VENNESLA KOMMUNE MØTEINNKALLING. Bygg- og miljøutvalget. Dato: kl. 9:00 Sted: Sal 1 Arkivsak: 11/01583 Arkivkode: 033

Transkript

1 VENNESLA KOMMUNE MØTEINNKALLING Bygg- og miljøutvalget Dato: kl. 9:00 Sted: Sal 1 Arkivsak: 11/01583 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.no eller til Hilde Grundetjern tlf / Saksdokumenter sendes også til varamedlemmer, men disse møter bare etter nærmere beskjed. SAKSKART Side 94/11 11/ Saker til behandling Gnr. 6, bnr og 10 - detaljreguleringsplan for Skådane - Hellåsflaten. 4 95/11 11/ Gnr. 6, bnr. 100, Danskehaugen 2A - reguleringsplan. 7 96/11 11/ /11 11/ /11 11/ /11 11/ Gnr. 6, bnr. 73, 104 og Reguleringsplan Vardehei. (Perla) Klage på godkjent reguleringsplan. Gnr. 23, bnr. 1, Moseid. Søknad om utgraving / plassering av grus / masser på eiendommen tilhørende Oddvar Moseid. Søker: TT Anlegg As. (Se tidl. sak 11/00865.) Gnr. 6, bnr Auravegen 22b. Revidert søknad om oppføring av enebolig i 3 plan med stor garasje i underetasjen. Tiltakshaver: Kenneth Lundevold Se tidl. sak 09/00270 Gnr. 6, bnr. 154 og 738, tidligere Kulørbygget. Ny behandling ønsket av tiltakshaver for opphevelse av

2 100/11 11/ /11 11/ /11 11/ /11 11/ /11 11/ /11 11/ byggeforbud for Kulørbygget. Tiltakshaver: God Driv v/ Tore G. Drivenes. Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom - Gnr. 44 bnr. 7, Furuneset - Søker Janneke Marie Balchen. Søknad om dispensasjon fra LNF-formålet i kommuneplanens arealdel - gnr. 24 bnr. 78. Se tidl.sak 11/00895 Søknad om fradeling av kårbolig, samt omdisponering av jordbruksareal - gnr. 42 bnr. 1, Åsen i Øvrebø. Søknad om dispensasjon fra LNF-formålet i kommuneplanens arealdel - oppføring av koie/grillhytte - gnr. 23 bnr. 11. Søknad om dispensasjon etter plan- og bygningsloven kap gnr. 73, bnr. 4, Hennestad. (Se tidl. sak 11/01540). Søknad om tillatelse til deling, jordloven 12 - og omdisponering av jordbruksareal, jordloven 9 - gnr. 91 bnr. 1 og 3, Lauvås /11 11/ Orienteringssak Smååsane tursti /11 11/ /11 11/ /11 11/ /11 11/ /11 11/ /729 - Storevollhei 24 - Søknad om dispensasjon fra avstandskrav til kommunale ledninger Gnr. 5 bnr Golivegen 54/56 m. flere. Klage på oppsigelse av avtale om kommunal brøyting av privat veg Gnr. 5, bnr Eikebakken og Golivegen Klage på oppsigelse av avtale om kommunal brøyting av privat veg Gnr. 6, bnr Storevoldhei 14 m. flere. Klage på oppsigelse av avtale om kommunal brøyting av privat veg Gnr. 93, bnr Hægeland. Klage på oppsigelse av avtale om kommunal brøyting av privat veg - Unntatt etter offentlighetsloven Offl 13, Fvl /11 11/ Kommunal veg på Kile - Søknad om fartshumper /11 11/ Standard abonnementsvilkår for vann og avløp 57 2

3 Felles for Knutepunkt Sørlandet. 114/11 11/ Samarbeidsavtale Teknisk - Knutepunkt Sørlandet /11 11/ /11 11/ Gnr. 23, bnr. 685, 692 m.fl. - Reguleringsplan for Otraparken / Hunsøya. Se tidl. sak 07/03787 Referatsaker Vedrørende overprøving av klagesak, konsesjonssak gnr. 44 bnr. 7, Furuneset Vennesla, Torhild Bransdal ordfører 3

4 Saker til behandling 94/11 Gnr. 6, bnr og 10 - detaljreguleringsplan for Skådane - Hellåsflaten. Arkivsak-dok. 11/ Arkivkode. 6/1868 6/10 Saksbehandler Oddbjørn Sagedal Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget /11 2 Kommunestyret SAMMENDRAG: Reguleringsplanen har ligget ute til offentlig ettersyn. Det er foretatt visse justeringer i h.ht. uttalelser fra fylkeskommunen og Fylkesmannen. Rådmannens forslag til innstilling: Kommunestyret godkjenner reguleringsplan med bestemmelser for Skådane, gnr. 6, bnr. 10 og 1868, datert Vedlegg: Plankart, d Planbeskrivelse/reguleringsbestemmelser, d Uttalelse fra Fylkesmannen ««fylkeskommunen 3 stk. Fotomontasje av landskapsvirkning 4

5 Bakgrunn for saken: Det er regulert 22 eneboligtomter og ca. 20 leiligheter i blokkbebyggelse, i forlengelse av veien i Hellåslia. Bygg- og miljøutvalget har behandlet saken sist gang i møte , sak 11/64, der følgende vedtak ble fattet: Bygg- og miljøutvalget legger ut til offentlig ettersyn, detaljreguleringsplan med bestemmelser for Skådane, datert Detaljreguleringsplanen har vært utlagt fra Det har kommet uttalelser fra teknisk forvaltning i kommunen, Fylkesmannen og fylkeskommunen. Teknisk nevner noen forhold som vedrører teknisk plan, men også detaljreg.planen, som overvann og krav om fordrøyningsmagasin, beskrivelse av vegdimensjon og hvilke veier som skal være private/offentlige, kantstein og veilys. Det må inn bestemmelse om frisikt fra avkjørslene til tomter. Det er ønskelig fra teknisk side at det etableres felles renovasjonscontainere under bakken. Fylkesmannen mener det vil være riktig å vente med detaljplanen til kommunedelplanen er ferdig. Planbeskrivelsen mangler beskrivelse av virkning for miljø og samfunn, samt vurdering og hensyn til naturmangfold, og beskrivelse hvordan leveområde for rådyr blir påvirka. Det gis råd om at planen omarbeides for å få en bedre plassering av lekeplasser. En bør også vurdere om en kan få en bedre landskapstilpasning. Fylkeskommunen etterspør også fokus på landskapsvirkning og silhuettvirkning. Det bemerkes at 40% BYA vil gi mulighet for altfor store boliger. Lekeområdene bør gjøres større og gjerne plasseres mellom tomtene. Det bør legges til rette for snarveier gjennom boligfeltene. Agderbygg har levert korrigert reguleringsplan den Korrigert plan og bestemmelser/planbeskrivelse er på flere områder justert etter uttalelsene som er kommet. Dette medfører at utnyttelsesgraden reduseres på eneboligtomtene fra BYA=40% til BYA=35%. Alle boligene mot syd er justert inn mot vei i nord for å dempe eventuelle silhuettvirkninger. Det er vedlagt noen illustrasjoner, med utgangspunkt i forskjellige steder nede i dalen for å underbygge dette. Møneretning er også for flere av boligene mot syd snudd i forhold til plan av Innkjøringspiler og siktmarkering for eneboligtomtene er også påført revidert plan av Flere av innspillene er ikke kommentert eller hensyntatt da det vises til arbeidet som er har utført i området i forbindelse med kommunedelplanen for Venneslaheia. Dette være seg utredningsarbeid i forbindelse med: Barn og unge, Biologisk mangfold og vilt, Friluftsliv, Grønnstruktur og Blåstruktur, Kulturminner og kulturmiljø samt Landskapsbilde. 5

