INF1510 Bruksorientert design. Hvorfor bør informatikere ha kunnskap om psykologi?

Transkript

1 INF1510 Bruksorientert design Hvorfor bør informatikere ha kunnskap om psykologi?

2 Læringsmål Studentene skal: Ha en svært generell oversikt over hva psykologi handler om. Kunne gi noen eksempler på hvorfor det kan være viktig for informatikere å ha psykologisk kunnskap.

3 Hva er psykologi? Psykologi = the science of the mind Tidligere antok man at menneskesinnet var en uavhengig frittflytende ånd. Psykologi = vitenskapen om menneskers atferd I dag studerer vi menneskesinnet gjennom å observere menneskers atferd. Mål: Å forklare hvorfor mennesker handler som de gjør. Psykologi har et bredt nedslagsfelt og omfatter mange ulike fagområder.

4 Fagområder i psykologi Fysiologisk psykologi Atferdsgenetikk Kognitiv psykologi Kognitiv nevrovitenskap Utviklingspsykologi Sosialpsykologi Personlighetspsykologi Krysskulturell psykologi Klinisk psykologi Organisasjonspsykologi

5 Fagområder i psykologi Fysiologisk psykologi Atferdsgenetikk Kognitiv psykologi Kognitiv nevrovitenskap Utviklingspsykologi Sosialpsykologi Personlighetspsykologi Krysskulturell psykologi Klinisk psykologi Organisasjonspsykologi Atferdens fysiologiske grunnlag Nervesystemets oppbygning Dyremodeller

6 Fagområder i psykologi Fysiologisk psykologi Atferdsgenetikk Kognitiv psykologi Kognitiv nevrovitenskap Utviklingspsykologi Sosialpsykologi Personlighetspsykologi Krysskulturell psykologi Klinisk psykologi Organisasjonspsykologi Genenes betydning for atferd Tvillingstudier Dyremodeller Forskning på endring av gener

7 Fagområder i psykologi Fysiologisk psykologi Atferdsgenetikk Kognitiv psykologi Kognitiv nevrovitenskap Utviklingspsykologi Sosialpsykologi Personlighetspsykologi Krysskulturell psykologi Klinisk psykologi Organisasjonspsykologi Studerer mentale prosesser og kompleks atferd Persepsjon Oppmerksomhet Læring Hukommelse, Funksjonelle sammenhenger mellom omgivelser og menneskers atferd

8 Fagområder i psykologi Fysiologisk psykologi Atferdsgenetikk Kognitiv psykologi Kognitiv nevrovitenskap Utviklingspsykologi Sosialpsykologi Personlighetspsykologi Krysskulturell psykologi Klinisk psykologi Organisasjonspsykologi Studerer hjernemekanismer som ligger bak kognitive prosesser. Lokalisering Strukturer sammenheng

9 Fagområder i psykologi Fysiologisk psykologi Atferdsgenetikk Kognitiv psykologi Kognitiv nevrovitenskap Utviklingspsykologi Sosialpsykologi Personlighetspsykologi Krysskulturell psykologi Klinisk psykologi Organisasjonspsykologi Studerer endringer i atferd, persepsjon, kognisjon, sosiale og emosjonelle egenskaper hos mennesker som en funksjon av alder og erfaring.

10 Fagområder i psykologi Fysiologisk psykologi Atferdsgenetikk Kognitiv psykologi Kognitiv nevrovitenskap Utviklingspsykologi Sosialpsykologi Personlighetspsykologi Krysskulturell psykologi Klinisk psykologi Organisasjonspsykologi Studerer hvilken effekt mennesker kan ha på andre menneskers atferd: Sosial persepsjon Samhandling Holdninger Interpersonlige forhold Gruppedynamikk Aggresjon Seksuell atferd

11 Fagområder i psykologi Fysiologisk psykologi Atferdsgenetikk Kognitiv psykologi Kognitiv nevrovitenskap Utviklingspsykologi Sosialpsykologi Personlighetspsykologi Krysskulturell psykologi Klinisk psykologi Organisasjonspsykologi Studerer individuelle forskjeller i temperament og atferdsmønstre.

12 Fagområder i psykologi Fysiologisk psykologi Atferdsgenetikk Kognitiv psykologi Kognitiv nevrovitenskap Utviklingspsykologi Sosialpsykologi Personlighetspsykologi Krysskulturell psykologi Klinisk psykologi Organisasjonspsykologi Studerer hvordan kultur påvirker menneskers atferd: Fargepersepsjon Ansiktsutrykk Juss Religion

13 Fagområder i psykologi Fysiologisk psykologi Atferdsgenetikk Kognitiv psykologi Kognitiv nevrovitenskap Utviklingspsykologi Sosialpsykologi Personlighetspsykologi Krysskulturell psykologi Klinisk psykologi Organisasjonspsykologi Forskning på årsaker til, forebygging og behandling av psykiske lidelser og tilpasningsvansker.

