INF1510 Bruksorientert design. Hvorfor bør informatikere ha kunnskap om psykologi?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INF1510 Bruksorientert design. Hvorfor bør informatikere ha kunnskap om psykologi?"

Transkript

1 INF1510 Bruksorientert design Hvorfor bør informatikere ha kunnskap om psykologi?

2 Læringsmål Studentene skal: Ha en svært generell oversikt over hva psykologi handler om. Kunne gi noen eksempler på hvorfor det kan være viktig for informatikere å ha psykologisk kunnskap.

3 Hva er psykologi? Psykologi = the science of the mind Tidligere antok man at menneskesinnet var en uavhengig frittflytende ånd. Psykologi = vitenskapen om menneskers atferd I dag studerer vi menneskesinnet gjennom å observere menneskers atferd. Mål: Å forklare hvorfor mennesker handler som de gjør. Psykologi har et bredt nedslagsfelt og omfatter mange ulike fagområder.

4 Fagområder i psykologi Fysiologisk psykologi Atferdsgenetikk Kognitiv psykologi Kognitiv nevrovitenskap Utviklingspsykologi Sosialpsykologi Personlighetspsykologi Krysskulturell psykologi Klinisk psykologi Organisasjonspsykologi

5 Fagområder i psykologi Fysiologisk psykologi Atferdsgenetikk Kognitiv psykologi Kognitiv nevrovitenskap Utviklingspsykologi Sosialpsykologi Personlighetspsykologi Krysskulturell psykologi Klinisk psykologi Organisasjonspsykologi Atferdens fysiologiske grunnlag Nervesystemets oppbygning Dyremodeller

6 Fagområder i psykologi Fysiologisk psykologi Atferdsgenetikk Kognitiv psykologi Kognitiv nevrovitenskap Utviklingspsykologi Sosialpsykologi Personlighetspsykologi Krysskulturell psykologi Klinisk psykologi Organisasjonspsykologi Genenes betydning for atferd Tvillingstudier Dyremodeller Forskning på endring av gener

7 Fagområder i psykologi Fysiologisk psykologi Atferdsgenetikk Kognitiv psykologi Kognitiv nevrovitenskap Utviklingspsykologi Sosialpsykologi Personlighetspsykologi Krysskulturell psykologi Klinisk psykologi Organisasjonspsykologi Studerer mentale prosesser og kompleks atferd Persepsjon Oppmerksomhet Læring Hukommelse, Funksjonelle sammenhenger mellom omgivelser og menneskers atferd

8 Fagområder i psykologi Fysiologisk psykologi Atferdsgenetikk Kognitiv psykologi Kognitiv nevrovitenskap Utviklingspsykologi Sosialpsykologi Personlighetspsykologi Krysskulturell psykologi Klinisk psykologi Organisasjonspsykologi Studerer hjernemekanismer som ligger bak kognitive prosesser. Lokalisering Strukturer sammenheng

9 Fagområder i psykologi Fysiologisk psykologi Atferdsgenetikk Kognitiv psykologi Kognitiv nevrovitenskap Utviklingspsykologi Sosialpsykologi Personlighetspsykologi Krysskulturell psykologi Klinisk psykologi Organisasjonspsykologi Studerer endringer i atferd, persepsjon, kognisjon, sosiale og emosjonelle egenskaper hos mennesker som en funksjon av alder og erfaring.

10 Fagområder i psykologi Fysiologisk psykologi Atferdsgenetikk Kognitiv psykologi Kognitiv nevrovitenskap Utviklingspsykologi Sosialpsykologi Personlighetspsykologi Krysskulturell psykologi Klinisk psykologi Organisasjonspsykologi Studerer hvilken effekt mennesker kan ha på andre menneskers atferd: Sosial persepsjon Samhandling Holdninger Interpersonlige forhold Gruppedynamikk Aggresjon Seksuell atferd

11 Fagområder i psykologi Fysiologisk psykologi Atferdsgenetikk Kognitiv psykologi Kognitiv nevrovitenskap Utviklingspsykologi Sosialpsykologi Personlighetspsykologi Krysskulturell psykologi Klinisk psykologi Organisasjonspsykologi Studerer individuelle forskjeller i temperament og atferdsmønstre.

12 Fagområder i psykologi Fysiologisk psykologi Atferdsgenetikk Kognitiv psykologi Kognitiv nevrovitenskap Utviklingspsykologi Sosialpsykologi Personlighetspsykologi Krysskulturell psykologi Klinisk psykologi Organisasjonspsykologi Studerer hvordan kultur påvirker menneskers atferd: Fargepersepsjon Ansiktsutrykk Juss Religion

13 Fagområder i psykologi Fysiologisk psykologi Atferdsgenetikk Kognitiv psykologi Kognitiv nevrovitenskap Utviklingspsykologi Sosialpsykologi Personlighetspsykologi Krysskulturell psykologi Klinisk psykologi Organisasjonspsykologi Forskning på årsaker til, forebygging og behandling av psykiske lidelser og tilpasningsvansker.

14 Fagområder i psykologi Fysiologisk psykologi Atferdsgenetikk Kognitiv psykologi Kognitiv nevrovitenskap Utviklingspsykologi Sosialpsykologi Personlighetspsykologi Krysskulturell psykologi Klinisk psykologi Organisasjonspsykologi Studerer menneskelig atferd i organisasjoner: Arbeidsmiljø Læring Ledelse Organisasjonskultur Organisasjonsendring

15 Oppgave Fysiologisk psykologi Atferdsgenetikk Kognitiv psykologi Kognitiv nevrovitenskap Utviklingspsykologi Sosialpsykologi Personlighetspsykologi Krysskulturell psykologi Klinisk psykologi Organisasjonspsykologi Hvilke av disse fagområdene kan være relevante for informatikere?

