Saker til behandling. 82/11 11/ Klagebehandling - driveplikt gnr. 29, bnr. 9 og 19 20

Transkript

1 VENNESLA KOMMUNE - Dato: kl. 9:00 Sted: Sal 1 Arkivsak: 11/01583 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.no eller til Hilde Grundetjern tlf / Saksdokumenter sendes også til varamedlemmer, men disse møter bare etter nærmere beskjed. SAKSKART Saker til behandling Side 77/11 11/ /11 11/ /11 11/ /11 11/ /11 11/ Forskrift om unntak fra tidsfrist i saker som krever oppmålingsforretning. Søknad om dispensasjon fra LNF-formålet i kommuneplanens arealdel - gnr. 1 bnr. 15, Sagen. (Se tidl. sak 11/01017.) Søknad om konsesjon på erverv av gnr. 99 bnr. 100, Røyknes. (Se tidl. sak 11/01289.) Søknad om konsesjon på erverv av gnr. 103 bnr. 1, Bjørndalen. Søknad om dispensasjon fra LNF-formålet, samt fra utfyllende bestemmelser til kommuneplanens arealdel - gnr. 6 bnr. 45. (Se tidl. sak 11/01290) /11 11/ Klagebehandling - driveplikt gnr. 29, bnr. 9 og /11 11/ /11 11/ Gnr. 5, bnr. 68, Bjørkelivegen 11 B, Klage på vedtatt reguleringsplan. Innspill til Handlingsprogram for fylkesveg - mindre tiltak

2 85/11 11/ Skarpengland - midlertidig tiltak for myke trafikanter 26 86/11 11/ /11 11/ /11 11/ /11 11/ /11 11/ /11 11/ /11 11/ /11 11/ Gnr. 6, bnr Nesvegen 5B m. flere. Klage på oppsigelse av avtale om kommunal brøting av privat veg Gnr. 23, bnr Ravnåsvegen 442/444 m. flere. Klage på oppsigelse av avtale om kommunal brøyting av privat veg Gnr. 6, bnr Graslijordet 10 m. flere. Klage på oppsigelse av avtale om kommunal brøyting av privat veg Gnr. 6, bnr Harestien 8 f. flere. Klage på oppsigelse av avtale om kommunal brøyting av privat veg Gnr. 7, bnr Rønningsvegen 11 m. flere. Klage på oppsigelse av avtale om kommunal brøytng av privat veg Gnr. 4, bnr Åsvegen 14 m. flere. Klage på oppsigelse av avtale om kommunal brøyting av privat veg Gnr. 6, bnr Brandekleiv 6 D m. flere. Klage på oppsigelse av avtale om kommunal brøyting av privat veg. Gnr. 7, bnr Veråsvegen 35 m. flere. Klage på oppsigelse av avtale om kommunal brøyting av privat veg Vennesla, Torhild Bransdal ordfører 2

3 Saker til behandling 77/11 Forskrift om unntak fra tidsfrist i saker som krever oppmålingsforretning. Arkivsak-dok. 11/ Arkivkode. 047 Saksbehandler Eivind Mauland Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget /11 2 Kommunestyret SAMMENDRAG: Utkast til forskrift om utsatt oppmålingsfrist i perioden 1. november til 25. april har vært ute til offentlig ettersyn. Det kom ikke inn merknader. Forslag til forskrift legges med dette fram til endelig vedtak. Rådmannens forslag til innstilling: Vennesla kommunestyre vedtar «Forskrift om unntak fra tidsfrist i saker som krever oppmålingsforretning i perioden 1.november til 25. april». Vedlegg: Forskrift 3

4 Bakgrunn for saken: Bygg- og miljøutvalget vedtok i møte 9. mars 2011 å legge utkast til forskrift om utsatt oppmålingsfrist i perioden 1. november til 25. april ut til offentlig ettersyn. Forskriften ble annonsert og lagt ut (Fædrelandsvennen) og 12.04(Vennesla Tidene) 2011 med frist for uttalelse innen Det kom ikke inn uttalelse. Merknader: I vinterhalvåret vil snø kunne medføre at 16 ukers fristen i oppmålingssaker ikke kan overholdes. Dersom kommunen oversitter fristen, skal gebyr for oppmålingsforretning og matrikkelføring avkortes. Ny forskrift om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) åpner for at kommunestyret i forskrift kan vedta at fristen ikke løper i en bestemt tid om vinteren. De av våre nabokommuner det er naturlig å sammenligne med har utsatt frist i perioden rundt 1. november til 25. april. Rådmannen foreslår at kommunestyret fastsetter lokal forskrift om utsatt tidsfrist i oppmålingssaker i perioden 1. november til 25. april. 4

5 78/11 Søknad om dispensasjon fra LNF-formålet i kommuneplanens arealdel - gnr. 1 bnr. 15, Sagen. (Se tidl. sak 11/01017.) Arkivsak-dok. 11/ Arkivkode. 1/15 Saksbehandler Rune Iveland Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget /11 SAMMENDRAG: I søknad datert søker Kristine Sagedal om dispensasjon fra LNF-formålet i kommuneplanens arealdel i forbindelse med fradeling av en parsell på ca. 1,4 daa. fra eiendommen gnr. 1 bnr. 15, Sagen på Kvarstein. Det står i dag en enebolig på parsellen. I vedtak av er det på delegert fullmakt og i medhold av jordloven 12 gitt tillatelse til deling. Etter en samlet vurdering tilrår rådmannen å gi dispensasjon som omsøkt. Rådmannens forslag til vedtak: 1. I medhold av plan- og bygningsloven 19-2 gir Vennesla kommune dispensasjon fra LNF-formålet for deling av gnr. 1 bnr. 15 som omsøkt. Fradelingen gjelder en parsell på ca. 1,4 daa. med en påstående enebolig. Vedlegg: 1. Søknad med kart. 2. Vedtak etter jordloven 12. 5

