget. I følge barnehageloven skal 17 skal «barnehagen ha en forsvarlig pedagogisk og administrativ drift.» I NOU 2012: 1 «Til barnas beste» står følgende: «Hovedregelen er at det skal være en styrer Side21

3 i hver barnehage», men dimensjonering (størrelse) av styrerressursen skal foretas på bakgrunn av en konkret vurdering. Særavtalen mellom KS og arbeidstakerorganisasjoner tilsier at barnehager med plass til 42 barn eller mer skal avsette en hel stilling for styrer. I barnehager med færre barn kan styrer utføre andre arbeidsoppgaver for eksempel i barnegruppene. Oppgavene tidsdimensjoneres etter drøftinger lokalt. Unntaksmessig kan små barnehager organiseres sammen som en felles virksomhet. Det forutsettes at det er en rimelig gåavstand mellom de geografiske enhetene. Framtidig behov for barnehageplasser Som det framgår av figur 5 i vedlagte rapport ligger dagens kapasitet godt over det som er lovens krav. Med utgangspunkt i befolkningsprognosene vil dagens kapasitet dekke lovens krav helt til For å opprettholde Bodøgarantien vil det måtte etableres nye barnehageplasser allerede Det forutsetter et stabilt fødselstall på 600 barn pr. år. En utfordring er at antall barnefødsler kan variere fra år til år, og det er derfor hensiktsmessig å ha en buffer slik at retten blir ivaretatt. Bodøgarantien utvider lovens krav, men fungerer også som en buffer som sikrer at Bodø kommune kan oppfylle lovens krav ved endring av barnetallet. Det er for tiden en god balanse mellom tilbud og etterspørsel i bydelene med unntak av Norsia (Skau og Skivik/Løpmark) der det klart er behov for flere plasser. I enkelte bydeler er det overkapasitet, men disse rekrutterer barn fra nærliggende områder med liten kapasitet. Eksempel på dette er Rønvik som får barn fra Norsia. I løpet av november/desember åpnes Trålveien barnehage i Bodøsjøen. Bodøsjøen/Alstad er det området som har best dekning, men samtidig er det et område med bygging av nye boliger. I Rønvik er det planlagt utbygging på tomta til «Lærerskolen» og dermed forventet økt barnetall. Bodøgarantien har skapt store forventninger blant foreldrene om tilbud om barnehageplass så snart svangerskapspermisjon har utløpt. Nedenstående tabell viser venteliste for de som er født fra 1.01 til og som søkte innen fristen og etter fristen. Åpning av Trålveien barnehage bidrar til at Bodøgarantien kan innfris. Søkere født fra til og som søkte innen fristen søkt plass aug- okt. nov-des fra el.senere Antall barn Søkere født fra og som søkte etter fristen søkt plass aug- okt. nov-des fra el. Senere Antall barn Oppsummering av vedlagte rapport vedr. en økonomisk analyse over barnehagesektoren Med utgangspunkt i de problemstillingene som nevnt ovenfor, er vedlagte rapport med oversikt over ulike tiltak blitt brukt som basis i arbeidsgruppa. Bakgrunnen for det store spriket mellom regnskap og budsjett er de vedtatte innsparingene (s. 7 i rapporten). Side22

4 Beskrivelse Strukturendring Redusere Bodøgarantien Totalt I tillegg kommer vedtatt besparelse på renhold på kr i 2013, og 1, i Som følge av at tilskuddene blir beregnet ut fra budsjettet og avstemt ved regnskapsavslutning. Til sammen er altså barnehagesektoren underfinansiert med rundt 7 mill kr i 2012, noe som stiger til rundt 13,5 mill kr i 2014 (se vedlagte rapport side 10). Med dette bakteppet er det utarbeidet en rapport med oversikt over ulike tiltak som har blitt brukt som basis i arbeidsgruppa. Sparingstiltak er kun rettet mot kommunale barnehager, men som tidligere beskrevet blir private barnehager berørt. 86 % av barnehagens driftsbudsjett er lønnskostnader. Det totale driftsbudsjettet foruten lønn til de kommunale barnehagene, er på rundt 23 mill kr. En innsparing på tilnærmet 5 mill for de kommunale barnehagene i 2013 må derfor nødvendigvis komme på innsparinger i lønn. 1. Bemanningsnorm Bemanningsnormen er vedtatt til å være 6,3 i PS 11/103. De kommunale barnehagene forholder seg i dag til dette vedtaket. Endringer i bemanningsnorm vil føre til disse besparelsene (sett i forhold til dagens status uten innsparinger) s.15 i rapporten: BN Kutt Pvirkede 2013 BHG Kommunale Private SUM 6, ,4 3, ,5 6, ,6 10, ,7 13, ,8 17, Besparelsene ved endret bemanningsnorm blir betydelige. En justering til BN på 6,6 ble foreslått i perspektivmelding En slik bemanning vil gi besparelser på tilnærmet 9,2 mill kroner årlig. Pedagognormen er fastsatt i forskrift om pedagogisk bemanning i barnehagen, og per i dag ligger Bodø kommune på et minimumsnivå i forhold til denne. 2. Endring i styrerressurs a) Redusere styrerressursen i små barnehager Særavtalen mellom KS og arbeidstakerorganisasjonene gir mulighet til å redusere administrasjonstid i barnehager med færre enn 42 barn. Det er i dag 11 kommunale barnehager som har mindre enn 42 barn i barnehagen. 3 av disse har allerede redusert styrerstilling (se figur nedenfor) side 6 i rapporten. Antall barn i kommunale barnehager Innstrand. san for.* 22 Leif aunes vei 36 Kirkhaugen 45 Skivik 71 Misvær* 25 Løding 36 Vestbyen 49 Jentoftsletta 80 Maurtua 29 Mørkvedlia 36 Hunstad Øst 54 Asphaugen 94 Osphaugen 30 Parkveien 40 Bjerkenga miljø 56 Rensåsen 108 Messiosen 32 Årnesveien 40 Stokkvika 58 Engmark 136 Saltstraumen* 32 Bodøsjøen 44 Mørkvedmarka 61 Barnehager merket med * har allerede reduserte styrerstillinger. Side23