6 Ovenstående utredninger bør underbygge tidligere innsendte og reviderte detaljplan for Hellåsflaten / Skådane med bestemmelser, og være fundamentert i Vennesla kommune både administrativt og politisk. Merknader: Rådmannen anser revidert plan for et stykke på veg å ta hensyn til uttalelser. Byggeområdet er inntatt i kommunedelplan som er utarbeidet, men ikke ferdig behandlet. Dette er vurdert av landskapsarkitekt m-h-p. silhuettvirkning. Det vil uansett bli synlige boliger fra lang avstand, men det er forsøkt å unngå at de blir liggende i silhuett. Dette området ligger inne som byggeområde i ny og gammel kommuneplan. Uttalelser fra teknisk forvaltning må følges opp i teknisk plan som må være godkjent før igangsetting av arbeider. Det er også inntatt rekkefølgebestemmelse om at det skal inngås utbyggingsavtale med Vennesla Kommune før igangsetting av teknisk anlegg. Det ligger ikke innsigelse til planen fra statlige/regionale myndigheter. En anbefaler at revidert plan legges fram for kommunestyret til godkjenning. 6

7 95/11 Gnr. 6, bnr. 100, Danskehaugen 2A - reguleringsplan. Arkivsak-dok. 11/ Arkivkode. 6/100 Saksbehandler Oddbjørn Sagedal Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget /11 SAMMENDRAG: Forslag til ny detaljreguleringsplan for eiendommen har blitt behandlet flere ganger i Bygg- og miljøutvalget, sist i møte sak 11/51. Ved siste behandling ble det valgt å sende planforslaget tilbake til forslagsstiller. Bakgrunn for dette var at man ønsket et planforslag som ikke betinger bruk av støyskjerm. Forslaget til reguleringsplan er nå revidert i h.ht. B/M vedtak om å fjerne støyskjerm mot veg. Rådmannens forslag til vedtak: Bygg- og miljøutvalget legger ut til offentlig ettersyn reguleringsplan, med tilhørende bestemmelser, for gnr. 6, bnr. 100, Danskehaugen 2A, datert Vedlegg: Følgebrev Plankart, d Bestemmelser, d Perspektivskisser Støyrapport, d

8 Bakgrunn for saken: Forslag til ny detaljreguleringsplan for eiendommen har blitt behandlet flere ganger i Bygg- og miljøutvalget. Rådmannens opprinnelige forslag, da spørsmålet om omregulering ble tatt opp første gang ( ) var å anbefale et redusert prosjekt hvor en av bygningene ble tatt ut. prosjektet. Bygg- og miljøutvalget var imidlertid positivt innstilt på visse betingelser, sist i møte sak 11/51. Det er på denne bakgrunn saken legges fram for behandling igjen. Bygg- og miljøutvalgets vedtak: Bygg- og miljøutvalget legger ikke ut til offentlig ettersyn forslag til detaljreguleringsplan for gnr. 6 bnr 100. Dette da utvalget ikke ønsker støyskjerm mot vei/jernbane. I et eventuelt nytt planforslag må bebyggelse justeres og plasseres slik at støykrav kan ivaretas uten støyskjerm. Etter dette er planen og støyutredningen revidert i henhold til vedtaket, ved at støyskjerm mot vegen er fjernet. Sammendrag av revidert støyrapport: I forbindelse med regulering av Danskehaugen 2A i Vennesla, er det foretatt en vurdering av støy fra vegtrafikk og jernbane. Uten skjermingstiltak ligger den mest støyutsatte delen av bebyggelsen i rød støysone. Retningslinjen T-1442 angir rød sone som uegnet for støyfølsom bebyggelse, herunder boliger. Det åpnes imidlertid for å bygge boliger i sentrumsområder og kollektivknutepunkt, selv om planlagt bebyggelse vil komme i rød støysone. Det er i støyrapport beskrevet tiltak for å sikre at alle boenheter får stille side og mulighet for etablering av utearealer med tilfredsstillende lydforhold iht. T Konklusjon / oppsummering i revidert støyrapport: Det må søkes om dispensasjon vedrørende en fasade som etter tiltak fortsatt har fasadenivåer over grenseverdi for rød sone. Takterrasse på bygg BB2 må skjermes mot øst og syd. Svalgang på bygg BB2 må skjermes med tett felt på alle sider. Det må være tett felt mot øst i svalgangen i 1. og 2. etasje for å sikre at bygg BB1 får stille side mot nord. Balkong / veranda i 1. etasje mot vest på leilighet lengst mot syd i bygg BB2 samt balkonger / verandaer mot syd i bygg BB1 må skjermes for å oppnå tilfredsstillende lydforhold. Takterrassene i 3. etasje mot vest i bygg BB2 vil få tilfredsstillende lydforhold med skjermingstiltakene mot øst og syd. I neste planfase må fasadenes lydisolasjon dimensjoneres for å sikre at kravene til innendørs lydnivå tilfredsstilles. Lekeplassen er nå plassert så langt som mulig fra hovedvegen, i sydvestre hjørne av tomta. Merknader: En registrerer at planen nå er revidert etter intensjonene i utvalgets vedtak ved at støyskjerm mot veg er fjernet. Støyrapporten viser at deler av bebyggelsen dermed vil komme i rød støysone, men det er mulig ved lokale skjermingstiltak å få stille sider og skjermede oppholdsarealer til hver leilighet. 8

9 I T-1442 åpnes for å bygge i rød støysone i sentrumsområder/kollektivknutepunkt. En anser at dette reguleringsområdet ligger utenfor sentrum/kollektivknutepunkt i denne sammenheng. Dette er likevel et område langs kollektivakse hvor det er lagt opp til høy arealutnyttelse i overordnet plan. En kan derfor i dette tilfelle tilrå dispensasjon gjennom reguleringsplan for å sette opp bygg med fasade i rød sone, under forutsetning av at skjermingstiltak i fasader gir akseptable innendørsverdier for støy, og at det er støyskjermede uteareal og lekeareal tilgjengelig for alle beboere. Det anbefales å fatte vedtak om å legge reguleringsplanen datert , ut til offentlig ettersyn, under forutsetning av at beskrevne skjermingstiltak skal gjennomføres. 9