16 Hva er relevant for informatikere? Fysiologisk psykologi Atferdsgenetikk Kognitiv psykologi Kognitiv nevrovitenskap Utviklingspsykologi Sosialpsykologi Personlighetspsykologi Krysskulturell psykologi Klinisk psykologi Organisasjonspsykologi Utvikling av ny teknologi for å støtte / avlaste mennesker: Utvikling av avanserte proteser. Roboter Maskiner

17 Hva er relevant for informatikere? Fysiologisk psykologi Atferdsgenetikk Kognitiv psykologi Kognitiv nevrovitenskap Utviklingspsykologi Sosialpsykologi Personlighetspsykologi Krysskulturell psykologi Klinisk psykologi Organisasjonspsykologi Utforming av brukergrensessnitt Utforming av informasjonssystemer for mennesker

18 Hva er relevant for informatikere? Fysiologisk psykologi Atferdsgenetikk Kognitiv psykologi Kognitiv nevrovitenskap Utviklingspsykologi Sosialpsykologi Personlighetspsykologi Krysskulturell psykologi Klinisk psykologi Organisasjonspsykologi Utarbeidelse av systemer for datastøtte til samarbeid (CSCW) Innføring av datasystemer i organisasjoner.

19 Kognitiv psykologi

20 Ikke-kognitivt system Strube (1998)

21 Kognitivt system Strube (1998)

22 Individets kognitive struktur Executive funksjoner Oppmerksomhet Sansning S Persepsjon Beslutning og Responsseleksjon Utføring av responser R Arbeidshukommelse Langtidshukommelse Hukommelse Basert på Wickens (1992)

23 Informatikere bør kjenne til Begrensninger i / egenskaper ved: sanser persepsjon arbeidshukommelse langtidshukommelse oppmerksomhet evne til problemløsning, beslutninger og planlegging Psykomotorisk variasjon Fysiske forutsetninger

24 Sansning Executive funksjoner Oppmerksomhet Sansning S Persepsjon Beslutning og Responsseleksjon Utføring av responser R Arbeidshukommelse Langtidshukommelse Hukommelse

25 Sanser Sans Syn Hørsel Lukt Smak Taktil Balanse Propriosepsjon Nær-/fjernsans Fjern Fjern Fjern Nær Nær Nær Nær

26 Prosessering av sanseinformasjon I hvilken grad skjer det en seleksjon eller bearbeiding av stimuli allerede i sanseapparatet? Begrensninger i hvilke stimuli som sanseapparatet oppfatter Relativ terskel Absolutt terskel Kortsiktig tilpasning Noen stimuli har høyere prioritet enn andre? Subliminal persepsjon

27 Persepsjon Executive funksjoner Oppmerksomhet Sansning S Persepsjon Beslutning og Responsseleksjon Utføring av responser R Arbeidshukommelse Langtidshukommelse Hukommelse

28 Datadrevne prosesser

29 Top-down (begrepsdrevet)

30 Perseptuell organisering Direkte persepsjon (datadrevet) Optic flow patterns Teksturgradienter Affordances Konstruktivister (begrepsdrevet) Persepsjon er en aktiv prosess hvor indre hypoteser, kunnskap og forventninger påvirker resultatet i stor grad Visuelle illusjoner Gestaltpsykologenes prinsipper for perseptuell organisering

31 Forventninger

32 Müller-Lyer illusjonen

33 Tvetydighet

34 Prinsipper fra Gestalt-psykologi Figur-grunn Nærhet Likhet Form (den gode kurve) Sluttethet Felles bevegelse Enkelthet

35 Figur - Grunn

36 Krumme linjer?

37 Nærhet

38 Likhet

39 Den gode kurve A B C D

40 Konsekvenser for feilhandlinger? Organisering av informasjon som bryter med forventninger øker sannsynlighet for feilhandlinger Avstand og plassering kan blir feilvurdert pga. at man ikke har tatt hensyn til egenskaper ved persepsjon Vi ser ting som ikke er der Slutter oss til noe på bakgrunn av ufullstendige data Kjente objekter blir raskere identifisert enn ukjente Noen persepsjoner er mer sannsynlige innenfor visse kontekster og er derfor preaktivert

41 Hukommelse Executive funksjoner Oppmerksomhet Sansning S Persepsjon Beslutning og Responsseleksjon Utføring av responser R Arbeidshukommelse Langtidshukommelse Hukommelse

42 Arbeidshukommelse Informasjon kommer først inn i arbeidshukommelsen. Begrenset kapasitet 7 + /- 2 informasjonsenheter. Antakeligvis klarer man ikke å holde informasjonen lenger enn sekunder i korttidsminnet. Det finnes strategier som kan brukes for å utvide kapasiteten, for eksempel sammenbunting Informasjon som bearbeides kan deretter lagres i langtidshukommelsen. Usikkert om arbeidshukommelsen bare er en aktivert del av langtidshukommelsen.

43 Oppgave: Tallrekker Ta frem papir og penn Hør etter når jeg leser opp en tallrekke Når jeg er ferdig med å lese siste tallet skriver du tallene ned på papiret. 1: : :

44 Oppgave: Tallrekker baklengs Ta frem papir og penn Hør etter når jeg leser opp en tallrekke Når jeg er ferdig med å lese siste tallet skriver du tallene i motsatt rekkefølge ned på papiret (BAKLENGS). 1: Forlengs: Baklengs: : Forlengs: Baklengs:

45

46 Langtidshukommelsen Nettverksteorier Enkeltstående informasjonsenheter kobles sammen i et nett. Gjenhenting skjer ved at nettverket aktiveres (spres gjennom assosiasjon) Når en enhet blir aktivert øker sannsynligheten for at personen blir denne bevisst. Antakeligvis en slag hierarkisk organisering. Konsekvenser for utforming av informasjon Informasjon bør presenteres slik at den knyttes til personlige eller kulturelt delte skjema om hvordan verden fungerer. Informasjonsmateriell og instruksjoner bør være hierarkisk oppbygd.

47 Skjema Et skjema kan forstås som en informasjonsstruktur som har en slags generell modell for en situasjon: Forventninger i situasjonen Handlinger og strategier som kan benyttes i situasjonen. Den mening og tolkning vi gir en hendelse. Innlæring av skjema Handlinger som følger etter hverandre slås sammen til større enheter Oppmerksomhet frigjøres til andre oppgaver (automatisering) Effektiv organisering av kunnskap/ferdigheter

48 Oppgave Du skal spise middag og går inn døren på en fin og dyr restaurant. Hva gjør du? Skriv ned rekkefølgen på handlingene dine.