5 Ved de 8 andre barnehagene kan kommunen i utgangspunktet redusere styrerstillingene uten å bryte avtalen med KS og arbeidstaker organisasjonen.. Besparelsene på dette tiltaket kommer helt an på hvor mange barnehager som blir involvert og hvor stor reduksjonen av styrerstillingen blir i den enkelte barnehage. En reduksjon på til sammen 2 styrerstillinger vil gi besparelser i størrelsesorden 1,8 mill kroner, medregnet effekten på tilskuddene til private barnehager. Bakgrunnen for besparelsen er at styrerne kan gå inn i grunnbemanningen, og barnehagen oppfyller dermed den vedtatte bemanningsnormen selv med en reduksjon i antall årsverk. Innsparingen forutsetter oppsigelse eller omplassering av assistenter. b) Fordele styrerressursen over flere barnehager Her er det allerede utarbeidet økonomiske analyser i PS 12/137 og PS12/125 med endret struktur i barnehagene. Forslag til strukturendring ble avvist. 3. Privatisering av barnehagetilbudet En helprivatisering av barnehagetilbudet i Bodø er ikke en aktuell løsning for innsparing, da tilskuddsatsene til de ikke-kommunale barnehagene er rundt 15 % lavere enn de nasjonale satsene. Dette innebærer at Bodøs kommunale barnehager allerede blir drevet effektivt. En privatisering i 2013 ville innebære en økt utbetaling på over 20 mill kroner i forhold til rammen som ble lagt i økonomiplan En løsning kan være å privatisere dyre enkeltbarnehager. Problemet blir da å få noen til å kjøpe/overta dyre barnehager, da disse er dyrere i drift enn gjennomsnittet. Et slikt tiltak vil redusere kostnadene per barn i de kommunale barnehager, noe som vil utløse mindre tilskudd per barn i de private barnehagene. 4. Bodøgarantien Per i dag er det rundt 85 barn som har fått plass grunnet Bodøgarantien (barn født i tidsrommet fra til ). Av disse er 30 i kommunale barnehager. Ved utgangen av 2012 er antall barn estimert til 100 barn som tilsvarer 200 plasser for barn over 3 år. Ordningen er ikke lovpålagt, og kommunen får ikke noe ekstra bevilgninger i rammetilskuddet for å opprettholde denne ordningen. Beregnet kostnad for denne garantien er rundt 15 mill kroner årlig. Hvis Bodøgarantien skal avvikles, må dette skje ved en nedleggelse av avdelinger eller hele kommunale barnehager. En fjerning av Bodøgarantien innebærer en nedleggelse av rundt 5 barnehager avhengig av barnehagens størrelse eller hvordan en løser avviklingen. 5. Enkelttiltak Innsparingen kan også gjøres gjennom en rekke enkelttiltak, som ikke baserer seg på en overordnet modell eller en generell endring i bemanningsnormen. Dette kan være nedleggelse av Vestbyen, avvikling av åpne barnehager, privatisering av enkeltbarnehager, sammenslåing av mindre enheter og så videre. Vurdering Bemanningsnorm Endret bemanningsnorm vil kun gi besparelse ved å redusere bemanningen i hver enkelt barnehage i form av naturlig avgang eller oppsigelser. Føringer gitt i Øieutvalgets rapport tilsier at det ikke er hensiktsmessig å endre bemanningsnorm på nåværende tidspunkt på generell basis. Side24

6 Privatisering Som det fremgår av rapporten vil det ikke gi noen økonomisk gevinst å privatisere kommunale barnehager. Tvert i mot fremgår det av KOSTRArapporter at barnehagedriften i Bodø drives effektivt og vesentlig lavere enn landsgjennomsnittet. En privatisering av kommunale barnehager vil bety en utgiftsøkning på 20 mill. Styrerressurs Det er tidligere fremmet sak om endring av administrasjonsstruktur der innstilling til vedtak ble avvist. Jf. særavtalen inngått mellom KS og organisasjonene gir den muligheter til å endre noe på styrerressursen i barnehager med færre enn 42 barn. Her kan styrer bli satt til å utføre andre arbeidsoppgaver enn de som naturlig tilligger styrer f.eks. arbeid med barn. Dersom en i tovadelings barnehager regnet 30% av styrers tid i barnegruppen, ville det til sammen utgjøre 1,9 stillinger som gir en besparelse på Innsparingen forutsetter oppsigelse eller omplassering av assistenter i 30 % pr. barnehage. Tiltaket kan medføre flere deltidsstillinger. Tabell1 styrer tillegges oppgaver i barnegruppa (tall i 1000) % av styrer i barnegr Redusert tilskudd priv Sum Alternativt kan mindre barnehager slås sammen til en enhet som f.eks. to to-avdeling barnehager til en enhet som vist nedenfor. Tabell 2 Sammenslåing av mindre barnehager (tall i 1000) Messiosen/Osphaugen Effektueres fra Maurtua/Løding Effektueres fra Leif Aunes vei/kirkhaugen Effektueres fra Parkveien/Vestbyen Effektueres fra Sum kommunale Reduksjon tilskudd private Sum totalt Barnehagene som er foreslått ligger i gangavstand til hverandre. Ved en sammenslåing beholdes styrere i hele stillinger og ingen sies opp. Tiltak i tab. 2 fortrekkes framfor tiltak i tab.1. Begge alternativer vil få konsekvenser for driftstilskuddet i private barnehager da dette er en rasjonalisering av kommunal drift. Bodøgarantien Bodøgarantien ble igangsatt for å imøtekomme foreldres behov om barnehageplass når fødselspermisjon var over. Dette gjelder for barn født i perioden Bodøgarantien betyr nå at det er 100 barnehageplasser flere for barn under 3 år enn det lovens krav krever. Avvikling av Bodøgarantien kan løse hele innsparingskravet ved å legge ned tilsvarende antall plasser. Innsparing fremgår i nedenstående tabell. Side25

