Møteinnkalling. Komitè for levekår. Dagsorden. Utvalg: Møtested:

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Komitè for levekår Rådhuset, formannskapssalen Dato: Tidspunkt: 10:00 NB! Se dagsorden nedenfor. Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat, telefon , e-post: så tidlig at vararepresentant kan innkalles med rimelig varsel. Varamedlemmer møter kun etter særskilt innkalling. Dagsorden Kl Kl Kl Besøk på NAV. og Karrieresenteret. Oppmøte i servicesenteret hos NAV. Lunch i kantina, Rådhuset Ordinært møte Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll fra Orienteringer: Oppsøkende arbeid blant ungdommer v/ Vibeke Engmo Boliger til unge v/dagfinn Krogh Orienteringer fra helse- og sosial v/nils Are Johnsplass Side1

2 Saksliste Saksnr PS 12/51 PS 12/52 PS 12/53 PS 12/54 Innhold Jektemuseum i Bodøsjøen og Nordlandsmuseets utfordringer ved hovedanlegget i Prinsens gate NAV Bodø - sosialhjelpsordningen i Bodø kommune Kommunale barnehager - innsparing/strukturendringer Referatsaker RS 12/26 Pilot prosjekt - innføring av Hverdagsrehabilitering i hjemmetjenesten - rapportering RS 12/27 Endret fremdrift, økte investeringskostnader og driftsmessige konsekvenser knyttet til Sølvsuper helse og velferdssenter og Hunstad kirke Bodø, 4. oktober 2012 Else-Marie Torp (KRF) Leder Linda K. Storjord formannskapssekretær Side2

3 Kulturkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /2245 C56 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/51 Komitè for levekår Bystyret Jektemuseum i Bodøsjøen og Nordlandsmuseets utfordringer ved hovedanlegget i Prinsens gate Sammendrag Denne saken handler om to prosjekter: Jektemuseum ANNA KAROLINE, og utvikling av Nordlandsmuseets hovedanlegg i Prinsens gate. Den siste originale «Nordlandsjekta», ANNA KAROLINE, trenger et bygg med klimaregulering som kan stoppe råte og forvitring på skroget. Foreliggende skisseprosjekt tegner et «fyrtårn» av et anlegg i Bodøsjøen. Nordlandsmuseets hovedanlegg i sentrum trenger å oppgraderes, spesielt i forhold til det å gi publikum et godt tilbud. Bodø kommune anbefaler museet å satse mindre ambisiøst enn det som er vist i et skisseprosjekt, estimert til 45 millioner kroner. Andre arenaer i tillegg til nåværende bygg kan være aktuelle i framtidig museal formidling. Bodø kommune vil prioritere Bodøsjøen og ANNA KAROLINE foran utbygging av museets hovedanlegg i Prinsens gate, og har et mål om å kunne bidra til å finansiere et «fyrtårn» av et museumsanlegg, i en spleis med fylke og stat. Jektemuseets kalkyle totalt er på 69 millioner kroner, eks mva., men med muligheter for trinnvis utbygging. Nordlandsmuseet må stå som eier av Jektemuseum ANNA KAROLINE. Bodø kommune anbefaler Nordlandsmuseet å videreføre foreliggende skisseprosjekt for utvikling av et jektemuseum i Bodøsjøen. Nordlandsmuseet og kommunen har vært sammen om utviklingen av skissen. Skisseprosjektet mottok økonomisk støtte fra DA-Bodø. Saksopplysninger Tidligere politisk behandling: I PS 10/117 har Bodø formannskap vedtatt: 1. Bodø kommune gir sin tilslutning til at det utredes nytt jektehus i Bodøsjøen. 2. Eventuelt kommunal økonomisk medvirkning til nytt jektehus i Bodøsjøen tas stilling til når utredningen er ferdig, og vurderes på vanlig måte i forbindelse med utarbeidelse av økonomiplan. Side3

4 I PS 11/98, , behandlet Bodø formannskap Bevaring av jekta ANNA KAROLINE og Nordlandsmuseets utfordringer i Bodø, og gjorde følgende vedtak. Innstillingen var enstemmig: Vedtak 1. Bodø kommune prioriterer arbeidet med nytt jektehus/jektemuseum i Bodøsjøen foran utvikling av hovedanlegget i sentrum. Når Prospekt for jektehus i Bodøsjøen er ferdig, herunder avklaring av statens og fylkeskommunens finansielle medvirkning, vil kommunen ta stilling til sin økonomiske medvirkning i saken. Dette gjøres på vanlig måte i økonomiplanarbeidet. 2. Nordlandsmuseet inviteres til å delta i arbeidsgruppen for byjubileet når den blir nedsatt. SKISSEPROSJEKT ANNA KAROLINE Bodø kommune vil at det skal satses etter de foreliggende skisser som er utarbeidet for et jektemuseum i Bodøsjøen. Dette arbeidet kan videreføres gjennom et forprosjekt, der blant annet den endelige løsning og finansiering avklares. I skisseprosjektet ligger en kime til et anlegg som kan bli lagt merke til både nasjonalt og internasjonalt. Et anlegg som bør kunne finansieres med god hjelp fra kommune, fylke og stat. ANNA KAROLINE ut av «dødvannet»: Nordlandsmuseet eier friluftsmuseet i Bodøsjøen, jekta og hovedbygningen i Prinsens gate. Jektas hardt tiltrengte behov for et nytt hus har vært tema mellom kommunen og Nordlandsmuseet i flere år. Etter noen år i ei bakevje drøftet direktøren ved Nordlandsmuseet og kulturkontoret våren 2010 mulige løsninger for å komme videre med «saken» ANNA KAROLINE. Noen dager seinere skriver Ellingsen til Bodø kommune: Nordlandsmuseet ønsker å komme i gang med vurderinger av framtidig permanent lokalisering av jekta Anna Karoline i Bodøsjøen. Dette krever et nytt bevarings- og framvisningsbygg, og det vil få betydning for framtidige brukermuligheter på området. Jektemuseum ANNA KAROLINE. I mars 2011 søkte kommunen om DA Bodø-midler til å utrede nytt hus for Anna Karoline i Bodøsjøen, Prospekt for et jektehus i Bodøsjøen. Nordlandsmuseet sluttet seg til søknaden. Bodø kommune og Nordlandsmuseet ønsker i fellesskap å utvikle et anlegg i Bodøsjøen for å bevare og vise fram jekta Anna Karoline som nasjonalt kulturminne, og som kjerne i formidling av jektehistorien. Nordland fylkeskommune innvilget maksimalt kroner til prosjektet. Ei arbeidsgruppe bestående av medlemmer fra Nordlandsmuseet, kommunen og Anna Karolines venner ble etablert. Fra juni 2011 til rundt årsskiftet ble skisseprosjektet Anna Karoline jektemuseum utformet. Målsettinger i prosjektet er: bevaring av jekta i uoverskuelig fremtid mulighet for restaureringsarbeid på jekta tilrettelegging for museumsdrift med fremvisning av jekta utrede mulighet for et jektefartsmuseum med formidling til et større publikum. Arkitekt Sami Rintala, og Frank Jacobsen fra Norconsult, ble tidlig engasjert i utviklingen av prosjektet. Side4