49 Restaurantbesøk 1. Henge av klærne 2. Vente på kelner 3. Bli vist til bordet 4. Få menyen 5. Bestille drikke 6. Bestille mat 7. Vente på maten 8. Spise 9. Be om regningen 10. Betale 11. Hente klærne 12. Gå ut

50 Mentale modeller En mental representasjon av en persons kunnskap om et system eller fenomen Uenighet om definisjon Mer omfattende enn skjema Utvikles over tid og er stabil Brukes til å forstå og predikere systematferd

51

52 Mentale modeller Designerens modell Hvordan brukeren tror systemet virker Brukeren s modell Designer Bruker Hvordan designeren ser for seg systemet Systemets faktiske utførelse System Hvordan systemet gir inntrykk av å virke (Sharp m.fl.)

53 Brukerkrav?

54 Oppsummering - hukommelse Ta hensyn til begrensninger i arbeidshukommelsen ved utforming av arbeidsoppgaver, utstyr og grensesnitt. Etabler gjerne naturlige grupperinger av informasjon Ta hensyn til hukommelsens tendens til å fylle igjen hull. Grensesnitt/informasjon må utformes slik at det stemmer med folks forventninger (skjema). Sterke forventninger kan og gjøre at vi oppfatter eller forstår en situasjon galt.

INF 1510 Bruksorientert design Psykologi

INF 1510 Bruksorientert design Psykologi 13.05.13 INF 1510 Bruksorientert design Psykologi v/ Nils- Øivind Offernes Avdeling for nevrohabilitering Oslo universitetssykehus Hva er psykologi? Psykologi = vitenskapen om menneskers atferd I dag studerer

Detaljer

INF 1510 Bruksorientert design Psykologi

INF 1510 Bruksorientert design Psykologi 27.04.15 INF 1510 Bruksorientert design Psykologi v/ Nils-Øivind Offernes Avdeling for nevrohabilitering Oslo universitetssykehus Hva er psykologi? Psykologi = vitenskapen om menneskers atferd I dag studerer

Detaljer

Psykologi anno 2010. Del I: Psykologi er mer enn psykoterapi. Ved psykologspesialist Åste Herheim

Psykologi anno 2010. Del I: Psykologi er mer enn psykoterapi. Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010 Del I: Psykologi er mer enn psykoterapi Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del I: læreplanmål Fra psykologi 2, del 1: beskrive og forklare forskjellen på ulike

Detaljer

Persepsjon. Persepsjon innebærer bearbeiding og fortolkning av de sanseopplevelsene vi har. Persepsjon er en aktiv prosess.

Persepsjon. Persepsjon innebærer bearbeiding og fortolkning av de sanseopplevelsene vi har. Persepsjon er en aktiv prosess. Persepsjon Persepsjon innebærer bearbeiding og fortolkning av de sanseopplevelsene vi har Persepsjon er en aktiv prosess Sansestimuli Bearbeides i hjernen Gir oss en bevist oppfatning av verden Sansene

Detaljer

Program undervisning K 2

Program undervisning K 2 Program undervisning K 2 09.30 Egenledelse, læring, eksempler på GAS-mål 11.00 Mål for egenledelse (TS-team) 11.30 Lunsj 12.00 Fagfolk: Fakta om PEDI og GMFM og bruk av testresultater i arbeid med mål

Detaljer

PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar

PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar Nedenfor følger 90 oppgaver. Fra disse blir det hentet 10 oppgaver til eksamen. Av de 10 oppgavene du får på eksamen skal du besvare 6, men du velger

Detaljer

Kode/emnegruppe: PSY 200 Psykologi med religion og helse

Kode/emnegruppe: PSY 200 Psykologi med religion og helse Kode/emnegruppe: PSY 200 Psykologi med religion og helse Kode/emne/studiepoeng: PSY 204 Ledelse og helse (10 studiepoeng) Dato: fredag 28.05.2010 Gjør rede for ledelsesperspektiver som historisk har vært

Detaljer

Kode/emnegruppe: PSY 100 Årsstudiet i psykologi

Kode/emnegruppe: PSY 100 Årsstudiet i psykologi PSY 111 Innføring i psykologi (10 studiepoeng) Dato: Onsdag 03.11. 2010 KL: 09:00 Gjør rede for ulike former for hukommelse og drøft forhold som kan påvirke hukommelsen. Gjør rede for hvordan tilstedeværelsen

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Kode/emnegruppe: PSY 200 Psykologi med religion og helse

Kode/emnegruppe: PSY 200 Psykologi med religion og helse Kode/emnegruppe: PSY 200 Psykologi med religion og helse Kode/emne/studiepoeng: PSY 201 Helsepsykologi (10 studiepoeng) Dato: 15.12.2009 Gjør rede for vanlige reaksjoner på å få en diagnose som kronisk

Detaljer

DEL I GRUNNPERSPEKTIVER OG METODER I STUDIET AV PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE

DEL I GRUNNPERSPEKTIVER OG METODER I STUDIET AV PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE Psykologi bred to spalter.book Page 5 Monday, July 7, 2003 4:04 PM Innhold DEL I GRUNNPERSPEKTIVER OG METODER I STUDIET AV PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE Kapittel 1 PSYKOLOGI PÅ ORGANISASJONSARENAEN...

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

4. Hva er forskjellen på et eksperiment og en test? 10. Assosiasjonsbegrepet i psykologiens historie. 14. Gi en enkel oversikt over hjernens struktur

4. Hva er forskjellen på et eksperiment og en test? 10. Assosiasjonsbegrepet i psykologiens historie. 14. Gi en enkel oversikt over hjernens struktur PSY1000/PSYC1200 Skriveseminaroppgaver Nedenfor følger 90 oppgaver. Seminarlederen vil avklare hvilke oppgaver dere skal arbeide med i skriveseminarene. Kodene henviser til lærebok og kapittel (P = Passer

Detaljer

Studieprogram: Årsstudiet i psykologi / Bachelor i kultur- og samfunnspsykologi

Studieprogram: Årsstudiet i psykologi / Bachelor i kultur- og samfunnspsykologi Studieprogram: Årsstudiet i psykologi / Bachelor i kultur- og samfunnspsykologi PSY111 Innføring i psykologi (10 studiepoeng) Dato: Mandag 14.12.2015 kl. 09.00 Gjør rede for psykisk sykdom. Gjør rede for

Detaljer

Forstå bruk og brukere. INF 1500; introduksjon 7l design, bruk og interaksjon 5 september 2011

Forstå bruk og brukere. INF 1500; introduksjon 7l design, bruk og interaksjon 5 september 2011 Forstå bruk og brukere INF 1500; introduksjon 7l design, bruk og interaksjon 5 september 2011 Forstå bruk og brukere kapi?el 3 Hvem er brukerne? Hva er bruk? Kognisjon Kogni7ve rammeverk Hvorfor forstå

Detaljer

HJELPER TIL PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE

HJELPER TIL PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE INNHOLD Kapittel 1 Psykologi på organisasjonsarenaen... 11 Utvidet sammendrag... 13 I Psykologi og atferdsfag... 13 II Psykologi som studiet av det mentale liv... 13 III Psykologi som studiet av atferd...