14 Fagområder i psykologi Fysiologisk psykologi Atferdsgenetikk Kognitiv psykologi Kognitiv nevrovitenskap Utviklingspsykologi Sosialpsykologi Personlighetspsykologi Krysskulturell psykologi Klinisk psykologi Organisasjonspsykologi Studerer menneskelig atferd i organisasjoner: Arbeidsmiljø Læring Ledelse Organisasjonskultur Organisasjonsendring

15 Oppgave Fysiologisk psykologi Atferdsgenetikk Kognitiv psykologi Kognitiv nevrovitenskap Utviklingspsykologi Sosialpsykologi Personlighetspsykologi Krysskulturell psykologi Klinisk psykologi Organisasjonspsykologi Hvilke av disse fagområdene kan være relevante for informatikere?

16 Hva er relevant for informatikere? Fysiologisk psykologi Atferdsgenetikk Kognitiv psykologi Kognitiv nevrovitenskap Utviklingspsykologi Sosialpsykologi Personlighetspsykologi Krysskulturell psykologi Klinisk psykologi Organisasjonspsykologi Utvikling av ny teknologi for å støtte / avlaste mennesker: Utvikling av avanserte proteser. Roboter Maskiner

17 Hva er relevant for informatikere? Fysiologisk psykologi Atferdsgenetikk Kognitiv psykologi Kognitiv nevrovitenskap Utviklingspsykologi Sosialpsykologi Personlighetspsykologi Krysskulturell psykologi Klinisk psykologi Organisasjonspsykologi Utforming av brukergrensessnitt Utforming av informasjonssystemer for mennesker

18 Hva er relevant for informatikere? Fysiologisk psykologi Atferdsgenetikk Kognitiv psykologi Kognitiv nevrovitenskap Utviklingspsykologi Sosialpsykologi Personlighetspsykologi Krysskulturell psykologi Klinisk psykologi Organisasjonspsykologi Utarbeidelse av systemer for datastøtte til samarbeid (CSCW) Innføring av datasystemer i organisasjoner.

19 Kognitiv psykologi

20 Ikke-kognitivt system Strube (1998)

21 Kognitivt system Strube (1998)

22 Individets kognitive struktur Executive funksjoner Oppmerksomhet Sansning S Persepsjon Beslutning og Responsseleksjon Utføring av responser R Arbeidshukommelse Langtidshukommelse Hukommelse Basert på Wickens (1992)

23 Informatikere bør kjenne til Begrensninger i / egenskaper ved: sanser persepsjon arbeidshukommelse langtidshukommelse oppmerksomhet evne til problemløsning, beslutninger og planlegging Psykomotorisk variasjon Fysiske forutsetninger

24 Sansning Executive funksjoner Oppmerksomhet Sansning S Persepsjon Beslutning og Responsseleksjon Utføring av responser R Arbeidshukommelse Langtidshukommelse Hukommelse

25 Sanser Sans Syn Hørsel Lukt Smak Taktil Balanse Propriosepsjon Nær-/fjernsans Fjern Fjern Fjern Nær Nær Nær Nær

26 Prosessering av sanseinformasjon I hvilken grad skjer det en seleksjon eller bearbeiding av stimuli allerede i sanseapparatet? Begrensninger i hvilke stimuli som sanseapparatet oppfatter Relativ terskel Absolutt terskel Kortsiktig tilpasning Noen stimuli har høyere prioritet enn andre? Subliminal persepsjon

27 Persepsjon Executive funksjoner Oppmerksomhet Sansning S Persepsjon Beslutning og Responsseleksjon Utføring av responser R Arbeidshukommelse Langtidshukommelse Hukommelse

28 Datadrevne prosesser

29 Top-down (begrepsdrevet)

30 Perseptuell organisering Direkte persepsjon (datadrevet) Optic flow patterns Teksturgradienter Affordances Konstruktivister (begrepsdrevet) Persepsjon er en aktiv prosess hvor indre hypoteser, kunnskap og forventninger påvirker resultatet i stor grad Visuelle illusjoner Gestaltpsykologenes prinsipper for perseptuell organisering