5 Jektemuseet i Bodøsjøen er et ambisiøst prosjekt. Jekta har hovedfokus, men det åpnes opp for ulike muligheter i anlegget, som kafé og toaletter, og med ulike formidlings- og utstillingslokaler, og kontor. Et jektemuseum kan bli det «fyrtårnet» jekta var tiltenkt å bli i Bodø sentrum. Området Bodøsjøen, Bodøgård og Nordland kultursenter, og gjerne helt opp til Vågøynes, har potensial til å bli Bodøs viktigste grønne og kulturhistorisk viktigste bydel. Et fullt utviklet jektemuseum vil, selv om det klart står på egne bein, også være ei kraftig styrking av hele dette viktige området. Både for Bodøsamfunnet og Nordlandsmuseet er det sannsynligvis flest positive sider ved ei full satsning på et jektemuseum. Personellmessige utfordringer ved hovedanlegget kan delvis løses ved å flytte personell til nye lokaler i Bodøsjøen. Å legge til rette for museumspersonell i Bodøsjøen gir muligheter for å kunne omdisponere arealer i Prinsens gate, som igjen vil gi muligheter i hovedanlegget for utvikling av gode publikumsfasiliteter og bedre utstillinger. Det må påregnes en økning i driftsutgiftene med 2-3 millioner kroner i forhold til dagens situasjon. Jektemuseet er kalkulert til 69 millioner kroner. Det har et brutto areal på 2195 m2, og har 4 fløyer/hus. Fra øst til vest har vi: 1. Inngangsbygget håndterer publikum inn og ut av museet. Billettkontor, kafé og toaletter. Skyvedører av glass mot utearealet. Kontorer og tekniske rom i 1 og 2 etasje. Brutto areal ca. 450 m2. 2. ANNA KAROLINES HUS. Jekta blir stående i sin nåværende posisjon. Et amfi foran baugen er tiltenkt et større publikum. Bygningens volum gir stor frihet til utstillinger. Ramper leder ned i jektas skrog, og blant annet også til en romslig mesanin bak hekken på jekta. Brutto areal ca. 902 m2. 3. en fleksibel del av museet er forberedt i fløy 3, som kan håndtere både seminarer, utstillinger og lagerfunksjoner. Gavlveggen mot nord kan åpnes for inn- og uttransport av utstillinger. Brutto areal ca. 385m2. 4. fleksibel bygning, eventuelt verksted/utstilling. Brutto ca. 361m2. 5. de 4 fløyene knyttes sammen av 3 lave mellombygg. Mer om dette i brosjyren som omhandler jektemuseet. Spennende attraksjon og publikumsmagnet, etterspurt av turistnæringen: Nordlandsmuseet har nær kontakt med turistnæringen. Blant annet har jekta vært etterspurt som et mulig «visningsobjekt». I påvente av mer varige løsninger har det vært direkte kontakt mellom Nordlandsmuseet og bransjen for å få lagt til rette for å vise fram jekta, da i første rekke til passasjerer fra Hurtigruta. Tilrettelegginga som måtte gjøres er forholdsvis dyr og har til nå ikke blitt realisert. Men interessen fra turistnæringen er til stede, de ønsker uten tvil et jektemuseum velkommen. Konferanser i Bodø: Utenom turistnæringen, skoleelever og publikum generelt, har konferansemarkedet vært nevnt som interessant. Attraksjoner som kan ta imot et visst antall mennesker viser seg å dra nytte av ulike typer konferanser. I skisseprosjektet åpnes det opp for å kunne utvikle anlegget til å kunne brukes i forbindelse med kurs/konferanser for vel 300 personer. SKISSEPROSJEKT HOVEDANLEGG I PRINSENS GATE - BYUTSTILLING Hovedanlegget i Prinsens gate slik det framstår i dag er lite attraktivt for ansatte og publikum. Museet trenger utvilsomt oppgradering, både hva innhold/utstillinger og fasiliteter for ansatte og publikum angår. Side5

6 Nordlandsmuseet fikk innvilget midler fra DA-Bodø til å utrede et skisseprosjekt for utvikling av hovedanlegget. Skissen er levert av Boarch a/s. Utbygging i Prinsens gate er estimert til 45 millioner kroner. Her skisseres et museum som kombinerer det gamle og fredete bygget med nye og moderne lokaler. Med kontorer til alle ansatte, romslige formidlingsarealer og møterom. Samt en kafé som kan ta imot både turister og lokalt tilhørende. Utstillingen i dette «nye» museet skal i første rekke være ei byutstilling. Museumsbygningen er fredet. I fredningsbestemmelsene åpnes det opp for muligheter for utbygging av bygningen. NORDLANDSMUSEETS DIREKTØR OG STYRELEDER ØNSKER Å UTVIKLE DE TO PROSJEKTER SAMTIDIG Etter et møte med administrasjonen i Bodø kommune skriver Nordlandsmuseet i brev til kommunen. Utdrag fra brevet av : Nordlandsmuseet har som mål å være ledende innen kunnskap og formidling av regionens rikholdige og spennende historie. I Bodø er det to saker som har vært utredet i mange ti-år: 1. Hva skjer med Anna Karoline i Bodøsjøen? 2. Hvordan skal en kunne blåse nytt liv i den gamle museumsbygningen i Prinsensgt.? Begge spørsmålene har, med støtte fra DA Bodø, vært utredet på skissenivå høsten Prosjektene presenteres her hver for seg. Vi vil samtidig presentere en modell for gjennomføring av begge prosjekter som deler av en helhet. Vurderinger Én konsekvens av å slå sammen de to prosjektene er at anlegget i Bodøsjøen etter museets ønske blir kraftig redusert i forhold til skisseprosjektet, mens hovedanlegget blir gjennomført omentrent som skissert. De to prosjektene har delvis ulike finansieringsmuligheter. Sonderinger opp mot fylke og stat viser at et jektemuseum sannsynligvis kan utløse midler fra disse, noe som er vanskeligere for utbygging av hovedanlegget i Prinsens gate. Da jekta for noen år siden var aktuell for sentrum, viste både fylke og departement begeistring for ideen om jekta som et «fyrtårn», og de signaliserte muligheter for økonomiske bidrag til et eventuelt ANNA KAROLINES hus. Vi har ikke fått noen nye signaler om at det er negativt heller å bygge et fyrtårn for ANNA i Bodøsjøen. Administrasjonen stiller seg spørrende ved nødvendigheten av den storstilte utbyggingen i sentrum. Først og fremst handler det her om å gi publikum et godt tilbud. Personalets behov for kontorer kan løses på andre måter, eventuelt i sentrum i leide lokaler som i dag, eller i et jektemuseum i Bodøsjøen. Når eventuelt gjenstander/utstilling flyttes til et jektemuseum, frigjøres plass i Prinsens gate. Et viktig forhold som ennå ikke er avklart i forhold til Prinsens gate 116, er om denne skissen vil bli godkjent av vernemyndighetene. De har tidligere signalisert at de kan godta en underordnet utbygging av museumsbygningen. Nærhet til nytt kulturhus og bibliotek, Stormen, vil også måtte få betydning for Nordlandsmuseet. Utstillinger kan presenteres i samarbeide med både bibliotek og kulturhus. Mulighetene bør absolutt være til stede. Kommunens økonomi spiller også inn. I tider det må prioriteres hardt økonomisk, er det ikke så unaturlig at det også fokuseres på hvor de kommunale bidragene gir den største Side6