6 Bakgrunn for saken: Omsøkte eiendom, gnr. 1 bnr. 15, er en eiendom på totalt 36 daa. Eiendommen er liten i landbrukssammenheng. Av det totale arealet er ca. 3 daa. fulldyrka jord, ca. 6 daa. innmarksbeite, ca. 4 daa. annet areal og ca. 23 daa. produktiv skog. Av bygninger er det i tillegg til omsøkte enebolig registrert et våningshus med tilbygg, samt et garasjeuthus. Omsøkte parsell ligger på grensen mellom et område som i kommuneplanens arealdel er avsatt som landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF) og et område som er avsatt til nåværende boligområde. Da eiendommen består av to bolighus ønsker søker å fradele det ene huset i forbindelse med et arveoppgjør. Merknader: Lovgrunnlag: Dispensasjonssøknaden skal behandles etter Plan- og bygningsloven (PBL) Den skal også vurderes etter Naturmangfoldloven 6, 7, prinsippene i 8 12, samt 53. Jf. plan- og bygningsloven (PBL) 19-2 kan ikke dispensasjon gis dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene. Disse to vesentlighetskriteriene må være oppfylt for å gi dispensasjon. Vurdering: Jf. plan- og bygningsloven (PBL) 19-1 krever dispensasjon en grunngitt søknad. Søknaden foreligger og vurderes som grundig og utfyllende. Før vedtak treffes, skal naboer varsles på den måten som er nevnt i PBL Nabovarsel er vurdert som unødvendig da søker er hjemmelshaver til omkringliggende eiendom. Jf. (PBL) 19-1 og 19-2 skal regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon fra planer og plankrav. Saken er drøftet pr. e-post og telefon med arealforvaltningen hos fylkesmannen i Vest- Agder. Eiendommen består av to boliger og er i tillegg liten i landbrukssammenheng. Eiendommen er på totalt ca. 36 daa. og omsøkte bolig og parsell ligger med ca. 50 % av arealet innenfor et område som i kommuneplanens arealdel er avsatt til nåværende boligområde. På bakgrunn av nevnte, samt at det er gitt delingstillatelse etter jordloven, vurderer arealforvaltningen hos fylkesmannen at det ikke er behov for å sende saken på høring og at de ikke har innvendinger mot å gi dispensasjon. De ulike planer og bestemmelser har som oftest blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess. En eventuell dispensasjon skal ikke undergrave plangrunnlaget eller hensikten bak en bestemmelse. En eventuell dispensasjon i denne typen sak er et 6

7 unntak fra planen i ett enkelt tilfelle, men planen som sådan blir uendret. En dispensasjon er ment å være en sikkerhetsventil som skal sikre fleksibilitet. Rådmannen vurderer hensynene til landbruk-, natur- eller friluftsliv å ikke gjøre seg gjeldende i avgjørende grad, jf. det første vesentlighetskriteriet. Saken skal vurderes i forhold til Naturmangfoldloven 6, 7, prinsippene i 8 12, samt 53. Jf. Naturbase, biologisk mangfold, er det registrert et vinterbeite for rådyr (BA ) i omsøkte område. Ellers berøres ingen kjente naturtyper eller arter. En dispensasjon vurderes å ikke innebære risiko for nevnte vinterbeite da bruken av parsellen og huset vil forbli uendret. Prinsippene i Naturmangfoldloven vurderes med det som ivaretatt. Jf. askeladden, riksantikvarens database for kulturminner, er det en registrering på omsøkte eiendom. Denne vurderes å ikke bli påvirket negativt, da bruken av parsellen og huset blir uendret. Konklusjon: Det skjønn kommunen skal utøve når det vurderes om dispensasjon skal gis, er underlagt omfattende begrensninger. I denne saken vurderer rådmannen hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra og hensynene i lovens formålsbestemmelse å ikke bli vesentlig tilsidesatt. Fordelene vurderes som klart større enn ulempene og rådmannen tilrår at det gis dispensasjon som omsøkt. 7

8 79/11 Søknad om konsesjon på erverv av gnr. 99 bnr. 100, Røyknes. (Se tidl. sak 11/01289.) Arkivsak-dok. 11/ Arkivkode. 99/100 Saksbehandler Rune Iveland Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget /11 SAMMENDRAG: Anna Heggland søker om konsesjon på erverv av gnr. 99 bnr Omsøkte eiendom er i følge søknaden en ubebygd parsell på 4169 m² hvor erververs planer er å bygge bolig. En kan ikke se at det er gitt tillatelse etter jordloven 12 til fradeling av nevnte parsell. Saken behandles i tillegg etter nevnte 12, hvor myndighet til å fatte vedtak er delegert til bygg- og miljøutvalget. Etter en samlet vurdering tilrår rådmannen å gi konsesjon på erverv av gnr. 99 bnr. 100, samt i medhold av jordloven 12, gi tillatelse til nevnte deling. Rådmannens forslag til vedtak: 1. I medhold av konsesjonsloven (LOV nr 98) gir Vennesla kommune konsesjon på erverv av gnr. 99 bnr. 100 som omsøkt. 2. I medhold av jordloven 12 gir Vennesla kommune tillatelse til fradeling av parsell gnr. 99 bnr. 100 fra grunneiendom gnr. 99 bnr. 40. Vedlegg: 1. Konsesjonssøknad. 2. Kart i målestokk 1:

9 Bakgrunn for saken: Anna Heggland, Røyknes, 4715 Øvrebø, søker om konsesjon på erverv av gnr. 99 bnr Omsøkte grunneiendom er i følge søknaden en ubebygd parsell på 4169 m² hvor erververs planer er å bygge bolig. Omsøkte parsell ligger på grensen mellom et område som i kommuneplanens arealdel er avsatt til landbruks-, natur- og friluft (LNF) og et område som i tillegg til LNF er avsatt med tillatt spredt boligbygging. I 2009 gav Vennesla kommune, gjennom et administrativt vedtak, tillatelse til deling av gnr. 99 bnr. 40 da nevnte parsell, gnr. 99 bnr. 100, ble fradelt. Vedtaket ble fattet med hjemmel i plan og bygningsloven (sak 09/ ). I samme sak er det gitt dispensasjon fra kravet om reguleringsplan da det ble vurdert at omsøkte parsell lå innenfor et område i kommuneplanens arealdel som er avsatt til LNF med tillatt spredt boligbygging. En kan ikke se at ovennevnte delingssøknad ble behandlet etter jordloven 12. Av jordloven fremgår følgende, sitat: Eiendom som er nytta eller kan nyttes til jordbruk eller skogbruk kan ikke deles uten samtykke fra departementet, sitat slutt. Nevnte delingssak skal behandles etter jordloven 12, hvor myndighet til å fatte vedtak er delegert til bygg- og miljøutvalget. Angående spørsmålet om parsellens beliggenhet i forhold til kommuneplanens arealdel og evt. dispensasjon fra dette, så vurderes det som avklart i sak 09/ I følge gårdskart, skog og landskap, består eiendommen gnr. 99 bnr. 40 av totalt ca. 90 daa. Av dette er ca. 73 daa. produktiv skog, ca. 2 daa. innmarksbeite, mens det resterende er annet markslag/restareal. Merknader: Lovgrunnlag: Konsesjonssøknader skal behandles etter LOV nr 98: Lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv. Av konsesjonsloven 1 fremgår det at loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlig for samfunnet bl.a. for å tilgodese. 1. Framtidige generasjoners behov. 2. Landbruksnæringen. 3. Behovet for utbyggingsgrunn. 4. Hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. Hensynet til bosettingen. Søknad om tillatelse til deling skal behandles etter jordloven 12. 9