7 Tabell 3 (Alle tall i 1000) Ant. Ans. Antall plasser Årnesveien barnehage Løding barnehage Bodøsjøen barnehage Innstranden barnehage ,7 26 Sum ,7 178 Da barna er tatt opp for inneværende barnehageår, kan stenging av barnehager først skje fra Det vil derfor ikke få helårseffekt før ,7 årsverk må omplasseres eller sies opp. Barn født etter 1.september fyller i verste fall bortimot 2 år før de får barnehageplass. Foreldre har forventninger om å få barnehageplass så snart permisjonstida er over. Antall barn pr. årskull varierer fra år til år. Bodøgarantien har dermed fungert som en «buffer» for å sikre at alle barn med statlig garanti får plass. Det vil ta tid å bygge opp barnehagetilbud ved økte årskull. Innsparingen forutsetter at samtlige barnehager både ved hovedopptak og løpende opptak prioriterer barn som har rett til barnehageplass. Private barnehager har egne vedtekter og kan ha opptakskriterier der det ikke tas hensyn til lovens bestemmelser om rett til plass. Siden barnehagedekningen i Bodø er så god har dette ikke vært noe problem foreløpig. Enkelttiltak Kveldsåpen barnehage i Vestbyen blir benyttet av 8 barn. Det er tidvis etterspørsel på tilbudet utover de som i dag har plass. Konsekvensen av nedleggelse er at 1,5 årsverk omplasseres eller sies opp. Leieavtale. Leieavtale i Trollhula barnehage drives av en foreldreforening i lokaler de leier av Bodø Kommune. Barnehagen gir plass for 14 barn; 9 barn over 3 og 5 barn under 3 år. Lokalene er eid av kommunen og kan selges som bolig. Trollhula mottar 1,3 mill i driftstilskudd. Hvis Trollhula stenges vil barna få tilbudt plass i annen barnehage. Leieavtalen med Norske Kvinners sanitetsforening for Parkveien barnehage utgår juni Det foreslås at denne ikke forlenges. Barnehagen foreslås lagt ned samme dato. Med dagens driftsbudsjett betyr dette en innsparing på 4,3 mill. Åpen barnehage. Bodø Kommune driver 3 åpne barnehager i kommunal regi. Disse er lagt til familiesentrene i sentrum, Mørkved og Tverlandet. I tillegg er det to åpne barnehager i privat regi i Rønvik kirke og på 4H gården. Driftskostnadene som i hovedsak er lønnskostnader er på Åpne barnehager blir primært brukt av foreldre som har fødselspermisjon og er tenkt som et forebyggende tiltak for barn som ikke går i barnehage. Hvis de åpne barnehagene i kommunal regi stenges vil det gi en netto innsparing på , da de nasjonale tilskuddssatsene til private åpne barnehager er 50% høyere enn Bodøs kommunes satser. Her må de inngåtte leieavtaler også hensyntas. Renhold Vedtatt besparelse på renhold 0,8 mill i 2013 og 1,3 mill i 2014 forutsatte konkurranse utsetting. Pr. d.d. er det ikke gjort politisk vedtak som muliggjør konkurranseutsetting på renhold i barnehagene. Derfor opprettholdes kommunalt renhold i barnehagene. Det er varierende tilfredshet med dagens renhold som foregår i barnehagens kjernetid da det kan få konsekvenser for det pedagogiske arbeidet. Side26

8 Tabell 4 Aktuelle enkelttiltak (alle tall i 1000) Kveldsåpent avvikles Trollhula oppsigelse leieavtale Åpen barnehage Sum I forhold til arbeidsgruppas mandat er alle punkter gjennomgått for å finne innsparingsmuligheter. Midler til spesialpedagogiske tiltak er vurdert, men ikke funnet det forsvarlig å redusere tiltak for denne barnegruppen. Konklusjon og anbefaling Foruten avvikling av Bodøgarantien er det ingen modell alene som er stor nok til å innfri innsparingskravet. Det er derfor foreslått en kombinasjon av flere tiltak. I stedet for å ta hele innsparingen på Bodøgarantien, foreslås stenging av 2 barnehager. I forslaget er det tatt hensyn til det totale barnehagetilbudet i bydelene. Ved åpning av Trålveien barnehage er Bodøsjøen/Alstad den bydelen som har absolutt flest barnehager. Derfor foreslås stenging av Bodøsjøen da tomta kan være av interesse for en ev. utvidelse av skolens arealer. Årnesveien foreslås nedlagt først når den kan erstattes av en ny barnehage i Rønvik. Da det er underdekning på Norsia er barnehagene i Rønvik et viktig alternativ for de som ikke får plass i sitt nærmiljø. Ved nedleggelse av plasser, opphører Bodøgarantien men ledige plasser fylles opp etter hvert der søknadsdato blir lagt til grunn. Foreslåtte tiltak gir ikke full innsparing i Det mangler kr Den økonomiske situasjon for 2012 belyses for øvrig i tertialrapport nr. 2. som behandles i formannskapets møte den Etter nærmere vurdering foreslås slik innsparing Enkelttiltak tabell Åpen barnehage, Oppsigelse av leieavtale Trollhula, kveldsåpen Vestbyen Styrerressurs Tabell Sammenslåing av mindre barnehager Reduksjon i Bodøgaranten Stenging av Bodøsjøen og Innstranden barnehager Sum Forslag til innstilling 1. Den økonomiske situasjon i barnehagesektoren i 2012 vurderes i tertialrapport nr Følgende forslag foreslås for hel eller delvis inndekning av underbalanse Side27

9 Enkelttiltak tabell Åpen barnehage, Oppsigelse av leieavtale Trollhula,kveldsåpen Vestbyen Styrerressurs Tabell Sammenslåing av mindre barnehager Reduksjon i Bodøgaranten Stenging av Bodøsjøen og Innstranden barnehager Sum Bodøgarantien opphører fra barnehageåret 2013/3014 Rolf Kåre Jensen rådmann Saksbehandlere: Heidi Larsen, Eirik Eide Haugmo, Liv Bjørnstad Arne Øvsthus kommunaldirektør Trykte vedlegg: 1. Rapport barnehagesektoren med økonomiske analyse av ulike tiltak 2. Sonevis oversikt over barnehagene med eierform 3. Oversikt over stillinger fordelt på type stillinger i kommunale barnehager Utrykte vedlegg: Side28