7 «gevinsten» for innbyggerne, og i en slik sammenheng stiller et «fyrtårn» av et jektemuseum sterkt. Midler fra DA-Bodø er en god mulighet. NFK har oppfordret Bodø kommune om å prioritere mellom de to prosjektene. Også nærheten til de øvrige severdighetene og attraksjonene i området, Nordland kultursenter, Galleri Bodøgård, Bodin kirke, Elveparken og Flymuseet, er positivt i favør av jektemuseum. Ulike utredninger viser at jekta forringes år for år slik den ligger i dag, og at det nå haster med finne en forsvarlig måte å ta vare på jekta på. Et rimelig oppbevaringsbygg for å konservere jekta kunne vært et alternativ til et jektemuseum, men da vil vi blant annet gå glipp av det potensialet jekta har som severdighet og attraksjon. Publikum fortjener at jekta formidles best mulig. Bodø kommune er orientert om det foreliggende skisseprosjektet. Det bør finnes fram til en mindre krevende løsning enn den som er skissert, en løsning som både museet og kommunen, og ikke minst publikum, kan være fornøyd med. Både gjenstander og personell kan med fordel flyttes fra Prinsens gate til Bodøsjøen. Konklusjon og anbefaling Å satse på et «fyrtårn» av et museum i Bodøsjøen har store muligheter for å kunne bli en suksess. Beliggenheten midt i Bodøs kanskje viktigste grøntområde, nærheten til Nordland kultursenter, Bodin kirke, Galleri Bodøgård, Elveparken og også Flymuseet må sies å være gunstig. Her ligger det an til at «alle» vil tjene på at det satses fullt ut på et jektemuseum i Bodøsjøen. Et jektemuseum for ANNA KAROLINE vil gi kommunen, regionen og fylket én attraksjon mer. Det vil gi turistnæringen en ekstra pilar, og publikum kan få oppleve å ta del i jekta og jektehistorien på nært hold. Det må regnes som sannsynlig, etter signaler som er gitt både nå og tidligere, at fylkeskommunen og staten vil bidra med midler til et jektemuseum som ivaretar og formidler ANNA KAROLINE i Bodøsjøen. DA-Bodø har vært nevnt som en mulighet i forbindelse med utvikling rundt jekta. I en sak om utvikling av jektemuseum, spesielt med tanke på departementet, er det helt avgjørende at eieren Nordlandsmuseet viser både vilje og ikke minst entusiasme for å få gjennomført prosjektet. Hovedanlegget i Prinsens gate trenger helt klart å oppgraderes. Spesielt med tanke på å bedre publikumsfasilitetene. Det er mulig å få gode løsninger uten den store satsningen til 45 millioner kroner. Nordlandsmuseet anbefales å jobbe fram ei skisse til forbedringer av hovedanlegget i Prinsens gate som kommunen kan slutte seg til. Og museet må avklare med vernemyndighetene, Nordland fylkeskommune og Riksantikvaren, om hva disse kan godta av tiltak på den fredete bygningen. Kommunen vil vurdere eventuelle bidrag til Prinsens gate i forbindelse med økonomiplanbehandlinger. Side7

8 ANNA KAROLINE er unik i lokal, regional og nasjonal sammenheng og må bevares for framtiden. Kommunen og Nordlandsmuseet må gå sammen om å utvikle skisseprosjektet videre, og ha som ambisjon om å skape et anlegg i nasjonal toppklasse. Nordlandsmuseet må stå som eier av et eventuelt anlegg i Bodøsjøen. Og Bodø kommune bør vurdere å bidra til å finansiere og å fullføre forprosjektering/beslutningsgrunnlag for et jektemuseum med vel kroner. Realiseringen av et jektemuseum ANNA KAROLINES HUS, vil stå og falle på initiativ og engasjement som eieren NORDLANDSMUSEET må ta i saken framover. Kommunen vil støtte et eventuelt initiativ og engasjement fra Nordlandsmuseet. Forslag til innstilling 1. Bodø bystyre ønsker at foreliggende skisseprosjektet, jektemuseum ANNA KAROLINE, skal legges til grunn for forprosjekteringen av et museumsanlegg i Bodøsjøen. Nordlandsmuseet oppfordres til å invitere kommunen med i det videre arbeidet. 2. Jekta skal fortsatt prioriteres foran utvikling av Nordlandsmuseets anlegg i sentrum. Midler til forprosjektering av jektemuseum ANNA KAROLINE vurderes i forbindelse med arbeidet med økonomiplanen Bystyret tar til orientering at det er behov for å gi publikum et bedre tilbud i Prinsens gate 116. Rolf Kåre Jensen rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør Saksbehandler: Hans Henrik Nordhus Trykte vedlegg: Brosjyre: jektemuseum ANNA KAROLINE Brev av fra Nordlandsmuseets styreleder og direktør Utrykte vedlegg: Skisseprosjekt: ANNA KAROLINE - JEKTEMUSEUM Side8

9 ip laali- I nt w.) Nordlandsmuseet Prinsens gate 116, 8005 Bodø Telefon ost@nordlandsmuseet.no Bodø, Bodø kommune Kultur Rådhuset Nordlandsmuseet i Bodø. Utviklingsprosjekter. Nordlandsmuseet har som mål å være ledende innen kunnskap og formidling av regionens rikholdige og spennende historie. I Bodø er det to saker som har vært utredet i mange ti-år: Hva skal skje med Anna Karoline i Bodøsjøen? Hvordan skal en kunne blåse nytt liv i den gamle museumsbygningen i Prinsensgt.? Begge spørsmålene har, med støtte fra DA Bodø, vært utredet på skissenivå høsten Prosjektene presenteres her hver for seg. Vi vil samtidig presentere en modell for gjennomføring av begge prosjekter som deler av en helhet. Jekta Anna Karoline. Anna Karoline ble tatt på land i Bodosjøen i Båten er i dag veidens eneste gjenværende autentiske jekt. Denne båttypen var frakteskipet for Norges viktigste eksportartikkel i flere hundre år, tørrfisken. Siden 1958 har det vært en rekke prosj ekter knyttet til jekta. Plassering i sjøgt., i kvartal 100, i molorota og i Bodøsjøen. Målet har vært, og er fortsatt, både å ta vare på den for ettertiden, og samtidig gi publikum adgang til dette unike historiske dokument. Båten ligger nå på sitt 33 år i et lukket skur i Bodøsjøen. Det er likevel så stor interesse for den at Stella Polaris har anmodet om å gjøre den tilgjengelig for turistgrupper også før et nytt bygg står klart. Bodø kommune har tatt initiativ til å prosjektere nybygg for jekta. Det er gjennom et skisseprosjekt vist en mulighetsstudie av et framtidig anlegg i Bodøsjøen. Anlegget skal både være et bevaringsbygg for båten, men også et servicesenter for alle grupper som benytter området, fra lokale turgåere, via skoleklasser og kulturinteresserte til turister. Anlegget er dimensjonert for å kunne ta mot minst 200 personer samtidig. Det vil gjøre Anna Karoline til et viktig turistmål i Bodø. Prosj ektet er delt opp i flere bygg. Et servicebygg for publikum og et visningsbygg for Anna Karoline står sentralt. I tillegg er det prosjektert flere visningsbygg for øvrig båtsamling. Anlegget kan bygges ut med to, tre, fire eller flere bygg. Skissene som foreligger her viser fem bygg. Skissetegninger og foreløpige kostnadsberegninger vedlegges. Prinsens gt Dette er hovedkontoret for Nordlandsmuseet. Dette er også bymuseet i Bodø. Bygget er oppført i Det er ikke gjort vesentlige endringer i bygget siden da. Organisasjonsnr.: Postgiro Bankgiro Side9