10 Jordloven gir et generelt forbud mot deling av landbrukseiendommer som er nyttet eller kan nyttes til jord- eller skogbruk. I medhold av 12 kan det likevel gis samtykke til deling dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning som eiendommen kan gi. Det skal videre tas hensyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, til godkjente planer for arealbruken etter plan- og bygningsloven og hensynet til kulturlandskapet. Saken skal i tillegg vurderes i forhold til Naturmangfoldloven 6, 7, prinsippene i 8 12, samt 53. Vurdering: Søknad om deling og konsesjon skal vurderes i forhold til Naturmangfoldloven 6, 7, prinsippene i 8 12, samt 53. Jf. Naturbase, biologisk mangfold, er det ingen registreringer på omsøkte parsell og tiltaket berører ingen kjente naturtyper eller arter som vurderes å kunne påvirkes negativt. Tiltaket vurderes å ikke innebære risiko for skade på naturmangfoldet. Prinsippene i Naturmangfoldloven vurderes ivaretatt. Jf. askeladden, riksantikvarens database for kulturminner, er det ingen registreringer på omsøkte eiendom. Etter rådmannens vurdering vil punkt 3, behovet for utbyggingsgrunn, samt punkt 5, hensynet til bosettingen, være ivaretatt. Plassering av tomta, størrelsen og nødvendige tiltak med bl.a. adkomstveg, medvirker til at punkt 4, hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser, vurderes som ikke ivaretatt. De negative konsekvensene vurderes ikke som avgjørende store, slik at en konsesjon vil kunne tilrås. Etter rådmannens vurdering foreligger det ingen samfunnsinteresser av stor vekt i denne saken. I følge gårdskart, skog og landskap, er omsøkte parsell, samt arealet rundt vurdert som produktiv skog med lav bonitet. En deling vurderes som forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning resteiendommen kan gi. Delingen vurderes å ikke føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Delingen vurderes å ikke komme i konflikt med kulturlandskapet. I tidligere delingssaker har kommunens administrasjon, samt bygg- og miljøutvalget ofte praktisert å tillate fradelt boligtomter på maks. 1,5 2 daa. I dette tilfellet er parsellen større, men i og med at parsellen nå foreligger går man ikke videre inn i denne problemstillingen. Konklusjon: Rådmannen vurderer at det er viktig å få formelt avklart eiendommen i forhold til jordloven. Det fradelte arealet på 4169 m² vurderes som stort, men delingen er utført. Etter en samlet vurdering finner rådmannen å kunne tilrå at det gis tillatelse til deling. 10

11 Til tross for tomtens plassering som medfører stigning på adkomstvegen som ikke er i h.h.t. kommunens krav, samt at tiltaket ikke fullt ut ivaretar hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser, vurderer rådmannen å kunne tilrå at det gis konsesjon på omsøkte erverv. 11

12 80/11 Søknad om konsesjon på erverv av gnr. 103 bnr. 1, Bjørndalen. Arkivsak-dok. 11/ Arkivkode. 103/1 Saksbehandler Rune Iveland Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget /11 SAMMENDRAG: Øyvind Eidså søker om konsesjon på erverv av landbrukseiendommen gnr. 103 bnr. 1, Bjørndalen i Øvrebø. Overdrager er Petter Nygård. Eiendommen er på totalt 1715 daa. og er bebygd med bolighus, garasje og driftsbygning. Avtalt kjøpesum er i følge søknaden kr ,- På bakgrunn av en samlet vurdering og kommunens prisvurdering, beregnet til kr ,- tilrår rådmannen å gi konsesjon som omsøkt. Rådmannens forslag til vedtak: 1. I medhold av konsesjonsloven 9 gir Vennesla kommune konsesjon på erverv av fast eiendom, gnr. 103 bnr. 1, Bjørndalen på vilkår om personlig boplikt, jf. 11. Det innebærer at erververen bosetter seg på eiendommen innen ett år og deretter selv bebor eiendommen i minst fem år i sammenheng. Vedlegg: 1. Konsesjonssøknad med kjøpekontrakt og salgsprospekt, totalt 52 sider. 12

13 Bakgrunn for saken: I søknad datert søker Øyvind Eidså, Føreland Østre, 4715 Øvrebø, om konsesjon på erverv av landbrukseiendommen gnr. 103 bnr. 1, Bjørndalen i Øvrebø. Eiendommen ligger langs Fv. 57 ved Løynings vannet, mellom Engeland og Røyknes. Overdrager er Petter Nygård, 4715 Øvrebø. Omsøkte landbrukseiendom har i følge søknaden et totalt areal på 1715 daa. Herav 53 daa. fulldyrket, 68 daa. beite, 988 daa. produktiv skog og 626 daa. annet areal. I følge søknaden er det følgende bygninger på eiendommen: Bolighus, grunnflate 248 m² BTA, 2 etasjer og byggeår Garasje/redskap, grunnflate 110 (90) m², 1½ etasjer og byggeår Driftsbygning, grunnflate m², 2 etasjer og byggeår Kjøpesum er i følge søknaden kr ,- Tillegg for løsøre, kr ,- Merknader: Opplysningene i konsesjonssøknaden om størrelsen på de forskjellige arealene sammenfaller ikke helt med tall hentet fra Gårdskart, Skog og landskap. I påfølgende verdiberegning er tall fra Skog og landskap benyttet. Eiendommen var, i følge opplysninger i salgsprospektet, i drift som melkebruk inntil Melkekvoten er solgt og pr. i dag er eiendommen ikke i drift som egen driftsenhet, dvs. det er ikke søkt om produksjonstilskudd i landbruket i aug eller jan I følge avvirkningsdata i web-skas, skogfond, er det i perioden avvirket totalt 1167 m 3 tømmer på eiendommen. Det er innenfor netto balansekvantum. Lovgrunnlag: Av konsesjonsloven 1 fremgår det at loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlig for samfunnet bl.a. for å tilgodese. 1. framtidige generasjoners behov. 2. landbruksnæringen. 3. behovet for utbyggingsgrunn. 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. hensynet til bosettingen. Konsesjonsloven 9 gjelder konsesjon for erverv av landbrukseiendommer. Det fremgår her at det ved erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål, til fordel for søker skal legges særlig vekt på 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettinga. 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning. 13

