INF 1510 Bruksorientert design Psykologi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INF 1510 Bruksorientert design Psykologi"

Transkript

1 INF 1510 Bruksorientert design Psykologi v/ Nils- Øivind Offernes Avdeling for nevrohabilitering Oslo universitetssykehus

2 Hva er psykologi? Psykologi = vitenskapen om menneskers atferd I dag studerer vi menneskesinnet gjennom å observere menneskers atferd og mentale aktivitet. Mål: Å forklare hvorfor mennesker handler som de gjør. Mental aktivitet = persepsjon, hukommelse, tanker og følelser. Mental aktivitet er et resultat av biologiske prosesser i hjernen. Atferd = Alle observerbare handlinger som et menneske gjør.

3 Fagområder innenfor psykologi Fysiologisk psykologi Atferdsgenetikk Kognitiv psykologi Kognitiv nevrovitenskap Utviklingspsykologi Sosialpsykologi Personlighetspsykologi Krysskulturell psykologi Klinisk psykologi Organisasjonspsykologi Hvilke av disse fagområdene kan være relevante for

4 Hva er relevant for informatikere? Fysiologisk psykologi Atferdsgenetikk Kognitiv psykologi Kognitiv nevrovitenskap Utviklingspsykologi Sosialpsykologi Personlighetspsykologi Krysskulturell psykologi Klinisk psykologi Organisasjonspsykologi Utvikling av ny teknologi for å støde / avlaste mennesker: Utvikling av avanserte proteser. Roboter intelligens (Gazzaniga, Ivry og Mangun 2009)

5 Hva er relevant for informatikere? Fysiologisk psykologi Atferdsgenetikk Kognitiv psykologi Kognitiv nevrovitenskap Utviklingspsykologi Sosialpsykologi Personlighetspsykologi Krysskulturell psykologi Klinisk psykologi Organisasjonspsykologi UTorming av brukergrensesnid UTorming av informasjons- systemer for mennesker Simulering av utvikling

6 Hva er relevant for informatikere? Fysiologisk psykologi Atferdsgenetikk Kognitiv psykologi Kognitiv nevrovitenskap Utviklingspsykologi Sosialpsykologi Personlighetspsykologi Krysskulturell psykologi Klinisk psykologi Organisasjonspsykologi Utarbeidelse av systemer for samarbeid (CSCW) Innføring av datasystemer i organisasjoner.

7 Kognitiv psykologi - med fokus på ulike «mind hacks»

8 Ikke- system Strube (1998)

9 system Strube (1998)

10 Mental aktivitet = distribuert parallell prosessering

11 ikke glem at hjernen er en del av kroppen

12 Individets kognitive struktur Sansning Eksekutive funksjoner Oppmerksomhet S Persepsjon Beslutning og Responsseleksjon Utføring av responser R Arbeidshukommelse Langtidshukommelse Hukommelse Basert på Wickens (1992)

13 Sansning Executive funksjoner Oppmerksomhet Sansning S Persepsjon Beslutning og Responsseleksjon Utføring av responser R Arbeidshukommelse Langtidshukommelse Hukommelse

14 Sanser Sans Nær-/fjernsans Syn Hørsel Lukt Taktil Balanse Propriosepsjon Smak Fjern Fjern Fjern Nær Nær Nær Nær

15 Prosessering av sanseinformasjon I hvilken grad skjer det en seleksjon eller bearbeiding av stimuli allerede i sanseapparatet? Begrensninger i hvilke stimuli som sanseapparatet oppfatter Relativ terskel Absolutt terskel Kortsiktig tilpasning Noen stimuli har høyere prioritet enn andre? Subliminal persepsjon

16

17

18 Fargevalg (Sharp, Rogers og Preece 2007)

19 «Den blinde flekken» + Lag et kart over din «blinde flekk»:

20 Begrensninger i hjernens evne til visuell prosessering

21 Persepsjon Executive funksjoner Oppmerksomhet Sansning S Persepsjon Beslutning og Responsseleksjon Utføring av responser R Arbeidshukommelse Langtidshukommelse Hukommelse

22 Synssystemet

23 Tolkning av stimuli i omgivelsene Datadrevne prosesser ( bodom- up ) Sansedata (omkoding) Organisering av sansedata

24 Organisering av informasjon

25 Datadrevne prosesser

26 Datadrevne prosesser

27 Datadrevne prosesser

28

29 Tell de sorte prikkene

30 Akiyoshi Kitaoka's rotating snake illusion

31 Tolkning av stimuli i omgivelsene Datadrevne prosesser ( bodom- up ) Begrepsdrevne prosesser ( top- down ) Sansedata (omkoding) Organisering av sansedata

32 Top-down Begrepsdrevet persepsjon

33 Hva er dette?

34 Hva er dette?

35 Hva er dede?

36 Hva er dede?

37 Hva ser dede ut som?

38

39 Hva ser dede ut som?

40

41 Sansning + fortolkning = Persepsjon Top- down - Begrepsdrevet Forventninger Verdier BoDom- up - Datadrevet Begrepsdrevet Andre psykologiske prosesser Gjenkjennelse/ meningsdannelse Organisering av sansedata Sansedata i omgivelsene Språk Kunnskap Hukommelse Kurven gjenkjent som et tegn på adekvat åndedredsfunksjon Figur som en kurve på monitoren på fragmenter av linjer og vinkler St. Pierre, Hofinger, Buerschaper

42 Perseptuell organisering Direkte persepsjon (datadrevet) Monokulære og binokulære informasjon Optic flow patterns Teksturgradienter Affordances Konstruktivister (begrepsdrevet) Persepsjon er en aktiv prosess hvor indre hypoteser, kunnskap og forventninger påvirker resultatet i stor grad Visuelle illusjoner Gestaltpsykologenes prinsipper for perseptuell organisering

43 Monokulær og binokulær informasjon Monokulær informasjon Størrelse Plassering Binokulær informasjon Stereopsis (når to øyne oppfatter et objekt og dens omgivelser fra to litt ulike vinkler) gir bedre avstandsbedømmelse.

44 The Ames room

45 Teksturgradienter

46 «Affordances» Hvilke handlinger «tilbyr» objekter/omgivelser?

47 «Affordances» Hvilke handlinger «tilbyr» objekter/omgivelser?