10 Det har også her vært utarbeidet en rekke planer for utvikling i årene mellom 1936 og Alle planene har hatt som mål å lage bedre forhold for publikum, og å gi muligheter til å vise historien vår for et større publikum. Status per i dag er at Prinsensgt. 116 har mange akutte mangler. Vi nevner noen: Her er ikke adkomst for rullestol. Her er ikke tilfredsstillende toaletter eller garderober. Det er ikke praktisk mulig å ha flere enn 100 besøkende samtidig. Rett og slett: Bygget er ikke tilpasset moderne formidling. I tillegg er det drastisk mangel på arbeidsplasser for ansatte. Det er nå laget et skisseprosjekt for utvikling i anlegget i Prinsens gt Det inneholder et tilbygg til den fredete bygningen, tilpasset de krav som vernemyndighetene vil fremme. Forslaget gir rom for moderne formidling både for skoleklasser og et generelt publikum, og gir plass til å samlokalisere våre ansatte. Tema for anlegget er Bodø by og Bodø bys historie. Historien skal formidles gjennom utstillinger, aktiviteter og dramatiseringer. Det er prosjektert universell utforming, og det er lagt til rette for moderne servering i trivelige omgivelser. Dette skal gjøres samtidig som en tar hensyn til byggets egenart. Det er flere hensyn som tilsier at det gamle museumsbygget bør renoveres og aktualiseres. Bodø trenger et fungerende bymuseum. Nytt bymuseum i Prinsens gate vil gi en vitalisering av denne delen av byen. Det ligger potensiale i ny bruk av hele området øst for rådhuset, med Domkirka, Nordlandsmuseet og Solparken som sentrale elementer. I samspill med det nye kulturkvartalet vil Nordlandsmuseet og kulturkvartalet supplere hverandre i tilbud og aktiviteter. Bymuseet vil bli en attraksjon i gangavstand fra det meste som foregår i sentrum av byen. Skissetegninger og foreløpige kostnadsberegninger vedlegges. 3. Hvordan kan prosjektene realiseres? Det bør utredes hvordan begge prosj ektene kan slås sammen til ett hovedprosjekt. Bodø by er i rivende utvikling som kurs- og konferanse-by. Bodø trenger et stort mangfold av kulturtilbud og opplevelser som kan bli deler av byens infrastruktur. Nordlandsmuseet vil rendyrke anlegget i Prinsens gt. 116 som bymuseum. Bodø bys historie og byens utfordringer skal være i fokus. I Bodøsjøen vil vi vise regionens maritime historie og Nordlands fiskeribaserte økonomiske historie. Jekta Anna Karoline vil stå i sentrum, slik den stod i sentrum for norsk økonomi i århundrer. Prosjektet med Anna Karoline i Bodøsjøen har ei kostnadsramme på ca 45 til 80 millioner kroner, alt etter hvor mange bygg som tas med. Prosjektet i Prinsens gt. 116 har ei kostnadsramme ca. 42 millioner kroner. på Total kostnad er ca 87 millioner kroner. Det ligger betydelige besparinger i å bygge begge prosjektene, bl. a. ved at behovet for arbeidsrom kan tilpasses. I begge prosjektene er det tatt høyde for uforutsette hendelser på kostnadssiden. Prosjektene har trolig ulike kilder for finansiering. For begge må det kunne påregnes fylkeskommunalt og statlig tilskudd. Begge prosjektene bør kunne falle innenfor rammen av tiltak som kan søke DA-midler. Begge prosjektene har potensiale for privat sponsing, kanskje særlig prosjektet i Prinsensgate 116. Konklusjon: Det bør forsøkes å videreutvikle utviklingsprosjektene som ett samlet prosjekt i Bodø. Side10

11 Mcd vennlighilsen SteinJohannesen StyrclederNordlandsmuseet Hany E DirektørNordlandsmuseet Side11

12 Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /1442 F01 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/18 Råd for funksjonshemmede /19 Eldrerådet /15 Ruspolitisk råd Bystyret /52 Komitè for levekår NAV Bodø - sosialhjelpsordningen i Bodø kommune Sammendrag NAV Bodø redegjør i denne saken for tiltak og satsninger i tillegg til den ordinære oppfølgingen av brukerne, som en oppfølging av bystyrets vedtak i mars NAV Bodø ber om tilslutning til de tiltak NAV Bodø har iverksatt samt planlegger å gjennomføre. Saksopplysninger Bakgrunn Bystyret behandlet sak om organisering av sosialhjelpsordningen i Bodø kommune i PS 12/38 den , hvor bla annet fattet slikt vedtak i pkt. 3: «NAV Bodø bes om å utrede aktuelle tiltak som kan representere en ytterligere forsterking og målretting av tilbudet til spesielt gruppen av stønadsmottakere som har gått mer enn 31 måneder på økonomisk sosialhjelp. Administrasjonen bes komme tilbake med egen politisk sak om dette». Under samme sak har bystyret gjort understreking av tidligere bystyrevedtak: Ulike modeller for organisering av ordningen utredes med særlig siktemål på mer individuell oppfølging og kvalifisering. Her under forstås «borgerlønn» modeller, ref erfaringene fra Åmli kommune. Kartlegging av brukere og resultat Ved inngangen på året var det av gruppen stønadsmottakere som har gått mer enn 31 måneder på økonomisk sosialhjelp registrert i alt 86 brukere ved NAV Bodø. Dette utvalget har tjenesten i perioden september foretatt en omfattende kartlegging av med henblikk på å finne ut status for dem samt hva som er gjort/ ikke gjort med disse. I vedlegget følger en presentasjon med hovedtrekk av resultatene herfra. Erfaringer; Denne typen kartlegging av brukere gir politisk og administrativ ledelse i Bodø kommune viktig styringsinformasjon. Selv om kartleggingen på mange vis bekrefter det faktum at NAV Bodø kjenner sine brukere godt fra før, gir den tjenesten på navns nevnelse en bedre oversikt for å kunne Side12