10 Rapport barnehagesektoren i Bodø kommune - med økonomisk analyse av ulike tiltak - Arbeidsutkast versjon: Side 29

11 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Begrepsforklaring Ekvivalenter Bemanningsnorm (BN) Tilskudd til ikke-kommunale barnehager Dagens situasjon og innsparingskrav Dagens bemanning pr Dagens styrerressurser Lønns- og driftsutgifter Innsparingskrav Dagens barnehageplasser i de enkelte bydeler Analyse av fremtidig etterspørsel og tilbud Innsparingstiltak og andre tiltak for å få budsjettet i balanse Status og konsekvens av privatisering av alle bhg og subsidiering av Bodøgarantien Sammenslåing av styrerressurs og modell Enkelt-tiltak som privatisering og nedleggelse av åpne bhg Redusere styrerressursen i små barnehager Redusere pedagogtetthet og/eller endre bemanningsnorm Ny måte å beregne tilskuddet til ikke-kommunale bhger Sammendrag VEDLEGG Innsparing modell Påvirkede BHG Oversikt over BHG med deltidsstillinger Figur- og tabelliste Figur 1: Bemanningsnorm i de kommunale barnehagene... 5 Figur 2: Antall ekvivalenter per styrer i de kommunale barnehagene... 6 Figur 3: Brutto driftsutgifter per ekvivalent i de kommunale barnehagene... 6 Figur 4: Barnehageplasser i de enkelte bydeler... 8 Figur 5: Prognose utvikling i barnetall vs barnehageplasser Figur 6: Status og konsekvens av privatisering og finansiering av Bodøgarantien Figur 7: Besparelse ved ulike antall ekvivalenter per styrer i de kommunale barnehagene Figur 8: Besparelse ved endret bemanningsnorm i kommunale barnehager Tabell 1: Lønnstabell Tabell 2: Innsparingskrav økonomiplan Side30

12 1. Innledning Etter forespørsel fra barnehagesjef og kommunaldirektør for OK-avdelingen har jeg, rådgiver for OKsektoren, gjennomført en gjennomgang av budsjettet til barnehagene (også kalt bhger) og foretatt en analyse av nåværende bemanning og kostnader. Rapporten er tenkt som et ledd i en arbeidsgruppe som skal ferdigstille sitt arbeid 1.oktober etter Bystyrets vedtak i sak ad PS 12/137: «1. For å sikre analyse og gjennomføring av aktuelle tiltak nevnt i saken for økonomisk tilpasning i kommunale barnehager, etableres en arbeidsgruppe med følgende sammensetning: - 2 representanter fra bystyret - 2 representanter fra ansattes organisasjoner - 1 barnehagestyrer - 1 øvrig ansatt i kommunale barnehager - 2 representanter fra administrasjonen 2. Arbeidet utgjør grunnlag for utarbeidelse av ØP , og ferdigstilles innen » Bystyrets vedtak tolkes dithen at gruppens mandat strekker seg utover administrativ struktur, og dermed inkluderer andre aspekter som eksempelvis endret bemanningsnorm og sammenslåing av enheter. Administrasjonen har utarbeidet følgende «arbeidsliste»: 1. Undersøke dagens situasjon, innsparingskravet som ligger i økonomiplan 2012, og analysere framtidig etterspørsel sammenlignet med tilbud. (Kap 3) 2. Undersøke effekten av å privatisere alle kommunale bhger (kap 4.1) 3. Undersøke effekten av å finansiere Bodø-garantien (kap 4.1) 4. Undersøke fjerning av enkelt-tiltak, og nedleggelse av lite rasjonelle enheter (kap 4.2) 5. Slå sammen enheter slik at de fleste barnehagene har 3 eller flere avdelinger (kap 4.2) 6. Redusere styrerstillingen i mindre barnehager (kap 4.3) 7. Endre bemanningsnorm / redusere antall pedagoger (kap 4.4) 8. Undersøke ny metode å beregne tilskuddet til ikke-kommunale bhger, etter rundskriv fra Kunnskapsdepartementet datert (kap 4.5) Rapporten ser ikke på barnehager som er del av oppvekstsentre (Kjerringøy, Skjerstad, Helligvær og Skaug). Alle utregninger er utført av undertegnede og kan bli presentert ved ønske om dette. Besparelser som er i rapportens modeller er i forhold til vedtatt økonomiplan minus ikke-effektuerte innsparinger (strukturendringen og kutt av Bodøgarantien). Med vennlig hilsen Eirik Eide Haugmo Økonomisk rådgiver OK-avdelingen 3 Side31

13 2. Begrepsforklaring 2.1 Ekvivalenter Et barn mellom 0 og 3 år krever mer tilsyn enn mellom 3 og 6 år. Av den grunn er det innført et forholdstall som skal si noe om hvor mye mer tilsyn et barn mellom 0-3 krever enn et barn mellom 3-6 år, dette forholdstallet kalles ekvivalent. Per dags dato er tilsvarer et barn mellom ekvivalenter, mens barn mellom 3-6 tilsvarer 1 ekvivalent. 2.2 Bemanningsnorm (BN) Dette måltallet er mye brukt for å måle ansatt-tettheten, og defineres slik: «Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i kommunale barnehager = Antall barn med barnehageplass korrigert for alder / Årsverk til basisvirksomhet» Forklart enklere så er det hvor mange ekvivalenter det er per enkelt ansatt, der en ser bort fra styrerressursen og årsverk som ikke går på basisvirksomhet (renhold, vedlikehold etc). En høyere bemanningsnorm betyr altså færre årsverk per barn. Siden rundt 86 % (figur 3) av driftsutgiftene i bhger er lønnskostnader, så er det naturlig å tenke seg at det finnes store besparelser i å ha en høyere bemanningsnorm. BN ligger normalt mellom 6 og 7,5. Gjennomsnittet for Bodø og gruppe 13 er 6, Tilskudd til ikke-kommunale barnehager Ved overgang fra øremerkede midler til rammefinansiering er tilskuddsordningen til private barnehager endret. Forskrift om likeverdig behandling sier at de private barnehagene skal få driftstilskudd i samsvar med de kommunale barnehagenes faktiske utgifter. Dette betyr at en økning av regnskapet og budsjettet til de kommunale bhgene vil øke tilskuddene til de private, og motsatt ved en reduksjon. Med dagens sammensetning av kommunale og private barnehager så vil en endring av utgiftene til de kommunale bhgene med 1 krone endre driftstilskuddet til de private barnehagene med ca. 1,30 kroner. 4 Side32