14 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen. 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Ingen har krav på å få konsesjon. Konsesjonslovens formålsbestemmelse er, i tillegg til konsesjonslovens 9, sentral i vurderingen av konsesjonsspørsmålet ved landbrukseiendommer. Hvorvidt konsesjon skal gis i det enkelte tilfelle beror således på en skjønnsmessig vurdering ut fra konsesjonslovens formål og konsesjonslovens 9. Prisvurdering: I h.h.t. Forskrift om saksbehandling mv. i kommunen (FOR nr. 1480) 1 annet ledd, skal det i alle saker etter konsesjonsloven som gjelder søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål vises i vedtaket hvordan prisvurderingen er foretatt i forhold til eiendommens enkelte deler. Dersom en på skjønnsmessig grunnlag er kommet til en annen pris enn det verdsettelsen av de enkelte delene tilsier, skal de hovedhensyn som har vært avgjørende for dette oppgis. Prisvurderingen / priskontrollen er et viktig virkemiddel for å holde prisene på landbrukseiendommer på et nivå som er med å sikre kjøpers drifts- og inntektsmuligheter. Prisvurderingen er gjort i samsvar med Rundskriv M-3/2002. For jordbruks- og skogbruksarealene er det nyttet avkastningsverdi (bruksverdi). Jf. rundskriv M-1/2010 er det benyttet en kapitaliseringsrentefot på 4 % for både jord og skog. For bygninger er det nyttet kostnadsverdi (nedskrevet gjenanskaffelsesverdi). Denne svarer til antatt nyanleggskostnad for en tilsvarende bygning idag, inkl. tomt, veg, vann og avløp. Nyanleggskostnaden er korrigert for alder, slitasje, vedlikehold og egnethet etter dagens normer og krav. Korrigeringen (nedskrivningen) bestemmes etter en konkret vurdering av hver enkelt bygning. Opplysninger om størrelser på bygninger, byggeår, m.m. er hentet fra konsesjonssøknaden, vedlagt prospekt, vedlagt boligsalgsrapport og opplysninger fra selger, m.m. For rettigheter og andre ressurser nyttes enten avkastningsverdi eller kostnadsverdi. Kapitaliseringsrentefot er 4 %. I noen tilfeller kan prisvurdering gjøres på et skjønnsmessig grunnlag. Det er viktig å merke seg at prisvurderingen ikke er basert på driften til den konkrete eier, men at det er eiendommen som er verdsatt på bakgrunn av avkastningsverdi og kostnadsverdi. Prisvurderingen er ikke det samme som markedsverdi (den sannsynlige salgsverdi, som er objektiv). Avkastningsverdiberegning, skog: Totalt areal er i følge gårdskart, skog og landskap, 1712 daa. Herav er produktivt 14

15 skogareal på ca. 965 daa. Beregnet brutto tilvekst er 143 m³ og brutto balansekvantum er 125 m³. Kapitaliseringsrentefot som er benyttet er i h.h.t. rundskriv M-3/2002 på 4 %. Årlig langsiktig hogstkvantum, nyttbart virke, beregnet til 106 m³ Gjennomsnittlig tømmerpris, Vennesla kommune, 2010, kr. 360,- Gjennomsnittlig driftspris, Vennesla kommune, 2010, kr. 185,- Årlig investering, beregnet til kr ,- Netto avkastning v. 4 % kapitaliseringsrentefot, kr ,- Innestående skogfond pr , kr ,- Total avkastningsverdi skog, kr ,- Avkastningsverdi, jord: Ved verdiberegning av dyrka jord og beite skal det tas utgangspunkt i hva jorda nyttes til. Her er det gras-/grovforproduksjon. I h.h.t. rundskriv M-3/2002, pkt. 8.2 er det her benyttet erfaringstall for tilsvarende område. Fulldyrka jord, 46 daa. x 4500,- pr. daa., kr ,- Innmarksbeite, 12 daa. x 1000,- pr. daa., kr ,- Total verdi, jord, kr ,- Avkastningsverdi utmarksressurser: Verdsetting av utmarksressursene (jakt) er beregnet med en kapitaliseringsrentefot på 4 %. I henhold til gjeldende minsteareal for Vennesla kommune (FOR nr 475) og gjennomsnittlig vekt/kjøttpris for Vest-Agder, er følgende avkastningsverdi beregnet. Småviltjakt er satt skjønnsmessig basert på erfaringstall i kommunen. Årlig avkastningsverdi, kjøtt/elgjakt, kr ,- Årlig avkastningsverdi, kjøtt/rådyr, kr ,- Årlig avkastningsverdi, kjøtt/hjort, kr. 600,- Årlig avkastningsverdi, småviltjakt, kr ,- Årlig avkastning, løypeavtale, kr ,- Årlig investering, kr ,- Sum, årlig avkastning, kr ,- Avkastningsverdi, utmarksressurser, 4 %, kr ,- Kostnadsverdiberegning, våningshus: Byggeår Bruttoareal (BTA) for underetasjen er 75 m² og for 1. etasje er det 173 m², totalt 248 m². Boligen vurderes å ligge godt innenfor det som defineres som en normal størrelse og boligstandard for en landbrukseiendom, jf. rundskriv M-3/2002, pkt Våningshuset er bl.a. vurdert på bakgrunn av boligsalgsrapport, utført av byggmester/takstmann Thomas A. Olsen. Prisvurderingen er også utført på bakgrunn av befaring den hvor selger, Petter Nygård, fagansvarlig plan og byggesak, samt fagansvarlig skogbruk fra Vennesla kommune deltok. På nevnte grunnlag vurderes våningshuset bl.a. å ha tilstandssvekkelser utover forventet normal slitasje på grunnlag av alder. 15

16 Totalkostnad, ny bolig med BTA 248 m² x ,- (BOA), kr ,- Nedskriving alder, slitasje, m.m. kr ,- Verdi kr ,- Boverdi: For en del landbruksområder, spesielt i by- og tettstednære områder og generelt attraktive bo-områder, er det press i boligmarkedet. Det innebærer til dels stor forskjell mellom det alminnelige prisnivå på boligeiendommer og beregnet kostnadsverdi på tilsvarende boliger på landbrukseiendommer i ett og samme område. Ut fra at boligen på en landbrukseiendom ofte også skal tjene som bosted for yrke utenom landbruket, er det i mange tilfeller grunnlag for å harmonisere verdivurderingen av boliger på landbrukseiendommer i forbindelse med konsesjonsbehandlingen med det alminnelige prisnivå på boliger på tomteeiendommer i det området eiendommen ligger. Det kan skje ved at det legges en boverdi til kostnadsverdien på boligen på landbrukseiendommen. På bakgrunn av opplysninger om boligsalgspriser fra nærområdet, gitt av megler i denne saken, tillegges følgende boverdi våningshuset, kr ,- Samlet verdi, våningshus, kr ,- Kostnadsverdiberegning, driftsbygning: Byggeår Bås innredning for 18 melkekyr og 20 ungdyr. Full gjødselkjeller under fjøsdelen, 2 stk. betongsiloer, m.m. Driftsbygningen har inntil for et par år siden vært benyttet til melkeproduksjon. Melkekvoten er solgt. Tilstand for driftsbygningen er bl.a. vurdert etter ovennevnte befaring den Bygningen vurderes å ha tilstandssvekkelser utover den forventede normale slitasjen på grunnlag av alder, bl.a. ved kjøreporter, utvendig kledning, vinduer, m.m. Kjøregolvet inn til siloene bærer preg av fuktskader. Grunnet full gjødselkjeller er denne ikke befart. Driftsbygning med 18 bås plasser og liggebåser for 23 ungdyr, kr ,- Nedskriving, alder og slitasje, kr ,- Nedskriving, egnethet, kr ,- Samlet verdi driftsbygning, kr ,- Kostnadsverdiberegning, garasje/redskapsbu: I følge salgsoppgaven er garasjebygningen satt opp i 1982 og er på ca. 90 m². Det er to lave vippeporter for personbiler, samt en høyere port for traktor og redskap. Bygningen vurderes å ha tilstandssvekkelser utover den forventede normale slitasjen på grunnlag av alder, bl.a. ubehandlet tre kledning på to av veggene. Utvendig langs lecamur i bakveggen er det delvis fylt tilbake masser uten avstivning i vegg. Totalkostnad, nytt bygg, 2010 priser + 15 % kr ,- Nedskriving, alder og slitasje, kr ,- 16