13 mer målrette aktivitetsplaner. Også på statlige ytelsesområder har kontoret erfart at det å bryte ned brukergrupper på navnelister for slik å jobbe med dem har verdi. Det framgår av status pr at av 80 brukere er 9 i dag i arbeid, 35 er i ulike statlige ytelser, 11 er i Kvalifiseringsprogram (KVP) og 25 står med sosialhjelp som hovedinntektskilde. I gruppen personer med sosialhjelp som eneste inntekt pr finner kontoret at av i alt 33 brukere går da 16 brukere pr på sosialhjelp, 4 er flyttet, 3 er på KVP, 5 er på Arbeidsavklaringspenger, 3 er blitt ufør, 1 er i arbeid og 1 går på individstønad. Av de 16 på sosialhjelp vet man at iallfall 8 av disse sliter med så vidt omfattende rus-/ psykiatriproblemer at det vanskeliggjør tiltak. Av de 25 brukere pr med sosialhjelp som hovedinntektskilde vurderes 10 for KVP, mens 11 er vurdert som uaktuell og 4 har deltatt tidligere. Vurderinger/konkret handling Det er viktig å påpeke at NAV Bodø s innsats må favne bredt. Samtidig som kontoret skal forhindre rekruttering av brukere på passive ytelser, skal kontoret i lag med bruker jobbe de som «står fast» ut i aktive tiltak/ arbeid. I dag gjør 90 ansatte i NAV Bodø en stor innsats for å følge opp/ bistå våre brukere. Nedenfor beskrives flere av kontorets særskilte satsinger som nå gjøres, og som kommer i tillegg til den ordinære oppfølgingen av brukerne: 1. Tverrfaglig arbeid rundt langtids sosialhjelpsbrukere I all oppfølging av brukere har kontoret lagt til grunn prinsippet om tverrfaglig samarbeid i etablerte team. Det innebærer at tidligere aetat-, trygd- og sosialerfaring samhandler. For de 25 brukerne i kartleggingen, som her utgjør gruppen av langtids sosialhjelpsbrukere som har sosialhjelp som hovedinntektskilde er det ekstra viktig at tjenesten får til samhandling. NAV Bodø forsterker derfor praksis slik at alle disse 25 brukerne skal diskuteres i teamene hvor ulik kompetanse og erfaring kommer sammen. Denne høsten innfører Arbeids- og velferdsdirektoratet en ny standard for arbeidsrettet brukeroppfølging for alle NAV-kontor som vil sikre en lik oppfølgingspraksis hvor «arbeid først» står fremst. Selv om NAV Bodø i dag stiller vilkår om arbeid/ aktivitet før sosialhjelp utbetales og kontoret også mener det gjøres et grundig oppfølgingsarbeid i NAV Bodø, tror man at innføringen av denne standarden vil forsterke kontorets innsats for disse med mål om å komme ut i arbeid. 2. Individuell jobbstøtte (IPS) Nordlandssykehuset, Oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus i Bodø kommune og NAV Bodø har startet et prosjekt rundt pasienter med psykiatriutfordringer og hvor jobb (ikke skjermede tiltak) innlemmes som del av behandlingen en såkalt IPS-metode (Individuell jobbstøtte). 2 stillinger som jobbkonsulenter utlyses nå og kontorsted vil alternere mellom ovennevnte instanser. 3. Prosjekt «Kjerneoppgaver i NAV-kontor» NAV Bodø har nå søkt Arbeids- og velferdsdirektoratet om å få bli ett av 4 forsøkskontor i landet som gis utvidet anledning til selv å gjøre avklarings- og oppfølgingsoppgaver. Dette er oppgaver kontoret i dag kjøper hos leverandør. Som forsøkskontor vil NAV Bodø i tilfelle få en vesentlig stillingsøkning for å kunne utføre oppfølging basert på færre brukere pr veileder. Målet med Side13

14 forsøket som går over 3 år er å prøve ut en tettere oppfølging i NAV-kontoret, og igangsetting forstår vi vil skje raskt når kontor er valgt ut i oktober. 4. Vilkårssetting for spesielt unge brukere For en stor andel brukere på sosialhjelp over lang tid, vet man at der er mye ubehandlet rus og psykiatriutfordringer. Det gjør dem lite mottakelig hverken for NAV eller behandlingsapparat, og de ender ofte opp som «vurdert som uaktuell» for tiltak; de er ikke i stand til å gå i gang med tiltak av noe slag. For å forhindre rekruttering til denne gruppen ser NAV Bodø behov for å etablere samarbeid med instans som kan tilby dagsarbeid som vilkår for unge som mottar sosialhjelp. En slik aktivitetsplikt eller «borgerlønnsmodell» etter Åmli-prosjektet kan organiseres via Bodø Bydrift eller en lignende instans. Målgruppen er unge brukere som søker sosialhjelp og som kontoret vurderer som kapabel til å gjøre en jobb. NAV Bodø ser for seg eksempelvis 5-6 arbeidsplasser som man på kort varsel kan tilby unge brukere som vilkår for å motta sosialhjelp. Dette kommer i tillegg til den utstrakte bruken av praksisplass kontoret har med 157 brukere ute i ordinære bedrifter. Forslag til innstilling 1. Bystyret gir sin tilslutning til de tiltak NAV Bodø har iverksatt, samt her planlegger å gjennomføre. 2. Tiltakene vil avpasses og gjennomføres innenfor tildelt budsjettramme til tjenesten. Saksbehandler: Ivar Karlsen Rolf Kåre Jensen rådmann Ingunn Lie Mosti kommunaldirektør Vedlegg 1 NAV Bodø - kartlegging Side14

15 Side15

16 Side16

17 Side17

18 Side18

19 Side19

20 Side20

21 Side21

22 Side22

23 Barnehagekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 12/53 Komitè for levekår Bystyret Kommunale barnehager innsparing/strukturendringer Sammendrag Barnehagesektoren har i 2012 et totalt innsparingskrav på 7 mill og som er økt til 10,5 mill i I den forbindelse er flere saker fremmet til politisk behandling PS sak 11/103, PS sak 12/125 og PS sak 12/137. Samtlige saker omhandlet tiltak for innsparing og strukturendring. Etter siste behandling er en arbeidsgruppe nedsatt for å drøfte ulike problemstillinger og tiltak med frist Økonomikontoret har foretatt en analyse av barnehagesektoren der det også er beskrevet økonomiske konsekvenser av diverse tiltak. Rapporten følger saken som eget vedlegg. I og med at lønnsutgiftene utgjør 86 % av barnehagenes budsjett er det kun en reduksjon av lønnsutgiftene som vil gi ønsket innsparing. Jf. KOSTRA rapporter drives de kommunale barnehagene vesentlig lavere enn landsgjennomsnittet. Privatisering av kommunale barnehager vil derfor påføre kommunen ekstra kostnader. Det fremmes forslag til innsparing 13,9 mill i 2014 og 7,1 i Saksopplysninger Bakgrunn Med henvisning til 2. tertial ligger barnehagesektoren an til et underskudd på min. 4,5 mill. for Dette skyldes ikke-effektuerte innsparingskrav samt manglende kompensasjon for videreføring av Bodøgarantien. Bystyret har tidligere vedtatt besparelser på 3 mill kroner som i hovedsak skulle komme av strukturendring og ved å stramme inn på Bodøgarantien. Enhver endring i økonomien i kommunale barnehager innebærer endring i tilskuddssatser til private barnehager. Med årets satser vil det si at en økning av forbruk med 1 krone i kommunale barnehager vil øke tilskuddet til private barnehager med rundt 1,3 kroner. Dersom innsparingskravene ikke blir innfridd ved årets slutt, vil det tilsi at barnehagesektoren er underfinansiert med tilnærmet 7 mill. I 2013 er underfinansieringen 10,5 mill. og i ,3 mill. Føringer fra tidligere vedtak I forbindelse med innsparingskravet er det fremmet flere saker til politisk behandling. Det vises til PS sak 11/103 der det ble vedtatt å videreføre en bemanningsnorm på 6,3 i gjennomsnitt, opprettholdelse av Bodøgarantien, kveldsåpent tilbud i Vestbyen og fortsatt drift av Innstranden barnehage. Det ble imidlertid ikke lagt inn midler til å beholde bemanningsnorm på 6,3 og kompensasjon for Bodøgarantien. Barnas hus og Regnbuen barnehage ble slått sammen til en barnehage med felles styrer. Mørkvedmarkas avdeling i klubbhuset ble lagt ned fra høsten Side23