Detaljer

Trine Marie Stene, SINTEF

Trine Marie Stene, SINTEF Læringsbegrepet læringsstiler og tilpasset opplæring Trine Marie Stene, SINTEF Teknologi og Forum samfunn for trafikkpedagogikk 1 Hva jeg vil snakke om Historisk - Teorier om menneskets atferd Individuelle

Detaljer

Nedsatt kognitiv funksjon

Nedsatt kognitiv funksjon Nedsatt kognitiv funksjon Kognitive funksjoner De prosesser som skjer i hjernen når vi tar imot, lagrer, bearbeider og nyttiggjør oss informasjon Det kognitive systemet tar inn informasjon via ulike kanaler

Detaljer

INF Introduksjon til design, bruk, interaksjon Kapittel 3 bruk og brukere

INF Introduksjon til design, bruk, interaksjon Kapittel 3 bruk og brukere INF1500 - Introduksjon til design, bruk, interaksjon Kapittel 3 bruk og brukere 25. august 2015 Institutt for Informatikk, Universitetet i Oslo johe@ifi.uio.no Idag Hvem er brukerne? Hva er bruk? Kognisjon

Detaljer

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling Psychodynamic treatment of addiction 1 Psykodynamisk = dynamisk samspill biologi, psykologi, sosiale faktorer Egenskaper ved rusmidlet Egenskaper ved personen Egenskaper ved miljøet 2 Elektriske impulser

Detaljer

Emnegruppe: PSY100 Årsstudiet i psykologi

Emnegruppe: PSY100 Årsstudiet i psykologi Emnegruppe: PSY100 Årsstudiet i psykologi Kode/emne/studiepoeng: PSY111 Innføring i psykologi (10 studiepoeng) Dato: 28.05. 2013 Både oppgave 1 og 2 skal besvares. Ved karakterberegningen vil oppgave 1

Detaljer

Statped Nord. Statlig spesialpedagogisk støttesystem

Statped Nord. Statlig spesialpedagogisk støttesystem Å skape felles forståelse Dynamisk og analytisk modell Kommunikasjon - et overordnet tema fordi alle mennesker har grunnleggende behov for å bli sett og forstått Statped Nord Statlig spesialpedagogisk

Detaljer

Cannabis og kognitive effekter

Cannabis og kognitive effekter Cannabis og kognitive effekter Kognitiv påvirkning under kronisk cannabisbruk implikasjoner for behandling Psykologspesialist Helga Tveit CANNABISBRUK- et mindre onde? Cannabisbruk har flere alvorlige

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1014/PSYPRO4114 Sosialpsykologi I

Eksamensoppgave i PSY1014/PSYPRO4114 Sosialpsykologi I Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1014/PSYPRO4114 Sosialpsykologi I Faglig kontakt under eksamen: Mons Bendixen Tlf.:73 59 19 60 Eksamensdato:19.12.13 Eksamenstid (fra-til):09:00 13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte

Detaljer

Å bli eldre. Undervisning 3. Mars 2011

Å bli eldre. Undervisning 3. Mars 2011 Å bli eldre Undervisning 3. Mars 2011 De fleste eldre er friske, men de fleste syke er eldre. Hva er alder? Kronologisk alder: antall år. Funksjonell alder: funksjonsevne i forhold til kronologisk alder.

Detaljer

Jan Hendrik Demmink (PhD)

Jan Hendrik Demmink (PhD) Introduksjonen til Arbeidsmiljøet og Jan Hendrik Demmink (PhD) Institutt for Fysioterapi Høyskolen i Bergen Bakgrunn Ergonom, fysioterapeut, kognitiv psykolog, og delvis hjemmesnekret datateknolog. Har

Detaljer

Studieprogram: Årsstudiet i psykologi/ Bachelor i kulturog samfunnspsykologi

Studieprogram: Årsstudiet i psykologi/ Bachelor i kulturog samfunnspsykologi Studieprogram: Årsstudiet i psykologi/ Bachelor i kulturog samfunnspsykologi Kode/emne/studiepoeng: PSY 111 Innføring i psykologi (10 studiepoeng) Dato: Tirsdag 19.05.2015 kl. 09.00 Gjør rede for behaviorismen.

Detaljer

Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP?

Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP? Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP? CP-konferansen Fredag 29. jaunuar 2010 Nevropsykolog Torhild Berntsen Oslo Universitetssykehus Kognisjon Av latin cognoscere lære

Detaljer

05.12.2006 Side 1 av 5. Studieplan. Operativ Psykologi. (15 studiepoeng)

05.12.2006 Side 1 av 5. Studieplan. Operativ Psykologi. (15 studiepoeng) 05.12.2006 Side 1 av 5 Studieplan Operativ Psykologi (15 studiepoeng) Generelle læringsmål Operativ psykologi er et relativt nytt emneområde innen det anvendt psykologi, der fokus er lagt på betydningen

Detaljer

Figurer kapittel 1 Vår psykologiske hverdag. Periode/årstall Hovedsyn / sentrale retninger i psykologien Sentrale personer

Figurer kapittel 1 Vår psykologiske hverdag. Periode/årstall Hovedsyn / sentrale retninger i psykologien Sentrale personer Figurer kapittel 1 Vår ske hverdag Figur side 18 En oversikt over ens utvikling Periode/årstall Hovedsyn / sentrale retninger i en Sentrale personer Antikken (ca. 700 f.kr. 500 e.kr.) Middelalder (ca.