17 Samlet verdi garasjebygning, kr ,- Samlet prisvurdering, kr ,- Vurdering: I konsesjonsloven 9 er det spesielt nevnt 5 punkter som skal vektlegges til fordel for kjøper ved erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål. 1. Utgangspunktet for en prisvurdering er konsesjonsloven 9 nr. 1 hvor det skal legges særlig vekt på at den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Det er viktig at prisnivået ikke blir til hinder for at eiendommen kan overtas og drives med en rimelig avkastning for kjøperen. På den bakgrunn har kommunen utført prisvurdering slik det følger av Forskrift om saksbehandling mv. i kommunen (FOR nr. 1480) 1. Rådmannen vurderer den avtalte kjøpesummen som samfunnsmessig forsvarlig. 2. Søker har i konsesjonssøknaden (punkt 19) bekreftet at vedkommende forplikter seg til å bosette seg på eiendommen innen ett år og deretter selv bebo eiendommen i minst fem år i sammenheng. Kommunen ønsker å opprettholde bosettingen i dette området. Ved å tilrå konsesjon på vilkår om personlig boplikt, mener rådmannen at det bidrar til å sikre en stabil bosetting og at eiendommen ivaretas bedre enn uten personlig boplikt. Hensynet til bosettinga vurderes med det som ivaretatt. 3. Opplysninger gitt i søknaden om erververs planer om fortsatt generell drift, muligens med husdyr, vurderes som lite eksakt. Med bakgrunn i driveplikten som følger av jordloven 8, samt nevnte opplysninger, vurderer rådmannen likevel opplysningene som tilstrekkelig til å vurdere at ervervet innebærer en driftsmessig god løsning. 4. I samråd med kommunens landbruksforvaltning vurderer rådmannen søker som godt skikket til å drive eiendommen. 5. Etter en samlet vurdering mener rådmannen at hensynet til en helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet kan vurderes som ivaretatt. Konklusjon: De fem punktene, som jf. 9 skal vektlegges, vurderes som ivaretatt. En konsesjon, med vilkår om personlig boplikt, vurderes å ivareta hensynet til landbruket i området på en positiv og bærekraftig måte. Rådmannen tilrår omsøkte konsesjon. 17

18 81/11 Søknad om dispensasjon fra LNF-formålet, samt fra utfyllende bestemmelser til kommuneplanens arealdel - gnr. 6 bnr. 45. (Se tidl. sak 11/01290). Arkivsak-dok. 11/ Arkivkode. 6/45 Saksbehandler Rune Iveland Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget /11 SAMMENDRAG: I søknad datert søker Asbjørn Linde om dispensasjon fra LNF-formålet, samt fra krav i utfyllende bestemmelser til kommuneplanens arealdel om detaljreguleringsplan. Søknaden gjelder oppføring av et bolighus med én boenhet og grunnflate ca. 100 m² på eiendommen Muskedalsstykket, en skogteig på ca. 32 daa. beliggende på Snømyr ved Ålefjærvegen. Etter en samlet vurdering tilrår rådmannen at det gis dispensasjon på vilkår i h.h. t. følgende forslag til vedtak/innstilling. Rådmannens forslag til vedtak: 1. I medhold av plan- og bygningsloven 19-2 gir Vennesla kommune dispensasjon fra LNF-formålet, samt fra kravet om detaljreguleringsplan for oppføring av et bolighus med én boenhet og garasje på gnr. 6 bnr. 45, som omsøkt. 2. Dispensasjon gis på vilkår om at gjeldende krav til infrastruktur i plan- og bygningsloven, kap. 27, samt krav til byggegrunn i h.h.t blir godkjent i forbindelse med byggesøknad. Vedlegg: 1. Søknad med kartvedlegg. 2. Oversiktskart i målestokk 1:

19 Bakgrunn for saken: Søknaden fra Asbjørn Linde kommer i forbindelse med at han nylig har ervervet grunneiendommen, gnr. 6 bnr. 45, Muskedalsstykket, fra sin oldemor. Eiendommen ligger ved Snømyr, langs fv.453 Ålefjærveien. Her ønsker han å oppføre et bolighus. Søknaden gjelder dispensasjon fra LNF-formålet, samt fra kravet om detaljreguleringsplan for tiltaket. Søknaden gjelder ikke deling eller omdisponering etter jordloven. Omsøkte grunneiendom er en ubebygd skogteig på ca. 32 daa. beliggende i et område som i kommuneplanens arealdel er avsatt som landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF). Teigen grenser til, og ligger med en liten del i et område som er avsatt som nåværende boligområde. Merknader: Lovgrunnlag: Dispensasjonssøknaden skal behandles etter Plan- og bygningsloven (PBL) Den skal også vurderes etter Naturmangfoldloven 6, 7, prinsippene i 8 12, samt 53. Jf. plan- og bygningsloven (PBL) 19-2 kan ikke dispensasjon gis dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene. Disse to vesentlighetskriteriene må være oppfylt for å gi dispensasjon. Vurdering: Jf. plan- og bygningsloven (PBL) 19-1 krever dispensasjon en grunngitt søknad. Søknaden foreligger og vurderes som grundig og utfyllende. Før vedtak treffes, skal naboer varsles på den måten som er nevnt i PBL Nabovarsel ble levert den Angående dispensasjoner etter PBL 19-1, 19-2, skal regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon fra planer og plankrav. Saken ble den sendt på høring til Fylkesmannen i Vest-Agder, landbruksavdelingen og Vest-Agder fylkeskommune, plan og miljøseksjonen. Da fristen for å komme med evt. uttalelser gikk ut den , var det kommet en e-post fra fylkeskommunen der de ikke hadde merknader til saken i forhold til kulturminneloven. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål, jf. PBL 19-2, 4. ledd, tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt til dispensasjonssøknaden. 19