24 Dette ga en årlig innsparing på kr 1.mill. Videre ba bystyret om en utredning om samarbeid og sammenslåing av administrative funksjoner i barnehagene. Vedtaket ble fulgt opp i PS 12/125 og PS12/137. Saken ble behandlet i bystyrets møte den der følgende ble vedtatt. «1. For å sikre analyse og gjennomføring av aktuelle tiltak nevnt i saken for økonomisk tilpasning i kommunale barnehager, etableres en arbeidsgruppe med følgende sammensetning: 2 representanter fra bystyret, 2 representanter fra ansattes organisasjoner, 1 barnehagestyrer, 1 øvrig ansatt i kommunale barnehager og 2 representanter fra administrasjonen. 2. Arbeidet utgjør grunnlag for utarbeidelse av ØP , og ferdigstilles innen » Arbeidsgruppa har arbeidet ut fra forutsetningene om at det ikke utarbeides en innstilling som gruppens medlemmer stiller seg helt eller delvis bak. Det har vært fokusert på arbeid med å avklare aktuelle problemstillinger. Arbeidsgruppa har hatt 4 møter. Det er orientert om saken i organisasjonsutvalget den 4.09, i komiteen for levekår den samt to styrermøter, og Arbeidsgruppas mandat var bl.a. å avklare/drøfte følgende: 1. Reell økonomisk situasjon for barnehagesektoren med tilhørende tiltak. 2. Framtidige behov for barnehageplasser i Bodø, både totalt og for den enkelte bydel. 3. Eventuell delvis gjennomføring av modeller som endrer administrasjonsstrukturen. 4. Andre tiltak som kan gi endret økonomisk tilpasning o Bemanningsnorm/pedagogtetthet o Bodøgarantien endring o Reduksjon av enkelttilbud o Endre tilbud spes.ped.tiltak o Endre tilbud åpen barnehage o Andre tiltak 5. Vurdere nivået for overføring av tilskudd til ikke-kommunale barnehager 6. Vurdere utfasing/restaurering av barnehager 7. Andre tiltak Vedlegg: Oversikt over barnehagene i Bodø med eier. Størrelse m.m. Andre opplysninger/uttalelser Regjeringen skal legge fram en stortingsmelding om framtidens barnehage vinteren 2013, sannsynligvis mars/april. Meldingen skal gi en tydelig retning for barnehagepolitikken, både om kvalitet og innhold, ansattes kompetanse og sektorens styringsutfordringer. I den forbindelse har flere offentlige utvalg avgitt sine rapporter, bl.a. Øie-utvalget (NOU 2012:1) som gjennomgikk barnehageloven med forskrifter for å se om styringsverktøyet er godt nok tilpasset dagens og framtidens barnehagesektor. I forhold til bemanning som kan være relevant for denne saken, har Øieutvalget konkludert med følgende føringer: Det skal være minst en ansatt pr 3. barn under 3 år. Det vil si en bemanningsnorm på 6. Videre foreslås det at 50 % av de ansatte skal ha førskolelærer utdanning og 25 % av de ansatte skal ha fagbrev som barne- og ungdomsarbeidere. KS stiller spørsmål om det lar seg gjøre å realisere føringene som er lagt av utvalget. I følge barnehageloven skal 17 skal «barnehagen ha en forsvarlig pedagogisk og administrativ drift.» I NOU 2012: 1 «Til barnas beste» står følgende: «Hovedregelen er at det skal være en styrer Side24

25 i hver barnehage», men dimensjonering (størrelse) av styrerressursen skal foretas på bakgrunn av en konkret vurdering. Særavtalen mellom KS og arbeidstakerorganisasjoner tilsier at barnehager med plass til 42 barn eller mer skal avsette en hel stilling for styrer. I barnehager med færre barn kan styrer utføre andre arbeidsoppgaver for eksempel i barnegruppene. Oppgavene tidsdimensjoneres etter drøftinger lokalt. Unntaksmessig kan små barnehager organiseres sammen som en felles virksomhet. Det forutsettes at det er en rimelig gåavstand mellom de geografiske enhetene. Framtidig behov for barnehageplasser Som det framgår av figur 5 i vedlagte rapport ligger dagens kapasitet godt over det som er lovens krav. Med utgangspunkt i befolkningsprognosene vil dagens kapasitet dekke lovens krav helt til For å opprettholde Bodøgarantien vil det måtte etableres nye barnehageplasser allerede Det forutsetter et stabilt fødselstall på 600 barn pr. år. En utfordring er at antall barnefødsler kan variere fra år til år, og det er derfor hensiktsmessig å ha en buffer slik at retten blir ivaretatt. Bodøgarantien utvider lovens krav, men fungerer også som en buffer som sikrer at Bodø kommune kan oppfylle lovens krav ved endring av barnetallet. Det er for tiden en god balanse mellom tilbud og etterspørsel i bydelene med unntak av Norsia (Skau og Skivik/Løpmark) der det klart er behov for flere plasser. I enkelte bydeler er det overkapasitet, men disse rekrutterer barn fra nærliggende områder med liten kapasitet. Eksempel på dette er Rønvik som får barn fra Norsia. I løpet av november/desember åpnes Trålveien barnehage i Bodøsjøen. Bodøsjøen/Alstad er det området som har best dekning, men samtidig er det et område med bygging av nye boliger. I Rønvik er det planlagt utbygging på tomta til «Lærerskolen» og dermed forventet økt barnetall. Bodøgarantien har skapt store forventninger blant foreldrene om tilbud om barnehageplass så snart svangerskapspermisjon har utløpt. Nedenstående tabell viser venteliste for de som er født fra 1.01 til og som søkte innen fristen og etter fristen. Åpning av Trålveien barnehage bidrar til at Bodøgarantien kan innfris. Søkere født fra til og som søkte innen fristen søkt plass aug- okt. nov-des fra el.senere Antall barn Søkere født fra og som søkte etter fristen søkt plass aug- okt. nov-des fra el. Senere Antall barn Oppsummering av vedlagte rapport vedr. en økonomisk analyse over barnehagesektoren Med utgangspunkt i de problemstillingene som nevnt ovenfor, er vedlagte rapport med oversikt over ulike tiltak blitt brukt som basis i arbeidsgruppa. Bakgrunnen for det store spriket mellom regnskap og budsjett er de vedtatte innsparingene (s. 7 i rapporten). Side25

