Saksfremlegg. Saksnr.: 10/ Arkiv: G70 Sakbeh.: Siri Isaksen Sakstittel: ARBEIDSSITUASJONEN VED ENHET FOR PSYKISK HELSE- OG RUSARBEID

Transkript

1 Saksfremlegg Saksnr.: 10/ Arkiv: G70 Sakbeh.: Siri Isaksen Sakstittel: ARBEIDSSITUASJONEN VED ENHET FOR PSYKISK HELSE- OG RUSARBEID Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR LINJA&&& Hovedutvalget for helse og sosial tar til etterretning at det er kapasitetsproblemer ved Enhet for psykisk helse- og rusarbeid og at Enheten ikke lenger kan betraktes som et lavterskeltilbud. Hovedutvalget ber om at tjenesten har et kontinuerlig fokus på samordning, samhandling, roller, rutiner etc. i hht saksframlegget. Gjennom beskrevne tiltak vil tjenesten frigjøre inntil 70% stilling til brukerrettet virksomhet. Likevel ber hovedutvalget om at kommunestyret vurderer styrking av tjenesten i forbindelse med budsjettbehandlingen ::: &&& Sett inn innstillingen over IKKE RØR LINJA&&& Saksopplysninger:... &&& Sett inn saksopplysninger under IKKE RØR LINJA&&& Vedlegg: Ingen Andre saksdok.: HUHS-sak 23/ HUHS-sak 43/ Plan for psykisk helsevern i Alta kommune (k-sak 17/07) Opptrappingsplan for psykisk helse Rutiner for håndtering av henvisninger til Enhet for psykisk helse- og rusarbeid Bakgrunn: Viser til tidligere HUHS-sak, 23/ , ang. arbeidssituasjonen ved Enhet for psykisk helse- og rusarbeid samt orientering i Hovedutvalget hvor søkelyset settes på utviklingstrekk de senere årene, som gjør at behovet for tjenester fra Enheten øker. I Hovedutvalget 12. april ble det redegjort for situasjonen ved Enhet for psykisk helse- og rusarbeid. Utviklingstrekkene de senere årene viser økt tilfang av brukere i tillegg til endret sykdomsbilde ved at stadig flere har en kombinasjon av samtidig psykiatri- og rusproblematikk. Dette genererer behov for mer omfattende tjenester.

2 På bakgrunn av dette ble vi bedt om å se på den interne organiseringen i kommunen hva gjelder tilbudet innenfor psykiatritjenesten. Hovedutvalget ba spesielt om at fastlegenes rolle måtte beskrives. Det har vært gjort en gjennomgang av hvordan tjenesten innad i Enheten er organisert, for om mulig å gjøre ting på en smartere måte for å utnytte ressursene bedre. Det har også vært sett på samhandlingen mellom Enheten og andre instanser, deriblant fastlegene. Enhet for psykisk helse- og rusarbeid I dag har Enheten 7,5 årsverk inklusive en 100% lederstilling, som også er leder for Maskinsvingen psykiatri- og rusboliger med 8,9 årsverk. Bemanningen består av en vernepleier (leder), tre sykepleiere, to sosionomer og to miljøarbeidere. Flere av de ansatte har videreutdanning innenfor psykisk helse. Enheten har gjort en kritisk gjennomgang av tjenesten. Alle ansatte har gått gjennom sine respektive pasientlister for å se om noen kan utskrives, evt. om tilbudet kan endres på, for eksempel med litt lengre intervall mellom tilbudet. Hensikten er å gi plass til nye pasienter samt gi en bedre tjeneste. De ansatte må også vurdere hvorvidt noe av tilbudet må overlates andre tjenesteytere som NAV, VPP etc. Nye pasienter som er henvist til samtale, får i utgangspunktet tilbud om mellom 6 og 12 timer. Tiltaket vil bli evaluert, og hvis det er behov for ytterligere timer, vil dette bli gitt. Hensikten er å få gitt tilbud til flere, men kanskje ikke like omfattende. I stedet for å begrense antallet pasienter, begrenses tilbudet. På denne måten unngår man å måtte avvise noen. Enheten har hatt/har en målrettet prosess rundt hva som er god nok tjeneste. Dette kan være med på å bevisstgjøre ansatte i forhold til hvilke tiltak og tilbud man velger å iverksette sammen med pasientene. Enheten har pr. i dag 22 pasienter som de administrerer medisin for. Etter en nøye vurdering vil disse kunne gå over til multidose i stedet. Det vil si at apoteket overtar mesteparten av legemiddelhåndteringen som i dag utføres av Enheten. Dette vil gi en kostnad på 3000,- pr. pasient, til sammen ,- pr. år med dagens priser, hvis kommunen skal dekke denne tjenesten. Fordelen vil likevel være stor, fordi det vil frigjøre ressurser tilsvarende ca. et halvt årsverk. Det halve årsverket som i dag går med til legemiddelhåndtering, har en kostnad på ca ,-. Tiltaket med multidose vil iverksettes snarest. Pasientene må selv betale for selve medisinen. Enheten har også koordineringsansvaret for kriseteamet i forhold til selvmord. Rutiner I forbindelse med at pasientene må gå via sin fastlege for å få tjenester fra Enheten, er det ved Enheten laget rutiner for hvordan man skal håndtere henvisninger som kommer. Egne retningslinjer for hvordan tjenesten skal prioritere inntak av nye pasienter er under utarbeidelse i samarbeid med kommuneoverlegen. Nye rutiner med brev til pasient og henvisende instans om venteliste og forventet ventetid, er kommet på plass. Nye rutiner for melding til henvisende instans ved utregistrering fra Enheten er under utarbeidelse.