10 96/11 Gnr. 6, bnr. 73, 104 og Reguleringsplan Vardehei. (Perla) Klage på godkjent reguleringsplan. Arkivsak-dok. 11/ Arkivkode. 6/73 6/104 6/1536 Saksbehandler Oddbjørn Sagedal Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget /11 SAMMENDRAG: Kommunestyrets vedtak om godkjenning av reguleringsplanen er påklagd. Rådmannen finner ikke at klagen inneholder nye momenter, og anbefaler derfor ikke å ta klagen til følge. Rådmannens forslag til vedtak: 1 Bygg- og miljøutvalget tar ikke til følge, klage datert , på kommunestyrets vedtak, sak 11/23, om godkjenning av reguleringsplan for gnr. 6, bnr. 73, 104 og 1536, Vardehei. 2 Klagen oversendes Fylkesmannen i Vest-Agder for endelig behandling. Vedlegg: Klage fra Vardehei vel og oppsittere, datert Tilsvar til klage, fra Prima boliger, d

11 Bakgrunn for saken: Kommunestyret behandlet saken siste gang i møte , sak 11/23. Kommunestyrets vedtak: «1. Vennesla kommunestyre godkjenner reguleringsplan for gnr. 6, bnr. 73, 104 og 1536, sist revidert , med bestemmelser sist revidert Rundkjøring justeres i tråd med vegvesenets kommentarer i forbindelse med utarbeiding av byggeplaner for denne. Dette blant annet i forhold til vei til Røllend. 3. Utvalget ønsker å bli forelagt tegninger for støyskjerm for godkjenning. 4. Eventuelle privatrettslige forhold som saken vil medføre håndteres av utbygger.» Kommunestyrets vedtak ble påklagd den av Leif Jonny Steinsland og Harald Johnsen, på vegne av Vardeheia vel og oppsitterne. Berørte parter ble tilskrevet om vedtaket den , og klagen er dermed rettidig innkommet. Det klages over forhold som at sentrumsbebyggelse strekkes inn i et gammelt bomiljø utenfor sentrum, konsekvensene av å anlegge rundkjøring tett opp til T-krysset med sentrumsvegen, der avkjørslene til Røllend og Vardehei blir forringet. De påpeker at eksisterende bebyggelse kan få reduserte sol- og utsiktsforhold. Oppsitterne ønsker ikke å avstå grunn til prosjektet.det vises ellers til det vedlagte klagedokumentet i sin helhet. Utbygger Prima Bolig AS har gitt tilsvar til klagen den Det kommenteres til første punkt: Høyde og plassering og antall leil. er tilpasset de ønsker og krav som kommunen har satt. Parkeringskjeller vil ikke ligge over bakkeplan, men (overkant kjeller) i høyde med intern vei mellom fv 405 og boligene. Utbygger mener rundkjøringen vil påvirke trafikksikkerheten i positiv retning. De øvrige punkter anser ikke utbygger å angå reguleringsplanen, men er lokale politiske valg som er gjort. Vedr. grunnavståelse, så er dette inntatt i pkt. 4 i kst. vedtaket. Prima Bolig AS anser ikke at det er fremkommet noen nye og ukjente momenter i klagen som skulle medføre endringer i vedtatt reguleringsplan. Merknader: Kommunestyrets vedtak av er fattet med grunnlag i to utlegginger til offentlig ettersyn og i alt fem behandlinger i B/M- utvalget, i tillegg til drøftinger av planforslagene mellom utbygger, konsulent, vegvesen og kommuneadministrasjon. Omfanget av planlagt bebyggelse er blitt redusert begge ganger etter offentlig ettersyn. Rådmannen finner ikke at klagen inneholder nye momenter som ikke har vært vurdert tidligere. Det anbefales at klagen ikke tas til følge og oversendes fylkesmannen til endelig avgjørelse. 11

12 97/11 Gnr. 23, bnr. 1, Moseid. Søknad om utgraving / plassering av grus / masser på eiendommen tilhørende Oddvar Moseid. Søker: TT Anlegg As. (Se tidl. sak 11/00865.) Arkivsak-dok. 11/ Arkivkode. 23/1 Saksbehandler Isabel Lenzion Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget /11 SAMMENDRAG: TT Anlegg AS søker om tillatelse til uttak og deponi av masser på gnr. 23, bnr. 1 på Moseid. I Bygg- og miljøutvalget den (sak 11/58) ble søknaden behandlet etter jordloven 9. Fordi arealet ligger i LNF område må søknaden også behandles som dispensasjonssak etter PBL 19-1, Søknaden ble sendt på høring til Fylkesmannen i Vest-Agder og Vest-Agder Fylkeskommunen. Rådmannens forslag til vedtak: I medhold av plan- og bygningsloven 19-2 gir Vennesla kommune dispensasjon fra LNF-formålet i kommuneplanens arealdel til midlertidig omdisponering av inntil 4 daa dyrka mark på gnr. 23, bnr. 1 Moseid, på følgende vilkår: 1. Dispensasjonen gis under forutsetning at Statens vegvesen godkjenner planen. 2. Forutsetningen for en tillatelse er at all matjorda skrelles vekk og tas vare på for så å tilbakeføres etter endt massedeponi. 3. Området skal planeres og sås til innen tre år etter at endelig tillatelse gis. Vedlegg: Søknad med vedlegg Saksutskrift (sak 11/58) Oversiktskart Høringsuttalelser (VAF, Fylkesmannen i Vest-Agder) Arkeologisk registrering (Fylkeskonservator) 12

13 Bakgrunn for saken: TT Anlegg AS søker om tillatelse til uttak og deponi av masser på gnr. 23, bnr. 1 på Moseid. Det omsøkte arealet er i underkant av 4 dekar fulldyrka jord. I følge Gårdskart, Skog og Landskap er gnr. 23, bnr. 1 en landbrukseiendom med totalareal på dekar. Av dette er 74 dekar fulldyrka jord og dekar produktiv skog. I Bygg- og miljøutvalget i møte den (sak 11/58) ble søknaden behandlet etter jordloven 9. Jf. og følgende vedtak ble gjort: Med hjemmel i jordlovens 9 gir Vennesla kommune samtykke til midlertidig omdisponering av inntil 4 dekar dyrka mark på gnr. 23, bnr.1, som omsøkt på følgende vilkår: 1. All matjorda skrelles av, tas vare på og tilbakeføres etter endt oppfylling. 2. Det skal tilbakeføres rene masser i lik mengde som det blir tatt ut masse. Det skal kunne dokumenteres at massene er rene. 3. Tiltaket skal avsluttes og tilbakeføres til jordbruksformål innen tre år. Dersom det ikke er tilbakeført innen 3 år vil kommunen gjøre dette for eiers regning 4. Dersom tiltaket ikke er satt i gang innen 3 år etter at tillatelse er gitt, faller tillatelsen bort. I kommuneplanens arealdel er det omsøkte området regulert til LNF. Massetak/-deponi er i strid med formålet i kommuneplanens arealdel og måtte dermed behandles som dispensasjonssøknad etter PBL 19-1, Søknaden sammen med vedlegg ble sendt til høring til offentlige myndigheter Fylkesmannen i Vest-Agder og Vest- Agder fylkeskommunen. Begge myndigheter hadde ikke noen merknader til saken. En arkeologisk registrering ble gjort i planområdet for å avklare om tiltak i søknadsområdet vil være i konflikt med automatisk fredete kulturminner, jf. kulturminnelovens 9. Iht. rapporten fra fylkeskonservatoren er planen ikke i konflikt med kulturminner (se vedlegg). Det er her ønske om en midlertidig omdisponering. Planen er å tilbakeføre arealet til dyrka mark. I søknaden presiseres det at massene er reine og ikke forurensede. Søker hevder også at jorda vil holde bedre på fuktigheten etter utskifting av masser som omsøkt. Av drifts- og miljømessige ulemper vurderes tiltaket å ha liten negativ betydning. Det er mye byggevirksomhet i området. Å kunne hente og deponere masser i nærområdet vil kunne gi en miljøgevinst. Jordet som søkes midlertidig omdisponert er flatt og planen er å fylle opp igjen med samme mengde masse som tas ut og jevne til, slik at kulturlandskapet vil få samme preg etter endt tiltak. Området vil kunne brukes til jordbruksproduksjon igjen om få år. På bakgrunn av at parsellen er dyrka mark som har blitt bearbeidet over mange år, vurderes ikke omsøkte tiltak å ha negativ innvirkning på naturmangfoldet i området. 13