26 Beskrivelse Strukturendring Redusere Bodøgarantien Totalt I tillegg kommer vedtatt besparelse på renhold på kr i 2013, og 1, i Som følge av at tilskuddene blir beregnet ut fra budsjettet og avstemt ved regnskapsavslutning. Til sammen er altså barnehagesektoren underfinansiert med rundt 7 mill kr i 2012, noe som stiger til rundt 13,5 mill kr i 2014 (se vedlagte rapport side 10). Med dette bakteppet er det utarbeidet en rapport med oversikt over ulike tiltak som har blitt brukt som basis i arbeidsgruppa. Sparingstiltak er kun rettet mot kommunale barnehager, men som tidligere beskrevet blir private barnehager berørt. 86 % av barnehagens driftsbudsjett er lønnskostnader. Det totale driftsbudsjettet foruten lønn til de kommunale barnehagene, er på rundt 23 mill kr. En innsparing på tilnærmet 5 mill for de kommunale barnehagene i 2013 må derfor nødvendigvis komme på innsparinger i lønn. 1. Bemanningsnorm Bemanningsnormen er vedtatt til å være 6,3 i PS 11/103. De kommunale barnehagene forholder seg i dag til dette vedtaket. Endringer i bemanningsnorm vil føre til disse besparelsene (sett i forhold til dagens status uten innsparinger) s.15 i rapporten: BN Kutt Pvirkede 2013 BHG Kommunale Private SUM 6, ,4 3, ,5 6, ,6 10, ,7 13, ,8 17, Besparelsene ved endret bemanningsnorm blir betydelige. En justering til BN på 6,6 ble foreslått i perspektivmelding En slik bemanning vil gi besparelser på tilnærmet 9,2 mill kroner årlig. Pedagognormen er fastsatt i forskrift om pedagogisk bemanning i barnehagen, og per i dag ligger Bodø kommune på et minimumsnivå i forhold til denne. 2. Endring i styrerressurs a) Redusere styrerressursen i små barnehager Særavtalen mellom KS og arbeidstakerorganisasjonene gir mulighet til å redusere administrasjonstid i barnehager med færre enn 42 barn. Det er i dag 11 kommunale barnehager som har mindre enn 42 barn i barnehagen. 3 av disse har allerede redusert styrerstilling (se figur nedenfor) side 6 i rapporten. Antall barn i kommunale barnehager Innstrand. san for.* 22 Leif aunes vei 36 Kirkhaugen 45 Skivik 71 Misvær* 25 Løding 36 Vestbyen 49 Jentoftsletta 80 Maurtua 29 Mørkvedlia 36 Hunstad Øst 54 Asphaugen 94 Osphaugen 30 Parkveien 40 Bjerkenga miljø 56 Rensåsen 108 Messiosen 32 Årnesveien 40 Stokkvika 58 Engmark 136 Saltstraumen* 32 Bodøsjøen 44 Mørkvedmarka 61 Barnehager merket med * har allerede reduserte styrerstillinger. Side26

27 Ved de 8 andre barnehagene kan kommunen i utgangspunktet redusere styrerstillingene uten å bryte avtalen med KS og arbeidstaker organisasjonen.. Besparelsene på dette tiltaket kommer helt an på hvor mange barnehager som blir involvert og hvor stor reduksjonen av styrerstillingen blir i den enkelte barnehage. En reduksjon på til sammen 2 styrerstillinger vil gi besparelser i størrelsesorden 1,8 mill kroner, medregnet effekten på tilskuddene til private barnehager. Bakgrunnen for besparelsen er at styrerne kan gå inn i grunnbemanningen, og barnehagen oppfyller dermed den vedtatte bemanningsnormen selv med en reduksjon i antall årsverk. Innsparingen forutsetter oppsigelse eller omplassering av assistenter. b) Fordele styrerressursen over flere barnehager Her er det allerede utarbeidet økonomiske analyser i PS 12/137 og PS12/125 med endret struktur i barnehagene. Forslag til strukturendring ble avvist. 3. Privatisering av barnehagetilbudet En helprivatisering av barnehagetilbudet i Bodø er ikke en aktuell løsning for innsparing, da tilskuddsatsene til de ikke-kommunale barnehagene er rundt 15 % lavere enn de nasjonale satsene. Dette innebærer at Bodøs kommunale barnehager allerede blir drevet effektivt. En privatisering i 2013 ville innebære en økt utbetaling på over 20 mill kroner i forhold til rammen som ble lagt i økonomiplan En løsning kan være å privatisere dyre enkeltbarnehager. Problemet blir da å få noen til å kjøpe/overta dyre barnehager, da disse er dyrere i drift enn gjennomsnittet. Et slikt tiltak vil redusere kostnadene per barn i de kommunale barnehager, noe som vil utløse mindre tilskudd per barn i de private barnehagene. 4. Bodøgarantien Per i dag er det rundt 85 barn som har fått plass grunnet Bodøgarantien (barn født i tidsrommet fra til ). Av disse er 30 i kommunale barnehager. Ved utgangen av 2012 er antall barn estimert til 100 barn som tilsvarer 200 plasser for barn over 3 år. Ordningen er ikke lovpålagt, og kommunen får ikke noe ekstra bevilgninger i rammetilskuddet for å opprettholde denne ordningen. Beregnet kostnad for denne garantien er rundt 15 mill kroner årlig. Hvis Bodøgarantien skal avvikles, må dette skje ved en nedleggelse av avdelinger eller hele kommunale barnehager. En fjerning av Bodøgarantien innebærer en nedleggelse av rundt 5 barnehager avhengig av barnehagens størrelse eller hvordan en løser avviklingen. 5. Enkelttiltak Innsparingen kan også gjøres gjennom en rekke enkelttiltak, som ikke baserer seg på en overordnet modell eller en generell endring i bemanningsnormen. Dette kan være nedleggelse av Vestbyen, avvikling av åpne barnehager, privatisering av enkeltbarnehager, sammenslåing av mindre enheter og så videre. Vurdering Bemanningsnorm Endret bemanningsnorm vil kun gi besparelse ved å redusere bemanningen i hver enkelt barnehage i form av naturlig avgang eller oppsigelser. Føringer gitt i Øieutvalgets rapport tilsier at det ikke er hensiktsmessig å endre bemanningsnorm på nåværende tidspunkt på generell basis. Side27