48 Perseptuell organisering Direkte persepsjon (datadrevet) Monokulære og binokulære informasjon Optic flow patterns Teksturgradienter Affordances Konstruktivister (begrepsdrevet) Persepsjon er en aktiv prosess hvor indre hypoteser, kunnskap og forventninger påvirker resultatet i stor grad Visuelle illusjoner Gestaltpsykologenes prinsipper for perseptuell organisering

49 Forventninger

50 Müller-Lyer illusjonen

51 Krumme linjer?

52 Tvetydighet

53 Prinsipper fra Gestalt-psykologi Figur-grunn Nærhet Likhet Form (den gode kurve) Sluttethet Felles bevegelse Enkelthet

54 Figur-grunn

55 Figur-grunn

56 Figur - Grunn Bev Doolittle (1985) St. Pierre, Hofinger, Buerschaper (2008)

57 Nærhet

58 Likhet

59 Den gode kurve A B C D

60 Enkelhet ( closure )

61 Kan vi stole på vår persepsjon? Når vi beviselig gjør så mange feil er vår oppfatning av virkeligheten riktig? Oppfatningen av verden som kontinuerlig og stabil stemmer det med sanseapparatets funksjon? Store deler av vår informasjonsbearbeiding/ persepsjon er ubevisst. Persepsjonen er stort sett riktig innenfor den konteksten og den bruk den er utviklet i forhold til Tvetydige situasjoner Situasjoner med spesielle krav Utvikling av nye eller forsterkede sanser?

62 Hjernen er en uavhengig problemløsningsmekanisme Utvikling av «synshjelpemiddel» for blinde briefs/weihenmayer.asp Extending your mind

63 Hukommelse Executive funksjoner Oppmerksomhet Sansning S Persepsjon Beslutning og Responsseleksjon Utføring av responser R Arbeidshukommelse Langtidshukommelse Hukommelse

64 Arbeidshukommelse Informasjon kommer først inn i arbeidshukommelsen. Begrenset kapasitet 7 + /- 2 informasjonsenheter. Antakeligvis klarer man ikke å holde informasjonen lenger enn sekunder i korttidsminnet. Det finnes strategier som kan brukes for å utvide kapasiteten, for eksempel sammenbunting Informasjon som bearbeides kan deretter lagres i langtidshukommelsen. Usikkert om arbeidshukommelsen bare er en aktivert del av langtidshukommelsen.

65 Oppgave: Tallrekker Ta frem papir og penn Hør etter når jeg leser opp en tallrekke Når jeg er ferdig med å lese siste tallet skriver du tallene ned på papiret. 1: : :

66 Oppgave: Tallrekker baklengs Ta frem papir og penn Hør etter når jeg leser opp en tallrekke Når jeg er ferdig med å lese siste tallet skriver du tallene i motsatt rekkefølge ned på papiret (BAKLENGS). 1: Forlengs: Baklengs: : Forlengs: Baklengs:

67

68 Langtidshukommelsen Nettverksteorier Enkeltstående informasjonsenheter kobles sammen i et nett. Gjenhenting skjer ved at nettverket aktiveres (spres gjennom assosiasjon). Når en enhet blir aktivert øker sannsynligheten for at personen blir denne bevisst. Antakeligvis en slag hierarkisk organisering. Konsekvenser for utforming av informasjon Informasjon bør presenteres slik at den knyttes til personlige eller kulturelt delte skjema om hvordan verden fungerer. Informasjonsmateriell og instruksjoner bør være hierarkisk oppbygd.

69 Skjema Et skjema kan forstås som en informasjonsstruktur som har en slags generell modell for en situasjon: Forventninger i situasjonen Handlinger og strategier som kan benyttes i situasjonen. Den mening og tolkning vi gir en hendelse. Innlæring av skjema Handlinger som følger etter hverandre slås sammen til større enheter Oppmerksomhet frigjøres til andre oppgaver (automatisering) Effektiv organisering av kunnskap/ferdigheter

70 Oppgave Du skal spise middag og går inn døren på en fin og dyr restaurant. Hva gjør du? Skriv ned rekkefølgen på handlingene dine.

71 Restaurantbesøk 1. Henge av klærne 2. Vente på kelner 3. Bli vist til bordet 4. Få menyen 5. Bestille drikke 6. Bestille mat 7. Vente på maten 8. Spise 9. Be om regningen 10. Betale 11. Hente klærne 12. Gå ut

72

73 Mentale modeller Designerens modell Hvordan brukeren tror systemet virker Brukerens modell Designer Bruker Hvordan designeren ser for seg systemet System Hvordan systemet gir inntrykk av å virke Systemets faktiske utførelse (Sharp, Rogers og Preece 2007)

74 Oppsummering - hukommelse Ta hensyn til begrensninger i arbeidshukommelsen ved utforming av arbeidsoppgaver, utstyr og grensesnitt. Etabler gjerne naturlige grupperinger av informasjon Ta hensyn til hukommelsens tendens til å fylle igjen hull. Grensesnitt/informasjon må utformes slik at det stemmer med folks forventninger (skjema). Sterke forventninger kan og gjøre at vi oppfatter eller forstår en situasjon galt.

75 Oppmerksomhet Executive funksjoner Oppmerksomhet Sansning S Persepsjon Beslutning og Responsseleksjon Utføring av responser R Arbeidshukommelse Langtidshukommelse Hukommelse

76 Ulike typer oppmerksomhet Oppmerksomhet Selektiv oppmerksomhet Delt oppmerksomhet Vedvarende oppmerksomhet

77 Selektiv oppmerksomhet «Inattentional blindness» Det er en begrensning i hvor mye informasjon vi kan fokusere på til enhver tid. Brukes mye av kapasiteten på en oppgave vil annen informasjon ikke bli behandlet. «Change blindness» Personer legger ikke merke til endringer i objekter, eller at objekter fjernes, etter korte «brudd» i samme situasjon. «The cocktail party effect» Du fanger opp enkelte ord som sies andre steder, for eksempel navnet ditt, selv om du er aktivt med i en annen samtale/opptatt med noe annet

78 Delt oppmerksomhet Med delt oppmerksomhet menes: Personens evne til å utføre to eller flere oppgaver samtidig Nært knyttet til teorier som ser oppmerksomhet som en begrenset ressurs. Studier av mental overbelastning viser at prestasjoner svekkes betydelig når systemet ikke klarer å håndtere all informasjon som presenteres.