14 Merknader: Siden dette er en omdisponering som er midlertidig og planen er å tilbakeføre arealet til dyrka mark, mener Rådmannen at omsøkte tiltak kan tillates. Forutsetningen for en tillatelse må være vilkår om at all matjorda skrelles vekk og tas vare på for så å tilbakeføres etter endt massedeponi. Det må også settes vilkår om at området skal planeres og sås til innen tre år etter at endelig tillatelse eventuelt gis. Det er viktig at det kan dokumenteres at massene som deponeres er rene. Det er ikke kom inn noen merknader fra offentlige myndigheter og planen er ikke i konflikt med kulturminner. Med denne bakgrunnen gir Rådmannen dispensasjon etter PBL 19-2 fra kommuneplanens arealdel som er regulert til LNF. Da planlagt tiltaket ligger nærmere enn 50 meter fra riksvei 454 er det satt vilkår at Statens vegvesen godkjenner tiltak. 14

15 98/11 Gnr. 6, bnr Auravegen 22b. Revidert søknad om oppføring av enebolig i 3 plan med stor garasje i underetasjen. Tiltakshaver: Kenneth Lundevold Se tidl. sak 09/00270 Arkivsak-dok. 11/ Arkivkode. 6/1856 Saksbehandler Leif Robert Sakariassen Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget /11 SAMMENDRAG: Tiltakshaver har påbegynt en bolig som er større enn det er gitt tillatelse til. Det ble gitt stoppordre når dette ble oppdaget. Det er i ettertid mottatt revidert søknad på en større bolig. Dette med begrunnelse at den er mer tilpasset for en familie. Søknaden må behandles politisk i og med at fradeling av tomta hadde som vilkår at det skulle oppsettes en bolig på ca. 70 m2. Rådmannen vil ikke tilrå at det tillates større bolig enn opprinnelig godkjent. Rådmannens forslag til vedtak: 1 Bygg og miljøutvalget gir ikke tillatelse til større bolig enn opprinnelig tillatt. Byggetillatelse på vilkår gitt opprettholdes. 2 Oppførte rom utenom gitte tillatelse må fjernes. Vedlegg: Søknad om fradeling inkl. saksfremstilling, Byggesøknad 2009 Brev om stoppordre, juni Klage fra nabo. Revidert byggesøknad, august 2011 Bilder av tiltaket pr august

16 Bakgrunn for saken: I 2006 ble det søkt om fradeling fra grunneiendom 6 / 787. Bygg- og miljøutvalget behandlet søknaden i nov Vedtaket hadde som vilkår at det skulle settes opp et bygg på 70 m2. Det vises til delingssak, saksnr. 174/06. I 2009 kom byggesøknaden som viste en bolig på BYA 79,5 m2 (BRA 76 m2), ref. byggesaks nr 09/ Selv om tiltaket var litt større enn vilkåret i sak nr 174/06 ble tillatelse gitt. Boligen var i en etasje. For å utnytte tomta maksimalt har tiltakshaver fått lov til å sprenge ut for en nedgrav kjeller / parkering på store deler av den lille tomta på 419 m2. Våren 2011 var kjeller såpass ferdig at tiltakshaver begynte med oppføring av huset oppå kjellertaket. Ved en befaring i området i juni 2011 ble det oppdaget at byggearbeidet ikke var i overensstemmelse med den størrelse som var søkt om og det ble sendt brev om stoppordre. I august 2011 kom det revidert søknad som tar utgangspunkt i det som det ble gitt stoppordre på, dvs boligen som var påbegynt. BYA på revidert søknad er 110 m2, BRA for hovedetasje er beregnet til 103 m2 og H2 er beregnet til 71 m2. Det foreligger protest fra nabo på det reviderte forslaget. Protesten går bl.a. på størrelsen på det nye, endrede tiltaket. Rådmannens vurdering: Søknaden om deling av grunneiendom 6/787 ble grundig diskutert da dette ble behandlet. Søknaden ble likevel godkjent med bakgrunn i det skulle settes opp en forholdsvis liten bolig på tomten. Byggesøknaden, datert som ble innvilget viste et bygg på ca 80 m2 og en stor kjeller under bakken. Tomta ble tillatt utsprengt som omsøkt i og med at den kjelleren mer eller mindre skulle bli fylt over. Dog måtte det bli noen forstøtningsmurer. I og med at tiltakshaver er inneforstått med at deling av tomta innebar tillatelse til en relativt beskjeden bolig er det rådmannens mening at det ikke gis tillatelse til å endre tiltaket. Det som er utført av arbeid oppå garasjetaket utenom det som det er gitt tillatelse til må fjernes. 16

17 99/11 Gnr. 6, bnr. 154 og 738, tidligere Kulørbygget. Ny behandling ønsket av tiltakshaver for opphevelse av byggeforbud for Kulørbygget. Tiltakshaver: God Driv v/ Tore G. Drivenes. Arkivsak-dok. 11/ Arkivkode. 6/154 6/738 Saksbehandler Jan Erik Heddeland Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget /11 2 Kommunestyret SAMMENDRAG: God Driv har bedt om at saken om unntak for bygge- og deleforbudet i Graslia, vedrørende Kulørbygget blir behandlet på nytt nå som veispørsmålet gjeldende Venneslaheia har blir avklart i Plan- og økonomiutvalget. Saken legges derfor frem til ny behandling, og hvor det ved positivt vedtak skal behandles videre i kommunestyret i og med at saken sist ble anket inn for dette. Rådmannen er positiv til tiltaket forutsatt at prosjektet tar høyde for maks støybelastning i henhold til utredninger gjeldende dette. Rådmannens forslag til innstilling: 1 Det gis unntak fra Bygge- og deleforbud for God Drivs tiltak gjeldende Kulørbygget. 2 Merknader fra naboer,vurdert i møte , sak 11/3, tas ikke til følge. 3 Med hjemmel i pbl 19-2 gis dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene når det gjelder mønehøyde og parkeringskrav i u.etg. med begrunnelse gitt i saksutredning fremlagt i B-/M, sak 11/13. 4 Det kreves at forskriftskravet i NS 8175 tilfredsstilles når det gjelder fellesgangen, og at alle balkonger innglasses. 5 Rev. rammesøknad godkjennes således, forutsatt at pkt.4 i dette vedtak oppfylles. 6 Gjeldende parkeringsvedtekter må dokumenteres oppfylt, og utbygger må forholde seg til privatrettslig avtale med Frikirken om parkering mellom disse 2 eiendommene. 17