3 Dagtilbud Gnisten Et tilbud som ble opprettet som et resultat av en innsamlingsaksjon på NRK hvor pengene skulle gå til psykiatrien. Tilbudet fikk navnet Gnisten og skulle være et værested for personer med psykiske problemer. Prosjektet ( ) har vært i regi av Mental Helse Alta og med økonomisk og faglig støtte fra Alta kommune. Gnisten ble åpnet i 2005 i 2. etg. i Dnb bygget. Prosjektperioden for Gnisten var over våren Etter at prosjektperioden var avsluttet, valgte kommunen å overta Gnisten for at tilbudet ikke skulle bli borte. Gnisten ble flyttet til Maskinsvingen og drives av personalet der som et lavterskeltilbud. Intensjonen er å hjelpe folk tilbake til et mer sosialt liv gjennom samvær og ulike aktiviteter samt brukermedvirkning i forhold til å drive Gnisten. Foreløpig er det åpent en gang i uken, men det skal utvides til minimum to ganger. Møteplassen Et dagtilbud ved Betania hvor Alta kommune dekker to stillinger som en del av kommunens Betania avtale. Dagtilbudet Møteplassen, har åpent alle ukedager mellom 10-15, bortsett fra tirsdager hvor det er åpent mellom På Møteplassen foregår forskjellige aktiviteter som brukerstyrt kafe, matlaging, formingsaktiviteter, samt forskjellige turaktiviteter, for å nevne noe. Møteplassen besøkes av mellom 15 og 20 i snitt pr. dag. Begge disse dagtilbudene er lavterskeltilbud, men frekventeres av en noe forskjellig brukergruppe. De som går på Møteplassen, er jevnt over en noe tyngre gruppe innenfor målgruppen. Det er ønskelig med flere arenaer fordi behovene er så forskjellige. Samhandling Mange mennesker med psykiske lidelser har behov for tjenester fra ulike instanser. Det må derfor utvikles et godt samarbeid mellom de aktuelle kommunale tjenestene. Samarbeidet må også omfatte spesialisthelsetjenesten, NAV og andre aktuelle tjenesteytere. Et bredt anlagt samarbeid på tvers av forvaltningsgrenser og på tvers av faggrupper blir derfor en vesentlig dimensjon i kommunens psykiske helsearbeid. Etter at Hovedutvalget ba om at man skulle se på ansvarsfordelingen og rolleavklaringen mellom de ulike kommunale tilbudene, ble det opprettet en gruppe bestående av lederne for henholdsvis Enhet for psykisk helse- og rusarbeid, Bistandsavdelingen og Omsorgsavdelingen, leder for helse- og sosialsektoren, kommuneoverlegen og sektorens jurist. Det har vært avhold flere møter hvor man har hatt fokus på rutiner, hjelpeapparatets rolle og samhandlingen mellom ulike tjenesteytere. Det er viktig å sikre seg at man ikke jobber parallelt med samme tiltak, men at tilakene er supplerende der flere tjenesteytere er inne samtidig. Dette er en prosess som vil foregå kontinuerlig, og hvor man er i ferd med å forbedre samarbeidet, blant annet med en felles arena for utveksling av nødvendig informasjon. Samtidig som det ofte er nødvendig å samarbeide, kan det i praksis være krevende å utvikle og opprettholde gode samarbeidsrelasjoner. I arbeidet med samhandling er det viktig å være oppmerksom på at ulike faggrupper har ulikt kunnskapsgrunnlag, og at det derfor må avklares hvilken rolle den enkelte bidragsyteren skal ha. Andre aktører foruten om de ulike avdelingene innad i sektoren, vil som regel være NAV, fastlegen og spesialisthelsetjenesten.