14 3. Dagens situasjon og innsparingskrav 3.1 Dagens bemanning pr ,5 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 OSPHAUGEN LEIF AUNES V VESTBYEN BARNAS HUS ÅRNESVEIEN STOKKVIKA BODØSJØEN LØDING PARKVEIEN HUNSTAD ØST BJERKENGA MØRKVEDMARKA SKIVIK SALTSTRAUMEN ASPHAUGEN ENGMARK MESSIOSEN MAURTUA INNSTRANDA MISVÆR JENTOFTSLETTA MØRKVEDLIA KIRKHAUGEN RENSÅSEN Bemanningsnorm Gj.snittlig BN PRIV Gj.snittlig BN KOMM Figur 1: Bemanningsnorm i de kommunale barnehagene De kommunale barnehagene har per i dag en bemanningsnorm på tilnærmet 6,3, mens de private barnehagene har en BN på 6,9. De kommunale bhgene ligger per dags dato på en tilsvarende BN som sammenlignbare kommuner i gruppe 13, og gjennomsnittet er i samsvar med vedtatt norm i PS 11/103: «Barnehagesektoren innsparingskrav » punkt 1. Per var det seks barnehager som kun hadde heltidsstillinger. De øvrige barnehagene hadde deltidsstillinger, men det er ikke vanlig praksis. Det er flere heltidsansatte enn deltidsansatte i hver enkelt kommunale bhg. Deltidsstillinger er til en viss grad ønsket, da det kan være faktorer som gjør at de ansatte har lyst / må ha redusert stilling. Dette kan for eksempel være langvarige delvis sykemeldte og delvis uføretrygdede, eller der det er ønsket mer fritid eller tid til andre oppgaver. 5 Side33

15 Dagens styrerressurser og antall barn i de kommunale barnehagene Ekv per Styrer OSPHAUGEN LEIF AUNES V VESTBYEN BARNAS HUS ÅRNESVEIEN STOKKVIKA BODØSJØEN LØDING PARKVEIEN HUNSTAD ØST BJERKENGA MØRKVEDMARKA SKIVIK SALTSTRAUMEN ASPHAUGEN ENGMARK MESSIOSEN MAURTUA INNSTRANDA MISVÆR JENTOFTSLETTA MØRKVEDLIA KIRKHAUGEN RENSÅSEN Antall barn i kommunale barnehager Innstrand. san for.* 22 Leif aunes vei 36 Kirkhaugen 45 Skivik 71 Misvær* 25 Løding 36 Vestbyen 49 Jentoftsletta 80 Maurtua 29 Mørkvedlia 36 Hunstad Øst 54 Asphaugen 94 Osphaugen 30 Parkveien 40 Bjerkenga miljø 56 Rensåsen 108 Messiosen 32 Årnesveien 40 Stokkvika 58 Engmark 136 Saltstraumen* 32 Bodøsjøen 44 Mørkvedmarka 61 Figur 2: Antall ekvivalenter per styrer i de kommunale barnehagene Til sammen er det 23,90 styrerårsverk fordelt på alle barnehagene. Gjennomsnittet er på rundt 70 ekvivalenter per styrer. Det må her nevnes at det er spesielt Engmark og Asphaugen bhg som trekker snittet opp, hvis en korrigerer for disse vil det være rundt 60 ekvivalenter per styrer. Det vanlige i de kommunale barnehagene er en heltidsstilling som styrer i hver enkelt barnehage. Unntakene er Innstranda med 0,5, Saltstraumen med 0,8 og Misvær med 0,6 (Styrer har 0,4 i Skjerstad Oppv.senter). Rensåsen, Skivik, Engmark og Asphaugen har i tillegg ekstra administrative stillinger. 3.3 Lønns- og driftsutgifter a) Budsjetterte utgifter OSPHAUGEN LEIF AUNES V VESTBYEN BARNAS HUS ÅRNESVEIEN STOKKVIKA BODØSJØEN LØDING PARKVEIEN HUNSTAD ØST BJERKENGA MØRKVEDMARKA SKIVIK SALTSTRAUMEN ASPHAUGEN ENGMARK MESSIOSEN MAURTUA INNSTRANDA MISVÆR JENTOFTSLETTA MØRKVEDLIA KIRKHAUGEN RENSÅSEN Driftsutgifter per ekv Lønn per ekv Figur 3: Brutto driftsutgifter per ekvivalent i de kommunale barnehagene 6 Side34

16 Utgiftene er her delt opp i (andre) driftsutgifter og lønn, der lønnsutgiftene står for rundt 86 % av de totale driftsutgiftene. Som vi ser av figur 3 er det totale utgiftsnivået per ekvivalent forholdsvis stabilt mellom enhetene, men varierer likevel mellom (Jentoftsletta) og (Asphaugen). Jentoftsletta har et høyt lønnsnivå samtidig som den har det nest høyeste nivået på andre driftsutgifter (24 900). Det høye nivået på andre driftsutgifter skyldes høy husleie. Det er viktig å ha i minne at dette er ut i fra budsjett 2012, og ikke regnskapstall. Faktisk forbruk vil ikke kunne oppsummeres før etter ferdigstilt regnskap 2012, men fleste barnehager ligger an til å gå i balanse. b) Budsjett versus estimerte utgifter For å kunne sammenligne barnehagene må man forsøke å fjerne ikke-forklarende variabler. I dette tilfellet blir ansiennitetsforskjeller og dermed lønnsforskjeller for likt arbeid forstyrrende element. For å kunne gjøre dette er følgende gjennomsnittslønnstabell utarbeidet: Lønnstabell GJ lønn 2012 EST Lønn ink sos 2012 EST lønn 2013 EST Lønn ink sos 2013 EST lønn 2014 EST Lønn ink sos 2014 Styrer Pedagog Førskolelærer Fagarbeider Assistent Tabell 1: Lønnstabell Tabell 1 viser den estimerte gjennomsnittskostnaden for lønnsmottakere i de kommunale barnehagene i Bodø kommune Tabellen er utarbeidet ved å gå gjennom lønnslistene etter lønnsoppgjøret 2011, for så å lage ny estimert lønn for 2012 ved et vektet gjennomsnitt etter lønnsoppgjøret Estimert lønnsøkning er 2 % i 2013 (mellomoppgjør), og 4 % i 2014 (hovedoppgjør). Tabellen samsvarer i stor grad med budsjetterte tall, og den kan dermed anses som reell. 3.4 Innsparingskrav Innsparingskravene til barnehagesektoren er gitt i økonomiplanen for Følgende innskjæringer i 2012 ble vedtatt, men ikke effektuert per juli 2012: Beskrivelse 2012 Strukturendring Redusere Bodøgarantien Totalt Tabell 2: Innsparingskrav økonomiplan Som vi ser av tabell 2 så ligger det et ikke-effektuert innsparingskrav i 2012 på 3 millioner for de kommunale barnehagene i Med tanke på at man snart er i august, er det ikke mulig å effektuere besparelsene i 2012, i hvert fall ikke fullt ut. I tillegg må en ta hensyn til konsekvensene for tilskuddet til de private barnehagene. I budsjett 2012 er innsparingene tatt inn, og tilskuddet er beregnet ut i fra budsjetterte kostnader. En manglende innsparing på 3 millioner kroner vil bety en etterbetaling av rundt 3,8 millioner kroner til de private barnehagene. Altså et samlet underskudd 7 Side35