18 Vedlegg: 1. Saksfremstilling bygge-/deleforbud 2. Saksprotokoll B-/M utvalget med vedtak om bygge-/deleforbud, med kart som viser området, merknader fra God Driv ble ikke tatt til følge. 3. Reg.kart i farger m/bestemmelser hvor klagers eiendom er avmerket. 4. God Drivs klage av Saksinnstilling m.h.p klagebehandling 6. Saksprotokoll B-/M utvalget hvor klagen tas til følge. Leder krever i møte saken inn for vedtak i kommunestyret. 7. Saksinnstilling til kommunestyret 8. Saksprotokoll kommunestyrets vedtak hvor klagen ikke tas til følge, og saken vedtas oversendt F.M for videre behandling. 9. PLØK, sak 11/33, tilleggsutredning hovedvegtrase kommunedelsplan Venneslaheia. 18

19 Bakgrunn for saken: Kommunestyrets vedtak i møte var at det ikke gis unntak fra midlertidig forbud om tiltak ut 2011 m.h.p omsøkte 13 leiligheter i tidligere Kulørbygget. Det startet med at PLØK i møte vedtok å utsette å legge ut kommunedelplan for Venneslaheia til offentlig ettersyn. Dette fordi de var usikre på konsekvensene m.h.p adkomst både fra syd og nord, og ønsket en grundigere vurdering vedtok B-/M å utsette behandling av Kulørprosjektet i påvente av valg av hovedvegløsning mot syd i Graslia bestemte så B/-M at det i tråd med 13-1 skulle varsles midlertidig bygge-/og deleforbud fra Ålefjærkrysset opp til jernbanebru i Erkleivvegen ut ble det så flertall i B-/M for at den annonserte varslingen skulle vedtas, og innføres midlertidige forbud etter pbl 1-6 samt 20-1 ut Merknader fra God Driv tas ikke til følge kommer God Driv med sin klage på dette vedtak tar B-/M klagen på vedtak i sak 11/40, til følge, og opphever det midlertidige byggeforbudet. I.h.h.t 11 i reglement for B-/M utvalget fremsatte leder Bjørn T. Nordhagen (Ap) krav om at saken ankes inn for vedtak i kommunestyret behandlet kommunestyret Nordhagens anke. Vedtaket om bygge- og deleforbudet ble opprettholdt (sak 11/35). Denne saken er oversendt FM og svar herfra foreligger ikke pr. dags dato. I samme møte ble også søknaden om unntak, for Kulørbygget, fra bygge- og deleforbudet behandlet. Ved votering ble det vedtatt ikke å gi God Driv unntak som omsøkt. (Sak 11/36) Behandler Plan- og økonomiutvalget spørsmålet om fremtidig veiadkomst til Venneslaheia. Det forelå da en egen utreding vedrørende dette temaet til saken. Planog økonomiutvalget vedtok da enstemmig å gå for en veiløsning som innebærer tunell ut til Ålefjærveien. Erkleivveien ble enstemmig forkastet som hovedadkomst. (sak 11/33) Bakgrunnen for bygge- og deleforbudet var nettopp hensynet til en eventuell ny hovedvei til Venneslaheia gjennom Graslia. Ved vedtaket i Plan- og økonomiutvalget er dette i utgangspunktet landet, men endelig vedtak betinger at dette også vedtas i Kommunedelplan for Venneslaheia. Dette planforslaget har enda ikke vært utlagt til offentlig ettersyn. 19

20 Med bakgrunn i denne avklaringen har tiltakshaver (God Driv) bedt om at saken vedrørende Kulørbygget tas opp til ny behandling. Rådmannen er positiv til tiltaket forutsatt at prosjektet tar høyde for maks støybelastning i henhold til utredninger gjeldende dette. 20

21 100/11 Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom - Gnr. 44 bnr. 7, Furuneset - Søker Janneke Marie Balchen. Arkivsak-dok. 11/ Arkivkode. 44/7 Saksbehandler Rune Iveland Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget /11 SAMMENDRAG: Janneke Marie Balchen, Skinnsnes, 4646 Finsland søker om konsesjon på erverv av landbrukseiendommen gnr. 44 bnr. 7, Furuneset på Greibesland i Øvrebø. Overdrager er brødrene Kjell Hjalmar og Leif Arvid Fjellin. Eiendommen er bebygd med bl.a. bolighus og består av ca. 30 daa. fulldyrka jord og ca. 287 daa. produktiv skog. Eiendommen har ikke vært bebodd på flere 10-år. Kjøper ønsker å bosette seg på eiendommen og drive jord og skog. Kjøpesum er i h.h.t. vedlagt søknad og kjøpekontrakt kr ,- Kjøpesummen ligger innenfor kommunens prisvurdering. Etter en samlet vurdering tilrår rådmannen å gi konsesjon som omsøkt. Rådmannens forslag til vedtak: 1. I medhold av konsesjonsloven 9 gir Vennesla kommune konsesjon på erverv av fast eiendom gnr. 44 bnr. 7, Furuneset, på vilkår om personlig boplikt, jf. 11. Det innebærer at erververen bosetter seg på eiendommen innen ett år og deretter selv bebor eiendommen i minst fem år i sammenheng. Vedlegg: Konsesjonssøknad, 4 sider. Kjøpekontrakt, 6 sider. Skjøte, 2 sider. Kart. 21