20 De ulike planer og bestemmelser har som oftest blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess. En eventuell dispensasjon skal ikke undergrave plangrunnlaget eller hensikten bak en bestemmelse. En eventuell dispensasjon i denne typen sak er et unntak fra planen i ett enkelt tilfelle, men planen som sådan blir uendret. En dispensasjon er ment å være en sikkerhetsventil som skal sikre fleksibilitet. Rådmannen vurderer hensynene til landbruk-, natur- og/eller friluftsliv å ikke gjøre seg gjeldende i avgjørende grad. I skogbrukssammenheng vurderes omsøkte areal som ulendt med vanskelig atkomst og lav bonitet. Av den grunn vurderes parsellen som lite produktiv og av mindre økonomisk betydning. En dispensasjon vurderes å ikke undergrave plangrunnlaget eller hensikten bak bestemmelsene i avgjørende grad, jf. det første vesentlighetskriteriet. Rådmannen vurderer plasseringen av omsøkte bolighus som en relativ naturlig del av eksisterende bebyggelse i Moskedalen. Normalt vil en utbygging skje på bakgrunn av en reguleringsplan. Grunnet bratt og ulendt terreng i omsøkte område, vurderer rådmannen utbyggingsmulighetene som relativt begrenset og at det av den grunn kan være grunnlag for å gi dispensasjon for et enkelt bolighus. Et avgjørende vilkår for å gi dispensasjon er at infrastruktur, med bl.a. atkomstveg til bolighuset blir godkjent i h.h.t. plan- og bygningsloven kap. 27. Likeså at tiltaket godkjennes etter PBL Jf. askeladden, riksantikvarens database for kulturminner, er det ingen registreringer på omsøkte eiendom. Jf. Naturbase, biologisk mangfold, er det ingen registreringer i omsøkte område og tiltaket berører ingen kjente naturtyper eller arter som vil påvirkes negativt. En dispensasjon vurderes å ikke innebære risiko for skade på naturmangfoldet. Prinsippene i Naturmangfoldloven vurderes ivaretatt. Konklusjon: Etter rådmannens vurdering tilrås det å gi dispensasjon fra LNF-formålet og kravet om detaljreguleringsplan for oppføring av et bolighus med én boenhet og eventuelt en garasje. Det tilrås at dispensasjonen gis på vilkår om at gjeldende krav til infrastruktur som vannforsyning, avløp og atkomst i plan- og bygningsloven kap. 27, samt krav til byggegrunn i h.h.t. 28-1, godkjennes i forbindelse med behandling av byggesøknad. 20

21 82/11 Klagebehandling - driveplikt gnr. 29, bnr. 9 og 19 Arkivsak-dok. 11/ Arkivkode. 29/9 29/19 Saksbehandler Trude Engesland Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget /11 SAMMENDRAG: Harald Loland fikk avslag på sin søknad om fritak for driveplikten og har påklaget vedtaket. Klagen ansees ikke å inneholde nye vesentlige momenter, og det foreslå derfor ikke å ta klagen til følge. Rådmannens forslag til vedtak: Vennesla kommune tar ikke klagen til Harald Loland til følge. Saken sendes Fylkesmannen i Vest-Agder for endelig avgjørelse. Vedlegg: Saksutskrift Klage fra Harald Loland 21

22 Bakgrunn for saken: Harald Loland søkte Vennesla kommune om fritak fra driveplikten på sin eiendom gnr. 29, bnr. 9 og 19 i Øvrebø. Rådmannen innstilte på fritak. Politisk vedtak i saken var: «Med hjemmel i jordlova 8a gir Vennesla kommune Harald Loland ikke fritak fra driveplikten på gnr. 29, bnr. 9 og 19 i Øvrebø». Vedtaket blei fatta med 7 mot 2 stemmer i bygg og miljøutvalget Harald Loland klager på vedtaket i brev av Det argumenteres i klagen for at det bør gis fritak fra driveplikten med bakgrunn i arealets beskaffenhet. Søkers livssituasjon med full jobb som medfører mye reisevirksomhet er lagt fram som en grunn til at det vanskelig lar seg gjøre å holde beitedyr på eiendommen. Det hevdes at arealet vanskelig lar seg leie bort. Klager peker også på at det vil være store investeringer knyttet til å ruste opp jordene. Det bes om at arealet omklassifiseres slik at det blir registrert som innmarksbeite og ikke fulldyrka jord. Dette med bakgrunn i vurderinger gjort av kommunen i saksframlegget da søknaden blei behandla første gang. Merknader: En kan ikke se at det er fremkommet nye momenter, av vesentlig betydning, for saken som ikke var kjent da søknaden blei behandla. Rådmannen vurderer det fortsatt slik at det i denne saken, faglig sett, er rom for å gi fritak fra driveplikten. Med bakgrunn i det politiske vedtaket innstilles det på å ikke ta klagen til følge. 22

23 83/11 Gnr. 5, bnr. 68, Bjørkelivegen 11 B, Klage på vedtatt reguleringsplan. Arkivsak-dok. 11/ Arkivkode. 5/68 Saksbehandler Oddbjørn Sagedal Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget /11 SAMMENDRAG: Kommunestyret vedtak av detaljreguleringsplanen er påklagd ved felles klage fra naboer. Klagen er rettidig innkommet. En ser ikke at klagen inneholder nye momenter, som ikke var vurdert under behandling av plansaken, bortsett fra at det nå også anmerkes at en nabo mister sol. Rådmannen anser det totalt sett ikke å bli særlig forverring av solforholdene. Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: Bygg- og miljøutvalget tar ikke til følge, klage datert , på vedtak av , om godkjenning av detaljreguleringsplan for gnr. 5, bnr. 68, Bjørkelivegen 11 B. Saken oversendes fylkesmannen til endelig behandling. Vedlegg: Klage m/vedlegg Sol-skygge-diagram 23

24 Bakgrunn for saken: Kommunestyret vedtok detaljreguleringsplanen for Bjørkelivegen 11B i møte , sak 11/34. Vedtaket er påklagd ved felles klage fra naboer den De var underrettet om vedtaket ved brev og annonse den , klagen er derfor rettidig innkommet. Søker har fått klagen tilsendt med mulighet for tilsvar. Det vises i klagen til spørsmål som var framsatt i uttalelsen de sendte ved offentlig ettersyn av planen, og som de mener de ikke har fått svar på. De skriver at det har vært en formidabel trafikkøkning de senere år. Bjørkelivegen 13 vil bli innestengt og miste sol, da planlagt bygg er massivt, og det vil sannsynligvis bli verdiforringelse for denne eiendom. Det refereres til planbeskrivelsens merknad fra fylkesmannen om trafikksikkerhet og skoleveg, som de mener ikke er hensyntatt. Det er vedtatt at det skal kreves anleggsbidrag på pr boenhet, fremtidig vegutbedring/trafikksikkerhetstiltak i området Bjørkelivegen/ Rakkestad innen det gis brukstillatelse til bygget. Klagerne mener veien må utbedres nå før det det skjer en ulykke. I uttalelsen til offentlig ettersyn var det merknader til følgende punkter: 1. i sit.plan d var det plassert 4 boliger i rekke, dette ville passet mye bedre inn i eksisterende bebyggelse. 2. kun 4 m avstand fra hus til veikant, det finnes ikke fortau langs vegen. 3. trafikksikkerhet/skoleveg, det er ikke trygt å ferdes for barn, veien er overbelastet allerede. 4. Planovergang over jernbanen er dårlig sikret, forlengelse av vegen til Åsvegen bør gjennomføres nå. 5. Støy, bygget som står i dag fungerer som støyskjerming, dette kan bli forringet ved riving. Merknader: En ser ikke at klagen inneholder nye momenter, som ikke var vurdert under behandling av plansaken, bortsett fra at det nå også anmerkes at Bjørkelivegen 13 mister sol. Når det gjelder solforholdene, anser en det som totalt ikke å bli forverring av betydning. Planlagte nye bygg blir ca. 4 m lavere enn det som står på tomta nå, og det blir mer åpent mot vest enn det er nå. Nytt bygg stenger noe mer mot syd, men vedlagte soldiagram viser lite skygge på nabotomta kl. 13. De andre momentene var fremlagt og kommentert i saksutredningen, og tatt med i en helhetsvurdering som bygg- og miljøutvalget har gjort når saken ble innstilt til kommunestyret på godkjenning. Utvalget var også på befaring før planen ble vedtatt utlagt til høring. Rådmannen anbefaler med dette at klagen ikke tas til følge og oversendes Fylkesmannen til endelig behandling. 24