17 på 6,8 MNOK i Da rundt 86 % av kostnadene i de kommunale barnehagene er lønn, vil det naturlig nok være på lønn vi må fokusere ved store innsparinger. Dette kommer jeg tilbake til i neste kapittel. 3.5 Dagens barnehageplasser i de enkelte bydeler Sum barn Plasser i bydel m/rett til plass Diff plass Sentrum Rønvik Skivik Skau Alstad Hunstad Mørkved Tverlandet Saltstraumen Skjerstad/Mi Figur 4: Barnehageplasser i de enkelte bydeler Som vi kan se av figur 4 så er det i dag god kapasitet i Alstad-området, mens det største presset er på Hunstad/Mørkved. Det er naturlig at Sentrum og Rønvik bydel har et høyere antall plasser enn barn med rett til plass, da det er en stor andel arbeidsplasser i disse bydelene og dermed en del foreldre som ønsker plass her. 3.6Analyse av fremtidig etterspørsel og tilbud Her var det i utgangspunktet planlagt å lage en større oversikt over hvordan etterspørselen og tilbudet etter barnehageplasser kom til å utvikle seg i de ulike bydelene. Denne delen av arbeidet er ikke ferdigstilt, da den er særdeles krevende. Tidligere økonomisk rådgiver for OK-sektoren har laget en oversikt fra 2011 basert i befolkningsprognose for hele kommunen, og det er den jeg vil kopiere inn her: 8 Side36

18 Figur 5: Prognose utvikling i barnetall vs barnehageplasser Ønsket nivå er her inkl. Bodøgarantien. Som vi ser av figur 5 så ligger dagens kapasitet godt over det som er lovens krav, og ved opprettholdelse av denne kapasiteten så vil lovens krav være dekket helt til For og nå ønsket nivå vil det måtte opprettes nye BHG-plasser fra og med Det vil være en oppgave på lengre sikt å avveie behovet for barnehageplasser i den enkelte bydel mot en rasjonell drift. En oversikt over de ulike bhgene i den enkelte bydel er utarbeidet, og arbeidet med å få med tilstandene på de enkelte bygg er i gang. I tillegg må det tas hensyn til eierskap i den enkelte bydel. 9 Side37

19 4. Innsparingstiltak og andre tiltak for å få budsjettet i balanse I dette avsnittet vil jeg presentere de ulike innsparingstiltakene som er diskutert med barnehagesjef og kommunaldirektør. Rekkefølgen kommer av listen i innledningen (kap 1). Disse kommer i tillegg til et tiltak som for eksempel reduksjon av lønnssatsene. 4.1 Status og konsekvens av privatisering av alle bhg og subsidiering av Bodøgarantien Det har vært diskutert om muligheten til å privatisere alle barnehagene med de konsekvenser det medfører. Det var også et forslag om finansiering av Bodøgarantien i behandlingen av 1.tertialrapport I det videre skal konsekvensen av disse tiltakene presenteres og veldig kjapt diskuteres, med sammenligning i de vedtatte besparelsene i økonomiplanen PRIVATISERING INGEN INNSPARING TILSK BODØGARAN ØKO PLAN BESPARELSER ifht dagens nivå Privatisering Ingen innsparing Tilskudd Bodøgaranti Øko plan Figur 6: Status og konsekvens av privatisering og finansiering av Bodøgarantien I figur 6 kan vi se konsekvensen av det handlingsrommet som ble presentert i første avsnitt. Per i dag er barnehageavdelingen underfinansiert med rundt 6,8 MNOK. Den vedtatte økonomiplanen for gjennomfører videre besparelser som øker dette gapet i Behovet for merfinansiering og/eller innsparingstiltak er dermed svært stort. Privatisering ville krevd en budsjettøkning fra dagens budsjett på 19,5 millioner i 2013, hvis dette hadde blitt effektuert per Dette kommer av at tilskuddet i dag blir beregnet av gjennomsnittet av kostnadene til de kommunale barnehagene. Dette tilskuddet er på rundt mindre per barn enn de nasjonale satsene. 1 Ved en helprivatisering måtte kommunen brukt de nasjonale satsene, og tilskuddet måtte økt tilsvarende per barn. Av økonomiske årsaker er altså dette tiltaket lite egnet. 1 Bodø kommunes tilskuddssatser (2011): Små barn kr, store barn Nasjonale tilskudssatser (2011): Små barn , store barn Side38