22 Bakgrunn for saken: Vennesla kommune mottok den en ny konsesjonssøknad på erverv av landbrukseiendommen gnr. 44 bnr. 7, Furuneset på Greibesland i Øvrebø. Søker er Janneke Marie Balchen. Overdrager er brødrene Leif Arvid og Kjell Hjalmar Fjellin. De er bosatt hhv. på Kongsberg og Andebu. Omsøkte eiendom består i følge Gårdskart, Skog og Landskap av totalt 343,3 daa. Herav er ca. 30 daa. fulldyrka jord, 4 daa. innmarksbeite, 287 daa. produktiv skog, mens det resterende er annen fastmark og myr. I følge søknaden er det følgende bygninger på eiendommen: Et bolighus på to etasjer med grunnflate 57 m² og byggeår En driftsbygning på to etasjer med grunnflate på 81 m² og byggeår En garasje med grunnflate 27 m² og byggeår Eiendommen er ikke i drift som egen driftsenhet, dvs. det søkes ikke om eget produksjonstilskudd i jordbruket. Dyrka jord har i følge søknaden vært utleid til et nabobruk. I følge søknaden benyttes eiendommen i dag som fritidsbolig for overdragerne. I tillegg til teigen hvor bygningene og den dyrka jorda ligger, består eiendommen av en skogteig på en odde i Greibeslandsvannet og to skogteiger nord for gårdstunet. Eventuell utkjøring av tømmer må foregå over naboeiendommer og det er opplyst å være rettighet til tømmervelteplass ved off. veg. Kjøpesum for eiendommen er i følge vedlagt søknad og kjøpekontrakt kr ,- Kjøpesum for løsøre er kr ,- Merknader: Omsøkte eiendom er i landbrukssammenheng et småbruk. Størrelsen på arealet som er fulldyrka, samt at eiendommen er bebygd med bolighus og erververs formål er å drive jord og skog på forsvarlig måte, tilsier konsesjonssøknad hvor kommunen skal foreta en prisvurdering. Lovgrunnlag: Av konsesjonsloven 1 fremgår det at loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlig for samfunnet bl.a. for å tilgodese. 1. framtidige generasjoners behov. 2. landbruksnæringen. 3. behovet for utbyggingsgrunn. 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. hensynet til bosettingen. 22

23 Konsesjonsloven 9 gjelder konsesjon for erverv av landbrukseiendommer. Det fremgår her at det ved erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål, til fordel for søker skal legges særlig vekt på 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettinga. 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning. 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen. 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Ingen har krav på å få konsesjon. Konsesjonslovens formålsbestemmelse er, i tillegg til konsesjonslovens 9, sentral i vurderingen av konsesjonsspørsmålet ved landbrukseiendommer. Hvorvidt konsesjon skal gis i det enkelte tilfelle beror således på en skjønnsmessig vurdering ut fra konsesjonslovens formål og konsesjonslovens 9. Prisvurdering: I h.h.t. Forskrift om saksbehandling mv. i kommunen (FOR nr. 1480) 1 annet ledd, skal det i alle saker etter konsesjonsloven som gjelder søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål vises i vedtaket hvordan prisvurderingen er foretatt i forhold til eiendommens enkelte deler. Dersom en på skjønnsmessig grunnlag er kommet til en annen pris enn det verdsettelsen av de enkelte delene tilsier, skal de hovedhensyn som har vært avgjørende for dette oppgis. Prisvurderingen / priskontrollen er et viktig virkemiddel for å holde prisene på landbrukseiendommer på et nivå som er med å sikre kjøpers drifts- og inntektsmuligheter. Prisvurderingen er gjort i samsvar med Rundskriv M-3/2002. For jordbruks- og skogbruksarealene er det nyttet avkastningsverdi (bruksverdi). Jf. rundskriv M-1/2010 er det benyttet en kapitaliseringsrentefot på 4 % for utmarksressurser, jord og skog. For bygninger er det nyttet kostnadsverdi (nedskrevet gjenanskaffelsesverdi). Denne svarer til antatt nyanleggskostnad for en tilsvarende bygning i dag, inkl. tomt, veg, vann og avløp. Nyanleggskostnaden er korrigert for alder, slitasje, vedlikehold og egnethet etter dagens normer og krav. Korrigeringen (nedskrivningen) bestemmes etter en konkret vurdering av hver enkelt bygning. Opplysninger om størrelser på bygninger, byggeår, m.m. er hentet fra konsesjonssøknaden, samt fra tidligere saksdokumenter (arkivsak 10/01906). For rettigheter og andre ressurser nyttes enten avkastningsverdi eller kostnadsverdi. Kapitaliseringsrentefot er 4 %. I noen tilfeller kan prisvurdering gjøres på et skjønnsmessig grunnlag. Det er viktig å merke seg at prisvurderingen ikke er basert på driften til den konkrete eier, men at det er eiendommen som er verdsatt på bakgrunn av avkastningsverdi og 23

24 kostnadsverdi. Prisvurderingen er ikke det samme som markedsverdi (den sannsynlige salgsverdi, som er objektiv). Prisvurderingen baseres i stor grad på den vurderingen som ble gjort i 2010 da kommunen behandlet en tilsvarende søknad, da med en annen søker (arkivsak 10/ ). Saken ble prøvd både av Fylkesmannen i Vest-Agder og av Statens landbruksforvaltning, SLF. Det ble i begge instanser gitt full tilslutning til administrasjonens prisvurdering. Det er utført små endringer i prisvurderingen. Kapitaliseringsrentefoten for utmarksressursene er endret fra 7 til 4 %. I tillegg er det på bakgrunn av opplysninger hos Statistisk sentralbyrå SSB om økte bygge-kostnader fra mai 2010 til mai 2011 på 4,3 %, gjort endringer for bolighus og «driftsbygning». Det er lagt inn økte driftskostnader for skog, samt på bakgrunn av økt verdi på fulldyrka jord, er det tillagt kr ,- / daa. Bolighus: Vurderingen i 2010, kr ,- Endring, oppjustert med kr ,- Boverdi, uendret kr ,- Verdi kr ,- Driftsbygning: Vurdering i 2010, kr ,- Endring, oppjustert med kr ,- Verdi kr ,- Garasje: Verdi kr ,- Avkastningsverdiberegning skog: Verdivurdering i 2010, kr ,- Endring, nedjustert med kr ,- Verdi kr ,- Avkastningsverdiberegning jord: Verdivurdering i 2010, kr ,- Endring, oppjustert med kr ,- Verdi kr ,- Avkastningsverdiberegning utmark: Verdivurdering i 2010, kr ,- Endring, oppjustert med kr ,- Verdi kr ,- Samlet prisvurdering, kr ,- 24

25 Vurdering: I konsesjonsloven 9 er det spesielt nevnt 5 punkter som skal vektlegges til fordel for kjøper ved erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål. 1. Utgangspunktet for en prisvurdering er konsesjonsloven 9 nr. 1 hvor det skal legges særlig vekt på at den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Det er viktig at prisnivået ikke blir til hinder for at eiendommen kan overtas og drives med en rimelig avkastning for kjøperen. På den bakgrunn har kommunen utført prisvurdering slik det følger av Forskrift om saksbehandling mv. i kommunen (FOR nr. 1480) 1. Rådmannen vurderer den avtalte kjøpesummen på kr ,- som samfunnsmessig forsvarlig. 2. Søker har i konsesjonssøknaden (punkt 19) bekreftet at vedkommende forplikter seg til å bosette seg på eiendommen innen ett år og deretter selv bebo eiendommen i minst fem år i sammenheng. Konsesjonsloven 11 annet ledd, fastsetter at myndighetene (kommunen) har plikt til å vurdere spørsmålene knyttet til boplikt. Kommunen ønsker bosetting på eiendommene i området. Ved å tilrå konsesjon på vilkår om personlig boplikt, mener rådmannen at det bidrar til å sikre en stabil bosetting og at eiendommen ivaretas bedre enn uten personlig boplikt. Hensynet til bosettinga vurderes med det som ivaretatt. 3. Opplysninger gitt i søknaden om erververs planer om drive jord og skog på forsvarlig måte, vurderes av rådmannen å innebære en driftsmessig god løsning. 4. I samråd med kommunens landbruksforvaltning vurderer rådmannen søker som godt skikket til å drive eiendommen. 5. Etter en samlet vurdering mener rådmannen at hensynet til en helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet ivaretas på en god måte. Konklusjon: De fem punktene, som jf. 9 skal vektlegges, vurderes som ivaretatt. En konsesjon, med vilkår om personlig boplikt, vurderes å ivareta hensynet til landbruket i området på en positiv og bærekraftig måte. Rådmannen tilrår omsøkte konsesjon. 25