4 NAV - samordnende tjenester I forbindelse med arbeidet med ny kommunedelplan for Helse- og sosialsektoren, skal muligheten for en samordnet rus- og psykiatritjeneste utredes. Rustjenesten ligger i dag innunder NAV. Fastlegene Fastlegenes medisinske arbeid er en viktig del av det samlede psykiske helsearbeidet i kommunen. De aller fleste som har psykiske lidelser og trenger medisinsk utredning og behandling, kommer først til fastlegen. Noen henvises videre til spesialisthelsetjenesten, mens de fleste pasientene med lettere og moderate psykiske lidelser blir behandlet og fulgt opp av fastlegene. Fastlegene har også oppfølgingsansvar for de fleste pasientene med alvorlige psykiske lidelser. Fastlegereformen har som mål å bidra til kontinuitet i lege-/pasientforholdet og bedre tilgjengeligheten til allmennlegetjenester for mennesker med sammensatte og kroniske problemstillinger som eksempelvis de psykisk syke. For dem som har behov for et bredt spekter av kommunale tjenester er det viktig at også allmennlegen deltar i vurderingen av behov og tiltak med sikte på at brukeren skal motta et helhetlig tilbud. Hovedutvalget ba om at fastlegenes rolle måtte vektlegges, og det har derfor vært gjort en gjennomgang av legenes henvisningspraksis. Fastlegene samarbeider ofte med Enheten om pasientene. De skriver enten en henvisning, eller de ringer Enheten hvis det haster. Dette kan være hvis det er kriser i familien, angstproblematikk eller psykiatriske diagnoser som er utredet, ofte medisinert. Fastlegen henviser videre til Enheten hvis det er behov for oppfølging, støttesamtaler, observasjon og/eller koordinering. Tyngre psykiatri i akuttfasen henvises ikke til Enheten. De blir henvist direkte til spesialisthelsetjenesten. Hvis det er alvorlige psykiatriske lidelser, følger fastlegen disse opp til et behandlingsopplegg hos spesialisthelsetjenesten er etablert. De fleste fastlegene følger opp pasientene tettere i perioder. Ofte går pasientene i angstperioder både hos fastlegen og Enheten. Et godt fungerende samarbeid mellom fastlegen, annet helsepersonell og øvrige kommunale tjenester er viktig for å sikre helhetlige og faglige gode tjenester for den enkelte bruker. Spesialisthelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten rapporterer om utfordringer i arbeidet rettet mot pasienter i Alta kommune. Dette dreier seg i stor grad om det kommunale tjenestetilbudet. Andrelinjetjenesten opplever å ikke få skrevet ut pasienter som trenger videre oppfølging fra Enhet for psykisk helse- og rusarbeid, fordi Enheten ikke har kapasitet til å ta i mot dem. Dette gjør at behandlingsforløpet for noen blir lengre i spesialisthelsetjenesten enn det hadde trengt å være, fordi spesialisthelsetjenesten må forstette med støttesamtaler på disse. Konsekvensen blir at andrelinjetjenesten ikke får tatt inn nye pasienter, noe som gir ringvirkninger for kommunen igjen. De presiserer at de ansatte ved Enhet for psykisk helse- og rusarbeid gjør en kvalitativ god jobb, men at de ut fra pasientmengden mener at de er for få ansatte. Vurdering: Et av de mest sentrale punktene i samhandlingsreformen er at de ulike delene av helse- og omsorgstjenesten skal bedre sin evne til å svare på pasientenes behov for en helhetlig tjeneste. Med henvisning til det som er skrevet under bakgrunn er dette noe som er satt på dagsorden i langt sterkere grad enn før, også fordi man ønsker å jobbe mer rasjonelt i forhold til de ressurser man rår over i dag. Likevel opplever man å ikke kunne gi en god nok tjeneste til de