79 Begrensninger Det å gjøre to oppgaver samtidig ser ut til å være begrenset av: Oppgavens vanskelighetsgrad Ferdigheter Likhet mellom oppgavene Fremvoksende egenskaper (emergent)

80 Vedvarende oppmerksomhet Innebærer opprettholdelse av fokusert oppmerksomhet over en relativt lang tidsperiode. Mennesker er dårlige til dette, maks minutter avhengig av oppgave. Tiltak for å restituere evnen til å være oppmerksom: Hvile Feedback / kunnskap om resultater Stimulerende medikament (benzedrine)

81 Oppsummering - oppmerksomhet 1. Ta hensyn til menneskers begrensninger ved konsentrasjonskrevende arbeid: 1. Selektiv oppmerksomhet Tilpass arbeidsmiljø ut i fra type oppgaver som skal gjøres. 2. Delt oppmerksomhet Unngå å kombinere oppgaver som vanskelig lar seg kombinere. 3. Vedvarende oppmerksomhet Unngå monotone oppgaver som krever stor oppmerksomhet fra operatøren.

82 Beslutning og responsseleksjon Executive funksjoner Oppmerksomhet Sansning S Persepsjon Beslutning og Responsseleksjon Utføring av responser R Arbeidshukommelse Langtidshukommelse Hukommelse

83 Tre grunnleggende prinsipper Ressursforvaltning / Økonomisering Mennesker har en tendens til ressursøkonomisering Prioriterer automatiserte handlingsmønstre som har hatt suksess i lignende situasjoner Fører til feil når: a) vår kunnskap (mentale modell) stemmer dårlig med situasjonen b) prosessen med å sjekke modellens gyldighet er for overflatisk. Søken etter orden For å kunne bearbeide, lagre og gjenhente informasjon må den struktureres Mentale modeller skaper en stabil struktur for hvordan vi opplever verden Opprettholde følelse av kompetanse/kontroll Mennesker har en tendens til å forenkle og fokusere på det dominerende problemet

84 Menneskelige begrensninger Forvrengning av informasjon Mennesket har en å søke eder informasjon som bekreier egne hypoteser ( bias ) Undertrykking av motstridende informasjon Begrensning av informasjon for å unngå overbelastning mentale modeller tunnelsyn For enkle mentale modeller Feil bruk av kunnskap ( methodism ) Håndtering av usikker informasjon Oppmerksomhet og å tenke)

INF1510 Bruksorientert design. Hvorfor bør informatikere ha kunnskap om psykologi?

INF1510 Bruksorientert design. Hvorfor bør informatikere ha kunnskap om psykologi? INF1510 Bruksorientert design Hvorfor bør informatikere ha kunnskap om psykologi? Læringsmål Studentene skal: Ha en svært generell oversikt over hva psykologi handler om. Kunne gi noen eksempler på hvorfor

Detaljer

Persepsjon. Persepsjon innebærer bearbeiding og fortolkning av de sanseopplevelsene vi har. Persepsjon er en aktiv prosess.

Persepsjon. Persepsjon innebærer bearbeiding og fortolkning av de sanseopplevelsene vi har. Persepsjon er en aktiv prosess. Persepsjon Persepsjon innebærer bearbeiding og fortolkning av de sanseopplevelsene vi har Persepsjon er en aktiv prosess Sansestimuli Bearbeides i hjernen Gir oss en bevist oppfatning av verden Sansene

Detaljer

Program undervisning K 2

Program undervisning K 2 Program undervisning K 2 09.30 Egenledelse, læring, eksempler på GAS-mål 11.00 Mål for egenledelse (TS-team) 11.30 Lunsj 12.00 Fagfolk: Fakta om PEDI og GMFM og bruk av testresultater i arbeid med mål

Detaljer

Psykologi anno 2010. Del I: Psykologi er mer enn psykoterapi. Ved psykologspesialist Åste Herheim

Psykologi anno 2010. Del I: Psykologi er mer enn psykoterapi. Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010 Del I: Psykologi er mer enn psykoterapi Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del I: læreplanmål Fra psykologi 2, del 1: beskrive og forklare forskjellen på ulike

Detaljer

PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar

PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar Nedenfor følger 90 oppgaver. Fra disse blir det hentet 10 oppgaver til eksamen. Av de 10 oppgavene du får på eksamen skal du besvare 6, men du velger

Detaljer

Forstå bruk og brukere. INF 1500; introduksjon 7l design, bruk og interaksjon 5 september 2011

Forstå bruk og brukere. INF 1500; introduksjon 7l design, bruk og interaksjon 5 september 2011 Forstå bruk og brukere INF 1500; introduksjon 7l design, bruk og interaksjon 5 september 2011 Forstå bruk og brukere kapi?el 3 Hvem er brukerne? Hva er bruk? Kognisjon Kogni7ve rammeverk Hvorfor forstå

Detaljer

Kode/emnegruppe: PSY 200 Psykologi med religion og helse

Kode/emnegruppe: PSY 200 Psykologi med religion og helse Kode/emnegruppe: PSY 200 Psykologi med religion og helse Kode/emne/studiepoeng: PSY 201 Helsepsykologi (10 studiepoeng) Dato: 15.12.2009 Gjør rede for vanlige reaksjoner på å få en diagnose som kronisk

Detaljer

Nedsatt kognitiv funksjon

Nedsatt kognitiv funksjon Nedsatt kognitiv funksjon Kognitive funksjoner De prosesser som skjer i hjernen når vi tar imot, lagrer, bearbeider og nyttiggjør oss informasjon Det kognitive systemet tar inn informasjon via ulike kanaler

Detaljer

4. Hva er forskjellen på et eksperiment og en test? 10. Assosiasjonsbegrepet i psykologiens historie. 14. Gi en enkel oversikt over hjernens struktur

4. Hva er forskjellen på et eksperiment og en test? 10. Assosiasjonsbegrepet i psykologiens historie. 14. Gi en enkel oversikt over hjernens struktur PSY1000/PSYC1200 Skriveseminaroppgaver Nedenfor følger 90 oppgaver. Seminarlederen vil avklare hvilke oppgaver dere skal arbeide med i skriveseminarene. Kodene henviser til lærebok og kapittel (P = Passer

Detaljer

Kode/emnegruppe: PSY 200 Psykologi med religion og helse

Kode/emnegruppe: PSY 200 Psykologi med religion og helse Kode/emnegruppe: PSY 200 Psykologi med religion og helse Kode/emne/studiepoeng: PSY 204 Ledelse og helse (10 studiepoeng) Dato: fredag 28.05.2010 Gjør rede for ledelsesperspektiver som historisk har vært

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Blindsoner i eget liv er vi selv vårt største hinder? Formål. Vi er alle automater i eget liv. Automatiseringsgevinsten (a)

Blindsoner i eget liv er vi selv vårt største hinder? Formål. Vi er alle automater i eget liv. Automatiseringsgevinsten (a) Blindsoner i eget liv er vi selv vårt største hinder? Av psykolog Geir Stenersen, Rehabiliteringssenteret Nord Norges Kurbad E post: geir@herrelaus.no Innledning Energiregnskapet Tankeendring Grensesetting

Detaljer

Hvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har.

Hvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har. Målsetting med temaet: Motivasjon, selvinnsikt og valg Teknikker i selvledelse Hvordan takle motgang? Hvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har.... og ikke fokus på hvordan du

Detaljer

SENSIBILITETSTRENING. Sensory re-education etter nervesutur. Haukeland Universitetssykehus Ergoterapiavdelingen

SENSIBILITETSTRENING. Sensory re-education etter nervesutur. Haukeland Universitetssykehus Ergoterapiavdelingen SENSIBILITETSTRENING Sensory re-education etter nervesutur Haukeland Universitetssykehus Ergoterapiavdelingen Innhold og bilder er hentet fra brosjyre utarbeidet av ergoterapeut Birgitta Rosén, Avd for

Detaljer

Kode/emnegruppe: PSY 100 Årsstudiet i psykologi

Kode/emnegruppe: PSY 100 Årsstudiet i psykologi PSY 111 Innføring i psykologi (10 studiepoeng) Dato: Onsdag 03.11. 2010 KL: 09:00 Gjør rede for ulike former for hukommelse og drøft forhold som kan påvirke hukommelsen. Gjør rede for hvordan tilstedeværelsen

Detaljer

Studieprogram: Årsstudiet i psykologi / Bachelor i kultur- og samfunnspsykologi

Studieprogram: Årsstudiet i psykologi / Bachelor i kultur- og samfunnspsykologi Studieprogram: Årsstudiet i psykologi / Bachelor i kultur- og samfunnspsykologi PSY111 Innføring i psykologi (10 studiepoeng) Dato: Mandag 14.12.2015 kl. 09.00 Gjør rede for psykisk sykdom. Gjør rede for

Detaljer

Introduksjon til mindfulness

Introduksjon til mindfulness Introduksjon til mindfulness 10. mai 2012 Hva er mindfulness? Bevisst tilstedeværelse, i øyeblikket, uten å dømme Bevisst tilstedeværelse Det motsatte av å være på autopilot I øyeblikket Bring det vandrende

Detaljer

Jan Hendrik Demmink (PhD)

Jan Hendrik Demmink (PhD) Introduksjonen til Arbeidsmiljøet og Jan Hendrik Demmink (PhD) Institutt for Fysioterapi Høyskolen i Bergen Bakgrunn Ergonom, fysioterapeut, kognitiv psykolog, og delvis hjemmesnekret datateknolog. Har

Detaljer

Både del I og del II skal være bestått. Ved karakterberegningen vil del I utgjøre 2/3 av karakteren, mens del II vil utgjøre 1/3.

Både del I og del II skal være bestått. Ved karakterberegningen vil del I utgjøre 2/3 av karakteren, mens del II vil utgjøre 1/3. Studieprogram: Årsstudiet i psykologi / Bachelor i kultur- og samfunnspsykologi Kode/emne/studiepoeng: PSY112 Biologisk og kognitiv psykologi (10 studiepoeng) Dato: Mandag 15.02.2016 Kl. 09.00 Både del

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Trine Marie Stene, SINTEF

Trine Marie Stene, SINTEF Læringsbegrepet læringsstiler og tilpasset opplæring Trine Marie Stene, SINTEF Teknologi og Forum samfunn for trafikkpedagogikk 1 Hva jeg vil snakke om Historisk - Teorier om menneskets atferd Individuelle

Detaljer

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge Denne testen er en hjelp til å kartlegge din egen sansepreferanse-rekkefølge. Som du sikkert vet har alle mennesker 5 sanser: Syn - (Visuell sansekanal)

Detaljer

Utredning i forkant av skolestart. CP-konferansen 2012 Torhild Berntsen

Utredning i forkant av skolestart. CP-konferansen 2012 Torhild Berntsen Utredning i forkant av skolestart CP-konferansen 2012 Torhild Berntsen Hvorfor utredning? Barn med cerebral parese blir i en del tilfeller utsatt for omsorg, stimulering og opplæring som ikke treffer deres

Detaljer

NTNU. Master i Psykologi

NTNU. Master i Psykologi 1 NTNU Master i Psykologi 2 3 NTNU master i psykologi Oppstart master/ hovedfag i psykologi: Første uteksaminerte master/hovedfags- student Høsten 1981 Våren 1983 4 Om master i psykologi q Kulltilhørighet

Detaljer

CEREALFAGDAGEN 2009, tirsdag 9. juni. Hva påvirker smaken? Magni Martens Seniorforsker Nofima Mat Professor (h.c.) Københavns Universitet 18.06.

CEREALFAGDAGEN 2009, tirsdag 9. juni. Hva påvirker smaken? Magni Martens Seniorforsker Nofima Mat Professor (h.c.) Københavns Universitet 18.06. CEREALFAGDAGEN 2009, tirsdag 9. juni Hva påvirker smaken? Magni Martens Seniorforsker Nofima Mat Professor (h.c.) Københavns Universitet 18.06.2009 1 INNHOLD MAT/ korn/ bygg/ brød MENNESKE/ spiser brød

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1014/PSYPRO4114 Sosialpsykologi I

Eksamensoppgave i PSY1014/PSYPRO4114 Sosialpsykologi I Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1014/PSYPRO4114 Sosialpsykologi I Faglig kontakt under eksamen: Mons Bendixen Tlf.:73 59 19 60 Eksamensdato:19.12.13 Eksamenstid (fra-til):09:00 13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte

Detaljer

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår.

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Hvordan vi utnytter vår mentale

Detaljer

Kode/emnegruppe: PSY 100 Årsstudiet i psykologi

Kode/emnegruppe: PSY 100 Årsstudiet i psykologi Kode/emnegruppe: PSY 100 Årsstudiet i psykologi Kode/emne/studiepoeng: PSY 111 Innføring i psykologi (10 studiepoeng) Dato: Mandag 26.05. 2014 KL: 09:00 Hva er læring, og hvordan har dette fenomenet blitt

Detaljer

Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl 12.03.13

Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl 12.03.13 Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole Thomas Nordahl 12.03.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål

Detaljer

Figurer kapittel 1 Vår psykologiske hverdag. Periode/årstall Hovedsyn / sentrale retninger i psykologien Sentrale personer

Figurer kapittel 1 Vår psykologiske hverdag. Periode/årstall Hovedsyn / sentrale retninger i psykologien Sentrale personer Figurer kapittel 1 Vår ske hverdag Figur side 18 En oversikt over ens utvikling Periode/årstall Hovedsyn / sentrale retninger i en Sentrale personer Antikken (ca. 700 f.kr. 500 e.kr.) Middelalder (ca.