28 Privatisering Som det fremgår av rapporten vil det ikke gi noen økonomisk gevinst å privatisere kommunale barnehager. Tvert i mot fremgår det av KOSTRArapporter at barnehagedriften i Bodø drives effektivt og vesentlig lavere enn landsgjennomsnittet. En privatisering av kommunale barnehager vil bety en utgiftsøkning på 20 mill. Styrerressurs Det er tidligere fremmet sak om endring av administrasjonsstruktur der innstilling til vedtak ble avvist. Jf. særavtalen inngått mellom KS og organisasjonene gir den muligheter til å endre noe på styrerressursen i barnehager med færre enn 42 barn. Her kan styrer bli satt til å utføre andre arbeidsoppgaver enn de som naturlig tilligger styrer f.eks. arbeid med barn. Dersom en i tovadelings barnehager regnet 30% av styrers tid i barnegruppen, ville det til sammen utgjøre 1,9 stillinger som gir en besparelse på Innsparingen forutsetter oppsigelse eller omplassering av assistenter i 30 % pr. barnehage. Tiltaket kan medføre flere deltidsstillinger. Tabell1 styrer tillegges oppgaver i barnegruppa (tall i 1000) % av styrer i barnegr Redusert tilskudd priv Sum Alternativt kan mindre barnehager slås sammen til en enhet som f.eks. to to-avdeling barnehager til en enhet som vist nedenfor. Tabell 2 Sammenslåing av mindre barnehager (tall i 1000) Messiosen/Osphaugen Effektueres fra Maurtua/Løding Effektueres fra Leif Aunes vei/kirkhaugen Effektueres fra Parkveien/Vestbyen Effektueres fra Sum kommunale Reduksjon tilskudd private Sum totalt Barnehagene som er foreslått ligger i gangavstand til hverandre. Ved en sammenslåing beholdes styrere i hele stillinger og ingen sies opp. Tiltak i tab. 2 fortrekkes framfor tiltak i tab.1. Begge alternativer vil få konsekvenser for driftstilskuddet i private barnehager da dette er en rasjonalisering av kommunal drift. Bodøgarantien Bodøgarantien ble igangsatt for å imøtekomme foreldres behov om barnehageplass når fødselspermisjon var over. Dette gjelder for barn født i perioden Bodøgarantien betyr nå at det er 100 barnehageplasser flere for barn under 3 år enn det lovens krav krever. Avvikling av Bodøgarantien kan løse hele innsparingskravet ved å legge ned tilsvarende antall plasser. Innsparing fremgår i nedenstående tabell. Side28

29 Tabell 3 (Alle tall i 1000) Ant. Ans. Antall plasser Årnesveien barnehage Løding barnehage Bodøsjøen barnehage Innstranden barnehage ,7 26 Sum ,7 178 Da barna er tatt opp for inneværende barnehageår, kan stenging av barnehager først skje fra Det vil derfor ikke få helårseffekt før ,7 årsverk må omplasseres eller sies opp. Barn født etter 1.september fyller i verste fall bortimot 2 år før de får barnehageplass. Foreldre har forventninger om å få barnehageplass så snart permisjonstida er over. Antall barn pr. årskull varierer fra år til år. Bodøgarantien har dermed fungert som en «buffer» for å sikre at alle barn med statlig garanti får plass. Det vil ta tid å bygge opp barnehagetilbud ved økte årskull. Innsparingen forutsetter at samtlige barnehager både ved hovedopptak og løpende opptak prioriterer barn som har rett til barnehageplass. Private barnehager har egne vedtekter og kan ha opptakskriterier der det ikke tas hensyn til lovens bestemmelser om rett til plass. Siden barnehagedekningen i Bodø er så god har dette ikke vært noe problem foreløpig. Enkelttiltak Kveldsåpen barnehage i Vestbyen blir benyttet av 8 barn. Det er tidvis etterspørsel på tilbudet utover de som i dag har plass. Konsekvensen av nedleggelse er at 1,5 årsverk omplasseres eller sies opp. Leieavtale. Leieavtale i Trollhula barnehage drives av en foreldreforening i lokaler de leier av Bodø Kommune. Barnehagen gir plass for 14 barn; 9 barn over 3 og 5 barn under 3 år. Lokalene er eid av kommunen og kan selges som bolig. Trollhula mottar 1,3 mill i driftstilskudd. Hvis Trollhula stenges vil barna få tilbudt plass i annen barnehage. Leieavtalen med Norske Kvinners sanitetsforening for Parkveien barnehage utgår juni Det foreslås at denne ikke forlenges. Barnehagen foreslås lagt ned samme dato. Med dagens driftsbudsjett betyr dette en innsparing på 4,3 mill. Åpen barnehage. Bodø Kommune driver 3 åpne barnehager i kommunal regi. Disse er lagt til familiesentrene i sentrum, Mørkved og Tverlandet. I tillegg er det to åpne barnehager i privat regi i Rønvik kirke og på 4H gården. Driftskostnadene som i hovedsak er lønnskostnader er på Åpne barnehager blir primært brukt av foreldre som har fødselspermisjon og er tenkt som et forebyggende tiltak for barn som ikke går i barnehage. Hvis de åpne barnehagene i kommunal regi stenges vil det gi en netto innsparing på , da de nasjonale tilskuddssatsene til private åpne barnehager er 50% høyere enn Bodøs kommunes satser. Her må de inngåtte leieavtaler også hensyntas. Renhold Vedtatt besparelse på renhold 0,8 mill i 2013 og 1,3 mill i 2014 forutsatte konkurranse utsetting. Pr. d.d. er det ikke gjort politisk vedtak som muliggjør konkurranseutsetting på renhold i barnehagene. Derfor opprettholdes kommunalt renhold i barnehagene. Det er varierende tilfredshet med dagens renhold som foregår i barnehagens kjernetid da det kan få konsekvenser for det pedagogiske arbeidet. Side29

30 Tabell 4 Aktuelle enkelttiltak (alle tall i 1000) Kveldsåpent avvikles Trollhula oppsigelse leieavtale Åpen barnehage Sum I forhold til arbeidsgruppas mandat er alle punkter gjennomgått for å finne innsparingsmuligheter. Midler til spesialpedagogiske tiltak er vurdert, men ikke funnet det forsvarlig å redusere tiltak for denne barnegruppen. Konklusjon og anbefaling Foruten avvikling av Bodøgarantien er det ingen modell alene som er stor nok til å innfri innsparingskravet. Det er derfor foreslått en kombinasjon av flere tiltak. I stedet for å ta hele innsparingen på Bodøgarantien, foreslås stenging av 2 barnehager. I forslaget er det tatt hensyn til det totale barnehagetilbudet i bydelene. Ved åpning av Trålveien barnehage er Bodøsjøen/Alstad den bydelen som har absolutt flest barnehager. Derfor foreslås stenging av Bodøsjøen da tomta kan være av interesse for en ev. utvidelse av skolens arealer. Årnesveien foreslås nedlagt først når den kan erstattes av en ny barnehage i Rønvik. Da det er underdekning på Norsia er barnehagene i Rønvik et viktig alternativ for de som ikke får plass i sitt nærmiljø. Ved nedleggelse av plasser, opphører Bodøgarantien men ledige plasser fylles opp etter hvert der søknadsdato blir lagt til grunn. Foreslåtte tiltak gir ikke full innsparing i Det mangler kr Den økonomiske situasjon for 2012 belyses for øvrig i tertialrapport nr. 2. som behandles i formannskapets møte den Etter nærmere vurdering foreslås slik innsparing Enkelttiltak tabell Åpen barnehage, Oppsigelse av leieavtale Trollhula, kveldsåpen Vestbyen Styrerressurs Tabell Sammenslåing av mindre barnehager Reduksjon i Bodøgaranten Stenging av Bodøsjøen og Innstranden barnehager Sum Forslag til innstilling 1. Den økonomiske situasjon i barnehagesektoren i 2012 vurderes i tertialrapport nr Følgende forslag foreslås for hel eller delvis inndekning av underbalanse Side30