25 84/11 Innspill til Handlingsprogram for fylkesveg - mindre tiltak Arkivsak-dok. 11/ Arkivkode. --- Saksbehandler Ingrid Sæther Konsmo Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget /11 SAMMENDRAG: I forbindelse med Handlingsprogram for fylkesveger er kommunen bedt om å komme innspill/prioriteringer til mindre tiltak på fylkesveger. Tiltak som naturlig faller inn under «sekkeposter» med kostnadsramme under 2 mill kr. Dette gjelder trafikksikkerhetstiltak og fast dekke på grusveger. Vedlagt følger prioritert liste over nevnte tiltak. Rådmannens forslag til vedtak: Innspill til Handlingsprogram for fylkesveger mindre tiltak dat godkjennes og sendes Vest-Agder Fylkeskommune Vedlegg: Innspill til Handlingsprogram for fylkesveger mindre tiltak dat Brev fra Vest-Agder Fylkeskommune, Samferdsel dat

26 Bakgrunn for saken: I forbindelse med rullering av Handlingsplan for fylkesveger har fylkeskommunen sendt ut retningslinjer for innspill til prioriteringer til Handlingsprogram for fylkesveger. Disse retningslinjene vil gjelde fra og med revisjon av Handlingsprogram for fylkesveger I forbindelse med vegreformen ble det innført at innspill til Handlingsprogrammet for fylkesveg skulle gå via regionrådene. Dette har stort sett fungert tilfredsstillende, men det viser seg at denne løsningen ikke alltid er hensiktsmessig. Særlig i forbindelse med mindre tiltak på fylkesveger er det ønskelig at den enkelte kommune kan få mulighet til å spille inn behov direkte til fylkeskommunen. Dette er tiltak som naturlig faller inn under «sekkeposter» på fylkesvegbudsjettet (under 2mill). For eksempel fartshumper, utbedring av busstopp etc. For at prosjekter skal vurderes tatt inn i Handlingsprogram for fylkesveger må kommunen ta stilling til prioritering av tiltakene. Innspill fra enkeltpersoner/velforeninger skal vurderes og prioriteres fra kommunen før fylkeskommunen tar stilling til dem. Etter behandling i kommunen skal Statens vegvesen foreta en faglig vurdering. Kommunen er bedt om å komme med innspill innen august Dette gjelder trafikksikkerhetstiltak og fast dekke på grusveger. Merknader: For å få en oversikt over ønskede trafikksikkerhetstiltak på fylkesveger i vår kommune har vi tatt utgangspunkt i Trafikksikkerhetsplanen for skoleveier som ble vedtatt av Levekårsutvalget den I tillegg har vi fått inn diverse søknader/kopi av søknader (til statens vegvesen) om tiltak på fylkesveger. I forbindelse med behandling av sykkelhandlingsplanen kom det også innspill på mindre tiltak som naturlig hører med her. Når deg gjelder fast dekke på grusveger har vi gått gjennom hvilke veger som har grusdekke og gjort en prioritering ut fra veger som har gjennomgangstrafikk og henvendelse fra beboere. Vedlagt følger prioritert liste over begge ovennevnte tiltak. 26

27 85/11 Skarpengland - midlertidig tiltak for myke trafikanter Arkivsak-dok. 11/ Arkivkode. --- Saksbehandler Ingrid Sæther Konsmo Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget /11 SAMMENDRAG: Statens vegvesen har kommet med forslag til tiltak for å bedre forholdene for myke trafikanter som skal fra ny gang- og sykkelsti langs rv 9 og til eksisterende gang- og sykkelsti langs fv 454. Forslaget går ut på at tverrvegen mellom rv 9 og fv 454 (fv 71) stenges for trafikk i en retning. Hele Skarpengland sentrum får fartsgrense på 40km/t. Kryss mellom fv 71 og fv 454 strammes opp. Det anlegges en fartshump på fv 454 ved krysningspunkt. Rådmannens forslag til vedtak: 1 Vennesla kommune har ingen merknader til plan for trafikksikkerhetstiltak på fv 71 og fv 454 Skarpengland dat Midler til tiltakene tas fra kommunens ramme i samferdselspakken/myk pakke. Vedlegg: Plan for trafikksikkerhetstiltak på fv 71 og fv 454 Skarpengland dat Brev fra Statens vegvesen dat