Detaljer

Å bli eldre. Undervisning 3. Mars 2011

Å bli eldre. Undervisning 3. Mars 2011 Å bli eldre Undervisning 3. Mars 2011 De fleste eldre er friske, men de fleste syke er eldre. Hva er alder? Kronologisk alder: antall år. Funksjonell alder: funksjonsevne i forhold til kronologisk alder.

Detaljer

Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP?

Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP? Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP? CP-konferansen Fredag 29. jaunuar 2010 Nevropsykolog Torhild Berntsen Oslo Universitetssykehus Kognisjon Av latin cognoscere lære

Detaljer

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva

Detaljer

Utviklingshemming sårbarhet/utfordringer

Utviklingshemming sårbarhet/utfordringer Utviklingshemming sårbarhet/utfordringer Elisabeth Wigaard Forsker/Psykologspesialist nevropsykologi Regionalt Senter for utviklingshemming Hva er egentlig utviklingshemming? En samlebetegnelse på medfødt

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

EGENLEDELSE. Kristian Sørensen / Marianne Godtfredsen Prosjekt Egenledelse, Kristiansand 11.08.10 1

EGENLEDELSE. Kristian Sørensen / Marianne Godtfredsen Prosjekt Egenledelse, Kristiansand 11.08.10 1 EGENLEDELSE Kristian Sørensen / Marianne Godtfredsen Prosjekt Egenledelse, HABU-Kristiansand Pedagogisk støtteenhet for barnehager Kristiansand 11.08.10 1 Program Onsdag 11. august 2010 - Om egenledelse

Detaljer

Emnegruppe: PSY100 Årsstudiet i psykologi

Emnegruppe: PSY100 Årsstudiet i psykologi Emnegruppe: PSY100 Årsstudiet i psykologi Kode/emne/studiepoeng: PSY111 Innføring i psykologi (10 studiepoeng) Dato: 28.05. 2013 Både oppgave 1 og 2 skal besvares. Ved karakterberegningen vil oppgave 1

Detaljer

DEL I GRUNNPERSPEKTIVER OG METODER I STUDIET AV PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE

DEL I GRUNNPERSPEKTIVER OG METODER I STUDIET AV PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE Psykologi bred to spalter.book Page 5 Monday, July 7, 2003 4:04 PM Innhold DEL I GRUNNPERSPEKTIVER OG METODER I STUDIET AV PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE Kapittel 1 PSYKOLOGI PÅ ORGANISASJONSARENAEN...

Detaljer

Sandvika, 21. september, 2016 Utfordringer i møte med demenssykdommene

Sandvika, 21. september, 2016 Utfordringer i møte med demenssykdommene Sandvika, 21. september, 2016 Utfordringer i møte med demenssykdommene Per Kristian Haugen Demensplan 2020 med større vekt enn før på: - Et mer demensvennlig samfunn - Oppfølging etter diagnose - Aktivitet

Detaljer

Hvordan kan vi skape visuell oppmerksomhet og interesse når vi ikke får oppmerksomhet. Randi Wist Syns- og mobilitetspedagog

Hvordan kan vi skape visuell oppmerksomhet og interesse når vi ikke får oppmerksomhet. Randi Wist Syns- og mobilitetspedagog Hvordan kan vi skape visuell oppmerksomhet og interesse når vi ikke får oppmerksomhet randi.wist@statped.no Å se er å se med øyet og med hjernen Finøyemotorikken Dvs. å kunne: fiksere holde fiksering flytte

Detaljer

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:

Detaljer

Hvordan orienterer vi når vi ikke ser?

Hvordan orienterer vi når vi ikke ser? Hvordan orienterer vi når vi ikke ser? Bruk av arkitektoniske virkemidler for orientering og veifinning i bygg og uteområder Direktoratet for byggkvalitet og Statens vegvesen/vegdirektoratet den 15. januar

Detaljer

Over det hele står sola og smiler. Inger Emilie Nitter

Over det hele står sola og smiler. Inger Emilie Nitter Jeg våkner midt på natten og er lys våken. Jeg står opp av senga og kler på meg. Jeg får lyst til å tegne og finner fram en tynn, svart tusj og papir. Jeg tegner hvordan sykehuset forvitrer under sola

Detaljer

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden

Detaljer

Innledning Kapittel 1 Relasjonen i et helhetlig syn på behandling Kapittel 2 Karakteristika ved god psykoterapi

Innledning Kapittel 1 Relasjonen i et helhetlig syn på behandling Kapittel 2 Karakteristika ved god psykoterapi Innhold Innledning... 11 Mottakelighet... 12 Konteksten... 13 Ressurser... 13 Kulturen... 14 Følelser... 15 Mening... 16 Selvtillit... 16 Autonomi... 17 Kapittel 1 Relasjonen i et helhetlig syn på behandling...

Detaljer

Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU

Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU Hume: Epistemologi og etikk Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU 1 David Hume (1711-1776) Empirismen Reaksjon på rasjonalismen (Descartes) medfødte forestillinger (ideer)

Detaljer

INF1500 Høst 2016 Magnus Li Martine Rolid Leonardsen. Designprinsipper

INF1500 Høst 2016 Magnus Li Martine Rolid Leonardsen. Designprinsipper INF1500 Høst 2016 Magnus Li Martine Rolid Leonardsen Designprinsipper I DAG KAHOOT KONSEPTUELLE MODELLER GRENSESNITTMETAFORER DESIGNPRINSIPPER - Seks hovedprinsipper - Fem strukturelle prinsipper Gjennomgang

Detaljer

PUA-seminar 2015 Sensoriske vansker. trine lise bakken, forsker PhD, psykiatrisk sykepleier

PUA-seminar 2015 Sensoriske vansker. trine lise bakken, forsker PhD, psykiatrisk sykepleier PUA-seminar 2015 Sensoriske vansker trine lise bakken, forsker PhD, psykiatrisk sykepleier Tema Sanseapparatet Sensorisk disintegrasjon Sensorisk disintegrasjon og atferdsvansker Utredning Intervensjoner

Detaljer

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør.

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Tilstanden fører til redusert evne til å ta vare på seg selv.