26 101/11 Søknad om dispensasjon fra LNF-formålet i kommuneplanens arealdel - gnr. 24 bnr. 78. Se tidl.sak 11/00895 Arkivsak-dok. 11/ Arkivkode. 24/78 Saksbehandler Rune Iveland Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget /11 SAMMENDRAG: Alfred J. Reber er i følge søknad datert eier til grunneiendom gnr. 24 bnr. 78, Monen, i Vennesla kommune. Eiendommen ligger langs Ravnåsvegen, vis á vis damlukene på Vigeland Bruk. Søker ønsker å selge grunneiendommen som tomt for oppføring av bolig med utleie del. Eiendommen ligger i et område som i kommuneplanens arealdel er avsatt med LNF-formål. I den forbindelse søkes det om dispensasjon fra nevnte formål. Etter en samlet vurdering tilrår rådmannen at det gis dispensasjon på vilkår. Rådmannens forslag til vedtak: 1. I medhold av Plan- og bygningsloven 19-2 gir Vennesla kommune dispensasjon fra LNF-formålet i kommuneplanens arealdel for oppføring av bolig med inntil to boenheter på gnr. 24 bnr. 78, med følgende vilkår. 2. Vilkår for dispensasjonen er at krav som følger av planbestemmelser med retningslinjer i kommuneplanen, samt i Plan- og bygningsloven kap. 27 og 28-1 (byggegrunn, rasfare, støy, m.m.) godkjennes i forbindelse med behandling av eventuell fremtidig byggesøknad. Vedlegg: Søknad, nabovarsel og notat. Totalt 4 sider. Kart i målestokk 1:1000 og 1:

27 Bakgrunn for saken: Alfred J. Reber er i følge søknad datert eier til grunneiendom gnr. 24 bnr. 78, Monen i Vennesla kommune. Eiendommen ligger langs Ravnåsvegen, vis á vis damlukene på Vigeland Bruk. Søker ønsker å selge grunneiendommen som tomt for oppføring av bolig med utleie del. Eiendommen ligger i et område som i kommuneplanens arealdel er avsatt som landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF). Søknaden gjelder dispensasjon fra LNFformålet for oppføring av en bolig med utleie del. Det fremkommer ikke opplysninger om eiendommens størrelse, m.m. i matrikkelen. Lovgrunnlag: Dispensasjonssøknaden skal behandles etter Plan- og bygningsloven (PBL) 19-1, Søknaden skal også vurderes etter Naturmangfoldloven 6, 7, prinsippene i 8 12, samt 53. Merknader: Jf. PBL 19-1 skal regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, få muligheten til å uttale seg før det gis dispensasjon fra planer og plankrav. Saken ble i brev datert sendt på høring til Fylkesmannen i Vest-Agder, landbruksavdelingen og til Vest-Agder Fylkeskommune, plan- og miljøseksjonen. Det er innen høringsfristen ikke mottatt uttalelser til saken. Saken har også vært på høring internt til plan- og miljøvernrådgiver ved seksjon for samfunnsutvikling i Vennesla kommune. Det blir her pekt på at det er kommet inn meldinger om støy fra industriområdet vis á vis omsøkte område. Ved vurdering om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål, jf. PBL 19-2, 4. ledd, tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt til dispensasjonssøknaden. Før vedtak treffes, skal naboer varsles på den måten som fremgår av PBL Nabovarsel følger vedlagt. Jf. PBL 19-2 kan ikke dispensasjon gis dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene. Disse to vesentlighetskriteriene må være oppfylt for å gi dispensasjon. De ulike planer og bestemmelser har som oftest blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess. En eventuell dispensasjon skal ikke undergrave plangrunnlaget eller hensikten bak en bestemmelse. En eventuell dispensasjon i denne typen sak er et 27

28 unntak fra planen i ett enkelt tilfelle, men planen som sådan blir uendret. En dispensasjon er ment å være en sikkerhetsventil som skal sikre fleksibilitet. Rådmannen vurderer hensynene til landbruk-, natur- og friluftsliv å ikke gjøre seg gjeldende i avgjørende grad i omsøkte område. En dispensasjon vurderes å ikke undergrave plangrunnlaget eller hensikten bak bestemmelsene i avgjørende grad, jf. det første vesentlighetskriteriet. Et avgjørende vilkår for å gi dispensasjon er at krav som følger av planbestemmelser med retningslinjer i kommuneplanen, samt i Plan- og bygningsloven kap. 27 og 28-1 (byggegrunn, rasfare, støy, m.m.) godkjennes i forbindelse med behandling av eventuell byggesøknad. Eventuell ny, endret eller utvidet avkjørsel fra offentlig veg forutsettes godkjent av Statens vegvesen. Det vil være krav om detaljreguleringsplan for en eventuell fremtidig boligbygging på omsøkte parsell. Jf. Naturbase, biologisk mangfold, er det ingen registreringer i omsøkte område. Tiltaket berører ingen kjente naturtyper eller arter som vurderes å kunne påvirkes negativt. En dispensasjon vurderes å ikke innebære risiko for skade på naturmangfoldet. Prinsippene i Naturmangfoldloven vurderes med det som ivaretatt. Jf. askeladden, riksantikvarens database for kulturminner, er det ingen registreringer på omsøkte eiendom. Fordelene ved å gi dispensasjon vurderes som klart større enn ulempene, jf. det andre vesentlighetskriteriet. Konklusjon: Rådmannen tilrår å gi dispensasjon fra LNF-formålet med vilkår om at krav som følger av planbestemmelser med retningslinjer i kommuneplanen, samt i Plan- og bygningsloven kap. 27 og 28-1 (byggegrunn, rasfare, støy, m.m.) godkjennes i forbindelse med behandling av eventuell byggesøknad. Det er ikke søkt om eller tatt stilling til eventuell dispensasjon fra krav om detaljreguleringsplan som følger av nevnte planbestemmelser. Dispensasjon fra LNF-formålet legger ingen føring for en eventuell fremtidig byggesaksbehandling. 28