Detaljer

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår.

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Hvordan vi utnytter vår mentale

Detaljer

Innhold Kapittel 1 Psykologi på organisasjonsarenaen....................... 35 Utvidet sammendrag............................................... 37 I Atferdsfag og bedrifters ytelser.................................

Detaljer

CEREALFAGDAGEN 2009, tirsdag 9. juni. Hva påvirker smaken? Magni Martens Seniorforsker Nofima Mat Professor (h.c.) Københavns Universitet 18.06.

CEREALFAGDAGEN 2009, tirsdag 9. juni. Hva påvirker smaken? Magni Martens Seniorforsker Nofima Mat Professor (h.c.) Københavns Universitet 18.06. CEREALFAGDAGEN 2009, tirsdag 9. juni Hva påvirker smaken? Magni Martens Seniorforsker Nofima Mat Professor (h.c.) Københavns Universitet 18.06.2009 1 INNHOLD MAT/ korn/ bygg/ brød MENNESKE/ spiser brød

Detaljer

Kode/emnegruppe: PSY 100 Årsstudiet i psykologi

Kode/emnegruppe: PSY 100 Årsstudiet i psykologi Kode/emnegruppe: PSY 100 Årsstudiet i psykologi Kode/emne/studiepoeng: PSY 111 Innføring i psykologi (10 studiepoeng) Dato: mandag 16.12. 2013 KL: 09:00 Gjør rede for psykisk sykdom. Gjør rede for persepsjonsprosessen.

Detaljer

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Innhold i presentasjonen Hovedkonklusjoner fra utvalgsarbeidet Begrunnelser

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Innhold. Innledning... 11

Innhold. Innledning... 11 Innhold Innledning... 11 KAPITTEL 1 Psykologi og sosiologi... 13 Sunn fornuft versus faglig kunnskap... 14 Sunn fornuft og taus kunnskap... 15 Sunn fornuft og menneskelig annerledeshet... 16 Faglig kunnskap:

Detaljer

INF1500 Høst 2016 Magnus Li Martine Rolid Leonardsen. Designprinsipper

INF1500 Høst 2016 Magnus Li Martine Rolid Leonardsen. Designprinsipper INF1500 Høst 2016 Magnus Li Martine Rolid Leonardsen Designprinsipper I DAG KAHOOT KONSEPTUELLE MODELLER GRENSESNITTMETAFORER DESIGNPRINSIPPER - Seks hovedprinsipper - Fem strukturelle prinsipper Gjennomgang

Detaljer

Psykososialt IT-miljø

Psykososialt IT-miljø Psykososialt IT-miljø En av mange: Definisjon Det psykososiale miljøet dreier seg om hvordan hvert individ har det sammen med andre. Mennesker er sosiale skapninger, vi er avhengig av kontakt med andre,

Detaljer

Både del I og del II skal være bestått. Ved karakterberegningen vil del I utgjøre 2/3 av karakteren, mens del II vil utgjøre 1/3.

Både del I og del II skal være bestått. Ved karakterberegningen vil del I utgjøre 2/3 av karakteren, mens del II vil utgjøre 1/3. Studieprogram: Årsstudiet i psykologi / Bachelor i kultur- og samfunnspsykologi Kode/emne/studiepoeng: PSY112 Biologisk og kognitiv psykologi (10 studiepoeng) Dato: Mandag 15.02.2016 Kl. 09.00 Både del

Detaljer

Hvordan kan vi skape visuell oppmerksomhet og interesse når vi ikke får oppmerksomhet. Randi Wist Syns- og mobilitetspedagog

Hvordan kan vi skape visuell oppmerksomhet og interesse når vi ikke får oppmerksomhet. Randi Wist Syns- og mobilitetspedagog Hvordan kan vi skape visuell oppmerksomhet og interesse når vi ikke får oppmerksomhet randi.wist@statped.no Å se er å se med øyet og med hjernen Finøyemotorikken Dvs. å kunne: fiksere holde fiksering flytte

Detaljer

Cannabis og kognitive effekter

Cannabis og kognitive effekter Cannabis og kognitive effekter Kognitiv påvirkning under kronisk cannabisbruk implikasjoner for behandling Psykologspesialist Helga Tveit CANNABISBRUK- et mindre onde? Cannabisbruk har flere alvorlige

Detaljer

Utredning i forkant av skolestart. CP-konferansen 2012 Torhild Berntsen

Utredning i forkant av skolestart. CP-konferansen 2012 Torhild Berntsen Utredning i forkant av skolestart CP-konferansen 2012 Torhild Berntsen Hvorfor utredning? Barn med cerebral parese blir i en del tilfeller utsatt for omsorg, stimulering og opplæring som ikke treffer deres

Detaljer

Hva er kognisjon og nevropsykologi?

Hva er kognisjon og nevropsykologi? HVA BETYR KOGNITIVE VANSKER FOR INNLÆRING OG SOSIALT SAMSPILL FOR BARN MED RYGGMARGSBROKK? Mars 2012 Nevropsykolog/stipendiat Jan Stubberud Hva er kognisjon og nevropsykologi? Kognisjon er en fellesbetegnelse

Detaljer

Velocardiofacialt syndrom

Velocardiofacialt syndrom Velocardiofacialt syndrom Sosial utvikling Nonverbale lærevansker Anne-Kin Pfister Spesialpedagog Juni 2012 2 For å fungere sosialt, er det ikke bare viktig å forstå hvilke regler som gjelder i den sosiale

Detaljer

Seksualitet som team i psykologisk behandling

Seksualitet som team i psykologisk behandling Seksualitet som team i psykologisk behandling Psyk spes. Sidsel Schaller Psyk.spes. Stephane Vildalen Psyk.spes. Olav Henrichsson Bendiksby Symposium 1 Psykologikongressen Oslo 2014 Refleksjoner over

Detaljer

Kode/emnegruppe: PSY 100 Årsstudiet i psykologi

Kode/emnegruppe: PSY 100 Årsstudiet i psykologi Kode/emnegruppe: PSY 100 Årsstudiet i psykologi Kode/emne/studiepoeng: PSY 111 Innføring i psykologi (10 studiepoeng) Dato: Mandag 21.05. 2012 Kl: 09:00 Gjør rede for sentrale problemstillinger i læringspsykologien.