20 Den økonomiske konsekvensen av Bodøgarantien er vanskeligere å estimere. Kommunen har i utgangspunktet ikke mulighet til å diktere hvilke barn som blir prioritert inn i de private barnehagene. Det kan dermed tenkes at en del av barnene som ikke blir tatt opp i kommunale bhger kommer inn i private bhger. Tilskuddssatsen til private barnehager skal i utgangspunktet ikke økes ved å ta inn disse barna i kommunale barnehager, da det blir et høyere antall ekvivalenter å fordele kostnadene på. For 2012 vil det likevel ha effekt, da hovedopptaket for høst 2012 allerede er gjort, og tilskuddssatsene er ikke justert. Per i dag er det rundt 85 barn som har fått plass pga Bodøgarantien. Av disse er 30 i kommunale barnehager. En endring i garantien kan første skje til neste høst. Da hovedopptaket for høst/vår 2012/2013 allerede er gjort. I utgangspunktet kan ikke kommunen pålegge ikke-kommunale barnehager til ikke å ta inn barn som faller under garantien. Det er likevel en måte å omgå dette på. Det vil her være et par forslag til hvordan kommunen kan avvikle garantien. 1. Avvikle Bodøgarantien ved å fjerne 30 kommunale barnehageplasser (60 ekvivalentplasser) Nedbygging av 30 kommunale plasser vil gjøre at (med dagens kapasitet) kommunen kun tar i mot barn med krav etter loven Ikke-kommunale bhg vil med dagens kapasitet kun klare å beholde dagens sammensetning, og vil da ikke ta inn «garantibarna» fra kommunen Besparelse 2013: 1,7 MNOK, 2014: 4,5 MNOK 2. Avvikle Bodøgarantien ved å fjerne kommunale barnehageplasser ( ekvivalenter) Nedbygging av 100 kommunale plasser vil gjøre at kommunen ikke tar inn de 30 barna som har plass ifht. Bodøgarantien, samt 70 andre barn ikke blir tatt opp For eksempel ved å legge ned 2 barnehager Med dagens kapasitet vil de private barnehagene bli presset til å ta inn kun etter lovens krav, og Bodøgarantien blir ikke gjeldende Besparelse 2013: 5,5 MNOK, 2014: 15,1 MNOK 3. Ikke å bygge opp ny kapasitet ved nedleggelse eller befolkningsøkning rundt Besparelse:??? 4.2 Sammenslåing av styrerressurs og modell 1-3 Bemanningsnormen og pedagogtettheten setter stopper for skalafordeler som eventuelt kan oppnås ved større enheter, da 86 % av de totale utgiftene går til lønn. Forskjellen mellom barnehagene er i stor grad styrt av ansiennitetsforskjeller, sammensetningen av førskolelærere, fagarbeidere og assistenter og bemanningsnormen (noe vi kan se av figur 4). Et forslag kan her være å «samle» barnehager med mindre enn et visst antall ekvivalenter. Dette gir besparelse lik en halv styrerstilling per sammenslåing. Regnestykket her blir forholdsvis enkelt: Antall barnehager med 42 eller færre barn: + 11 Antall barnehager redusert styrerressurs: - 3 Antall barnehager der kutt i styrerstilling er gjennomførbart: = 8 11 Side39

21 Sammenslåing av 6 barnehager til større virksomheter vil altså spare 8/2=4 årsverk i styrerstillinger. Noe som vil gi en innsparing på *4 = 2,46 MNOK * 2,3 (tilskudd til ikke-komm.barnehager) = 5,6 MNOK årlig. Det er derimot mest naturlig å vurdere hver enkelt bhg for seg, da den fysiske tilstedeværelsen til styrer må avklares. Et annet alternativ er selvfølgelig modell 1,2 og 3 i Bystyresak ad PS 12/137 der styrerressursen blir spredd over flere bhg. I neste avsnitt blir en lignende modell utredet, der en heller reduserer styrerressursen ved små barnehager. 4.3 Enkelt-tiltak som privatisering og nedleggelse av åpne bhg a) Privatisering Et alternativ til fullstendig privatisering er å privatisere barnehager som er dyre i drift, da enten på grunn av at de har høye bemanningskostnader (ansiennitet, BN) eller at de har høye driftsutgifter. Eksempler på slike barnehager er Jentoftsletta, Løding, Bjerkenga Miljøbhg og Mørkvedlia. En privatisering av «dyre» barnehager vil føre til lavere utgifter til kommunale bhger per ekvivalent, som igjen gir lavere tilskuddssatser til de private barnehagene. b) Nedleggelse av åpne barnehager 1. Tilskuddssatser 1.1 Tilskuddssats Bodø Kommune 6-15 timer timer Nasjonal sats 2 2. Kostnad og besparelse ved nedleggelse 2.1 Kostnad per dags dato: Besparelse ved nedleggelse Nedlagt åpen barnehage Økt tilskudd til private - Rønvik menighet Bodin 4h Sum besparelse Per dags dato sparer en altså rundt kroner ved nedleggelse av de åpne barnehagene. Det er derimot ikke tatt med at de åpne barnehagene er organisert inn i familiesentrene. Et bortfall av de åpne barnehagene vil ikke bety redusert husleie ved disse, og besparelsen for kommunen totalt blir dermed mindre enn det som er beregnet her. Det er planlagt utvidelse av det åpne barnehagetilbudet fra og med 2013, med til sammen 4 åpne barnehager. Opprettelse av dette tilbudet vil også påvirke besparelsene. 2 Kilde: 12.pdf 12 Side40

22 4.4 Redusere styrerressursen i små barnehager Barnehagestyreren er i utgangspunktet en administrativ ressurs som har det overordnede ansvaret for den daglige driften av barnehagen. Dette tiltaket har mange likhetstrekk med tiltaket (ene) i 4.2. Det vil være administrative oppgaver i enhver barnehage, uavhengig av størrelse, men en kan gå ut i fra at det er flere og større oppgaver i større enheter. Et besparelsestiltak kan dermed være å redusere styrerressursen i små barnehager, og la styreren gå inn i driften på den frigjorte kapasiteten. Dette betyr at på kort sikt så vil besparelsen ligge i kutting av annet personell, og da i all hovedsak assistenter i deltid. a) Forutsetninger - Bestemme styrerstilling basert på antall ekvivalenter - Minst 50 % stilling som styrer per barnehage - Ingen økning av styrerressurs i bhger som allerede er under ny norm - Avrunde til hele tidels prosentstillinger - Ingen kutt under 20 % (en dag i uka) - Styrer går inn i grunnbemanningen, men beholder lønn Nye styrere får justert lønn etter ansvar - Bare kutt i barnehager med deltidsstillinger for å ha flest mulig jobbende i heltid - Besparelsen er regnet ut i fra budsjett 2012 før effektuering av vedtatte strukturendringer og redusering av Bodøgarantien - Effektuert pr b) Resultat Ekv per styrer Påvirkede BHG 2013 Kutt Kommunale Private SUM 60 1, , , , , Figur 7: Besparelse ved ulike antall ekvivalenter per styrer i de kommunale barnehagene. 13 Side41