31 Forventninger

32 Müller-Lyer illusjonen

33 Tvetydighet

34 Prinsipper fra Gestalt-psykologi Figur-grunn Nærhet Likhet Form (den gode kurve) Sluttethet Felles bevegelse Enkelthet

35 Figur - Grunn

36 Krumme linjer?

37 Nærhet

38 Likhet

39 Den gode kurve A B C D

40 Konsekvenser for feilhandlinger? Organisering av informasjon som bryter med forventninger øker sannsynlighet for feilhandlinger Avstand og plassering kan blir feilvurdert pga. at man ikke har tatt hensyn til egenskaper ved persepsjon Vi ser ting som ikke er der Slutter oss til noe på bakgrunn av ufullstendige data Kjente objekter blir raskere identifisert enn ukjente Noen persepsjoner er mer sannsynlige innenfor visse kontekster og er derfor preaktivert

41 Hukommelse Executive funksjoner Oppmerksomhet Sansning S Persepsjon Beslutning og Responsseleksjon Utføring av responser R Arbeidshukommelse Langtidshukommelse Hukommelse

42 Arbeidshukommelse Informasjon kommer først inn i arbeidshukommelsen. Begrenset kapasitet 7 + /- 2 informasjonsenheter. Antakeligvis klarer man ikke å holde informasjonen lenger enn sekunder i korttidsminnet. Det finnes strategier som kan brukes for å utvide kapasiteten, for eksempel sammenbunting Informasjon som bearbeides kan deretter lagres i langtidshukommelsen. Usikkert om arbeidshukommelsen bare er en aktivert del av langtidshukommelsen.

43 Oppgave: Tallrekker Ta frem papir og penn Hør etter når jeg leser opp en tallrekke Når jeg er ferdig med å lese siste tallet skriver du tallene ned på papiret. 1: : :

44 Oppgave: Tallrekker baklengs Ta frem papir og penn Hør etter når jeg leser opp en tallrekke Når jeg er ferdig med å lese siste tallet skriver du tallene i motsatt rekkefølge ned på papiret (BAKLENGS). 1: Forlengs: Baklengs: : Forlengs: Baklengs:

45

46 Langtidshukommelsen Nettverksteorier Enkeltstående informasjonsenheter kobles sammen i et nett. Gjenhenting skjer ved at nettverket aktiveres (spres gjennom assosiasjon) Når en enhet blir aktivert øker sannsynligheten for at personen blir denne bevisst. Antakeligvis en slag hierarkisk organisering. Konsekvenser for utforming av informasjon Informasjon bør presenteres slik at den knyttes til personlige eller kulturelt delte skjema om hvordan verden fungerer. Informasjonsmateriell og instruksjoner bør være hierarkisk oppbygd.

47 Skjema Et skjema kan forstås som en informasjonsstruktur som har en slags generell modell for en situasjon: Forventninger i situasjonen Handlinger og strategier som kan benyttes i situasjonen. Den mening og tolkning vi gir en hendelse. Innlæring av skjema Handlinger som følger etter hverandre slås sammen til større enheter Oppmerksomhet frigjøres til andre oppgaver (automatisering) Effektiv organisering av kunnskap/ferdigheter

48 Oppgave Du skal spise middag og går inn døren på en fin og dyr restaurant. Hva gjør du? Skriv ned rekkefølgen på handlingene dine.

49 Restaurantbesøk 1. Henge av klærne 2. Vente på kelner 3. Bli vist til bordet 4. Få menyen 5. Bestille drikke 6. Bestille mat 7. Vente på maten 8. Spise 9. Be om regningen 10. Betale 11. Hente klærne 12. Gå ut

50 Mentale modeller En mental representasjon av en persons kunnskap om et system eller fenomen Uenighet om definisjon Mer omfattende enn skjema Utvikles over tid og er stabil Brukes til å forstå og predikere systematferd

51

52 Mentale modeller Designerens modell Hvordan brukeren tror systemet virker Brukeren s modell Designer Bruker Hvordan designeren ser for seg systemet Systemets faktiske utførelse System Hvordan systemet gir inntrykk av å virke (Sharp m.fl.)

53 Brukerkrav?

54 Oppsummering - hukommelse Ta hensyn til begrensninger i arbeidshukommelsen ved utforming av arbeidsoppgaver, utstyr og grensesnitt. Etabler gjerne naturlige grupperinger av informasjon Ta hensyn til hukommelsens tendens til å fylle igjen hull. Grensesnitt/informasjon må utformes slik at det stemmer med folks forventninger (skjema). Sterke forventninger kan og gjøre at vi oppfatter eller forstår en situasjon galt.