Detaljer

IVs IQ-test: Resultat

IVs IQ-test: Resultat 1 av 5 29.05.2008 15:03 IVs IQ-test: Resultat Navn: Gisle Berg : 127 Resultat i beskrivende kategori: Bra Gratulerer med å ha gjennomført IVs IQ-test. Klikk på "Skriv ut" i nettleseren hvis du vil lagre

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling Psychodynamic treatment of addiction 1 Psykodynamisk = dynamisk samspill biologi, psykologi, sosiale faktorer Egenskaper ved rusmidlet Egenskaper ved personen Egenskaper ved miljøet 2 Elektriske impulser

Detaljer

Effekt av skjerming og vedvarende inaktivitet/sengeleie. Ingrid B. Helland Overlege dr med Leder, Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME

Effekt av skjerming og vedvarende inaktivitet/sengeleie. Ingrid B. Helland Overlege dr med Leder, Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Effekt av skjerming og vedvarende inaktivitet/sengeleie Ingrid B. Helland Overlege dr med Leder, Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Skjerming og vedvarende sengeleie Hva mener vi med skjerming? Reduksjon

Detaljer

KJERNEGRUPPENS FAGLIGE PLATTFORM MER ENN ET SPØRSM HVILKEN TEORI MAN LIKER! Psykolog Gunnar Oland Åsen 2009 02.09.2009 1

KJERNEGRUPPENS FAGLIGE PLATTFORM MER ENN ET SPØRSM HVILKEN TEORI MAN LIKER! Psykolog Gunnar Oland Åsen 2009 02.09.2009 1 KJERNEGRUPPENS FAGLIGE PLATTFORM MER ENN ET SPØRSM RSMÅL L OM HVILKEN TEORI MAN LIKER! Psykolog Gunnar Oland Åsen 2009 02.09.2009 1 Dagens motto: Emancipate yourselves from mental slavery, no one but yourselves

Detaljer

Trening i detaljert selvbiografisk hukommelse ved depresjon. Psykolog Torkil Berge Seminar Diakonhjemmet Sykehus 23 januar 2013

Trening i detaljert selvbiografisk hukommelse ved depresjon. Psykolog Torkil Berge Seminar Diakonhjemmet Sykehus 23 januar 2013 Trening i detaljert selvbiografisk hukommelse ved depresjon Psykolog Torkil Berge Seminar Diakonhjemmet Sykehus 23 januar 2013 Tre nivåer i hukommelsen Minner om perioder av livet (den tiden jeg gikk på

Detaljer

Cannabis og kognitive effekter

Cannabis og kognitive effekter Cannabis og kognitive effekter Kognitiv påvirkning under kronisk cannabisbruk implikasjoner for behandling Psykologspesialist Helga Tveit CANNABISBRUK- et mindre onde? Cannabisbruk har flere alvorlige

Detaljer

Hjernens måte å håndtere informasjonsoverfloden Publisert: 17. mars 2008

Hjernens måte å håndtere informasjonsoverfloden Publisert: 17. mars 2008 Hjernens måte å håndtere informasjonsoverfloden Publisert: 17. mars 2008 Denne artikkelen er en veldig forenklet modell av hvordan hjernen mottar og bearbeider inntrykk. Modellen er oversatt fra svensk

Detaljer

Egenledelse. Undervisning PIH. Egenledelse PIH 2013 1

Egenledelse. Undervisning PIH. Egenledelse PIH 2013 1 Egenledelse Undervisning PIH Egenledelse PIH 2013 1 KOMMUNIKASJON EGENLEDELSE MOTORIKK Egenledelse PIH 2013 2 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

Studieprogram: Årsstudiet i psykologi/ Bachelor i kulturog samfunnspsykologi

Studieprogram: Årsstudiet i psykologi/ Bachelor i kulturog samfunnspsykologi Studieprogram: Årsstudiet i psykologi/ Bachelor i kulturog samfunnspsykologi Kode/emne/studiepoeng: PSY 111 Innføring i psykologi (10 studiepoeng) Dato: Tirsdag 19.05.2015 kl. 09.00 Gjør rede for behaviorismen.

Detaljer

MMSE-NR (MMS - norsk revisjon)

MMSE-NR (MMS - norsk revisjon) MMSE-NR (MMS - norsk revisjon) Mini-mental-status er en test på demens. Testen kartlegger pasientens orientering i forhold til tid, sted, hukommels og en rekke andre forhold. Den som utfører testen, bør

Detaljer

Kognitive krav til flygere Psykologisk funksjonsvurdering av hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og dømmekraft

Kognitive krav til flygere Psykologisk funksjonsvurdering av hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og dømmekraft Kognitive krav til flygere Psykologisk funksjonsvurdering av hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og dømmekraft Etterutdanningskurs i flymedisin, 7.09.07 Rita Bast-Pettersen dr.psychol, Statens Arbeidsmiljøinstitutt,

Detaljer

Emma Sansehus. Brukerveiledning. Barnehager, skoler, bursdager og andre grupper kan leie Emma Sansehus. Bursdager. Barnehager

Emma Sansehus. Brukerveiledning. Barnehager, skoler, bursdager og andre grupper kan leie Emma Sansehus. Bursdager. Barnehager Barnehager, skoler, bursdager og andre grupper kan leie Emma Sansehus Bursdager Vi anbefaler grupper på ca 15 barn og en voksen pr fem barn. Barnehager For å få størst utbytte av Emma Sansehus anbefaler

Detaljer

Kode/emnegruppe: PSY 100 Årsstudiet i psykologi

Kode/emnegruppe: PSY 100 Årsstudiet i psykologi Kode/emnegruppe: PSY 100 Årsstudiet i psykologi Kode/emne/studiepoeng: PSY 111 Innføring i psykologi (10 studiepoeng) Dato: mandag 16.12. 2013 KL: 09:00 Gjør rede for psykisk sykdom. Gjør rede for persepsjonsprosessen.

Detaljer

What designers know. Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006

What designers know. Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006 Rune Simensen, 04hbmeda Designhistorie og designteori Høgskolen i Gjøvik, våren 2006 Innledning Oppgaven omfatter: skriv et fortellende resymé av Bryan Lawsons bok What Designers Know Oxford England :

Detaljer

Bruker- er veiledning

Bruker- er veiledning Brukerveiledning Brukerveiledning for Emma Sansehus Emma Sansehus (snozelen) er et fritidstilbud for alle grupper og kan være et opplæringssenter for mennesker med store og sammensatte lærevansker. Brukerveiledningen

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Utviklet av J.C. Stehmann-Saris, C.M. van Heugten, A. Kinèbanian & J. Dekker.