23 Som en kan se av figur 7 så vil resultatet av en redusering av styrerressursen gi store besparelser ved relativt små endringer. Det vil likevel merkes av de barnehagene som blir påvirket, og i tillegg kan det føles urettferdig at det er bare de barnehagene med deltidsstillinger som opplever kutt. Et annet moment er at styrerne allerede tar ansvar i den daglige driften ved sykdom og lignende som sparer inn vesentlige vikarkostnader. Det er vanskelig å estimere slike vikarbesparelser, men det er viktig å ha dem i minne. Den totale besparelsen ved bruk av denne modellen vil altså bli en del mindre enn beregnet i figur Redusere pedagogtetthet og/eller endre bemanningsnorm Redusere pedagogtetthet Ifølge forskrift om pedagogisk bemanning i barnehagene skal det være minimum én pedagogisk leder per ekvivalenter. Min undersøkelse viser at pedagogtettheten allerede er på et minimumsnivå, og dermed er det ikke anbefalt å kutte i ped.leder-stillinger. Fylkesmannen tolker denne forskriften som om man ser på antall barn (en pedagog per barn over 3 år, en pedagog per 7-9 barn under 3 år), og ikke ekvivalenter. De mener også at pedagoger skal være ansatt i hele stillinger. Fylkesmannens tolkning forsterker anbefalingen om og ikke kutte i ped-leder stillinger. Endre bemanningsnorm De kommunale barnehagene har i dag en bemanningsnorm på 6,3 i gjennomsnitt (5,6-7,0). Dette er det samme gjennomsnittet som KOSTRA-gruppe 13. De private barnehagene ligger på et gjennomsnitt rundt 6,9 (6,0-7,5). En bemanningsnorm i de komm. barnehagene som ligger nærmere det private gjennomsnittet vil kunne spare kommunen for store summer. Det er her utarbeidet en modell som skal ta hensyn til forskjellene i de enkelte barnehagene, og som opprettholder kommunens ønske om å ha flest mulig heltidsstillinger. a) Forutsetninger: - Endre bemanningsnorm mellom 6,3-6,8. - Alle barnehager som har en lavere bemanning en norm per dags dato, blir ikke endret - Ingen avkortning av heltidsstillinger, kun kutt i hele stillinger i de barnehager som ikke har deltidsansatte - Kutt skjer kun i assistentstillinger - Kutt fra og med 80 % til 120 % settes til 100 %. Kutt under 20 % stillinger tas ikke med - Besparelsen er regnet ut i fra budsjett 2012 før effektuering av vedtatte strukturendringer og redusering av Bodøgarantien - Effektuert pr Side42

24 b) Resultat BN Kutt Pvirkede 2013 BHG Kommunale Private SUM 6, ,4 3, ,5 6, ,6 10, ,7 13, ,8 17, Figur 8: Besparelse ved endret bemanningsnorm i kommunale barnehager Som en kan se av figur 8 så vil besparelsene på endret bemanningsnorm bli betydelige. Innsparingen øker drastisk ved en bemanningsnorm på 6,4 eller høyere, da en kan begynne å kutte heltidsstillinger i barnehager som kun har disse. En justering til BN på 6,6 har blitt foreslått i tidligere perspektivmelding, og det er godt under det de private barnehagene har per dags dato. En slik bemanningsnorm vil spare rundt 9,2 MNOK årlig fra og med 2013 ved effektuering per Ny måte å beregne tilskuddet til ikke-kommunale bhger Her skulle det i utgangspunktet vært en gjennomgang av mine beregninger i forhold til regneeksempelet fra Kunnskapsdepartementets rundskriv datert Dette regneeksempelet er nå trukket tilbake, og nytt regneeksempel vil ikke kunne benyttes til innsparinger. Jeg har derfor slettet mine beregninger fra denne delen. 15 Side43

25 5. Sammendrag Denne rapporten har gjennomgått dagens situasjon i de kommunale barnehagene og de mest aktuelle metodene for nedskjæringer. Det er slått fast at det mest naturlige vil være å kutte i lønnskostnader, altså bemanning, da denne kostnadsposten utgjør rundt 90 % av de totale kostnadene. Det er også presentert at alle endringer i utgiftene til de kommunale barnehagene direkte påvirker tilskuddet til de private barnehagene. Dette er et kompliserende moment, som må tas hensyn til i arbeidet med innsparingstiltakene. Helprivatisering av barnehagene i kommunen vil ikke gi innsparinger, men en forventet merkostnad utover dagens nivå på rundt 7 millioner kroner. De viktigste figurene å ta med seg er figur 3 (sammensetning av driftsutgiftene) kombinert med figur 6 (Status og konsekvens av privatisering eller finansiering av Bodøgarantien). Her kan vi se at en innsparing av den størrelsesorden som ligger i økonomiplanperioden kun kan gjøres ved store tiltak på lønnsdelen av budsjettet. Dette bør gjenspeiles i gruppens fokus. De ulike modellene som er presentert vil ha grunnleggende svakheter og styrker. Ingen av modellene er ønskelig, og valget blir således på den modellen som er mest tolererbar. Jeg skal ikke her komme med en direkte anbefaling, men jeg tror det lønner seg å kombinere de ulike modellene. Et eksempel kan for eksempel å øke antall ekvivalenter per årsverk som styrer til 80, samtidig som bemanningsnormen settes til 6,6. Dette vil gi en samlet besparelse på tilnærmet 12 MNOK i 2013, og med finansiering av Bodøgarantien vil en da kunne oppnå balanse i regnskapet for Balanse for 2012 blir derimot svært vanskelig, selv om avdelingen jobber hardt for å oppnå dette. Per august er det prognostisert at barnehagesektoren i Bodø kommune vil gå med rundt 6,8 MNOK i underskudd i Jeg skal ikke her komme med noen konklusjon, da rapporten som sagt skal være et grunnlag for videre arbeid. 16 Side44