29 102/11 Søknad om fradeling av kårbolig, samt omdisponering av jordbruksareal - gnr. 42 bnr. 1, Åsen i Øvrebø. Arkivsak-dok. 11/ Arkivkode. 42/1 Saksbehandler Rune Iveland Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget /11 SAMMENDRAG: Vennesla kommune mottok den en søknad fra Jan Åsen om tillatelse til fradeling av en parsell på inntil 3 daa. fra landbrukseiendommen gnr. 42 bnr. 1, Åsen i Øvrebø. Omsøkte parsell ligger langs Fv. 106 og har en påstående kårbolig og et eldre uthus. En mindre del av parsellen er innmarksbeite som det søkes omdisponering for. Myndighet til å fatte vedtak etter jordloven 9 og 12 for omdisponering og deling av parseller større enn 2 daa. er delegert til Bygg- og miljøutvalget. Etter en samlet vurdering tilrår rådmannen å gi tillatelse til omdisponering og deling som omsøkt. Rådmannens forslag til vedtak: 1. I medhold av jordloven 12 gir Vennesla kommune tillatelse til fradeling av en parsell på inntil 3. daa. fra grunneiendom gnr. 42 bnr. 1 som omsøkt. Formålet med delingen er bolig. 2. I medhold av jordloven 9 gir Vennesla kommune tillatelse til omdisponering av omsøkte innmarksbeite på gnr. 42 bnr. 1 til boligformål. Vedlegg: 1. Søknad med vedlegg, totalt 6 sider. 2. Oversiktskart i målestokk 1:700, 1: og 1:

30 Bakgrunn for saken: Vennesla kommune mottok den en søknad fra Jan Åsen om tillatelse til fradeling av en parsell på inntil 3 daa. fra landbrukseiendommen gnr. 42 bnr. 1, mfl., Åsen i Øvrebø. Omsøkte eiendom ligger langs Fv. 106, mellom Stallemo og kommunegrensa mot Songdalen. Omsøkte parsell har en påstående kårbolig og et eldre uthus. En mindre del av parsellen er innmarksbeite som det søkes omdisponering for. Omsøkte parsell ligger i et område som i kommuneplanens arealdel er avsatt som landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF), med hensynssone landbruk. Det er søkt om dispensasjon fra LNF-formålet i forbindelse med delingen, samt fra kravet i tekstdelen til kommuneplanens arealdel om en minsteavstand fra bolig til dyrka mark/beite på 15 meter. I følge søknaden planlegger søker å overdra landbrukseiendommen til sønnen, Thomas Åsen. Han bor i en nyere bolig på en tomt som er fradelt landbrukseiendommen. Det er et bolighus, en garasje og en driftsbygning i et tun på landbrukseiendommen. I tillegg til omsøkte kårbolig og en eldre driftsbygning/uthus på motsatt side av fylkesveien. Av praktiske og økonomiske grunner ønsker de å fradele kårboligen før overdragelsen. Omsøkte landbrukseiendom består i følge Gårdskart, Skog og Landskap, av følgende: Fulldyrka jord 67 daa. Overflatedyrka jord 8 daa. Innmarksbeite 30 daa. Produktiv skog 608 daa. Annet markslag/restareal 91 daa. Sum grunneiendom 804 daa. Eiendommen er pr. i dag med i en samdrift. Merknader: Søknaden om deling skal behandles etter jordloven 12. Jordloven gir et generelt forbud mot deling av landbrukseiendommer som er nyttet eller kan nyttes til jord- eller skogbruk. I henhold til 12 kan det likevel gis samtykke til deling dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning som eiendommen kan gi. Det skal videre tas hensyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, til godkjente planer for arealbruken etter plan- og bygningsloven og hensynet til kulturlandskapet. Søknaden skal også vurderes etter Naturmangfoldloven 6, 7, prinsippene i 8 12, samt 53. Søknad om omdisponering av jordbruksareal til boligformål skal behandles etter jordloven 9. Etter at saken er behandlet etter jordloven og det eventuelt er gitt tillatelse til deling og omdisponering, sendes søknaden om dispensasjon fra LNF-formålet for aktuelle deling, samt dispensasjon fra kravet om en minsteavstand fra bolig til dyrka mark/beite på 15 30

31 meter på høring til regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt. Det vil i praksis si Fylkesmannen i Vest-Agder ved landbruksavdelingen og Vest- Agder Fylkeskommune ved plan- og miljøseksjonen. Vedtaket etter jordloven og uttalelser fra landbruksforvaltningen i kommunen vil være viktige følgedokument til høringspapirene. Etter at høringsfristen er ute, behandles dispensasjonssøknaden etter Plan- og bygningsloven (PBL) Dispensasjonssøknaden skal også vurderes etter Naturmangfoldloven. Myndighet til å fatte vedtak er delegert til Bygg- og miljøutvalget. Vurdering: I brev datert gir Landbruks- og matdepartementet (LMD) nærmere retningslinjer for behandling av delingssaker etter jordloven. Her nevnes bl.a. hensynet til bosettingen, samt vises til rundskriv M-4/2003 hvor det er fremhevet at hensynet til å opprettholde eller styrke bosettingen i et område kan vurderes som en samfunnsinteresse av stor vekt, som etter forholdene kan tilsi at det gis tillatelse til deling. Det pekes samtidig på at slik deling bare kan skje på arealer som har liten betydning for landbruksdriften, og at boligbebyggelse ikke må vanskeliggjøre eksisterende landbruksdrift. I brevet er det et eget punkt som omhandler fradeling av kårboliger. Hovedmomentene nevnes kort. Sitat: Utgangspunktet er at kårboliger ikke kan fradeles dersom denne er nødvendig av hensyn til driften av eiendommen. Det er i denne sammenheng viktig å minne om den utvikling som har skjedd i landbruket, og der behovet for kårbolig kan synes betraktelig mindre enn tidligere. Drifts- og miljømessige ulemper for resteiendommen og landbruket i området vil også stå sentralt ved vurderingen. Kårbolig som ligger i tunområdet bør normalt ikke fradeles. Dersom kårboligen grenser til dyrka jord må det vurderes konkret om en slik fradeling vil medføre drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket, og om disse er av en slik karakter at deling må nektes. Sitat slutt. Når det ikke er avgjørende konflikter i forhold som vurderes etter jordloven eller naturmangfoldloven og det dreier seg om en kårbolig som ikke er nødvendig av hensyn til driften av eiendommen, har kommunen tidligere vært positiv til fradeling i forbindelse med overdragelse av landbrukseiendom til neste generasjon. Omsøkte fradeling vurderes å ha liten betydning for avkastningen og landbruksdriften. Kårboligen vurderes å ikke være nødvendig av hensyn til driften av eiendommen. Rådmannen vurderer en fradeling som forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning eiendommen kan gi. En fradeling i et landbruksområde vil lett føre til ulike drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. I denne saken vurderes delingen å kunne føre til ulemper på grunn av nærheten til dyra jord. Ulempene vurderes å ikke være av en slik karakter at det vil være avgjørende for utfallet av saken. 31