Utviklet av J.C. Stehmann-Saris, C.M. van Heugten, A. Kinèbanian & J. Dekker. ADL OBSERVASJONER Utviklet av J.C. Stehmann-Saris, C.M. van Heugten, A. Kinèbanian & J. Dekker. Formål Å vurdere nivå for selvstendighet ved utførelse av selvvalgte, meningsfulle aktiviteter. Å avgjøre

Detaljer

Ronny Hansen, gift, 3 barn Daglig leder av Medicor Grunnlegger av Hypnoseakademiet og EFT Akademiet Vært styreleder for Norsk Forbund for Klinisk

Ronny Hansen, gift, 3 barn Daglig leder av Medicor Grunnlegger av Hypnoseakademiet og EFT Akademiet Vært styreleder for Norsk Forbund for Klinisk Ronny Hansen, gift, 3 barn Daglig leder av Medicor Grunnlegger av Hypnoseakademiet og EFT Akademiet Vært styreleder for Norsk Forbund for Klinisk Hypnose Forfatter av boken Røykfri Nå! (CappelenDamm, 2012)

Detaljer

Velocardiofacialt syndrom

Velocardiofacialt syndrom Velocardiofacialt syndrom Sosial utvikling Nonverbale lærevansker Anne-Kin Pfister Spesialpedagog Juni 2012 2 For å fungere sosialt, er det ikke bare viktig å forstå hvilke regler som gjelder i den sosiale

Detaljer

Hukommelsesvansker ved depresjon. Psykolog Torkil Berge Fana kulturhus Bergen 29. august 2013

Hukommelsesvansker ved depresjon. Psykolog Torkil Berge Fana kulturhus Bergen 29. august 2013 Hukommelsesvansker ved depresjon Psykolog Torkil Berge Fana kulturhus Bergen 29. august 2013 Depresjon gir problemer med detaljert hukommelse Mange deprimerte har vansker med detaljert selvbiografisk hukommelse

Detaljer

Kapittel 1 Å arbeide med psykisk helse en introduksjon... 12

Kapittel 1 Å arbeide med psykisk helse en introduksjon... 12 Innhold Kapittel 1 Å arbeide med psykisk helse en introduksjon....... 12 Formålet med boka.............................................. 12 Perspektivenes bakgrunn........................................

Detaljer

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR,

Detaljer

Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov. Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø

Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov. Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø Inger Pauline Landsem, Alta, september 2012 Prosjektets idé Kan sensitivitetstrening

Detaljer

Hvordan utvikle prestasjonskulturen

Hvordan utvikle prestasjonskulturen Hvordan utvikle prestasjonskulturen i FK Vigør G 16? Stress i konkurransesituasjonen - hvordan takle stress / press sammen Bjørn Tore Johansen, FK Vigør KONKURRANSESITUASJONEN STRESS I IDRETT EUSTRESS

Detaljer

Hvorfor er det viktig å utrede pasientens kognitive funksjon? Spesialergoterapeut Ann-Elin Johansen, Klinikk for kliniske servicefunksjoner,

Hvorfor er det viktig å utrede pasientens kognitive funksjon? Spesialergoterapeut Ann-Elin Johansen, Klinikk for kliniske servicefunksjoner, Hvorfor er det viktig å utrede pasientens kognitive funksjon? Spesialergoterapeut Ann-Elin Johansen, Klinikk for kliniske servicefunksjoner, 20.05.14 2 Lettvint svar? Det er bedre å være haulaus enn rådlaus

Detaljer

ENDRING OG LEDELSE. Flytting av grenser på sykehus. Frode Heldal frode.heldal@hist.no 477 50 997. onsdag 11. september 13

ENDRING OG LEDELSE. Flytting av grenser på sykehus. Frode Heldal frode.heldal@hist.no 477 50 997. onsdag 11. september 13 ENDRING OG LEDELSE Flytting av grenser på sykehus Frode Heldal frode.heldal@hist.no 477 50 997 NY TEKNOLOGI Sektoren er svært teknologibasert IT, IKT og ny teknologi gjennomsyrer hverdagen Innovasjon og

Detaljer

AVHØRSTEKNIKK - En introduksjon. Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon 2012

AVHØRSTEKNIKK - En introduksjon. Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon 2012 AVHØRSTEKNIKK - En introduksjon Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon 2012 asbjorn.rachlew@politiet.no BIRGITTE TENGS 06.05.95 Sannhet og løgn om politiforhør BIRGITTE Stockholm, TENGS 4. april 2012

Detaljer

Hva er kognisjon og nevropsykologi?

Hva er kognisjon og nevropsykologi? HVA BETYR KOGNITIVE VANSKER FOR INNLÆRING OG SOSIALT SAMSPILL FOR BARN MED RYGGMARGSBROKK? Mars 2012 Nevropsykolog/stipendiat Jan Stubberud Hva er kognisjon og nevropsykologi? Kognisjon er en fellesbetegnelse

Detaljer

Ergoterapi og demensutredning

Ergoterapi og demensutredning Ellen Gjertsen Clark Ergoterapi og demensutredning Ergoterapeutens rolle i demensutredning Klinisk kommunikasjon for eldre med demens 4. Mai 2016 1 ERGOTERAPI Fokus på aktivitet, ikke sykdom og aldring

Detaljer

Innhold. Innledning... 13

Innhold. Innledning... 13 Innhold Innledning... 13 Det helhetlige mennesket... 13 Helheten er mer enn summen av delene... 14 Integrasjonsprosessen... 16 Gjøre hverandre bedre... 17 Kommunikasjonsprosessen... 18 Betydningen av mestring...

Detaljer

PASS-teorien (C) Pedverket Kompetanse 2008

PASS-teorien (C) Pedverket Kompetanse 2008 PASS-teorien PASS teorien & CAS-praksis Kognitive funksjonar omfattar: Planlegging Korleis-perspektivet, kognitiv kontroll, prosessar i styrt aktivitet og på basis av kunnskap, hensikt (Luria s tredje

Detaljer

Utviklingshemming og kognitiv overbelastning i livsløpsperspektiv; - sårbarhet og prinsipper for tilrettelegging

Utviklingshemming og kognitiv overbelastning i livsløpsperspektiv; - sårbarhet og prinsipper for tilrettelegging Utviklingshemming og kognitiv overbelastning i livsløpsperspektiv; - sårbarhet og prinsipper for tilrettelegging Elisabeth Wigaard Psykologspesialist, klinisk nevropsykologi Spesialseksjon for utviklingshemming

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Hvordan kan IT-oppgavene i de Radiologiske avdelingene i Sørlandet Sykehus HF organiseres for å best mulig møte fremtidens behov?