Detaljer

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:

Detaljer

Kode/emnegruppe: PSY 100 Årsstudiet i psykologi

Kode/emnegruppe: PSY 100 Årsstudiet i psykologi Kode/emnegruppe: PSY 100 Årsstudiet i psykologi Kode/emne/studiepoeng: PSY 111 Innføring i psykologi (10 studiepoeng) Dato: Mandag 26.05. 2014 KL: 09:00 Hva er læring, og hvordan har dette fenomenet blitt

Detaljer

KAPITTEL 1 Hva er psykologi?

KAPITTEL 1 Hva er psykologi? Innhold KAPITTEL 1 Hva er psykologi?... 15 Introduksjon... 17 Ulike kilder til menneskekunnskap... 17 Psykologiens forskningsfokus... 19 Psykologibegrepet... 20 Taus kunnskap og irrasjonell atferd... 21

Detaljer

Over det hele står sola og smiler. Inger Emilie Nitter

Over det hele står sola og smiler. Inger Emilie Nitter Jeg våkner midt på natten og er lys våken. Jeg står opp av senga og kler på meg. Jeg får lyst til å tegne og finner fram en tynn, svart tusj og papir. Jeg tegner hvordan sykehuset forvitrer under sola

Detaljer

Innledning Kapittel 1 Relasjonen i et helhetlig syn på behandling Kapittel 2 Karakteristika ved god psykoterapi

Innledning Kapittel 1 Relasjonen i et helhetlig syn på behandling Kapittel 2 Karakteristika ved god psykoterapi Innhold Innledning... 11 Mottakelighet... 12 Konteksten... 13 Ressurser... 13 Kulturen... 14 Følelser... 15 Mening... 16 Selvtillit... 16 Autonomi... 17 Kapittel 1 Relasjonen i et helhetlig syn på behandling...

Detaljer

Velkommen til informasjonsmøte for studenter på profesjonsstudiet i psykologi

Velkommen til informasjonsmøte for studenter på profesjonsstudiet i psykologi Velkommen til informasjonsmøte for studenter på profesjonsstudiet i psykologi OPPBYGGINGEN AV STUDIELØPET PSYC6310 - Praktikum PSYC6100 - Hovedoppgave PSYC6310 - Praktikum PSYC6100 - Hovedoppgave 1 fordypningsemne

Detaljer

Edb-støttet samarbeid: hva er det?

Edb-støttet samarbeid: hva er det? Edb-støttet samarbeid: hva er det? utvikling av edb-støtte til samarbeid og kommunikasjon mellom mennesker, knyttet til samordning og utførelse av arbeidsoppgaver i en organisasjon. fagfeltet edb-støttet

Detaljer

Kode/emnegruppe: PSY100 Årsstudiet i psykologi

Kode/emnegruppe: PSY100 Årsstudiet i psykologi Kode/emnegruppe: PSY100 Årsstudiet i psykologi Kode/emne/studiepoeng: PSY112 Biologisk og kognitiv psykologi (10 studiepoeng) Dato: Onsdag 12.2. 2014 Kl: 09:00 Gjør rede for sentralnervesystemets oppbygning

Detaljer

Brukergrensesnitt og kognisjon - disposisjon

Brukergrensesnitt og kognisjon - disposisjon Brukergrensesnitt og kognisjon - disposisjon 1. Sentrale begreper: HCI, brukergrensesnitt, usability, kognisjon 2. Universitassaken om falsk datatrygghet ved UiO 3. Universitassaken sett i lys av to ulike

Detaljer

Definisjonene og forklaringene i denne presentasjonen er hentet fra eller basert på kap. 1 (Kristoffersen: «Hva er språk?

Definisjonene og forklaringene i denne presentasjonen er hentet fra eller basert på kap. 1 (Kristoffersen: «Hva er språk? Definisjonene og forklaringene i denne presentasjonen er hentet fra eller basert på kap. 1 (Kristoffersen: «Hva er språk?») og 13 (Ryen: «Fremmedspråksinnlæring») i pensumboka SPRÅK. EN GRUNNBOK, Universitetsforlaget

Detaljer

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør.

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Tilstanden fører til redusert evne til å ta vare på seg selv.

Detaljer

20.06.2014. Gamle og nye følelsesreguleringsferdigheter

20.06.2014. Gamle og nye følelsesreguleringsferdigheter Gamle og nye følelsesreguleringsferdigheter Workshop Erlend Mork spesialist i klinisk psykologi NSSF Universitetet i Oslo DBT er utviklet for personer med en gjennomgripende funksjonssvikt i følelsesreguleringssystemet

Detaljer

Beskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn.

Beskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn. Tilknytning kan defineres som det sterke emosjonelle båndet som oppstår mellom spedbarn og primær omsorgsgiver. Definisjonen fremhever at tilknytning har en emosjonell komponent i form av det faktiske

Detaljer

Hvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen

Hvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen Hvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen Responser Noen bruker vi hele tiden Noen bruker vi sjelden Noen har vi nesten ikke brukt! Where is the f.. response!? Klasser Funksjonelle

Detaljer

Velkommen til informasjonsmøte for studenter på profesjonsstudiet i psykologi

Velkommen til informasjonsmøte for studenter på profesjonsstudiet i psykologi Velkommen til informasjonsmøte for studenter på profesjonsstudiet i psykologi OPPBYGGINGEN AV STUDIELØPET PSYC6310 - Praktikum PSYC6100 - Hovedoppgave PSYC6310 - Praktikum PSYC6100 - Hovedoppgave 1 fordypningsemne

Detaljer

Autismespekterlidelser og lovbrudd

Autismespekterlidelser og lovbrudd Autismespekterlidelser og lovbrudd -Forekomst og særtrekk s ved personer som begår r alvorlige lovbrudd Siv Anita Aasnes Tsakem Sentral fagenhet for tvungen omsorg Kort om autisme Vanlige funksjonsutfall

Detaljer

Studieprogram: PSY100 Årsstudiet i psykologi / Bachelor i kultur- og samfunnspsykologi