5 som trenger det. Selv om man frigjør ressurser med bedre intern organisering, så demmer ikke dette opp for det økte behovet. Enhet for psykisk helse- og rusarbeid ble sist styrket med en stilling i Enhet for psykisk helse- og rusarbeid gir pr tilbud til 269 personer fordelt på 6,5 ansatte. Pr står 24 personer på venteliste uten tilbud fra Enheten. Hver enkelt ansatt på Enheten har et sted mellom 30 og 50 brukere. Tjenesten som utføres er tilpasset den enkelte og kan omfatte hjelp i forhold til depresjon, hjelp til angstmestring, krisehåndtering, medikamenthåndtering, mestring av egen diagnose (schizofreni, personlighetsforstyrrelse m.m.). Måten hjelpen gis på er tilpasset den enkelte og kan innebære alt fra hjelp med å ha/holde kontakt med offentlige instanser, handling/praktiske oppgaver, støttesamtaler, medikamentstyring m.m. Mange brukere har omfattende behov. Enheten har over en lengre periode hatt kapasitetsproblemer og virksomhetsleder er nå bekymret for de ansatte. Over en lengre periode har ulike typer fagrettede og sosialt viktige arenaer blitt forskjøvet fordi pasientmengden har vært svært stor for den enkelte. Behandlingsmøter, personalmøter samt fagdag har stadig blitt utsatt fordi det ikke har vært tid. Konsekvensen er at personalet over en lengre periode har blitt stående alene med vanskelige problemstillinger og avgjørelser, og de opplever at jobben dreier seg mer om brannslukking og ikke gode psykiatriske tjenester. Personalet viser tegn på slitenhet og utbrenthet. Hva ønsker vi Det kunne vært ønskelig med flere boliger/ bokollektiv (tunløsning) med bemanning i tilknytning, gjerne med et dagsenter. Dette vil være et sentralt tema i kommunedelplanen for Helse- og sosialsektoren i Alta kommune Hvis man har en samlokalisert boligstruktur, vil man kunne benytte ressursene på en mer rasjonell måte. Alta kommune har et økende folketall og dermed flere behov som skal dekkes hos befolkningen. Pga. byens størrelse og tilbud flytter det personer hit som har behov for offentlig tjenestetilbud. I tillegg er det et økende tilfang av pasienter fra andrelinjetjenesten som har utskrivningsklare pasienter og som kommunen ikke har noe godt tilbud til, med tanke på blant annet boliger. Disse pasientene vil ofte være sterkt institusjonalisert og vil ha et omfattende bistandsbehov. Hva er gjort/hva gjøres - Fokus på interne prosesser (se bakgrunn) slik at det nå driftes mer rasjonelt. - Fått tilbakeført en 20% stilling som ble brukt da Gnisten var samlokalisert med Sisa i Dnb- bygget. - Frigjøring av en 50% stilling ved omlegging av medikamenthåndteringen (overgang til multidose). - Fokus på samarbeid og samhandling med andre aktører Styrking av ressurser Det som er gjort/skal gjøres, vil likevel ikke være tilstrekkelig i forhold til behovet for tjenester. En tilførsel av ressurser vil være nødvendig, spesielt med tanke på å vurdere en utvidelse av tjenestetilbudet til også å gjelde ettermiddag/kveld, uten at dette går utover bemanningen på dagtid. Om Enheten styrkes med mer ressurser, vil det likevel være fornuftig å fortsette med henvisningsplikt, dvs at brukere må gå via fastlegen sin for å få et tilbud ved Enheten. I Alta

6 kommune varierer ventetiden fra 1-4 uker alt etter hvilken fastlege man har. Dette vil likevel ikke være til hinder for å få tjenester relativt raskt hos Enheten hvis dette er nødvendig, all den tid fastlegen også har akutt timer til rådighet. Det at brukere først drar innom fastlegen, vil sikre et evt. behov for medisinsk oppfølging. Enheten har i alle år mottatt henvisninger fra leger, men før kunne folk i tillegg henvende seg direkte. Hvis man går tilbake til denne praksisen, vil det være grunn til å tro at det kun er et tidsspørsmål før situasjonen igjen er lik dagens, med hensyn til arbeidssituasjonen for de ansatte ved Enheten. I stedet for å drive med straksløsninger, vil man nå kunne utvikle gode rutiner for å sikre et godt tilbud til de som trenger det. En styrking av ressurser vil føre til at antallet på venteliste og ventetiden reduseres og føre til en bedre tjeneste og tilgjengelighet for brukerne. Gnisten vil fortsette å være et lavterskeltilbud. Gnisten er pr. i dag under utvikling i forhold til hva tilbudet skal inneholde. Økonomiske konsekvenser Tjenesten er effektivisert tilsvarende ca. en 20% stilling. Ytterligere 50% vil bli frigjort når tiltaket med multidose iversettes. Kostnaden til dette på ,- dekkes innenfor avdelingens ramme. Potensialet er tatt ut og Enheten fikk sist tilført en ny stilling i Det er ønskelig å styrke Enheten med to årsverk for å kunne se på muligheten for å gi et tilbud også på ettermiddag/kveld. To årsverk gir en kostnadsramme på ca.1 mill., noe som sektoren ikke har dekning for.... &&& Sett inn saksopplysninger over IKKE RØR LINJA&&& Per Prebensen Leder helse og sosialsektoren Siri Isaksen Leder for avdeling bistand