Utviklingsprosjekt: Hvordan kan IT-oppgavene i de Radiologiske avdelingene i Sørlandet Sykehus HF organiseres for å best mulig møte fremtidens behov? Utviklingsprosjekt: Hvordan kan IT-oppgavene i de Radiologiske avdelingene i Sørlandet Sykehus HF organiseres for å best mulig møte fremtidens behov? Tone M. Mikalsen 29 oktober 2012 Bakgrunn og organisatorisk

Detaljer

Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse

Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse Kognitiv svikt konsekvenser for foreldrefunksjoner Kartlegging og vurderinger Barneverntjenestens problem Barneverntjenesten spurte: hvorfor fungerer ikke

Detaljer

http://www.bio.uio.no/skolelaboratoriet Velkommen Skolelaboratoriet i biologi, UiO Cato Tandberg

http://www.bio.uio.no/skolelaboratoriet Velkommen Skolelaboratoriet i biologi, UiO Cato Tandberg http://www.bio.uio.no/skolelaboratoriet Velkommen Skolelaboratoriet i biologi, UiO Cato Tandberg Skolelaboratoriet i biologi - Cato Tandberg Sansene våre Hva sier læreplanen.. Etter 2. årstrinn bruke sansene

Detaljer

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1 Sosial angstlidelse Heimberg/Hope 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om hvordan mennesker med sosial angstlidelse (sosial fobi) reagerer i sosiale situasjoner der de oppfatter at det er en risiko for

Detaljer

CAS sertifiseringskurs. PASS-teorien

CAS sertifiseringskurs. PASS-teorien CAS sertifiseringskurs PASS-teorien PASS teorien & CAS-praksis Kognitive funksjonar, slik dei er analysert i PASS-teorien omfattar: Planlegging Korleis-perspektivet, kognitiv kontroll, prosessar i styrt

Detaljer

Evaluering av atferdsanalytisk behandling: Lettere sagt enn gjort?

Evaluering av atferdsanalytisk behandling: Lettere sagt enn gjort? Evaluering av atferdsanalytisk behandling: Lettere sagt enn gjort? Børge Holden Det handler om: Hva skal behandles, og hvordan skal det defineres og registreres? Hvordan vet vi at vi registrerer det vi

Detaljer

Informasjonsorganisering. Information Architecture Peter Morville & Jorge Arango Kapittel 4, 5 & 6

Informasjonsorganisering. Information Architecture Peter Morville & Jorge Arango Kapittel 4, 5 & 6 Informasjonsorganisering Information Architecture Peter Morville & Jorge Arango Kapittel 4, 5 & 6 Bevissthet om sted, omgivelser og tingenes plassering Ting er noe vi forstår i relasjon til noe annet Informasjonsomgivelsenes

Detaljer

Cannabis og kognitive effekter

Cannabis og kognitive effekter Cannabis og kognitive effekter Kognitiv påvirkning under kronisk cannabisbruk implikasjoner for behandling Psykologspesialist Helga Tveit CANNABISBRUK- et mindre onde? Cannabisbruk har flere alvorlige

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi

Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Fay Giæver Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 03.12.2014 Eksamenstid (fra-til): 09:00 15:00

Detaljer

RHABU Mai 2014 Forebygge psykisk lidelse ved kognitiv funksjonshemning hos barn og unge. trine lise bakken, forsker PhD, psykiatrisk sykepleier

RHABU Mai 2014 Forebygge psykisk lidelse ved kognitiv funksjonshemning hos barn og unge. trine lise bakken, forsker PhD, psykiatrisk sykepleier RHABU Mai 2014 Forebygge psykisk lidelse ved kognitiv funksjonshemning hos barn og unge trine lise bakken, forsker PhD, psykiatrisk sykepleier Regional seksjon psykiatri og UH / autisme Regional psykiatrisk

Detaljer

AKTIV HVERDAG Mental aktivitet og trening. Mål for temaet

AKTIV HVERDAG Mental aktivitet og trening. Mål for temaet Lysbilde 1 AKTIV HVERDAG Mental aktivitet og trening (sted) (dato) http://www.lister.no/prosjekter/helsenettverk-lister/aktiv-hverdag Lysbilde 2 Mål for temaet Ha fått forståelse for hvilken rolle mental

Detaljer

PIH Gruppe O

PIH Gruppe O Program undervisning O 2 09.15 Egenledelse, hjernen og læring 11.00 Mål for egenledelse eksempler på GAS-mål 11.30 Lunsj 12.00 Fagfolk: Fakta om PEDI og GMFM og bruk av testresultater i arbeid med mål

Detaljer

05.11.15. Hva har vi oversett? (Keyes, 2005;2009) Psykisk sykdom vs psykisk helse? Vitenskapelig galskap? (Keyes, 2012)

05.11.15. Hva har vi oversett? (Keyes, 2005;2009) Psykisk sykdom vs psykisk helse? Vitenskapelig galskap? (Keyes, 2012) Regional Nettverkskonferanse Bodø, 05-06.11.15 Helsefremmende arbeid: Med fokus på styrker og ressurser Lisa Vivoll Straume Ph.D / Faglig leder Psykisk sykdom vs psykisk helse? Vitenskapelig galskap? (Keyes,

Detaljer

Kode/emnegruppe: PSY 100 Årsstudiet i psykologi

Kode/emnegruppe: PSY 100 Årsstudiet i psykologi Kode/emnegruppe: PSY 100 Årsstudiet i psykologi Kode/emne/studiepoeng: PSY 111 Innføring i psykologi (10 studiepoeng) Dato: Mandag 21.05. 2012 Kl: 09:00 Gjør rede for sentrale problemstillinger i læringspsykologien.

Detaljer

Den Gode Dialogen Ketil Øyesvold Melhus

Den Gode Dialogen Ketil Øyesvold Melhus Den Gode Dialogen Ketil Øyesvold Melhus Dette er en del av MIN virkelighet slik den fortoner seg nå. Jeg er på tilbudssiden, og ønsker deg velkommen til å rusle rundt i disse tankene og refleksjonene,

Detaljer

Stressmestring for person og organisasjon

Stressmestring for person og organisasjon Stressmestring for person og organisasjon Erik Møller Pepp Norge AS Tema i dag: Hvorfor stressmestring nå? Stress er langt bedre enn sitt rykte - hva er stress? Den overtenkende hjernen ta kontrollen!

Detaljer