Studieprogram: PSY100 Årsstudiet i psykologi / Bachelor i kultur- og samfunnspsykologi Studieprogram: PSY100 Årsstudiet i psykologi / Bachelor i kultur- og samfunnspsykologi Kode/emne/studiepoeng: PSY112 Biologisk og kognitiv psykologi (10 studiepoeng) Dato: Tirsdag 10.02. 2015 Kl: 09:00

Detaljer

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Ergoterapi og demensutredning

Ergoterapi og demensutredning Ellen Gjertsen Clark Ergoterapi og demensutredning Ergoterapeutens rolle i demensutredning Klinisk kommunikasjon for eldre med demens 4. Mai 2016 1 ERGOTERAPI Fokus på aktivitet, ikke sykdom og aldring

Detaljer

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden

Detaljer

Barnesenteret, 12.11.15 Hildegun Sarita Selle Psykologspesialist. Spesialisert Poliklinikk for Psykosomatikk og Traumer

Barnesenteret, 12.11.15 Hildegun Sarita Selle Psykologspesialist. Spesialisert Poliklinikk for Psykosomatikk og Traumer Barnesenteret, 12.11.15 Hildegun Sarita Selle Psykologspesialist Det du ser Det du hører Måten å være på, skikker, uttrykksmåter, mat, språk, musikk, feiringer Det som ikke synes Verdier, holdninger, religiøs

Detaljer

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR,

Detaljer

Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse

Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse Erik Falkum Avdeling for forskning og utvikling, OUS Institutt for klinisk medisin. UiO Psykologikongressen, Oslo

Detaljer

Blindsoner i eget liv er vi selv vårt største hinder? Formål. Vi er alle automater i eget liv. Automatiseringsgevinsten (a)

Blindsoner i eget liv er vi selv vårt største hinder? Formål. Vi er alle automater i eget liv. Automatiseringsgevinsten (a) Blindsoner i eget liv er vi selv vårt største hinder? Av psykolog Geir Stenersen, Rehabiliteringssenteret Nord Norges Kurbad E post: geir@herrelaus.no Innledning Energiregnskapet Tankeendring Grensesetting

Detaljer

Gode turopplevelser, hva er det?

Gode turopplevelser, hva er det? Gode turopplevelser, hva er det? Psykologiske bidrag til forskning på subjektive opplevelser Helga Synnevåg Løvoll, stipendiat Høgskolen i Volda/Universitetet i Bergen helgal@hivolda.no Øyeblikksopplevelser

Detaljer

Hva er kognitiv trening? Kognitiv rehabilitering

Hva er kognitiv trening? Kognitiv rehabilitering Hva er kognitiv trening? Kognitiv rehabilitering June Ullevoldsæter Lystad Psykolog/Stipendiat Oslo universitetssykehus Klinikk for psykisk helse og avhengighet Avdeling for forskning & utvikling 1. Kognisjon

Detaljer

Bruk av digitale læringsmidler, læringsressurser og læringsomgivelser. Sten Ludvigsen, InterMedia, Universitetet ioslo Udir, Nov 2011

Bruk av digitale læringsmidler, læringsressurser og læringsomgivelser. Sten Ludvigsen, InterMedia, Universitetet ioslo Udir, Nov 2011 Bruk av digitale læringsmidler, læringsressurser og læringsomgivelser Sten Ludvigsen, InterMedia, Universitetet ioslo Udir, Nov 2011 Digitale Elever: lære om globale klimaendringer 66% virtuelle forsøk,

Detaljer

Årsplan i programfaget psykologi 2

Årsplan i programfaget psykologi 2 Årsplan i programfaget 2 Uke Tema Kapittel Kompetansemål Arbeidsmetode/ vurdering 34 Introduksjon til moderne Introduksjons forelesning Moderne 35-36 Del 1. Psykologien i dag Kap: 1 2 (s. 8 67) Beskrive

Detaljer

Sandvika, 21. september, 2016 Utfordringer i møte med demenssykdommene

Sandvika, 21. september, 2016 Utfordringer i møte med demenssykdommene Sandvika, 21. september, 2016 Utfordringer i møte med demenssykdommene Per Kristian Haugen Demensplan 2020 med større vekt enn før på: - Et mer demensvennlig samfunn - Oppfølging etter diagnose - Aktivitet

Detaljer

Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn

Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn Figurer kapittel 1 Moderne psykologi Figur side 9 Retning i psykologien Framtredende representanter Kjennetegn på retningen Utviklingspsykologi Personlighetspsykologi Læringspsykologi Erik H. Erikson,

Detaljer

OBSERVASJON, SLUTNING, EVIDENS. Berit Haug og Sonja M. Mork Naturfagsenteret

OBSERVASJON, SLUTNING, EVIDENS. Berit Haug og Sonja M. Mork Naturfagsenteret OBSERVASJON, SLUTNING, EVIDENS Berit Haug og Sonja M. Mork Naturfagsenteret Oversikt Utforskende arbeid Språk og begreper Praksisnære aktiviteter Å, se! Det blir gult! Hm, ja. Det er et eller annet som

Detaljer

Kognitive krav til flygere Psykologisk funksjonsvurdering av hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og dømmekraft

Kognitive krav til flygere Psykologisk funksjonsvurdering av hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og dømmekraft Kognitive krav til flygere Psykologisk funksjonsvurdering av hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og dømmekraft Etterutdanningskurs i flymedisin, 7.09.07 Rita Bast-Pettersen dr.psychol, Statens Arbeidsmiljøinstitutt,

Detaljer

Verktøykasse for opplevelsesproduksjon Fra teori til praksis. Foto: Espen Mortensen/www.nordnorge.com/Vågan

Verktøykasse for opplevelsesproduksjon Fra teori til praksis. Foto: Espen Mortensen/www.nordnorge.com/Vågan Verktøykasse for opplevelsesproduksjon Fra teori til praksis Foto: Espen Mortensen/www.nordnorge.com/Vågan En fremstilling av opplevelsens spenningsoppbygging og emosjonelle forløsning hos den som deltar

Detaljer

Kapittel 1 Å arbeide med psykisk helse en introduksjon... 12

Kapittel 1 Å arbeide med psykisk helse en introduksjon... 12 Innhold Kapittel 1 Å arbeide med psykisk helse en introduksjon....... 12 Formålet med boka.............................................. 12 Perspektivenes bakgrunn........................................