28 Bakgrunn for saken: Gang- og sykkelveg fra Homme til Skarpengland ble ferdig høsten Den ble avsluttet mot fv 71 (tverrvegen mellom rv 9 og fv 454). Denne tverrvegen er også regulert som gang- og sykkelveg, men i den samme planen er fv 454 lagt om, og skal avlaste trafikken gjennom sentrum. Oppvekstseksjonen har i notat uttrykt bekymring for at det nå er blandet trafikk på denne tverrvegen. Elever som bruker ny gang- og sykkelsti, må gå på denne tverrvegen for å komme til gang- og sykkelsti langs fv 454. Skoleskyssen grunnet farlig skoleveg er foreløpig blitt opprettholdt for disse elevene. Oppvekstseksjonen foreslo å stenge fv 71 og lede all trafikk til kryss mellom rv 9 og fv 454. Enhet for plan- og bygg søkte vegvesenet om stenging av fv 71 for biltrafikk. I tillegg ble det søkt om at kryss mellom fv 71 og fv 454 ble strammet opp og at det ble vurdert krysningspunkt over fv 454 for myke trafikanter som kommer fra/skal til fv 71 og ny gang- og sykkelsti. En stenging av fv 71 vil føre til mer trafikk på nordvestre del av fv 454. Her er det kun fortau på deler av strekket. Ut fra en totalvurdering mente Statens vegvesen at kjøring på fv 71 burde opprettholdes, men at det ble gjort tiltak på fv 71 for å begrense ulemper og dempe hastighet. Det har i ettertid vært møte mellom Statens vegvesen, lensmannen og kommunen (oppvekst/plan/teknisk) hvor diverse løsninger ble diskutert. Det er også gjort trafikktellinger/fartsmålinger både på fv 454 og fv 71. Trafikktellingene viser at fv 71 har ca 1000 kjøretøy i døgnet. I tidsrommet når elevene skal til/fra skolen er det ca. 44 biler i timen. Det er omtrent like mange biler i hver retning. Fartsnivået ligger på ca. 40 km/t. På fv 454 (øst for nedlagt bensinstasjon) viser målingene ca kjøretøy i døgnet og et fartsnivå på ca. 60km/t. (Skiltet fartsgrense er 50km/t) Statens vegvesen har nå kommet med et nytt forslag på tiltak for å bedre sikkerheten for myke trafikanter. Det foreslås 40km/t i hele Skarpengland sentrum, både på fv 71 og fv 454. Fv 71 vil kun få kjøring en vei, inn fra rv 9. Det blir innkjøring forbudt fra fv 454 og inn på fv 71. Det blir etablert en fartshump på fv 454 for å bedre krysningspunktet fra fv 71 til gang- og sykkelsti langs fv 454. Krysset mellom fv 71 og fv 454 blir strammet opp. Merknader: Forslaget som nå er kommet tilfredsstiller langt på vei de ønsker som kom frem i møte fra kommunen og lensmannen. Ved kun å tillate kjøring en vei på fv 71 vil man halvere trafikken her. Det blir lettere for myke trafikanter å forholde seg til kjøretøyene samt at det blir lite konflikter i de trangeste passasjene. 28

29 Fartsgrense 40km/t i hele sentrum er et godt tiltak som signaliserer at dette er et sentrumsområde hvor det er mye myke trafikanter. Oppstramming i krysset mellom fv 71 og fv 454 er svært positivt. Her har de i lange tider vært store problemer med ulovlig kjøring som i tillegg til å skape trafikkfarlige sitasjoner også skaper mye støy. Fartshump på fv 454 i krysningspunktet er bra for de myke trafikanter som må krysse vegen for å komme til/fra gang- og sykkelsti langs fv 454. Midler til tiltakene tas fra kommunens ramme i samferdselspakken/myk pakke. Kostnadene antas å ligge i overkant av ,-. Arbeidet med utarbeidelse av ny reguleringsplan for Skarpengland sentrum som bl.a. har hovedfokus på trafikkløsninger er startet. De nevnte tiltakene blir derfor å anse om midlertidige frem til nye trafikkløsninger anlegges. Det vil da jobbes mot at det blir en helhetlig gs-sti mellom rv 9 og fv

30 86/11 Gnr. 6, bnr Nesvegen 5B m. flere. Klage på oppsigelse av avtale om kommunal brøting av privat veg Arkivsak-dok. 11/ Arkivkode. --- Saksbehandler Kristin Nilsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget /11 SAMMENDRAG: Bygg- og miljøutvalget vedtok at alle private veger som har kommunal brøyting skulle vurderes etter nytt regelverk (vedtak ). Arbeidet med å befare private veger som har kommunal brøyting ble sluttført våren Høsten 2010 ( ) vedtok Bygg- og miljøutvalget at veger som ikke tilfredsstiller kravene i regler for kommunal brøyting av private veger mister denne ordningen fra høsten Veger som utbedres i henhold til regelverket vil fortsatt få brøyting. Veger som under befaring ble vurdert til og ikke å tilfredsstille kriteriene til lengde, bredde, stigning og snuplass i regelverket fikk i november/desember 2010 tilsendt oppsigelse av avtale om brøyting av privat veg. Vegen inn til gnr. 6, bnr. 295 (Eivind Rike m. flere) tilfredsstiller ikke krav til lengde, bredde og snuplass i regelverket. Vegen er målt til å være 85 meter fra avkjørsel og frem til snuplass, og snuplass har ikke en diameter på minimum 10 meter uten hindringer. Vegens bredde er på det smaleste målt til å være 3,10 meter. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Klage på oppsigelse av kommunal brøyting av privat veg inn til gnr. 6, bnr. 295 m. flere tas ikke til følge. Avtale om kommunal brøyting av privat veg opphører fra høsten Vedlegg: - Kommunal brøyting av privat veg oppsigelse av avtale. Brev av Klage på vedtak om oppsigelse av brøyting av privat veg. Brev av

31 Bakgrunn for saken: Vegen inn til gnr. 6, bnr. 295 m. flere tilfredsstiller ikke krav til lengde, bredde og snuplass i regelverket. Første del av vegen er gang og sykkelveg langs Fylkesveg som Statens vegvesen har vedlikeholdsansvar for, og brøyter om vinteren. Vegen er fra der gang og sykkelveg slutter målt til å være 85 meter frem til snuplass. Snuplass i enden av vegen ved gnr. 6, bnr. 295 er ikke i henhold til regelverket. Det er ikke andre godkjente snuplasser langs vegen. I henhold til regelverket må vegen være minimum 100 meter lang fra avkjørsel og frem til snuplass. Snuplass må ha en diameter på minimum 10 meter. Vegens bredde er på det smaleste målt til å være 3,10 meter. Vegens bredde skal være minimum 3,5 meter. Vegen er befart av kommunen høsten 2009, og våren Ved annen gangs befaring ble vegens lengde, snuplass og bredde kontrollmålt. Eier av gnr. 6 bnr. 295 klager på vegne av oppsitterne langs vegen på vedtaket. De skriver i sin klage at vegen ikke er for kort, ettersom første del av vegen er offentlig gang og sykkelveg, og at denne må regnes som en del av vegen. Når det gjelder bredde så skriver de at gang og sykkelvegen har partier som er smalere en deres private veg. De mener at så lenge at det offentlige har ansvar for å brøyte gang og sykkelvegen så må dette tas i betraktning. Snuplass i enden av vegen er ikke i henhold til regelverket, og blir heller ikke brukt av brøyteredskapen i dag skriver klager. De skriver at snuplass som blir brukt er ved plen før du svinger opp til huset i enden av vegen, og at denne har en grei svingdiameter på 10 meter. Denne snuplassen er vurdert til og ikke å være i henhold til regelverket. Hadde den vært godkjent ville vegen allikevel ikke oppfylle lengdekravet, ettersom vegen da blir kortere fra avkjørsel og frem til snuplass. Merknader: I henhold til regelverket tilfredsstiller ikke vegen krav til lengde, bredde og snuplass. Første del av vegen er ikke privat veg, og blir derfor ikke vurdert i forhold til kriteriene i regler for kommunal brøyting av privat veg. Denne delen av vegen er en gang og sykkelveg som er Statens Vegvesen sitt ansvar å vedlikeholde/brøyte. Ettersom vegen ikke oppfyller disse kriteriene i regelverket, tas klagen ikke til følge. 31