Detaljer

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014 Epilepsi og autisme Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon, råd og veiledning Utvikle kunnskapsbaserte pasientforløp Bygge opp kompetanse Initiere

Detaljer

Hvordan skal det syns i min kommune at jeg er med i etikk ledernettverk?

Hvordan skal det syns i min kommune at jeg er med i etikk ledernettverk? Hvordan skal det syns i min kommune at jeg er med i etikk ledernettverk? Et eksempel Lederskole i Larvik Tove Akre Etikknettverk 22-23 september Ledelse i et systemperspektiv påvirkning og tilpasning en

Detaljer

Relasjonelle konsekvenser

Relasjonelle konsekvenser Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Relasjonelle konsekvenser v/psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen Relasjonelle konsekvenser Hva gjør utfordrende atferd med relasjoner og

Detaljer

What designers know. Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006

What designers know. Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006 Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006 Innledning Oppgaven omfatter: skriv et fortellende resymé av Bryan Lawsons bok What Designers Know Oxford England :

Detaljer

EGENLEDELSE. Kristian Sørensen / Marianne Godtfredsen Prosjekt Egenledelse, Kristiansand 11.08.10 1

EGENLEDELSE. Kristian Sørensen / Marianne Godtfredsen Prosjekt Egenledelse, Kristiansand 11.08.10 1 EGENLEDELSE Kristian Sørensen / Marianne Godtfredsen Prosjekt Egenledelse, HABU-Kristiansand Pedagogisk støtteenhet for barnehager Kristiansand 11.08.10 1 Program Onsdag 11. august 2010 - Om egenledelse

Detaljer

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva

Detaljer

Hva er ergonomi? -mer en sittestillinger og sånn? Kai Olsen PT, MScTech in ergonomics. NEF seminar 21. januar 2008 Kai Olsen

Hva er ergonomi? -mer en sittestillinger og sånn? Kai Olsen PT, MScTech in ergonomics. NEF seminar 21. januar 2008 Kai Olsen Hva er ergonomi? -mer en sittestillinger og sånn? Kai Olsen PT, MScTech in ergonomics ERGONOMI Fra gresk: Ergon betyr arbeid Nomos betyr loven om Terminologi Mange termer brukes i litteraturen: Ergonomics/

Detaljer

Innhold. Psyk sos og helse 02.indd 9 29.07.10 11.03

Innhold. Psyk sos og helse 02.indd 9 29.07.10 11.03 1 Introduksjon, Tor-Johan Ekeland... 17 Hvorfor psykologi?... 17 Den daglige psykologien... 18 Hva er psykologi?... 19 En definisjon... 20 Sentrale spørsmål... 20 Menneskekunnskap og psykologi som vitenskap...

Detaljer

Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014. Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune

Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014. Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014 Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune Refleksjon - et sentralt verktøy i en lærende organisasjon generelt og i barnehagevandring spesielt. Forventninger

Detaljer

Barn og traumer. Senter for krisepsykologi i Bergen. Ma-strau@online.no. Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008

Barn og traumer. Senter for krisepsykologi i Bergen. Ma-strau@online.no. Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008 Barn og traumer Marianne Straume Senter for krisepsykologi i Bergen Ma-strau@online.no Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008 BARN SOM UTSETTES FOR STORE PÅKJENNINGER, ACE studien. 17000 - helseplan

Detaljer

Innhold. Forord til andre utgave 11

Innhold. Forord til andre utgave 11 Forord til andre utgave 11 1 Pasienten din har ikke bare en sykdom 12 Kunnskapsgrunnlaget: biomedisinsk eller biopsykososial modell? 14 Den biopsykososiale modellen 16 Den biopsykososiale modellens begrensninger

Detaljer

Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS

Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Diskuter oppgaven fra sist i Hva har jeg gjennomført? team eller grupper: Hvilken tekst jobbet elevene med? Hvilket formål

Detaljer

Informasjonsorganisering. Information Architecture Peter Morville & Jorge Arango Kapittel 4, 5 & 6

Informasjonsorganisering. Information Architecture Peter Morville & Jorge Arango Kapittel 4, 5 & 6 Informasjonsorganisering Information Architecture Peter Morville & Jorge Arango Kapittel 4, 5 & 6 Bevissthet om sted, omgivelser og tingenes plassering Ting er noe vi forstår i relasjon til noe annet Informasjonsomgivelsenes

Detaljer

Kognitiv og Organisasjons ergonomi, praktiske eksempler. Knut Inge Fostervold Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo

Kognitiv og Organisasjons ergonomi, praktiske eksempler. Knut Inge Fostervold Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo Kognitiv og Organisasjons ergonomi, praktiske eksempler Knut Inge Fostervold Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo Kognitiv ergonomi Menneske Maskin systemet er det primære innenfor kognitiv ergonomi.

Detaljer

Refleksive læreprosesser

Refleksive læreprosesser Refleksive læreprosesser Samling for PP-tjeneste/Hjelpetjeneste Trøndelag-prosjektet 14. Januar 2004 Refleksjon (lat. refeks) : (Tanum store rettskrivningsordbok) Gjenskinn, gjenspeiling, tilbakevirkning

Detaljer

Psykososialt IT-miljø

Psykososialt IT-miljø Psykososialt IT-miljø En av mange: Definisjon Det psykososiale miljøet dreier seg om hvordan mennesker har det sammen med andre. Vi er sosiale skapninger, avhengig av kontakt med andre. Kontakten må være

Detaljer

Spesialisthelsetjenesten Barn- og voksenhabilitering. Forebyggende tiltak og andre løsninger.

Spesialisthelsetjenesten Barn- og voksenhabilitering. Forebyggende tiltak og andre løsninger. Spesialisthelsetjenesten Barn- og voksenhabilitering Forebyggende tiltak og andre løsninger. Spesialisthelsetjenestens ansvar og roller etter Kap. 9 9 7: Skal bistå kommunen ved utforming av tiltak. Det

Detaljer

NTNU. Master i Psykologi

NTNU. Master i Psykologi 1 NTNU Master i Psykologi 2 3 NTNU master i psykologi Oppstart master/ hovedfag i psykologi: Første uteksaminerte master/hovedfags- student Høsten 1981 Våren 1983 4 Om master i psykologi q Kulltilhørighet

Detaljer